GEOTEKNISK NOTAT. Det har i 2013 blitt utført grunnundersøkelser. området. Disse ligger til grunn for i foreliggende notat foretatte vurderinger.

Transkript

1 GEOTEKNISK NOTAT Notat nr.: 1 Vår ref y/mw Dato: Til: Bekkefaret Bolig AS Ullensaker kommune, avd. byggesak Oppdragsnavn: Bekkefaret, Jessheim, 132/275 m.fl. Ullensaker kommune Emne: Geoteknisk vurderinger ift. reguleringsplan Tiltaksklasse (SAK10): Ikke relevant Oppdragsgiver: Bekkefaret Bolig AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Ismail Aricigil v/ørp Siv.ing./M.Sc. /geotekniker Sign. F Fig Fig. 1: Forslag regulering, VOLL arkitekter Sammendrag: I forbindelse med reguleringssaken «Bekkefaret», eiendom 132/275 m.fl., i Ullensaker kommune ønsket kommunen en utredning av foreliggende planer mht. geoteknisk gjennomførbarhet. Det har i 2013 blitt utført grunnundersøkelser i området. Disse ligger til grunn for i foreliggende notat foretatte vurderinger. Jordmassene i grunnen er stort sett havavsatt, marin siltig leire, delvis bløt under et mindre tørrskorpelag. Reguleringsplanen sikter på oppføring av 4 8 etasjes boligblokker samt p kjeller under terreng. Det skal lages en støyvoll/ skjerm, enten langs E6 eller fv Planene viser dessuten mindre terrengendringer. 1 Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Gjensidigegaarden Pb 26, 2051 Jessheim Tlf Fax Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Grunnforhold, terrengstabilitet Bebyggelse Støyskjerming Fyllinger, skjæringer, grøfter Konklusjon

3 1 Innledning/ orientering I forbindelse med reguleringssaken «Bekkefaret», eiendom 132/275 m.fl., i Ullensaker kommune ønsket kommunen en vurdering av foreliggende planer mht. gjennomførbarhet og konsekvensene hva gjelder geoteknikk. Planen omfatter i hovedsak: 1. Bebyggelse: Leilighetsbygg/blokkbebyggelse mellom 4 og 8 etasjer + 1 kjelleretasje (p kjeller). 2. Støyskjerming: Jordvoll + støyvegg. Plassering enten mot E6 eller fv. 454 (Dølivegen). 3. Terrengendringer: Mindre terrengfyllinger/ skjæringer, bl.a. ifm ny rundkjøring, gangsykkelvei vest for planlagt bebyggelse og terrengarronderinger/tilpasninger ifm utbygging. Det har i 2013 blitt utført innledende grunnundersøkelser i området. Disse ligger til grunn for i foreliggende notat utførte vurderinger. Grunnundersøkelsene samt en generell geoteknisk vurdering av området og terrengstabilitet er omtalt i ØRP s geotekniske rapport v «Områderegulering Romsaas Sør Bekkefaret, Ullensaker kommune Geotekniske forhold, beregninger og vurderinger», datert Grunnforhold, terrengstabilitet Massene i grunnen består av et fastere topplag av stedvis tørrskorpeleire, stedvis silt /sandmasser. Tykkelsene på dette topplaget varierer fra ca. 1 m til opp til 5 m. Det antas at mesteparten av arealet kun har et tynt dekke av faste jordmasser i toppen, jfr. fig. 2. Fig. 2: Antatt oppdeling av arealene ift. tykkelse på topplag iflg. geoteknisk rapport fra

4 Under topplaget ligger det stedvis bløte leiremasser med vanninnhold på delvis over 50 %. Fra «Jessheim Hage» prosjektet som grenser til reguleringsområdet i nord er oss bekjent at forekomsten av disse ekstremt bløte massene varierer lokalt, og at disse kan ligge stedvis så grunt som 1 m under eksisterende terreng. Avsetningen er tilnærmet normalkonsolidert og dermed svært setningsømfintlig. Mektigheten på avsetningen på flere titalls meter gir dessuten et stort setningspotensiale. Dypeste boring fra 2013 undersøkelsene gikk til 35 m uten å ha påtruffet fjell. Terrenget heller i hovedsak slakt mot sør. Terrengfall er på mellom 1:10 og 1:50. Øst i området skråner terrenget mot bekken, med lokal fall på opp til 1:2. Stabilitet av dagens terreng ble funnet tilstrekkelig i alle deler av reguleringsområdet. Påvirkning av planlagte tiltak på terrengstabilitet omtales i nedenfor stående kapitler. 3 Bebyggelse Det er planlagt 4 til 8 etasjes leilighetsbygg samt 1 etasjes p kjeller. Fundamenteringsnivå vil dermed stort sett ligge i det bløte leirlaget. For å sikre lokalstabilitet i graveskråningene må skråningene derfor avtrappes eller anlegges med slak helning eller sikres vha. vertikal avstivning, f.eks. vha. stålspunt. Alternativt kan graveskråningen/terreng forsterkes vha. kalksementpeler. Størrelse av planlagt bebyggelse tilsier at konstruksjonslastene må bæres av friksjonspeler som f.eks. rammete betongpeler. For å begrense lengden av disse kan fundamenteringen dimensjoneres som kombinert plate pel fundament. For å kunne utføre pelearbeidene må traubunn på p kjeller forsterkes, f.eks. vha. et cm tykt bærelag av stein /pukkmasser eller cm lettarmert magerbetong. Terrengstabilitet må beregnes med hensyn til konstruksjonslaster og valgt fundamenteringsløsning. Dimensjonering av pelelengder må derfor også utføres mht. terrengstabilitet slik at terrengstabilitet etter utbygging vil være tilstrekkelig sikker. 4 Støyskjerming Det er to mulige plasseringer for støyskjerming: A. Parallelt med E6, støyvoll på 3 m høyde med 2 m støyvegg på toppen, jfr. fig. 3. B. Parallelt med fv. 454, støyvoll på 6 m høyde med 3 m støyvegg på toppen, jfr. fig. 4. For alternative A må søkket rundt kulvert under E6 (Dølibekken) fylles opp. Søkket er ca. 6 m på det dypeste. Terrengfylling og fylling for støyvoll kan utføres med stedlige tørrskorpemasser fra tiltaksområdet. Fyllingen må støttes opp mot fylkesveien, f.eks. vha. betongstøttemur, tørrmur, jordarmert skråning e.l. Pga. bløte, setningsømfintlige leirmasser f.o.m. ca. 2 m dybde under terreng vil det av setnings og stabilitetshensyn være nødvendig å utføre terrengfyllingen delvis med lette masser, f.eks. LECA eller EPS. En overslagsberegning av stabilitet/bæreevne viste at de nederste 4 m av fyllingen bør bestå av lette masser. En annen mulighet er å forsterke grunnen under og foran fyllingen vha. kalk sement peler. 4

5 Fig. 3: Snitt A A, støyvoll langs E6 Alternative B krever en 6 m høy fylling på eksisterende terreng. Grunnen i dette området antas å være likt som beskrevet over. Under denne forutsetningen må fylling for støyvoll delvis lages av lette masser, eller det må utføres grunnforsterkning under og rundt vollen, f.eks. vha. kalk sement peler. Det var opprinnelig foreslått av arkitekt å fylle en 3 m høy jordvoll med en 6 m høy støyvegg på toppen. En slik løsning vil pga. høye vindlaster erfaringsmessig føre til en teknisk krevende og dyr forankringsmetode for veggen. Vi fraråder derfor fra en slik løsning. Endelig dimensjoner på støyskjerming prosjekteres mht. detaljert støyutredning og økonomiske aspekter. Fyllingsvolumen/ bredden vil f.eks. kunne reduseres ved (delvis) bruk av sprengsteinmasser som tillater brattere helning. Fig. 4: Snitt B B, støyvoll langs fv. 454 En annen mulighet å utføre fyllingsarbeidene for alternative B uten bruk av lette masser eller kunstig grunnforsterkning er en suksessiv fylling over lengre tid, anslagsvis 1 til 1,5 år. Fyllingsintervallene styres av konsolideringstid, dvs. styrkeøkning i under fyllingen liggende leirmasser over tid. Konsolideringstiden kan estimeres vha. laboratorieforsøk på leirprøver. Den reelle styrkeøkningen overvåkes under anleggsarbeidene vha. poretrykkmålere som installeres i grunnen. 5

6 5 Fyllinger, skjæringer, grøfter Mindre terrengarronderinger i forbindelse med utbyggingen, som f.eks. veifyllinger og skjæringer, fylling rundt ny bebyggelse, støttemurer e.l. på opp til 1 1,5 m høyde er generelt uproblematiske. Høyere fyllinger bør prosjekteres av geotekniker. Når det gjelder skjæringer og utgravinger over 1,5 m som f.eks. for lednings og VA grøfter bør en være oppmerksom på at det kan forekomme bløte leir og siltmasser allerede f.o.m. 1 m under dagens terreng. Slike arbeider krever sikring av graveskråning og lokal grunnforsterkning, f.eks. vha. et tykkere bærelag av stein /pukkmasser på separasjonsduk. Slike tiltak krever geoteknisk prosjektering. 6 Konklusjon Området er bebyggbart i henhold til foreliggende forslag til regulering. Fundamentering av planlagte blokkbebyggelse er mest hensiktsmessig å utføre på friksjonspeler. Grop for bygging av p kjeller vil medføre behov for sikring av graveskråning, enten ved utslaking/avtrapping eller vertikal avstivning. Traubunn må forsterkes. Terrengfylling for støyvoll, enten langs E6 eller langs fv. 454 krever delvis fylling med letter masser eller grunnforsterkningstiltak. Geoteknisk prosjektering av oven nevnte tiltak krever supplerende grunnundersøkelser. Marco Wendt Senior Siv.ing. geoteknikk Geoteknisk rådgiver Øvre Romerike Prosjektering as Vedlegg: Situasjonskart planlagt tiltak og grunnundersøkelser fra

7