1 SAMMENDRAG GRUNNLAGSINFORMASJON MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING MILJØRISIKOANALYSE BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN...

Transkript

1 62

2 2 av 62 Innhold Side 1 SAMMENDRAG GRUNNLAGSINFORMASJON IVAR AASEN-FELTET FORKORTELSER OG DEFINISJONER REGELVERK DET NORSKES HMS MÅL OG INTERNE KRAV AKTIVITETSBESKRIVELSE UTBLÅSNINGSSCENARIER EGENSKAPER TIL RÅOLJEN INFLUENSOMRÅDE FOR UTSLIPP MILJØBESKRIVELSE OPPSUMMERING MILJØRISIKOANALYSE KONSEKVENS- OG RISIKOBEREGNINGER RISIKOREDUSERENDE TILTAK BEREDSKAPSANALYSE OLJEVERN INNLEDNING BEKJEMPELSESSTRATEGIER OLJEVERNRESSURSER KAPASITETER OG EFFEKTIVITET BARRIERE 1 MEKANISK BEKJEMPELSE I ÅPENT HAV NÆR KILDEN KAPASITETSOPPBYGGING I BARRIERE BARRIERE 2 MEKANISK BEKJEMPELSE I ÅPENT HAV I DRIVBANEN FOR OLJE FARTØYTILGJENGELIGHET OG RESPONSTIDSKRAV BARRIERE 1 OG 2 KJEMISK DISPERGERING BARRIERE 3 OG 4 BEKJEMPELSE I KYST- OG STRANDSONEN FJERNMÅLING MILJØOVERVÅKING OG ETTERKANTUNDERSØKELSER ANBEFALTE BEREDSKAPSKRAV OG LØSNINGER REFERANSER BAKGRUNNSINFORMASJON MILJØBESKRIVELSE METEOROLOGISKE OG OSEANOGRAFISKE FORHOLD BUNNFORHOLD OG BUNNSAMFUNN SJØFUGL SJØPATTEDYR FISK FISKERIER SÆRLIG VERDIFULLE OG SÅRBARE NATUROMRÅDER RØDLISTEARTER FORVITRINGSDATA FOR IVAR AASEN OLJEN Side 2 av 62

