Siste Sjanse notat

Transkript

1 Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse har på oppdrag fra Fritzøe skoger, vurdert 13 angitte områder m.h.p. dokumentasjon av naturskog. 8 av områdene vurderes som biologisk interessante p.g.a. forekomst av større, sammenhengende naturskogsarealer. I flere av områdene finnes betydelig utviklingspotensiale m.h.p. verdi for biologisk mangfold. Nøkkelord Siste Sjanse notat Tittel Befaring av utvalgte områder på Fritzøe skogers arealer Forfatter Arne Heggland Dato 25. september 2003 Antall sider 30 + vedlegg Økonomisk støtte Oppdraget er finansiert av Fritzøe skoger. Biologisk mangfold Buskerud Fritzøe skoger Kongsberg Lardal Larvik Naturskog Rødlisteart Siljan Telemark Vestfold Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

2 Sammendrag 13 skogområder er vurdert m.h.p. nåværende og framtidig verdi som større naturskogsområder på eiendommen. I 11 av områdene har nytt feltarbeid blitt gjennomført. I notatet beskrives biologiske verdier og potensialet for utvikling av slike verdier i områdene. I 8 av områdene er det dokumentert store biologiske verdier (og framtidig potensiale for videreutvikling av slike verdier) på et betydelig areal (tabell 1). I de resterende 5 områdene er det dokumentert og avgrenset 6 nøkkelbiotoper. I anbefalte avgrensninger er ungskog i varierende grad innlemmet og dette gjelder (1) arealer med spesielt godt potensiale m.h.p. utvikling av miljøverdier, (2) arealer som på sikt vi øke områdeverdien p.g.a. at de kompletterer skogtyper som ikke finnes i gammelskogsarealene eller (3) arealer som tas med p.g.a. arronderingsmessige årsaker. Total 9 rødlistearter (1 lav og 8 sopp) ble nyregistrert under feltarbeidet. Fra før er et betydelig antall rødlistearter og andre mer eller mindre sjeldne arter registrert i noen av områdene. Alle de 8 prioriterte områdene inneholderer viltobjekter. Ut fra forfatterens kjennskap til vilt i regionen, må følgende områder særlig framheves som viktige for vilt: Auen-Kveldsvik (Middagskollen-Røysa), Svarteberget, Bølene (Kapteinstjern), Sandviksmarka, Flottkoll-Årum-Skum og Ruketuten. Ved siden av dette notatet inneholder leveransen kartsett (1:10.000) med avgrensninger samt CD med digitale bilder fra områdene. Tabell 1: Summarisk vurdering av naturkvaliteter i de 13 områdene Område Områdenavn Naturkvaliteter på stort, Kommentar nr. sammenhengende areal? 1 Sandviksmarka (Jarnlifjell) Ja To mulige avgrensninger 3 Bølene Ja 5 Flottkoll-Årum-Skum Ja 6 Ruketuten Ja 8 Auen-Kveldsvik (Middagskollen-Røysa) Ja Store naturverdier i gammelskog utenfor reservatene samt viktige framtidige suppleringsområder i ungskogsfelter. 9 Svarteberget Ja 10 Vardeberget Ja Ikke befart, men undersøkt tidligere. Avgrensning usikker 13 Eikenesøya Ja 2 Den lange åsen Nei 2 nøkkelbiotoper dokumentert i dette notatet 4 Breiangen-Ruggefjell Nei Nøkkelbiotoper finnes, ikke dokumentert i dette notatet 7 Pommerfjell Nei 3 nøkkelbiotoper dokumentert i dette notatet 11 Flatøya Nei 1 nøkkelbiotop dokumentert i dette notatet 12 Døløya Nei Ikke potensial for nøkkelbiotoper

3 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNHOLD OPPDRAG OG METODE RESULTATER... 5 NR. 1: SANDVIKSMARKA (JARNLIFJELL) NR. 2: DEN LANGE ÅSEN NR. 3: BØLENE (KAPTEINSTJERN) NR. 4: BREIANGEN RUGGEFJELL NR. 5: FLOTTKOLL-ÅRUM-SKUM NR. 6: RUKETUTEN NR. 7: POMMERFJELL NR. 8: AUEN-KVELDSVIK (MIDDAGSKOLLEN-RØYSA) NR. 9: SVARTEBERGET NR. 10: VARDEBERGET NR. 11: FLATØYA NR. 12: DØLØYA NR. 13: EIKENESØYA LITTERATUR VEDLEGG 1. BOTANISKE REGISTRERINGER VEDLEGG 2. RØDLISTEKATEGORIER... 32

4 1. Oppdrag og metode Fritzøe skoger ønsket en vurdering av de angitte områdene. Vurderingen skal brukes til å kunne dokumentere om dette er områder med naturskog som har verneverdier og/eller vil kunne utvikle seg til områder med spesiell interesse m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enig om at områdene skulle gås gjennom for å dokumentere naturtilstand og i noen grad spesielle arter. Gjennomgangen har ikke vært detaljert, men grundig nok til å kunne gi en generell beskrivelse av hvert enkelt område, samt til å dokumentere en del interessante arter. Basis for arbeidet har vært Siste Sjanse-metoden og den begrepsbruk som benyttes i denne metoden, se Løvdal m.fl. (2002); og Løvdal m.fl. (2003). Feltarbeid er gjennomført av biolog Arne Heggland og I felt er laminerte kart over områdene, målestokk 1: benyttet. Avgrensninger og trasé brukt i felt er tegnet inn på kopi av bestandskart, målestokk 1: Siste Sjanse - notat, , side 4-

