Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Gamle Tinghuset, Kongens Plass 1, 3. etasje Kristiansund Dato: Tid: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Gamle Tinghuset, Kongens Plass 1, 3. etasje Kristiansund Dato: Tid: 14:00 Forfall skal meldast til kulturavdelinga, tlf , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Kultur- og folkehelseutvalet deltek på heile fylkeskulturkonferansen 31. oktober 1. november (program følgjer vedlagt). Side1

2 Saksnr Innhold Uoff KF-52/12 KF-53/12 KF-54/12 KF-55/12 RS-14/12 Senter for digitalisering av kulturarven - SEDAK. Evaluering av prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Regional utvikling av friluftslivet i Møre og Romsdal. Erfaringar frå prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Budsjettering av arkeologiske registreringar og gjennomføringa av undersøkingsplikta etter kulturminneloven 9, jf 10. Høyringsuttale - utkast til nye retningslinjer. Molde International Jazz Festival - Oppnemning av ny styreleiar Ungdomsprosjekt/kulturverkstad Hellesylt - Tilskot frå kulturfondet Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Ellen Kristin Molvær Saksnr Utval Møtedato KF-52/12 Kultur- og folkehelseutvalet Senter for digitalisering av kulturarven - SEDAK. Evaluering av prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Bakgrunn Stortingsmeldingane nr 24 ( ), 49 ( ) og nr 10 ( ) (2010) legg klare føringar om at meir av kulturarven skal vere digitalt tilgjengeleg. Ansvaret for digitalisering er lagt til institusjon, fylkeskommune, kommune og stat. Regionale føringar ligg i Handlingsplan for ABM-samarbeid og nettbasert formidling i Møre og Romsdal , utarbeidd av IKA Møre og Romsdal v/kulturnett og fylkesbiblioteket. Plandokumentet vart sendt på høyring til ABM-institusjonane i fylket i mai 2010, og vart vedteke i kulturutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Arbeidet med planen hadde avdekka at det spreidd rundt i ulike institusjonar og private samlingar i Møre og Romsdal var mengder av materiale som venta på å bli gjort tilgjengeleg for eit breitt publikum. Arbeidet med digitalisering av kulturarven var kome relativt kort i vårt fylke. Det fanst sporadiske satsingar, men det mangla samordna strategiar om utstyr, fellestenester og infrastruktur. Den regionale handlingsplanen trakk opp framtidige strategiar for arbeidet vidare, noko kulturutvalet slutta seg til. Frå vedtaket kan ein mellom anna lese: «Kulturutvalet ser på etablering av utviklingsprosjektet Senter for digitalisering ved Fylkesbiblioteket som viktig for å nå målsetjingar i digitaliseringsarbeidet i fylket. Etter to års prosjektfase vil evaluering danne grunnlag for å vurdere framtidsløysing for digitaliseringsarbeidet innan ABM-området i Møre og Romsdal». I fylkesplanperioden har resultatmål 6 i handlingsprogram for kultur vore retningsgivande for arbeidet: «Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon.» «Senter for digitalisering av kulturarven SEDAK» kom i gang som eit 2-årig etableringsprosjekt frå 1. oktober 2010 (heretter omtalt som SEDAK i saka). Sjå vedlagte prosjektrapport. Side3

4 Side 2 Målsetjingar Motiva for å få digitalisert materialet er mange. Målsetjinga for arbeidet har vore å legge til rette for ei digitalisering som i størst mogleg grad kan dekke dei ulike motiva og behova som eksisterer, både blant kulturbrukarar og kulturaktørar i Møre og Romsdal. Gjere tilgjengeleg. SEDAK skal først og fremst sørge for at materialet vert digitalisert på ein slik måte at det vert enkelt å formidle dette vidare anten ved indeksering eller direkte for nettpublisering. Materialet kan vere både bokleg, arkiv, foto, lyd etc som er av stor allmenn interesse. Effektivisere. Tilgang til aktuelt materiale i digitalisert form gir effektiviseringsvinst både for leverandør og brukar. Digital tilgang med gode søkemoglegheiter gjer leiting etter kjeldemateriale langt enklare. Bevare. Ved å digitalisere unngår ein slitasje på skjørt og delvis øydelagt kjeldemateriale - materiale som elles ville vore utilgjengeleg for brukarane grunna sin fysiske tilstand. Utvikle eit regionalt kompetansesenter. I tillegg til ein tenesteleverandør er det behov for ei regional teneste som skal fungere som eit felles ressurssenter for kompetanse og rådgiving på området - både om tekniske og opphavsrettslege spørsmål. Formidle. Direkte formidling ligg ikkje til SEDAK sine primæroppgåver. Den tilgjengeleggjeringa som SEDAK utfører gjennom digitalisering, er likevel ein ubetinga føresetnad for at innhaldet skal kunne nyttast vidare i ulike formidlingssamanhengar. Erfaringar frå prosjektperioden I oppstartsfasen har det vore særs viktig å kome i tett dialog med ABM-institusjonane. Deira prioriteringar, saman med digitaliseringssenteret sine moglegheiter, har på mange måtar vore retningsgjevande for digitaliseringsoppgåvene i prosjektperioden. Under prosjektperioden har ein etablert utstyrspark, laga produksjonsløype, drive kompetansebygging og opplæring, og digitalisert alle typar materiale. Etableringa er finansiert frå følgjande kjelder: - Fylkesplan for Møre og Romsdal (kr pr år i 3 år). - ABM-utvikling (kr i utviklingsmidlar). - ABM-institusjonane i fylket deltok i eit spleiselag der dei fekk utført kvotar med gratisarbeid tilsvarande 1 månadsverk i prosjektperioden. - Andre inntekter frå oppdrag ga ei samla inntekt på om lag kr Det har vore viktig å digitalisere det som er prioritert lokalt, ta imot hasteoppdrag og samtidig få røynsle i eit breitt spekter kjeldetypar som ABM-institusjonane har behov for å digitalisere og formidle. Satsinga dreier seg om å dekke lokale behov og arbeide for ei generell styrking av tilgjengelegheita til kulturarven i Møre og Romsdal. Side4

5 Side 3 Totalt har digitaliseringsarbeidet gitt over datafiler med kjeldemateriale frå fylket i prosjektperioden, og materialet fordeler seg på ei rekke ulike kjeldetypar: Arkivmateriale, bokleg materiale, foto, lyd, kart, skipsteikningar, aviser og blad, teikningar og skisser, litterære manus og gjestebøker frå eit hotell. Det har vore utført digitaliseringsoppdrag for alle ABM-institusjonane i fylket, og i tillegg har ein hatt oppdrag frå nokre kommunar og private firma. Senteret har vore plassert i fylkesbiblioteket i prosjektperioden, både fysisk og administrativt. Dette har gitt tenesta mange fordelar i drifta, både på det praktiske og det faglege plan. Ein har nytt godt av praktiske stordriftsfordelar, og i tillegg hatt stor nytte av mellom anna IT-kompetanse både i fylkesbiblioteket og hjå naboen i etasjane under, nemleg IKA Møre og Romsdal med Kulturnett. Prosjektfasen har hatt fokus på størst mogleg breidde med omsyn til typar digitalisering, noko som har gjeve eit innblikk i kva økonomiske realitetar ei slik teneste vil ha, og kva ein kan forvente av både kostnader og inntening. Det er vanskeleg å stipulere forventa inntekter for tenesta, men ut frå oppdraga i prosjektperioden, tilbakemeldingar frå målgruppa og marknadsføring så langt, er det grunn til å vere optimistisk. Eigeninntektene vil ikkje vere tilstrekkelege til å finansiere fast personale av noko omfang i denne fasen, men kan dekke opp løpande driftsutgifter og vidare investeringsbehov i utstyr og programvare. Framtidig driftsmodell Med bakgrunn i erfaringane frå prosjektperioden foreslår vi å gjere digitaliseringstenesta permanent og legge ho organisatorisk til Interkommunalt arkiv - IKA Møre og Romsdal. Ein ser for seg at grunnfinansieringa blir dekt i ein kombinasjon av tilskot frå fylkeskommunen og inntekter frå sal av tenester til ABM-institusjonane i fylket. Ein vil basere seg på ein «intensjonsavtale» med ABM-institusjonane for kjøp av tenester over ein gitt periode, på grunnlag av at samtlege av desse har signalisert ønske om å kjøpe tenester frå SEDAK i framtida. Å ha sikra finansiering av den stillingsressursen som skal ha ansvar for tenesta vil vere avgjerande for kvaliteten på dei tenestene SEDAK skal yte. Dette bør difor ligge som eit basistilskott med fylkeskommunale midlar. På sikt vil det vere ønskeleg å utvide tenesta med større kapasitet, noko som må utviklast i takt med oppdragsmengde og inntening. Prosjektperioden viste elles at det finst ein viss marknad for eksterne oppdrag, noko som har blitt understøtta med førespurnader og inntekter frå eksterne oppdragsgjevarar, men ein ser dette som altfor usikkert til at det kan inngå i basisfinansieringa av tenesta. SEDAK skal vere ei fylkesdekkande teneste, og det er difor naturleg at tenesta for vidare drift blir organisatorisk forankra i eit fylkesdekkande organ. Ut frå dette foreslår ein å plassere digitaliseringstenesta organisatorisk som ein del av Interkommunalt arkiv - IKA Møre og Romsdal. Side5

6 Side 4 IKA Møre og Romsdal er ein ABM-institusjon som inkluderer formidlingstenesta Kulturnett Møre og Romsdal, ein svært viktig samarbeidspartnar for SEDAK og den sentrale tenesta for formidling av kulturarven i fylket. IKA har dessutan svært relevante ansvarsområde i si daglege drift, der ein ved å innlemme digitaliseringstenesta kan få gode stordriftsfordelar tilsvarande det ein har hatt med fylkesbiblioteket i prosjektperioden. Denne organisatoriske endringa vil også bety at ein kan behalde kontor og digitaliseringsrom som i dag, og likeins oppretthalde det integrerte fagmiljøet som finst samla i Kirkegt. 10. Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek prosjektrapporten om Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal SEDAK - til vitande. Møre og Romsdal fylkeskommune vidarefører SEDAK som ei permanent regional digitaliseringsteneste med følgjande driftsmodell: 1. Kultur- og folkehelseutvalet ber IKA Møre og Romsdal ta ansvar for digitaliseringstenesta frå SEDAK held fram med lokalisering i Kirkegt. 10 i Ålesund, men blir organisatorisk knytt til IKA Møre og Romsdal. 3. Fylkeskommunen yter grunnfinansiering som basistilskott til løn (pr 2012 stipulert til kr årleg inkl sosiale avgifter etc) 4. SEDAK sel tenester til ABM-institusjonar, organisasjonar, kommunar og private etter ein differensiert prismodell. 5. Driftsutgifter og vidare utviding av tenesta blir dekt av inntekter ved sal av tenester frå SEDAK til ABM-institusjonane basert på ein intensjonsavtale om regelmessig kjøp av tenester. 6. Inntekter frå eksterne aktørar skal vere eit supplement til den offentlege basisfinansieringa. 7. Representantar for ABM-institusjonane i fylket skal fungere som ekstern styringsgruppe for SEDAK. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal - SEDAK. Rapport frå prosjektperioden Side6

7 Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal - SEDAK Rapport frå prosjektperioden Møre og Romsdal fylkesbibliotek Oktober 2012 Side 1 av 25 Side7

8 1. INNLEIING BAKGRUNN FOR ARBEIDET Nasjonale og regionale føringar Organisering av utviklingsprosjektet Finansiering Praktisk organisering MÅLSETJING FOR ARBEIDET Gjere tilgjengeleg Effektivisere Bevare Utvikle eit regionalt kompetansesenter Formidle ERFARINGAR OG STRATEGISKE VALG I PROSJEKTPERIODEN Digitalisering av arkivmateriale Digitalisering av bokleg materiale Digitalisering for musea i Møre og Romsdal Andre digitaliseringsoppdrag TEKNISK OG PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Innkjøp av utstyr og programvare SEDAK - kompetanseressurs og rådgjevar Lokalisering og fellesfunksjonar i Kirkegt FORMIDLING AV DIGITALISERT KJELDEMATERIALE VIDARE DRIFTSMODELL Basistilskott frå fylkeskommunen Finansiering gjennom oppdrag frå ABM-institusjonane Ekstern finansiering Framtidig driftsmodell - organisering Oppsummering VEDLEGG Digitalisering i prosjektperioden Enkel økonomioversikt frå prosjektperioden: Detalj frå digitalisert teikning etter gullsmed Gaudernack (Jugenstilsenteret) Side 2 av 25 Side8

9 1. INNLEIING I 2007 inviterte dåverande ABM-utvikling fylkeskommunane til å søkje midlar for å utvikle gode regionale handlingsplanar for ABM-samarbeid og nettbasert formidling. Møre og Romsdal fekk som eit av tre utvalgte fylke støtte til å lage ein slik plan. Etter kartlegging og planarbeid vart «Handlingsplan for ABM-samarbeid og nettbasert formidling i Møre og Romsdal » ferdig våren I Regional kartlegging dokumenterte at det var gjort lite digitaliseringsarbeid i Møre og Romsdal, og at det var behov og ønske om å etablere eit regionalt kompetansesenter for digitalisering i fylket. I vedtak frå Kulturutvalet i september 2010 står m.a.: «Kulturutvalet ser på etablering av utviklingsprosjektet Senter for digitalisering ved Fylkesbiblioteket som viktig for å nå målsetjingar i digitaliseringsarbeidet i fylket. Etter to års prosjektfase vil evaluering danne grunnlag for å vurdere framtidsløysing for digitaliseringsarbeidet innan ABM-området i Møre og Romsdal». Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal SEDAK - kom i gang som eit 2-årig etableringsprosjekt frå 1. oktober 2010 og vert avslutta Prosjektet har administrativt vore lagt til Møre og Romsdal fylkesbibliotek, og er støtta økonomisk av Møre og Romsdal fylke gjennom midlar frå fylkesplanen og prosjektmidlar frå ABM-utvikling. I tillegg kjem bidrag gjennom eit spleiselag frå sentrale ABM-institusjonar i fylket. Budsjettet har vore på ca 2 mill. kroner til innkjøp av utstyr, drift og løn til prosjektleiar i 2 år. Senteret har i prosjektfasen gjennomført følgjande tiltak formulert i den regionale handlingsplanen: Etablert ustyrspark Etablert rammeverk for formidling Utarbeidd produksjonsløype Digitalisert alle typer materiale Digitalisert materiale for alle ABM-institusjonar i fylket Opplæring og kompetansebygging Lansert driftsmodell for vidare drift I alt har senteret produsert over filer med kjeldemateriale frå fylket. Dette samsvarer godt med dei fagleg/strategiske ambisjonane om å bevare og samle kulturarven i Møre og Romsdal. I samband med evaluering av prosjektet har dei sentrale ABM-institusjonane i Møre og Romsdal uttrykt ønske om å vidareføre Senter for digitalisering - SEDAK med permanent drift. Framtidige kjerneoppgåver vil vere tufta på sentrale målsetjingar som tilgjengeleggjering, effektivisering, bevaring og formidling av kulturarven i Møre og Romsdal. Side 3 av 25 Side9

