reportasje 36 A-MAGASINET 26. FEBRUAR 2010

Transkript

1 reportasje 36 A-MAGASINET 26. FEBRUAR 2010

2 reportasje Vaksinen mot overgrep Denne sprøyten frarøvet«simen» seksualdriften i to år. Er det slik vi skal beskytte barna våre i fremtiden? A-MAGASINET 26. FEBRUAR

3 vaksinen mot overgrep «Jeg ble dømt for å ha hatt sex med stedatteren min» Simen FYSISK AVSTRAFFELSE Frp vil innføre kjemisk kastrering som mulig straffereaksjon i pedolisaker. Tekst: PER MAGNUS RISENG Foto: MARIUS N. KRISTOFFERSEN HVA SITTER du egentlig inne for? Simen har antagelig fått spørsmålet et hundretall ganger før, for svaret kommer behersket, uten nøling. Fra sofaen i det lille besøksrommet i Trondheim kretsfengsel kan han se gjennom to vinduer med hver sin utsikt. Det ene vender ut mot de stavspranghøye murene og friheten på andre siden. Det andre inn, mot rommet ved siden av, hvor visse fanger må sitte og kommunisere med mødre og kjærester gjennom en glassrute og en høyttalertelefon. Han er ikke en av dem. Simen er en sedelighetsdømt, et begrep som egentlig ikke forteller annet enn at han sitter inne for noe som har med seksualitet å gjøre. Det kan være alt fra blotting og ekle telefonoppringninger til samleie med barn og voldtekt. Men Simen er ikke blotter. Han er en av rundt 70 personer som i dag sitter på forvaring i norske fengsler, og dermed blir han kun løslatt om han klarer å overbevise de rette menneskene om at Simen som kom inn og Simen som vil ut er to vidt forskjellige personer. Blottere får ikke slike dommer. På bordet foran ham ligger en dagbok, oppslått på en side om gruppeterapien. Der skriver Simen at han føler det er galt av ham overfor resten av gruppen å studere psykologi for å «prøve å forstå meg selv, og finne ut av hva som gikk galt.» Hva var det som skjedde da det gikk galt? Hva sitter han egentlig inne for? Spørsmålet er vanskelig å stille, men antageligvis mye vanskeligere å besvare uansett hvor mange ganger man har gjort det før. Jeg ble dømt for å ha hatt sex med stedatteren min. Jeg er også blitt dømt før, for mange år siden, for forsøk på sex med datteren min. Den første gangen var i fylla, den andre gangen var ikke det. De som sprer frykt. Vi frykter menn som Simen. Vi vil ikke ha dem rundt barna våre eller i nabolaget vårt nei, helst ikke i bydelen overhodet. En tidligere dømt sedelighetsforbryter som hadde bosatt seg i et nabolag i Trondheim, ble i desember i fjor hengt ut med navn og bilde på plakater i området. Angivelig fikk han også bilen sin ramponert. Advarselen er med på å spre frykt i nabolaget, og vi snakker mye om det, fortalte en småbarnsmor til Adresseavisen. Årlig løslates det i underkant av 300 sedelighetsdømte i Norge, hvorav en god del har begått seksuelle overgrep mot barn. For ikke lenge siden la Fremskrittspartiet frem et lovforslag om at det skal bli mulig å dømme barneovergripere til tvungen kjemisk kastrering. De mener et slikt tiltak kan beskytte barna. Det er anerkjent at seksualforbrytere ikke blir kvitt lystene ved lang behandling, og de færreste blir sperret inne for livet. Noen får forvaring, men de fleste har en fastsatt dato hvor de slipper ut. Vi mener det er stor sjanse for gjentagelse i slike tilfeller, sier Frps justispolitiske talsmann Hans Frode Asmyhr. Han legger ikke skjul på at den såkalte Lommemannen-saken er noe av bakgrunnen for forslaget. Behandlingen som Frp ønsker innført, er gammelt nytt. Faktisk har den hormonelle behandlingen, som på folkemunne kalles kjemisk kastrering, pågått i Norge siden Uten tvang, vel å merke. Behandlingen gis kun i Trondheim, og er et samarbeid mellom Trondheim kretsfengsel og Brøset kompetansesenter for sikker- PÅ UBESTEMT TID: Med en forvaringsdom på hets-, fengsels- og rettspsykiatri. Et lignende opplegg finnes også i Danmark. En ny studie derfra viser at ingen av de 36 kjemisk kastrerte som var med i studien begikk nye overgrep mens behandlingen pågikk. Befridd fra sextanker. Simen er én av ni personer som hittil har prøvd behandlingen i Norge. Da han bestemte seg for å teste ut hormonell behandling, var det for å finne ut mer om seg selv. Var det for sterk seksualdrift som hadde gjort ham til overgrepsmann? Eller satt problemet et sted i hodet? En sprøyte med stoffet Procren hver tredje måned skulle hjelpe ham å få svar. Når Procren sprøytes inn i kroppen, 38 A-MAGASINET 26. FEBRUAR 2010

