Innkalling til det 72. årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag

Transkript

1 Til NBUs årsmøteutsendinger Oslo, 16.juni.2017 Innkalling til det 72. årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag I henhold til vedtekter for Norges Bygdeungdomslag, paragraf 1.6, bokstav A, blir du med dette innkalt til ordinært årsmøte i NBU TID: Mandag 17. juli klokka 09:00-18:00 Tirsdag 18. juli klokka 09:00-18:00 STED: Jorekstadhallen i Lillehammer kommune, Oppland Årsmøtet er sammensatt av: 1. En valgt representant fra hvert lokallag 2. Representanter valgt av årsmøtet i fylkeslagene 3. Representantskapet 4. To valgte representanter fra Norges Bygdekvinnelag 5. Fire valgte representanter fra Norges Bondelag Sammen med denne innkallingen følger sakliste og sakspapirer for årsmøtet. Sakspapirene finner du også her Det blir kopiert opp og delt ut sakspapirer til alle deltagerne på årsmøtet. Årsmøteutsendingene plikter å ha gjort seg kjent med sakspapirene før møtet starter. Viktig informasjon om årsmøtemiddagen Alle delegater er invitert til årsmøtemiddag klokka mandag 17. juli på Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Vedlagt finner dere invitasjon til middagen. Norsk Landbrukssamvirke betaler for gildet. Vi håper at flest mulig som har bunad stiller i den. Deltageravgiften for årsmøtet er 450,- for delegater og 700,- for observatører, dette dekker kost og losji (leirplassen på landsstevneområdet) for årsmøtedagene. NBU sender faktura på dette til lokalog fylkeslag i etterkant av årsmøtet. Vel møtt til årets viktigste møte! Med vennlig hilsen Marthine Dæhli Unnerud -ordfører- Marte Gjestvang Olimb -generalsekretær- 1

2 NYTTIG INFO FOR DEG SOM SKAL PÅ ÅRSMØTET Hva er årsmøtet? Årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag (NBU) er organisasjonens høyeste organ. Det er årsmøtet som gjennom sine vedtak og debatter avgjør hvilken vei organisasjonen skal gå og hvordan den skal drives. Et godt årsmøte er derfor et aktivt møte med gode, konstruktive forslag og innlegg som er saksorientert og egnet til å føre organisasjonen framover. Vi håper flest mulig tar steget opp på talerstolen den er ikke farlig! Hvem kan delta? For å kunne delta på årsmøtet og få stemmerett, må en være berettiget til å delta. Du må være valgt av et lokallag eller fylkeslag som kan stille med representant i årsmøtet. Alle lokallag med 10 eller flere medlemmer som leverte årsmeldingsskjema for 2016 har en representant i årsmøtet. Alle fylkeslag har tre representanter i tillegg til fylkesleder. For påbegynte 500 medlemmer, får fylkene ytterligere en delegat. Hva betyr det å være årsmøteutsending? Alle som møter i NBUs årsmøte er valgt til å representere en gruppe, enten et lokallag eller et fylkeslag. Det betyr at det er ekstra viktig å kjenne sakene godt før årsmøtet tar til, og det vil også være en styrke for representantene å ha diskutert sakene med dem man faktisk representerer, for eksempel med lokallagsstyret eller på utsendingsmøter i fylkene. Som delegat er du med på å gjøre vedtak som avgjør hvordan organisasjonen skal utvikle seg. Årsmøtet må oppfattes som et kollegialt organ der man samlet og enkeltvis i sine lokal- og fylkeslag skal jobbe for å nå organisasjonens mål. Kun ved samlet innsats mot felles mål kan vi bli sterke. Når årsmøtet er over, er det derfor viktig at du preger arbeidet i ditt styre i en retning som fremmer organisasjonens mål. Gjennomføring av årsmøtet Årsmøtet ledes av ordførerkollegiet. Innleggene skal rettes til møteledelsen og årsmøtet, ikke til enkeltrepresentanter. Det gjøres ved å starte sitt innlegg eller replikk med: «Ordfører, årsmøte, jeg ønsker på vegne av etc.» Vi har knapp tid. Alle delegater må respektere de tidsrammer som er lagt for de ulike sakene og overholde taletiden som bestemmes av møteledelsen. Det er viktig at vi også er på plass ved møtestart og etter pauser slik at møtet kan gjennomføres effektivt. Dersom du ønsker å foreslå endringer i vedtakene eller uttalene som årsmøtet skal vedta, er det viktig at årsmøtet får vite det så tidlig som mulig. Endringer som er av vesentlig art må leveres skriftlig til ordstyrerbordet slik at voteringen kan bli riktig. Endringer som er av redaksjonell art, som skrivefeil eller lignende leveres til ordstyrerbordet og blir ikke referert fra talerstolen. Hold saklige innlegg, og ikke debattér mot enkeltpersoner. Personangrep tolereres ikke, og vil bli påtalt fra ordfører. Talerstolen er ikke den farlig da?? - Nei, slettes ikke! Den gir et fint overblikk over alle i salen, og hvis du i tillegg har lest disse tipsene, er du klar for å bestige talerstolen: Innlegg, replikk, svarreplikk, forslag, til dagsorden Det er flere måter å ta ordet i årsmøtet på. Fordi vi ikke kjenner alle delegatene, vil delegatene få utdelt nummerlapper som samsvarer med navnelisten. 2

3 Når du vil holde innlegg i behandling av saker, holder du nummerlappen høyt opp med en finger foran lappen. Alle kan tegne seg til innlegg inntil strek er satt. Det blir gjort oppmerksom på når strek for talerlisten vil bli satt. Innlegg bør ikke overstige 3 minutter. Dersom det er nødvendig, vil ordstyrerbordet innføre kortere taletid. En replikk er en kort kommentar eller et kort spørsmål til den som til enhver tid har innlegg fra årsmøtets talerstol. Det er ikke anledning til å ta replikk på en replikk. Når du vil ta replikk på et innlegg, viser du det ved å holde nummerlappen opp med to fingre foran lappen. Replikk må tegnes under innlegget eller umiddelbart etter at innlegget er ferdig. En replikk skal være kort. Dersom du har mye på hjertet, er det bedre å tegne seg for innlegg. Det er anledning til å svare på replikker gjennom en svarreplikk fra den representanten som holdt innlegget. Dersom du ønsker at møtet skal gjennomføres på en annen måte enn den praksis vi følger, for eksempel at saker skal behandles i en annen rekkefølge, kan du ta ordet «til dagsorden». Hold nummerlappen opp, og legg den andre håndflata oppå lappen. Vi vil også gå igjennom hvordan en opptrer i årsmøtet ved møtets begynnelse. Generaldebatt Etter leders tale, årsmelding og regnskap, starter generaldebatten. Dette er arenaen for å kommentere styrets arbeid, gi ros og ris, dele tanker med resten av organisasjonen for hvordan vi kan jobbe for å nå vårt formål og gi viktige ideer og signal for planlegging av neste arbeidsår. Uttaler Når årsmøtet skal diskutere uttaler, er det hovedbudskapet i innholdet som bør diskuteres. Gjennom uttalene viser årsmøtet at det har tatt standpunkt til aktuelle spørsmål. En uttale kan ofte bli omskrevet i etterkant for å tilpasse den til ulike formål, men dette arbeidet er av redaksjonell art og det trenger ikke årsmøtet å bruke av sin tid på. Uttalen sendes gjerne til media etter at den er vedtatt. Etter årsmøtet kommer Landsstevnet! Landsstevnet åpner dørene tirsdag etter årsmøtet, og sommerens vakreste eventyr starter med åpning av stevnet kl og videre konsert med Bergen Ompaband og Lakameis kl Alle delegater har anledning til å ta med seg én person inn i leiren på søndag. Denne personen kan kun være med dersom vedkommende skal være med og bygge miljøtorg. Fylkesleder melder inn hvem som skal være leirbygger fra fylket til organisasjon@nbu.no innen 1. juli. Kun årsmøtedeltagere og leirbyggere kommer inn i leiren før stevneportene åpnes offisielt. For disse åpnes leiren søndag 18. juli kl. 17. Øvrige stevnedeltakere har ingen adgang til leiren før tirsdag kl. 12:00. Les mer om landsstevne her: Er det noen spørsmål er det bare å ta kontakt med Pål på organisasjon@nbu.no eller Marte på general@nbu.no. Vel møtt til et spennende og viktig årsmøte i NBU, og påfølgende landsstevne! 3

