Bøgata 3 gnr/bnr 231 /581 og deler av 999/247 i Oslo kommune vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 og 1 9, jf.

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Bodil Johanne Paulsen VÅR REF. 12/ DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS postmottak@ra.no ARK. B - Bygninger 1 (Oslo) Oslo - Os VÅR DATO Se mottakerliste Bøgata 3 gnr/bnr 231 /581 og deler av 999/247 i Oslo kommune vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 og 1 9, jf. 22 Foto: Byantikvaren i Oslo Vi viser til tidligere utsendte fredningsforslag for Bøgata 3 datert som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På bakgrunn av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kultur minner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 15 og 19 jf. 22, freder Riksanti kvaren Bøgata 3, 231/581, Oslo k ommune. Omfanget av fredningen Fredning etter 15 omfatter følgende bygninger: Hovedbygningen (våningshuset) i Bøgata 3, bygningsnr (Askeladden ID: ). Fredningen omfatter bygningens eksteriør og bærekonstruksjon. Fredningen omfatter videre utvendig overflatebehandling og detaljer som panel, vinduer, dører, gerikter og listverk mv. Interiøret er unntatt fra fredningen. Privetbygning (u tedo ) (uten bygningsnummer). Fredningen omfatter bygningens eksteriør og bærekonstruksjo n, utvendig overflatebehandling og dører. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 Fredning etter 15 omfatter følgende område utomhus: Hage i Bøgata 3. Fredningen omfatter terreng, terra sseringer, dekke, strukturer etter springvann og eldre vegetasjonselementer som større trær. Fredning etter 19 omfatter: Fortausareal tilgrensende eiendommen (gnr/bnr. 999/247) Fredning etter 15 og 19 er avmerket på nedenstående kart. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

3 3 Formålet med fredningen Formåletmedfredningenav Bøgata3 er å bevareet eksempelpå en representativforstadsboligfra periodenfør murtvangenble innført. Kampener en av deviktigste og bestbevarteforstedenetil det gamlekristiania. Bøgata3 er valgt ut fordi bebyggelse, gårdsplassog hageer av særlighøy kulturhistorisk og arkitektoniskverdi. Formåletmedfredningener å ta vare på anleggetsarkitektoniskesærpreg,utforming og detaljering,og sikredokumentasjonog opplevelsenav tids- og stedstypiskboligbebyggelse og byggeskikki Oslo, slik den ble byggetpå 1800-tallet og utviklet segmot 1950.Fredningenskal sikredokumentasjonog opplevelseav et kulturhistorisk viktig bygningsmiljømedarbeider- og håndverksbosteder fra 1800-tallet i Oslo. Eksteriørfredningenskal sikrebygningenesarkitektur og konstruktiveoppbygging.bådedet arkitektoniskeuttrykket og detaljering, såsomfasadeløsning, eldrevinduer, dører,materialbruk og overflaterskal opprettholdes. Fredningenav hagenskal sikreanleggetskaraktersomforstadseiendom der hagemedfrukttrær og springvann,gårdsplassog øvrigearealerer viktige for å forståhelheten.fredningenskal også sikreden lesbaresammenhengen mellombøgata3 og Normannsgata48 somtidligere var én eiendomuten gjerde. Formåletmedfredningenetter 19 av fortausarealer å bevarevirkningen av kulturminnene i gatemiljøet. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvarmedfredningensformål og gjelderi tillegg til kulturminnelovensbestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyeretid. For bygningerfredetetter 15 gjelderfølgendebestemmelser : 1. Det er ikke tillatt å skade,rive eller flytte bygningeneeller delerav disse. 2. Det er ikke tillatt å byggeom eller endrebygningeneseksteriørog bærekonstruksjoner. 3. Utskifting av bygningselementer eller materialer,forandring av overflatereller annetarbeid utover vanlig vedlikeholdpå bygningeneseksteriørog bærekonstruksjon er ikketillatt. 4. Alt vedlikeholdog istandsettingskal skjemedtradisjonellematerialerog metoderi tråd med bygningensegenart,opprinnelig konstruksjonog materialbruk,og på en måtesomikke redusererdearkitektoniskeog kulturhistoriskeverdiene. 5. Tilbakeføringtil opprinneligeeller tidligere utseendeog/ellerkonstruksjonkan tillates i særligetilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjørespå et sikkert,dokumentert grunnlag og etter dispensasjonfra forvaltningsmyndighetene. For områdefredningetter 15 gjelderfølgendebestemmelser : 6. I hagenmå det ikke settesi verk tiltak eller bruksendringersomkan forandreområdets karaktereller på annenmåtemotvirkeformåletmedfredningen.dette gjelderalle former for bebyggelse, anleggog utvidelseav vei eller parkeringsplass,oppsettingav plattinger og gjerder,felling av trær, planering,utfylling og andrelandskaps - og terrenginngrep. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 14757

4 4 7. Tilbakeføringav utearealereller elementeri områdetmedhageog tun kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjørespå dokumentertgrunnlag og etter godkjenning fra forvaltningsmyndigheten. 8. Gjerdetsomdelereiendommenfra Normannsgata48 vil kunnefjernesi forbindelsemeden tilbakeføringav opprinnelig hagestruktur.tiltaket kreverdispensasjonfra forvaltningsmyndigheten. For områdefredningetter 19 gjelderfølgendebestemmelse : 9. Innenfor det fredeteområdemå det ikke settesi verk tiltak eller bruksendringsomkan forandreområdetskaraktereller på annenmåtemotvirkeformåletmedfredningen.dette gjelderalle former for bebyggelse, anleggog ut videlseav vei eller parkeringsplasser, oppsettingav gjerder,skilt, leskur,sykkelstativer,reklamestativer,lyktestolper,planering, utfylling og andrestørrelandskapsinngrep. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandling av fredete hus, anlegg og område, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan - og bygningsloven må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom p å at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan - og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsipp for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vind uer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvare med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer inform asjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygn inger og anlegg, vises det til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendesbyantikvaren i Oslo som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som ansessom vanlig vedlikehold, skal Byantikvaren i Oslo likeledes kontaktes. Økonomiske tilskudd For private eiere er det anledning til å søke forvaltningsmyndighet Byantikvaren om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Blir det ved dispensasjon fra fredningen etter 15 satt vilkår som fordyre r arbeidet, skal privat eier eller bruker etter søknaden få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen, jf. kulturminneloven 15a annet ledd. Riksantikvaren forvalter statlige tilskuddsmidler over statsbudsjettet. Søknader fra eier sendesbyanti kvaren til vurdering og prioritering. Byantikvaren kan gi opplysninger om frist for innsendelse og krav til søknaden. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 14757

5 5 Kort karakteristikk av kulturminnet Anlegget er en boligeiendom på Kampen fra 1889.Kampen var på den tiden en forstad utenfor bygrensene til Kristiania (Oslo). Eiendommen består av hovedbygning med hage og en privetbygning (utedo). Hovedbygningen er oppført i laftet tømmer, men ble påbygd i 1921,da trolig i utmurt bindingsverk med utenpåliggende panel. Veggene er kledd med bredt, stående perlestaffpanel. Bygningen utgjør i dag en rektangulær grunnplan i halvannen etasjeunder saltak. Langs takskjegget løper tannsnittborder med løvsagarbeider i gavlene. På taket står to forseggjorte skorsteinspiper i flerfarget, glasert tegl. Bygningens sørside prydes av en glassveranda og en liten saltaksark. Privetbygningen ligger like nordvest for hovedbygningen og er en liten bygning oppført i pusset teglstein. Rektangulært grunnplan, med nordveggen inntil bygningen på naboeiendommen. Det er satt inn to nyere dører i østveggen og bygningen brukes i dag som oppbevaringsbod. Hagen har ujevnt gressbevokst terreng med enkelte eldre frukttrær. Eiendommen hadde opprinnelig adressenormannsgata 48b og delte hage med nåværende Normannsgata 48. Helhet og sammenhengen er fortsatt leselig med strukturene etter et springvann sentrert midt i hagen under nåværende stakittgjerde og hekk, som deler dagens to eiendommer. For nærmerebeskrivelseav kulturminnet visesdet til vedlagt dokumentasjon,utarbeidetav Byantikvaren. Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for vedtaket. Sammendragav Byantikvarensvurdering i forslagtil vedtak,datert Bebyggelsei de tidligere forstedene er særegenfor de største byene, og er til nå ikke representert på fredningslis tene. Forstadsbebyggelseni Oslo er blitt liggende som enklaver av trehus mellom den gamle bygrensen og de nye, større boligo mrådene fra 1930-årene og tidlig etterkrigstid. I tillegg til den interessante kulturhistoriske og byplanhistoriske bakgrunnen representerer gamle forstedene egne boligtyper, og Byantikvaren har ønsket at et bredt utvalg av Oslos boligtyper skal bevares for ettertiden. Byant ikvaren vurderer at eiendommen har nasjonal verdi som eksempel på forstadsbebyggelse før Oslos bygrense ble utvidet i 1878,med høy kulturhistorisk og byplanhistorisk verdi. Anlegget har også svært høy oppleveselsverdi som del av trehusmiljøet tett ved vik tige samfunnsinstitusjoner som Kampen kirke og Kampen skole. Den høye autentisiteten i bygningsdetaljene er en vesentlig forsterkende faktor. Byantikvaren har vurdert at fredning etter kulturminneloven 15 er det beste og mest riktige nivået å sikre og fo rvalte disse verdiene på. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fred ning er delegert fra Klima - og m iljødepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 14757

6 6 Naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet skal prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 legges til grunn, jf. lovens 7. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Ar tskart og Miljødirektoratets Naturbasefor å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Innenfor det fredete arealet er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Det er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Eiendomsforhold og reguleringsstatus Bøgata 3 231/581 eies i dag av SissaLindqvist og Kari Elisabeth Bing. 999/247 eies av Oslo kommune. Eiendommen er omfattet av kommuneplan for Oslo, vedtatt ,og området er regulert til formål bebyggelse og anlegg, men er som en del av Kampen avmerket på plankartet som Nasjonalverdi nasjonalekulturminneinteresser. Bakgrunn for fredningen Bygningsmiljøet på Kampen har fram til nylig ikke vært omfattet av formelt vern, til forskjell fra f.eks. Vålerenga og Rodeløkka fra samme tidsperiode, som har vært regulert til spesialområde bevaringsiden 1980-årene. Byantikvaren har likevel i en årrek ke erkjent at bevaringsverdiene på Kampen er like høye, og til dels høyere i og med at område kan sier å ha en høyere autentisitet i bygningsdetaljene enn på Vålerenga, og færre nyere tilbygg og «infill» enn på Rodeløkka. På bakgrunn av Byantikvarens vurde ringer, og med henblikk også på de oppstartede fredningssakene, ble Kampen i ny kommuneplan for Oslo, vedtatt , avmerket som et område med «Nasjonal verneverdi nasjonale kulturminneinteresser». Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninge r Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 meddelt eier og kommune i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Dagsavisen og Aftenposten. Det kom inn to uttalelser til varselet: Oslo kommune, Bymiljøet aten, brev av :Ingen bemerkninger Oslo kommune, Plan og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling, :Etaten redegjør for siktemålene bak den nåværende reguleringsplanen, «Soneplan»S-2255, vedtatt ,og senerestadfesting S-2937,vedtatt :«Reguleringsendring tok sikte på å bringe klarhet i bevaringsinteressene ved at dette spørsmål skulle vurderes ved behandling av alle bebyggelsesplaner, bygge- og rivesaker». Byantikvarenskommentarer: Til plan - og bygningsetaten: Vi tar innspillet til etterretning. Soneplanen er forutsatt avviklet i forslaget til ny kommuneplan. Offentlig ettersyn av forslag om fredning Byantikvaren utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til berørte parter Samtidig ble det kunngjort i avisene Dagsavisen og Aftenposten (Aften) at fredningsforslaget var lagt ut ti l offentlig ettersyn i Oslo kommune. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 14757

7 7 Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Det kom inn en uttalelse til høringen: Oslo kommune, Bymiljøetaten, : Ingen bemerkninger I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne uttalelser ble oversendt kommunen i brev av I henhold til bystyrevedtak av sak 218, har byråd for utvikling be handlet fredningssaken og gitt sin uttalelse med følgende konklusjon av dato : Mye av den gamle trehusbebyggelsen på Kampen er bevaringsverdig. Som særlig god representant har Bøgata 3 nasjonal verdi og bør fredes. Jeg anbefaler at fredningsforslaget vedtas. Riksantikvaren bemerkninger Riksantikvaren mottok forslag om fredning over sendt fra Byantikvaren og har under behandling av saken vært i dialog med Byantikvaren og eier n e av Bøgata 3. Riksantikvaren har vært på befaring og møte med Sissa Lindqvist hvor vi informerte om fredningen og saksgang for vedtak. Vi har hatt dialog på telefon med Kari Elisabeth Bing. Riksantikvaren har registrert at eierne ikke har uttalt seg skriftlig i høringsrundene. Det har derfor vært viktig for oss å få klarhet i eiers syn på saken gjennom dialog. Slik Riksantikvaren oppfatter situ asjonen, stiller eierne seg positive til fredningen. Dette er gledelig og gir det beste utgangspunkt for bevaring av Bøgata 3 for ettertiden. Riksantikvaren har i arbeidet med saken etterspurt en utdyping fra Byantikvaren om bakgrunn for fredning av hage n. På bakgrunn av tilbakemelding fra Byantikvaren og egne undersøkelser slutter Riksantikvaren seg til forslaget om å frede hagen etter 15, men har endret ordlyden i formålet for å presisere hagens egenverdi. For å klargjøre at det vil være mulig å fje rne gjerdet som skiller Bøgata 3 fra Normannsgata 48 har Riksantikvaren satt dette inn som en egen bestemmelse. Riksantikvaren slutter seg videre til Byantikvarens vurderinger. Riksantikvaren vil også påpeke sammenhengen mellom Bøgata 3 som fredningsobje kt og Fredningsstrategi mot I strategien er det ti prioriterte temaer hvor vi ønsker å styrke fredningsarbeidet. Ett av temaene er «Bosetting etter industrialiseringen». Bøgata 3 er en god representant for dette, og kan synliggjøre samfunnsutviklinge n, spesielt mht. bosetningsmønstre. Klageadgang og tinglysning Dette fredningsvedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages til Klima - og miljødepartementet jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Eventuell klage stilles til Klima - og miljødepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

8 8 Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vennlig hilsen Jørn Holme Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Dokumentasjonsvedlegg til fredningssak forstadsmiljø på Kampen, Oslo kommune 2. Rundskriv om enklere og raskere dispensasjonsbehandling, datert med endring Riksantikvarens informasjonsblad «Å eie et fredet hus» Kopi til: Oslo kommune - Byantikvaren, Postboks 2094 Grünerløkka, 0505 OSLO/ Oslo kommune - Byrådsavdeling for byutvikling, Rådhuset, 0037 OSLO/ Oslo kommune - Bymiljøetaten, Postboks 636 Løren, 0507 OSLO/ Klima - og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO/ Fortidsminneforeningen - Oslo og Akershus avdeling, Dronningens gate 11, 0152 OSLO/ Kampen Vel og Kampen historielag, Bøgata Oslo Mottaker Kontaktperson Adresse Post Kari Elisabeth Bing Normannsgata OSLO Sissa Lindqvist Bøgata OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: