Instruks for RCM analyse

Transkript

1 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 1 av 18 Instruks for RCM analyse 1. Hensikt og omfang Instruksen beskriver gjennomføring av Generisk RCM analyse i Jernbaneverket 1. Dette innebærer beskrivelse av hvordan man gjennom en generisk tilnærming skal finne mest mulig riktig vedlikehold og hvordan dette skal dokumenteres. (Med generisk menes stor grad av likhet og overførbarhet mellom komponenter og systemer med hensyn til teknisk oppbygging, virkemåte og sviktårsaker). Med riktig vedlikehold menes: Optimal fordeling mellom forebyggende vedlikehold og korrektivt vedlikehold Hensiktsmessig type forebyggende vedlikehold gitt vurdering av risiko (nytte/kost) i forhold til: Sikkerhet Punktlighet Verdisikring Miljø Instruksen skal benyttes i følgende situasjoner: 1. Ved analyse av systemer hvor det ikke eksisterer en generisk referanse 2. Ved analyse av systemer hvor den generiske referansen ikke synes relevant 3. Ved bygging av ny infrastruktur, herunder også ved anskaffelse av nye komponenter eller systemer 4. Som følge av endrede rammebetingelser (for eksempel nye myndighetskrav, økte krav til punktlighet), ny viten om sviktmekanismer, levetider og nye metoder for 1 forebyggende vedlikehold 1) 1 Denne instruksen (tidl. prosedyren) er blitt benyttet ved etablering av generiske arbeidsrutiner i vedlikeholdsprosjektet i Perioden 2002 til 2003 samt ved revisjon av generiske arbeidsrutiner vår Resultatet av dette arbeidet er dokumentert i dataverktøyet Manifer og betegnes Generisk referanse.

2 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 2 av Ansvar og myndighet Banesjefer, prosjektledere og BV skal sørge for å vurdere behovet for generisk RCM-analyse jfr. punktene 1) tom. 4) under kapittel 1, Hensikt og omfang i denne Instruksen. BV skal på forespørsel bistå i gjennomføring av generisk RCM-analyse iht. denne instruksen. BV er ansvarlig for oppdatering av generisk RCM referanse. 3. Beskrivelse Instruksen består av følgende deler: Kap.3.1: Krav til gjennomføring Kap Personellkvalifikasjoner Kap Informasjonsbehov Kap.3.2: Funksjonsnedbryting Kap.3.3: Utstyrsklassifisering Kap.3.4: Risikovurdering Kap.3.4.1: Arbeidsmetodikk ved risikovurdering Kap : Informasjon om utstyr Kap : Beskrivelse av funksjonsfeil Kap : Utstyrsfeil Kap : Faktorer som påvirker konsekvensvurderingen Kap : Risikoklassifisering Kap.3.5: Valg av type vedlikehold Kap.3.5.1: Arbeidsmetodikk ved valg av type vedlikehold Kap : Karakteristikk av utstyrsfeil Kap : Beslutningssti Kap : Vedlikeholdsopplegg

3 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 3 av Krav til gjennomføring Personellkvalifikasjoner For gjennomføring av instruksen er det nødvendig med deltagelse av personell med kjennskap til: Systemets virkemåte Feil som normalt inntreffer, hvor ofte disse inntreffer og konsekvens av feil Prosedyrer og sjekklister Bruk av RCM-metodikk (BV og sentral RAMS-gruppe) Informasjonsbehov Følgende underlag er nødvendig: Funksjonsnedbryting og utstyrsallokering Systemtegninger og beskrivelser Tidligere utført RCM-analyser Eksisterende arbeidsbeskrivelser Feilhistorikk 3.2 Funksjonsnedbryting Ved gjennomgang skal det etableres et utstyrs-/objekthierarki2. Systemet som skal analyseres brytes ned til et nivå der det er mulig å identifisere naturlige vedlikeholdsobjekter (for eksempel Sporvekseldrivmaskin ) Generisk RCM-referanse omfatter følgende hovedsystemer med følgende nummerering: 1. Underbygning 2. Overbygning 3. Elektro høyspent (KL og banestrømforsyning) 4. Elektro lavspent 5. Signal og sikring Med tanke på sporbarhet skal hierarkiene i størst mulig grad samsvare med de hierarkier som finnes i BaneData. På laveste nivå i hierarkiet skal det lages en funksjonsbeskrivelse for hvert vedlikeholdsobjektet. Hensikten er å avdekke hvilke funksjonskrav som berører vedlikeholdsobjektet. Følgende kontrollspørsmål bør stilles ved utforming av funksjonsbeskrivelser: 2 Analysen dokumenteres i Manifer. Hierarkiet vil bli utformet på tilsvarende måte som en katalogstruktur i Windows Utforsker. Det vil automatisk genereres nye nummer på laver nivå slik at barnenoder til funksjon nr. 2 blir 2.1, 2.2, 2.3 etc.