3 3 av 62 1 Sammendrag Det norske oljeselskap ASA (Det norske) planlegger utbygging av olje- og gassfeltet på Ivar, som består av forekomstene Ivar Aasen (PL001B), Hanz (PL028B) og West Cable (PL242). Lisensene ligger i blokkene 16/1 og 25/10. Feltet ligger km vest for Karmøy/Utsira. Havdypet er m, og bunnen består hovedsakelig av fin sand. Det er ca. 10 km til planlagt lokalisering av plattformen på Edvard Grieg-feltet. Kampanjen med bore- og brønnoperasjoner er planlagt med oppstart i andre kvartal 2015 og avslutning i Det planlegges å bores i alt 13 brønner på feltet (Aasen og West Cable), alle fra posisjonen for Ivar Aasen-plattformen. Forekomsten på Hanz er ennå ikke besluttet utbygget og er ikke med i denne borekampanjen. Boring og komplettering av brønnene er planlagt gjennomført med den oppjekkbare borerigg Maersk Interceptor (CJ70 rigg). Boringene vil skje gjennom plattformens stålunderstell som vil være ferdig installert i april-mai De fleste brønnene vil bli boret etter at plattformen (topside) er installert sommeren 2016, og boreriggen vil da være plassert inntil/over plattformen. En miljørisikoanalyse er gjennomført for potensielle oljeutslipp ved en utblåsning. Det norske vurderer miljørisikoen under borekampanjen på Ivar Aasen til å være lav og akseptabel, både med hensyn til de enkelte bore- og brønnoperasjonene og med hensyn på den samlede årlige aktiviteten. De mest sårbare miljøressursene i influensområdet for utslipp fra Ivar Aasen er vurdert å være sjøfugl (pelagisk dykkende, herunder lomvi, lunde, alkekonge og alke). I trekk- og overvintringsperioden kan det være endel sjøfugl på åpent hav, også i området ved Ivar Aasen. Scenarier for utblåsning er vurdert med bistand fra Add Wellflow ut fra statistikk fra Nordsjøen og Mexciogulfen, brønnspesifikke forhold (bla casingprogram) og erfaringsdata. Oljetypen som er lagt til grunn for analysen er Ivar Aasen råolje (tetthet 0,838 tonn/m 3 ), som er en parafinsk, moderat voksrik olje. Det er gjennomført forvitringsstudie for denne oljen av SINTEF. Det er gjort analyser for ulike typer utblåsningsscenarier under en boreoperasjon, hvor det mest sannsynlige scenariet er en utblåsning fra toppen av reservoarseksjonen, gjennom annulus, med restriksjoner i brønnen (delvis åpen BOP), til overflaten fra boredekk på jackup riggen. Havbunnsutslipp er ikke et realistisk scenario siden det benyttes en jackup rigg hvor brønnhode og BOP er plassert på riggen. Vektet rate er 2555 m 3 /døgn med vektet varighet 10,8 døgn. Dette scenariet er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap. Etter å ha tatt hensyn til fordampning, nedblanding og vannopptak utgjør utslippet en bekjempbar mengde emulsjon i barriere 1 på m 3 /døgn over sesongene. Lengste varighet av en utblåsning er vurdert til 52 døgn, basert på estimert tid for boring av avlastningsbrønn. En miljørettet beredskapsanalyse er gjennomført med basis i dimensjonerende scenarier i de fire sesongene. Ut fra statistikk for signifikant bølgehøyde fra området ved Ivar Aasen fra perioden , er gjennomsnittlig opptakskapasitet for NOFO systemer (med tradisjonelle skimmere) beregnet til m 3 /døgn over sesongene. Dette er vurdert å medføre et systembehov på systemer for mekanisk bekjempelse i barriere 1 i hhv. vår-, sommer-, høst- og vintersesongene. Første system kan være operativt innen 8 timer fra områdeberedskapen på Sleipner/Volve. I barriere 2 er det vurdert behov for 1 system i tillegg i alle sesongene. Det er anbefalt et samlet systembehov i barriere 1 og 2 på 5 systemer over året. Barriere 1 og 2 (felt/åpent hav) kan være fullt utbygd innen 25 timer. Ivar Aasen oljen er godt dispergerbar, og det er foreslått krav til mobilisering av systemer med utstyr og dispergeringsmidler om bord. Det er liten sannsynlighet for stranding på kysten, og strandingsmengdene vil være små. Det er satt krav til responstid på 14 døgn for to kystsystemer til NOFO eksempelområde Onøy (Øygarden). Dimensjonerende strandingsmengde i dette området er 47 tonn emulsjon (95-persentil). Anbefalte beredskapskrav (ytelseskrav) er beskrevet for de ulike barrierene, samt for systemer og rutiner knyttet til deteksjon, responstid, fjernmåling og miljøovervåking/etterkantundersøkelser. Side 3 av 62

4 2 Grunnlagsinformasjon 4 av Ivar Ivar ligger i Nordsjøen ca. 175 km vest for Karmøy, og omlag 10 km nordvest for Edvard Grieg-feltet. Den planlagte produksjonsborekampanjen på Ivar vil skje i det som betegnes Ivar Aasen Unit, hvor Det norske er operatør. Ivar Aasen Unit er resultatet av sammenslåing (unitisering) av lisensene PL001B, PL242, PL457 og PL338BS. Øvrige andelseiere er Statoil, Bayerngas, Wintershall, VNG, Lundin og OMV. Utbyggingsplanene for Ivar med funnene Ivar Aasen (tidligere Draupne), West Cable og Hanz er beskrevet i Plan for utbygging og drift (PUD) datert 5. januar PUD ble behandlet og godkjent i statsråd 22. mars 2013, ref. Prop.98S ( ) «Utbygging og drift av Ivar». Hanz ligger om lag 14 km nord for Ivar Aasen og er ennå ikke besluttet utbygget. West Cable ligger 4-5 km vest for den planlagt lokasjonen av Ivar Aasen-plattformen. Den planlagte produksjonsborekampanjen på Ivar Aasen som er omfattet av denne miljørisiko- og beredskapsanalysen gjelder 12 brønner på Ivar Aasen og én brønn til West Cable (som blir boret fra Ivar Aasen). Beliggenheten av Ivar er vist i Figur 1, mens lisenser og felt/funn i nærområdet er vist i Figur 2. Figur 1. Beliggenhet av Ivar Side 4 av 62

