AUTOCAD Artikkelserie. Isometrisk tegning

Transkript

1 Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Isometrisk tegning

2 Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til Gyldendal Undervisning avd. IT-fag Storgaten HALDEN E-post: [email protected] Dette er en av fire artikler som er skrevet i tilknytning til boken AutoCAD Disse artiklene tar opp stoff som det ikke er plass til i boken, men som likevel kan ha interesse for mange av leserne. I boken blir det henvist til disse artiklene der det er naturlig at stoffet som tas opp i dem passer inn, og forutsetningen for å få utbytte av disse artiklene er at leseren er kjent med stoffet som er gjennomgått i boken før det henvises til den. Denne artikkelen får man imidlertid best utbytte av etter å ha lest til og med kapittel 8. Artiklene er gratis og kan lastes ned fra forlagets nettsted: Kopiering er tillatt.

3 Isometrisk tegning 1 Kom i gang Hva er isometrisk tegning? Isometriske sirkler Målsetting av isometriske tegninger I denne artikkelen skal vi se nærmere på isometrisk tegning. Isometriske tegninger er 2D-tegninger som gir seg ut for å være 3D-tegninger. Metoden er organisert slik i AutoCAD at vi ser modellen litt ovenfra og litt fra siden. Det skjer ved at det opprettes tre falske plan der det ene viser venstre side av modellen, det andre viser høyre og det tredje oversiden. Til slutt i artikkelen har vi tatt med noen oppgaver som gir god trening i å bruke denne tegnemetoden. Innledning Begrepet «isometrisk» betyr «som måles med samme målestokk» og brukes om en tegneteknikk som går ut på å tegne perspektiv, men med samme målestokk overalt. Det resulterer i såkalte parallellperspektiv eller isometriske perspektiv i motsetning til «vanlig» perspektiv hvor parallelle linjer peker mot et felles punkt et sted «bak» i tegningen. Isometriske tegninger er relativt enkle å lage, men målsettingen derimot er noe mer problematisk. Isometriske tegninger lages for å bedre framstillingen av modeller og dermed minske risikoen for mistolkninger. Trådkors, grid og snap innstilles slik at vi får tre «falske» plan. Vi skifter plan etter behov, og tegningene som vokser fram, ser ut som en 3D-modell. De tre planene er illustrert på figuren i margen og er altså: Left Right Top venstre høyre topp Når vi skifter til isometrisk stil, vris Grid- og Snap-mønsteret slik at positiv X-akse peker i retning 30 grader (svakt opp mot høyre), positiv Y-akse peker i retning 150 grader, og positiv Z-akse peker loddrett oppover, slik figuren i margen antyder. Vi skifter til isometrisk stil med kommandoen Snap eller i dialogen Drafting Settings (se figuren nedenfor). Snap Snap skifter til og fra isometrisk stil. Tastatur: Meny: Høyreklikk: Sn Tools Drafting Setting og velg arkfanen Snap and Grid på Snap på statuslinjen og velg Settings

4 Specify snap spacing or [ON/OFF/Aspect/Style/Type] <10>: Velg S for Style. Enter snap grid style [Standard/Isometric] <S>: Velg I for Isometrisk. Specify vertical spacing <10>: Angi vertikal avstand mellom tiltrekkingspunktene. Dialogen Drafting Settings får vi opp med kommandoen Dsettings: Dsettings Dsettings åpner dialogen Drafting Settings som styrer Snap, Grid, Polar Tracking, Object Snap og Dynamic Input. Tastatur: Meny: Høyreklikk: Ds eller Se Tools Drafting Setting og velg arkfanen Snap and Grid Snap, Grid, Polar, Osnap, Otrack eller Dyn på statuslinjen og velg Settings. Velg arkfanen Snap and Grid. Velg Snap Type lik Isometric snap. I ledeteksten til kommandoen Snap og i dialogen Drafting Settings kan vi bestemme den vertikale avstanden mellom Snap-punktene (og Grid-punktene). Eksemplene ovenfor viser begge at vi har brukt verdien 10 som vertikal spacing. Da blir den horisontale avstanden beregnet automatisk slik at avstanden mellom Snap-punktene langs de fiktive aksene også er 10. Det gir en horisontal avstand mellom Snappunktene lik slik vi ser det i dialogen ovenfor der feltet Snap X-spacing er nedtonet med fast verdi lik På figuren nedenfor har vi illustrert dette ved å tegne linjer mellom 14 Snap-punkter og målsatt vertikal avstand, horisontal avstand og avstanden langs fiktiv X- og Y-akse.