5 2. Resultater Nummereringen av lokalitetene følger nummer gitt på oversiktskartet. Bokstavkoder for vegetasjonstyper er hentet fra Fremstad (1997). Nr. 1: Sandviksmarka (Jarnlifjell). Lokaliteten ble undersøkt Området ligger vest for Mykle, fra Jarnlifjell i nord til Krokvann-Ramsbukta i sør. En vei deler området i to. Området har en del topografisk variasjon på liten skala, men er som helhet ikke preget av vanskelig topografi. Et par av de lange lisidene er temmelig bratte (bestand 2828 og 2826, d.v.s. nord- og østsida av Jarnlifjell). Det er mange små myrer i området. Naturfaglig beskrivelse Området er grandominert, men flere lange og skrinne rygger sentralt og sør i området har en barblandingsskog av gran og furu. De fleste lisidene med bonitet høyere enn 8 har ren granskog. Lite av arealet ligger på høy bonitet. Bare en håndfull bestand har høyere enn 11- bonitet. Osp, bjørk, selje og rogn forekommer spredt. er løvinnslaget lavt. Dominerende vegetasjonstyper er blåbærgranskog (A4), bærlyngskog (A2), knausskog (A6) og småbregneskog (A5). Høgstaudeskog (C2b) finnes spredt, bl.a. i bestand I myrkanter finnes ofte små arealer med ulike typer fattig sumpskog (E1. Gran-bjørkesumpskog og furumyrskog ). I de mange store granskogsbestandene er blåbærgranskog dominerende. Unntak fra dette er bl.a. bestand 2753 og 2841 hvor frodigere staude- og bregnerike granskoger råder grunnen. Skogen er ensjiktet til flersjiktet, men flersjiktede bestand dominerer og særlig gjelder dette de svakeste bonitetene (8 og imp, til dels også 11). Skogen i de høyestliggende delene (Jarnlifjell) har tydelig høy øvre trealder, men de fleste trærne er nokså småvokste. En del temmelig grove grantrær finnes i frodige søkk og dette er stort sett temmelig ensjiktede bestand. Mengden liggende dødt trevirke er generelt liten, men er noe høyere i de høyestliggende områdene, samt i bestand som har undergått stormfelling eller selvtynning i løpet av de siste 20 årene (eks. bestand 2627, NV for Laksetjern). Gamle, grove og sterkt nedbrutte granlæger ble bare funnet i små partier, f.eks. i bestand Stående død ved finnes spredt, men sparsomt i området. Løvinnslaget er lite. Ut fra dagens skogstruktur å dømme, må gamle gjennomhogster ha vært nokså omfattende. En del felter med ungskog og yngre produksjonsskog skjærer inn i området. Særlig utpreget er dette på sørøstsiden av Jarnlifjell, hvor de mest produktive dalsøkkene er hogd ut. Slike dalsøkk er holdt utenfor det undersøkte området. Sør for veien ligger det en del mindre felter med ungskog inne i avgrensningen av undersøkelsesområdet. Avgrensning er kommentert videre i siste avsnitt av beskrivelsen. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er karakteristisk for høytliggende granskogsområder, d.v.s. nokså fattig (se karplanteliste, vedlegg 1). Områdets mest interessante artsregistrering er rødlistearten huldrestry. Arten ble registrert i hele den nordvendte lia av Jarnlifjell (se tabell 2 for nøyaktig angivelse), til sammen på 10 trær. Flere av trærne har rike forekomster av arten. -Siste Sjanse - notat, , side 5-

6 Sannsynligvis er dette den eneste forekomsten av huldrestry i Sandviksmarka i dag. Potensialet for at arten kan spre seg til den østvendte lia mot Mykle (bestand 2826) og til andre områder rundt toppen av Jarnlifjell vurderes som bra, men de sørlige delene av undersøkelsesområdet (sør for veien) har ikke stort framtidig potensiale for huldrestry. Det er et typisk trekk i regionen (Sauherad, Skien, Siljan) at huldrestry kun er funnet i høytliggende granskoger, i et tåkebelte hvor nedbørshyppigheten er større enn i lavlandet og langs kysten, samt på spesielle lokalttopografiske steder (nesten utelukkende i nordvendte lisider, ofte i myrkanter). Gubbeskjegg er også en karakteristisk art i de lavrike skogene nord for Jarnlifjell. To rødlistede sopparter er funnet i området (se tabell 2). Dette er karakteristiske arter for gammel granskog med gammel naturskog og forekomster av dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Området har viltverdier knyttet til gammel granskog: En del trær spredt i området har hakkemerker etter tretåspett. Trolig finnes én eller flere storfuglleiker i området. Tabell 2: Funn av rødlistearter i skog, samt andre interessante artsfunn i Sandviksmarka (Jarnlifjell). Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar tretåspett Picoides tridactylus Fugler hekker sannsynligvis storfugl Tetrao urogallus Fugler leveområde. trolig minst 1 leik gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav Mye kun i delområder (Jarnlifjell nord) randkvistlav Hypogymnia vittata Lav på noen få fuktige bergvegger lungenever Lobaria pulmonaria Lav 2 funn huldrestry Usnea longissima Lav V Minst 10 trær i nordvendt li. Koordinat: NL til NL kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser Mye kun i delområder duftskinn Cystostereum murraii Sopp DC 1 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Sopp DC 2 funn Vurdering samt avgrensning Området består av et stort gran- og furuskogsområde hvor gammelskogsandelen er høy. På selve Jarnlifjell finnes en del gammel naturskog og en ganske god forekomst av huldrestry. Jarnlifjell er dermed kjernen i området. Deler av det undersøkte området har per i dag nøkkelbiotopkvaliteter (mye av bestand 2828 (huldrestry) samt en del av bestand ), mens ytterligere andre områder vil utvikle nøkkelbiotopkvaliteter på kortere eller lengre sikt. Alt i alt er området et stort, sammenhengende og brukbart arrondert naturskogsområde. Vurdert ut fra funksjonen for bevaring av biologisk mangfold, vurderes utviklingspotensialet som betydelig. Bestand 2841 og 2817 (nordvest i området, vest for Jarnlivannet) bør inkluderes i avgrensningen. De eksisterer to mulige avgrensninger av området: 1. Jarnlifjell, gammelskogsområdet rundt toppen. 2. Jarnlifjell og sørover til Krokvannet og Ramsbukta. Det første alternativet er dagens kjerneområde. Det sistealternativet tilføyer et betydelig areal, hvilket betraktes som positivt. Sammenliknet med selve Jarnlifjell er de biologiske kvalitetene per i dag lavere i området sør for veien. -Siste Sjanse - notat, , side 6-

