Normannsgata 48 gnr/ bnr 231 /581, deler av 999/247 og 999/1 92 i Oslo kommune Vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 og 1 9, jf.

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Bodil Johanne Paulsen VÅR REF. 12/ DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO TELEFAKS postmottak@ra.no ARK. B - Bygninger 1 (Oslo) Oslo - Os VÅR DATO Stig Morten Berg Normannsgata OSLO Normannsgata 48 gnr/ bnr 231 /581, deler av 999/247 og 999/1 92 i Oslo kommune Vedtak om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 1 5 og 1 9, jf. 22 Foto: Byantikvaren i Oslo Vi viser til tidligere utsendte fredningsforslag for Normannsgata 48 datert som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På bakgrunn av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminne r av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 15 og 19 jf. 22, freder Riksantikvaren Normannsgata 48, 231/366, Oslo kommune. Omfanget av fredningen Fredning etter 15 omfatter følgende bygninger: Hovedbygningen i Normannsgata 48, bygningsnr (Askeladden ID: ) Fredningen omfatter bygningens eksteriør og bærekonstruksjon. Fredningen omfatter videre utvendig overflatebehandling og detaljer som panel, vinduer, dører, gerikter, og listverk. Interiøret er unntatt fra fredningen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 Stallbygning med utedo og sammenhengende garasjebygning, bygningsnr (Askeladden ID: ). Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og bærekonstruksjon og interiør i stall med båser. Fredningen omfatter videre utvendig overflatebehandling og detaljer som p anel, vinduer, dører, gerikter og listverk. Uthus (uten bygningnr.) Fredningen omfatter uthusets eksteriør. Fredningen omfatter utvendig overflatebehandling og detaljer som panel, vinduer, dører, gerikter og listverk. Fredning etter 15 omfatter følge nde område utomhus: Hage og gårdsplass i Normannsgata 48. Fredningen omfatter terreng, terrasseringer, dekke, struktur etter springvann og eldre vegetasjonselementer som større trær. Fredning etter 19 omfatter Fortausarealer tilgrensende eiendommen (gnr/bnr 999/192 og 999/247) Fredning etter 15 og 19 er avmerket på kartet på neste side. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

3 3 Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Normannsgata 48 er å bevare et eksempel på en representativ boligeiendom fra perioden før murtvangen ble innført. Kampen er en av de viktigste og best bevarte forstedene til det gamle Kristiania. Normannsgata 48 er valgt ut fordi bebyggelse, gårdsplass og hage er av særlig høy kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Formålet med fredningen er å ta vare på anleggets arkitektoniske særpreg, utforming og detaljering, og sikre dokumentasjon og opplevelsen av tids - og stedstypisk boligbebyggelse og byggeskikk i Oslo, slik den ble bygget på tallet og utviklet seg utover første halvdel av tallet. Fred ningen skal sikre dokumentasjon og opplevelse av et kulturhistorisk viktig bygningsmiljø med arbeider - og håndverksbosteder fra tallet i Oslo. Eksteriørfredningen skal sikre bygningenes arkitektur og konstruktive oppbygging. Både det arkitektoniske u ttrykket og detaljering, så som fasadeløsning, eldre vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av hagen skal sikre anleggets karakter som forstadseiendom der hage med frukttrær og springvann, gårdsplass og øvrige arealer e r viktige for å forstå helheten. Fredningen skal også sikre den lesbare sammenhengen mellom Normannsgata 48 og Bøgata 3 som tidligere var én eiendom uten gjerde. Formålet med fredningen etter 19 av fortausareal er å bevare virkningen av kulturminnet i g atemiljøet. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. For bygninger fredet etter 15 gjelder følgende bestemmelser: 1. Det er ikke tillatt å skade, rive eller flytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om eller endre på bygningens eksteriør og bære konstruksjon. 3. Det er ikke tillatt å bygge om eller endre på stallbygningens rom og interiører. 4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør og bærekonstruksjon, og fredet e interiør er ikke tillatt. 5. Alt vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningenes egenart, opprinnelig konstruksjon og materialbruk, og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistorisk e verdiene. 6. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende og /eller konstruksjon kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndighet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

