Rapport til arkitektfirma ang utbyggingen av tomta bak Statoil, Slemmestad.

Transkript

1 V- 2 5 Rapport til arkitektfirma ang utbyggingen av tomta bak Statoil, Slemmestad. Utarbeidet av Hans Arne Nakrem og Jørn H. Hurum, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Oslo, 9/ Prof. Hans Arne Nakrem (sign.) Prof. Jørn H. Hurum (sign.) Om oppdraget Oppdraget er en geologisk kartlegging av området bak Statoilstasjonen på Slemmestad, Gnr 38 bnr 573 for Marlow arkitekter. Kor t om Oslofeltets ge o logi Oslofeltet er en geologisk struktur som strekker seg fra Grenlandsområdet i sør til Mjøstraktene i nord. Det består av et ribbedalslandskap, langstrakte smale åser som strekker seg i en vest sørvest til øst nordøst retning. Fossilene i bergartene i det kartlagte området stammer fra et grunt tropisk hav med en artsrik flora og fauna, dominert av ma rine organismer med kalkholdige skall. Bergartene her er mellom 465 og 475 millioner år gamle, og tilhører tidsperioden ordovicium. Avsetningene ble etterhvert presset sammen og omdannet til mørk skifer, og kalkstein i lysere lag eller knoller. Dette er altså lag på lag av forsteinet havbunn. Lagene lå opprinne lig flatt, me n ble presset opp i folder under den store «kaledonske» fjellkjededannelsen for litt over 400 millioner år siden, da Grønland og Nord Amerika kolliderte inn i Norge fra nordvest. De avrundede formene fikk landskapet da det ble skuret ned av isbreer som beveget seg over l andskapet for år siden.

2 Kort om bergartene i dette området (Tøyen, Huk og Elnesformasjonene). De kartlagte faste bergartene består av de ordoviciske enhetene Hukformasjonen og Elnesformasjonen. Under Hukformasjonen ligger Tøyenformasjonen, men den er ikke blottet i det undersøkte området. Tabellen under gir en kort beskrivelse av disse enhetene. Formasjon Ledd Mektighet (m) Bergart Fossiler Elnes (Opp mot 60 m, men bare den nederste delen (1 2 m) ble observert i det kartlagte området) Kalkholdig mørk skifer, spesielt mange skallfossiler i den nederste meteren Mer enn 20 arter graptolitter, samt flere arter trilobitter, blekksprut og brachiopoder er publisert fra denne enheten i Slemmestadområdet. Under kartleggingen ble det påvist trilobittfragmenter og flere godt bevarte graptolitter. Svartodden 2,8 Grå massiv kalkstein som skiller seg klart fra underliggende enhet. Tynne leirlag er synlig inne kalken. Fossiler (skallrester av blekkspruter) opptrer i store mengder i enkelte lag. Enheten er dominert av lange kremmerhusformete blekkspruter (6 arter er rapportert). Fire arter trilobitter og >10 arter brachiopoder. Huk Lysaker 4,8 Kalk og kalkholdig mørk skifer, samt knoller av kalk inni skiferen. Trilobitter, spesielt av slekten Asaphusdominerer denne enheten og 19 arter er kjent. >10 arter brachiopoder. 2 arter blekksprut. Hukodden 1,6 Grå massiv kalkstein som skiller seg klart fra underliggende gråsvarte skifer. Tynne leirskiferlag er synlig inne kalken. Fossiler (skallrester) er ujevnt fordelt, men ofte i egne lag. 13 arter trilobitter er rapportert fra denne enheten. Blekkspruter og brachiopoder er mer uvanlige. Tøyen (Ca 20 m, ikke Svart skifer. påvist i det kartlagte området, er underliggende og vil komme frem ved sprengning) (Denne enheten ble ikke påvist i overflaten, men den er kjent for å inneholde rike mengde graptolitter)