7 Nr. 2: Den lange åsen. Lokaliteten ble undersøkt Området ligger vest for Mykle, og omfatter høydedraget rett nord for nedre Arkevann og sør for Lommetjern. Området ligger i Kongsberg kommune. Mest markert topografi finnes i tilknytning til bratte lisider og i Hundehodedalen. Naturfaglig beskrivelse Området spenner fra ca m.o.h. o domineres av granskog. På toppene (hovedsakelig bestand 2522 (imp på Den lange åsen) og 2510 (Fjøsåsen), er boniteten lav og skogen glissen og med høyt innslag av furu. For øvrig forekommer de alminnelige boreale løvtrærne osp, bjørk, selje og rogn. Vegetasjonstypen blåbærgranskog (A4) dominerer. I tillegg forekommer småbregneskog (A5), knausskog (A6) og små partier med høgstaudeskog (C2b). En ganske stor del av området har produksjonsskog i hogstklasse 2 og 3 (se siste avsnitt i beskrivelsen). Hoveddelen av området utgjøres allikevel av gammel skog på bonitet 8 og 11. Skogen er ensjiktet til flersjiktet, men flersjiktede bestand dominerer. I området finnes det spredt med tydelig gamle gran- og furutrær, men få trær har stammediameter (brysthøyde) >50 cm. Når en ser bort fra et par delområder (nøkkelbiotoper) vest i området, er nøkkelelementer som liggende og stående død ved sparsomt forekommende. Gammelskogen i området er preget av gamle gjennomhogster og bare i det mest utilgjengelige hjørnet (Hundehodedalen) finnes skogtilstand og nøkkelelementer som vitner om lengre økologisk skogkontinuitet. Vurdering av hele området Områdets største naturkvaliteter finnes i to nøkkelbiotoper som beskrives lengre ned. For øvrig vurderes ikke området som spesielt interessant m.h.p. bevaring av biologisk mangfold og framtidig potensiale for å utvikle slike verdier vurderes heller ikke som spesielt stort. Beskrivelse av nøkkelbiotopen Hundehodet nord Bestand: 2574 og 2572 Registreringsdato: Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdi: B (regionalt viktig) Høyde over havet: m.o.h UTM-koord. (WGS 84): NL (senter) Biotopen består av et nordvestvendt søkk som løper ned fra myra NØ for Hundehuet. I sørvest grenser lokaliteten til hogstflater på naboeiendommen. I nedkant er biotopen avgrenset mot en liten myr. Den nordvendte skrenten på Hundehuet er bratt. Vegetasjon Småbregneskog (A5) dominerer og for øvrig finnes en del areal med blåbærgranskog (A4) og høgstaudegranskog (C2b). Gran dominerer i tresjiktet og for øvrig finnes et lite innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje. Feltsjiktet inneholder ikke kravfulle eller sjeldne arter og er rikest i partier med høystaudeskog. Skogstruktur-nøkkelelementer-artsfunn -Siste Sjanse - notat, , side 7-

8 Granskogen er temmelig grovvokst og karakteriseres av å være en ensjiktet granskog som er i ferd med å bryte sammen. Øverst i biotopen finnes noen tydelig gamle, men ikke spesielt grovvokste trær. Det finne noen titalls læger av gran i biotopen og av disse er godt over 50% i tidlig nedbrytningsstadium. Ca 5 læger er sterkt nedbrutt. To rødlistede sopparter ble funnet på død ved (tabell 3). Det mest interessante artsfunnet er funn av rødlistearten huldrestry (mye på ett tre, trolig vil flere trær bli oppdaget ved nøyere leting). Huldrestry finnes under den bratte skrenten på Hundehuet, d.v.s. sørøst i biotopen. Tabell 3: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter funnet i nøkkelbiotopen Hundehodet nord. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav temmelig mye, særlig i sørøst huldrestry Usnea longissima Lav V rikt på ett tre. Lokalisering: NL , 620 m.o.h. Finnes trolig på flere trær kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser spredt duftskinn Cystostereum murraii Sopp DC 1 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Sopp DC 1 funn Vurdering og anbefalte hensyn Nøkkelbiotopen verdisettes nokså høyt (som regionalt viktig) p.g.a. funn av huldrestry. Huldrestry finnes sparsomt, i restområder med høytliggende granskog i Mykle-Skrim-området. Arronderingen av biotopen er middels god. Området anbefales satt av til fri utvikling. Beskrivelse av nøkkelbiotopen Hundehodedalen Bestand: 2521 og 2520 Registreringsdato: Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdi: B (regionalt viktig) Høyde over havet: m.o.h UTM-koord. (WGS 84): NL (senter) Biotopen ligger lokalisert i den dype kløfta Hundehodedalen. Det er særlig markert avgrensning mot sør. Bestand 2520, som er markert som h.kl. III på bestandskartet, utgjør den nederste (ytterste) delen av kløfta og inkluderes i biotopen. Vegetasjon I dalbunnen dominerer høgstaudeskog (C2b), mens småbregneskog (A5) og blåbærskog overtar oppover i liene. Gran dominerer i tresjiktet og for øvrig finnes et lite innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og selje. Feltsjiktet inneholder ikke spesielt kravfulle eller sjeldne arter, men er rikt i dalbunnen (på høgstaudemark). Skogstruktur-nøkkelelementer-artsfunn Granskogen er gammel, glissen og flersjiktet. Flere graner viser tegn til høy alder. Det finnes over 60 granlæger, hvorav minst 10 er sterkt nedbrutt. Flere grove, sterkt nedbrutte læger finnes. I den nordvendte delen finnes mange små, beskyttede bergvegger. Området er lavrikt, med temmelig store forekomster av gubbeskjegg på de mange gamle granene. På bergvegg ble signalarten kort trollskjegg funnet en karakterart for slike miljøer. To rødlistede sopparter ble funnet på død ved. I en nærliggende biotop (ca 300 meter lengre nord) ble huldrestry funnet. Hundehodedalen bør være et aktuelt levested for arten, selv om den ikke ble funnet (kan bl.a. skyldes dårlige lysforhold ved registreringstidspunkt). For artsfunn: se tabell 4. Tabell 4: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter funnet i nøkkelbiotopen Hundehodedalen. Norsk navn Vitenskapelig navn Organisme Rødliste- Antall funn/kommentar -Siste Sjanse - notat, , side 8-

9 -gruppe status gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav mye kort trollskjegg Bryoria bicolor Lav på fuktige bergvegger randkvistlav Hypogymnia vittata Lav på fuktige bergvegger kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser spredt duftskinn Cystostereum murraii Sopp DC 1 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Sopp DC 4 funn Vurdering og anbefalte hensyn Lokaliteten ansees som viktig for bevaring av biologisk mangfold. Både forekomsten av dødt trevirke (med bra kontinuitet) og fuktig kløftemiljø med lavrike bergvegger vurderes som interessant i denne sammenheng. Lokaliteten verdisettes som en regionalt viktig nøkkelbiotop (verdi B) og med ytterligere utviklingspotensiale dersom området unntas menneskelig aktivitet. Området anbefales satt av til fri utvikling. -Siste Sjanse - notat, , side 9-

