Slik manipulerer mange sex-overgripere barn - Nettavisen

Transkript

1 Slik manipulerer mange sex-overgripere barn - Nettavisen Helle Nilsen En voksen overgriper kan bruke smiger, flørting eller berøring for å overtale barnet. OSLO SENTRUM (Nettavisen): - En voksen overgriper må overtale barnet på forskjellige måter for at det ikke skal bråke eller varsle. De kan bruke smiger, flørting og berøringer, sier lærer og autorisert seksualunderviser, Stine Kühle- Hansen til Nettavisen. Hun forteller at i de fleste tilfeller er overgriperen en person barnet kjenner fra før. Noe som er ekstra belastende for barnet. - Barnet er kanskje både avhengig og glad i den voksne, sier Kühle-Hansen. - Barnet føler seg sett Selv om det fins en rekke ulike overgrepssituasjoner, så starter de ofte med at barnet blir gjenstand for oppmerksomhet. - De fleste barn liker ros og oppmerksomhet. Når overgriper ved hjelp av lek, eller noe de vet barnet liker, har oppnådd tillit, får de mulighet til tosomhet. - Barnet føler seg sett, og i enkelte tilfeller er kanskje overgriperen den som vier barnet mest oppmerksomhet, sier læreren. - Hvordan forebygge som forelder? - Det er flere måter å forebygge seksuelle overgrep på. Et kraftfullt virkemiddel er å investere tid med barnet sitt, anerkjenne det betingelsesløst og å følge det opp. Det gjør barnet mindre utsatt for flørting og smisking fra voksne, som har til hensikt å

2 utnytte det seksuelt. Det er mange barn som er sultne på oppmerksomhet i vår såkalte tidsklemme. Fravær av empati og dømmekraft Det er stor forskjell på overgrep og overgripere, men felles er at et overgrep skjer fordi den ene prioriterer egne følelser og behov fremfor den andres. - Altså at det er fravær av empati og dømmekraft, sier Kühle-Hansen. Grunnen til at overgriper manipulerer barnet, er for å kamuflere de ulovlige handlingene sine. - Det ligger en forventning i både lovverket og kulturen vår at voksne skal kunne kontrollere sine seksuelle behov og ikke utnytte andres alder eller sårbarhet. Den voksne bruker derfor ofte løgn både før og etter overgrepene for å manipulere barnet og for å kamuflere de ulovlige handlingene sine. Manipulering av virkeligheten kan være like belastende som selve overgrepene for barnet, sier Kühle-Hansen. - Eksplosjon av henvendelser etter filmer om seksuelle overgrep - Derfor vegrer barn seg for å varsle Stine Kühle-Hansen har vært leder for ressursgruppen av fageksperter som har utformet innholdet i tegnefilmene «Kroppen min eier jeg», laget av Bivrost Film. Filmene ble lansert på NRK Super nylig, under deres temauke om overgrep. I serien er det lagt vekt på at barn skal kunne kjenne seg igjen i situasjoner og reaksjoner. - Det kan gjøre det lettere for barn å identifisere overgrepssituasjoner. De kan se at noen barn flykter fra overgriper, andre «fryser» og enkelte barn oppsøker overgriper og tissen-lek, sier hun.

3 Tegnefilmene understreker at det er den voksne som gjør ulovlige handlinger, uansett hva barnet føler eller gjør, og at det er voksnes ansvar å sette grenser og å følge loven. - Mange barn vegrer seg for å varsle. En av grunnene er at de er glad i overgriperen, en annen grunn er at de er redd overgriperen, en tredje grunn er at de har opplevd seksuelle følelser og reflekser. Vi forteller at det alltid er den voksne som har ansvar for at det ikke skjer tissen-lek mellom voksne og barn, sier Kühle- Hansen. - Snakker om kilefølelsen i tissen For regissørene av «Kroppen min eier jeg»-filmene, Marianne Müller og Trond Jacobsen, har det vært viktig å lage inkluderende filmer som favner alle barn, både utsatte og ikke utsatte. - Vi voksne må unngå å si ting som at «alle barn som opplever overgrep synes det er fælt.» Det kan skape skamfølelse hos et barn som ikke har opplevd et overgrep som fælt, men kanskje som litt godt, sier regissør Marianne Müller. Foto: Privat - Vi har hatt som mål å dempe skamfølelser utsatte barn ofte bærer på. Da har det vært helt nødvendig å inkludere barns egne seksuelle følelser i filmene, sier Marianne Müller til Nettavisen. Serien starter derfor med å snakke om barns egen seksualitet på en positiv måte. - Vi snakker om kilefølelsen mange kan kjenne i tissen hvis de tar på den, og som mange barn er litt nysgjerrige på. Vi vil vise at det er naturlig for mennesker å ha seksuelle følelser, slik at det ikke skal bli så skambelagt å være utsatt for et overgrep. Vi ønsker også å dempe skammen barn kan føle hvis de har opplevd seksuelle følelser under et overgrep, sier Müller. - Barn kan oppleve både ereksjon og orgasme I seriens siste episode «Det er aldri din skyld», fortelles historien om Orak, som opplever overgrepene som «litt ekkelt og litt spennende».