4 Saksliste for Norges Bygdeungdomslags 72.årsmøte Sak 1. Åpning Sak 2. Navneopprop Sak 3. Godkjenning av årsmøtefullmakter Sak 4. Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 5. Åpent eller lukket møte Sak 6. Valg av protokollunderskrivere Sak 7. Leders tale Sak 8. Årsmelding Sak 9. Regnskap for 2016 Sak 10. Rammebudsjett for 2018 Sak 11. NBUs Planverk Sak 12. Indeksregulering av kontingent Sak 13. Generaldebatt Sak 14. Vedtektsendringer Sak 15. Uttaler Sak 16. Valg 15.1 Fra sentralstyret: Ungdom må få bestemme selv! 15.2 Fra Oppland Bygdeungdomslag: Medvitne val i butikkhylle og ved kjøkkenbordet 15.3 Fra Sentralstyret: Styrk skolehelsetjenesten! Sak 17. Honorar og godtgjøring for sentralt tillitsvalgte i NBU Sak 18. Innkomne saker 18.1 Fra sentralstyret: Aksjonsuka Fra sentralstyret: Valgkomitéinstruks 18.3 Fra Oppland Bygdeungdomslag: NBU-app 4

5 Sak 19. Orienteringssaker (muntlige) 19.1 Grønn utdanning 19.2 Motorsag VM Malawi 19.4 Medlemstall 19.5 Tur for de over Landsstevnet Høstarrangementet Informasjon fra samarbeidspartnere 19.9 Tevlingsprisen NBU-klubba Verveprisen Aktivitetsprisen 5

6 Sak 9. Regnskap for 2016 Bakgrunn for saken Årsmøtet skal godkjenne regnskapet for Norges Bygdeungdomslag for Resultatregnskapet med noter og revisors beretning ser du i starten på årsmeldingen. NBU hadde et overskudd på kr i Forklaring av resultatet Årsmøtet i 2015 vedtok et budsjett med et overskudd på kr 250. Styret vedtok i sitt detaljbudsjett et overskudd på kr , og resultatet kom til årsslutt på hele kr Her er noen av grunnene til det store overskuddet: Inntekter 1. Bedre resultat fra Landsstevnet og Høstarrangementet enn budsjettert. Vi budsjetterte kun med kr til sammen i overskudd fra HA og LS. Arrangementene ble vellykkede og NBU sin del av overskuddet ble på totalt kr Kostnader 2. Lønnskostnadene var lavere enn budsjettert, dette grunnet lavere lønnskostnader enn antatt, med en oppsigelse etter lang ansettelsestid, en lavere stillingsprosent på en vikarstilling store deler av året og lav utbetaling av overtid. 3. Vi har brukt mindre på reise, diett og møtekostnader, dette fordi de fleste av styremedlemmene bor på Østlandet, og derfor har vært rimelige å frakte til og fra møter og arrangementer. 4. Nemndene har brukt mindre penger enn budsjettert og noen av samlingene vi arrangerer ble det brukt mindre penger på. Vedlegg til saken Se side 10 i Årsmeldingen for regnskap og noter, vedlegg til sak 8. Sentralstyrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet for

7 Sak 10. Rammebudsjett for 2018 Bakgrunn for saken Årsmøtet skal vedta rammebudsjett for Norges Bygdeungdomslag Dette er årsmøtets mulighet til å påvirke retningen for organisasjonens økonomi. Sentralstyret tar utgangspunkt i rammebudsjettet når de skal vedta sitt detaljbudsjett for 2018 til høsten. Økonomiske prioriteringer: Budsjettet for 2018 ligger forholdsvis tett opp til budsjettet for Med andre ord er planen å fortsette driften av organisasjonen som i dag. På inntektssiden så budsjetterer vi med kr i kontingentinntekt (1), det forutsetter et medlemstall på Vi ønsker å bruke penger på å forbedre medlemsregisteret og lage mer profileringsmateriell og har derfor økt disse postene noe. Lønn (9): Vi budsjetterer ut i fra at vi skal være fem fulltids ansatte på kontoret hele året. Honorar (10): Det ligger inne rom for å vedta valgkomiteens forslag til endring i honorar. Trykking og porto (13): Det blir 3 utgaver av Bygdeungdommen også i Andre honorar (14): Dette er regnskapsfører, grafiker og annen innleid bistand. Dersom vi får prosjektmidler vi ikke har budsjettert med vil denne øke. Resultatet (21): Det budsjetterte resultatet går kr i minus. Vi har god likviditet og bra med penger på bok så organisasjonen kan trygt styre mot et lite underskudd i Behandling i årsmøtet Dersom årsmøtet ønsker å prioritere om på midlene i budsjettet bør det balanseres med tilsvarende reduksjon i utgiftene. De pottene det er vanskelig å endre på uten å måtte si opp eksisterende avtaler eller ansatte er nr.: 9, 10, 12, 14, det er også vanskelig å skulle øke inntektssiden uten å ha en god plan for hvordan dette skal oppnås. Budsjettet finner du på neste side. Sentralstyrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar det fremlagte forslaget til rammebudsjett for