10 Nr. 3: Bølene (Kapteinstjern). Lokaliteten ble undersøkt Området ligger på et platå som strekker seg fra kommunegrensa ved Søndre og Nordre Bølene og østover til Skarkollen nord for Romsdalen. Området ligger hovedsakelig i Siljan, med et lite areal i Kongsberg kommune. Området har en del topografisk variasjon, men dette er hovedsakelig på liten skala (bl.a. kløft på Kapteinskollen og vest for Murukollen). Liene har stort sett liten høydeforskjell og området framstår som et stort, bølgende åslandskap med mange små myrer. Naturfaglig beskrivelse Området er høytliggende og er dominert av granskog. De fleste lisidene med bonitet høyere enn 8 har ren granskog. På 8-bonitet (eks. Muruåsen (bestand 1828) og et stort område ved Skarkollen (bestand 1838, 1842 m.fl.)) finnes mye furu. For øvrig forekommer osp, bjørk, selje og rogn. Vegetasjonstypen blåbærgranskog er sterkt dominerende. I større sigevannspåvirkede lier (eks. bestand 1810) finnes småbregneskog. Høystaudeskog ble funnet flekkvis. Knausskog og røsslyng-blokkebærskog finnes i barblandingsskogsområdene i grunnlendte partier. Noen felter har ungskog i h.kl. II og III (se siste avsnitt i beskrivelsen), men området domineres sterkt av gammel skog. Skogen er ensjiktet til flersjiktet, men flersjiktede bestand dominerer. I området finnes mange tydelig gamle grantrær, men få trær har stammediameter (brysthøyde) >50 cm. Maks. brysthøydediameter som ble notert for gran er 70 cm. Liggende dødt trevirke er klumpvis fordelt og finnes rikelig bare i bestand som har gjennomgått selvtynning i løpet av de siste år. For øvrig ligger det spredt (nokså lite) liggende død ved i hele området, og lite på de svakeste bonitetene (imp og bonitet 8). Noen grove, sterkt nedbrutte granlæger ble funnet, hovedsakelig sentralt i området (Kapteinstjern Kapteinskollen og vestover til Nordre Bølene). Stående død ved finnes også spredt i området. Løvinnslaget er jevnt over lite. I partier finnes noen grove osper, hvorav de groveste har stammediameter (brysthøyde) på ca 60 cm. Furuskogen har svært lite dødt trevirke, men mange tydelig gamle furuer ble notert i området. Gammelskogen i området er påvirket av gamle gjennomhogster. Påvirkningen varierer i ulike deler av området. Sentralt i området, i et bredt belte fra Kapteinstjern og Kapteinskollen og vestover til nordre bølene finnes det minst påvirkede område. Her finnes granskogslier med glissen, gammel skog, god sjiktning og mange tydelig gamle (overaldrige) grantrær. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er karakteristisk for høytliggende granskogsområder, d.v.s. nokså fattig (se karplanteliste, vedlegg 1). Den uten tvil mest interessante artsregistreringen i området er hengelaven huldrestry. Arten ble funnet to steder (se tabell 5 for nøyaktig angivelse). Flere trær, særlig i kløfta på toppen av Kapteinskollen, har rike forekomster av arten. Ut fra skogtypen å dømme kan huldrestry også finnes flere steder sentralt i området. Det er et typisk trekk i regionen (Sauherad, Skien, Siljan) at huldrestry kun er funnet i høytliggende granskoger, i et tåkebelte hvor nedbørshyppigheten er større enn i lavlandet og langs kysten, samt på spesielle lokalttopografiske steder (nesten utelukkende i nordvendte lisider, ofte i myrkanter). I de sentrale delene av området (særlig Kapteinskollen) har finnes middels rike forekomster av gubbeskjegg, en skjegglav som er en svak signalart når den forekommer i slike forekomster. Ellers er det lite gubbeskjegg. Noen andre signalarter blant lav ble funnet -Siste Sjanse - notat, , side 10-

11 (se tabell 5). De mest lavrike samfunnene er øst- og nordvendte kløfter med store bergvegger og gammel granskog. Fire rødlistede sopparter er funnet i området (se tabell 5). Artene er karakteristiske for gamle granskoger med gammel naturskog og forekomster av dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Videre undersøkelser vil trolig gi flere interessante funn. Området har viltverdier knyttet til gammel granskog: Mange trær spredt i området har hakkemerker etter tretåspett. Trolig finnes én eller flere storfuglleiker i området. Tabell 5: Funn av rødlistearter i skog, samt andre interessante artsfunn i Bølene (Kapteinstjern). Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar tretåspett Picoides tridactylus Fugler minst ett par hekker trolig storfugl Tetrao urogallus Fugler leveområde. trolig minst 1 leik gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav spredt. Mye i delområder kort trollskjegg Bryoria bicolor Lav på fuktige bergvegger, Kapteinskollen randkvistlav Hypogymnia vittata Lav spredt på fuktige bergvegger lungenever Lobaria pulmonaria Lav 3 funn. På grov osp stiftfiltlav Parmeliella triptophylla Lav 1 funn. På grov osp huldrestry Usnea longissima Lav V 2 steder: best (NL , 600 m.o.h., min. 5 trær) og best (NL , 600 m.o.h., min. 5 trær) kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser spredt. Mye i delområder duftskinn Cystostereum murraii Sopp DC 6 funn granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus Sopp DC 3 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Sopp DC 4 funn rynkeskinn Phlebia centrifuga Sopp DC 2 funn Vurdering samt avgrensning Området består av høytliggende granskog. Gammelskogsandelen er høy. Noen få bestand med yngre produksjonsskog finnes inne i området (bestand 1831 og 1833) og de foreslås innlemmet i avgrensningen av det biologisk interessante området. I tillegg bør det vurderes om betand 1727 også skal innlemmes i området, i det dette vil skape en mer naturlig avslutning av området i sør (bredere i sør, hele lia trekkes med). Flere steder finnes biologisk rike delområder (nøkkelbiotoper) og dette gjelder bl.a. Kapteinskollen (bestand 1837 og 1827), åsen sørvest for Kapteinstjern (bestand 1827), kløfta i bestand 1810 og deler av bestand Klare naturverdier finnes også i det øvrige av gammelskogen i området, i tillegg til at områdestørrelsen i seg selv er en viktig kvalitet m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. På nokså kort sikt vil skogen komme inn i en død ved produserende fase hvor naturverdiene vil utvikles ytterligere. Utviklingspotensialet er m.a.o. betydelig. Området er et stort, sammenhengende og godt arrondert naturskogsområde. Det finnes svært få liknende skogområder i regionen og verdien vurderes som høy. -Siste Sjanse - notat, , side 11-

12 Nr. 4: Breiangen Ruggefjell. Lokaliteten ble undersøkt Området ligger rett øst for Grorud, og omfatter høydedraget fra Ruggefjell i sør, over Søndre Breiangsås og NNØ-over til Nordre Breiangsås i nord. Området har en øst-vest utstrekning som i partier er smal. Området innehar ikke mye topografisk variasjon. Mange små myrer finnes i området. Naturfaglig beskrivelse Området spenner fra ca m.o.h. og domineres av granskog. Området er sterkt dominert av impediment og 8-bonitet. Granskog dominerer og på avskrapte koller kommer det også inn mye furu. For øvrig forekommer de alminnelige boreale løvtrærne osp, bjørk, selje og rogn. Vegetasjonstypene blåbærgranskog (A4), bærlyngskog (A2) og røsslyngblokkebærskog (A3) dominerer, sammen med et nokså stort areal med knausskog (A6). Området domineres av gammel skog. Skogen er ensjiktet til flersjiktet. På bonitet 11 og 14 finnes som oftest ensjiktet skog. Det finnes få grovvokste trær, men på de mange skrinne ryggene finnes det en del tydelig gammel furu og gran. Når en ser bort fra små delområder, er nøkkelelementer som liggende og stående død ved meget sparsomt forekommende. Gammelskogen i området er sterkt preget av gamle hogster. Dagens skogtilstand vitner om at disse hogstene har vært omfattende. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er fattig. Området inneholder et par kandidater nøkkelbiotopkandidater (i bestand 2048, øst i 1979 og vest i 1982). P.g.a. tidsnød ble disse mulige biotopene ikke avgrenset og dokumentert. I bestand 2048 finnes et litt lavrikt miljø (til dels mye gubbeskjegg) og det er betingelser for utvikling av gode skjegg- og hengelavforekomster her. Ellers er det lite gubbeskjegg i området. Det ble ikke gjort spesielt interessante artsfunn i området. Trolig finnes én eller flere storfuglleiker her. Vurdering av hele området Områdets største naturkvaliteter finnes i en eller flere mindre nøkkelbiotoper. Området som helhet vurderes ikke som spesielt interessant m.h.p. bevaring av biologisk mangfold og framtidig potensiale for å utvikle slike verdier vurderes heller ikke som stort. Området har heller ikke en arrondering som gjør det spesielt interessant. -Siste Sjanse - notat, , side 12-

13 Nr. 5: Flottkoll-Årum-Skum. Lokaliteten ble undersøkt og undertegnede har dessuten besøkt området tidligere. Området som var aktuelt å undersøke strekker seg fra Skum i vest til forbi Krokvann i øst. Mot sør avgrenses området av Venevann, Marivann og Krokvannskalven, mens avgrensningen mot nord ligger noen hundre meter sør for Årumveien. Flottkoll (Flotkollane) ligger sentralt i området. Befaringen fulgte en lang runde fra Dalstjern, via søndre Flotkollen til Krokvann, via Kringlevann, Setertjern, Skumsetra, Skum og Skumseterdalen. Den nordøstlige delen av området ble bare avstandsvurdert i kikkert. Området ligger på et platå og har ikke mye topografisk variasjon. Området framstår som et stort, bølgende åslandskap med mange små myrer. Naturfaglig beskrivelse Området er dominert av granskog. Nord-øst i området (nord for Krokvann) finnes et skrint område med mange rygger med barblandingsskog og skrinn knausskog. For øvrig forekommer osp, bjørk, selje og rogn. Vegetasjonstypen blåbærgranskog (A4) dominerer. Småbregneskog (A5) er også temmelig alminnelig. Høystaudeskog (C2b) og storbregneskog (C1a) ble funnet flekkvis. Knausskog (A6) og røsslyng-blokkebærskog (A3) finnes vanlig i barblandingsskogsområdene i de mest grunnlendte partiene. I tilknytning til de mange myrene i området er det små arealer med fattig sumpskog (E1). Det finnes en del ungskog i h.kl. II og III (se siste avsnitt i beskrivelsen), men området som helhet preges av gammelskog. Skogen er ensjiktet til flersjiktet. Flersjiktede bestand men god spredning på dimensjoner og trehøyder og en del tydelig gamle trær dominerer bildet. I området finnes mange tydelig gamle grantrær, men få spesielt grove trær (mange av de herskende grantrærne har stammediameter (brysthøyde) ca 50 cm). Som helhet har området ikke mye dødt trevirke. I partier finnes død ved rike bestand og dette gjelder f.eks. bestand 2880 og Dødt trevirke er m.a.o. klumpvis fordelt og finnes rikelig bare i bestand som har gjennomgått selvtynning i løpet av de siste år. Andre nøkkelelementer som forekommer spredt er høystubber, trær med feil ( kne, etc.), grove osper, gamle (trolig meget gamle) furuer og små bergvegger. Bortsett fra løvoppslag etter er løvinnslaget lite. Området er heterogent m.h.p. biologiske verdier. Det sentrale området, med Flottkollane samt partier østover i området er rikest, mens Skum-platået er fattigere. Hogstspor forekommer jevnt og vitner om omfattende gjennomhogst for om lag 100 år siden. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er karakteristisk for høytliggende granskogsområder, d.v.s. fattig. På Flottkollane finnes en del granbestand med middels rike forekomster av gubbeskjegg, en skjegglav som er en svak signalart når den forekommer rikelig. I dette området kan det være uoppdagede forekomster av huldrestry, evt. framtidig potensiale for arten. Tre rødlistede sopparter er funnet i området (se tabell 6). Artene er karakteristiske for gamle granskoger med gammel naturskog og forekomster av dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Videre undersøkelser vil trolig gi flere interessante funn. Området har viltverdier knyttet til gammel granskog: Mange trær spredt i området har hakkemerker etter tretåspett og arten antas med stor sikkerhet å hekke i orådet. Muntlige meddelelser peker i retning av flere storfuglleiker i området. Området har helårs habitater egnet for arten. -Siste Sjanse - notat, , side 13-

14 Tabell 6: Funn av rødlistearter i skog, samt andre interessante artsfunn i området Flottkoll-Årum-Skum. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Organisme Rødlistestatus Antall funn/kommentar -gruppe tretåspett Picoides tridactylus Fugler hekking sannsynlig storfugl Tetrao urogallus Fugler leveområde. Minst 1 leik gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav spredt. Mye i delområder lungenever Lobaria pulmonaria Lav noen funn på barken av grove osper kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser spredt piggbroddsopp Asterodon ferruginosus Sopp 1 funn duftskinn Cystostereum murraii Sopp DC 4 funn granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus Sopp DC 1 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus Sopp DC >5 funn Vurdering samt avgrensning Området er stort og preget av gammel granskog. Mange mindre og noen større bestand (særlig 1320 (Skumseterdalen), 2874 (rett N for Marivann), samt 1325 og 1333) med yngre produksjonsskog finnes inne i den foreslåtte avgrensningen. Disse områdene foreslås innlemmet i området, som restaureringsområder. Dette bør gjøres for å styrke arronderingen (særlig viktig argument i forhold til å inkludere Skumseterdalen) samt for å øke andelen middels boniteter i området. Biologisk rike delområder (nøkkelbiotoper) finnes det flere av, særlig på Flotkollane (bl.a. i bestand 1363, 1359, 1365 og 1367). Vesentlige naturverdier i området som helhet skyldes den store forekomsten av gammel skog, med et stort utviklingspotensiale m.h.p. biologisk mangfold. Området er et stort, sammenhengende og godt arrondert naturskogsområde med mange overaldrige granbestand. Det finnes svært få liknende skogområder i regionen og verdien vurderes som høy. -Siste Sjanse - notat, , side 14-