4 - Når barn blir utsatt for overgrep kan de oppleve både ereksjon og orgasme, det forekommer i alle aldre og for alle kjønn. Mange barn kan også si nei inni hodet sitt, men kroppen gir allikevel en respons, sier Kühle-Hansen. Hun forklarer at dette er en refleks på lik linje med kne-refleksen og at denne seksualrefleksen kan bli brukt mot barnet i ettertid, av overgriper og andre. - Men barnet har aldri skyld uansett hvordan kroppen reagerte under overgrepet. «Kroppen min eier jeg»: Orak har en hyggelig nabo som vil gjøre tissen-ting med Orak. Her rødmer han sjenert etter første overgrep, når Maika sier at «hun synes Orak er den kuleste gutten hun kjenner.» Foto: Bivrost Film - Bør vite om at barn har seksuelle reflekser Ett av budskapene i tegnefilmene er at selv om barn har seksuelle følelser under overgrepet, er det alltid alltid den voksnes ansvar. Og voksne må alltid følge loven. - Vi er alle født med en kropp med seksuelle reflekser. At barn også har disse refleksene, bør både barn og voksne vite om. Det er grunnleggende kunnskap. Det er viktig for personer som har vært utsatt for overgrep at de møter leger, psykologer og andre fagfolk som har grunnleggende kunnskap om seksualitet og seksuelle overgrep, sier Kühle-Hansen. - Hvorfor er det for lite kunnskap om dette, mener du? - Temaene seksualitet og seksuelle overgrep har vært tabubelagt lenge. Det tar tid å bygge opp fag- og forskningsmiljøer. Tegnefilmene er laget med utgangspunkt i nåværende forskning, blant annet at de fleste seksuelle overgrep ikke begås av fremmede og at de fleste seksuelle overgrep ikke er brutale, i betydningen voldelige, sier hun. - Slik kan vi avlive myter Ifølge Verdens Helseorganisasjon er seksualiteten vår en integrert del av personligheten, og i Helse- og omsorgsdepartementets nye strategiplan for seksuell

5 helse: «Snakk om det!», heter det at god seksuell helse legges tidlig i småbarnsalder. «Barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra 3-4 års alder.» - Vi må avlive myten om at overgriper er en fremmed og skummel mann, sier lærer og autorisert seksualunderviser, Stine Kûhle-Hansen. Helle Nilsen Mediehuset Nettavisen - Utdanningsinstitusjonene må prioritere kunnskap om seksualitet og seksuelle overgrep i helsefag- og lærerutdanningene. Det må bli obligatorisk og integrert i studieløpene, særlig når omgivelsene og populærkulturen er så seksualisert som den er. Det er slik vi kan avlive myter, for eksempel myten om at overgriper er en fremmed og skummel mann, sier Kühle-Hansen. Hun forteller at flertallet av overgrep gjøres av noen barnet kjenner, og av og mot alle kjønn. Berøring kan skape bånd Kühle-Hansen forteller at pattedyr frigjør et berøringshormon (oxytocin) under vennlige berøringer. I et evolusjonistisk perspektiv forsterker berøringer følelsen av tilhørighet. - Før og under et seksuelt overgrep kan berøringene sette barnets kropp i et velværemodus, oxytocinet produseres. Det kan skje en bonding mellom overgriper og barnet. Denne tilknytningen kan være vanskelig for barnet å forstå i ettertid og kan oppleves svært skamfull. - Når oxytocinet øker, blir også den kritiske sansen vår redusert. Du kjenner det kanskje igjen når du merker at du blir «mo i knærne» når noen stryker deg over nakken. Barnet kan bli forvirret og påvirket til å tro at overgrepet var noe gjensidig og at barnet er medansvarlig. Det er det aldri. Det er alltid den voksnes ansvar, uansett hvordan barnet responderer, understreker hun.

6 - Vi voksne bør fokusere på handlingene som er ulovlig når vi forteller barn om overgrep, fordi barn føler så forskjellig i møte med en overgriper, sier regissør av «Kroppen min eier jeg», Marianne Müller. Nrk - Ståtiss er ikke samtykke Kühle-Hansen påpeker at det fins viljestyrte og ikke-viljestyrte reflekser og av over to hundre reflekser i kroppen er seksualrefleksen en av dem. - Det betyr at en ståtiss, eller «glad-tiss», som noen kaller det, ikke er synonymt med samtykke. Et barn kan under et seksuelt overgrep oppleve disse ikkeviljestyrte refleksene. Tissen til barna kan bli erigert og fuktig under et overgrep. I ettertid kan dette være vanskelig å forstå, derfor trenger også barn slik grunnleggende kunnskap på skolen, sier læreren. Uansett overgrepssituasjon, så er fellesnevneren at overgriperen velger handlinger der egne følelser betyr mest, egne følelser er viktigere enn å vise hensyn til andres. Kühle-Hansen forteller at i serien «Kroppen min eier jeg» er hvert ord og hvert eneste bilde veid på gullvekt for at barn skal kunne identifisere seg med situasjoner. Å få mer kunnskap om følelser og kropp, kan forebygge overgrep. - Seksuelle følelser tilhører spekteret av våre grunnleggende emosjoner. Barn skal få utvikle sin egen seksualitet i takt med egen utvikling og på egne premisser, uten innblanding av voksnes seksualitet.