4 4 For områdefredningetter 15 gjelderfølgendebestemmelser: 7. I hageog på gårdsplassmå det ikke settesi verk tiltak eller bruksendringersomkan forandre områdetskaraktereller på annenmåtemotvirke formåletmedfredningen.dette gjelderalle former for bebyggelse, anleggog utvidelseav vei eller parkeringsplass, oppsettingav plattinger og gjerder,felling av trær, planering,utfylling og andrelandskaps - og terrenginngrep. 8. Tilbakeføringav utearealereller elementeri områdetmedhageog tun kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjørespå dokumentertgrunnlag og etter godkjenningfra forvaltningsmyndigheten. 9. Gjerdetsomdelereiendommenfra Bøgata3 vil kunnefjernesi forbindelsemeden tilbakeføringav opprinnelig hagestruktur.tiltaket kreverdispensasjonfra forvaltningsmyndigheten. For områdefredningetter 19 gjelderfølgendebestemmelse : 10. Innenfor det fredeteområdetmå det ikke settesi verk tiltak eller bruksendringersomkan forandreområdetskaraktereller på annenmåtemotvirker formåletmedfredningen.dette gjelderalle former for bebyggelse, anleggog utvidelseav vei eller parkeringsplasser, oppsettingav gjerder,skilt, leskur,sykkelstativer,reklamestativer,lyktestolper,planering, utfylling og andrestørrelandskapsinngrep. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandling av fredete hus, anlegg og område, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan - og bygningsloven må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturm inneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan - og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsipp for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvare med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygn inger og anlegg, vises det til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendesbyantikvaren i Oslo som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som ansessom vanlig vedlikehold, skal Byantikvaren i Oslo likeledes kontaktes. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 16125

5 5 Økonomiske tilskudd For private eiere er det anledning til å søke Byantikvaren om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Blir det ved dispensasjon fra fredningen etter 15 satt vilkår som fordyrer arbeidet, skal privat eier eller bruker etter søknaden få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen, jf. kulturminneloven 15a annet ledd. Riksantikvaren forvalter statlige tilskuddsmidler over statsbudsjettet. Søknader fra eier sendesbyantikvaren til vurdering og prioritering. Byantikvaren kan gi opplysnin ger om frist for innsendelse og krav til søknaden. Kort karakteristikk av kulturminnet Anlegget er en boligeiendom på Kampen fra siste halvdel av 1800-tallet. Kampen var på den tiden en forstad utenfor bygrensene til Kristiania (Oslo). Eiendommen er komplett med uthus, hage og gårdsplass. Tidligste branntakst er fra 1867,men det foreligger dokumentasjon på salg av eiendommen i 1862.Hovedbygningen har en rektangulær grunnplan og består av 1 ½ (loft) etasjestømmerbygning. Kjelleren er kraftig oppmur t og når nesten full etasjehøydeut mot Normannsgata. Kjellermuren er pusset og hvitmalt, 1. etasjehar stående vekselpanel og loftsetasjen har stående lektepanel. Etasjeskillet er markert med enkelt utskåret listverk, vindskiene har tilsvarende dekor. Saltaket har kraftige utstikk og taket er tekket med teglstein. To store saltaksarker er midtstilte på hver side av mønet. Huset er i dag malt i en dyp rød farge, med hvite karmer. En murtrapp leder opp til inngangspartiet på nordre langvegg, med overbygget i nngangsdør som følge av veranda i tilknytning til den nordlige saltaksarken. Trappen opp dit går langs veggen og er utført i tre, men nederste parti følger terrenget og er utført i mur. På byggets sørlige langvegg er det en innebygget glassveranda under slakt saltak. Også her leder en kort murtrapp opp til dør. Langs nordre del av eiendommen ligger bebyggelsen som utgjør stall med utedo og garasje. Dette er oppført i bindingsverkskonstruksjoner. Ut mot Normannsgata og Kampengata er veggen beståendeav tett, stående bord. Bygningene er malt i dyp rød med hvite dører. Fra porten mot Normannsgata kommer man inn på gårdsplassen mellom hovedbygningen og stallbygning. Gårdsrommet har fast, men varierende dekke av betong og asfalt. Foran stallbygningen står tre store kastanjetrær. Inntil hovedbygningens trapp står en bjørk. Foran trappen opp til hovedhusets 2. etasjeligger en støpt avsats. På gårdsplassenssørvestre hjørne er det også en støpt avsats som leder opp til det lille uthuset. Hagen ligger på hovedby gningens sør- og vestside, og ligger noe høyere enn gårdsplassen. Hagen er inngjerdet av et plankegjerde mot øst, stakitt mot sør og vest. Terrenget er ujevnt og gressbevokst, med innslag av busker og eldre frukttrær. For nærmerebeskrivelseav kulturmin net visesdet til vedlagtdokumentasjon,utarbeidetav Byantikvaren. Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket. Sammendragav Byantikvarensvurdering i forslagtil vedtak,datert Bebyggelsei de tidligere forstedene er særegne for de største byene, og er til nå ikke representert på fredningslistene. Forstadsbebyggelseni Oslo er blitt liggende som enklaver av trehus mellom den gamle bygrensen og de nye, større boligområdene fra 1930-årene og tidlig etterkrigstid. I tillegg til den interessante kulturhistoriske og byplanhistoriske bakgrunnen representerer de gamle forstedene egne boligtyper, og Byantikvaren har ønsket at et bredt utvalg av Oslos boligtyper skal bevares for ettertiden. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 16125