15 Nr. 6: Ruketuten. Lokaliteten ble undersøkt Området ligger i Lardal kommune og omfatter skogen på et platå som ligger rett nord for Svartangen og sørøst for Kopa. Topografien er stort sett rolig. Flere små tjern og myrer samt ett større myrområde (Høymyrane) finnes i området. Naturfaglig beskrivelse Området ligger ca m.o.h. og er altså nokså høytliggende. Granskog dominerer kraftig. Furu er vanlig på impediment og lavproduktiv barskog (8-bonitet) og dessuten på myrholmer og i myrkanter. De vanlige boreale løvtrærne (bjørk, selje, osp og rogn) finnes spredt. Skogen er jevnt over løvfattig. I bestand 3166 er det noe høyere innslag av osp enn i resten av området. Vegetasjonstypen blåbærskog (A4) dominerer kraftig i de lange granliene. Småbregneskog (A5) er også vanlig. I myrlandskapet finnes mosaikk av blåbærskog, røsslyng-blokkebærskog (A3) og fattig sumpskog (E1). Andre vegetasjonstyper som ble observert er bærlyngskog (A1), knausskog (A6) og lågurtskog (B1). Ungskog i h.kl. II og III omkranser det undersøkte området og finnes dessuten som en kile i området ved nedre øvre Grasdalstjern (bestand 3703, 3701, 3895 og 3183)(se siste avsnitt i beskrivelsen m.h.p. avgrensning og ungskog). For øvrig domineres området sterkt av gammel skog. Skogen er jevnt over godt flersjiktet. I barblandingsskogsområdene i myrlandskapet finnes mange grove furutrær (maks. diameter i brysthøyde målt til 77 cm) hvor bark- og kronestruktur vitner om høy alder. Mange grantrær viser også tegn til anseelig alder, men i de eldste skogpartiene (oftest på dårlig bonitet) er slike trær ikke spesielt grovvokste. En del grovvokst gran (maks. diameter i brysthøyde målt til 76 cm) finnes i de mer frodige delene av området, f.eks. i bestand Liggende dødt trevirke finnes spredt i hele området. På svakere marker finnes nokså mange sterkt nedbrutte gran- og furulæger. For øvrig er det en sterk overvekt av tidlige nedbrytningsfaser og rikelige død ved forekomster finnes bare i bestand som har gjennomgått sammenbruddsfase i løpet av de siste år. Flere spesielt grove furugadd og læger ble observert i tilknytning til barblandingsskogen i myrlandskapet. Det frodigste og biologisk mest interessante området utgjøres av de lange granskogsliene fra Mellomfjell, sørover til Ruketuten, vider til Floretuten og opp igjen til Nedre Grasdalsvann. Dette er et sammenhengende gammelskogsområde på middels bonitet som det er få igjen av regionen. Liene nordover fra Nedre Grasdalsvann har også tydelige biologiske verdier og et adskillig utviklingspotensiale. Den nordlige delen av området er skrinnere og med store myrområdet. Dette området har også en del naturskog og danner en naturlig enhet sammen med den søndre delen av området. Gammelskogen i området er påvirket av eldre gjennomhogster. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er karakteristisk for høytliggende granskogsområder, d.v.s. fattig. Fire rødlistede sopparter er funnet i området (se tabell 7). Artene er karakteristiske for gamle granskoger med naturskog og forekomster av dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Videre undersøkelser vil trolig gi flere interessante funn. Jevnt over finnes lite hengelav. Bare i små deler av området (bestand 3167 og 3689) finnes partier med en del gubbeskjegg. Området har viltverdier knyttet til gammel granskog: Mange trær spredt i området har hakkemerker etter tretåspett. Trolig finnes én eller flere storfuglleiker i området. -Siste Sjanse - notat, , side 15-

16 Tabell 7: Funn av rødlistearter i skog, samt andre interessante artsfunn i Ruketuten-området. Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Organisme Rødlistestatus Antall funn/kommentar -gruppe tretåspett Picoides tridactylus Fugler antatt leveområde storfugl Tetrao urogallus Fugler leveområde. trolig minst 1 leik gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Lav nokså lite. Litt mer i delområder lungenever Lobaria pulmonaria Lav 2 funn på grove osper kystjamnemose Plagiothecium undulatum Moser spredt. Mye i delområder hvit grankjuke Antrodia heteromorpha sopp 1 funn duftskinn Cystostereum murraii sopp DC 4 funn granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus sopp DC 3 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus sopp DC 5 funn rynkeskinn Phlebia centrifuga sopp DC 1 funn Vurdering samt avgrensning Området består av granskog som, over et stort område, har naturskogspreg. Nøkkelelementer finnes spredt i hele området. En del bestand med yngre produksjonsskog finnes inne i området (bestand 3701, 3703, 3895, 3183, 3852, 3855, 3705 m. noen flere) og det er naturlig å innlemme disse i avgrensningen av det biologisk interessante området. I tillegg bør bestand 3840 også innlemmes. Klare naturverdier finnes jevnt over i all gammelskog i området. Videre er området et av de klart største naturskogsområdene i området og størrelsen er områdets viktigste kvalitet. På nokså kort sikt vil skogen komme inn i en død ved produserende fase hvor naturverdiene vil utvikles ytterligere. Utviklingspotensialet er m.a.o. betydelig. Det finnes svært få liknende skogområder i regionen og verdien vurderes som høy. -Siste Sjanse - notat, , side 16-

17 Nr. 7: Pommerfjell Lokaliteten ble undersøkt Området ligger i skoglandskapet øst for Mykle, ca 2 km. rett nord for Prestseter ved Kopa (Lardal kommune). Det undersøkte området omfatter høydedragene rundt Pommervann. Området ligger nokså høyt (det meste av arealet >500 m.o.h.), er lite topografisk variert og har flere store myrer. Naturfaglig beskrivelse Området spenner fra ca m.o.h. og domineres av granskog med betydlig innslag av furu, særlig på impediment. Løvinnslaget er lite og inkluderer et jevnt innslag av bjørk, rogn, osp og selje. Vegetasjonstypene blåbærgranskog (A4), røsslyng-blokkebærskog (A3) og knausskog (A6) dominerer. I tillegg finnes litt småbregneskog. Gammelskog dominerer, men felter av ungskog finnes (bestand 4084, 4087 og 4092). Hovedarealet har gammel, flersjiktet og temmelig småvokst skog. Boniteten er lav i nesten hele området. Middels bonitet (11) finnes i noen bestand. I området finnes det et jevnt innslag av tydelig gamle gran- og furutrær. Enkelte trær (særlig furu, også gran i bestand 4235) har oppnådd betydlig dimensjon, med stammediameter (brysthøyde på ca 60 cm). I tre nøkkelbiotoper innen området (se beskrivelse under) finnes høyt innslag av liggende og stående død ved. I resten av området finnes spredt (totalt sett nokså lite) død ved. Alle nedbrytningsstadier forekommer, men det er få grove læger. Gammelskogen i området er preget av gamle gjennomhogster, men har regeneret/beholdt naturskogspreget. Vurdering av hele området Det undersøkte området på Pommerfjell er en kalott med gammel skog og myrer, høytliggende i et skoglandskap dominert av flateskogbruk. Området er fattig og den skogkledte delen har en høy andel impediment. Det finnes noen felter med ungskog i området. For øvrig består den skogkledte delen av området av gammel naturskog. De største naturverdiene finnes i tre nøkkelbiotoper, som beskrives under. Som helhet vurderes ikke området å ha en størrelse eller arrondering som gjør det særlig interessant som større sammenhengende gammelskogsområde. P.g.a. den store andelen impediment og myr, vurderes heller ikke det framtidige potensialet for utvikling av slike verdier som spesielt høyt. Beskrivelse av nøkkelbiotopen Pommervann Bestand: 4235 (vestre del) Registreringsdato: Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdi: B (regionalt viktig) Høyde over havet: m.o.h UTM-koord. (WGS 84): NL (senter) Biotopen består av en svak forsenkning som løper nordover fra Pommervann, og ned mot myrer på nordsida. Vegetasjon -Siste Sjanse - notat, , side 17-