8 8

9 Sak 11. Revidering av NBUs Planverk Bakgrunn for saken Planverket ble sist revidert i 2014 og skal dermed revideres igjen i Planverket(Ideologisk plattform og langtidsstrategi) revideres hvert tredje år, men skal utarbeides med et fem års perspektiv. Det betyr at det skal ses fem år frem i tid når planen utarbeides selv om den skal revideres igjen etter tre år. Arbeidsplanen gjelder for ett år og revideres dermed hvert år. Saksgang Organisasjonsutvalget startet arbeidet med revidering av planverket i oktober. Det ble utarbeidet et utkast som ble sendt til fylkeslagene på høring i slutten av mars, der 8 av 12 fylker svarte. Organisasjonsutvalget har, basert på innspillene fra høringen og sentralstyret, utarbeidet endelig forslag som skal vedtas av årsmøte. Endringer Ideologisk plattform er en utdyping av NBUs verdigrunnlag og er utgangspunktet for våre standpunkt i enkeltsaker. Mye av teksten er videreført fra det tidligere planverket, men overskrifter og rekkefølge er endret. Ideologisk plattform er nå delt inn i Hva er NBU? og Hva mener NBU? Dette for å gjøre teksten enklere å forstå og lettere å slå opp i. Landtidsstrategi er kuttet ned fra tidligere og gitt nye overskrifter. For å unngå dobbeltføring har vi kuttet det som også stod i arbeidsplanen. I Langtidsstrategien er det ment å være langsiktige mål og mer konkrete mål hører hjemme i arbeidsplanen. Vi har også endret overskriftene til «Status NBU 2017», «Hovedmål» og «Strategi». Videre følger mål under kategoriene; aktivitet, mening, organisasjonsskole og organisasjonsutvikling. I arbeidsplanen er det gjort svært få endringer. Punktene angående mediedekning på landsstevne og Høstarrangementet er «ryddet opp i» og noen punkter er flyttet. Det er også lagt til noen punkter om økonomistyring under «generell aktivitet». Sentralstyret legger med dette fram Planverket for NBUs årsmøte. Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar NBUs planverk Martha Sofie Krog Organisatorisk nestleder 9

10 10

11 NBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf Det overordnede styringsdokumentet for Norges Bygdeungdomslag. 2. NBUs Ideologiske plattform Utdypning av NBUs verdigrunnlag. Skal behandles hvert tredje år, med et fem års perspektiv, fra og med NBUs langtidsstrategi Femårsplan med satsingspunkter og mål for organisasjonen. Skal behandles hvert tredje år, men med et fem års perspektiv, fra og med NBUs Arbeidsplan Ettårig plan med konkrete mål for organisasjonen. Skal behandles hvert år. Formålsparagraf Norges Bygdeungdomslag(NBU) har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet i den hensikt å ivareta og fremme bygdenes og ungdommens interesser. NBU vil i sitt arbeid sikre og utvikle bygdenes næringsgrunnlag og bosetting. NBU bygger sitt arbeid på kristen grunn og vil aktivt motarbeide nød og urett. NBU arbeider for kulturell opplysning og utvikling. 11

12 IDEOLOGISK PLATTFORM HVA ER NORGES BYGDEUNGDOMSLAG? Norges Bygdeungdomslag(NBU) er en partipolitisk uavhengig ungdomsorganisasjon som arbeider for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. I NBU skjer dette gjennom aktiviteter, kompetanseutvikling og politisk påvirkning. NBU arbeider for at bygda skal være inkluderende for alle mennesker, hvor alle blir respektert som fullverdige individer. NBU tror på et samfunn der vi tar vare på hverandre, viser omsorg og solidaritet, og hvor alle tar ansvar for egen og andres trivsel. NBU tar sterk avstand fra narkotika. Gjennom aktivitet skaper NBU møteplasser på bygda ved lokale og nasjonale arrangementer. NBUs Landsstevne og Høstarrangement er de største møteplassene for medlemmer av NBU. Medlemmene i NBU får mulighet til å ta ansvar og være med på å skape aktivitet, både som organisator og deltaker. NBU skal være en naturlig samarbeidspartner for alle organisasjoner som arbeider for bygdenes og ungdommens interesser. Norges Bondelag og Norges Bygdekvinnelag er spesielt viktige samarbeidspartnere. NBU er en kreativ organisasjon som selv tar initiativ, viser seg, og engasjerer seg for norske bygder. Vi er, og skal først og fremst være, en aktivitetsorganisasjon som handler fremfor å snakke. 12

13 HVA MENER NORGES BYGDEUNGDOMSLAG? NBU skal være en stemme i saker som angår ungdom og bygd. Lokalledd og fylkesledd skal påvirke i henholdsvis lokale og regionale saker, mens sentralleddet skal søke å oppnå nasjonal oppmerksomhet om organisasjonens holdninger. NBU mener at ungdom selv skal kunne velge hvor de vil bo, studere og arbeide. Både private og offentlige aktører må støtte opp om og bidra til at det finnes et variert næringsliv på bygda, slik at det er muligheter for arbeid i nærmiljøet. Bygdene skal også ha et godt velferdstilbud. I tillegg skal det være et allsidig fritids- og kulturtilbud, som både tilfredsstiller ungdommens aktivitetsønsker og oppfordrer til eget engasjement. NBU mener at landbruk er grunnleggende for bosetting på bygda. Det er derfor viktig å opprettholde et landbruk i hele landet. NBU ønsker et landbruk som forvalter egne ressurser på en bærekraftig måte. Et sterkt og bærekraftig landbruk er viktige bidrag til økt selvforsyning og matsikkerhet. NBU ser med alvor på klimaendringene. Vi må selv bidra til en bærekraftig utvikling og ta vare på miljøet og naturressursene, slik at også morgensdagens ungdom har en fremtid i bygde-norge. Vi mener det er viktig å utvikle ny miljøvennlig teknologi for fremtiden, blant annet innenfor fornybar energi. NBU arbeider for at Norge fortsatt skal stå utenfor den Europeiske Union(EU). NBU har et engasjement for internasjonal solidaritet og utvikling. Med utgangspunkt i menneskerettigheter mener vi at alle land skal ha rett til utdanning for sin befolkning, et demokratisk styresett, allsidig næringsutvikling og egen matproduksjon. NBU ser sammenheng mellom aktivitet og politikk, mellom natur og næring, og mellom engasjement og handling. NBU skaper derfor gjennom sitt arbeid engasjert ungdom som gir liv til bygdene. 13