5 5 av 62 Tabell 1. Nøkkelinformasjon for borekampanjen Ivar Faktor Posisjon for Ivar Aasen plattformen Vanndyp Bunnforhold Avstand til land/skjærgård Beskrivelse ,19 Nord, ,09 Øst ED50-UTM sone 31: Nord: m, Øst: m 113 m MSL Planlagt oppstart Mai-juni 2015 Planlagt varighet Flat bunn med fin sand, ensartet over hele området 160 km (Utsira), 175 km (Karmøy), 235 km (Øygarden/Kollsnes) 3 år Oljeegenskaper Ivar Aasen olje, ref. SINTEF forvitringsstudie (2012). Tetthet 0,838 tonn/m 3 Rettighetshavere Ivar Aasen Unit (eierandeler er avrundet til to desimaler) Se kapittel 2.7 for ytterligere beskrivelse Det norske oljeselskap 34,78% (operatør), Statoil (41,47%), Bayerngas (12,31%), Wintershall (6,46%), VNG (3,02%), Lundin (1,38%), OMV (0,55%) Figur 2. Lisenser/operatører og felt/funn i området ved Ivar Aasen Side 5 av 62

6 6 av Forkortelser og definisjoner ALARP As Low As Reasonably Practicable BOP Blow Out Preventer DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning MDir Miljødirektoratet ( KyV Kystverket ( MI Meteorologisk Institutt (met.no) MOB Metode/modell for prioritering av ressurser i oljevernberedskap MSL Mean Sea Level NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap ( PLONOR Chemicals that Pose Little or No Risk to the environment Ptil Petroleumstilsynet ( RKB Rotary Kelly Bushing (lokalisering av boredekk, referanse for å angi boredybde i m) Seapop Helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler ( SVO Særlig Verdifulle Områder: naturfaglig verdivurdering av marine ressurser og områder. 2.3 Regelverk Basert på de lover som er gjeldende for norsk kontinentalsokkel, herunder forurensningsloven og petroleumsloven, er det utgitt forskrifter som regulerer virksomheten spesifikt. Relevante forskrifter mht miljørettede risiko- og beredskapsanalyser er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Relevante forskrifter i HMS-regelverket mht miljørisiko og oljevernberedskap Forskrifter Paragraf Tittel Rammeforskriften Styringsforskriften Aktivitetsforskriften Innretningsforskriften Forsvarlig virksomhet Prinsipper for risikoreduksjon Samordning av beredskap til havs Samarbeid om beredskap til havs Plikt til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet Risikoreduksjon Barrierer Akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko Generelle krav til analyser Risikoanalyser og beredskapsanalyser Krav om samtykke til enkelte aktiviteter Innhold i søknad om samtykke Varsling og melding til tilsynsmyndighetene Om overvåking, utslipp og risiko for forurensning Fjernmåling av akutt forurensning Miljøundersøkelser ved akutt forurensning Karakterisering av olje og kondensat Beredskapsetablering Felles bruk av beredskapsressurser Beredskapsorganisasjon Beredskapsplaner Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner Regional beredskap mot akutt forurensning Aksjon mot akutt forurensning Materiell for aksjon mot akutt forurensning Beredskapsfartøy Brønnbarrierer Brønnkontrollutstyr Forurensningsforskriften Kap. 19 Sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning Side 6 av 62