18 Blåbærskog (A4) dominerer. Tresjiktet er sterkt dominert av gran. I tillegg finnes litt furu, bjørk og rogn. Feltsjiktet er fattig. Skogstruktur-nøkkelelementer-artsfunn Skogen er gammel og med høyt innslag av tydelig gamle og forholdsvis grovvokste grantrær. Noen furuer er temmelig grove, med bark- og kronestruktur som vitner om høy alder. Bestandet er flersjiktet. Skogen er ikke høyvokst og har preg av å være høydeskog ( fjellskog ). Dødt trevirke i alle nedbrytningsstadier forekommer nokså rikelig. Også flere sterkt nedbrutte og grove granlæger ble notert. Det finnes et jevnt innslag av grangadd og ca 5 furugadd i biotopen. Det ble gjort totalt 8 funn av 4 rødlistede sopparter (se tabell 8), alle i kategorien hensynskrevende. Dette er arter som karakteriserer råtevedfungaen i død ved rike naturskoger. Tabell 8: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter funnet i nøkkelbiotopen Pommervann. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar kystjamnemose Plagiothecium undulatum moser rikelig på bakken duftskinn Cystostereum murraii sopp DC 4 funn granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus sopp DC 1 funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus sopp DC 2 funn rynkeskinn Phlebia centrifuga sopp DC 1 funn Vurdering og anbefalte hensyn Nøkkelbiotopen verdisettes nokså høyt (som regionalt viktig) p.g.a. forekomsten av nokså grovvokst og død ved rik granskog. Flere interessante artsfunn dokumenterer en del av det biologiske mangfoldet i området. Arronderingen er bra. Området anbefales satt av til fri utvikling. Beskrivelse av nøkkelbiotopen Pommerfjell øst Bestand: 4081 (hele) og 4082 (liten del) Registreringsdato: Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdi: B (regionalt viktig) Høyde over havet: m.o.h UTM-koord. (WGS 84): NL (senter) Biotopen ligger i den østvendte lia på Pommerfjell (mot myrene sør for Høymyrvann). En svak forsenkning løper gjennom lia i retning SV-NØ. Noen små bergvegger finnes i vestre del av biotopen (øverst). Vegetasjon Blåbærskog (A4) dominerer, men ca 20 % av biotopen har røsslyng-blokkebærskog (A3). Gran dominerer i tresjiktet, men det er også en del furu. I tillegg er det et lite innslag av boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp. Feltsjiktet er fattig. Skogstruktur-nøkkelelementer-artsfunn Barskogen er gammel, glissen og flersjiktet. Trærne er generelt ikke særlig grovvokste, men viser tegn til høy alder ut fra bark- og kronestruktur. Det finnes totalt ca 40 granlæger og 25 grangadd samt noen furulæger og ca 5 furugadd. 2 grove, sterkt nedbrutte læger ble notert. Det er høy tetthet av død ved i området. Tre rødlistede sopparter ble funnet på død ved (tabell 9), hvor av den ene (lamellfiolkjuke) er svært sparsom i regionen (tidligere ikke funnet i Vestfold i følge soppherbariets internettsider). Ytterligere én signalart ble funnet. -Siste Sjanse - notat, , side 18-

19 Tabell 9: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter funnet i nøkkelbiotopen Pommerfjell øst. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar duftskinn Cystostereum murraii sopp DC 4 funn granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus sopp DC 2 funn Trechispora sp. sopp 1 funn på morken furulåg. Signalart lamellfiolkjuke Trichaptum laricinum sopp DC 1 funn Vurdering og anbefalte hensyn Nøkkelbiotopen verdisettes nokså høyt (som regionalt viktig) p.g.a. forekomsten av død ved rik blandingsskog med flere funn av rødlistearter. Arronderingen er ikke spesielt bra. Området anbefales satt av til fri utvikling. Beskrivelse av nøkkelbiotopen Pommerfjell Bestand: 4090 (stor del) Registreringsdato: Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog Naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Verdi: C (lokalt viktig) Høyde over havet: m.o.h UTM-koord. (WGS 84): NL (senter) Biotopen ligger i en slak, østvendt li på Pommerfjell. Biotopen grenser mot myr og plantefelt (h.kl. II) i øst og mot impediment i vest. Vegetasjon Vegetasjonstype er blåbærskog (A4). Gran dominerer sterkt i tresjiktet. Det finnes også litt furu og bjørk. Feltsjiktet er fattig. Skogstruktur-nøkkelelementer-artsfunn Barskogen er gammel og flersjiktet. Trærne er generelt ikke særlig grovvokste, men noen viser tegn til høy alder. Det finnes totalt ca 30 granlæger og 20 grangadd samt noen furulæger. Minst ett læger (furu) er grovt og sterkt nedbrutt. Det er ganske høy tetthet av død ved i området. To rødlistede sopparter ble funnet på død ved (tabell 10). Tabell 10: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter funnet i nøkkelbiotopen Pommerfjell. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar duftskinn Cystostereum murraii sopp DC 1 funn tømmernettsopp Serpula himantioides sopp DC 1 funn Vurdering og anbefalte hensyn I nøkkelbiotopen finnes gammel barskog (naturskog) med en del død ved. Området er ikke spesielt godt arrondert og de dokumenterte kvalitetene vurderes ikke som mer enn lokalt sjeldne i regionen. Området anbefales satt av til fri utvikling. -Siste Sjanse - notat, , side 19-

20 Nr. 8: Auen-Kveldsvik (Middagskollen-Røysa). Lokaliteten har blitt undersøkt en rekke ganger av undertegnede, men ble ikke befart på ny i samband med dette oppdraget. Det undersøkte området omfatter et stort høydedrag fra Auen i Telemark (Siljan) til Kveldsvik i Vestfold (Larvik). Internt i området er topografien raskt veklende, variert og stevis dramatisk med mange koller, kløfter, skrenter, store bergvegger, blokkmarker og rasmarker. I området ligger det to naturreservater; Røysa og Middagskollen. Disse områdene ble undersøkt i forbindelse med verneplan barskog, fase II (Haugset og Whist 1997; Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og er godt dokumentert. Beskrivelsen som gis under (inkludert artsliste) er svært summarisk og inkluderer ikke informasjon fra Røysa og Middagskollen naturreservat. Naturfaglig beskrivelse Gammelskogen i området er variert og består av partier med rik edelløvskog, annen edelløvskog, boreal løvskog, furukoller og noe ren granskog. En del store ungskogsfelter fra hogster på tallet finnes. Disse feltene er ikke plantet og består stort sett av store løvsuksesjoner der trærne per 2003 har nådd trehøyde på mellom 5 og 10 meter og brysthøydediameter på mellom 15 og 30 cm. Forvaltning av ungskogsfeltene kommenteres i siste avsnitt av denne beskrivelsen. Vegetasjonstyper varierer mye, og de fleste vanlig forekommende vegetasjonstyper i norsk skog finnes i området. Av rikere eller varmekjære typer kan arealer med alm-lindeskog (D4), rik lågurtskog (B1a med innslag av rik flora), rik sumpskog (E4 flekkvis) og lågurt-eikeskog (D2a) nevnes. Treslagsblandingen i området er variert og treslagdominansen veksler mye i området. Alle norske treslag forekommer. Gammelskogen er naturskog. Flere steder finnes langt framskredet naturskog ( urskog ) med få spor etter menneskelig påvirkning og høyt innslag av nøkkelelementer som spesielt grove trær (bl.a. eik, selje og osp), liggende og stående død ved (de fleste treslag, alle nedbrytningsfaser, også høystubber) hule trær (spesielt eik), skyggefulle bergvegger og store steinblokker. Flere av eiketrærne har brysthøydediameter på >100 cm. Noen spesielt grove læger finnes. P.g.a. hogstpåvirkningen, er naturskogsområdene ikke sammenhengende. Arealer med naturskoger med de nevnte nøkkelelementene finnes allikevel i hele området. Store konsentrasjoner finnes nord og sør for Middagskollen naturreservat og øst for Røysa naturreservat. Verdi m.h.p. bevaring av biologisk mangfold Karplantefloraen er rik og dette gjelder særlig områder med alm-lindeskog og rik lågurtskog. I elløvskogen er det rike makrolavsamfunn. Signalartene lungenever, kystnever og sølvnever forekommer hyppig på rikbarkstrær i området. På grove edelløvtrær er det funnet bleikdoggnål (en skorpelav med signalverdi). Flere sjeldne skorpelaver er funnet i de to reservatene. Minst 7 rødlistede sopparter er funnet i området (se tabell 11). Sørlig tjærekjuke er funnet i området (både i og utenfor Middagskollen naturreservat) og dette var funn nr. 3 i -Siste Sjanse - notat, , side 20-

21 Norge for denne sjeldne sopparten.videre undersøkelser vil trolig gi mange flere interessante funn, i det lokaliteten er svært krevende å undersøke. Arne Fjellberg har drevet insektfangster i området (rett sør for Middagskollen naturreservat, muligens også innenfor reservatet) og dokumentert en rik insektfauna (bl.a. biller og teger) med en rekke arter knyttet til gammel naturskog. Området er et viktig viltområde og fungerer bl.a. som leveområde for de rødlistede hakkespettartene gråspett, dvergspett og hvitryggspett (se tabell for utdyping). Området er dermed et svært viktig viltområde. Flere rovfuglpar observeres i hekketiden årlig eller nesten årlig og må regnes til områdets hekkefuglfauna. Dette gjelder bl.a. musvåk, spurvehauk og rødlisteartene vepsevåk og fiskeørn. Fuglelivet for øvrig er rikt i deler av området, særlig i rike edelløvskogslier. Hubro skal ha blitt observert i området i nyere tid. Lokaliteten har stort potensiale m.h.p. viderutvikling av naturverdier. Tabell 11: Funn av rødlistearter i skog, samt andre interessante artsfunn i Auen-Kveldsvik (Middagskollen- Røysa). Rødlistekategorier er forklart i vedlegg 2. Norsk navn Vitenskapelig navn Organismegruppstatus Rødliste- Antall funn/kommentar hvitryggspett Dendrocopos leucotos fugler V leveområde. 1 territorium. Hekking senest i 1998 dvergspett Dendrocopos minor fugler DC leveområde. Minst 2, trolig 3 territorier gråspett Picus canus fugler DC leveområde. Par observeres årlig. Hekker trolig årvisst med 1-2 par almelav Gyalecta ulmi lav noen edelløvtrær, særlig ask sølvnever Lobaria amplissima lav >50 trær lungenever Lobaria pulmonaria lav >300 trær kystnever Lobaria virens lav >200 trær bleikdoggnål Sclerophora nivea lav noen trær, særlig ask flatfellmose Neckera complanata moser spredt på stammen av rikbarkstrær krusfellmose Neckera crispa moser spredt på bergvegger almeteppemose Porella platyphylla moser vanlig eikenarreskål Aleurodiscus disciformis sopp R begerfingersopp Clavicorona pyxidata sopp DC minst 5 læger av osp svart tvillingbeger Holwaya mucida sopp DC på læger av lind sørlig tjærekjuke Ischnoderma resinosum sopp 2 funn, på læger av lind. Kun få funn i Norge tidligere storporet ospekjuke Oxyporus corticola sopp eikegreinkjuke Pachykytospora tubercolosa sopp DC på læger av lind granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus sopp DC noen funn svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus sopp DC på læger av gran furustokkjuke Phellinus pini sopp stor ospeildkjuke Phellinus populicola sopp spredt eikildkjuke Phellinus robustus sopp DC Vurdering samt avgrensning Området variert, med stor treslagsblanding og med gjennomgående høy tetthet av nøkkelelementer. Det rike biologiske mangfoldet er hittil godt dokumentert. I området finnes en spesielt stor opphopning av miljøelementer og naturtyper som er representative for de særegne boreonemorale blandingsskogene i regionen. Få andre biologisk viktige områder i Lågendalen-Farris-Landgangen regionen har tilsvarende naturkvaliteter over et så stort sammenhengende areal. -Siste Sjanse - notat, , side 21-