14 LANGTIDSSTRATEGI STATUS NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 2017 Norges Bygdeungdomslag er en landsdekkende organisasjon av og for ungdom som jobber for levende bygder og for å tilby våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen består av sentral-, fylkes- og lokalledd. Sentralleddet består av sentralstyret og sekretariatet. Fylkesleddet består av fylkesstyret som fungerer som et bindeledd mellom lokalledd og sentralledd. Lokalleddet består av lokallag som skaper aktivitet på bygda. NBU har 7464 medlemmer fordelt på 12 aktive fylkeslag, med 102 lokallag per NBU deler sitt arbeid inn i tre hovedområder; aktivitet, mening og organisasjonsskole. HOVEDMÅL NBU skal være en aktivitetsorganisasjon som har jevn og bred aktivitet lokalt, og er et reelt aktivitetstilbud for ungdom på bygda. Aktiviteten som lokallagene skaper er avgjørende for NBUs eksistens. NBU skal være en aktiv meningsytrer i saker som gjelder ungdom og distrikt. Det å utrykke våre meninger er en del av organisasjonens strategi for å bli mer synlig. NBU skal ha en god organisasjonsskole med god opplæring i alle ledd. Tillitsverv i NBU skal gi ungdom et fortrinn når det gjelder erfaring innenfor felt som organisasjon, ledelse og arrangementsteknikk. NBU skal bidra til personlig utvikling for sine medlemmer. NBU skal være en organisasjon i vekst, vi skal jobbe for å øke medlemstallet og antall lokallag. Vi vil minimere utskiftningen i medlemsmassen, øke antall deltakere på våre arrangementer og jobbe for en jevnere aldersspredning blant medlemmene. STRATEGI Aktivitet - Vi skal opprettholde tevling som en særegen aktivitet, med både nye og tradisjonsrike tevlinger. Tevling skal eksistere både som konkurranse, aktivitet og møteplass. - Vi skal jobbe for å opprettholde den gode bygdefesten, og dens gode rykte. - Vi vil legge til rette for at dans, sceneaktivitet og friluftsliv er en del av aktivitetstilbudet til NBU. - Vi skal arrangere et landsstevne som klart skiller seg fra andre festivaler. - Vi skal arrangere et høstarrangement som beholder særpreget som et kultur- og tevlingsarrangement. 14

15 Mening - Vi skal være en aktiv meningsytrer og en naturlig referanse når det gjelder ungdomsog distriktspolitiske saker. - Vi skal være en kompetanseorganisasjon for spørsmål som dreier seg om ungdomsog distriktspolitikk. - Vi skal være en arena for politisk skolering, der ungdom kan lære om demokrati og påvirkning. - Vi skal være gode på kommunikasjon og mediehåndtering. Organisasjonsskole - Vi skal ha en god organisasjonsskole ved å arrangere kurs for våre tillitsvalgte. - Vi skal aktivt arbeide med å øke kompetansen til våre tillitsvalgte på alle nivåer ved å øke kvaliteten og videreutvikle våre organisasjonskurs. - Vi skal ha en god organisasjonsopplæring gjennom oppfølgning og drift av lokallag og fylkeslag. - Vi skal kontinuerlig jobbe for å ha god økonomistyring i alle ledd. Organisasjonsutvikling - Vi skal jobbe for å opprettholde gode og langsiktige relasjoner til våre samarbeidspartnere for å styrke vår posisjon og økonomi. - Vi skal ha en jevn aldersspredning i medlemsmassen mellom 16 og 30 år. - Vi skal i stor grad bruke målstyring som verktøy for å øke medlemstallet og oppnå større utbredelse. - Konkrete mål: o NBU skal i 2022 ha medlemmer o NBU skal i 2022 ha 12 fylkeslag o NBU skal i 2022 ha 115 lokallag o Utskiftningen i medlemsmassen skal være under 25 % 15

16 ARBEIDSPLAN AKTIVITET Aktiviteten som lokallagene skaper er avgjørende for NBUs eksistens. Sentralleddet skal være en pådriver og en kompetansebase for satsende aktivitet. NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement skal arrangeres i tråd med gjeldende retningslinjer Sentralleddet skal sørge for at retningslinjene for NBUs Landsstevne og Høstarrangement er oppdatert Sentralleddet og arrangør skal jobbe for universell utforming ved sentrale arrangementer Sentralledd, arrangør eller fylkeslag skal få til minimum et oppslag/innslag i media per dag under Landsstevne og Høstarrangementet Arrangør av Landsstevne og Høstarrangementet skal få minimum ett positivt oppslag om arrangementet i regional eller lokal media i forkant av arrangementet Alle fylkeslag skal sende minimum en pressemelding fra Landsstevnet og Høstarrangementet til sine regionale eller lokale media Alle ledd skal jobbe for at minimum 20 % av medlemsmassen skal delta på Landsstevnet Alle ledd skal jobbe for at minimum 6,5 % av medlemsmassen skal delta på Høstarrangementet. Tevling Sentralleddet skal revidere tevlinger etter behov Sentralleddet skal sørge for at alle tevlingsregler har et uniformt og oversiktlig oppsett Sentralleddet skal sørge for å gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Gjensidige Alle fylkeslag skal ha minimum ett deltakerpar på NBUmesterskap i swing Alle fylkeslag skal være representert på ¾ av tevlingene på sentrale arrangement Alle fylkeslag skal ha fylkesuttak i minimum tre tevlinger som står på mesterskapsplanen Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har tilbud om tevlingskurs Alle lokallag skal arrangere minimum to tevlingsarrangementer 16

17 Kultur Sentralleddet skal søke på minimum ett prosjekt fra LNUs (Landsorganisasjonen for norske barne- og ungdomsorganisasjoner) støtteordninger Sentralleddet skal gjennomføre ei turhelg for medlemmer over 23 år Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmene har tilbud om minimum to friluftsaktiviteter Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer skal ha et tilbud om grunnleggende og viderekommende opplæring i swing Alle fylkeslag skal ha minimum ett innslag på NBUs kulturmønstring Alle fylkeslag skal arrangere kulturmønstring Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har et tilbud om å delta i sceneaktivitet, i tillegg til kulturmønstring Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer får tilbud om førstehjelpskurs Alle fylkeslag skal ha bankett etter sitt årsmøte Alle banketter i NBU skal ha dresskode og taler, og Hylningsmarsjen skal synges Alle ledd skal jobbe aktivt for å opprettholde den gode bygdefesten og dens gode rykte Generell aktivitet Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Aksjonsuka, november 2017 Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Vårsprell 2018 Alle lokallag skal arrangere minimum én aktivitet som kun er for medlemmer i NBU Alle lokallag skal være i media med positiv omtale minimum to ganger i løpet av året Alle ledd skal jobbe aktivt for å ha oversikt over lagets økonomiske situasjon til enhver tid, ved å ha en gjennomgang minimum 4 ganger i året Alle fylkeslag skal sørge for at to personer i lokallagsstyrene har tilgang til lagets konti. 17