7 7 av Det norskes HMS mål og interne krav Det norskes miljøpolitikk er en del av det overordnede styringssystemet for selskapet. For borekampanjen med Maersk Interceptor og de øvrige aktivitetene på feltet er det utarbeidet et HMS-program. For bore- og brønnoperasjonene er det også etablert akseptkriterier for miljørisiko knyttet til større oljeutslipp i samsvar med etablert praksis blant operatører på norsk sokkel (Tabell 3). Slike større oljeutslipp danner grunnlaget for analyse av krav til oljevernberedskap. Tabell 3. Det norske oljeselskap s akseptkriterier for miljørisiko Miljøskade Operasjonsspesifikke kriterier (frekvens pr operasjon) Installasjonsspesifikke kriterier (frekvens pr år) Feltspesifikke kriterier (frekvens pr år) Mindre (< 1 år restitusjonstid) < 1,0E-03 < 1,0E-02 < 2,0E-02 Moderate (1-3 år restitusjonstid) < 2,5E-04 < 2,5E-03 < 5,0E-03 Betydelige (3-10 år restitusjonstid) < 1,0E-04 < 1,0E-03 < 2,0E-03 Alvorlige (>10 år restitusjonstid) < 2,5E-05 < 2,5E-04 < 5,0E-04 Miljøskade, uttrykt ved restitusjonstid, estimeres/vurderes for den eller de miljøressursene som er kategorisert til å være mest sårbare for oljeforurensning. 2.5 Aktivitetsbeskrivelse Boreoperasjoner Det er planlagt å bore ialt 13 brønner på Ivar, hvorav 7 oljeprodusenter og 6 vanninjeksjonsbrønner (Figur 3). Alle brønnen vil bores fra jackup riggen Maersk Interceptor og vil knyttes opp mot Ivar Aasen-plattformen. Figur 3. Brønnbaner fra Ivar Aasen-plattformen Brønnene har lik brønndesign, men lengden av brønnene vil variere. Gjennomsnittsverdier er presentert i Tabell 4 mens seksjoner/seksjonslengder for hver enkelt brønn er vist i Tabell 5. Side 7 av 62

8 Tabell 4. Gjennomsnittlige lengder for brønner på Ivar Aasen Brønntype Ivar Aasen oljeprodusenter West Cable oljeprodusent Ivar Aasen vanninjektorer Boret lengde m m m 8 av 62 Tabell 5. Seksjoner og seksjonslengder for brønner på Ivar Aasen (OP=Oil Producer, WI=Water Injector) Brønnavn 32" 16" 12 1/4" 8 1/2" Totalt Lengde Lengde Lengde Lengde [m MD] [m MD] [m MD] [m MD] [m MD] IAOP IAOP IAOP IAOP IAOP IAOP WCOP IAWI IAWI IAWI IAWI IAWI IAWI SUM Boreoperasjonene vil skje ved bruk av jackup riggen Maersk Interceptor (Figur 4). Figur 4. Maersk Interceptor, operert av Maersk Drilling Riggen er en Maersk CJ-70 oppjekkbar borerigg, bygget ved Keppel Fels verftet i Singapore ( ), og klasset av DNV. Beinlengdene er 207 m, og den kan operere på dyp ned til ca. 150 m. Skrogdimensjonen er ca 89 m x 105 m. Riggen har overnattingsplass for 150 personer. Kraftgenereringen besørges av 4 Wärtsila 9L26 dieselmotorer med samlet innfyrt effekt ca 26 MW. Side 8 av 62

9 9 av 62 Figur 5. Brønndesign (oljeprodusent IA, vanninjektor IA, oljeprodusent WC) Side 9 av 62