10 2. BAKGRUNN FOR ARBEIDET 2.1 Nasjonale og regionale føringar Stortingsmeldingane nr. 24 ( ), 49 ( ) og nr. 10 ( ) (2010) legg klare føringar om at meir av kulturarven skal være digitalt tilgjengeleg. Ansvaret for digitalisering er lagt til institusjon, fylke, kommune og stat. Regionale føringar ligg i Handlingsplan for ABM-samarbeid og nettbasert formidling i Møre og Romsdal , utarbeidd av Kulturnett M&R og Fylkesbiblioteket. Plandokumentet vart sendt på høyring til ABM-institusjonane i fylket i mai 2010, og vart vedteke i kulturutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune Sentrale strategiar i planen tek utgangspunkt i regionale og nasjonale målsetjingar uttrykt i stortingsmeldingar og fylkesplan, i tillegg til informasjon som kom fram i den lokale kartlegginga. Handsaminga av den regionale handlingsplanen i KU resulterte i følgjande vedtak: Kulturutvalet ser på etablering av utviklingsprosjektet Senter for digitalisering ved Fylkesbiblioteket som viktig for å nå målsetjingar i digitaliseringsarbeidet i fylket. Etter to års prosjektfase vil evaluering danne grunnlag for å vurdere framtidsløysing for digitaliseringsarbeidet innan ABM-området i Møre og Romsdal. I fylkesplanperioden har resultatmål 6 i handlingsprogram for kultur vore retningsgivande for arbeidet: «Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon.» For å oppnå dette har etableringa av Senter for digitalisering av kulturarven - SEDAK vore eit sentralt innsatsområde. Side 4 av 25 Side10

11 2.2 Organisering av utviklingsprosjektet Finansiering Under prosjektperioden har ein hatt 4 ulike finansieringskjelder: Fylkesplan for Møre og Romsdal Etableringa av digitaliseringssenteret fell godt inn i resultatmål 6 i fylkesplanen: Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon. På dette grunnlaget vart det løyvd kr pr år i utviklingsmidlar frå fylkesplanen til oppstartprosjektet i perioden ABM-utvikling. Prosjektet søkte om og fekk tilført kr i utviklingsmidlar frå dåverande ABM-utvikling. ABM-institusjonane i fylket. Dei sentrale ABM-institusjonane i fylket (dei 3 regionmusea, IKA, Fylkesbiblioteket, Jugendstilsenteret /KUBE og Nynorsk kultursentrum) deltok i eit spleiselag for å styrke utstyrsparken i SEDAK, noko som tilførte prosjektet i alt kr For sine innskot fekk institusjonane utført «kvotar» av arbeid tilsvarande 1 månadsverk gratis i prosjektperioden. Andre inntekter: I tillegg har senteret også hatt inntekt frå andre oppdrag, til dømes kommuner, sogelag, Kulturavdelinga i fylkeskommunen, private firma mv. Samla inntekt over 2 år for slike oppdrag var omlag kr Praktisk organisering Senteret har vore plassert i Kirkegt. 10 i Ålesund, der fylkesbiblioteket og IKA Møre og Romsdal held til i leigde lokale, og har stor grad av fellesfunksjonar. Prosjektleiar har hatt kontor i første etg. ved sidan av Kulturnett Møre og Romsdal, medan digitaliseringsrommet er plassert i 3.etg. Etableringa er organisert som eit prosjekt ved fylkesbiblioteket, som både har hatt arbeidsgjevaransvar for prosjektleiar og overordna og økonomisk ansvar for drifta. Prosjektet har hatt sin eigen økonomi separat frå fylkesbiblioteket si drift, men nytt godt av ulike praktiske fellesfunksjonar. I prosjektfasen har det vore ei intern prosjektgruppe beståande av tilsette ved fylkesbiblioteket, Interkommunalt arkiv og Kulturnett Møre og Romsdal i tillegg til prosjektleiar. I tillegg har prosjektet hatt ei ekstern styringsgruppe med deltakarar frå ABM-institusjonane. Prosjektleiar har stått for ein stor del av det praktiske digitaliseringsarbeidet og påfølgande etterarbeid (filhandsaming etc). I tillegg har det vore engasjert ein person til praktisk digitaliseringsarbeid i to 3-månadersperiodar, både knytt til arbeidstreningsprogram og som betalt praksis. Side 5 av 25 Side11

12 Prosjektleiar har hatt god nytte av kompetanse i fylkesbiblioteket og IKA, til dømes ved oppstart og etablering av digitaliseringsutstyr og IKT-løysingar. Allereie tidleg i perioden vart namnet SEDAK lansert, som ein kortform av «Senter for digitalisering av kulturarven». Det er ikkje gjort noko vedtak om at denne namneforma skal nyttast offisielt, men i praksis har namnet fått gjennomslag innan nettverket, og vil av praktisk omsyn bli brukt i resten av denne rapporten. 3. MÅLSETJING FOR ARBEIDET Motiva for å få digitalisert materialet er mange. Målsetjinga for arbeidet har vore å legge til rette for ei digitalisering som i størst mogeleg grad kan dekke dei ulike motiva og behova som eksisterer, både blant kulturbrukarar og kulturaktørar i Møre og Romsdal. Med kulturbrukarar meiner vi brukarar som gjer seg nytte av kulturinformasjonen til eige bruk eller for vidareformidling i meir eller mindre bearbeidd form. Med kulturaktør meiner vi i denne samanhengen ABM-institusjonane i fylket. 3.1 Gjere tilgjengeleg Prosjektet skil mellom begrepa tilgjengeleggjering og formidling. Med tilgjengeleggjering meiner ein å legge til rette for tilgang, medan ein i formidling legg ei eller anna form for bearbeiding av det digitaliserte materialet. Ein kan seie at det inneber å innlemme det digitaliserte materiale som ein byggestein i ein større kulturell kontekst. Tanken er at SEDAK skal tilgjengeleggjere og tilrettelegge, medan kulturaktørane og kulturkonsumentane tek seg av formidlinga. Begrepsinnhaldet her samsvarer med det som er nytta i diverse stortingsmeldingar som omhandlar kulturtilgjengeleggjering og formidling. Digitalisering av bybrannskadd protokoll frå Ålesund kommune (IKA) Rundt omkring i Møre og Romsdal finst mengder av materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breidt publikum. Måten dette skal formidlast til publikum på er Side 6 av 25 Side12

13 det kulturaktørane som er best i stand til å vurdere. SEDAK skal først og fremst sørge for at materialet vert digitalisert på ein slik måte at det vert enkelt for kulturaktørane å formidle dette vidare anten ved indeksering eller direkte nettpublisering. Dette dreier seg både om bokleg materiale, arkivmateriale, foto, lyd etc. som er av stor allmenn interesse. Eit viktig poeng er også det regionale aspektet. For å ivareta brukarane i Møre og Romsdal på beste vis, er det viktig at digitaliseringa skjer på Møre og Romsdal sine premissar, både med tanke på kva som skal digitaliserast og når det skal digitaliserast. Nasjonale aktørar som t.d Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet utfører digitalisering, men dei arbeider utifrå eit nasjonalt perspektiv. Dette gjer at digitaliseringa vil følgje deira prioriteringar og deira tempo. Regional handlingsplan for digitalisering speglar denne både gode og ambisiøse regionale satsinga, med rom både for regionale prioriteringar og tenesteleveranser. Dette er i tråd med viktige fellessatsingar som ABM-institusjonane i Møre og Romsdal har tatt initiativ til tidlegare (t.d. etablering av Fylkesfotoarkivet, Kulturnett Møre og Romsdal og privatarkivtenesta ved IKA.) 3.2 Effektivisere Digitaliseringsarbeidet har også ei viktig effektiviseringsside. Ein ynskjer å gi direkte tilgang til informasjon ein elles måtte ha oppsøkt kulturinstitusjonen for å få tak i. Dette gir ein effektiviseringsgevinst både for leverandør og brukar. I mange tilfeller må brukaren oppsøke fleire institusjonar for å få tak i relevant informasjon. Ofte tillet verken dei økonomiske- eller dei tidsmessige rammene denne leitinga, rett og slett av di ein ikkje har råd og tid til mange turar for å finne små bitar i eit puslespel. Gjennom digital tilgang med gode søkeinngangar vil leiting etter kjeldemateriale verte langt lettare og tidsbesparande. 3.3 Bevare Ved å digitalisere unngår vi slitasje grunna bruk av originalt kjeldemateriale. Dette gjer vi av di det ikkje lenger er behov for fysisk å ha hand om kjelda for å tileigne seg innhaldet. Ein god del materiale er allereie så skjørt og delvis skadd at dei ikkje kan nyttast av publikum utan at materialet vert øydelagt. Digitalisering gjer at vi både kan bevare og og gjere materielet tilgjengeleg. Tidens tann tærar på originalmaterialet. (Romsdalsarkivet) Side 7 av 25 Side13

14 3.4 Utvikle eit regionalt kompetansesenter I tillegg til å vere tenesteleverandør av digitaliseringsoppdrag er det også behov for ei regional teneste som skal fungere som eit felles ressurssenter for kompetanse og rådgiving på området. Her vil det vere snakk om brei kompetanse både innan tekniske, opphavsrettslege og andre juridiske spørsmål. 3.5 Formidle Formidling ligg, som nemnt ovanfor, ikkje til SEDAK sine primæroppgåver. Den tilgjengeleggjeringa som SEDAK utfører gjennom digitalisering er likvel ein ubetinga føresetnad for at innhaldet skal kunne nyttast vidare i ulike formidlingssamanhengar. Eit anna svært viktig sentralt moment som ein ikkje må underslå, er den «dominoeffekten» ein får av å auke tilgangen til kjeldene. Auka digital tilgang aukar bruken av materialet og institusjonane som eig det. Auka bruk aukar interessa, noko som igjen styrkar kunnskapen om eigne lokale tilhøve og betre forankring i kulturarven. Eit breitt utval digitaliserte kjelder gjev dessutan nye mulegheiter for å kombinere og lenke saman ulike kjelder, - og på den måten fylle ut og utvide innsikt og forståing av vår lokale historie. Side 8 av 25 Side14

15 4. ERFARINGAR OG STRATEGISKE VALG I PROSJEKTPERIODEN I oppstartsfasen har det vore særs viktig å kome i tett dialog med ABMinstitusjonane. Deira prioriteringar, saman med digitaliseringssenteret sine moglegheiter, har på mange måtar vore retningsgjevande for digitaliseringsoppgåvene i prosjektperioden. Det har vore viktig å digitalisere det som er prioritert lokalt, ta i mot hasteoppdrag og samtidig få røynsle i eit breitt spekter kjeldetyper som ABM-institusjonane har behov for å digitalisere og formidle. Satsinga dreier seg om å dekke lokale behov og arbeide for ei generell styrking av tilgjengelegheita til kulturarven i Møre og Romsdal. Sjå elles vedlagt liste over gjennomførte digitaliseringsoppdrag. 4.1 Digitalisering av arkivmateriale Arkivlova definerer arkiv som dokument som vert til som ei lekk i ei verksemd. Dokument er definert som ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring Arkiva som er digitaliserte i prosjektet er anten av kommunalt, fylkeskommunalt eller privat opphav. Arkiva er kjenneteikna ved at dei er eit resultat av ei eller fleire handlingar med ei definert målsetjing, og at dei ikkje er blitt bearbeidd utover det i ettertid. Dei er difor særs egna som informasjonsbankar. Kommunale arkiv Samtlege av kommunane i Møre og Romsdal er deleigarar av IKA Møre og Romsdal og dei fleste av dei deponerer dei eldste arkiva til IKA sine magasin i Ålesund. Så godt som alle som har budd i Møre og Romsdal finst dokumentert i desse arkiva i meir eller mindre grad. Dei er difor interessante både av di dei er relevante for den spesifikke fylkeshistoria og av di dei representerer ein egen forhistorie på ei eller anna måte. For å illusterere dette digitaliserte SEDAK våren «1914- kommunestyreprotokollar» med doble sider frå kommunane i Møre og Romsdal. Dette for å sjå korleis jubileet vart markert i Møre og Romsdal for 100 år sidan, og for å eksemplifisere ein type bruk av kommunalt kjeldetilfang. I kjølvatnet av «1914-prosjektet» fekk kommunane tilbod om digitalisering av samtlege møteprotokollar. Norddal, Stordal og Sunndal nytta tilbodet. I juni 2012 var alle møtebøkene frå desse kommunene tilgjengelege på nett. Ein kan såleis seie at digitaliseringa trigga yttarlegare digitalisering. Side 9 av 25 Side15

16 Fylkeskommunale arkiv Medan det for kommunale arkiv har vore snakk om å digitalisere administrative arkiv, har dette ikkje vore tilfelle for fylkeskommunen. Her har innsatsen vore retta mot eit oppdrag frå Kulturavdelinga med digitalisering av SEFRAK-materiale. I samarbeid med kommunane vart SEFRAK-prosjektet - fotografering, oppmåling og registrering av hus - gjennomført i perioden Totalt skjema med informasjon og bilete av like mange gamle bygningar skal digitaliserast. SEFRAK-skjema er eit mykje brukt materiale av både kulturavdelinga og kommunane og særskilt aktuelt i samband med utarbeiding av kulturminneplanar. Framleis finst rundt SEFRAK-skjema som ventar på digitalisering. Hareid kommune var først ute med digitalisering av sine SEFRAK-skjema. Private arkiv Med private arkiv meinest arkiv som ikkje er offentlege i følgje arkivlova. Det kan vere arkiv etter privatpersonar, lag og organsiasjonar, bedrifter, institusjonar eller samanslutningar. Dette er dokumentasjon som er ekstra sårbar sidan den ikkje er verna av lov. For å unngå å få eit skeivt bilete av lokalhistoria ved at berre det som i offentleg regi vert ivareteke og formidla, trengs ei satsing for desse arkiva. I Møre og Romsdal fins flesteparten av privatarkiva framleis i privat eige og er dermed totalt utilgjengelege for folk flest. Ein del finst imidlertid oppbevart på museum, i folkebibliotek, hos kommunane eller hos IKA. Det materielet som er blitt digitalisert i prosjektperioden er materiale som er hovudsakleg er oppbevart på musea og blir nærare omtalt der. Side 10 av 25 Side16

17 4.2 Digitalisering av bokleg materiale Møre og Romsdal fylkesbibliotek har felles boksamling med Ålesund bibliotek,- ei samling som inneheld store mengder viktig lokalhistorisk materiale. Her finst bøker som etter lang tids utlån er svært slitne, og nokre av bøkene finst også i svært små opplag, og difor svært aktuelle for digitalisering. For digitalisering av bokleg materiale har Nasjonalbiblioteket eit nasjonalt hovudansvar, men på vilkår av klarerte opphavsrettar kan også andre utføre slikt arbeid. På oppdrag og rettigheitsklarert av fylkesbiblioteket har difor SEDAK foretatt digitalisering av t.d. bygdebøker frå Tingvoll, Volda og Vigra, i tillegg til ein del slektsbøker som berre finst som stensilar i Ålesund bibliotek. Når digitalisert materiale vert tilgjengeleg på nettet er det også viktig at det lett kan gjenfinnast m.a. via ulike søkeinngangar, og at ein kan søke samla i det materialet som finst. Side 11 av 25 Side17

18 Digitalisert lokalhistorisk litteratur (artiklar i årsskrift, bygdebøker o.l.) vert difor også indeksert i fylkesbiblioteket sin base MøreRom. Der kan ein søke etter emne, stad, person, gardsnamn osb.i alle indekserte dokument samstundes. Der dette er mogeleg kan ein lenke direkte til digitaliserte fulltekstutgåver av kvar artikkel. SEDAK har digitalisert og OCR-skanna tekst frå fleire bygdebøker. Årbok for Sunnmøre historielag. Etter initiativ frå Sunnmøre museum har SEDAK digitalisert alle årgangane frå 1910 til Dvs at 8000 sider og 100 års sunnmørsk lokalhistorisk materiale er ORC-tolka og klar for vidare utvikling, bruk og kan hende også for sal til inntekt for historielaget. 4.3 Digitalisering for musea i Møre og Romsdal Musea sine hovudoppgåver er knytt til materielt kulturvern. Dvs. innsamling av gjenstandar, bevaring og formidling av kunnskap om desse. I tillegg finst det ved musea arkiv og andre dokumentsamlingar av ulike typar og ulikt omfang. For dei fleste musea har desse samlingane vore mindre prioritert enn gjenstandssamlingane Stiftinga Nordmøre museum Heilt i starten av prosjektperioden fekk SEDAK digitalisert eit breispektra utval av kjeldetyper frå Nordmøre museum. I tillegg til vidareføring av eit større fotoprosjekt har SEDAK digitalisert lyd (livsløpintervju på minidiskar), årbokseriar og mindre, men etterspurde arkiv for museet. Stiftinga Romsdalsmuseet Romsdalsarkivet ved Romsdalsmuseet har i prosjektperioden fått digitalisert omlag protokollsider i 70 branntakstprotokollar. Romsdalsmuseet har i tillegg fått digitalisert kart, generalarrangement og skipsteikningar frå Bolsønes verft. Museet har også fått digitalisert heile1914-årgangen av avisa «Romsdalsposten». Side 12 av 25 Side18

19 Stiftinga Sunnmøre museum Digitalisering av Sivert Aarflot sitt arkiv ved Volda bygdetun, med 2800 sider trykte kjelder tilbake til at Aarflots prenteverk starta i 1809, har vore hovudoppdraget frå Stiftinga Sunnmøre museum i prosjektperioden. Jugendstilsenteret/KUBE SEDAK digitaliserte i prosjektperioden arkivet etter gullsmed Gaudernack ( ), med meir enn 2000 detaljerte teikningar og skisser i alt frå frimerkestorleik til A-2 format. Dette vart gjort i praktisk samarbeid med formidlar og arkivansvarleg ved Jugendstilsenteret /KUBE. Nynorsk kultursentrum / Aasen-tunet ønska å få digitalisert både handskrivne og trykte kjelder. I prosjektperioden har SEDAK i praktisk samarbeid med Aasen-tunet digitalisert i alt sider med komplette årgangar av avisa «Den 17de Mai», «Nynorsk vekeblad», «Heimen» og diverse nynorske småskrifter. 4.4 Andre digitaliseringsoppdrag Stiftinga «Elstad-samlinga» i Halsa fekk digitalisert originalmanusa til «Folket på Innhaug» av Anne Karin Elstad ved SEDAK i Frå forfattaren Anne Karin Elstad sine originalmanus til romanen "Folket på Innhaug". Union Hotell på Øye ønska å få sine gjestebøker digitalisert for å sikre si historie og bruke dette i marknadsføringsarbeidet. Dette vart utført av SEDAK på oppdrag av Flakk-gruppen som eigar av hotellet. Side 13 av 25 Side19

20 5. TEKNISK OG PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET I den samla produksjonsløypa tek digitaliseringa om lag 20% av tida. Det digitale etterarbeidet med kontroll av filer, justering og billedhandsaming, konverteringar og arkivering tek om lag 60% av tida. Tilgjengeleggjering og publisering av kjeldene tek om lag 20% av tida. Gjennom BRISK kompetansesenter i Ålesund fekk SEDAK sommaren 2011 ekstrahjelp i 3 månader. Vedkomande fekk opplæring i digitaliseringsprosessane og kunne jobbe samanhengane og sjølvstendig med digitalisering av kommunale møteprotokollar. SEDAK har i høve oppdrag frå Aasen-tunet også fått prøve ut ein arbeidsmodell der personale ved institusjonen har vore til stades ved senteret og digitalisert eige materiale i samarbeid med prosjektleiar. Modellen har gjeve høve til justeringar undervegs, og har vore effektiv og utviklande.sedak deler kunnskap om digitalisering og «kunden» kan justere sine ynskjer undervegs og bidra i utviklinga. Slik får også den deltakande ABM-institusjonen opplæring, og har praktisk ansvar for transport, handtering og tilbakeføring av originalmaterialet. I tillegg til logistikk er det praktiske arbeidet ved SEDAK-senteret først og fremst knytt til handtering av store datamengder. Dette har kravd stor datarøynsle på alle plan, og her har det tette samarbeidet med fagpersonar frå fylkesbiblioteket og IKA vore til stor nytte. 5.1 Innkjøp av utstyr og programvare Innkjøp av utstyr og oppbygging av utstyrspark tok til ved starten av prosjektperioden. Fylkeskommunen si innkjøpsavdeling og tilsette ved fylkesbiblioteket tok ansvar for utarbeiding av anbodspapir, fristar og dei formelle krav til innkjøp av utstyr. Totalt sett er det investert omlag kr i utstyr og programvare til drift av SEDAK i løpet av prosjektperioden. Befaringar til sentrale digitaliseringsinstitusjonar ga nyttig erfaringsbakgrunn under etableringa og innkjøp av utstyr til SEDAK. (frå Bergen Byarkiv ) Side 14 av 25 Side20

21 Innkjøpet omfattar eit breitt spekter av utstyr som skal dekkje behovet ved ei rekke ulike digitaliseringsoppgåver A2 voggeskannar Bunkeskannar til ulike behov (t.d. SEFRAK-materiale) Rulleskannar for digitalisering av arkitekt- og skipsteikningar Fotoapparat og lysutstyr for digitalisering av aviser, teikningar og store kart, måleri og foto Filmskannar for digitalisering av 35 mm film Datautstyr til etterarbeid og lagring ( 3 stk arbeidsstasjonar, servaranlegg, backup-løysing + ei rekke dataprogram ) 5.2 SEDAK - kompetanseressurs og rådgjevar SEDAK har i prosjektperioden bygd opp den kompetanse Handlingsplanen føreset. Dette omfattar både praktisk digitaliseringsarbeid og kommunikasjon i høve dei ulike ABM-institusjonane i fylket. Rådgjevarfunksjonen er løyst gjennom oppfølging av alle innkomne faglege spørsmål SEDAK har også i nært samarbeid med fylkesbiblioteket skaffa seg viktig kompetanse på spørsmål knytt til åndsverklovgivinga og innhenting av løyve for å legge ut materiale på internett. I samband med digitalisering og formidling er det klare avgrensingar for kva som kan leggast ope ut på internett, med strenge lovreguleringar kring opphavsrettar og personvern. Dette medfører eit omfattande arbeid med avklaringar og innhenting av løyve til publisering før materialet kan formidlast ope til publikum. Digitalisering av kjelder ein ikkje kan publisere på internett p.g.a. manglande avklaring av opphavsrettar er likevel verdifullt. Lokal digital tilgang til materialet letter institusjonane si manuelle betjening, gjer betre tilgang, og ikkje minst dramatisk reduksjon i slitasje på etterspurt og mykje brukt materiale. I samarbeid med ABM-nettverket i Møre og Romsdal og FylkesFOTOarkivet er det i prosjektperioden halde kurs i organisering av bilete og Photoshop på alle tre regionmusea. Prosjektleiar har i tillegg presentert informasjon om digitaliseringsprosjektet og ulike problemstillingar kring digitalisering av kulturarven ved ei rekke høve både i faglege fora i ABM sektoren og i ulike konferanser. Side 15 av 25 Side21

22 5.3 Lokalisering og fellesfunksjonar i Kirkegt. 10 Som før nemnt har SEDAK vore plassert i fylkesbiblioteket under prosjektperioden, både fysisk og administrativt. Dette har gitt tenesta mange fordelar i drifta, både på det praktiske og det faglege plan. Ein har nytt godt av praktiske stordriftsfordelar, og i tillegg hatt stor nytte av mellom anna IT-kompetanse både i fylkesbiblioteket og hjå naboen i etasjane under, nemleg IKA Møre og Romsdal og Kulturnett. Å vere tett knytt til to viktige regionale brikker i ABM-nettverket har gitt god innsikt i faglege problemstillingar, men ikkje minst eit viktig kollegafellesskap med mulegheit for å tenke på tvers av sektorane og drøfte viktige utfordringar. Både fylkesbiblioteket og IKA er brukarar av tenestene SEDAK leverer, og vil såleis kunne delta i viktige faglege vurderingar undervegs. 6. FORMIDLING AV DIGITALISERT KJELDEMATERIALE SEDAK si oppgåve i prosjektperioden har vore å digitalisere kulturarven i fylket og med det legge til rette for god tilgang for formidling. Det er altså eit poeng at SEDAK ikkje i utgangspunktet skal formidle sjølv, men tilgjengleggjere med tanke på nettbasert formidling som vist til i kapittel 3. SEDAK sin strategi og arbeid som tilretteleggar for formidling stemmer godt overens med måla i dei nasjonale stortingsmeldingane og den regionale handlingsplana og resultatmål for kultur i fylkesplan formidling skjer på dei ulike institusjonane sine arenaer for formidling - ein skal bruke Kulturnett MR aktivt som utstillingsvindauge for det som skjer i fylket av digitalisering av kulturarven Folk sine brukarmønster endrar seg i takt med ei rivande teknologiutvikling. Det er blitt slik no at ein seier at «det som ikkje er på nettet, finst ikkje». ABM statistikken viser at størsteparten av innhaldet i institusjonane, kommunane og fylket er utilgjengeleg for publikum. Tempoet på teknologiutviklinga råkar kulturinstitusjonane særleg hardt, sidan desse har formidling som eit av sine hovudformål. Innanfor brukarteknologi har ein fått nettbrett, smart-telefonar, smart-tv osv. Nye tal viser ein overgang frå pc til mobilbruk. Bruk av mobil har allereie passert 25% og veks raskt. Difor er det viktig at ein digitaliserar uavhengig av korleis det vert formidla til sluttbrukaren. Fokus vert på den digitale produksjonen og uavhengig av visningsteknologi. Side 16 av 25 Side22

23 SEDAK skal, og har nytta verktøy og teknologi som støttar dei krav som ein sett til lokale og nasjonale formidlingsløysningar. For å formidle må ein ha struktur i innhaldet dvs. samlingane. Eit døme på dette er at SEDAK nyttar og tilbyr moderene visningsverktøy slik at digitalisert materiale vert presentert på ein god måte. Institusjonar og andre oppdragsgivarar har dermed eit felles verktøy for å kunne formidle digitalisert kjeldemateriale Formidling i ABM-sektoren i Møre og Romsdal Møre og Romsdal har mange gode formidlarar innafor ABM sektoren. Krava frå brukarane gjer at ein i tillegg til dei vanlege formidlingskanalane hjå institusjonane må tilby digitale løysingar. Viktige moment for institusjonar vert; - Folk sitt brukarmønster - Sentrale styremakter sine forventningar - Dei lokale og regionale kulturaktørane sine eigne ønskje Institusjonane skal sjølv velgjer løysningar og portalar som er mest formålstenleg for å formidle materialet sitt. Det kan eigne, regionale eller nasjonale løysningar. SEDAK er den praktiske tilretteleggaren for at dette vert gjort effektivt og innafor dei rette nasjonale og internasjonale standardar. Noreg er kome langt på nasjonal infrastruktur og har utvikla gode felles arenaer for ABM institusjonar for å nå ut til publikum. Vi nemner: - Eigne nettstader, utstillingar, prosjekt - Digitalarkivet - Digitalt museum - Arkivportalen - Folkebibliotek- katalogar med Regionalt samsøk - MøreRom - Kulturnett Møre og Romsdal I tillegg vert digitalisert kjeldemateriale frå Møre og Romsdal eksportert til Europeana som er ein portal som samlar digitalisert materiale for heile Europa. Side 17 av 25 Side23

24 Kulturnett Møre og Romsdal er ein viktig portal for å søke i kjelder SEDAK har digitalisert. 6.2 Kulturnett Møre og Romsdal tilgjengeleggjering og formidling i eit større perspektiv Kulturnett Møre og Romsdal har mange funksjonar. Ei av desse er å samle dei regionale og nasjonale basane på ein stad. Det er med andre ord allereie tilrettelagt for at materialet som SEDAK digitaliserar vert tilgjengeleg og enkelt kan finnast igjen i ein lokal, regional eller nasjonal kontekst. På Kulturnett MR er det, frå og med 2012, mogleg å søkje i alle basane på ein gong. Noko som viser at dette er liv laga er vår statistikk som underbyggar at eit tverrfagleg søk, som søkjer i alt digitalisert materiale for fylket, er den mest besøkte tenesta sidevisningar sidan 6. februar 2012 viser eit fantastisk potensiale. Utan eit felles digitaliseringssenter, ville ikkje institusjonane kvar for seg, kunne oppfylt krava og forventingane som ligg i stortingsmeldingane, regional handlingsplan for digitalisering og fylkesplan for kultur. 6.3 Juridiske avklaringar knytt til bruk av digitalisert materiale I samband med digitalisering, tilgjengeleggjering og formidling er det klare avgrensingar for kva som kan leggast ope ut på internett. SEDAK arbeider innan lovreguleringar kring opphavsrettar, klausuleringar og personvern. Her ligg og eit omfattande arbeid med avklaringar og innhenting av løyve til publisering materialet kan formidlast ope til publikum. Dette er det bestillaren av materialet som skal digitaliserast som skal stå ansvarlig for, men SEDAK skal og må ha kompetanse for å rettleie. Side 18 av 25 Side24

25 7. VIDARE DRIFTSMODELL Økonomi og finansiering Ut frå ein tenkt minimumsmodell med ein 100% stillingsressurs, leige av kontorlokale, reiseutgifter og andre «vanlege» driftsutgifter, ser ein for seg ein totalkostnad for SEDAK på om lag kr ,- i årlege utgifter. Det ligg i prosjektet sitt mandat å sjå nærare på framtidig driftsmodell for tenesta. Ein har sett på tre ulike finansieringskjelder for SEDAK. Desse er: Fylkeskommunal finansiering Finansiering frå ABM-institusjonane i fylket Ekstern finansiering Prosjektfasen har hatt som hovudfokus å utføre oppdrag for ABM-institusjonane i fylket og fylkeskommunen (SEFRAK ). Det har vore fokus på størst mogeleg breidde med omsyn til typer digitalisering. Prosjektfasen har på denne måten gjeve eit innblikk i kva økonomiske realitetar ei slik teneste vil ha, og kva ein kan forvente av både kostnader og inntening. 7.1 Basistilskott frå fylkeskommunen Det er vanskeleg å stipulere forventa inntekter for tenesta, men ut frå oppdraga i prosjektperioden, tilbakemeldingar frå målgruppa og marknadsføring så langt er det grunn til å vere optimistisk. Eigeninntektene vil ikkje vere tilstrekkelege til å finansiere fast personale av noko omfang i denne fasen, men dekke opp løpande driftsutgifter og vidare investeringsbehov i høve utstyr og programvare. Ein ser for seg at grunnfinansieringa blir dekka i ein kombinasjon av tilskot frå fylkeskommunen og inntekter frå ABM-institusjonane i fylket. Å ha sikra finansiering av den stillingsressursen som skal ha ansvar for tenesta vil vere avgjerande for kvaliteten på dei tenestene SEDAK skal yte. Denne ressursen må ha gode arbeidsvilkår for fullt og heilt å kunne arbeide med og vidareutvikle basistenestene for SEDAK. Ut frå desse føresetnadane vil ein foreslå at fylkeskommunen finansierer kr pr år for denne tenesta i all hovudsak til lønsmidlar. 7.2 Finansiering gjennom oppdrag frå ABM-institusjonane Prosjektperioden har vist behov og stor interesse for satsinga blant ABMinstitusjonane i fylket, og samtlege av desse har signalisert at dei ønsker å bruke tenesta i framtida. Driftsmodell, oppdrag og inntekter har vore diskutert inngåande og vore tema under heile prosjektperioden. Styringsgruppa har konkludert med at inntekter frå ABM-institusjonane til vidare drift ikkje kan kome som faste årlege tilskot, men gjennom oppdrag frå institusjonane, og på ulike tidspunkt. Styrevedtak og digitaliseringsplanar ved institusjonane må ligge til grunn for deira faste økonomiske disposisjonar. Dette burde ikkje utgjere noko problem, men det blir viktig å sjå drifta i eit fleirårig perspektiv. Det inneber at ABMinstitusjonane har ein «intensjonsavtale» for bruk av SEDAK over ein gitt periode som altså skal strekke seg utover eitt år. Kor lang denne perioden skal vere er ikkje teke stilling til, men den bør ikkje strekke seg over meir enn 3-4 år. Side 19 av 25 Side25

26 Tenestene som vil bli ytt til ABM-institusjonane frå SEDAK vil i hovudsak bli prisa på grunnlag av tal på digitale filer. Det skal ikkje reknast overhead for desse tenestene. I tillegg til desse «bestillingane» ABM-institusjonane gir SEDAK, skal ein også kunne ta hand om digitaliseringsbestillingar som kjem meir ad-hoc som tillegg til grunnoppdraga. Det vil kunne tenke seg at kommunar tilknytta IKA ynskjer å få digitalisert enkelte deler av arkiva sine. Det vil kunne vere folkebibliotek eller museum som treng å få digitalisert materiale i samband med utstillingar, digitale presentasjonar og liknande. Desse skal det heller ikkje reknast overhead for. Herunder kjem sjølvsagt også ekstraoppdrag for fylkeskommunen. Eit døme i frå prosjektperioden er SEFRAK-digitaliseringa på oppdrag frå Kulturavdelinga. 7.3 Ekstern finansiering Med ekstern finansiering meiner ein oppdrag frå andre enn fylkeskommunen og ABM-institusjonane. Dvs. andre private eller offentlege aktørar. Ein fann i prosjektperioden ut at det finst ein viss marknad for eksterne oppdrag, noko som er blitt understøtta med førespurnader og inntekter frå eksterne oppdragsgjevarar. Døme på dette er kommunar og private bedrifter som Flakkgruppen sitt oppdrag for Hotell Union på Øye. Den eksterne finansieringa vil truleg vere så avgrensa at den ikkje bør leggast til grunn for vidare finansieringsmodell for SEDAK. Den vil i oppstartfasen vere eit altfor ustabilt inntektsgrunnlag, og må difor kome inn som eit supplement til ei basisfinansiering. Eksterne oppdrag vil krevje marknadsføring over tid, og to års etableringsdrift er ikkje tilstrekkeleg til å teste ut denne marknaden nok til å innlemme han i ein driftsmodell. Prosjektet konkluderer difor med at det skal ligge i SEDAK sitt mandat å kontinuerleg arbeide for eksterne oppdrag, og at ein bør ta sikte på å innarbeide det i driftsmodellen etter kvart. Eksterne kundar er ikkje rekna med som grunnlag for driftsmodellen. Dei kan likevel kome til å utgjere ei kundegruppe i drifta på sikt. For desse vil ein normalt operere med ein overhead i prissetjing. "Generalarrangement" (skipsteikning) frå Bolsønes skipsverft. Side 20 av 25 Side26

27 7.4 Framtidig driftsmodell - organisering Sidan SEDAK skal vere fylkesdekkande er det naturleg at tenasta er organsiatorisk forankra i eit fylkesdekkande organ. Interkommunalt arkiv for Møre og Romdal IKS (IKA) er ein interkommunal institusjon (IKS) som passar godt inn, og som prosjektet meiner vil vere rette organsitatoriske eininga å knytte tenesta til. IKA er eigd av samtlege kommunar i fylket, med fylkeskommunen som største eigar med ein eigarandel på 20,8 %. Dei andre kommunene sin eigarandel utgjer ei prosentvisfordeling basert på folketal. Hovudårsakene til å foreslå SEDAK organisatorisk forankra til IKA er følgjande: - IKA er ein ABM-institusjon. - Fylkeskommunen har frå før av lagt formidlingstenesta Kulturnett Møre og Romsdal til denne institusjonen ein viktig samarbeidspartnar for SEDAK. - IKA er fylkesdekkande. - IKA sit med ansvar for store mengder arkivmateriale som inneheld mykje lokalhistorisk interessant materiale for fylket. - IKA har som eit av ansvarsområda å også involvere seg i arbeid med arkiv som ikkje er offentlege, dvs arkiv etter lokale lag og organisasjonar, bedrifter, privatpersonar mm. - IKA har viktige IT-ressursar som SEDAK vil kunne nyte godt av i drifta. - IKA er samlokalisert med Møre og Romsdal fylkesbibliotek. SEDAK vil såleis vere integrert i eit fagleg relevant arbeidsmiljø. Etter digitalisering av dokumenta må dei på plass i magasinet, slik som her ved IKA. Side 21 av 25 Side27

28 7.5 Oppsummering Hovudmoment i framtidig driftsmodell for SEDAK: SEDAK blir organisatorisk knytt til IKA Møre og Romsdal, og held fram lokaliseringa i Kirkegt. 10 i Ålesund. Fylkeskommunen yter grunnfinansiering som basistilskott til løn (pr stipulert til kr årleg inkl. sos. avg. etc.). SEDAK sel tenester til ABM-institusjonar, organisasjonar, kommunar og private etter ein differensiert prismodell. Driftsutgifter og vidare utviding av tenesta blir dekka av inntekter ved salg av tenester frå SEDAK til ABM-institusjonane basert på ein intensjonsavtale om regelmessig kjøp av tenester. Inntekter frå eksterne aktørar skal vere eit supplement til den offentlege basisfinansieringa. Representantar for ABM-institusjonane i fylket skal fungere som ekstern styringsgruppe for SEDAK. Vidareføring av SEDAK til permanent drift vil bli lagt fram som sak i KF-utvalet , med utgangspunkt i denne rapporten og skisserte driftsmodell. Side 22 av 25 Side28

29 8. VEDLEGG 8.1 Digitalisering i prosjektperioden ArkivNr. Kategori INNHALD TAL OPPDRAG FOR: Digitalisering 2010: SED_001 Protokollar 3 branntakstprotokollar 829 IKA SED_002 Kart Stort, gamalt Ålesundkart 1 IKA SED_003 Kart Stort, gamalt fylkeskart 1 Romsdalsmuseet/IKA SED_004 Protokollar 2 formannskapsprotokollar 386 Eide kommune SED_005 Skipsteikningar Skipsteikningar frå Bolsønes verft 250 Romsdalsmuseet/IKA SED_006 Trykte kjelder Sogehefte, Rovde i Vanylven 65 Fylkesbiblioteket i MR SED_007 Trykte kjelder Kristiansunds historie, årbøker mm Nordmøre museum SED_008 Trykte kjelder Vigra-slekter gjennom 500år 581 Giske kommune Digitalisering 2011: SED_009 Protokollar Møteprotokoller IKA SED_010 Protokollar Møteprotokoller IKA/Fræna kommune SED_011 Avis Romsdals Budstikke Romsdalsmuseet Skrifter Aviser, skrifter mmm AasenTunet SED_012 SED_013 Protokollar Erstaningsoppgjer etter bybrannen Ålesund kommune SED_014 Trykte kjelder Sunnmøre historielag, årbøker Sunnmøre historielag SED_014 Privatarkiv Privat dokument/brev 9 Privat SED_016 Kart 3 kart 3 IKA SED_017 Protokollar Brannvaktprotokoller frå Kristiansund 3693 Kristiansund kommune SED_018 Privatarkiv Einar Thurn Christensen-arkivet 2500 Fylkesbiblioteket SED_019 Avis Aviser frå krigsutbrotet i Eiget SED_020 Privatarkiv Rønnebergarkiv fra Sande 4000 SEDAK SED_021 Protokoll Skuleprotokoll 83 IKA/Kristiansund Protokollar Romsdalsmuseet SED_022 Branntakstprotokollar mm (gml) SED_023 Protokollar Brevjournal IKA/Gjemnes SED_024 Protokollar Protokoll frå 1825, innbyggjarar 5 Ålesund kommune SED_025 Kart Kart: Molde 1919, 1939 og IKA/Romsdalsmuseet SED_026 Protokollar Møteprotokollar, Sunndal 9000 Sunndal kommune Side 23 av 25 Side29

30 SED_027 Protokollar Brannskadd protokoll, IKA/Ålesund kommune SED_028 Teikningar Gaudernack-arkivet 2000 Jugendstilsenteret SED_029 RegSkjema SEFRAK - Hareid kommune 1100 Kulturavdelinga SED_029 Foto SEFRAK - Hareid kommune 2200 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Sande kommune 1400 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Sunndal kommune 3700 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Ørsta kommune 3500 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Giske kommune 1400 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Norddal kommune 2000 Kulturavdelinga SED_030 Bygdebøker Gardssoger fra Møre og Romsdal 3000 Fylkesbiblioteket SED_031 Protokollar Møteprotokollar, Stordal 1100 Stordal kommune SED_033 Protokollar Handelsdynastiet Rønneberg 500 Eige prosjekt Trykksaker Sivert Aarflot sitt arkiv 2500 Stiftinga Sunnmøre SED_034 museum SED_035 Kart Stadnamnkart 2 IKA/Kulturnett SED_036 Kart Stadnamnkart, Rauma 8 IKA/Kulturnett SED_037 Protokollar Møteprotokollar, Norddal 3000 Norddal kommune SED_038 Skipsteiknigar Helland Verft_VestnesRM 17 Romsdalsmuseet SED_039 Kart Utskiftningskart, Orten Romsdalsmuseet SED_040 Trykte kjelder Aalesunds Historie (2) Eige prosjekt Digitalisering 2012: SED_029 RegSkjema SEFRAK - Vanylven kommune 2100 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Kristiansund kommune 3700 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Herøy kommune 1800 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Ålesund kommune 4300 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Sula kommune 800 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Tustna kommune 1000 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Eide kommune 2000 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Aure kommune 4400 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Rindal kommune 2000 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Rauma kommune 5200 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Nesset kommune 3400 Kulturavdelinga SED_029 RegSkjema SEFRAK - Tingvoll kommune 4600 Kulturavdelinga SED_041 Trykte kjelder Norddal Bygdebok, band Norddal kommune SED_042 Protokoll Rauma, Eid 200 Romsdalsmuseet SED_043 Manuskript Anne Karin Elstad, manus 500 Elstad-samlinga Side 24 av 25 Side30

31 SED_044 Trykte kjelder Nordmøre museum 200 Nordmøre museum SED_045 Protokoll Møteprotokoll, Nesset 207 Romsdalsmuseet SED_046 Trykte kjelder SEFRAK, kultuminne 102 Kulturavdelinga SED_047 Protokollar Ftg. Magne Mulvik, fotoprotokoll 300 Sunndal kommune SED_048 Trykte kjelder Arne Kruses 227 IKA/Kulturnett MR SED_049 Trykte kjelder Diktsamling, Martin Ringdal 79 Fylkesbiblioteket SED_050 Protokollar Hotell Union Øie, "Fremmedbøker" 800 Privat SED_051 Trykte kjelder AaFKs medlemsblad 1000 Privat (A.Slinning) SED_052 Div.kjelder Kartotekkort mm 300 Nordmøre Museum SED_053 Protokollar mm 22.juli 2011 Terror Kondolanser 100 IKA SED_054 Protokollar Møtebøker xx 1735 Hareid kommune Tal digitale filer pr (ca) 8.2 Enkel økonomioversikt frå prosjektperioden (fram til ): Utgifter: Løn og sosiale utgifter kr Kjøp av utstyr og lisensar kr Leige av lokalar og andre driftsutgifter kr Reise- og møteutgifter kr Administrasjonskostnader kr kr Inntekter: ABM-midlar (prosjektstøtte) kr Fylkesplanmidlar kr Tilskot frå ABM-institusjonane kr Sal av tenester kr kr Totalt til disposisjon etter prosjektperioden kr Forsidebilete: Ivar Aasen sin fyllenpenn og brannskadd fotoprotokoll frå fotograf Giske sitt arkiv. Alle foto i rapporten: Prosjektleiar Ragnar H. Albertsen Side 25 av 25 Side31

32 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Svein Neerland Saksnr Utval Møtedato KF-53/12 Kultur- og folkehelseutvalet Regional utvikling av friluftslivet i Møre og Romsdal. Erfaringar frå prosjektperioden og framlegg til vidare drift. Bakgrunn Formålet med denne saka er å stake ut kursen vidare for fylkeskommunen si rolle i dugnaden for å vidareutvikle friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Kva skal vi ta med oss av erfaringar frå fire års prosjekt på friluftsliv, og korleis bør vi i framtida vere operative for å skape god samhandling internt og eksternt med mål om å fremme friluftslivsfylket Møre og Romsdal. Friluftsliv som aktivitet er i ei særstilling når det gjeld oppslutning og omfang % av befolkninga i Møre og Romsdal seier at dei går tur i naturen ein gong i løpet av sesongen eller oftare % går ein dag i veka eller oftare. - I vårt fylke er friluftsliv den aktivitetsforma som er klart mest nytta, slik som det også er i resten av landet. (Rapport 02/2009 Fysisk aktivitet NTNU) - I eit samfunnsbilete der sosiale helseforskjellar er aukande, er friluftsliv ein av få aktivitetar som vert nytta av alle sosiale lag uavhengig av inntekt, formue og utdanning. (Gunnar Beivik, rektor NIH) - Reiseliv og arbeidsplassar i Møre og Romsdal held fram friluftsliv som ein viktig faktor for rekruttering, helse og overnattingsdøgn. Fylkesplanen Fylkeskommunen har gjennom fylkesplanen tatt konsekvensen av innbyggjarane si interesse for friluftsliv, og gjennomført eit prosjekt i planperioden på fire år. Vi viser til rapport for prosjekt friluftsliv som ligg ved saka. Gjennom prosjektet er det i planperioden gjort betydelege grep på: Samhandling mellom avdelingar internt i fylkeskommunen på friluftslivsområdet. Styrking av faglege innspel på friluftsliv i generell planbehandling og planprosessar. Samarbeid med ulike aktørar i fylket med ansvar for friluftsliv. Kompetanseheving og utlysing av konkurransar om best universelt utforma turmål. Styrking av økonomiske tilskot til friluftslivsaktørar. Kartlegging av turar og oppretting av turportal for heile fylket med marknadsføring av turar i kommunane. Etablering av kontaktkorps i kommunane for kartlegging, registrering og marknadsføring av turar. Side32

33 Side 2 Utvikling av mal for merking og skilting i samarbeid med Vestlandsfylka, Gjensidigestiftelsen og Innovativ fjellturisme. Etablering av tilskotsordning for merking og skilting av turstiar og turmål. Gitt støtte til etablering av nettstad for snøskredvarsel og styrka kompetansen på snøskred i fylket. Hausta erfaringar gjennom EU-prosjektet Coast alive, og tatt del i utvikling av ei verktøykasse av erfaringar for å skape aktivitet i allereie etablerte turstinettverk. Etablert omgrepet helseløyper, som er enkle turstiar med godt tilgjenge også for personar med dårleg helse. Utvika tilskotsordning for etablering av helseløyper. Starta opp arbeid med å vidareutvikle postvegen som gjennomgåande ferdselsåre i fylket. Forvaltningsreforma I forvaltningsreforma frå 2010 fekk også fylkeskommunen tildelt nye oppgåver for utvikling av friluftslivet. Desse oppgåvene gir fylkeskommunen eit utvida ansvar for regional utvikling på fagområdet. Utdrag fra Ot.prp nr 10 ( ): Friluftsliv Arbeidet med friluftsliv er preget av samspill mellom stat og kommune med kommunene som hovedaktør. Friluftsloven gir allemannsretten innhold og rammer, og forvaltes i all hovedsak av kommunene. Gjennom plan- og bygningsloven kan arealer reguleres til friområder og friluftsområder. Utvikling av friluftslivspolitikken innebærer regionalpolitiske utfordringer i forhold til blant annet areal, helse og kultur. Økt friluftslivsaktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv og i forhold til turistnæringen, og sikring av allemannsretten er et viktig fordelingspolitisk anliggende. Det ligger et stort uutnyttet potensial i å arbeide mer aktivt med stimulering og tilrettelegging for friluftsliv, jakt og fiske, og i større grad få til helhetlige vurderinger og sikre en samordnet virkemiddelbruk innen friluftslivsfeltet og tilgrensende områder. Oppgavene innen friluftsliv har i tillegg preg av å være utviklings- og stimuleringsoppgaver, og det er et visst regionalpolitisk handlingsrom i løsningen av oppgavene. Regjeringen vil derfor overføre de fleste oppgavene hos fylkesmannen på friluftsområdet til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen får ansvar for følgende hovedoppgaver innen friluftsliv: Være talsmann for og vokter av allemannsretten, blant annet ved å informere om allemannsretten og ivareta allmennhetens interesser ved behandling og uttalelser til saker om arealdisponering, og om nødvendig fremme innsigelser til kommunale planer som ikke er i samsvar med nasjonal politikk. Motivere kommunene til gjennom planlegging å ta vare på grønnstruktur og markaområder, og legge til rette for friluftsliv, blant annet gjennom å oppfordre til og samarbeide med kommunene om å fremme søknader om sikring av friluftslivsområder til Direktoratet for naturforvaltning. Saksforberede sikringssaker for staten sakene skal som nå avgjøres av Direktoratet for naturforvaltning. Forvalte de statlige tilskuddsordningene for tilrettelegging og drift av friluftsområder og til stimulering til friluftsliv i tråd med budsjettforutsetninger og rundskriv. Samarbeide med de frivillige organisasjonene om stimulering til friluftsliv i et folkehelseperspektiv, som ledd i næringsutvikling mv. Samle inn, kvalitetssikre og levere data om friluftsliv, blant annet til nasjonale databaser. Side33

34 Side 3 Gi generell veiledning til kommuner, publikum og andre aktuelle parter knyttet til oppgavene på friluftsområdet, inklusive å veilede publikum og kommuner om gjeldende regelverk for jakt og fiske. (sitat slutt) Vurdering Då fylkeskommunen tok over oppgåvene på feltet frå fylkesmannen i 2010, var det opparbeidd praksis og kulturar for samhandling med ulike nettverk. Desse tradisjonane har vi forsøkt å byggje på, men vi har også erfart behov for fornying og utvikling. I prosjektperioden har vi prioritert arbeidet med å senke terskelen for at flest mogleg skal ha lett tilgang til friluftslivsopplevingar. God merking og skilting, lett tilgjengeleg informasjon om turar, og insentiv for å få fleire turstiar med tilnærma universell utforming. Alle innbyggjarar, tilreisande og reiselivsnæringa har glede av denne prioriteringa, men særleg for innflyttarar frå andre kulturar og dei som i dag er inaktive, vil ei slik prioritering ha god effekt. I prosessane med å utarbeide ny fylkesplan er friluftsliv fortsatt sterkt prioritert av nettverket, og signala er at fylkeskommunen har stort potensiale for vidareutvikling av friluftslivet i fylket i rollen som regional utviklar. Ved å vidareføre dei økonomiske rammene til friluftsliv frå friluftslivsprosjektet, vil fylkeskommunen kunne gå over i ein driftsfase på friluftsliv med ein langsiktig horisont. Innanfor dagens budsjettramme er det midlar til både ei fast rådgivarstilling og rom for tilskot til regionale og lokale aktørar. Rådgivarstillinga er ein føresetnad for å kunne utføre oppgåvene som er foreslått vidare i saka. Ved ein overgang frå prosjekt til drift bør vi med forankring i fylkesplanen, forvaltningsreforma og signal frå nettverka, nytte personalmessige og økonomiske ressursar på mellom anna desse områda: Ta eit tydeleg koordineringsansvar som regional utviklar på friluftsliv, med samarbeid og drift av gode nettverk internt og eksternt. Vidareutvikle arbeidet med tilskotsordning for merking og skilting av turar i fylket. Vidareutvikle og følgje opp ordninga med helseløyper og inkluderande friluftsliv kopla opp mot samhandlingsreforma. Styrkje søkjargrunnlaget for tildeling av spelemidlar til friluftsliv og følgje opp den nye idrettsmeldinga si satsing på friluftsliv, i samarbeid med Møre og Romsdal idrettskrets, lokale organisasjonar og kommunar. Vidareutvikle friluftsliv som grunnlag for kulturnæring. Utgreie moglegheitene for gjennomgåande høgfjellsruter/vandreruter i samarbeid med turistforeiningane og andre aktørar. Ivareta friluftslivsperspektivet i areal og plansaker, og i den samanhengen vere talsmann for allemannsretten. Vidareføre kartlegging og utviklingsoppgåvene gjennom nettportalen morotur.no med marknadsføring i samarbeid med kommunar, organisasjonar og reiseliv. Omsetje informasjon på nettportalen morotur.no til engelsk og tysk. Utvikle applikasjon av høg kvalitet for mobil og nettbrett for morotur.no. Vedlikehalde og utvikle moroturkorpset med turregistrering i kommunane og understøtte lokale initiativ for friluftsliv. Side34

35 Side 4 Gjennom kontakt med Direktoratet for naturforvaltning forvalte statlege tilskot til friluftsliv, vere ein samtalepart for statleg sikring av friluftsområde, samt andre oppdrag frå forvaltningsreforma. Arbeide for auka bruk av friluftsliv i skolen. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet tar rapporten om friluftslivsprosjektet til vitande. 2. Innsatsen med å utvikle friluftslivet i Møre og Romsdal vert overført frå prosjekt til drift med dei prioriteringane som er foreslått i saka. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Friluftslivsprosjektet Møre og Romsdal fylkeskommune Sluttrapport. Side35

36 FRILUFTSLIVSPROSJEKTET MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE S L U T T R A P P O R T Side36

37 SAMANDRAG I 2009 blei det i fylkesplanen vedteke å leggje betre til rette for friluftsliv for folk i Møre og Romsdal. Med bakgrunn i dei prosessane som blei kjørt i samband med utarbeiding av den nye fylkesplanen var det vanskeleg å unngå å leggje vekt på friluftslivet. Møte, høyringar og andre tilbakemeldingar frå kommunar, idretten og lag og organisasjonar m.fl. viste ei klar interesse for og etterspørsel etter ei satsing på området. I planen som skulle gjelde frå 2009 til 2012, heiter det at fylkeskommunen skal ha ei leiande rolle i utviklinga av fysisk aktivitet og friluftsliv. Vidare fekk fylkeskommunen i samband med innføringa av forvaltningsreforma 1. januar 2010 tilført ein del nye oppgåver innanfor friluftsliv. Mykje av forvaltningsansvaret som før låg hos fylkesmannen, blei no overført til fylkeskommunen, og delar av dette blei igjen lagt til prosjektstillinga for friluftsliv. Dette gjaldt blant anna saksbehandling og fordeling av midlar frå Miljøverndepartementet gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) frå kap 1427 post 31 og 74. Sjølv om vi fekk ein auke i arbeidsmengde gjennom forvaltningsreforma har vi likevel gjennom prosjektperioden ( ) fått utretta særs mykje av målsettingane i fylkesplanen. Vi ser også at fylkeskommunen i perioden har etablert seg som ein regional utviklar på friluftsliv og at mange av prosessane og initiativa våre har skapt ringar i vatn. Prosjektet har lagt eit godt grunnlag for vidare utvikling av gode og mangfaldige friluftslivstilbod i Møre og Romsdal. Prosjektet har vore delt i 4 arbeidspakkar (AP) som i meir eller mindre grad har hengt saman og spelt på kvarandre. AP 1 Coast Alive Eit EU-prosjekt vi har tatt del i saman med 14 regionar frå 5 land rundt Nordsjøen. Gjennom samarbeid, erfaringsutveksling og økonomisk støtte frå EU har prosjektet jobba med å utnytte allereie eksisterande infrastruktur knytt til friluftsliv for å få folk i fysisk aktivitet. Mykje av vårt fokus har i denne samanhengen vore på fjerning av mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Her har vi jobba med å auke kjennskapen kring kva som finst i lokalsamfunna og å leggje til rette for at folk skal finne vegen ut i friluft. Samkjøringa med AP 2, 3 og 4 har vore særs viktig. I arbeidet med å kome fram til ei verktøykasse for å få folk i aktivitet, har både arbeidet med kartlegging, utvikling av nye verktøy og infrastruktur vore viktig. Ein kan seie at det vi har rapportert inn til Coast Alive i AP 1, byggjer på dei tre andre arbeidspakkane i prosjektet. AP 2 Kartlegging/rådgjeving Arbeidet har i all hovudsak dreia seg om å kartleggje, registrere og synleggjere moglegheitene for å drive med friluftslivsaktivitetar i Møre og Romsdal. Arbeidet har vore konsentrert rundt dei mest tradisjonelle aktivitetane som ski-, fot-, sykkel- og padleturar. Kartlegginga er komen godt i gang og i september runda vi 500 kartlagte turar rundt om i fylket. AP 3 Utvikling Mykje av arbeidet i denne arbeidspakken har handla om å utvikle eit godt kartleggingsverktøy. Herunder ei god nettløysing ( gode verktøy for gradering, merking og skilting og gode skjema og kartløysingar for registrering av ruter og turar. Det har også vore jobba godt med å etablere eit nytt nettverk rundt dette arbeidet. Den andre hovudtyngda av arbeid innanfor denne arbeidspakken har vore å utvikle ei stønadsordning for merking, skilting og gradering av eksisterande ruter/turar i fylket. Ordninga har kome på plass etter eit samarbeid med dei fire vestlandsfylka og Gjensidigestiftinga. Vi har også arbeidd med å utvikle rutinar for å kunne gje faglege innspel til kommunal planlegging. Her har vi mellom anna møtt i planforumet som er organisert av plan- og analyseavdelinga i fylkeskommunen. Side 2 Side37

38 AP 4 Gjennomgåande ferdselsårar og helseløyper Arbeidet med gjennomgåande ferdselsårar har vore av dei oppgåvene som har fått minst prioritet. Ein har gjennomført eit oppstartsmøte med dei aktuelle kommunane langs den Trondhjemske postvei og i ein rapport sett ned nokre punkt ein må gripe fatt i for å få denne i stand. Ein har også gjort undersøkingar av kva som har vore gjort av arbeid rundt Den Trondhjemske Postvei tidlegare. Vidare er det gjort enkelte utbetringar på delar av traséen. At dette arbeidet i prosjektet har vore nedprioritert, betyr ikkje at det ikkje er viktig. Vi ser for oss at fleire slike gjennomgåande ferdselsårar må etablerast i fylket. Dette er ruter som skaper blest om fylket og som kan marknadsførast i reiselivssamanheng. Når det gjeld arbeidet med Helseløyper, er Lillevatnet i Ålesund kommune nytta som eit pilotprosjekt. Ein har også sett i gang ei satsing i form av utlysing av kr til etablering av slike løyper rundt om i fylket. Helseløyper er no i ferd med å bli eit kjent omgrep, og ein har i møte med fleire nettverk presentert filosofien bak ei slik løype. Ved å setje fokus på temaet, ser det ut til at ein har tent ein idé i fleire av kommunane i fylket. Side 3 Side38

39 Innhald BAKGRUNN... 4 ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE... 4 CMI... 4 ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING / RÅDGIVING... 4 ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY... 4 ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR / HELSELØYPER... 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR... 4 HELSELØYPER... 4 OPPSUMMERING... 4 Side 4 Side39

40 S L U T T R A P P O R T BAKGRUNN Fylkesplanen i Møre og Romsdal har fokus på å leggje betre til rette for friluftsliv for innbyggjarane. Dette blir tydeleggjort i resultatmål 3: For å sikre at innbyggjarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for kultur- og idrettsbygg og eit nettverk av turstiar. Under dette resultatmålet er det viktig å leggje det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i enkeltsaker. Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Undersøkingar viser at friluftsliv og aktivitet i kvardagen som td transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kildene til fysisk aktivitet. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i befolkninga. Derfor er det svært viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggjarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området. Det er vidare gjennomført undersøkingar om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal i ungdomsskolen, vidaregåande skole og i vaksengruppa. Desse undersøkingane viste tydeleg at det å bevege seg ute i naturen både til fots og med sykkel er det dei aller fleste seier er deira hovudaktivitet. Det er likevel svært mykje som står igjen når det gjeld tilrettelegging for aktivt friluftsliv i Møre og Romsdal, spesielt dersom ein samanliknar med den organiserte idretten. Noko av utfordringa ligg i den lause organiseringa av friluftslivet og at det er få organisasjonar til å ta tak i utfordringane rundt anleggsutvikling på dette området. Vidare er det å leggje til rette slik at dei som har lyst til å vere aktive ute, har høve til det. Vi har allereie ein infrastruktur knytt til friluftsliv og den mangfaldige naturen vår er eit fantastisk friluftslivsanlegg i seg sjølv. Dette må vi i større grad utnytte til fysisk fostring og rekreasjon for folket. Vi må motivere dei om lag 80 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal som ikkje beveger seg nok i forhold til nasjonale tilrådingar, og gjere barrierane mindre og dørstokkmila kortare. Med dette som bakgrunn blei arbeidet med prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal starta. Det er sett 7 objektmål 1. 3 «verktøykasser» med tiltak for friluftsliv i forhold til økt fysisk aktivitet og helse er laga - ein for aktivitetsskaping, ein for fjerning av barrierar både fysisk og psykisk, og ein for lokal forankring og involvering turmål i kvar kommune er kartlagt, inkl 3 universelt utforma og 3 i samanheng med kulturminne. 3. Det er utarbeidd mal for felles gradering av turmål på kor vanskeleg ein tur er, samt ein felles skiltmal. 4. Det er laga eit internettverktøy som gjer turane tilgjengelege og kjent for flest mogleg gjennomgåande ferdselsårar er tilrettelagt. Side 5 Side40

41 6. Minimum 5 kommunar har tilrettelagt helseløyper i nærleiken av bustad-område bedrifter er starta etter verktøykasser for småbedrifter innan overnatting, kosthald og oppleving i nærleiken av gjennomgåande ferdselsårar eller populære friluftsområde. 4 hovudtiltak/arbeidspakkar vart vedtekne ut frå objektmåla: Arbeidspakke 1 - Coast Alive EU-prosjekt som har fokus på friluftsliv i forhold til helse og småbedrifter. Utprøving av metodar og «verktøykasser» vil bli ein viktig del av denne AP. Korleis redusere barrierar for friluftsliv er eit fokusområde for oss. Ein viktig del av dette vil vere utvikling av småbedrifter for å gjere moglegheitene for friluftslivsopplevingar betre, både gaiding, kortreist mat og overnatting er døme på dette. Friluftslivet sin «biverknad» innan folkehelsearbeidet er også eit viktig fokus i forhold til tilrettelegging for det daglege friluftslivet. (Objektmål 1 og 7.) Arbeidspakke 2 - Kartlegging/Rådgiving Det er store mengder turar, turmål, nettstader, turbøker osv i fylket allereie. Utfordringa er at det ikkje finst nokon enkel måte å få oversikt på. Hovudoppgåva her blir å kartleggje minimum 10 turmål i kvar kommune etter felles mal. Av desse turane skal det vere 3 med kulturminne og 3 som er universelt utforma. (Objektmål 2.) Arbeidspakke 3 - Utvikle verktøy Internettløysing som gjer mylderet av informasjon meir oversiktleg. I tillegg utvikle felles skiltmal og felles gradering av turar, slik at ein enkelt veit kva turen dreier seg om. (Objektmål 3-4.) I tillegg utvikle gode rutinar og samarbeidsarenaer for arbeid med kommunal planlegging. Arbeidspakke 4 - Gjennomgåande ferdselsårer - Helseløyper - Rundløyper i nærmiljøet Ferdselsårar som Postvegen og Kystleden er viktige i historisk samanheng, men også for å kunne løfte friluftslivet ytterlegare. Vi ønskjer å få tilrettelagt nokre slike gjennomgåande ruter for at dei kan nyttast både lokalt og av turistar. (Objektmål 5.) Helseløyper etter Sognsvannmodellen er særs viktige i lokalsamfunna og for folkehelsa. Dette er rundløyper som ligg i tilknyting til mellom anna bustadområde. Enkle traséar som alle kan bevege seg på, med moglegheit for større utfordringar, er det ideelle. (Objektmål 6) Side 6 Side41

42 ARBEIDSPAKKE 1 COAST ALIVE Auka bruk av friluftslivstilboda Coast Alive er vidareføring av prosjekta Nordsjøløypa og North sea cycleroute. Tanken med Coast Alive er å nytte det eksisterande turstinettverket i samband med folkehelse, småbedrifter og reiseliv. Møre og Romsdal sitt viktigaste bidrag i denne samanheng er arbeidet med å redusere mentale barrierar for fysisk aktivitet ute. Vi meiner at kunnskap om turar, gjeldande vanskegrad og å vite mest mogleg om kva du møter undervegs, er viktig. I tillegg vil lavterskeltilbod som folk er trygge på at dei meistrar, vere avgjerande for å få med fleire lag av befolkninga. Vårt fokus har i den samanheng vore å utvikle verktøy for kartlegging, gradering og nettløysing for synleggjering av turar innan ski-, fot-, sykkel- og padleturar, samt å setje fokus på og stimulere til utvikling av lavterskeltilbod i nærleiken av der folk bur. Undersøkingar viser at nærleiken (max 500 m) til anlegga, marknadsføring av moglegheitene og utbetring av anlegg er viktig for bruken og for å nå dei inaktive. I tillegg til å vere eit godt folkehelsetilbod, vil ei slik synleggjering og tilrettelegging også skape synergiar for reiseliv, idrett og friluftsliv. Når det gjeld å knyte friluftsliv, små bedrifter og reiseliv tettare saman, har tanken vore å etablere gjennomgåande ferdselsårar. Gjennom å etablere og marknadsføre slike vil ein kunne trekkje turistar til regionen og skape grunnlag for ny næring knytt opp mot dette. Som eit utgangspunkt har ein tenkt tradisjonelle/historiske ruter gjennom fylket som Den Trondhjemske Postvei og Pilgrimsleden. Meir spektakulære alternativ med meir oppsøkjande ruteval har òg vore diskutert. CMI For å stimulere til initiativ knytt opp mot friluftsliv og folkehelse, vart det i Coast Alive lyst ut stimuleringsmidlar for å få i gang lokale initiativ (Community Mobilization Initiatives). I Møre og Romsdal vart pengane delt mellom tre initiativ. Snøskredvarsel Etter som arbeidet med kartlegging av turane skreid fram, spesielt innan skiturar, såg vi at det var utfordringar kring tydeleggjering av skiturar og fare for snøras. Vi innleia derfor i 2010 eit samarbeid med Kosberg kompetanse knytt til varsling av rasfare i delar av Romsdalen. Etter ein vellukka varslingssesong vinteren 2010/2011, heldt samarbeidet fram i 2011/2012-sesongen. Ein starta på slutten av 2011 planlegging rundt ei utviding av varslingsområde til fleire regionar i fylket. Målet var at denne varslinga etterkvart skulle omfatte heile Møre og Romsdal og forhåpentlegvis bli ei nasjonal teneste på sikt. Foto: Terje Aamodt Side 7 Side42

43 Utviklinga skaut fart sommaren 2012 då NVE ønska å bruke erfaringa frå Snøskredvarsel.no og arbeidet gjort i Møre og Romsdal til å gjere det eksisterande nasjonale varselet betre. Utviklinga av snøskredvarsel.no har i stor grad vore med på å snu det nasjonale varslingsfokuset rundt skredvarsling, frå samferdsel og infrastruktur mot skiløparar og friluftsliv. Det er blant skiløparar at dei fleste ulykkene skjer og det er derfor hensiktsmessig at mykje av ressursane blir sett inn her. I tillegg har Romsdalsmodellen i stor grad æra for at det nasjonale prosjektet no utviklar seg i ei meir ambisiøs retning enn det som var utgangspunktet. Dette i form av hyppigare og fleire lokale observasjonar, noko som er avgjerande for at skiløparar skal kunne bruke varselet. Eit godt varsel for skiløparar er med andre ord meir ressurskrevjande. Men eit godt skiløpervarsel vil også vere eit godt varsel for dei som skal stenge vegar, evakuere buområde osv. Erfaringa frå Kosberg Kompetanse og Snøskredvarsel.no vart sommaren 2012 innlemma i NVE si satsing på snøskredvarsling. Vandrefestival Nokre av målsetjingane med CMI var som nemnt å stimulere lokale initiativ og hjelpe dei til å kome i gang. Eit initiativ som var midt i blinken i forhold til folkehelse, fysisk aktivitet og friluftsliv, var festivalen som starta opp på Nordmøre i 2009, nemleg Norsk Vandrefestival. Noko av målet med festivalen er å skape aktivitet og stimulere til lokal vekst innanfor reiselivsnæringa som baserer seg på vandring, ikkje berre i festivalperioden, men også resten av året. Gjennom festivalen vil dei tre nordmørskommunane Surnadal, Rindal og Halsa promotere Noreg og Nordmøre og dei unike kvalitetane desse har som vandredestinasjon. Dei vil oppmuntre og stimulere til eit engasjert og sterkt lokalsamfunn, få fokus på vandring og folkehelse og stimulere til natur- og kulturbasert handelsog industriutvikling i området. Festivalen, som er eit samarbeid mellom dei tre nordmørskommunane, har no vore arrangert 3 år på rad og den fjerde festivalen er under planlegging. Eit av særtrekka med festivalen er at det parallelt blir arrangert ein nasjonal konferanse der ein løfter fram forsking innan tema som koplar helse, friluftsliv, menneske, natur og kultur saman. Ein ser at det er i ferd med å vekse fram ein festival som ikkje berre held folk i aktivitet i festivalveka, men òg byggjer opp under viktigheita av ein fysisk aktiv kvardag blant anna gjennom friluftslivsaktivitetar. I tillegg har lokalt næringsliv, kanskje spesielt i form av kortreist lokalprodusert mat, fått eit flott utstillingsvindauge. Morotur For å få fart på arbeidet med kartlegginga av turar i Møre og Romsdal, søkte vi i 2010 også om CMImidlar til arbeidet med Morotur. Vi kjem tilbake til dette arbeidet i neste kapittel. Side 8 Side43

44 ARBEIDSPAKKE 2 KARTLEGGING/RÅDGIVING I Møre og Romsdal er det mange ulike turar for ulike aktivitetsformar. Det er eit mylder av turbøker som beskriv turar, og folk er generelt glad i naturen. Vi har i dette prosjektet valt å konsentrere oss om dei fire turtypane fotturar, skiturar, sykkelturar og padleturar. Desse turane ønskjer vi å kartleggje på vanskegradane grøn, blå, raud og svart (meir forklaring under AP3). Gjennom å kartleggje turmoglegheitene i Møre og Romsdal har vi starta synleggjeringa av viktige friluftsområde i fylket. På den måten kan ein ha eit utgangspunkt for å gjere utbetringar knytt til parkering og forbetring av infrastrukturen rundt stinetta. Eit overordna mål er også at kartlegginga skal bli så omfattande og detaljert at ho kan leggjast til grunn i kommunal planlegging i heile Møre og Romsdal. Vi er no på god veg mot 600 registrerte turar i fylket. Eit behov som har vist seg etterkvart som vi har arbeidd med dette, er å utvikle eit litt enklare registreringsverktøy for å kartleggje snarvegane og dei grøne lungene i tettbygde strøk. Dette er areal som er særs viktig for den daglege mosjonen og utøvinga av friluftsliv. Arbeidet tek til Vi fann tidleg ut at vi måtte rekruttere folk rundt i fylket for å få gjort ein jobb på dette. Budsjettet vårt tillot ikkje å leige inn arbeidskraft til å gjere ein så omfattande registreringsjobb. I tillegg ønskte vi å engasjere folk i lokalsamfunna rundt friluftsliv og tilrettelegging. Vi visste at dette temaet opptok folk og at vi nok ville ha ei moglegheit til å kunne engasjere folk i ein slik type arbeid. Vi starta med å prøve å nå turfolket gjennom kommunane og frivillige lag og organisasjonar. I desember 2010 blei det sendt ut brev til kommunane om Dugnad for registrering og gradering av turmål i Møre og Romsdal. Vi utlovde kr 1.000,- i støtte pr registrerte tur til lag og organisasjonar som ville registrere turar i sitt lokalmiljø. I denne startfasen inngikk vi også samarbeidsavtalar med dei to friluftsråda i fylket for å få fart på arbeidet. Dette viste seg å fungere dårleg då friluftsråda berre blei eit ekstra ledd mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunane og dei frivillege som skulle gjere jobben. Vi gjekk også ut med brev og oppfordringar gjennom Møre og Romsdal idrettskrets for å nå alle idrettslaga i fylket. Dette viste seg også å ha variabel effekt, heilt avhengig av kven i dei ulike idrettslaga som mottok brevet og interessa for arbeidet i organisasjonane. Til tross for ein litt treig start, førte desse aksjonane til at rundt 100 nye turar blei registrert av frivillege lag og organisasjonar i løpet av Vi såg at det var vanskeleg å nå dei rette turpersonane i dei ulike laga sjølv om e-post gjekk ut til alle laga/klubbane. Premien på kr 1000 pr tur til dei laga som registrerte turar, verka heller ikkje som ei kraftig nok vitamininnsprøyting for så mange som vi hadde håpa på. Vidare såg vi óg at dei lag og organisasjonar som registrerte turar, ikkje fortsatte etter at premiegrensa på ti turar vart nådd. Bruken av friluftsråda som pådrivar i dette arbeidet nådde heller ikkje det engasjementet vi såg for oss. Vi fekk med andre ord ikkje heilt den responsen vi hadde håpt på sjølv om 100 registrerte turar var ein god start. Vi såg likevel at enkelte lag/organisasjonar gjorde eit godt stykke arbeid med registrering av turar. I tillegg gjorde vi oss mange særs nyttige erfaringar rundt frivillig arbeid og turregistrering som blei med oss vidare i arbeidet. Side 9 Side44

45 Etablering av moroturkorpset På bakgrunn av desse erfaringane såg vi at nye registreringar var avhengig av enkeltpersonar med spesiell interesse for turar og friluftsliv. Hausten 2011 starta derfor arbeidet med å rede grunnen for eit registreringskorps av turinteresserte folk i Møre og Romsdal. Tanken var at ved å ha eit nettverk av enkeltpersonar rundt om i kommunar, bygder og byar kunne vi nå direkte inn til turfolket utan å gå vegen om friluftsråda eller idrettslaga. Her blei det allereie eksisterande nettverket vårt av folkehelsekoordinatorar avgjerande. Dei kjende godt til sine lokalsamfunn og kunne gå direkte inn og gripe tak i dei rette personane. Dette gjorde at vi i starten av 2012 hadde samla over 50 dedikerte turpersonar spreitt i 29 kommunar til å ta fatt på jobben med å registrere turmoglegheiter i Møre og Romsdal. No begynte snøballen å rulle. Turklede med Moroturlogo blei bestilt til registratorane. Dette viste seg å bli ei viktig investering. Registratorane følte seg verdsette og uniformeringa gav ei kjensle av samhald og at vi jobba mot eit felles mål. Vidare starta vi planlegginga av ein oppstartskonferanse med opplæring i bruk av GPS, innføring i snøskredvarsel og bruk av registreringsskjemaet på 3. mars var den store oppstartsdagen då vi samla heile korpset av frivillige turregistratorar på Hotell Seilet i Molde. 51 av til då 54 rekrutterte turfolk, frå Smøla i nord til Vanylven i sør, tok seg til Molde for eiga rekning for å vere med. Det viste seg å bli ei særs viktig og positiv samling. Engasjerte folk kom med gode innspel til nettsida og det vidare arbeidet. Problemstillingar blei belyste og drøfta og folk drog heim motiverte for å ta fatt på oppgåva. Etter kort tid begynte ein å sjå resultatet. Nye turar kom inn og no 51 turfolk samla til morotur kick-off med enda betre kvalitet enn tidlegare. I tillegg hadde vi no kjende ansikt vi kunne diskutere med, for på den måten å gjere nettsida enda betre. Det kom raskt mange innspel på endringar som burde gjerast med sida, og webutviklar fekk stadig nye arbeidsoppgåver. Vi nærmar oss no 550 registrerte turar, og ny morotursamling er under planlegging. Vi er særs nøgd med å ha etablert eit slikt frivillig nettverk innanfor friluftsliv, og ser for oss at dette kan nyttast i fleire samanhengar også utanom arbeidet med morotur. Ein synergi av etableringa av dette korpset er at ein også innanfor nettverket kan utveksle erfaringar. Dette er ofte folk som har jobba med liknande tema innanfor sine kommunar, og erfaringa dei imellom har blitt viktig. Ein ser blant anna at ein lærer av kvarandre blant anna når det gjeld bruk av GPS, turarrangement eller rett og slett turtips i dei ulike kommunane. Vidare har registreringskorpset sett fokus på temaet og utfordra sine kommunar på parkeringsmoglegheiter i tilknyting til turar, merking av ruter, fasilitetar som bord og benkar og oppmoding om at kommunane satsar innanfor feltet. I Surnadal har ein blant anna gjort eit vedtak på å nytte morotur i marknadsføringa av kommunen og utlova økonomisk stønad til lag og organisasjonar som vil bidra i arbeidet. Vi ser med andre ord ringar i vatn av arbeidet vi har starta. Side 10 Side45

46 Døme på resultat av arbeidet: I Ålesund kommune har ein av turregistratorane bakgrunn frå sjøfartsdirektoratet og særs god greie på bruk av GPS. Registratoren har teke ansvar for opplæring av fleire registratorar i kommunen og legg i tillegg ut spor for kommunen sine trimpostar. Denne personen har også fungert som ein «GPS-guru» og delt villig av sin kunnskap til dei andre turregistratorane i fylket. Den 27. oktober skal han vere svært delaktig i arrangementet og blant anna holde innlegg om GPS-bruk for dei andre deltakarane. Denne personen har også registrert mellom 20 og 30 turar i Ålesund og Sula, og i tillegg lagt turane ut på andre turportalar som lommekjent.no Han har også gått i bresjen for å få merka nokre av rutene som var vanskelege å finne fram på. Side 11 Side46

47 ARBEIDSPAKKE 3 UTVIKLE VERKTØY Nettløysing Arbeidspakke 3 har vore ein føresetnad for arbeidspakke 2. Dersom vi skulle registrere turar måtte vi ha eit godt teknisk verktøy for registrering og marknadsføring. Oppgåva i arbeidspakken har vore den tekniske utviklinga av nettportalen morotur.no. Nettsida er utvikla på same tekniske plattform som heimesida til Møre og Romsdal fylkeskommune, og arbeidet er gjort i tett samarbeid med eigen organisasjon. Vi har her møtt utfordringar i forhold til tilgjengelege ressursar på webutvikling, og endringane og forbetringane av sida har derfor ikkje gått like fort som vi har ønskt. Etterkvart fekk vi ei avklaring på ressursbruken rundt webutvikling internt i organisasjonen, og valde i tillegg også å kjøpe eksterne tenester. Dette gjorde at vi kunne få etablert gode arbeidsrutinar mellom turregistratorane, prosjektleiinga og interne og eksterne webutviklarar. Etableringa av nettverket av turregistratorar viste seg også å vere genialt i forhold til arbeidspakke 3. Det å ha ei test- og referansegruppe som bruker sida hyppig og som er rask med å gi tilbakemeldingar på kva som fungerer og ikkje fungerer, har hatt stor betydning for utviklinga av sida. Vi har fått luka ut barnesjukdommane og utvikla sida gjennom betre kartløysingar, moglegheit for å teikne turruter i registreringsskjemaet, sortere ut turar eigna for rullestolbrukarar, gjort det enklare å registrere turar osv. Vi er no godt i gang med å utvikle ein morotur-app for å gjere informasjonen enda meir tilgjengeleg for folk. Døme på resultat av arbeidet: Nesset kommune har engasjert bygdelaga i arbeidet med å leggje ut turar på nettportalen og arbeidet med morotur har blitt innlemma i reiselivssatsinga i vekstkommuneprogrammet. I Nesset kommune har ein meldt om at tilreisande folk fortel at dei hadde blitt lokka til kommunen etter å ha funne fram til særs gode turskildringar på nettstaden Side 12 Side47

48 Gradering I arbeidet med å utvikle ein mal for gradering på vanskegrad har ein bestemt seg for å følgje det internasjonalt kjende graderingssystemet som kjem frå alpinanlegg med sine 4 fargar. Dei fire turtypane er beskrive på vanskegrad utifrå kor mykje turen krev av personen som skal gjennomføre turen. Ein tur kan til dømes vere raud for gåande og svart for syklande. Vi har valt å halde tid/lengde på turen utanfor graderinga, då dette meir høyrer heime i beskrivinga av turen som ein kan lese seg til. Tidsbruk blir misvisande, då det er stor forskjell på folk si fysiske form og farta dei kan halde på turen. Denne graderinga er integrert i nettportalen samt den nasjonale standarden for merking og skilting av turstiar. Døme på resultat av arbeidet: Molde kommune har no starta arbeidet med å gradere turar i Moldemarka etter den nasjonale malen. Dette for å gjere turane meir forutsigbare for folk slik at dei er trygge på kor tøffe utfordringar dei vil møte. Mal for skilting og merking Skilt- og merkemal var i utgangspunktet lågt prioritert av styringsgruppa. Det som skjedde på dette området var at dei fire Vestlandsfylka blei kontakta av Gjensidigestiftelsen i samband med midlar til friluftsliv. Etter noko møteverksemd og samtalar, kom Vestlandsfylka fram til at vi skulle danne ei arbeidsgruppe for å sjå kva vi kunne samarbeide om og eventuelt sende søknad om midlar til eit prosjekt til Gjensidigestiftelsen. I arbeidsgruppa blei i tillegg til fylkeskommunane, Norges Jeger og Fiskerforening Møre og Romsdal, Bergen Turlag, FNF Sogn og Fjordane, Friluftsrådet Vest og NCE Tourism med. Det blei stor semje om at skilting og merking med gradering som hadde bakgrunn i våre fire turtypar var eit utmerkt utgangspunkt for samarbeid og søknad. Søknad blei sendt inn og prosjektet fekk ei tildeling frå Gjensidigestiftelsen på kr fordelt på 2011 og I 2011 blei det i Møre og Romsdal innvilga søknader med ein samla sum på kr fordelt på 10 søknader. Av desse midlane var kr løyvd gjennom friluftslivsprosjektet i fylkeskommunen. 47 søknader vitnar om stort engasjement og stort behov for merking og skilting av turløyper i Møre og Romsdal. Ein ny Side 13 Side48

49 søknadsrunde med tilsvarande sum å fordele blei gjennomført i I skrivande stund er dei første ferdigrapportane i ferd med å kome inn og vi er særs spente på å sjå resultata av desse midlane. Døme på resultat av arbeidet: I Verdsarvområdet rundt Geirangerfjorden har ein rydda, merka og gradert rundt 200 råser. Stiftinga Verdsarv Geirangerfjorden var tidleg i gang med dette arbeidet og ein merkemal var allereie utarbeidd i Denne blei justert og vart også blant dei arbeida som vart lagt til grunn for den nasjonale malen som no er utarbeidd. Stiftinga har inngått arbeidsavtalar med lokale lag og organisasjonar for skilting, rydding og vedlikehald av råsene. Lokalt næringsliv har også støtta opp om arbeidet, blant anna gjennom sponsing med fridagar til dei som ville delta i arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune og Gjensidigestiftinga gjekk inn med kr i prosjektet i 2011 og kr i Stiftinga melder no om ein markant auke i bruken av friluftsområda, at nye område er tekne i bruk av «turfolket», samt at folk opplever auka tryggleik, noko ein ser ein tendens av i form av færre redningsaksjonar. Folk seier også at dette har gitt dei auka trivsel, og næringslivet ser positivt på dette i samband med ulik produktutvikling. Utvikling av arbeidsrutinar for fagleg involvering i kommunalt planarbeid Vi har i prosjektperioden også teke ansvar for å gje faglege innspel til kommunalt planarbeid. I samband med dette har vi møtt i det fylkeskommunale planforumet der vi har forsøkt å ivareta allemannsretten og behova for areal til friluftsliv i nye utbyggingsområde. Vi er også i ferd med å utvikle samarbeid med plan- og analyseavdelinga knytt til statleg sikra friluftsområde og utarbeiding av forvaltningsplanar for desse. Side 14 Side49

50 ARBEIDSPAKKE 4 GJENNOMGÅANDE FERDSELSÅRAR/ HELSELØYPER Gjennomgåande ferdselsårar Dette arbeidsområdet er det som har fått minst prioritet i prosjektet. Bakgrunnen er prioriteringar som er gjort i styringsgruppa og prosjektgruppa og at arbeidsmengden i dei andre arbeidspakkane viste seg å vere ganske stor. For likevel å få noko framgang innanfor denne arbeidspakken, blei det utarbeidd ein samarbeidsavtale med Friluftsrådet for Ålesund og Omland. I avtalen heiter det at arbeidet i første rekkje vil vere å leggje til rette helseløyper i høve fylkesplan og prosjektdirektiv. Det vil også innebere arbeid med å starte etablering av gjennomgåande ferdselsårar for friluftsliv i Møre og Romsdal. Utover dette må ein også pårekne arbeid med dei andre arbeidspakkane i Friluftslivsprosjektet i Møre og Romsdal. Postveien På bakgrunn av at to personar sykla heile Postvegen frå Bergen til Trondheim i 2010 og at vi våren 2011 hadde ein student frå Høgskolen i Molde utplassert ved kulturavdelinga, vart det i mai arrangert eit seminar på Ørskogfjellet for dei aktuelle kommunane. Her kom ein fram til følgjande punkt å ta tak i: Merking, nummerering og logging av GPS-spor for postveien. Vedlikehald av eksisterande delar av vegen. Få bort vatn, drenere, grøfte. Spesielle tiltak og utbetringar. Det vart òg skrive ein eigen rapport for dette arbeidet. Etterkvart fann ein fram til ei detaljert kartlegging av Den Trondhjemske Postvei utført av to arkitektstudentar på midten av 1990-talet. Arbeidet er svært detaljert og nøyaktig og er i realiteten ei kartfesting av Postvegen i dei 8 kommunane vegen gjekk gjennom. Rapporten er godt dokumentert med bilde som vi også har funne tak i. Vi har no starta arbeidet med å få digitalisert desse rapportane og bilda for å gjere dei tilgjengelege for folk. Kanskje kan vi bruke turregistratorane våre til å gå opp Postvegen med GPS og på den måten få kartlagt ruta digitalt. Pilgrimsleia Ei anna gjennomgåande ferdselsåre ein har sett på, er pilgrimsleia. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane og bispedømeråda på Vestlandet. Forprosjektet er no finansiert. Vår eiga kulturvernavdeling er godt involvert i dette prosjektet. Døme på resultat av arbeidet: Ørskog Historielag, Ørskog kommune og Friluftsrådet for Ålesund og Omland har arbeidd med opprusting av Postvegen opp mot og over Ørskogfjellet. Statens Vegvesen har og blitt med på laget og går inn med midlar til arbeidet i ein periode over to år, Side 15 Side50

51 Helseløyper Sett i eit folkehelseperspektiv er det å ha tilgang til anlegg for fysisk aktivitet i nærleiken av der ein bur, avgjerande for å halde folk i dagleg fysisk aktivitet. Undersøkingar viser òg at friluftslivsaktivitetar når dei store massane når det gjeld fysisk fostring. Spesielt positivt er det at denne typen aktivitetar når fleire sosiale lag av befolkninga og verkar å vere den aktiviteten som best når dei inaktive. Dette var bakgrunnen for at arbeidet med å etablere såkalla helseløyper i kvar kommune vart lagt inn under arbeidspakke 4. Ei helseløype skal vere eit lavterskeltilbod i nærleiken av buområde. Det blir stilt krav til stigningsforhold, underlag, ledeliner, parkering, benkar osv. Dette skal vere løyper som kan nyttast av flest mogleg. Lillevatnet Lillevatnet v/spjelkavik i Ålesund vart plukka ut som pilot for utvikling av helseløyper. Dette for å ha eit døme overfor andre kommunar i det vidare arbeidet. Løypa rundt Lillevatnet har i stor grad blitt tilrettelagt for flest mogleg. Det er nytta eit fast og godt grusdekke (kombinert med asfalt på delar av løypa), benkar er sett ut med kort avstand imellom, bratte stigningar er unngått og ein har fått opp eit toalett. Ein har likevel hatt nokre utfordringar knytt til grunneigarproblematikk, noko som har gjort det vanskeleg å leggje traséen langs vatnet på sørsida. Det har også vore ei utfordring i forhold til vidare finansiering for å få fullført prosjektet. Bl.a manglar ein godt tilrettelagt parkeringsplass samt å knyte heile runden saman til ein universelt utforma turstirunde. Ein ønskjer òg å få gjort noko med informasjon og skilting, ledeliner, utbetringar på enkelte delar av stien samt etablering av fiskeplass for rørslehemma. Konkurranse Parallelt med friluftslivsprosjektet har Møre og Romsdal vore utpeika til pilotfylke for universell utforming. Dette i samband med Regjeringa sin handlingsplan og mål om å gjere Noreg universelt utforma innan I samband med dette vart det i plan- og analyseavdelinga i 2009 sett i gang eit prosjekt for å styrkje kompetansen i eigen organisasjon og å auke fokuset på universell utforming lokalt og regionalt. I prosjektperioden har vi derfor i samarbeid med prosjektet for universell utforming gjennomført ein årleg konkurranse om Best Elvastien i Ørskog universelt utforma turveg. Gjennom desse konkurransane såg ein at det òg finst andre turstiar enn Lillevatnet som med relativt enkle grep kan bli gode pilotar for helseløypesatsinga. Fleire kommunar har teke tak i dette arbeidet med å leggje til rette mest mogleg universelt utforma turstiar i nærleiken av der folk bur. Side 16 Side51

52 Døme på resultat av prosjektet: I 2012 fekk Elvastien i Ørskog førstepremie på best universelt utforma tursti. Midlane på kroner vart nytta til utbetring av stien saman med lokal finansiering. Ørskog kommune har også fått midlar frå Vestlandssamarbeidet til skilting og merking av stien. Ei gruppe av frivillege som kallar seg «Elvastiens venner» tek seg av rydding og enkelt vedlikehald av stien. Innbyggjarane har fått eit eigarforhold til anlegget, som er mykje nytta som trim-, tur- og leikeområde. I tillegg har stien blitt ein attraktiv møteplass for folk i bygda. Friske midlar og helseløypekonferanse Arbeidet med å få fram fleire helseløyper rundt om i Møre og Romsdal fekk eit oppsving våren Fylkesutvalet vedtok at kr 2 mill frå omdisponering av midlar frå stiftinga «Vyrdslartun» skulle gå til etablering av helseløyper i kommunane. Pengane blei lyst ut til kommunane same våren og planlegginga av ei dagsamling med tema helseløyper blei starta. Ein ser for seg at kommunane kan kombinere desse midlane med spelemidlar og på den måten kome langt i finansieringa av slike typar anlegg. Døme på resultat av prosjektet: Dagsamling om bygging av helseløyper vart avvikla 17. oktober 2012 med 40 deltakarar frå 15 kommunar. Tema for samlinga var erfaringar frå Elvastien, prosjektkompetanse frå Asplan Viak, og gjennomgang av «case» for korleis byggje ein sti. Målgruppa for samlinga var tilsette i kommunane, særleg frå teknisk sektor. Erfaringar frå tidlegare syner at dersom dette personellet ikkje har rett kompetanse, vert kvaliteten på stiane dårleg. I løpet av samlinga utarbeidde kvar kommune framdriftsplan for eigne helseløypeprosjekt. Side 17 Side52

53 OPPSUMMERING Når vi no ser tilbake på prosjektet Friluftsliv i Møre og Romsdal , kan vi vere særs nøgde med mykje. Ein ser at det er behov for at fylkeskommunen tar rolla si som ein regional utviklar på feltet, i samarbeid med regionale og lokale aktørar. Mange av fokusområda i prosjektet har utløyst konkrete tiltak rundt om i kommunane. Arbeidet med kartlegging av turar har gitt oss eit nettverk av friluftslivsinteresserte spreitt rundt i fylket. Eit nettverk ein i framtida nok kan dra nytte av på fleire område i arbeidet med friluftslivsutviklinga. Kartleggingsportalen som er utvikla, blir nytta i samband med både reiselivsutvikling og konkrete folkehelsetiltak i fleire kommunar. Målet er likevel å utvikle portalen til å bli enda meir omfattande og detaljert, slik at den også kan fungere som eit verktøy for kommunal planlegging. Vidare ser vi at skilt- og graderingsmalen som er utvikla, allereie er teken i bruk og at den er i ferd med å bli integrert i kommunane og organisasjonane som set opp skilt. Fleire kommunar har òg teke grep i forhold til helseløyper og lavterskel friluftslivstilbod. Fleire løyper er allereie under utvikling og vi får stadig signal om at kommunar er i startgropa. Det blir spennande å sjå resultatet av utlysinga av midlane til etablering av slike løyper. I perioden har vi også stimulert fleire lokale initiativ som er i gang, som Norsk Vandrefestival og Snøskredvarsel.no. Det er inspirerande at Friluftslivsprosjektet har vore ein direkte årsak til at vi no får ein høgare kvalitet på snøskredvarslinga i heile landet. Noko av det vi er mest positivt overraska over, er engasjementet rundt Vestlandssamarbeidet på skilting og merking. 47 søknader vitnar om stort behov og engasjement rundt det å få skilta og merka turstigar i fylket. Her er det berre å takke Gjensidigestiftelsen for midlane og alle regionale og lokale aktørar for godt samarbeid. Når det gjeld utviklinga av gjennomgåande ferdselsårar og å knyte dette opp mot lokal næringsutvikling, har vi framleis ein veg å gå. Vi meiner likevel at vi er i ferd med å leggje ein god strategi for det vidare arbeidet her og at dette er ei av arbeidsoppgåvene det blir viktig å gripe fatt i i det vidare friluftsarbeidet. Det vi er mest nøgd med, er arbeidet med kartlegging, gradering, merking og nettløysing. Her ser vi gode resultat av arbeidet. Vi har alt i alt gjennom friluftslivsprosjektet lagt eit godt grunnlag for vidare satsing på friluftsliv i Møre og Romsdal. Erfaringane vi har gjort oss gjennom prosjektet er eit godt grunnlag for vegen vidare. Side 18 Side53

54 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Bjørn Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF-54/12 Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesutvalet Budsjettering av arkeologiske registreringar og gjennomføringa av undersøkingsplikta etter kulturminneloven 9, jf 10. Høyringsuttale utkast til nye retningslinjer. Bakgrunn Ved handsaming av arealplanar og andre utbyggingssaker har Møre og Romsdal fylkeskommune, som regional forvaltar av kulturminne, ansvar for å kartlegge og avklare eventuelle konflikter med automatisk freda kulturminne. Dersom det gjeld offentlege og større private tiltak er tiltakshavar pliktig til å undersøkje om tiltaket vil virke inn på automatisk freda kulturminne (undersøkingsplikta 9). Ifølgje kulturminneloven 10 kan ein i desse tilfella krevje at tiltakshavar dekkjer utgiftene som fylkeskommunen har til arkeologiske registreringar. Når det gjeld mindre private tiltak er det staten og fylkeskommunen som dekkjer utgiftene. Møre og Romsdal fylkeskommune har pr i dag årlege utgifter på i overkant av 4 millionar kroner som det blir kravd refusjon for av tiltakshavar. Riksantikvaren har fått i oppdrag frå Miljøverndepartementet å utarbeide eit utkast til retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologiske registreringar etter kulturminneloven 9. Utkastet blei i brev av sendt på høyring til alle fylkeskommunane i landet, samt til Sametinget, sjøfartsmusea, dei arkeologiske landsdelsmusea og Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Formålet med retningslinjene er ifølgje brevet frå Riksantikvaren: «å sikre en enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis knyttet til registrering av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn.» Riksantikvaren si høyringsfrist er 15. oktober Dette inneber at den endelege politiske behandlinga av høyringa i Møre og Romsdal fylkeskommune vil bli ettersendt. Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag ein praksis der ein tek dekning for dei reelle lønsutgiftene ein har ved gjennomføring av arkeologiske registreringar og dei kostnadene ein har med reise, kost og overnatting ifølgje fylkeskommunalt regulativ. I tillegg kjem utgifter til vitskaplege prøver (ofte C-14 prøver), mindre materiellkostnader og eit dekningsbidrag (overhead) på lønsutgiftene med 35 % som omfattar prosjektleiing, kontorutgifter, økonomitenester og andre administrative tenester. Vi har elles som rutine at tiltakshavar sjølv sørgjer for bestilling og dekning av kostnader ved eventuell bruk av gravemaskin og hjelp til nøyaktig kartfesting. Dei fleste arkeologiske registreringane blir utført av feltpersonell som er leigd inn på kortare eller lengre engasjement. Ved budsjettering/berekning av Side54

55 Side 2 kostnadsoverslag tek vi normalt utgangspunkt i ein dagsats på kr eller eit vekeverk på kr ,- for arbeid i felt, og etterarbeid på halve prisen. Tida til etterarbeid blir normalt berekna til halvparten av tidsforbruket i felt. Tiltakshavar må skriftleg bekrefte at han aksepterer kostnadsoverslaget og tinging av arkeologisk registrering. Dersom ein reknar om desse kostnadene til ein timesats der alle utgiftene inngår, ligg vi på kr 800 på feltarbeid og kr 400 på rapportarbeid/innearbeid ved budsjettering av arkeologisk registrering. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å halde kostnadene for tiltakshavar så lave som mogleg, samstundes som vi tek dekning for dei reelle utgiftene fylkeskommunen har, slik at ein maktar å ha budsjettbalanse. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som positivt at vi no får ei felles nasjonal ordning med likelydande retningslinjer i samband med kostnadsberekning av tiltak etter kulturminneloven 9 og 10. Høyringsutkastet legg etter vår meining opp til ein berekningsmodell med utgangspunkt i reelle utgifter til forarbeid, feltarbeid og etterarbeid som er i samsvar med den praksisen som er i Møre og Romsdal fylkeskommune i dag. Dette gjeld både løn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kost og losji. Vi finn det likevel lite hensiktsmessig at kostnadene ved bruk av gravemaskin skal inngå i budsjettet sett opp av fylkeskommunen. Tiltakshavar vil i dei aller fleste tilfella finne fram til løysingar som er gunstigare både prismessig og praktisk enn det vi vil gjere. Dei kjenner dei lokale forholda og tilboda best. Vi har vesentlege innvendingar i forhold til punkt 4.9 om kostnader til katalogisering, konservering og innlemming av funn og dokumentasjon i universitetsmusea sine samlingar. Forslaget legg opp til at vi skal berekne ein fast andel til dette arbeidet tilsvarande 10 % av feltarbeidstida. Vi er innforstått med at ei registrering vil kunne medføre ein del arbeid for musea, men meiner dette bør inngå i årlege overføringar frå staten til musea som ein del av ordinær drift. Den ordninga som er i dag har tross alt vore gjeldande i over 20 år og i dag vil rapportar og foto bli sendt over digitalt. I dei fleste tilfella vil arkeologisk registrering i form av maskinell flateavdekking innebere funn av svært få gjenstandar som treng konservering, sjølv om det blir funne ei mengde med strukturar. Her vil arbeid med katalogiseringa også normalt vere av svært avgrensa omfang. Konservering er sjeldan eit problem i samband med registrering av steinalderbuplassar, då det meste av funna er av stein. Her vil det likevel kunne vere svært mange funn som må katalogiserast. Våre feltleiarar gjer i utgangspunktet normalt ei enkel katalogisering med utgangspunkt i vanleg brukt rettleiar, men vi ser at det her kan vere behov for noko meir arbeid. Det forslaget som ligg føre til budsjettering av kostnader til katalogisering, konservering og innlemming av funn og dokumentasjon i universitetsmusea sine samlingar, vil vere fordyrande for tiltakshavar samtidig som det vil komplisere vårt faktureringsarbeid. Vi meiner at universitetsmusea sjølve må ta ansvar for kostnadene, men at det fortrinnsvis bør inngå i deira ordinære drift og dermed dekkjast av staten. Forslag til innbetaling, fristar og oversending av rapport og rekneskap i forhold til koordinering av universitetsmusea sine oppgåver og utgifter vil komplisere mykje Side55

56 Side 3 av det praktiske arbeidet i forhold til fakturering, feltpersonell og vårt omdøme som arbeidsgivar. Universitetsmusea har i dag eit stort etterslep på konservering og katalogisering av funn og vil neppe kunne ferdigstille arbeidet innan to månader etter at dei har fått tilsendt materialet frå oss. Kvaliteten på vårt arbeid vil også bli sterkt skadelidande. Vi har i dag høve til å ha einskilde feltmedarbeidarar engasjert på lange kontraktar, i tilnærma fast stilling heile året. Dette har samanheng med at dei har høve til å arbeide meir eller mindre kontinuerleg i feltsesongen og kan ta arbeidet med rapportskriving i vintersesongen. Unntaket er utbyggingssaker der det må søkjast om dispensasjon frå kulturminneloven og det dermed hastar å få ferdigstilt fagrapport. Med det forslaget som no er ute på høyring, der kvar enkeltsak skal vere avslutta innan tre månader etter avslutta feltarbeid, vil vi ikkje kunne utnytte vintersesongen slik som no. Dette inneber at vi må hyre inn fleire feltmedarbeidarar i feltsesongen ( sommarsesongen ) for å få gjort det nødvendige arbeidet, medan vi må seie dei opp i vintersesongen når vi ikkje har arbeid å tilby. Dette er dårleg personalpolitikk og gjer det nærmast umogleg for oss i distrikta å få og halde på dyktige kvalifiserte feltfolk. I dag har vi bygd opp eit visst nettverk med arkeologar i vårt fylke som vi kan bruke sidan dei veit at dei har arbeid. Den usikkerhet som det nye forslaget fører med seg, vil truleg innebere at desse må sjå seg om etter anna fast arbeid. Dette vil redusere vår beredskap i forhold til rask saksbehandling, særleg i forhold til hastesaker og god service i forhold til tiltakshavar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje høve til å tilsette feltpersonell dersom vi ikkje har ei inntening i forhold til kulturminneloven 10. Vi meiner at aktiviteten og fristar må sjåast innanfor eit handlingsrom av ein årsplan. Vi meiner elles at det er positivt at det skal ligge føre ei midlertidig utgreiing om funn, resultat og konfliktomfang med automatisk freda kulturminne, som tiltakshavar skal ha tilbakemelding om innan to veker etter at registreringa er avslutta. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune ser positivt på ei standardisering av berekning av utgifter ved feltarbeid i samband med undersøkingsplikta 9 i kulturminneloven, jf kulturminneloven 10. I utgangspunktet meiner vi at desse satsane må haldast så lave som mogleg slik at tiltakshavar blir minst mogleg skadelidande. Prinsipielt meiner vi også at dette er kostnader som staten i større grad burde dekkje fullt ut, og ikkje som i dag, berre ved mindre private tiltak. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar seg i dag av ein praksis med berekning av kostnader som langt på veg samsvarer med prinsippet i det forslaget som no ligg føre. Vi meiner at universitetsmusea sine kostnader med katalogisering, konservering og innlemming av funn og dokumentasjon er forhold dei sjølve må ta ansvar for og at det fortrinnsvis må inngå i deira ordinære drift og dermed dekkjast av staten. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som svært uheldig med frist på 3 månader på sluttrapportering på registreringar som ikkje inneber konflikt med det endelege planforslaget/utbyggingstiltaket. Eit slikt forslag vil innebere endra personalpolitikk i forhold til tilsetting av feltpersonell, større problem med å få fagleg dyktige feltmedarbeidarar og dårlegare kvalitet på vårt feltarbeid. Dette vil redusere den faglege kvaliteten på vår rapportering, og vår service i forhold til utbyggar vil bli vesentleg dårlegare ved at vi ikkje kan stille på kort varsel. Som eit fylke som ligg perifert i forhold til dei store universitetsbyane, vil vi ha problem med å skaffe fagleg kvalifisert personell, noko som også vil skade fylkeskommunen sitt omdømme. Vi meiner at aktiviteten og fristar må sjåast innanfor eit handlingsrom Side56

57 Side 4 av ein årsplan, og at ein held seg til fristar i plan- og bygningsloven i forhold til saksbehandlinga. Arvid Blindheim fylkeskultursjef Vedlegg 1 Høring - Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer Side57

58 SAKSBEHANDLER Jostein Gundersen VÅR REF. 12/ DERESREF. INNVALGSTELEFON DERESDATO TELEFAKS ÅR Se mottakerliste ARK. Forvaltningsarkivet Mb7gq`13MSDAL FYLKESKOWUNE 19JUL2012 Høring - Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 I Miljøverndepartementets tildelingsbrev for 2012 har Riksantikvaren fått i oppdrag å utarbeide et utkast til retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologiske registreringer, jf. kulturminneloven 9. Det vedlagte utkastet er utarbeidet i tett samarbeid og dialog med Miljøverndepartementet. Vi har blant annet tatt utgangspunkt i erfaringene så langt med retningslinjer for budsjettering og regnskap for gjennomføring av arkeologiske utgravznger, som har vært virksomme i snart to år. Riksantikvarens utkast sendes med dette på høring til alle landets fylkeskommuner, Sametinget, sjøfartsmuseene, landsdelsmuseene og NIKU. Vi ber institusjonene om å sikre at de rette avdelinger/seksjoner/enheter ved hver enkelt institusjon får anledning til å uttale seg. Når det gjelder de forvaltningsmuseene som både har ansvar for forvaltning av statens eiendomsrett til løse kulturmirmer og for registrering av kulturminner under vann, er det viktig at retningslinjene blir vurdert med hensyn til begge ansvarsområdene. Det er spesielt kapitlene 4-6 vi ønsker tilbakemelding på, men også andre kommentarer er selvsagt velkomne. Formålet med retningslinjene er å sikreen enhetlig ogforutsigbar budsjetteringspraksisknyttet til registrering av automatiskfredete kulturminner og skipsfunn. Det er viktig at retningslinjene er uttømmende når det gjelder hvilke oppgaver/kostnader det er tillat å pålegge tiltakshaver å betale for, dersom ikke annet er nevnt eksplisitt (se for eksempel punkt ). Der det åpnes for et faglig skjønn, vil retningslinjene bli fulgt opp med en veileder som utdyper disse forholdene nærmere. Utkastet til retningslinjer legger opp til at lønnskostnadene (kapittel 4.1), som hovedregelskal ta utgangspunkt i at timekostnader beregnes ut fra årslønn/1950 timer (teoretisk årsverk). Modellen innebærer at ferie, helligdager, sykefravær, tid til administrasjon, møter, kurs og lignende skal beregnes inn i «sosiale utgifter» (kapittel 4.2) og/eller indirekte kostnader (kapittel 4.3). Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tit: Side58

59 2 Utkastet åpner imidlertid for bruk av alternativ kostnadsberegning etter skriftlig søknad til, og godkjenning fra, Riksantikvaren. Vi ber institusjoner som allerede nå ser at det er aktuelt å søke om å få bruke alternative beregningsmodeller, om å redegjøre for slike i sitt høringssvar. I kapittel 4.3, om indirekte kostnader, har Riksantikvaren ikke foreslått en prosentsats i det foreliggende utkast. Vi ber derfor om en redegjørelse for hva institusjonene mener er rett prosentsats her, basert på den foreslåtte beregningsmodellen for fastsettelse av timelønn og innholdet i kapittel 4.2 (sosiale utgifter) og 4.3 (indirekte kostnader). Frist for horingen er 15. oktober Vi ber om at høringssvar sendes Riksantikvaren elektronisk, til ostntottakgra.no med referanse «RA-sak 12/00980, Høringssvar retningslinjer 9» i tittelfeltet, for å sikre at alle høringssvar blir registrert på riktig sak og person. Ve ig hilsen av Claudius e. ' gsdirektør Ingrid Smejstad seksjonssjef Vedlegg: Utkast til retningslinjer, versjonsdato Kopi til: Miljøverndepartementet - Kulturminneavdelingen, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 4522 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side59

60 3 Mottaker Akershus Ikeskommune Arkeologisk museum - Universitetet i Stavan er Aust-Agder Ikeskommune Buskerud Ikeskommune Finnmark Ikeskommune Hedmark lkeskommune Hordaland Ikeskommune Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo Museum Stavanger AS - Stavanger maritime museum Møre og Romsdal Ikeskommune NIKU Oslo - Norsk institutt for kulturminneforskning - Hovedkontor Nordland Ikeskommune Nord-Trøndelag lkeskommune Norsk Maritimt Museum NTNU - Vitenska smuseet Oppland Ikeskommune Oslo kommune - Byantikvaren Rogaland fylkeskommune Sametin et Sametinget Sametin et Sogn og Fjordane lkeskommune Stiftelsen Bergens S'øfartsmuseum Kontak erson Adresse Post 0107 OSLO [ 4036 Stavanger ARENDAL 3007 DRAMMEN 9815 VADSØ 2325 HAMAR 5020 Bergen 0130 OSLO 4010 Stavanger 6404 MOLDE 0105 OSLO 8048 Bodø 7735 Steinkjer 0286 OSLO 7491 TRONDHEIM 2626 Lillehammer 0505 Oslo 4001 STAVANGER 7760 SNASA 9730 KARASJOK/ KÅRAJOHKA 9840 VARANGERBOTN 6863 LEIKANGER 5020 Bergen Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturminnetorvaltning A: 4522 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side60