18 MENING NBU skal være en aktiv meningsytrer når det gjelder distrikts- og ungdomsspørsmål. NBUs meninger skal kommuniseres i relevante fora, både internt og eksternt. Det å uttrykke sine meninger er en stor del av organisasjonens strategi for å bli mer synlig. Sentralleddet skal gjennomføre prosjektet Grønn Utdanning Sentralleddet skal uttale seg om minimum ti politiske saker i løpet av året Sentralleddet skal være på riksdekkende radio minimum to ganger Sentralleddet skal være på riksdekkende TV minimum en gang Alle fylkeslag skal sende ut minimum fem uttaler/leserinnlegg i løpet av året Alle fylkeslag skal arrangere/delta på minst en aksjon i året ORGANISASJONSSKOLE NBU er, og skal fortsatt være, kjent for å utdanne ungdom til å bli gode i organisasjonsarbeid. Tillitsverv i NBU skal gi ungdom et fortrinn når det gjelder erfaring innenfor felter som arrangementsteknikk, organisasjon og ledelse generelt. NBU skal bidra til personlig utvikling for sine medlemmer. Sentralleddet skal gjennomføre vårkurs Sentralleddet skal arrangere valgkomitékurs for alle fylkesvalgkomiteene Alle fylkeslag skal gjennomføre høstkurs Alle fylkeslag skal tilby kursholderkurs for kursholdere før høstkurs Alle fylkeslag skal sørge for at tillitsvalgte har tilbud om opplæring i verving Alle fylkeslag skal sende alle i styret på vårkurs Alle lokallag skal sende alle i styret på høstkurs ORGANISASJONSUTVIKLING NBU har som mål å øke medlemstallet og antall lokallag. NBU skal øke antall støttemedlemmer med 5 % NBU skal jobbe for at utskiftningen i medlemsmassen er under 25 % NBU skal ved utgangen av 2017 ha 8000 medlemmer NBU skal ved utgangen av 2018 ha 8500 medlemmer NBU skal ha 105 aktive lokallag NBU skal ha 12 aktive fylkeslag 18

19 Sak 12. Indeksregulering av kontingentsatser i Norges Bygdeungdomslag Bakgrunn for saken I følge årsmøtevedtak fra 2005 skal indeksregulering av medlemskontingenten skje hvert fjerde år og avrundes til nærmeste femkrone. Forrige gang dette ble gjort var i 2013, og det er nå på tide med en ny prisjustering. Rammebetingelser Forrige prisjustering ble foretatt i 2013 med virkning fra 2014 og så slik ut: Ordinærmedlemskap: 270 kr Introduksjonsmedlemskap: 290 kr Støttemedlemskap: 330 kr vedtatt økt til 500 kr i 2016 med virkning fra 2017 Vurdering av saken Sentralstyret i NBU ønsker ikke å justere opp prisen på støttemedlemskapet i år da dette medlemskapet allerede ble justert vesentlig opp i Det er begrenset prisøkning i løpet av ett år (500 kroner - 513,79 kroner). Sentralstyret ønsker derfor kun å justere opp de to andre satsene. SSBs tall for prisjustering viser at kr 270 fra 2013 er verdt kr 298,00 i 2017, og at kr 290 fra 2013 er verdt kr 320,07 i Prisene avrundes til nærmeste femkrone. Forslag til vedtak: Årsmøtet i Norges Bygdeungdomslag vedtar at medlemskapssatsene i NBU endres i henhold til indeksregulering (SSB) og gjelder fra 1. januar 2018: Ordinærmedlemskap: Introduksjonsmedlemskap: Støttemedlemskap: 300 kr 320 kr 500 kr Ny indeksregulering skal skje i 2021, og gjelde fra

20 Sak 14. Vedtektsendringer Bakgrunn for saken I henhold til NBUs vedtekter 1.6 er det NBUs årsmøte som behandler endringer i vedtektene. Sentralstyret og ordførerne har gjort en vurdering av vedtektene med mål om å gjøre de mer gjennomgående like, og vi har gjort en opprydding i språket. I tillegg har vi foreslått noen små meningsendringer, begrunnelse for disse som ligger i vedlegget. Innkommende vedtektsendringer fra Rogaland BU, Fløien BU og Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag BU ligger alle i vedlegget, med innsenders og sentralstyrets vurdering. Det er ikke mulig å komme med nye endringsforslag under årsmøtet, se 1.11 i vedtektene. Vedlegg til saken Vedlegg Sak 14 Forslag til vedtektsendringer. Eksisterende vedtekter finner du her: nter/vedtekter_vedtatt% pdf 20

21 1 Sak 15.1 Uttale om stemmerett for 16-åringer Ungdom må få bestemme selv! Norges Bygdeungdomslag vil ha stemmerett til 16-åringer. Vi mener at et demokrati hele tiden kan utvikles, utvides og forbedres. Det neste trinnet er å invitere 16- og 17-åringene inn i stemmelokalene. Slik kan ungdommen få eierskap til framtiden sin. Institutt for samfunnsforskning (ISF) kom i 2016 med sin evaluering av forsøket med stemmerett for 16-åringer i kommunevalget Evalueringen viste at 16- og 17-åringer stemmer omtrent like ofte i valg som andre velgergrupper. Evalueringen viste også at det ble valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene når 16- og 17-åringene ble inkludert. Forsøket viset altså at en utvida stemmerett retter opp noe av aldersskjevheten som fins blant dagens folkevalgte. Mange kommuner har gått foran i arbeidet for stemmerett til denne gruppa. I 167 av 215 kommuner som avholdt folkeavstemninger om kommunesammenslåing har 167 av dem hatt stemmerett for 16- og 17-åringer. Det er politikere på Stortinget som først og fremst står i veien. Flere andre land har grense på 16 år. I Østerrike har de allmenn stemmerett for 16-åringer. Da skottene stemte over sin egen uavhengighet fra Storbritannia i 2014 fikk 16-åringene delta. Flere andre land har innført stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. De som stemmer for første gang er ofte mellom 18 og 20 år. De har kanskje flyttet hjemmefra og har ikke like friskt i minne hva som er viktig for ungdom som bor hjemme, er lærling eller går på skole. 16- og 17-åringer har erfaring som lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig bør bruke. Det er paradoksalt at loven hevder at 16-åringer skal kunne forstå og følge landets lover, men ikke er modne nok for å stemme ved valg. Siden stemmerett ble innført for 18-åringer i 1978 har utdanningssystemet blitt bedre og vi begynner tidligere på skolen. Ungdom deltar dessuten oftere i politiske aktiviteter enn gjennomsnittet av voksne. Vi mener at 16-åringer som ofte har 10 år med skolegang har lært nok om samfunnet til å kunne stemme ved valg. NBU mener det er på tide at politikere ikke står i veien for demokratiet og slipper ungdommen inn i stemmelokalene. Vi kan ikke tillate at ungdommen er underrepresentert i politikken når det ofte er vår framtid som det debatteres og fattes vedtak om. Det er vi som er eksperter på å være unge. Derfor krever NBU at: 16-åringer får stemmerett fra og med lokalvalget Sentralstyrets forslag til vedtak: Uttalen vedtas. 21

22 42 Sak 15.2 Uttale fra Oppland Bygdeungdomslag: Medvitne val i butikkhylle og ved kjøkkenbordet Mat har vorte eit omstridt tema, og er stadig tema for debatt. Helst skal maten være norsk, kortreist og lokal, for ikkje å gløyme det viktigaste ; billig kanskje ikkje ein realistisk kombinasjon? På den eine sida har forbrukarane vorte stadig meir opptekne av opphavet til maten. Lokalmatprodusentar etablerer seg som perler på ei snor, Tine fortel historier frå mjølkeproduksjon og Nortura sel Hallingskarvet-lam og grasfôra biff. Men er dette maten vi et mest av? Ynskjer vi å betale for kvalitet i kvardagen? Den gjengse nordmann aldri brukt mindre av inntekta si på mat, og høgtidsmåltidet juleribbe kan ein få kjøpt til den nette sum av 29,90 per kg. Norges Bygdeungdomslag meiner at det er på tide at fleire gjer medvitne val når det gjeld mat, både i butikken og ved kjøkkenbordet! I utgangspunktet burde alle velje norsk så langt det er råd. Men kvifor meiner vi at dette er så viktig? Rike Noreg kan jo berre importere? Så enkelt er det ikkje. Kva med den dagen andre land stenger grensene? Norsk matproduksjon syrgjer for matsikkerheit. Det at norsk matproduksjon syrgjer for mat i framtida og i krisetider burde være eit argument i seg sjølv for å velje norsk. Men ved å velje norsk syrgjer ein også for så mykje meir! Levande kulturlandskap, god ressursnytting, ei enorm verdiskaping og nærare arbeidsplassar frå nord til sør. Alt dette kan ein bidra til ved å velje laurdagsbiff frå Namsos istadenfor frå Namibia neste gong, nokså enkelt! Og dersom ein treng nok eit argument; ved å velje norsk vel ein også rein og trygg mat. I Noreg treng ein ikkje å frykte salmonella i blautkokte egg eller bakteriar resistente mot antibiotika i laurdagsbiffen frå Namsos, det er inga sjølvfølgje lenger sør i Europa. Norske bønder produserer kanskje verdas venaste mat, det meiner vi er verdt å verdsette! Forbrukaransvar ved kjøkkenbordet er alfa og omega, men det er også mangfaldet i butikkhyllene, og her er det kjedene som bestemmer. Dei tre store (Coop, Norgesgruppen og Reitangruppen) har stor innverknad på kva mat vi kjøper kvar einaste dag, og ein kan stundom lure på om dei oppmodar til medvitne val. Er det enkelt å velje norsk laurdagsbiff når den frå Namibia kostar det halve og ligg fremst i disken? Kan ein væra sikker på å velje norsk når kjøttdeig-pakkene ligg hulter til bulter og ein må finlese det med liten skrift for å finne ut om opphavsland er Nederland eller Noreg? Bygdeungdommen prisar Nyt Noreg -merket for alt det er verdt, men ein ser diverre alt for ofte døme på manglande info og merking. Kjedene styrer også i større grad prosessane frå jord til bord ved å føre sine eigne merkevare, såkalla EMV. Desse står i skarp konkurranse til trygge, gode og norske Gilde og Prior, og når det gjeld EMV må ein verkeleg halde tunga rett i munnen for å velje norsk. Når forbrukarane må ha lesebrillene på for å velje rett har kanskje kjedemakta gått for langt forbrukarsvik? Ved å velje norsk vel ein kvalitet og får levande bygder på kjøpet attpåtil! Heilt klart ein real bonus. Og når kjedene gjer det komplisert å gjere gode val, kan vel forbrukarane nytte si forbrukarmakt? Heilt innafor å krevje norsk mat, ordentleg merking og god info om maten det har ein vel betalt for? Norges Bygdeungdomslag oppmodar til medvitne val ved kjøkkenbordet og i butikkhylla! Vi verdsett bonden, norsk mat og levande bygder, i dag og i framtida. Sentralstyrets forslag til vedtak: Uttalen vedtas og sendes ut til relevante medier. 22

23 86 Sak 15.3 Uttale om psykisk helse Styrk skolehelsetjenesten! Dagens ungdom lever i et «prestasjonssamfunn» Vi skal prestere faglig på skolen og i organiserte aktiviteter på fritiden. I tillegg skal vi ha de riktige klærne og leve opp til rådende kropps- og skjønnhetsidealene. Sosiale medier gjør oss dessuten mer synlige og er en arena for iscenesettelse. «Likes» gjør det lett å vurdere hvem som er innafor eller faller utenfor. Noen ungdommer takler det sosiale presset, men andre kan i verste konsekvens ende opp som psykisk syke. Derfor mener Norges Bygdeungdomslag at kommunene gjennom skolehelsetjenesten i større grad må ta ansvar for de som faller utenfor. Gruppa som rammes hardest, de som får helseplager i form av angst, depresjon, spiseforstyrrelser, skolevegring, etc. må få kvalifisert hjelp. NBU krever at skolehelsetjenestepotten i statsbudsjettet økes og at flere av midlene øremerkes. Skolehelsetjenesten skal by på trygghet blant ungdom og bistå med kompetanse i møte med problemstillinger der den gjengse lærer kommer til kort. I 2016 ble det innvilget 300 millioner ekstra til skolehelsetjenesten. 100 millioner av disse ble øremerket til ansettelse av flere helsesøstre på skolene. NBU mener at øremerking er et viktig middel som sikrer at pengene faktisk går til ansettelser av flere helsesøstre og ikke forsvinner i det store pengesluket. Vi kan ikke akseptere at ungdom blir stående på gangen fordi helsesøster ikke har tid eller er tilstede. Ungdom må ha et tilgjengelig bakkemannskap, ei åpen dør, tid og tillit, og det er nettopp her skolehelsetjenesten kan spille en enormt viktig rolle. Hva så med de som går ut som lærlinger eller blir utplassert i bedrifter? De er å anse som arbeidstakere og omfattes av arbeidsmiljøloven. Det betyr at lærlinger må ta kontakt med den virksomheten de er utplassert i når det gjelder forhold som berører helsa. Lærlinger kan oppleve det sosiale presset i like alvorlig grad som skoleelever. Derfor vil vi at lærlinger også skal inngå i skolehelsetjenesten. Derfor krever Norges Bygdeungdomslag: - At det bevilges mer penger til skolehelsetjenesten - At flere av midlene til skolehelsetjenesten øremerkes, spesielt til ansettelser av flere helsesøstre. - At lærlinger omfattes av skolehelsetjenesten Sentralstyrets forslag til vedtak: Uttalen vedtas. 23

24 Sak 16. Valg Valgkomiteen 2016/2017 ar bestått av: Martin Johnsbråten (region Øst), leder Tor Erik Taftø Svorkås (region Midt) Elin Sikveland (region Vest) Anne-Grethe Strømnes (region Sør) Valgkomitéen har hatt to fysiske møter og ni telefonmøter i arbeidsåret. I tillegg har det vært hyppige telefonsamtaler og e-postkorrespondanse. Vi har vært tilstede på sentrale arrangementer og møter i organisasjonen, samt gjennomført intervjuer og samtaler med representantskap og sentralstyre. Valgkomiteens innstilling 2017/2018 Leder Tora Voll Dombu (STBU) Gjenvalg for ett år Organisatorisk nestleder, 1. nestleder Guro Lajord, (OBU) Ny for to år Bygdepolitisk nestleder, 2. nestleder Torstein Klev (NTBU) Ikke på valg Kulturleder Karoline Rudstaden (OBU) Ikke på valg Tevlingsleder Annonseres senere Ny for to år Lagsutviklingsleder Adine Holmvik(HeBU) Ny for to år Arrangementsleder Olav Varhaug (RBU) Ikke på valg 1. vara Kristine Østby (ØBU) Ny for ett år 2. vara Ernst Georg Bollestad (RBU) Ny for ett år 3. vara Mina Røhr Heggelund (HeBU) Gjenvalg for ett år 4. vara Anne Hjørnegård Bjerke (ABU) Ny for ett år Direktevalgte Ordfører Arne Undheim (RBU) Ny for ett år Varaordfører Trine Onsøyen (STBU) Ny for ett år 1. vaktleder Patrick Austvik (ABU) Gjenvalg for ett år 2. vaktleder Annonseres senere Ny for ett år 3. vaktleder Hilmar Hansen (ABU) Gjenvalg for ett år Direktevalgt Inger Johanne Helth Sveen (OBU) Ikke på valg Direktevalgt Marthe Bogstad (ABU) Ny for to år 1. vara direktevalgt Jo Gabriel Grøtan (STBU) Ny for ett år 2. vara direktevalgt Ragnhild Gjermshus (HeBU) Ny for ett år 3. vara direktevalgt Tormod Rognlien (OBU) Ny for ett år 4. vara direktevalgt Eline Stokstad Oserud (ABU) Ny for ett år 24

25 Valgkomité for 2017/2018 Region Midt Anne Solberg, Sør-Trøndelag Vara: Oda Hollingsæter, Nord-Trøndelag Region Øst Margrethe Espen, Oppland Vara: Sondre Klaseie, Akershus Region Vest Elin Sikveland, Rogaland Vara: Jakob Aarekol, Hordaland Ny for to år Ny for to år Ny for to år Ny for to år Ikke på valg Ikke på valg Region Sør Anne Grethe Strømnes, Østfold Vara: Elise Kirkevold, Vestfold Leder av valgkomiteen: Elin Sikveland Ikke på valg Ikke på valg Ny for ett år 25

26 Presentasjon av kandidatene Tora Voll Dombu innstilt som styreleder Jeg er 25 år gammel, oppvokst i Meldal i Sør-Trøndelag, og bor nå i Oslo. Jeg har vært medlem i NBU siden Jeg ble medlem fordi aktivitetene var artige, jeg har underveis fått lære og utvikle meg som tillitsvalgt, og jeg har blitt værende på grunn av alle de fine folka jeg har blitt kjent med. Jeg har en bachelorgrad i statsvitenskap fra NTNU, med offentlig politikk og administrasjon som spesialisering og noen emner i organisasjonsteori og -sosiologi. Jeg fullførte våren 2017 en bachelorgrad i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, med emner som regional utvikling og bygeografi. Som tillitsvalgt i NBU har jeg vært innom det aller meste. Jeg har hatt flere verv i Meldal BU, jeg har sittet i valgkomiteen, vært bygdepolitisk nestleder og fylkesleder i Sør-Trøndelag BU, og sittet i fylkesstyret i både Bygdekvinnelaget og Bondelaget. Jeg har sittet i organisasjonsutvalget sentralt, vært vara til sentralstyret og vara til representantskapet. I 2013 satt jeg i styret i Sør-Trøndelag Nei til EU. Jeg har nettopp avslutta to år som styremedlem i LNU - Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, etter at jeg ble nominert av NBU. Det siste året har jeg vært styremedlem i Norges Bondelag, og deltatt i Bondelagets aksjonsutvalg. Etter at jeg nå har vært styreleder i ett år er jeg veldig motivert for å fortsette jobben med å utvikle NBU videre. Vi går et spennende år i møte, med stortingsvalget som høydepunkt. Distriktspolitikk har vært på dagsorden mer enn på lenge i året som har gått, og jeg vil jobbe for at det skal fortsette helt til stemmelokalene stenger om kvelden 11. september. Jeg vil, sammen med sentralstyret, fortsette jobben med å gjøre det så enkelt, ubyråkratisk og morsomt som mulig for dere som er tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag. Sammen skal vi gjøre det enda bedre å være bygdeungdom. Guro Lajord innstilt som organisatorisk nestleder Mitt navn er Guro Lajord, jeg er 24 år gammel og kommer fra Vang i Valdres. Etter ei landbruksutdanning på Blæstad vendte jeg nesa hjemover til fjellbygda, og her driver jeg som sauebonde i tillegg til å jobbe som fagkonsulent i Felleskjøpet. Jeg ble introdusert for Bygdeungdomslaget i 2012 da det var mangel på styremedlemmer i Valdres BU- en mulighet jeg er særdeles takknemlig for å ha fått! En organisasjon med så stor variasjon og så mye moro skal man lete lenge etter. Etter noen år med ulike verv i lokallagsstyret fikk jeg muligheten til å sitte som bygdepolitisk nestleder i Oppland, noe jeg har gjort det siste halvannet året. Å bidra til et aktivt og framoverlent fylkesstyre har vært utrolig givende, og det har vært både spennende og utfordrende å gjøre sitt beste for å sette bygdepolitikken på agendaen. Ellers var jeg med på å lage noen tusen middager før, 26

27 under og etter Landsstevne i Vikersund, og denne gangen har jeg fått være med i Leir og teknisknemnda. Å være med å skape et Landsstevne fra bunnen av er en opplevelse i seg selv. Etter Vikersund var jeg så heldig å bli spurt om å sitte i organisasjonsutvalget til Martha, et par år i nemnd har vært veldig lærerikt og artig. Etter å ha fått ei god innføring i hva organisatorisk nestledervervet går ut på, er det nå ei stor ære å bli spurt om å stille. Jeg liker å planlegge og å få ting til å skje, så jeg gleder meg til gjennomføring av både årsmøter og vårkurs om jeg blir valgt. Ellers er jeg over snittet glad i pirkearbeid og norsk rettskriving, noe jeg tror kan være en fordel ved revidering av planverk og org-håndbok. Jeg håper også å bidra positivt til et styre med gode diskusjoner og nye idéer. Om jeg blir valgt skal jeg gjøre mitt beste for å videreutvikle denne fabelaktige organisasjonen vi alle er en del av - godt valg! Adine Holmvik innstilt som lagsutviklingsleder Jeg heter Adine Holmvik. Jeg er 20 år, og kommer fra Furnes i Hedmark. For tida jobber jeg i en verktøybutikk på Hedmarken, Lunna en liten butikk med herlige folk. På fritiden er jeg veldig glad i å reise. Det å møte nye mennesker og se nye steder er noe jeg synes er veldig interessant. Jeg har besøkt de fleste kontinentene og sett hvordan folk bor og hvordan de samhandler. Nå har jeg tenkt å holde meg på norsk jord ei lita stund mens jeg tar utdanning og for alvor begynner på voksenlivet. Jeg gleder meg til å kunne utforske landet vi bor i og bli kjent med folk fra alle kriker og kroker. Mitt første møte med Bygdeungdomslaget var for 6 år siden, da ei venninne fikk meg med inn i styret i lokallaget. Jeg hadde aldri hørt om Bygdeungdomslaget før, men syns det hørtes spennende ut. Jeg sa ja, og hoppet uti det! Siden den gangen har jeg hatt diverse verv i både Vang BU og Furnes BU (lokallag). I 2016 ble jeg spurt om å være med i fylkesstyret i Hedmark BU, så da måtte jeg jo bare takke ja til det også! Der har jeg vært så heldig å få være 1.vara i et år til sammen, i tillegg fikk jeg muligheten til å prøve meg som organisatorisk nestleder på høsten i fjor. Det har vært utrolig lærerikt og spennende! NBU er en fantastisk organisasjon som har skapt mange muligheter for meg som jeg ellers aldri ville fått. Hadde det ikke vært for denne organisasjonen vår hadde jeg aldri fått muligheten til å møte så mye herlige folk! Vi kaller oss Norges største vennegjeng, og det er ikke uten grunn. Her møtes mennesker fra nord og sør, øst og vest, og jeg har lyst til å jobbe for at enda fler skal få muligheten til å oppleve hvor mye bra vi har å by på - både kunnskapsmessig og sosialt. Vi er en stor organisasjon, men rekruttering er fortsatt viktig for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss. I tillegg er det viktig å holde på de medlemmene som har vært med på å forme organisasjonen til hva den er i dag. Jeg var med på lagsutviklerkurset til Margrethe nå i år, og jeg håper jeg kan fortsette på den fantastiske jobben hun har lagt ned det året som har gått. Jeg er veldig motivert for å gjøre en innsats, og jeg gleder meg masse til å komme i gang! Håper dere vil gi meg tilliten deres slik at jeg også kan gi noe tilbake! Godt valg! 27

28 Kristine Østby innstilt som 1. vara Jeg heter Kristine Østby, er 20 år og kommer fra Svinndal i Østfold. Til daglig bor jeg på Gjøvik, hvor jeg studerer for å bli sykepleier. Jeg har vært engasjert i bygdeungdomslaget siden jeg var 16 år, både i lokallaget og fylkeslaget. I Svinndal BU har jeg hatt forskjellige verv og jeg har vært 1. vara til fylkesstyret. I 2014 var jeg med å arrangerte sommerstevne i Østfold, og jeg sitter i tevlingsnemda til landsstevne Jeg er positiv og engasjert og når jeg ble spurt om å stille til valg som 1.vara i sentralstyret så jeg på det som en gylden mulighet til å få lære enda mer om organisasjonen vår. Jeg er opptatt av distriktspolitikk, og viktigheten av levende bygder, og ser det som viktig å fortsette arbeidet med rekrutteringa til landbruksnæringa. Hvis dere velger meg inn som 1.vara håper jeg å være en positiv bidragsyter til det videre arbeidet i organisasjonen. Ernst Georg Bollestad innstilt som 2.vara Mitt namn er Ernst Georg Bollestad, er 26 år og kjem ifrå Gjesdal i Rogaland. Der har eg vokst opp på ein gard med mjølkekyr og sau. Eg er utdanna betongfagarbeider og går for tida på Fagskulen i Hordaland. Ved sida av studia jobbar eg som omsorgsassistent for handikappa barn og ungdom. Akkurat når eg blei medlem i BU er eg litt usikker på, men det er noko eg aldri har angra på! Gjennom mi tid i BU har eg fått vore med på «møje lott og løye» både lokalt, regionalt og sentralt. Eg hadde to veldig kjekke år som økonomiansvarleg og organisatorisk nestleiar i Rogaland BU, og er sugen på å teste ut nye oppgåver. Derfor var eg glad for å bli innstilt som 2.vara til sentralstyret. Eg ser det som ein bra moglegheit til å engasjere meg meir i organisasjonen, og få eit betre innblikk i jobben sentralstyret gjer. Godt val! 28

29 Mina Røhr Heggelund innstilt som 3.vara Mitt navn er Mina Heggelund. Jeg har tilholdssted på toget mellom Eidsvoll-Oslo-Hamar. Til vanlig går tida til litt hest, litt BU, litt jobb og litt skole. Jeg har rukket å bli hele 25 år, og kvalifiserer snart til å inntre i "den eldre garde". Men det må sies å være positivt. 8 år har det blitt som medlem av denne fantastiske organisasjonen som jeg er så glad i og ikke kunne vært foruten. På den tida har jeg rukket å bli kjent med masse kule mennesker, skaffa meg odelsgutt, tevla sjukt mye, lært mye, styrt kassa til et lokallag i mange år, vært med i infonemda i HBU i noen år, vært økonomiansvarlig for fylkesstevne i HBU, vært årsmøtedelegat og byggekomite for HBU på LS, 3.vara for sentralstyret og nå aktivitetsleder for HA 2017 på Stange. Og jeg er ikke lei! Jeg har fortsatt masse å gi til denne fantastiske organisasjonen og medlemmene. Derfor stiller jeg til gjenvalg og håper jeg dere vil gi meg tillit igjen. Godt valg. Anne Hjørnegård Bjerke innstilt som 4.vara Jeg heter Anne Hjørnegård Bjerke, er 22 år og kommer fra Ås i Akershus. Jeg studerer for tiden i Hamar for å bli grunnskolelærer, og begynner på mitt fjerde og siste år nå i høst. Jeg har vært med aktivt i lokallagsstyret i fem år som leder og nestleder, og sitter for andre året nå som kultur- og aktivitetsleder i fylkesstyret. Som 4. vara til sentralstyret håper jeg å få et innblikk i sentralstyrets arbeid og engasjement, lære mer om organisasjonen og bidra med erfaringer fra ulike deler av organisasjonen. Arne Undheim innstilt som ordfører Jeg er en 25 år gammel økonom fra Klepp i Rogaland. Til daglig jobber jeg som regnskapsfører i ett bondeeid regnskapskontor på Nærbø. I tillegg driver jeg et lite enkeltpersonforetak som leverer tjenester innen grafisk design og nettsideutvikling. Mitt aktive medlemskap i NBU startet i 2011 da jeg ble kasserer i Orre, hvor jeg senere overtok ledervervet. Deretter gikk turen til fylkesstyret hvor jeg satt ett år som informasjonsleder og to år som fylkesleder for Rogaland. I 2016 satte jeg i hovedkomiteen til NBUs Høstarrangement hvor jeg hadde ansvaret for informasjon, markedsføring og presse. Jeg sitter nå som varaordfører i Rogaland, i tillegg til å være medlem av ledertreningsutvalget. I perioden september 2016 til og med april 2017 var jeg ansatt i NBU som generalsekretær i forbindelse med en fødselspermisjon. Som ordfører kan jeg tilby organisasjonen en mild, men bestemt jærbu som ønsker å gjøre si del for at organisasjonen utvikler og fornyer seg. Jeg håper på å kunne bidra med stødig møteledelse slik at organisasjonens ulike møteorgan fortsetter den gode utviklingen de har hatt de siste årene. Jeg håper også å kunne bidra inn til sentralstyret, og passe på at vedtakene fra årsmøtet og representantskapet blir tatt til følge. Godt valg! 29