4 reportasje seks år må Simen vise forbedring før han igjen kan bli en fri mann. senker det testosteronnivået og fjerner dermed seksualdriften. En overgriper vil dermed ikke bare være ute av stand til å få ereksjon, han vil ikke føle seksuell lyst overhodet hverken overfor barn eller voksne. Behandlingen er, ifølge Simen, «effektiv som bare det». Man kan se på et kvinnfolk og tenke «Oi, hu var fin», men så er det ikke noe mer enn det. Den seksuelle biten faller bort når man ser en dame, sier han. Jim Aage Nøttestad er psykolog og seniorforsker ved Brøset kompetansesenter. Sammen med en programkoordinator fra Trondheim kretsfengsel har han hatt ansvaret for den hormonelle behandlingen av Simen og de andre fangene i Trondheim. Han mener at det for enkelte overgripere blir en befrielse når for sterk seksualdrift ikke lenger har et konstant grep om tankene. Han tror derimot ikke at tvungen kjemisk kastrering er noen god løsning. Sedelighetsforbrytere har en tilbakefallsprosent på mellom 7 og 10 prosent. Og hvis man da skal gi tvungen behandling til alle, så vil i hvert fall 90 prosent få medisiner uten at det er behov for det. Og hvordan skal vi klare å plukke ut dem som ikke får tilbakefall? Det klarer vi ikke, sier Nøttestad. Det er rettspsykiatriens oppgave å kunne forutse sannsynligheten for tilbakefall. Men ifølge Nøttestad har den bare rett i 75 til 80 prosent av tilfellene, og dermed vil fortsatt 20 prosent kunne bli medisinert uten grunn. Måten Procren virker på er heller ingen garanti. Testosteron kan tilføres kroppen like lett som det fjernes noe som blant annet gjøres av kroppsbyggere som bruker anabole steroider. Effekten av behandlingen kan dermed reverseres for egen hånd av den som ønsker det. Det finnes også mulige bivirkninger av stoffet. Simen nevner øresus, vektøkning, kløe, kvalme og plutselige svettetokter som noe av det han opplevde i forbindelse med behandlingen. Selv om alle plagene A-MAGASINET 26. FEBRUAR

