Finansreglement Hjelmeland Kommune

Transkript

1 Finansreglement 2010 Hjelmeland Kommune

2 Innhald 1. Føremål Heimel Avvik 4. Kvalitetssikring Mål Rammer og avgrensningar Risikoformer og definisjonar Kredittrisiko 7.2 Likviditetsrisiko 7.3 Marknadsrisiko 7.4 Administrativ risiko 8. Risikofond Krav til avkastning Avkastningsreferansar 10. Rapportering Delegering av mynde Forvaltning av kortsiktig kortsiktige finansielle aktiva Forvaltning av langsiktig finansielle aktiva Tilgjengelige aktivaklassar/risikoklassar 13.2 Rammer for forvaltning 13.3 Aktiv forvaltning 14. Opptak av lån, og forvaltning av låneportefølje Tidspunkt for låneopptak 14.2 Konkurrerande tilbod 14.3 Avdragsprofil 14.4 Rente 14.5 Låneporteføljen 15. Vedlegg Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 2 av 11

3 1. Føremål Reglementet skal ivareta kommuneloven sitt føremål om å optimal utnytting av kommunen sine tilgjengelige ressursar med sikte på å kunna gje eit best mogleg tenestetilbod. Hjelmeland Kommune skal forvalta sine midlar på ein måte som gjer tilfredsstillande avkastning, utan at dette medfører vesentleg finansiell risiko, eller likviditetsproblem i høve til laupande betalingsplikter. Hjelmeland Kommune skal ikkje plassera sine midlar i selskap som har verksemd innan produksjon av våpen, alkohol, tobakk og pornografi, eller som strir i mot generell oppfatning av menneskerettar. Hjelmeland Kommune nyttar Folketrygdfondet sine Etiske prinsipp for investeringsvirksomheten, og KLP sin Policy for samfunnsansvarlige investeringer og eierprinsipper til å utøva kontroll på dette området. 2. Heimel Finansforvaltninga i Hjelmeland Kommune skal vera i tråd med dette reglement, gjeldande lover, og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Dette reglementet er vedteke av Kommunestyret i sak nr. xxx/xx den xx.xx.2010, i medhald av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommunelova) 52 nr. 2, og forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni Dette reglementet erstattar gjeldande finansreglement. 3. Avvik Det klare utgangspunkt er at det ikkje skal vera avvik mellom dette finansreglementet og den faktiske finansforvaltninga. Dersom det likevel oppstår avvik skal dette så snart som råd rettast opp, slik at den faktiske finansforvaltninga igjen er i tråd med dette reglementet. Avviket skal rapporterast i rapport som blir framlagt Kommunestyret to gonger i året (sjå punkt 10 Rapporering i dette reglementet). Det skal også gå fram kva som er gjort for å retta opp avviket. 4. Kvalitetssikring Finansreglementet er vurdert av Rogaland Revisjon som er uavhengig instans, for å sikra at reglementet er forsvarlig og i samsvar med gjeldande lovar og reglar. Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 3 av 11

4 5. Mål Hjelmeland Kommune sine finansielle posisjonar skal forvaltas som ein heilhet, der ein søkjer å oppnå best mogleg nettoverknad av finansutgifter og finansinntekter over tid, samtidig som det vert sikra størst mogleg forutsigbarhet i kommunen si finansielle stilling. 6. Rammer og avgrensingar Reglementet dekkjer heile kommunen si finansforvaltning, og gjeld til Kommunestyret vedtek nytt reglement. Reglementet skal vedtas minimum ein gong i kvar kommunestyreperiode. Reglementet skal opp til vurdering ved vesentlige svingingar i marknaden. Kommunestyret skal sjølv ved å vedta dette reglement, ta stilling til kva som er tilfredstillande avkastning og vesentleg finansiell risiko, jf. Kommunelova 52. Det skal vera samsvar mellom kompleksiteten i produkta det vert investert i, og kommunen si eiga kunnskap om finansforvaltning. Dette gjeld også om kommunen kjøper forvaltninga gjennom andre aktørar. Plassering av ledig likviditet og langsiktig finansiell aktiva i andre finansielle instrument enn ordinære bankinnskot, skal avgrensast til NOK 12 mill. totalt, som er grunnkapitalen i Hjelmeland Kommune sitt kraftfond. Avgrensinga gjeld kostpris på investert kapital, utan omsyn til tap/vinst. Hjelmeland Kommune skal ikkje ta opp lån i utanlandsk valuta. 7. Risikoformer og definisjonar 7.1 Kredittrisiko (Motpartsrisiko) Kredittrisiko er risiko for at motpart ikkje oppfyller sine plikter ihht. avtale. 7.2 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er nært knytte til kredittrisiko (punkt 6.1); dvs. at kommunen ikkje kan oppfylla sine eigne laupande plikter pga. at laupande rettmessige krav ikkje er innbetalt. 7.3 Marknadsrisiko Marknadsrisiko er ein samlebetegnelse som omfattar risikoen for tap knytte til postar på og utanfor balansen, som følgje av endringar i marknadsprisar som renter, valutakursar og vareprisar eller eigenkapitalverdiar. Dei enkelte risikotypane nemnast Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 4 av 11

5 ofte som renterisiko, valutarisiko og prisrisiko. 7.4 Administrativ risiko Intern administrativ risiko knytast opp mot intern kompetanse. Stabil og rett kompetanse på rett plass, i kombinasjon med gode rutinar for kontroll reduserer risikoen. Ekstern administrativ risiko oppstår vanlegvis utan at kommunen sjølv kan påverka situasjonen. For å redusera ekstern administrativ risiko er det viktig at kommunen på undersøkjer forhold som eigenkapital, eigartilhøve, bemanning, rutinar m. v. før det vert etablert avtale. 8. Risikofond Sidan det alltid, uansett val av finansielle instrument, vil vera ein viss risiko knytte til finansiell plassering i verdipapir, skal kommunen etablera eit risikofond. Fondet bør utgjera om lag 30 % av plassert kapital (frårekna ordinært bankinnskot). Ifølgje 8 i føresegnene for årsrekneskap og årsmelding, skal marknadsbaserte finansielle omløpsmidlar vurderast til verkeleg verdi pr Dette betyr m.a. at urealiserte gevinstar/tap blir satt av til risikofondet inntil dette er på anbefalt nivå på 30 %.. 9. Krav til avkastning Det er ei etablert sanning at det er samanheng mellom høg avkastning og høg risiko. Høg risiko gjer derimot også høgare sannsynlig het for negativ avkastning, og store svingingar på kort sikt. Kravet til avkastning av finansiell kapital bør difor setjast opp mot den risiko kommunen er viljug til å ta til ei kvar tid. For Hjelmeland Kommune er kravet til låg risiko fundamental, men det er samstundes eit klart ynskje om å få høgast mogleg avkastning i høve til ordinær bankrente som eit risikofritt basisalternativ. Ovannemnde målsetjingar betyr at Hjelmeland Kommune kan plassera nærare avgrensa beløp - jamfør. punkt 6 i dette reglementet - i ulike verdipapir med høgare risiko enn ordinært bankinnskot. Målet for avkastning bør difor i sum, og over tid, vera høgare enn tilsvarande for ordinær bankrente (risikofritt alternativ). Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 5 av 11

6 9.1 Avkastningsreferansar Referanse Bank og Pengemarknad Obligasjonsmarknad Aksjar og grunnfondsbevis norske Aksjar internasjonale ST1X (Statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (Statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) OSEBX (Akjeindeks for Oslo Børs) FTWI (Aksjeindeks for verden) 10. Rapportering Rådmannen skal minimum to gonger i året leggja fram rapport for kommunestyret som viser status for kommunen si finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen kvart år leggja fram rapport etter årsskifte som viser utviklinga gjennom året, samt status ved utgangen av året. Innhaldet i rapporten skal tilfredsstilla krava i 7 i Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Intern rapportering frå økonomiseksjonen til rådmannen ved kjøp/sal av verdipapir, og nye låneopptak i samsvar med budsjettet. 11. Delegering av mynde Rådmannen får delegert mynde i samsvar med dette reglementet. 12. Forvaltning av kortsiktige finansielle aktiva Kortsiktig finansielle aktiva er all likviditet i kommunen rekna til drift. Formålet med forvaltninga av den kortsiktige likviditet er å dekke laupande plikter og få god avkastning med svært lav finansiell risiko. Kommunen sine kortsiktige finansielle aktiva skal plasserast på konto i kommunen sin hovudbankforbindelse. 13. Forvaltning av langsiktig finansielle aktiva Med langsiktig finansielle aktiva er meint: Fondsmidlar til investeringar planlagd gjennomført om meir enn eit år Overskot som ikkje er disponert til driftsformål Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 6 av 11

7 Plasseringar i langsiktige finansielle aktiva er avgrensa til størrelsen på grunnkapitalen på kraftfondet. Jfr pkt 6 og figur 13.1) For forvaltning av langsiktig finansielle aktiva har kommunen til ei kvar tid ei rullerande 4 års investeringshorisont Tilgjengelige aktivaklassar/risikoklassar Risikoklasse 1 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller føretak med statsgaranti innafor OECD, samt statsobligasjonsfond. Risikoklasse 2 Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsføretak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittføretak, innskot i bankar. Pengemarknadsfond med låg risiko, samt obligasjonsfond som ikkje inneheld industri og ansvarlege lån. Jf. Verdipapirfondenes bransjestandard for informasjon og klassifisering av rentefond. Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriføretak eller fond med tilsvarande risiko. Strukturerte produkt og kapitalsikra obligasjonar. (Vert klassifisert i denne kategorien på grunn av normalt lågare likviditet enn ordinære obligasjonar.) Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar, kombinasjonsfond og hedge fond. Risikoklasse 5 Aksjefond og allokeringsfond Risikoklasse 6 Eigenkapitalbevis og enkeltaksjar 13.2 Rammer for forvaltning Risikoklasse Normal Beløp Maksimum Beløp Risikoklasse 1 0 0,- 100 % ,- Risikoklasse 2 40 % ,- 80 % ,- Risikoklasse 3 20 % ,- 50 % ,- Risikoklasse 4 10 % ,- 30 % ,- Risikoklasse 5 20 % ,- 30 % ,- Risikoklasse 6 10 % ,- 20 % ,- Sum 100 % Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 7 av 11

8 Hjelmeland Kommune har pr. september 2010 om lag NOK 6,5 mill plassert i Eigenkapitalbevis og enkeltaksjar (risikoklasse 6). Maksimum rammer for forvaltning, som gitt i punkt 13.2, betyr ikkje at Hjelmeland Kommune straks etter at dette reglementet er vedteke, må selja seg ut av desse verdipapira. Det er eit siktemål å komma ned mot maksimum 20 % på sikt, slik at kommunen får seld verdipapira når marknaden gjev kurs i kommunen sin favør Aktiv forvaltning Det kan inngåast avtale om ekstern hjelp til å styrka kommunen sin finanskompetanse. Dette kan væra; Avtale om generell støtte/hjelp Avtale om forvaltning av deler av langsiktige finansielle aktiva, og/eller kommunen si gjeldsportefølje. Slik avtale skal væra i samsvar med dette reglement. Figur 13.1.; Oppstilling av ulike finansielle aktiva med mulige plasseringsalternativer. Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 8 av 11

9 14. Opptak av lån, og forvaltning av låneportefølje Kommunelova tillet låneopptak berre i følgjande høve; Til investerings-/kapitalføremål (langsiktig) Til konvertering av gamal gjeld (langsiktig gjeld) Til å innfri garantiansvar Til likviditetsføremål (kortsiktig gjeld) Startlån Husbanken Til forskottering når det er gjort avtale om full refusjon, og mottakar av refusjonen ikkje driv næringsverksemd, og lånet skal gå til investering. Målet med forvaltning av låneportefølje er å sikra lågast mogleg finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Når kommunestyret har gjort vedtak om låneopptak for øyremerka føremål, samt ved låneopptak for refinansiering, gjeld følgjande; 14.1 Tidspunkt for låneopptak Låneopptak skal vurderast opp mot laupande likviditetsbehov i samband med investeringsbudsjett og drifta generelt. Vesentleg er også renteutviklinga sett opp mot alternativ plassering i samsvar med punkt 11 og 12 i reglementet. Det er vesentleg at låna er på plass før i rekneskapsåret, slik at dei kan brukast til å finansiera investeringsrekneskapet, dersom dette er vedteke av Kommunestyret Konkurrerande tilbod Låneopptak skal normalt gjennomførast til totalt mest gunstige vilkår. Som hovudregel skal det innhentast minimum 3 tilbod når totalkostnadene med lånet er under NOK ,-. Lov om offentlege innkjøp styrer dei formelle krava rundt tilbodsprosessen Avdragsprofil Kommunestyret fastset avdragstid i sine vedtak om låneopptak (for tida 25 år for lån til investering). Prinsipielt bør avdragstida avspegla levetid for investeringsobjekta Rente For å redusera renterisikoen på låneporteføljen, bør ein kombinera flytande rente/kort rentebinding med langsiktig rentebinding (1 til 10 år) Renteutviklinga skal overvakast laupande for å vurdera mogleg rentebinding. Det bør til ei kvar tid vera ei samansetjing av fast og flytande rente som gjer at 1/3 av samla gjeld er til fast rente, 1/3 av samla gjeld er til flytande rente, og 1/3 av samla gjeld vert vurdert jamleg av rådmann med omsyn til val av flytande eller fast rente. Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 9 av 11

10 14.5 Låneporteføljen Låneporteføljen bør bestå av færrast mogleg lån, men slik at likviditetsrisiko/refinansieringsrisko vert avgrensa. Enkeltlån bør ikkje utgjera meir enn 40 % av samla låneportefølje. Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 10 av 11

11 Vedlegg Forskrift om Kommuners og Fylkeskommuners finansforvaltning Verdipapirfondenes Forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av pengemarkedsfond og obligasjonsfond Verdipapirfondenes Forenings bransjestandard for informasjon og klassifisering av aksjefond og kombinasjonsfond Folketrygdfondet sine Etiske prinsipper for investeringsvirksomheten KLP si Policy for samfunnsansvarlige investeringer og eierprinsipper Ståle Halsne leiar økonomiseksjonen Finansreglement Hjelmeland Kommune Side 11 av 11