3 Orthocerkalkener den dominerende bergarten på overflaten (Svartoddenleddet av Hukformasjonen). Den er et sammenhengende, opp til sju meter tykt lag som er dannet av kalkslam og fossilrester avsatt på havbunnen. Dette er kanskje det mest fossilrike laget i ordovicium. Kalksteinen er hard og står gjerne frem som rygger i terrenget. Fordi den er hard, har den blitt benyttet som bygningsstein. Vi finner den for eksempel i murene på Akershus festning. Det er også denne kalksteinen som ble brukt i den første produksjonen av sement på Slemmestad. Like under denne kalken er de rikeste lagene for trilobittfossiler i hele Oslofeltet, disse vil komme fram ved sprengning. Kort om undervisningsopplegget til Slemmestad Geologisenter Fossilområdene bak Statoil brukes av mange, i alle aldersgrupper. Flere skoleklasser (grunnskolen og videregående) og studenter (høgskoler lærerutdanning, naturfag samt universitetet) bruker området på egenhånd uten at ansatte i Slemmestad Geologisenter er involvert. Hver vår er Røyken kommunes 5 klassinger innom Geologisenteret som en del av Den Kulturelle Skolesekken(D KS). I forkant av hver skoles besøk kommer lærerne til elevene på et kurs. De siste årene har turen med elever endt ved Statoil og de to lokalitetene bak Statoil. Dette er et trafikksikkert, hyggelig og naturlig område med god boltreplass og spennende ting å finne. Pga. mengden med fossiler i de enkelte lagene så har elvene en slags «garanti» på å gjøre funn, spesielt i «trilobitt røysa». Graptolitter finnes i den svarte skiferen. Blekksprutene som er omtalt på informasjonsskiltet er det ikke lov å banke løs, det er kun tillatt å banke ut fossiler fra løse steinblokker. Kartlegging Hurum og Nakrem har i to omganger kartlagt området, i tillegg til tidligere erfaringer fra feltarbeide og studentekskursjoner her. Fast fjell vs overdekking. Den faste fjellgrunnen med de fossilførende bergartene er for en stor del overdekket. Dvs. at fjellgrunnen er dekket med naturlig jord og tilført masse (spesielt der de to stiene går, N V og SØ i det kartlagte området). Det er ikke mulig i felt å fastslå hvilke geologiske strukturer denne overdekkingen skjuler, men ut fra tilgjengelig litteratur og kunnskap om geologien i området har vi tegnet inn den mest sannsynlige berggrunnen under løsmassene. Lagenes helninger er målt, og det er klart synlig at området er foldet, men en rygg (antiklinal) fra Statoil og oppover mot øst, og en forsenkning (synklinal) der stien går i SØ. Denne forsenkingen er fylt inn med mye grus, og det er litt usikkert hvordan geologien er i det dypeste området under stien. Sannsynligvis er det bare en synklinal, men det kan også være en langsgående forkastning som det ikke er mulig å avsløre i overflaten. Det geologiske kartet er noe forenklet. Det er basert på observasjoner av fast fjell, og ekstrapolert der det er overdekning. Mot SØ og Ø er dette ikke noe problem. Her er bergartene godt eksponert. På ryggen som strekker seg fra Statoil møt øst er det noe overdekning, men her er det ikke vanskelig å fastslå at berggrunnens overflate tilsvarer toppen av Svartoddenleddet. Bak Statoil (mot øst) og videre mot nord, over stien som går på områdets nordside er derimot bakken nesten helt overdekket. Enkelte knauser er likevel synlige, og vi har fjernet mose/jord for å komme ned til fast fjell i disse områdene. Vi har derfor klart å avgrense de enkelte bergartene som vist på kartet. Det er presentert et skjematisk profil gjennom den kartlagte berggrunnen. Tykkelse på lagene er ikke i skala med den horisontale bredden på profilet. Men tykkelsen på de enkelte lagene er målt (Hukformasjonen) (se tabellen). Dette gir en pekepinn på mengden stein som må fjernes ved en opparbeiding av tomta. Profilet er tegnet inn på kartet, avgrenset av en stiplet gul linje A til A. Sørøst i profilet er veiens plassering tegnet inn.

4 Fossilene Gjennom over 150 år med forskning er geologien og fossilene i Slemmestadområdet godt kjent. Det kartlagte området er spesielt rikt på blekksprutfossiler (i Svartoddenleddet) og trilobitter (i Lysakerleddet). Ut fra tidligere erfaring vet vi at fossilene i det kartlagte området er spesielt godt bevarte, og både forskere og amatører har funnet flotte eksemplarer av bl.a. trilobitter (se vedlagte bilder). Også graptolitter, som vanligvis er helt flattrykte viser her en bedre oppbevaring (se vedlagte bilder). Konklusjon Fossilene i det kartlagte området har god oppbevaring og potensialet for videre forskning og formidling er stort. Det er derfor sterkt ønskelig ut fra aktiviteten i regi av Slemmestad geologisenter, og andres bruk av området, at utsprengt masse, spesielt av den midtre enheten (Lysakerleddet) tas vare på og tippes i nærheten, fortrinnsvis etter avtale med Slemmestad geologisenter. Litteratur: Graversen, O Caledonian forland thrust tectonics in the Slemmestad area, Oslo Region, South Norway: an excursion guide. Norsk Geologisk Forening, onsguider/slemmestad_guide_red.pdf Guttormsen, J. 2012: Sedimentology, palaeontology and diagenesis of the Ordovician (Darriwilian) Svartodden Member (Huk Formation), Slemmestad, Oslo Region. MSc oppgave, Universitetet i Oslo. Maletz, J., Egenhoff, S., Böhme, M., Asch, R., Borowski, K., Höntzsch, S. & Kirsch, M. 2007: The Elnes Formation of Southern Norway: A key to Late Middle Ordovician Biostratigraphy and biogeography.acta Palaeontologica Sinica 46 (Suppl.), Nielsen, A.T. 1995: Trilobite systematics, biostratigraphy and palaeoecology of the Lower Ordovician Komstad Limestone and Huk Formations, southern Scandinavia.Fossils and Strata 38, Owen, A.W., Bruton, D.L., Bockelie, J.F. & Bockelie, T.G. 1990: The Ordovician successions of the Oslo Region, Norway. Norges geologiske undersøkelse, Special Publication 4, 1 54.

5

6 Snitt gjennom det kartlagte området, merket med gul stiplet linje på det geologiske kartet.

7 Trilobitten Pliomera,Lysakerleddet (bildebredde ca 6 cm) Trilobitten Asaphus Lysakerleddet (bildebredde ca 6 cm) Graptolitten Phyllograptus,Elnesformasjonen (bildebredde ca 2 cm) Graptolitten Didymograptus,Elnesformasjonen (bildebredde ca 2 cm)

8 Lagflate med blekksprutskall, toppen av Svartoddenleddet. Østenden av kartlagt område, med informasjonsskilt satt opp av Slemmestad geologisenter.

9 Sørøstlige ende av det kartlagte område («Trilobittrøysa» med informasjonsskilt)