5 KASTRERINGS- MONOPOL: Trondheim kretsfengsel er foreløpig det eneste fengselet i landet som tilbyr kjemisk kastrering. I FORVARING: Simen har sittet fem år i fengsel, og kan slippe ut i januar. Han mener terapien i fengselet har hjulpet ham til å forstå hva som gikk galt under overgrepene. FANGENE FORTELLER: Professor Matthew Colton intervjuet 101 britiske barneovergripere. er listet som mulige bivirkninger i Felleskatalogen, påpeker Jim Aage Nøttestad at ingen av de andre åtte som har gjennomgått behandlingen, har opplevd like sterke plager som Simen. Men Frps tvangskastrering møter motstand fra flere hold. I mai i år er det ti år siden AdaSofie Austegards datter Stine Sofie ble funnet misbrukt og drept i Baneheia i Kristiansand. Siden da har Austegard vært en forkjemper for barns rettigheter og trygghet. Hun tror ikke kjemisk kastrering vil være noen garanti mot nye overgrep. Hvis det er et rent seksuelt behov, så tror jeg nok kjemisk kastrering har en virkning. Men når det handler om pedofili, så har det også å gjøre med hva som foregår mellom ørene. Du kan voldta barn uten å få ereksjon, du kan voldta barn med andre gjenstander hva er motivasjonen? Er den drevet av det seksuelle, eller er det fordi du liker å se et barn lide? 101 overgripere intervjuet. Endel fengsler i Norge har tiltak som, i hvert fall i teorien, skal kunne gjøre kjemisk kastrering overflødig. I Trondheim kretsfengsel brukes kognitiv behandling. Sammen med en psykolog, en spesialsykepleier og en programkoordinator setter en gruppe overgripere seg ned to ganger i uken for å prate. Målet er å lære hvordan de unngår seksuelle tanker om barn, og hvordan de hindrer at disse utvikler seg videre til følelser og i verste fall handling. Overgripere mangler ofte empati med ofrene sine, og gjennom gruppesamtalene lærer de derfor å se omfanget av skadene de har påført ofre og pårørende. Behandlingsmetoden brukes både alene og kombinert med kjemisk kastrering. Alle sedelighetsdømte i Trondheim får tilbud om å delta. De aller fleste avslår. Simen var en av de få som takket ja. Han har ikke angret. Kognitiv terapi er det beste for å behandle overgripere, på den måten lærer de seg hvor mye faenskap de lager. Sedelighetsforbrytere bryr seg 40 A-MAGASINET 26. FEBRUAR 2010

6 vaksinen mot overgrep ikke om hva slags skader de gjør på andre de tenker ikke på konsekvensene overgrepet har for offeret og offerets familie, eller sin egen familie. Det er for lite behandling av overgripere. Den er frivillig, og derfor er det mange sedelighetsforbrytere som ikke er tøffe nok. De sitter heller og gjemmer seg på cellen mens de venter på at datoen for løslatelse nærmer seg, sier Simen. De fleste overgripere er enige med Simen og hans syn på kognitiv terapi. Det viser en artikkel som ble publisert i Journal of Sexual Abuse tidligere i år. Artikkelen har sin bakgrunn i et unikt prosjekt, hvor 101 barneovergripere i et britisk spesialfengsel ble intervjuet om sine tanker og fremgangsmåter. Prosjektet ble startet 1993, og resulterte blant annet i boken Betrayal of Trust Sexual Abuse by Men Who Work With Children, en bok som ble svært populær hos den katolske kirken og andre institusjoner som har hatt problemer med misbruk av barn. 35 av intervjuobjektene ble spurt om sin erfaring med behandlingen i fengsel. De fleste mente det som hjalp mest ved behandlingen, var å lære seg å ha empati med offeret. Gruppesamtaler ble ikke sett på som en like god behandlingsform for alle, og de intervjuede etterspurte større fokus på de individuelle omstendighetene rundt hvert tilfelle. De pekte også på viktigheten av at overgriperen er motivert og ønsker å forandre seg, samt behovet for god oppfølging etter endt soning: «Det er der ute problemene er det er der det er barn.» Tvilsom lov. Den 29. juli 1994 kom syvåringen Megan Kanka i prat med naboen over gaten i Hamilton i New Jersey, USA. Mannen lovte at hun skulle få se hvalpen hans hvis hun ble med ham. Megan fulgte mannen inn i huset, hvor han voldtok og drepte henne. Senere viste det seg at han tidligere var dømt for overgrep mot barn. Saken vakte avsky over hele USA og førte etter hvert til innføringen av Megan s Law, en lov som gir amerikanerne rett til å få vite om det dersom en tidligere dømte seksualforbryter flytter inn i nabolaget. Norsk lov virker stikk motsatt. Her er det ulovlig å offentlig identifisere tidligere dømte seksualforbrytere med navn og bilde, og tilfeller som plakatene i Trondheim kan straffes med opptil to års fengsel. I visse tilfeller kan slike opplysninger gis ut til privatpersoner, men i realiteten skjer dette sjelden. Derfor blir du neppe informert hvis en løslatt barneovergriper, som har unngått alt av behandling i fengselet, flytter inn i oppkjørselen ved siden av. Og kanskje er det like greit. Når en overgriper henges ut med navn og bilde i sitt eget nabolag, er sjansen stor for at mannen vil trekke seg tilbake og miste sitt sosiale nettverk. Dette gjør det vanskeligere å komme tilbake til et velfungerende liv, og dermed øker sjansen for flere overgrep. En studie fra 2008 konkluderte med at Megan s Law ikke kan sies å ha redusert hverken antall overgrep eller antall overgrepsofre i USA. Ifølge Matthew Colton, som er en av dem som startet opp prosjektet med de 101 britiske overgrepsintervjuene, vil menn som får sin identitet offentliggjort, ofte gå under jorden. De vil forsøke å forsvinne, noe som gjøre det vanskeligere å holde dem under oppsikt. Colton er i dag professor ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved NTNU i Trondheim. Han understreker at barns sikkerhet må gå aller først. Men for å kunne gi overgriperne et best mulig utgangspunkt når de slipper ut, må man også lytte til deres synspunkter, mener han. De som sitter i fengsel, må ha rett til behandling, og behandlingen må fungere. I tillegg må de få oppfølging når de kommer ut i samfunnet igjen noe som er lett å si, men ikke like lett å gjennomføre. Derfor sier noen at når vi får disse menneskene bak lås og slå, så burde vi bare kaste nøkkelen. Men det er nok ingen realistisk løsning. De fleste seksualforbrytere vil bli sluppet ut igjen. Feil fokus? Vi frykter menn som Simen. Men er det egentlig de som utgjør den største trusselen? Etter å ha vært kjemisk kastrert i to år, kuttet Simen nylig ut sprøytene. Han mener han har funnet ut at det var hodet det var noe galt med ikke seksuallysten. I løpet av permisjonene har han også fått seg jobb og kjæreste, og derfor ønsker han å forberede seg på den mulige løslatelsen i januar neste år. Av dem som ble løslatt etter sonet sedelighetsdom i 2005, var 6 prosent tilbake i fengsel innen to år. Det er godt under gjennomsnittet på 20 prosent. Med andre ord: Det er en myte at seksualforbrytere er større gjengangere enn andre forbrytere. Selvfølgelig finnes det huller i denne statistikken dømte overgripere som løslates og begår nye overgrep uten å bli oppdaget men det er ikke først og fremst disse mørketallene som er bekymringsverdige. Det er god grunn til å anta at flesteparten av dem som begår overgrep mot barn, ikke blir oppdaget. Det er overraskende hvor lenge de er i stand til å forgripe seg og holde det hemmelig. Og når de først blir tatt, er det gjerne flaks fordi noen ser noe eller fordi et barn sier noe. Mange av disse mennene er veldig gode på å holde overgrep hemmelig, sier professor Colton. I Norge ble det i 2008 avsagt 70 dommer for voldtekt, men det går ikke frem av tallene hvor mange av sakene som gjaldt voldtekt av barn. Samme år ble det idømt 185 straffer for seksuelle overgrep mot barn under 16 år, hvorav 146 var ubetinget fengsel. Man har de offisielle dataene, men de er ikke regnet for å være noe godt mål på hvor utbredt overgrep virkelig er. Flere forskere har satt seg fore å finne ut dette, og alle har kommet til den samme konklusjonen: De offisielle tallene viser bare toppen av isfjellet, sier Colton. a-magasinet@aftenposten.no Overgriperne mente at det som hjalp mest, var å lære seg empati med offeret Kilder: New York Times, Adresseavisen, Fædrelandsvennen, BBC, Statistisk sentralbyrå, Forsknings- og utviklingsavdelingen ved KRUS, Megan s Law: Assessing the Practical and Monetary Efcacy. A-MAGASINET 26. FEBRUAR