5 Horisontal avstand mellom Snap-punktene. Trådkorset når Isoplane er venstre. Avstand mellom Snappunktene langs den fiktive Y-aksen. Vertikal avstand mellom Snappunktene. Avstand mellom Snap-punktene langs den fiktive X-aksen. Når vi har behov for å skifte plan, gjør vi det enklest ved å trykke F5. ØVELSE Skifte til isometrisk stil og skifte plan. Vi gjør en øvelse hvor vi viser hvordan vi skifter til isometrisk stil og hvordan vi skifter plan. Figuren nedenfor viser hvordan øvelsen tok seg ut hos oss. 1 Opprett en ny tegning. Bruk malen acadiso.dwt. Zoom inn tegneområdet ved å dobbeltklikke med hjulet. 2 Sørg for at Work Space er 2D Drafting & Annotation. 3 Skift til isometrisk stil ved å starte kommandoen Dsettings (Ds). 4 Velg verdier lik de du finner i dialogen ovenfor. Legg merke til at verken Snap eller Grid er påslått. Det gjør vi når vi har behov for det med henholdsvis F9 og F7. 5 Legg merke til at når du klikker OK, har trådkorset endret seg slik at det er parallelt med et av de tre planene Left, Right eller Top. 6 Trykk F7 for å slå på Grid slik at du ser Grid-mønsteret. 7 Trykk F5 og legg merke til at trådkorset skifter med planet. 8 Trykk F5 igjen slik at planet skifter igjen. Trykker du F5 en gang til, er du tilbake i planet du startet med.

6 Øvelsen fortsetter nedenfor. Når vi tegner bruker vi Ortho On i kombinasjon med Direct Distance Entry der det er mulig. Det samme gjelder Snap. Hvis vi kan tegne med Snap On går det raskt og enkelt å framstille en isometrisk tegning. Et annet alternativ er å bruke Polar Tracking med innstillingene du ser i margen, også i kombinasjon med Direct Distance Entry. Huskeregler for de isometriske aksene: X-aksen 30 og 210 grader Y-aksen 150 og 330 grader Z-aksen 90 og 270 grader Isometriske sirkler Når du skal tegne en isometrisk sirkel, vil den få utsende som en ellipse. Dette løses ved hjelp av kommandoen Ellipse der det i ledeteksten tilbys en såkalt isosirkel (Isocircle): Ellipse Ellipse tegner isometriske sirkler. Tastatur: El Specify axis endpoint of ellipse or [Arc/Center/Isocircle]: Velg I for Isocircle. Specify center of isocircle: Angi isosirkelens sentrum. Specify radius of isocircle or [Diameter]: Angi isosirkelens radius, eller velg D for å angi diameteren. Husk å velge riktig plan før du tegner isosirkelen. NB! Avrundede hjørner må tegnes som isosirkler og trimmes etterpå.

7 ØVELSE Tegne isometrisk. Vi skal tegne en rektangulær avstandskloss med målene 60 mm x 40 mm og tykkelse 10 mm. På midten av klossen er det et hull med diameter 20 mm. 9 Vi fortsetter øvelsen ovenfor hvor vi nå skal ha skiftet til isometrisk stil og bestemt at vertikal avstand mellom Snap-punktene er Trykk F5 til planet er Left. 11 Slå på Snap (skal være lik 10) og Ortho On. 12 Vi tegner omrisset av det du kan se av klossen i venstre plan først (se figur 1 i margen). 13 Skift plan til Top med F5, og tegn toppen (se figur 2 i margen). 14 Skift plan igjen (Right) med F5, og tegn det som gjenstår av selve klossen, det som befinner seg i høyre plan (se figur 3 i margen). 15 Vi må tegne to isosirkler for at det skal se bra ut, en midt i bunnen og en midt i toppen. Skift plan til Top. Bruk kommandoen Ellipse med valget Isocircle og tegn sirklene på hver sin «flate» med radius lik 10, se figur 4 i margen.. 16 Sirkelen som ligger i bunnen må trimmes (Trim) slik at hullet ser riktig ut, se figur 5 i margen. 17 Legg på vertikal (90 ) skravering i den synlige snittflaten inne i hullet. Bruk kommandoen Hatch, Userdefined mønster og velg 2 mm Spacing, se figur 6 i margen. Øvelsen fortsetter nedenfor. Målsetting av isometriske tegninger Målsetting er litt tungvint i forhold til vanlig målsetting. Hvis du vil ha det pent og ordentlig, bør du lage to målsettingsstiler basert på to forskjellige tekststiler før du begynner å målsette. Den ene tekststilen skal helle 30º mot venstre og den andre skal helle 30º mot høyre for at måltallene skal flukte med aksene. Disse tekststilene brukes så i hver sin målsettingsstil avhengig av hva som målsettes. Målsettingen må dessuten skje i to trinn: Først målsetter vi med Aligned langs de fiktive horisontale aksene (X- og Y) og Linear langs den vertikale aksen. Så må målsettingen justeres for å få målgrenselinjene til å flukte med aksene. Til det bruker vi kommandoen Dimedit med valget Oblique. Dimedit Dimedit redigerer måltall og målgrenselinjer. Tastatur: Meny: Verktøylinje: Ded Tools Drafting Setting og velg arkfanen Snap and Grid Dimension Dimension Edit

8 Enter type of dimension editing [Home/New/Rotate/Oblique] <Home>: Velg et alternativ eller trykk Enter for å akseptere Home. Home: Tilbakestiller redigert målsetting. New: Endrer måltallet ved å åpne teksteditoren, j.fr. Multiline Text. Rotate: Roterer måltallet ved å angi en vinkel. Oblique: Endrer vinkelen målgrenselinjene tegnes med. ØVELSE Målsette isometrisk Vi skal målsette avstandsklossen vi tegnet i forrige øvelse og lager nødvendige tekst- og målsettingsstiler før vi begynner. Dersom du ikke har gjort foregående øvelse, kan du starte med tegningen isom_kloss.dwt. Ellers fortsetter du der du slapp etter forrige øvelse. 1 Vi lager to nye tekststiler ved å starte kommandoen Style (St) og velge New. Begge skal være Annotative og bruke fonten romans.shx. Den ene skal hete Høyre og ha Oblique Angel lik 30 og den andre skal hete Venstre og ha Oblique Angel lik -30, se figuren ovenfor. Pass på at de nye stilene lagres når du forlater dialogen. 2 Så lager vi to nye målsettingsstiler med kommandoen Dimstyle (D). Lag to nye Annotative målsettingsstiler. Den ene skal ha navnet Venstre og bruke tekststilen Venstre, mens den andre skal hete Høyre og bruke tekststilen Høyre, se figuren nedenfor.

9 3 Så er det tid for å målsette. Vi ønsker å oppnå målsetting lik den som vises i figuren i margen. Det spiller for så vidt ingen rolle hvilken målsettingsstil vi begynner med, vi må allikevel endre stil på noen av målene, men la oss velge stilen Høyre. 4 Bruk Aligned Dimension på dashbordpanelet Dimensions eller på verktøylinjen Dimension, se bilde av knappen i margen. 5 Målsett alle sidene du ser på figuren i margen. Det ser unektelig litt merkelig ut, men det er før vi har justert vinkelen på målgrenselinjene. 6 Klikk på Dimension Edit på verktøylinjen Dimension, og velg alternativet Oblique. 7 Velg målsettingene med måltallene 10, 60 og 20. Målgrenselinjene til disse målene skal flukte med den fiktive Y-aksen. Det skjer når du angir en vinkel lik 150 (som er den fiktive Y-aksens vinkel). 8 Kjør Dimension Edit en gang til og velg målsettingen med måltallet 40 denne gangen. Målgrenselinjene til dette målet skal flukte med den fiktive X-aksen som er 30 grader. 9 Nå skal det se slik ut:

10 10 Nå ser du imidlertid at måltallene 20 og 60 heller den gale veien. Klikk på dem og skift målsettingsstil til Venstre, så blir det riktig. 11 Slett all målsetting og målsett på nytt, men denne gangen skal det se slik ut:

11 Oppgaver Hva kjennetegner en isometrisk tegning? Kan du forklare hvordan en isometrisk tegning «lurer» deg til å tro at det er en 3D-tegning? Hvilke fordeler er det å tegne isometrisk? Hvilke begrensninger har en isometrisk tegning? Hvordan lager du isometriske sirkler? Forklar kort hvordan du går fram når du skal målsette en isometrisk tegning. Opprett en ny tegning basert på malen Isometrisk.dwt og tegn figurene nedenfor isometrisk. Denne malen inneholder tekststiler og målsettingsstiler i henhold til det som er gjennomgått ovenfor. Alle figurene skal målsettes. Skraver dersom det er nødvendig. Lag gode layouter med passende målestokk, og det som ellers er nødvendig for at tegningene skal utføres etter Norsk Standard. Tegning ene nedenfor er ikke nødvendigvis isometriske, men er en blanding av riss og perspektiver for å lette forståelsen. a) b)

12 c) Opplysninger: Festeplatens tykkelse: 6 mm Hull i festeplaten: Ø = 8mm Plassering av hull: 10 mm fra kantene Kloss: 160 x 80 x 80 mm. Utfrest spor: Halvsirkelform d = 80 mm midt på klossen. d) Bjelketverrsnitt og platetykkelse tegnes med virkelige mål. Lengder og bredder der målene er uvesentlige, kan du finne på selv.