6 6 Byantikvaren vurderer at eiendommen har nasjonal verdi som eksempel på forstadsbebyggelse før Oslos bygrense ble utvidet i 1878,med høy kulturhistorisk og byplanhistorisk verdi. Anlegget har også svært høy opplevelsesverdi som del av trehusmiljøet tett ved viktige samfunnsinstit usjoner som Kampen kirke og Kampen skole. Den høye autentisiteten i bygningsdetaljene er en vesentlig forsterkende faktor. Byantikvaren har vurdert at en fredning etter kulturminneloven 15 er det beste og mest riktige nivået å sikre og forvalte disse ver diene på. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om freding er delegert fra Klima - og m iljødepartem entet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av 9. februar nr. 1. Naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet skal prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om f orvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 legges til grunn, jf. lovens 7. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbasefor å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Innenf or det fredete arealet er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Det er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retni ng. Eiendomsforhold og reguleringsstatus Normannsgata 48 har gnr/bnr 231/366 og eies av Stig Morten Berg. Fortausarealer med gnr/bnr 999/192 og 999/247 eies av Oslo Kommune. Eiendommen er omfattet av kommuneplan for Oslo, vedtatt ,og området er regulert til formål bebyggelse og anlegg, men er som en del av Kampen avmerket på plankartet som Nasjonalverdi nasjonale kulturminneinteresser. Bakgrunn for fredningen Bygningsmiljøet på Kampen har fram til nylig ikke vært omfattet av formelt vern, til forskjell fra f.eks. Vålerenga og Rodeløkka fra samme tidsperiode, som har vært regulert til spesialområde bevaringsiden 1980-årene. Byantikvaren har likevel i en årrekke erkjent at bevaringsverdiene på Kampen er like høye, og til dels høyere i og med at område kan sier å ha en høyere autentisitet i bygningsdetaljene enn på Vålerenga, og færre nyere tilbygg og «infill» enn på Rodeløkka. På bakgrunn av Byantikvarens vurderinger, og med henblikk også på de oppstartede fredningssakene, ble Kampen i ny kommuneplan for Oslo, vedtatt , avmerket som et område med «Nasjonal verneverdi nasjonale kulturminneinteresser». Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Melding om oppstart ble, i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 1 meddelt eieren og kommunen i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Dagsavisen og Aftenposten. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 16125

7 7 Det kom inn to merknader til varselet: Oslo kommune, Bymiljøetaten, :ingen bemerkninger Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling, :Etaten redegjør for siktemålene bak den nåværende reguleringsplanen «Soneplanen»S-2255, vedtat t ,og senerestadfesting S-2937,vedtatt :«Reguleringsendring tok sikte på å bringe klarhet i bevaringsinteressene ved at dette spørsmålet skulle vurderes ved behandling av alle bebyggelsesplaner, bygge- og rivesaker». Byantikvarenskommentarer: Til plan - og bygningsetaten: Vi tar innspillet til etterretning. Soneplanen er forutsatt avviklet i forslaget til ny kommuneplan. Offentlig ettersyn av forslag om fredning Byantikvaren utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2 sendt på høring til berørte partert Samtidig ble det kunngjort i avisene Dagsavisen og Aftenposten (Aften) at fredningsforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i Oslo kommune. Det ble gitt en frist på 6 uk er fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Det kom inn to uttalelser til høringen: Stig Morten Berg (eier), e-post datert :Eier stiller seg positiv til forslaget og kommer med en faktaopplysning vedrørende bod i hagen, som tidligere h ar vært oppfattet som en filmkulisse fra 1970-tallet. Denne er altså tilhørt anlegget fra gammelt av og har opprinnelig vært et «lysthus». Oslo kommune, Bymiljøetaten, brev av :Ingen bemerkninger Byantikvarenskommentarer: Bod i hagen har ikke bygningsnummer og er da heller ikke registrert i matrikkelen. Likevel har boden en miljøskapende verdi og foreslås derfor fredet i henhold til 15. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslaget om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne uttalelser ble oversendt kommunen i brev av I henhold til bystyrevedtak av sak 218, har byråd for byutvikling behandlet fredningssaken og gitt sin uttalelse m ed følgende konklusjon i brev av : Mye av den gamletrehusbebyggelsen på Kampener bevaringsverdig.somsærliggod representanthar Normannsgata48 nasjonalverdi og bør fredes.jeganbefalerat fredningsforslagetvedtas. Riksantikvarens bemerkn inger Riksantikvaren mottok forslag om fredning oversendt fra Byantikvaren og har under behandling av saken vært i dialog med Byantikva ren og eier av Normannsgata 48. Riksantikvaren foretok befaring og eier ble informert om prosessenvidere. Eier har videre uttalt seg positiv til fredningen i høringsrunden. Dette er gledelig og gir det beste utgangspunktet for bevaring av Normannsgata 48 for ettertiden. Riksantikvaren har i arbeidet med saken etterspurt en utdyping fra Byantikvaren om bakgrunn for fredning av hagen. På bakgrunn av tilbakemelding fra Byantikvaren og egne undersøkelser slutter Riksantikvaren seg til forslaget om å frede hagen etter 15, men har endret ordlyden i formålet for å presisere hagens egenverdi. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 16125

8 8 For å klargjør e at det vil være mulig å fjerne gjerdet som skiller Normannsgata 48 fra Bøgata 3 har Riksantikvaren satt dette inn som en egen bestemmelse. Riksantikvaren slutter seg videre til Byantikvarens vurderinger. Riksantikvaren vil også påpeke sammenhengen mell om Normannsgata 48 som fredningsobjekt og Fredningsstrategi mot I strategien er det ti prioriterte temaer hvor vi ønsker å styrke fredningsarbeidet. Ett av temaene er «Bosetting etter industrialiseringen». Normannsgata 48 er en god representant for d ette, og kan synliggjøre samfunnsutviklingen, spesielt mht. bosetningsmønstre. Klageadgang og tinglysning Dette fredningsvedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages til Klima - og miljødepartementet jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Eventuell klage stilles til Klima - og miljødepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt jf. forvaltningsloven 29 første ledd. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vennlig hilsen Jørn Holme Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1. Dokumentasjonsvedlegg til fredningssak forstadsmiljø på Kampen, Oslo kommune 2. Rundskriv om enklere og raskere dispensasjonsbehandling, datert med endring Riksantikvarens informasjonsblad «Å eie et fredet hus» Kopi til: Oslo kommune - Byrådsavdeling for byutvikling, Rådhuset, 0037 OSLO/ Oslo kommune - Plan - og bygningsetaten, Boks 364 Sentrum, 0102 OSLO/ Oslo kommune - Bymiljøetaten, Postboks 636 Løren, 0507 OSLO/ Klima - og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO / Fortidsminneforeningen - Oslo og Akershus avdeling, Dronningens gate 11, 0152 OSLO/ Kampen Vel og Kampen historielag, Bøgata Oslo Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: