NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

Transkript

1

2 NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Oppdragsgiver: Sjøfugl i urbane strøk -konflikt eller sameksistens Forfatter: Bjarne Oddane Dato: Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: 23 Prosjektleder: Emneord: Sjøfugl, måker, Nord-Jæren, tiltak Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Roy Mangersnes Sammendrag: Med bakgrunn i konflikter mellom mennesker og sjøfugl som hekker i industriområdene på Nord-Jæren, har Naturvernforbundet i Rogaland og Naturforvalteren AS laget et prosjekt som har til hensikt å kartlegge hekkebestandene på industritak, samt foreslå tiltak som vil redusere problemet på sikt. Til sammen ble 173 par fiskemåke, 13 par sildemåke, 2 par gråmåke, 4 par makrellterne og 3 par tjeld registrert i de tre industriområdene. På noen tak var det ansamlinger av ikke-hekkende fugler. Disse flokkene bestod for det meste av fugler som ikke var kommet i alder for hekking. Ut fra målsetningen om sameksistens mellom fugl og folk i industriområdene på Jæren, oppfordrer vi til økt toleranse for dyrelivet og ikke minst forståelse for sjøfuglenes vanskelige situasjon, som er et resultat av menneskelig påvirkning. Fiskemåken er i dag i ferd med å forsvinne som hekkefugl i Rogalands skjærgård. Det anbefales derfor å gjennomføre konfliktdempende tiltak, som å sette opp gjerder rundt taket, slik at måkeungene forblir der til de blir flygedyktige, og ikke løper omkring på bakken der de voksne fuglene stuper fordi menneskene kommer i nærheten av/truer måkeungene. Dato: Signatur:

3 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 1 Forord Med bakgrunn i konflikter mellom mennesker og sjøfugl som hekker i industriområdene på Nord-Jæren, har Naturvernforbundet i Rogaland og Naturforvalteren AS laget et prosjekt som har til hensikt å kartlegge hekkebestandene på industritak, samt foreslå tiltak som vil redusere problemet på sikt. Samtidig vil prosjektet vurdere tiltak for sameksistens mellom fugl og folk, særlig i industriområder der det er større hekkebestander (Risavika, Dusavik og Forus). Prosjektet er blitt finansiert av Forus næringspark, Randaberg kommune, Sandnes kommune, Stavanger kommune, Sola kommune, Stavangerregionen havnedrift AS, BJ Services AS, Acergy Norway AS, Risavika Havn AS, NorSea Group AS, Conoco Phillips, Total E&P Norge AS, SatoilHydro og Fylkesmannen i Rogaland. Takk til Naturvernforbundet i Rogaland ved Erik Thoring, Roy Mangersnes, Vegard A. Larsen og Morten Helberg for mye nyttig informasjon. Roy Mangersnes, R. A. Dolbeer og Clas Hermansson takkes for lån av flotte bilder. Sandnes Bjarne Oddane

4 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 2 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNNSINFORMASJON Fakta om de ulike fugleartene Bestandsendringer og årsaker Måke og menneske i konflikt: Typiske problemer METODE RESULTAT Bestandsestimat Valg av hekkeplass Rapporterte problemer Gjennomførte tiltak TILTAK Tiltak for begrense/hindre hekking på industritak Kompenserende og avbøtende tiltak DISKUSJON REFERANSER...21

5 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 3 1 INNLEDNING I de senere årene har måker og terner i økende grad tatt i bruk flate tak på større bygninger. Økologisk har hustak noen av de samme egenskapene som små holmer, der predatorer ikke har tilgang. På Nord-Jæren hekker det måker og terner i flere av de store næringsområdene, blant annet i Risavika, Dusavika og Forus. Når ungene hopper ned fra takene og løper omkring på bakken kan de voksne fuglene oppføre seg aggressivt og angripe mennesker i nærheten. Flere steder oppleves disse fuglene som et stort problem. Ansatte og gjester blir angrepet, og kjøretøy og bygningsmassen blir tilgriset. Enkelte steder blir det gjennomført utryddingstiltak, som punktering av egg og fjerning av reir. Tiltakene er ulovlige både i henhold til viltloven og dyrevernloven. Makrellterna er på den nasjonale rødlista og hekkebestander må beskyttes. Fiskemåka har hatt en betydelig tilbakegang i Rogaland de siste 20 årene. Med bakgrunn i dette har Naturvernforbundet i Rogaland og Naturforvalteren AS tatt initiativ til et prosjekt som har til hensikt å kartlegge hekkebestandene på industritak, samt foreslå tiltak som vil redusere problemet på sikt. Samtidig vil prosjektet vurdere tiltak for sameksistens mellom fugl og folk, særlig i industriområder der det er større hekkebestander, slik som i Risavika, Dusavik og på Forus. Figur 1. Fiskemåken bruker ofte bygninger for å finne trygge hvile- og hekkeplasser. Foto: Bjarne Oddane.

6 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 4 2 BAKGRUNNSINFORMASJON 2.1 Fakta om de ulike fugleartene Fiskemåke Fiskemåken hekker ofte i mindre kolonier, men kan også finnes spredt parvis, spesielt i kulturlandskapet. De beste hekkeplassene er små holmer, der landpattedyr ikke kan komme til, og der den ikke blir forstyrret av mennesker. Der slike lokaliteter mangler, kan den hekke i åpne våtmarker eller på dyrket mark der den har god oversikt og lett kan oppdage fiender. I de senere årene har den i økende grad trukket inn i mer urbane strøk og tatt i bruk flate tak på større bygninger, slik som skoler, kontorbygg, næringsbygg og industrianlegg (Lorentzen 2007 og Kubetzki & Garthe 2007). Figur 2. De flate takene fungerer som hekkeholmer for måker og terner. Bildet er fra Forus. Foto: Roy Mangersnes. Reiret bygges av gress og tynne kvister. De tre flekkete, olivenbrune/-grønne eggene legges, i Sør-Norge, i løpet av mai. Ungene klekkes etter en rugetid på dager og forlater reiret kort tid etterpå, men passer på å holde seg i reirområdet den første tiden. De blir mer mobile etter hvert og mates av begge foreldrene til de blir flygedyktige i en alder av omkring en måned. De blir kjønnsmodne etter 2-4 år og etablerer seg da vanligvis i samme område som der de er oppvokst. De fleste fiskemåkene forlater landet om høsten, men noen tilbringer vinteren på kysten, spesielt på Vestlandet. Fiskemåker som hekker i Nord-Norge, Nord- Sverige, Finland og litt inn i Russland overvintrer normalt i Sør-Norge (Bakken m. fl. 2005). Trekket starter allerede i august og fortsetter utover i september. De fleste av våre fiskemåker overvintrer i Nordsjølandene, særlig i Danmark og på De britiske øyene. Noen trekker ned til Kanalområdet og kystene i sørvest-europa. Vårtrekket starter allerede i slutten av mars, men de fleste finner veien tilbake til hekkeområdene i løpet av april.

7 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 5 Figur 3. Fiskemåke er den arten som hekker mest tallrikt i industriområdene i Stavangerregionen. Foto: Roy Mangersnes. Næringen er meget variert og består av både akvatisk og terrestrisk føde. I innlandet er insekter, meitemark og ulik vegetabilsk kost vanlig, i tillegg til småfisk, frosk og smågnagere. Fiskemåken utnytter også gjerne søppel og matavfall, særlig i byene. Sildemåke I Norge har vi to underarter av sildemåken som opptrer som hekkefugler; intermedius og fuscus. Intermedius har sin utbredelse i Sør-Norge, mens fuscus hekker fra Nordmøre og nordover. Deres bestandsutvikling har vært svært forskjellig. Mens intermedius, totalt sett, har hatt en positiv utvikling siden midten av 1970-tallet, særlig i enkelte områder langs Skagerrak-kysten, har bestanden av fuscus gått dramatisk tilbake i samme periode. Den norske fuscus-populasjonen er nesten utryddet. Figur 4. Sildemåken hekker blant annet på taket på Statoil sin bygning på Forus. Foto: Roy Mangersnes.

8 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 6 Sildemåken hekker i kolonier i skjærgården, helst i minkfrie områder og da gjerne langt fra fastlandet. Her foretrekker den beskyttede reirhabitater på bakken, gjerne i frodig vegetasjon. Andre mer uvanlige reirhabitater benyttes også, spesielt når den blir presset ut fra mer optimale hekkehabitater av gråmåken, som den ofte hekker i blandete kolonier med. På enkelte lokaliteter kan imidlertid konkurransepresset fra gråmåken bli så stort at sildemåken kun hekker tallrikt i områdene utenfor hovedområdene for gråmåken. Underarten intermedius starter eggleggingen i midten av mai. Rugetiden er på ca. 27 døgn, og ungene forlater reiret kort tid etter klekking, slik at de i tiden fram til flygedyktig alder (35-40 døgn gamle) kan gjemme seg i vegetasjonen rundt reirlokaliteten. Sildemåken trekker vanligvis fra Norge i løpet av september og kommer tilbake i løpet av april og mai. Underarten intermedius drar hovedsakelig til kystene av SV-Europa og NV-Afrika sør til Gambia. Makrellterne Makrellterna velger vanligvis småholmer og skjær som hekkeplass, men kan også ta i bruk odder og nes som tilhører fastland. I mange av de store fjordene synes det å være begrenset tilgang på egnede hekkelokaliteter. Makrellterna hekker fortrinnsvis i små og mellomstore kolonier, men også enkeltvis. Kolonistørrelsen kan komme opp i par, i tillegg til et ofte betydelig innslag av slektningen rødnebbterne. I slutten av mai legger makrellterna 2-3 egg som ruges i ca døgn. Eggene plasseres åpent på bakken, enten i en liten fordypning eller i et enkelt reir bygd av plantedeler, tang, skjellrester og småstein. Ungene forlater reiret etter et par døgn, men oppholder seg i nærheten av reirområdet fram til de er døgn gamle og flygedyktige. Makrellterna blir vanligvis forplantningsdyktig i 3-4-års alderen. Figur 5. Makrellterna har vist en tilbakegang i bestanden og er oppført på den norske rødlista fra Foto: Roy. Mangersnes.

9 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 7 Makrellterna er en utpreget trekkfugl som ankommer Sør-Norge omkring månedsskiftet april-mai. Den forlater landet i tidsrommet juli-september og tilbringer vinteren langs sør- og vestkysten av Afrika. De fleste ettåringene returnerer ikke til Norge den første sommeren, men tilbringer denne tiden blant annet i Sør-Europa. Makrellterna lever av små fisk, som den finner enten ved kysten eller i ferskvann. Krepsdyr og insekter blir står også på menyen. 2.2 Bestandsendringer og årsaker Hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Rogaland har vært mer eller mindre systematisk overvåket de siste 30 årene. Larsen (2006 og 2008) har gått gjennom disse registreringene og avdekket store endringer i hekkebestanden i tidsrommet 1978 til Et flertall av artene er redusert i antall etter Bestanden av terner (makrell- og rødnebbterne) var stabil frem til 1990, men har etter 1990 gått tilbake med 67 %. Fiskemåkebestanden har gått ned med hele 92 %. Sildemåkebestanden har hatt en kraftig vekst frem til 1990, men har etter det gått kraftig tilbake og er i dag kun litt større enn ved starten av overvåkingen. Resultatene sammenfaller bra med tilsvarende gjennomganger av hekkebestandene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest Agder (Byrkjeland 2005, Larsen 2006, Olsen 2007). Figur 6. I de senere årene har bestanden av hekkende måker og terner økt i de kystnære industriområdene på Nord-Jæren. Økologisk har hustak noen av de samme egenskapene som små holmer der predatorer ikke har tilgang. Bildet viser Risavika. Foto: Roy Mangersnes. Årsakene til sjøfuglenes bestandsnedgang antas å være manglende næringstilgang. Andre medvirkende årsaker kan være mink (predasjon), økt båtferdsel og menneskelig ferdsel på hekkeplassen (Larsen 2006). De ulike faktorene vil trolig virke forsterkende på hverandre ved at sjøfuglene blir ytterligere sårbare for andre påvirkninger, som forstyrrelse fra mennesker og

10 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 8 mink, når tilgangen på mat er dårlig. Det er registrert en forflytning av noen av måkeartene mot jordbrukslandskapet og mer urbane strøk, men i hvor stor grad disse områdene fungerer som erstatningsbiotop for måkefugler er uvisst. 2.3 Måke og menneske i konflikt: Typiske problemer Måker som hekker på bygninger er kjent fra mange steder i verden. De hekkende sjøfuglene skaper stor glede og fine opplevelser for mange, da en ofte får en unik mulighet til å følge fuglenes familieliv fra reirbygging til flygeferdige unger. For andre oppleves fuglene som en plage, og konflikter mellom de hekkende fuglene og mennesker med tilknytning til bygningene kan oppstå. De vanligste rapporterte problemene er: Støy forårsaket av måkeskrik og lyd fra måker som går på taket. Bygninger og biler (og mennesker) blir tilgriset av fugleskitt og reirmateriale. Ødeleggelse av eiendom ved at fugleskitt tærer på betong og billakk. Måkene og ternene kan stupe ned mot folk og dyr. Dette forekommer vanligvis bare når en er nær reir eller unger og foreldrene prøver å beskytte avkommet sitt ved å prøve å skremme vekk en potensiell trussel. Skitt og reirmateriale tetter igjen dreneringshull på taket. Figur 7. Tilgrising av biler er kanskje det flest folk reagerer negativt på. Foto: Bjarne Oddane. Figur 8. Fiskemåker på sin faste sitteplass. Foto: Bjarne Oddane. 2.4 Hva sier loven Viltloven (Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet) sier at alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. I viltlovens 14 og 14a, samt forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon (Skadefellingsforskriften) av 1. september 1997, II, gis det adgang til felling av visse viltarter som gjør skade. Det er imidlertid et vilkår for felling at det er forsøkt iverksatt andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. Forskriften angir arter (bl.a. fiskemåke, gråmåke og svartbak) som kan felles uten særskilt tillatelse av eier/bruker/rettighetshaver når artene gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, arter som kan felles etter tillatelse fra

11 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 9 kommunen og arter som kan felles etter tillatelse fra fylkesmannen (bl.a. makrellterne og rødnebbterne). I tillegg kan Direktoratet for naturforvaltning gi tillatelse til felling i særlige tilfeller. Direktoratet for naturforvaltning jobber med en ny og revidert Skadefellingsforskrift, som trolig kommer på høring i løpet av vinteren 2008/2009. Det er varslet vesentlige endringer på hvilke arter som blir tatt med, samt innskjerpinger på når Skadefellingsforskriften skal kunne brukes. Vi har i tillegg et betydelig forvaltningsansvar for fiskemåken, da Norge og Sverige huser hovedtyngden (ca. en fjerdedel) av den europeiske hekkebestanden (Mitchell m.fl. 2004). 3 METODE Tilgjengelige artikler og rapporter ble gjennomgått for å skaffe bakgrunnsinformasjon og kunnskap om aktuelle tiltak. For å få en oversikt over omfang og eventuelle problemstillinger ble det først utarbeidet et enkelt spørreskjema (se vedlegg 1), og mange av bedriftene som har hekkende måker og terner på tak og eiendom ble kontaktet og intervjuet. Industriområdene ble besøkt flere ganger i hekkesesongen, men det var vanskelig å få gjort gode tellinger fra bakken. Det ble derfor gjennomført en telling fra helikopter RESULTAT 4.1 Bestandsestimat De fleste bedriftene som hadde måker/terner i tilknytning til sin bedrift rapporterte at de hadde mellom 1 og 5 hekkende par, men to bedrifter oppga at de hadde opptil 200 hekkende par på sin eiendom. To bedrifter rapporterte at de hadde hekkende terner ved bedriften. Ikke alle bedriftene i de tre utvalgte områdene ble kontaktet, det er dermed ikke mulig å lage en samlet bestandsoversikt ut fra dette materialet. Telling fra helikopter ble utført De fleste takene med hekkende fugler ble i tillegg fotografert for kontrolltelling. Resultatet fra tellingen var: - 71 par fiskemåke, 1 par gråmåke og 1 par tjeld i Dusavika par fiskemåke og 1 tjeld i Risavika par fiskemåke, 13 par sildemåke, 1 par gråmåke og 1 par tjeld i Forusområdet. Til sammen ble 173 par fiskemåke, 13 par sildemåke, 2 par gråmåke og 3 par tjeld registrert i de tre industriområdene. På noen tak var det ansamlinger av ikke-hekkende fugler. Disse flokkene bestod for det meste av fugler som ikke var kommet i alder for hekking. I juni 2008 ble de samme områdene undersøkt for å fange opp hekkende terner. Det ble registrert totalt 4 par med

12 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 10 makrellterne i Risavika; to par på bakken på et gruslagt område og to par på et tak. Figur 9. Bildet er tatt over Statoil sitt bygg i Dusavika, og viser deler av en koloni på 37 par med fiskemåke. Foto: Roy. Mangersnes. 4.2 Valg av hekkeplass Måkene hadde en klar preferanse for tak som er dekket med grus. Hele 70 % av takene som hadde hekkende måker (n=32) var dekket med grus. Alle de største koloniene hekket på gruslagte tak. Som oftest hekket måkene i hjørnene eller inntil lysluker, vifter eller andre installasjoner for å få skjul og beskyttelse. 4.3 Rapporterte problemer Flere bedrifter rapporterte i spørreundersøkelsen at de ikke hadde noen problemer med at måkene hadde etablert seg på taket, og mente at man måtte kunne leve med måkene i den korte hekkeperioden. Mange så på måkene som en berikelse. Spørreundersøkelsen viser en trend mot at problemene og misnøyen er størst hos de bedriftene som rapporterte mest måker (se figur 10). De rapporterte tallene er ikke identiske med tallene fra helikoptertellingene, men indikerer om det er mye eller lite måker/terner. De mest rapporterte problemene er måkeskitt/reirmateriale på bygninger og biler, samt at måkene/ternene stuper mot personale og gjester (når de har unger å forsvare). Det ble i ett tilfelle rapportert at måkeskiten hadde ført til skader på betongen på bygningen og at reirmateriale har tettet dreneringen på et tak. Det ble også rapportert om at måkeskitt på bilene har ført til at lakken har falmet. Mange må vaske bilen hver dag for å unngå skader på lakken. En del føler også ubehag ved å gå til og fra parkeringsplassen grunnet stuping og angrep fra måker/terner.

13 Naturforvalteren Aksjeselskap Side Prosent av bedriftene par 10 par 0 Ingen problem Skitt Støy Stuping Problem Figur 10. Diagrammet viser omfanget av de ulike problemene bedriftene oppga. Den blå stolpen viser bedrifter som har rapportert 1-10 hekkende par og den lillar viser bedrifter som har rapportert 10 eller mer hekkende par måker/terner. Figur 11. Bildet viser potensielle konflikter. Måken har reir i venstre hjørne på taket i fremgrunnen, mens personale fra Statoil er ute og trekker luft. Dersom måkeungene hopper ned, vil foreldrene angripe menneskene for å forsvare ungen sin. Foto: Roy. Mangersnes. 4.4 Gjennomførte tiltak Flere av de involverte bedriftene har forsøkt å gjøre ulike tiltak for å redusere antallet/få bort måkene og ternene. Flere ulike metoder er blitt brukt (se figur 12). Den vanligste metoden er å fjerne/ødelegge egg og/eller reir. En bedrift har systematisk punktert egg gjennom 3 år og de rapporterte at bestanden har gått ned fra anslagsvis 200 i 2004 til 50 i Tiltaket ble ikke gjennomført i 2007 og Helikoptertellingen i 2008 viste at det hekket 22 par fiskemåke, 13 sildemåker og 1 gråmåke fordelt rundt på takene på dette byggkomplekset.

14 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 12 En annen bedrift har forsøkt (i 2007) å gjøre taket utilgjengelig for måker/terner ved å spenne over et nett av samme type som blir brukt over laksemærer. Nettet var litt for lite, slik at måken for lett kunne fly inn fra sidene og sette seg under. Flere nylig flyvedyktige terneunger fra nabobygget ble hengende fast i kanten på nettet. Nettet ble da fjernet. Det er også prøvd med plastikkhubro og gummislanger for å skremme bort måkene. Det viste seg at dette hadde liten effekt og lekeslangene ble endatil brukt som reirmateriale (se figur 13 og 14). De ulike tiltakene, samt antall bedrifter som har prøvd dem ut, er listet opp i figur 12. Teknikk Antall bedrifter Fjerning/ødelegging av reir og/eller egg 8 Plastikkhubro 2 Lekeslanger 1 Nett/vaier 1 Figur 12. Tiltak som ulike bedrifter i på Nord-Jæren har forsøkt for å redusere måkebestanden. 5 TILTAK 5.1 Tiltak for begrense/hindre hekking på industritak Begrense fuglenes tilgang til taket Ved å hindre måkene i å lande på hekkelokaliteten vil man fysisk forhindre hekking. Sene (bruddstyrke på 50 kg) eller syrefast vaier (Ø = 0,96 mm er brukt) som er strukket horisontalt, med ca. 30 cm mellomrom, over områder der måker er uønsket, har vist seg å være en effektiv metode for å forhindre at måkene etablerer seg (bl.a. Blockpoel & Tessier 1983 og Calladine m.fl. 2006). Vaierne kan festes til rør som settes på betongføtter. Fjærspiraler kan festes i enden på vaieren for å holde den stram. Tiltaket må alltid gjøres i god tid før måkene/ternene begynner å bygge reir. Måkene våger ikke å slippe seg ned mellom vaierne og hindres av den grunn i å bruke taket. Dersom noen måker likevel skulle slippe seg ned på taket, kan de komme seg ut igjen langs takkanten. Det har vært flere forsøk på å sperre fuglene ute fra hekkelokaliteten ved bruk av nett og sene. Ved en småbåthavn i Rørvik i Nord-Trøndelag ble det satt nett over et hekkeberg for måkearten krykkje.. Dette resulterte i at fuglene etablerte seg på hustak og oppleves nå som et enda større problem enn tidligere (Brox 2008). Redusere mattilgangen Redusere eller eliminere mattilgangen er beskrevet som et tiltak for å få ned antall måker i urbane strøk (Calladine m.fl. 2006). Vanlige foreslåtte tiltak er å hindre måkene tilgang til avfallsplasser, sørge for at den enkelte forbruker ikke kaster matavfall sammen med uorganisk avfall, ikke mater måkene i parker og lignende, samt å bruke søppeldunkene eller ta med søppel hjem når man er ute. Disse tiltakene kan nok redusere antall måker i urbane strøk noe, men måkene har stor aksjonsradius og kan fly langt etter mat. En merket fiskemåke, som

15 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 13 hekket på Tisnes på Kvaløya, ble observert ved flere anledninger idet den hentet brød i Tromsø sentrum 8 km unna (Morten Hellberg pers. medd.). Observasjoner av fargemerkede sildemåker viser at de jevnlig flyr opptil 10 km på matsøk i hekketiden (Morten Hellberg pers. medd.). Dette betyr at matreduseringstiltak må foregå over hele distriktet. Fjerning/ødelegging av reir og egg Fjerning av egg og evt. reir kan være en effektiv metode for å eliminere eller få ned antallet hekkende måker. Dersom hekkesuksessen er dårlig over flere sesonger skifter ofte måkene hekkeplass (Blokpoel & Tessier 1987). Det er i utgangspunktet forbudt å fjerne egg/reir, men det kan gis tillatelse dersom ulike forutsetninger er oppfylt (se kapitel 2.4). Dersom det gis tillatelse til slike tiltak, er det viktig at fjerningen av egg er systematisk og blir gjentatt flere ganger gjennom hekkesesongen, da måkene ofte legger nye egg om de gamle blir fjernet. Det er startet opp et prosjekt der denne metoden blir benyttet på Skjervøy i Nordland (Birkeland 2008). Her blir det imidlertid samtidig satt i gang en rekke andre tiltak, som restaurering av gamle hekkelokaliteter og plan for avfallshåndtering i fiskeindustrien. Skremme vekk voksne fugler Det er gjort mange ulike forsøk på å skremme vekk de voksne fuglene fra områder der de ikke er ønsket (Calladine m.fl. 2006). Å spille av varselrop fra måker, legge ut lekeslanger eller sette ut plastikkhubroer (se figur 13 og 14) har i de fleste tilfeller vist seg å ha veldig kortvarig effekt. Måker lærer veldig fort hva som er reelle trusler og hva som er juks. Figur 13. Noen tiltak virker bare en kort stund før fuglene ignorerer dem. Her er en plastikkugle satt opp på et tak for å skremme bort hekkende måker. Foto: R. A. Dolbeer. Økt menneskelig aktivitet på lokaliteten/taket som man ønsker måkene bort fra kan være med å stresse måkene nok til at de flytter eller avbryter hekkingen. Dette kan gjøres ved å gå opp på det aktuelle taket flere ganger daglig i den perioden fuglene ankommer hekkeplassen. Dette må skje før fuglene begynner å bygge reir. En effektiv måte å gjøre dette på er å la en hund oppholde seg på taket i arbeidstiden. Et hundehus bør da settes opp på taket for å gi hunden ly.

16 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 14 Figur 14. Et tiltak som er beskrevet i litteraturen (og som også er prøvd på Nord-Jæren) er å legge ut lekeslanger som skal skremme bort fuglene. Fuglene lærer fort at det ikke er noen fare, og både forsøket på Nord-Jæren og i USA (bildet) endte med at måkene bygde reir av gummislangene. Foto: R. A. Dolbeer. Forhindre at måkeungene hopper ned fra taket Ved å sette opp gjerder rundt taket hindres måkeungene å komme ned fra taket før de er flyvedyktige. Dette vil i stor grad dempe konfliktene mellom måker og mennesker, da hovedproblemene oppstår når måkeungene oppholder seg på bakken. De voksne måkene vil da ofte stupe mot mennesker som nærmer seg måkeungene. Samtidig vil de voksne måkene oppholde seg mer i området der bilene er parkert, noe som medfører mer skitt på bilene. Gjerdene bør være så høye at måkeungene ikke kommer over. Standard høyde på netting er 90 cm, noe som må anses for å være høyt nok. Maskediameteren må enten være så liten at måkene ikke setter hodet fast ( 1 cm) eller så stor at hodet ikke settes fast (5 cm). Ved bruk av stor maskediameter blir det mindre vindfang i gjerdene. For å unngå at små måkeunger setter seg fast, bør det da monteres treplanker nederst. Gjerdet må gå helt ned til bakken. Nettet kan festes til stolper som settes på betongføtter. Naturforvalteren AS, i samarbeid med Systemsikring, vil kunne levere nett og stolper tilpasset dette formålet. 5.2 Kompenserende og avbøtende tiltak Dersom det skulle bli aktuelt å fjerne måkebestanden i et større område eller et helt industriområde, må det gjennomføres kompenserende og avbøtende tiltak. Tiltakene kan imidlertid gjennomføres når som helst, om en av bedriftene vil gjøre et positivt tiltak for sjøfuglene. Noen av tiltakene er effektive, andre mindre effektive. Restaurere gjengrodde gamle hekkeholmer Holmer og småøyer som tidligere har fungert som hekkeplass for sjøfugl, men er forlatt på grunn av gjengroing, kan restaureres og skjøttes slik at de igjen blir egnet som hekkeplass for sjøfuglene. Foring og kalking kan nyttes for å få måken tilbake. Kalkingen simulerer måkeskitt og har tiltrekningskraft for kolonihekkende måkefugler.

17 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 15 Kunstige hekkeholmer For terner kan det lages kunstige, minksikre hekkeøyer. En kunstig øy (flåte) kan ankres opp utenfor kaiområdet i et område med liten trafikk. Den kunstige hekkeøya trenger bare å ligge ute i havnebassenget i hekketiden. Øya kan være for eksempel 7 x 10 meter stor og utformes med kanter som gjør at minken ikke klarer å komme opp. Overflaten må drenere godt slik at reirene holdes tørre. Dette kan gjøres ved å legge 5-10 cm med sand/grus oppå en finmasket rist. Kunstige øyer er brukt med stor suksess i Sverige for blant annet hettemåke og svartterne. Figur 15. Kunstig hekkeøy for terner og hettemåker. Hornborgasjøen, Sverige. Foto: Clas Hermansson. Rugeplattform Dersom bedrifter i et industriområde ønsker å gjøre koordinerte tiltak for å stenge sjøfugl ute fra eksisterende tak, kan bygging av en rugeplattform være et mulig alternativ. Plattformen vil ha samme funksjon som et industritak og vil være å betrakte som et kompenserende tiltak. Rugeplattformen må plasseres i utkanten av industriområdet med en tilstrekkelig avstand til nærmeste bygg og parkeringsplass, slik at det ikke oppstår konflikt mellom fugl og folk. Plattformen vil gi sjøfuglene den samme trygghet for predatorer som industritakene representerer i dag. Gjenskape våtmarksområde Mange av industriområdene og annen bebyggelse på Nord-Jæren er lagt i tidligere store våtmarksområder som har fungert som leveområder for mange fugler og dyr. Som kompenserende tiltak kan en, ved å konstruere et kunstig våtmarksområde innenfor eksisterende industriområde, gi fuglene et friområde og en alternativ plass å hekke. Våtmarksområdet kan for eksempel inneholde et vannspeil med en hekkeholme på. En kan vurdere å fóre i starten for å få måkene til å etablere seg. Et slikt våtmarksområde vil også kunne være positivt for annet biologisk mangfold i området.

18 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 16 Rugekasser for fiskemåke Fiskemåken kan ta i bruk rugekasser som settes på stolper. Dette er vanlig å gjøre i Nord-Norge (se figur 16). Fiskemåken foretrekker ofte å hekke over bakken, og for hekkesuksessen er det nærmest en nødvendighet på grunn av predasjon. Slike rugekasser plasseres best nær vannflater. En gjenskaping/nylaging av noen dammer i og rundt industriområdene kan skape gode og trygge hekkeplasser for fiskemåkene. Rugekasser kan også monteres på gjerdestolper langs jordekantene i utkanten av industriområdene. Minkbekjempelse Intensiv minkjakt har tilsynelatende hatt positiv effekt på ternekolonier på Karmøy (Kvinnesland 2007). Nesten 500 mink er fjernet fra Karmøynaturen som følge av at skuddpremien ble gjeninnført i Den Figur 16. Fiskemåke som ruger på en oppsatt rugeplattform i Troms. Foto: Roy Mangersnes. målrettede jakten har allerede hatt en gunstig virkning på sjøfuglbestandene. Kvinnesland (2006) skriver at den mest effektive jaktformen er jakt med spesialtrente hunder, utført av erfarne minkjegere. Den mest effektive jakttiden er februar-mai. Da har vinteren gjort det av med en del av bestanden, og de fleste overlevende har dannet revirer og streifer dermed ikke over store områder. Mink kan også effektivt fanges i godkjente, spesiallagde feller. Minkfangst har størst effekt på holmene og øyene lengst fra kysten, men en aktiv fangst langs kysten vil også kunne ha en positiv effekt og samtidig forsinke utvandringen til hekkeholmene lengre ute i skjærgården. Figur 17. Minken kan gjøre stor skade i sjøfuglkoloniene, og en intensiv bekjempelse kan ha positiv effekt på sjøfuglene som er presset på mange fronter. Foto: Roy Mangersnes.

19 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 17 6 DISKUSJON Bestandsstørrelse Med totalt 173 fiskemåker, 13 sildemåker, 2 gråmåker, 4 makrellterner og 4 tjeld er nok antall hekkende sjøfugl i industriområdene i realiteten mindre enn det som kom frem i forundersøkelsen og via spørreskjemaet. Det kan være flere årsaker til ulikheten i tallene, men en av hovedårsakene er nok at man lett kan overestimere mengder når måkene flyr skrikende rundt folk og bygninger. Det ble også observert flere flokker med ikke-hekkende måker som satt passive på takene. Makrellternekoloniene som er rapportert hekkende i Risavika (på taket til TESS og på kaien ved Shell) var ikke tilstede i Ansatte på Shell har observert at minken har predatert hardt i ternekolonien på kaien, noe som kan være årsaken til denne koloniens fravær. Generelt viser ternene store årlige fluktuasjoner i bestandene. Fiskemåkene har forsvunnet fra mange hekkeplasser i de ytre kystområdene (Larsen 2006 og 2008, Byrkjeland 2005 og Olsen 2007), men det er indikasjoner på at den i større grad trekker inn til urbane strøk der de blant annet hekker på bygninger. Totalt hekket det bare 112 par fiskemåker i fuglereservatene i Rogaland i 2008, mot nærmere 2500 par i 1978 (Larsen 2008). I Stavanger-regionen hekket det anslagsvis par fiskemåker i 2008, de fleste på Tjuvholmen, Majoren, Plentingen i Havnebassenget, samt Ormøyholmen, Skeieholmen og Boganesholmen, som ikke er fredet (V. A. Larsen pers. medd). Tallene fra årets telling i industriområdene i Risavika, Dusavika og Forus viser at hele 30 % av fiskemåkene i regionen hekker her. I tillegg til undersøkelsene i Risavika, Dusavika og på Forus er det i 2008 rapportert om takhekkende sjøfugl på følgende steder på Nord-Jæren: Flere bygg på Universitetsområdet på Ullandhaug (fiskemåke), Stavanger Svømmehall i Lars Hertervigsgate (sildemåke), Statens Hus i Lagårdsveien (fiskemåke), Norrøna Storkjøkken i Hjalmar Johansensgate, NSB godsterminalen i Paradis (bakkehekkende fiskemåke), Godalen Videregående skole, Østre ring (sildemåke) og Åsensenteret i Auglendsveien (fiskemåke) (kilde Naturvernforbundet i Rogaland 2008). At en så stor del av restbestanden nå hekker i mer urbane strøk bør ha forvaltningsmessig betydning. Mange av industribyggene er bygget på måkenes naturlige hekkeplasser, og en del måker er blitt værende der også etter utbyggingen. At flere måker har flyttet inn i industriområdene de siste årene, kan skyldes faktorer som matmangel, forstyrrelser og predasjon. Årsakene til matmangelen på de tradisjonelle hekkeplassene ved kysten er komplekse, men skyldes nok i stor grad menneskelige påvirkninger, som blant annet overfiske, taretråling, mudring og til dels også klimaendringer. Når fuglene har dårlig mattilgang blir de mer sårbare overfor forstyrrelser, både fra mennesker og fra rovdyr som mink og katt. I løpet av de siste tiårene har måker blitt stadig vanligere å se i jordbrukslandskapet på Jæren. Endringene i jordbruket har ført til en så jevn og stor mattilgang for måkene, at de kan etablere hekkekolonier på egnede steder i nærheten (på taket av industribygg). Jorder blir i større grad nå enn før pløyd opp om våren, nye gresstyper fører til at gresset blir høstet tre til fire ganger per sesong. Dette skjer også til ulik tid på de ulike jordene. Etter slåtten

20 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 18 blir det ofte gjødslet med bløtgjødsel. Alle disse aktivitetene fører til at store mengder meitemark (og andre smådyr) blir tilgjengelige for fuglene gjennom hele hekkesesongen. Ved ringmerking av måkeunger i industriområdet på Forus har måkeungene ved flere anledninger gulpet opp store mengder meitemark (egne obs.). En undersøkelse i Skottland viste at hele 55% av føden til en takhekkende koloni med sildemåker bestod av meitemark (Coulson & Coulson 2008). Sildemåken, som tradisjonelt er knyttet til de ytterste holmene, er også blitt vanlig forekommende i jordbrukslandskapet, og har hekket noen år på et bygg på Forus (13 par i 2008). Problemer og tiltak Tilgrising av bygninger/biler og stupende måker/terner er det flest bedrifter har rapportert som hovedproblem i forbindelse med hekkende måker i industriområdene på Nord-Jæren. En større undersøkelse i Skottland viser at stupende måker er hovedproblemet, tett fulgt av støy og tilgrising (Calladine m. fl. 2006). Støy fra måker/terner er i mindre grad rapportert som problem på Nord-Jæren. Det var også flere bedrifter som rapporterte at de ikke hadde noen problemer med at måkene hadde etablert seg på taket, og mente at man måtte kunne leve med måkene i den korte hekkeperioden. Problemene kan, for mange av bedriftene, løses ved å sette opp gjerder rundt taket. På den måten vil man hindre at de flygeudyktige ungene hopper ned på bakken og oppholder seg på parkeringsplassene og rundt bygningene der folk går til og fra. De fleste rapporterte problemene oppstår når ungene er på bakken og foreldrene stuper på folk som nærmer seg ungen deres. Måkeforeldrene vil også oppholde seg mer på parkeringsplassene når ungene er der, noe som kan føre til større forekomst av skitt på bilene. Å få kontroll over måkene er ekstremt vanskelig. Den eneste sikre måten å hindre fuglene fra å hekke er å gjøre industritakene utilgjengelige/uegnet som hekkeplass før fuglene oppsøker hekkeplassene. Måkene begynner å innta hekkeplassene i industriområdene allerede i begynnelsen av april og begynner reirbyggingen tidlig i mai, slik at eventuelle tiltak må skje før den tid. Oppspenningen av nett, eller helst vaier/sene, kan være effektivt for å hindre måkene i å lande på taket, og er en metode som er mye brukt (Calladine m. fl. 2006). Ved bruk av nett kan fuglene henge seg fast i nettet, noe som skjedde hos bedriften som forsøkte denne metoden. Dette problemet er vanlig forekommende på offentlige søppelplasser som er dekket med måkenett. Problemet kan unngås ved å ha parallelle vaiere over taket istedenfor nett (se kap. 4). Et annet problem med denne metoden er at måkene/ternene med stor sannsynlighet vil etablere seg på et nabobygg i stedet, slik at problemet bare blir skjøvet over på andre bedrifter. Fjerning av egg/reir er en utbredt metode som kan være effektiv om den gjennomføres på en systematisk måte over flere år. Måkene blir sent kjønnsmodne og har lang levetid, og kan opprettholde bestander selv med noen dårlige hekkesesonger. Måkene kan til en viss grad måle hekkesuksessen, og om hekkesuksessen i en koloni er dårlig over flere år forlater de ofte kolonien. Imidlertid sier Viltloven at alt vilt, herunder dets egg, reir og bo er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med

21 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 19 hjemmel i lov. Viltlovens 14 og 14a, samt Skadefellingsforskriften, gir under gitte forutsetninger adgang til felling av visse viltarter som gjør skade. Flere bedrifter fjerner årlig reir/egg/unger av måker som hekker på tak, uten at det kan sies at skadene er av vesentlig økonomisk betydning og uten å iverksette flere virkemidler for å hindre eller begrense skade. Ved slik mer eller mindre permanent felling (eggfjerning) utenom ordinær jakttid kan man ikke påberope seg at fellingen (eggfjerningen) utgjør et unntak. Retningslinjene for forskriften presiserer at når felling (eggfjerning) iverksettes utgjør dette et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp. Når fjerningen er mer eller mindre årviss er unntaket gått over i en permanent løsning. Dette er ikke er forenelig med intensjonene bak skadefellingsforskriften, og er en uthuling av viltlovens fredningsprinsipp, noe som altså ikke er i tråd med regelverket. Det er ikke foretatt noen evaluering i etterkant av fjerningen av reir/egg. En bedrift har imidlertid registrert at bestanden gikk ned fra anslagsvis 200 hekkende par til 50 hekkende par på 3 år. Dette tiltaket er stoppet. Denne bedriften har observert skader på betong som de mener er forårsaket av måkeskitt, men kostnaden av dette er ikke estimert. Fiskemåke, gråmåke og svartbak kan felles (fjerne egg) uten særskilt tillatelse av eier/bruker/rettighetshaver dersom vilkårene i Skadefellingsforskriften er oppfylt, mens sildemåke krever tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning før felling (fjerning av egg). Noen av bedriftene har gjort flere forsøk på å hindre måkene/ternene i å hekke på bygningene. Skremsel i form av plastikkhubro og gummislanger er forsøkt brukt for skremme voksne fugler fra å hekke. Disse tiltakene har ikke hatt effekt, da fuglene raskt har vennet seg til skremslene. Det er også kjent fra litteraturen at slike tiltak har en veldig kortvarig effekt (se kapittel 4). Skremsel i form av aktiv jaging kan være effektivt dersom hyppigheten er stor nok. Anbefalinger og tiltak Ut fra målsetningen om sameksistens mellom fugl og folk i industriområdene på Jæren, oppfordrer vi til økt toleranse for dyrelivet og ikke minst forståelse for sjøfuglenes vanskelige situasjon, som er et resultat av menneskelig påvirkning. Dramatiske endringer i de marine økosystemene rundt Nordsjøen har ført til svikt i sjøfuglenes naturlige matfat. Fiskemåken er i dag i ferd med å forsvinne som hekkefugl i Rogalands skjærgård. Det anbefales derfor å gjennomføre konfliktdempende tiltak, som å sette opp gjerder rundt taket, slik at måkeungene forblir der til de blir flygedyktige, og ikke løper omkring på bakken der de voksne fuglene så kan stupe og angripe menneskene i nærheten. På spesielle problemtak (for eksempel på næringmiddel-industribygg) kan det brukes vaiere for å stenge ute måkene. Et alternativ er også å forstyrre fuglene på taket så mye at de forlater området. Dette kan gjøres med menneskelig aktivitet, eller ved å ha en hund gående på taket i kontortiden. Begge disse tiltakene må gjøres før hekkesesongen starter. Som alternativ til vaiere eller nett kan også påbygging av skråtak være en løsning som vil være vedlikeholds- og tilsynsfritt.

22 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 20 Framtidige byggherrer kan unngå takhekkende sjøfugl ved en mer bevisst konstruksjon av tak, dvs. bygging av skråtak eller bygging av flate tak med bruk av byggematerialer som sjøfuglene finner mindre attraktive til hekking. Oppfølgingstiltak Det anbefales at det lages og gjennomføres et overvåkningsprogram for sjøfuglbestanden i de tre industriområdene, eventuelt kombinert med fargemerking av fugl. Dette for å få et mer helhetlig og bedre bilde av spesielt fiskemåkebestanden i Rogaland. Dette vil også gi viktig informasjon om hvorvidt det pågår en endring i måkenes habitatvalg, og viktigheten av industriområdene som hekkeplass.

23 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 21 7 REFERANSER Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. (2003): Norsk ringmerkingsatlas vol.1. Stavanger Museum. Birkeland, I. (2008): Måkeproblemer i tettbebyggelsen på Skjervøy analyse og forslag til konfliktdempende tiltak. Naturforvalteren AS. Rapport Blokpoel, H. & Tessier, G. D. (1983): Monofilament lines exclude Ring-billed gulls from traditional nesting area. Procedings of the 9 th Bird Control Seminar: Blokpoel, H. & Tessier, G. D. (1987): Control of ring-billed gull colonies at urban and industrial sites in Southern Ontariao, Canada. Proc. East. Wildlife Damage Contol Conf. 3:8-17. Byrkjeland, S. (2005): Dystre utsikter for sjøfuglene på Vestlandet. Fylkesmannen i Hordaland. Calladine, J. R., Park, K. J., Thompson, K. & Wernham, C. V. (2006): Review of Urban Gulls and their Management in Scotland. A report to the Scottish Executive. Coulson, J. C. & Coulson, B. A. (2008): Lesser Black-backed Gulls Larus fuscus nesting in an inland urban colony: the importance of earthworms (Lumbricidae) in their diet: Capsule Earthworms can be an important food of birds breeding inland and on the coast. Bird Study, Volume 55, Number 3, 1 November 2008, pp Brox, H. K. (2008): Huff og huff denne naturen. Byrkjeland, S. (2005): Dystre utsikter for sjøfuglene på Vestlandet. Fylkesmannen i Hordaland. Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Kubetzki U, Garthe S (2007): Nests with a view: Distribution, nest habitats and diets of roof-breeding Common Gulls (Larus canus) in northern Germany. Waterbirds 30: Kvinnesland, A. (2006): Sjøfugler i Karmøy hekkesesongen Rapport nr. 2. Mink- og sjøfuglprosjektet Karmøy Ringmerkingsgruppe. Kvinnesland, A. (2007): Sjøfugler i Karmøy hekkesesongen Rapport nr. 3. Mink- og sjøfuglprosjektet Karmøy Ringmerkingsgruppe. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) (2006): Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norway.

24 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 22 Larsen, T. (2005): Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr Larsen, V. A. (2006): Hekkende sjøfugl i Rogaland /2006 en gjennomgang av sjøfuglreservatene. Ambio miljørådgivning. Rapport Larsen, V. A. (2008): Hekkende sjøfugl i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Lorentsen, S.-H. (2006): Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen NINA Rapport s. Olsen, K. S. (2007): Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. SNO. Rapport Mitchell, P. I., Newton, S. F., Ratcliffe, N. & Dunn, T. E. (2004): Seabird populations of Britain and Ireland. T & A D Poyser, London.