4 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 4 av 18 Hva er den karakteristiske oppgave? (Aksjon) Hva er det som blir behandlet, transportert, overvåket eller lagret? (Medium) Hvor blir mediet eller energien levert? (Fraktil) Hvilke krav til ytelse stilles? (Krav) Når settes funksjonen i drift? (Operasjonsmodus) 3.3 Utstyrsklassifisering Hvert enkelt vedlikeholdsobjekt skal beskrives på en entydig måte. Objektet vil kunne bestå av flere deler som hver for seg kan feile. Det vil derfor kunne være nødvendig å bryte vedlikeholdsobjektet ned til et nivå der en kan identifisere reparerbare eller utskiftbare enheter/deler. 3.4 Risikovurdering Formålet med risikovurderingen er å gi et grunnlag for valg av optimalt vedlikehold for utstyr under aktuell funksjon. Dette grunnlaget etableres ved å identifisere vesentlige utstyrsfeil, årsaken til disse, hvordan feilen detekteres, konsekvens av feil samt hyppigheten av feil forutsatt at forebyggende vedlikehold ikke anvendelse. Grunnlaget for valg av optimalt vedlikehold presenteres som et sammendrag i form av risikotall m.h.t. sikkerhet, punktlighet, verdisikring og miljø Arbeidsmetodikk ved risikovurdering Arbeidsmetodikken kan deles i følgende steg: Informasjon om utstyr (Kap ) Beskrivelse av funksjonsfeil (Kap ) Utstyrsfeil (Kap ) Faktorer som påvirker konsekvensvurdering (Kap ) Risikoklassifisering (Kap ) Informasjon om utstyr Til hver funksjon knyttes det primært et vedlikeholdsobjekt. Objektet vil kunne bestå av flere deler som hver for seg kan feile. For hver funksjonsfeil knyttes det en eller flere utstyrsfeil/delefeil som kan forårsake denne hendelsen. Utstyr Utstyrsnavnet skal angis. Det vil normalt være navnet på enheten som regnes som et vedlikeholdsobjektet. Del I enkelte tilfeller er det hensiktsmessig å splitte utstyret opp i komponenter for nærmere å spesifisere hvilken del av utstyret en spesifikk utstyrsfeil er relatert mot.

5 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 5 av 18 Objekttype Se teknisk regelverk Beskrivelse av funksjonsfeil Vedlikeholdsenhet Vedlikeholdsenhet er laveste nivå i utstyrshierarkiet. Funksjonsfeil (feilmode) For hver vedlikeholdsenhet beskrives aktuelle funksjonsfeil. En funksjonsfeil kan være fullstendig eller delvis tap av funksjon. Fullstendig tap av funksjon har man når komponenten ikke virker i det hele tatt. Delvis funksjonstap vil si at komponenten ikke greier å opprettholde en spesifisert ytelse. Den angitte feil skal være av vesentlig betydning, enten som følge av de konsekvenser feilen medfører eller som følge av hvor ofte funksjonsfeilen inntreffer. Funksjonsfeil beskrives ved fritekst. Skjult funksjonsfeil En funksjonsfeil betegnes som skjult (S) når det ikke er åpenbart for lokfører, togleder eller vedlikeholdspersonell at feilen er i ferd med å inntreffe eller har oppstått. Under kolonne for «skjult/ikke skjult» funksjonsfeil angis: J: Når funksjonsfeilen er skjult under normal drift N: Når funksjonsfeilen er åpenbar Hensikten med å kategorisere i skjult/ikke skjult funksjonsfeil er å legge føringer på mulige forebyggende tiltak. Ved en skjult funksjonsfeil vil det være nødvendig å kontrollere at funksjonskravene er tilfredstilt ved for eksempel periodisk funksjonstest, innvendig inspeksjon etc Utstyrsfeil Utstyrsfeil Angivelse av hvordan utstyret svikter i å fylle sin funksjon. Årsak Grunnleggende årsak/sviktmekaniske til utstyrsfeilen angis. F.eks. korrosjon, utmatting, slitasje. Fellesårsaker som er ekstreme som f.eks. jordskjelv, brann, krig osv. føres ikke opp

6 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 6 av 18 MTBF U (MTBF: Mean Time Between Failure) Midlere tid mellom feil uten at forebyggende vedlikehold utføres skal estimeres for hver enkelt utstyrsfeil. Estimatet skal baseres på ekspertuttalelser fra drift/vedlikeholdspersonell og/eller pålitelighetsdata. Dersom det ikke foreligger pålitelighetsdata, kan følgende vurdering gjøres for å estimere MTBF U : For det utstyret som man skal finne MTBF U for gjøres følgende vurdering: 1. La n betegne antall enheter du har observert feil for. 2. La Y betegne antall år du har observert disse enhetene. 3. La X M betegne antall feil du har erfart i denne perioden for disse enhetene og den feilmoden som vurderes. X M vil være antall feil med dagens vedlikeholdsregime. Vi skal finne MTBF U uten vedlikehold. Du må derfor også anslå hvor mange feil du ville erfart dersom det ikke ble utført vedlikehold for disse n enhetene. 4. Anslå derfor X U til å være antall feil du ville erfart uten forebyggende vedlikehold. For å beregne MTBF U benyttes formelen: MTBF U = n*y/ X U Eksempel: På en strekning har vi n =50 enheter, og disse er observert over Y = 15 år. Med det FV programmet som er benyttet har vi erfart kanskje 5 til 10 feil. Vi setter derfor X M = 7. Uten vedlikehold forventer vi litt flere feil, og setter derfor X U = 25. Vi finner da MTBF U = n*y/ X U = 50*15/25 = 30 år. Levetidsforløp Levetidsforløpet angis i henhold til fig Levetidsforløpet skal benyttes i fastsettelse av vedlikeholdstype i forbindelse med RCMbeslutningstre (ref figur 3.5.1). Levetid i denne sammenheng er knyttet til de enkelte utstyrsenhetenes funksjoner og utstyrsfeil, og må ikke forveksles med økonomisk levetid som gjelder for systemer. Hensikten med å beskrive levetidsforløpet er å skille mellom slitasje-/ aldringsfeil og tilfeldige feil. For slitasje/ -aldringsfeil er det også viktig å skille mellom feil som har liten spredning (markert økning) og feil med stor spredning.

7 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 7 av 18 Levetids-forløp Kode Forklaring Illustrasjon Typisk utstyr Tilfeldig feiling T Antall svikt per tidsenhet er konstant. Svikt per tidsenhet Tid Ofte finnes denne svikttypen hos elektroniske komponenter Uforutsigbar alder U Antall svikt per tidsenhet er økende med alderen, og svikttidspunktet inntreffer med stor spredning. Svikt per tidsenhet Tid - Forutsigbar alder F Antall svikt per tidsenhet er økende med alderen, og svikttidspunktet inntreffer med liten spredning. Svikt per tidsenhet Tid Mekaniske komponenter Figur Faktorer som påvirker konsekvensvurdering Konsekvens - lokalt Angivelse av hvilken lokal effekt angitt utstyrsfeil gir for utstyr og tilhørende funksjon. Konsekvens - globalt Angivelse av hvilken global effekt feil gir. Denne effekten skal kvantifiseres nærmere i henhold til de punktene som er gitt under for henholdsvis sikkerhet, punktlighet, verdisikring og miljø. Ved vurdering av konsekvens og risikonivå vil det være nødvendig å beskrive hvilke forutsetninger som ligger til grunn for gjeldende vurdering. Forutsetningene skal dokumenteres som et underlag til den analysen som er gjennomført. Beskrivelsen kan omfatte informasjon om for eksempel hastighet, togtetthet, sporkategori og forventet ressurstilgang. Topphendelse Sikkerhet (TH-S) Det skal angis hvilken topphendelse relatert til sikkerhet som anses som mest alvorlig og sannsynlig ut i fra gitt utstyrsfeil. Ulike kategorier av topphendelse er gitt i tabell

8 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 8 av 18 Kode Forklaring (Se tabell 3.4.4) AVS Avsporing K5 STT Sammenstøt tog-tog K6 STO Sammenstøt tog-objekt K5 BRA Brann K5 PSP Passasjer skadet på plattform K4 PLO Personer skadet ved PLO K5 PSS Personer skadet i og ved spor K5 AVE 1) Avsporing med ekstra stor konsekvens K6 - Ingen konsekvens K1 1 For eksempel avsporing ved bro, på høy fylling, dobbeltspor (i tunnel) eller evt. andre forhold som kan gi store konsekvenser. Tabell 3.4.1: Alternative topphendelser mht sikkerhet P TH-S Det skal angis sannsynlighet for at gitt utstyrsfeil leder til angitt topphendelse. Hvis gitt utstyrsfeil i 1 av 1000 tilfeller leder til angitt topphendelse er P TH-S = = Topphendelse Punktlighet (TH-P) Det skal angis hvilken topphendelse relatert til punktlighet som anses som mest alvorlig og sannsynlig ut i fra gitt utstyrsfeil. Ulike kategorier av topphendelse er gitt i tabell Kode FST SAF MAN-B MAN-S Forklaring Full stopp Sakte fart Manuell togfremføring blokkstrekning Manuell togfremføring stasjon - Ingen konsekvens Tabell 3.4.2: Forhold som kan innflytelse på konsekvensvurdering. P TH-P Det skal angis sannsynlighet for at gitt utstyrsfeil leder til angitt topphendelse mht punktlighet. Hvis gitt utstyrsfeil i 1 av 10 tilfeller leder til angitt topphendelse er P TH-P =0.1.

9 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 9 av 18 Topphendelse - Miljø & verdisikring (TH-M&V) I feltet skal det angis hvilken topphendelse relatert til miljø og verdisikring som anses som mest alvorlig og sannsynlig ut i fra gitt utstyrsfeil. Ulike kategorier av topphendelse er gitt i tabell Kode K6 K5 K4 K3 K2 K1 Forklaring Mer enn kr. 200 mill og/eller permanente miljøskader kr mill og/eller svært alvorlige og langvarige miljøskader kr mill og/eller alvorlige og langvarige miljøskader kr mill og/eller betydelige miljøskader kr og/eller små miljøskader Inntil kr og/eller ingen miljøskader Tabell 3.4.3: Forhold som kan innflytelse på konsekvensvurdering. P TH-M&V I feltet skal det angis sannsynlighet for at gitt utstyrsfeil leder til angitt topphendelse mht punktlighet. Hvis gitt utstyrsfeil i 1 av 10 tilfeller leder til angitt topphendelse er P TH-M&V =0.1. Antall Antall enheter av like type på den aktuelle delstrekningen angis Risikoklassifisering Risikoparametere S, P, V, M og K Risiko skal klassifiseres i forhold til fem ulike parametere: S Sikkerhet P Punktlighet V Verdisikring M Miljø Risiko er verdien som fåes ved å kombinere konsekvens av en utstyrsfeil, og sannsynligheten (frekvensen) for at aktuell utstyrsfeil fører til angitt konsekvens. For å fastsette riktig risikonivå må en for hver utstyrsfeil først vurdere konsekvens med tanke på S, P, V, M. Deretter estimeres frekvens for angitt konsekvens (Frekvensen kan være forskjellig mht. type konsekvens for samme utstyrsfeil). Hvilket risikonivå dette gir er angitt i risikomatrisene gitt i

10 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 10 av 18 tabell og Vurdering av konsekvens For vurdering av konsekvens benyttes tabell Ved sikkerhetskonsekvens benyttes føringene gitt i tabell Tabellen er basert på strekningsvise risikoanalyser for banestrekninger. Ut i fra disse er det foretatt en vurdering av sannsynlige Worst Case Scenarier for ulike Topp-hendelser. Hvis en gitt utstyrsfeil kan gi konsekvenser for punktlighet skal man i generiske analyser angi høyeste konsekvensklasse mht punktlighet. Hensikten er å utarbeide forslag til forbyggende vedlikeholdsaktiviteter som kan anvendes dersom utstyrsfeilen blir funnet kritisk i lokale analyser. KONSEKVENSKLASSER K1 Ufarlig K2 Farlig K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Meget kritisk K6 Katastrofal Sikkerhet Førstehjelps -skade Fraværsskade (inntil 4 mndr) Fraværsskade (Inntil 1 år) Alvorlig skade (fare for uførhet) 1 drept (Eller skade med varig uførhet) 10 drepte (2 og flere drepte) Punktlighet Ved gjennomføring av generiske analyser skal konsekvensen mht punktlighet alltid settes lik K6 dersom utstyrsfeilen kan få betydning for punktligheten. Eventuell justering skal foretas i lokale tilpasninger, se Prosedyre i 1B-Ve-Prosedyrer, prosesskart og maler. Miljø & verdisikring Inntil kr og/eller ingen miljøskader kr og/eller små miljøskader kr mill og/eller betydelige miljøskader kr mill og/eller alvorlige og langvarige miljøskader kr mill og/eller svært alvorlige og langvarige miljøskader Mer enn kr. 200 mill. og/eller perma-nente miljøskader Tabell Konsekvensmatrise.

11 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 11 av 18 Kode Forklaring Konsekvensklasse Kommentar AVS Avsporing K5/K6 Avsporing i høy hastighet STT Sammenstøt tog-tog K6 STO Sammenstøt tog-objekt K5 BRA Brann K5 Brann i tunnel, Brann på åpen strekning gir klasse K2 PSP Passasjer skadet på plattform K4 PLO Personer skadet ved PLO K5 Påkjørsel av bil/kjøretøy på planovergang PSS Personer skadet i og ved spor K5 Tabell Sikkerhetskonsekvensmatrise Vurdering av frekvens Vurdering av frekvens for en gitt topphendelse skal prinsipielt gjøres etter metoden skissert i figur Figur 3.4.2

12 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 12 av 18 Sannsynlighetsverdiene fremskaffes som følger: P IH : Er avhengig av hvilken konsekvensparameter som vurderes. Tabell viser hvilke verdier som er anbefalt å anvende for de ulike konsekvensparametere: Sikkerhet Punktlighet Miljø & Verdisikring P IH =P TH-S P IH =P TH-P P IH = P TH-M&V Tabell P KK : Er avhengig av konsekvensparameter som vurderes. Tabell viser hvilke verdier som er anbefalt å anvende for de ulike konsekvensparameterne: Sikkerhet Punktlighet Miljø & Verdisikring P KK =0.1 P IH =1.0 P IH =1.0 Tabell Vurdering av risiko Risikonivået måles i 5 nivåer på en skala fra 0 til 4. Følgende betegnelser gjelder for de ulike risikonivåene: 4 Ekstremt høy og helt uakseptabel risiko. Forebyggende vedlikehold eller redesign påkrevd. 3 Uakseptabelt risikonivå. Forebyggende vedlikehold eller redesign påkrevd. 2 1 Akseptabelt risikonivå. Forebyggende vedlikeholdsaksjon skal tilordnes. (Nytte kost vurderinger bør gjennomføres ved lokale analyser). Lavt risikonivå. Kan velge planlagt korrektivt vedlikehold dersom det ikke er åpenbart at en forebyggende vedlikeholdsaksjon er lønnsom. Ved tvil tilordnes forebyggende vedlikehold (som eventuelt kan fjernes i forbindelse med lokale analyser) 0 Kategori 0: Neglisjerbart risikonivå. Ingen eksplisitt vurdering påkrevd. Risikonivået for en enkelt parameter finnes ved å kombinere angitt konsekvensgrad med tilhørende frekvens. Risikonivået leses direkte ut i fra tabell 3.4.8, og

13 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 13 av 18 Frekvenskategori Konsekvens Pr. år K1 K2 K3 K4 K5 K6 F6 > F5 (10-1) F4 (1-0.1) F3 ( ) F2 ( ) F1 ( ) F0 (<0.0001) Tabell 3.4.8: Risikomatrisen mht. Sikkerhet for delstrekning 3 Frekvenskategori Konsekvens Pr. år K1 K2 K3 K4 K5 K6 F6 > F5 (10-1) F4 (1-0.1) F3 ( ) F2 ( ) F1 ( ) F0 (<0.0001) Tabell 3.4.9: Risikomatrisen mht punktlighet for delstrekning. 3 Risikomatrisene er kalibrert for en delstrekning som tilsvarer ca 10 % av utstyrsmengden til JBV. Se kap.5, ref [4]

14 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 14 av 18 Frekvenskategori Konsekvens Pr. År K1 K2 K3 K4 K5 K6 F6 > F5 (10-1) F4 (1-0.1) F3 ( ) F2 ( ) F1 ( ) F0 (<0.0001) Tabell : Risikomatrisen mht miljø og verdisikring for delstrekning. Myndighetsnivå Myndighetsnivå settes til H(Høyt) for risikonivå 3 og 4 med hensyn til sikkerhet og L(Lavt) for risikonivå 0, 1 og 2 (Se tabell 3.4.8) Valg av type vedlikehold Ved gjennomføring av generiske analyser skal det som en hovedregel tilordnes forebyggende vedlikeholdsaktiviteter for alle utstyrsfeil som får tilordnet risiko 1 eller høyere. (Konservative vurderinger). Årsaken til dette er at utfallet i lokale analyser kan variere, og det er enklere å stryke aktiviteter enn legge til nye dersom det er behov for dette. For hver kritisk utstyrsfeil skal det fastsettes et forebyggende vedlikehold. Ved bruk av et beslutningstre velges en vedlikeholdsstrategi, og for denne vedlikeholdsstrategi beskrives vedlikeholdsaktivitet og intervall Arbeidsmetodikk ved valg av type vedlikehold Arbeidsmetodikken kan deles i følgende steg: Karakteristikk av utstyrsfeil (Kap ) Beslutningssti (Kap ) Vedlikeholdsopplegg (Kap ) Karakteristikk av utstyrsfeil STTFF Sikker tid til første feil

15 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 15 av 18 Hvis levetidsforløpet er av typen forutsigbar alder angis den driftstid som betraktes som sikker tid til første feil. P-F Tid fra Potensielle feil kan oppdages til Feil inntreffer Her oppgis tid fra potensiell feil kan oppdages til svikt inntreffer. Dette intervallet benevnes P-F intervallet. SD:P-F Standardavvik på P-F intervallet angis som relativ variasjon i P-F intervallet. Velg ett av følgende tre alternativer dersom P-F intervall er angitt: Lite: 0.2 Middels: 0.5 Stort Beslutningssti Beslutningssti For å sikre en systematisk fremgangsmåte til å finne en egnet vedlikeholdstype benyttes det et beslutningstre. Valg av sti dokumenteres ved å registrere «J» (ja) eller «N» (nei) for de nummererte spørsmålene. Irrelevante spørsmål markeres med -. Beslutningstreet er vist i figur Type planlagt vedlikehold Med basis i den risikovurdering som er foretatt, samt et sett av beslutningskriterier (beslutningstre), skal optimalt vedlikehold anbefales. Tabell gir en nærmere beskrivelse av de ulike vedlikeholdstypene. Type vedlikehold Planlagt korrektivt vedlikehold Planlagt overhaling/utskifting Tilstandsstyrt vedlikehold PKV PO TK-V TK-F Forklaring Vedlikehold som er planlagt utført etter utstyrsfeil har inntruffet Rutinemessig utskifting/overhaling av utstyret for å forhindre at utstyrsfeil inntreffer. Gjentas med faste intervaller (kalendertid eller driftstid) Periodisk visuell tilstandsvurdering med formål å bestemme om tilstandstyrt reparasjon er nødvendig. Periodisk funksjonstest med formål å avdekke om funksjonsfeil har inntruffet.

16 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 16 av 18 TK-M TK-K Periodisk tilstandsmålinger med formål å bestemme om tilstandstyrt reparasjon er nødvendig. Kontinuerlige tilstandsmålinger med formål å avdekke begynnende feiltilstander, og fastsette når tilstandstyrte reparasjoner er nødvendig Tabell 3.5.1: Vedlikeholdstyper Under anbefaling av type vedlikehold vil det kunne forekomme at det ikke finnes noen anvendelig form for forebyggende vedlikehold for den feiltilstanden som er identifisert. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere modifikasjoner eller kombinasjoner av vedlikeholdstyper Modifikasjoner bør særlig vurderes hvis risikoen ved funksjonsfeil anses som stor og feil ikke er mulig å forebygge på en tilfredsstilende måte. Modifikasjon kan også være aktuelt å vurdere hvis vedlikeholdsvennlighet er utilfredsstillende. Modifikasjon ut i fra vedlikeholdsøyemed må ikke forveksles med modifikasjon ut i fra f.eks. nye designkrav. Krav til ytelse ut over designkrav kan ikke avhjelpes med vedlikehold Vedlikeholdsopplegg Vedlikeholdsaksjon Det skal gis en kort beskrivelse av den vedlikeholdsaksjonen som anbefales. Typiske stikkord in en slik beskrivelse er reparasjon, utskifting, overhaling, smøring, justering, rengjøring, testing, inspeksjon, tilstandsmåling, og sjekk. Intervall Perioden mellom forebyggende vedlikehold angis i form av kalendertid eller driftstid. Valg av intervall er styrt av risikonivå, levetidsforløp og vedlikeholdstype. Anbefaling av intervall skal bygge på ekspertvurderinger (skjønnsmessige betraktninger). Utløsende krav Henvisning til teknisk regelverk for det enkelte fag.

17 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 17 av 18 RCM-ID Hver enkelt vedlikeholdsaktivitet tilordnes en unik ID. Figur 3.5.1: Beslutningstre for valg av vedlikeholdsstrategi 4. Rapportering, dokumentasjon, arkivering Resultatene av analysen skal dokumenteres i Manifer [3]. De generiske RCM analysene som betegnes generisk referanse skal danne underlag for gjennomføring av lokale tilpasninger.

18 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 18 av Referanser og henvisninger [1] Vedlikeholdshåndboken til Jernbaneverket. [2] Sikkerhetshåndboken til Jernbaneverket [3] Manifer [4] Notat Kalibrering av risikomatriser, sak [5] Notat Forslag til justering av generisk RCM prosedyre, sak Revisjonsoversikt Rev.nr Gyldig fra Hovedendringer Dokument opprettet. Erstatter tidligere STY-0527.