10 10 av Utblåsningsscenarier Bore- og brønnaktiviteter i oljereservoarer innebærer en viss risiko for akutte utslipp til sjø. Større hendelser omfatter utblåsning eller brønnlekkasje ved boring inn i hydrokarbonførende reservoarsone. I analysen er brønnlekkasje ikke inkludert da varigheten av slike hendelser er svært kort. En utblåsning er en ukontrollert brønnutstrømming av olje eller gass fra reservoaret, og kan skje dersom alle brønnbarrierer svikter og en påfølgende brønnkontrolloperasjon også svikter. Brønnlekkasjer relateres til midlertidig tap av tekniske barriereelementer som utgjør 1. og 2. barrieren (borevæskesøyle og BOP), og slike brønnlekkasjer har meget kort varighet. Ved boring med den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor vil både brønnhode og BOP være plassert på riggen, i motsetning til flyterigger hvor dette er plassert på havbunnen. Ved en brønnkontrollhendelse ( kick ) som gir utstrømming fra brønnen vil svikt i BOP føre til utslipp på boredekk. I SINTEFs Offshore Data Base er det angitt at det også har forekommet havbunnsutslipp fra slike faststående innretninger, men dette er tilfeller fra US GoM hvor det har strømmet olje eller gass fra svært grunne formasjoner på utsiden av fóringsrør med fóringsrørprogram som ikke er sammenlignbare med det som benyttes på norsk sokkel, og ikke fra dype reservoarseksjoner. For Ivar Aasen er reservoarene ca 2500 m under havbunnen, og det vil være sementert fóringsrør som går fra riggen og ned til omlag m dyp (tvd RKB). Ut fra vurderinger av formasjonsstyrke, fóringsrørdesign og sementeringsprogram, er konklusjonen at det ikke er mulighet for utstrømming på utsiden av fóringsrør fra dette dypet og helt opp til havbunnen. Det er blant annet planlagt å sementere siste seksjon før reservoaret med tanke på livsløpssyklus for brønnen. Dette innebærer at sementeringsprogrammet under boreoperasjonen er planlagt slik at tilbakeplugging av brønnen sikres og effektiviseres. Dette krever fokus på å gjennomføre en god sementeringsoperasjon med optimal soneisolering, som vil bidra til å redusere sannsynligheten betydelig for utstrømming på utsiden av fóringsrøret. Den eneste muligheten for en havbunnsutblåsning er derfor vurdert å være dersom riggen blir utsatt for en fatal hendelse som fører til total kollaps av riggen slik at denne velter eller synker. Sannsynligheten for dette er svært lav. Ut fra dette er ikke havbunnsutslipp inkludert som scenario for Ivar Aasen. Aktuelle hendelser ifm bore- og brønnoperasjoner på Ivar Aasen, med basis i generell statistikk fra SINTEF Offshore Blowout Database og brønnspesifikke vurderinger er: Utblåsning fra toppen av eller fra hele reservoarseksjonen Utstrømming gjennom borestreng, annulus eller åpent hull Utstrømming uten restriksjoner i brønnen eller med restriksjon (5% åpning i BOP). Utstrømming vil skje fra boredekket til havoverflaten. Det er gjennomført brønnspesifikke beregninger av potensielle utblåsningsrater av Add Wellflow (Add Energy) (ref. 1), med basis i reservoardata og brønnprogram. I dette arbeidet er også data fra SINTEF Offshore Data Base benyttet for å estimere sannsynlighet for andel av reservoaret penetrert, strømningsveier og restriksjoner. Scenariene som er lagt til grunn for beregning av utblåsningsrater er følgende: Scenario 1: Utblåsning gjennom borestreng til boredekk Scenario 2: Utblåsning gjennom annulus til boredekk Scenario 3: Utblåsning gjennom åpent hull/casing til boredekk. Resultatene fra ratesimuleringene er presentert i Tabell 6. Side 10 av 62

11 11 av 62 Tabell 6. Utblåsningsrater for en representativ produksjonsbrønn på Ivar Aasen boring av 12 ¼" hull m inn i reservoarsonen Total sannsynlighet Scenario Penetreringsdyp BOP Status Utblåsningsrater Olje Gass [%] Strømningsvei [%] Status [%] Status [%] [Sm³/dag] [MSm³/dag] 11 % Borestreng 100 % Topp 30 % Åpen 3,3 % ,28 70 % 5% åpen 7,7 % ,22 78 % Annulus 100 % Topp 30 % Åpen 23,4 % ,35 70 % 5% åpen 54,6 % ,30 11 % Åpent hull 100 % Topp 30 % Åpen 3,3 % ,34 70 % 5% åpen 7,7 % ,32 Vektet rate (Sm3/d) 100,0 % ,31 Tabell 7. Utblåsningsrater for en representativ produksjonsbrønn på Ivar Aasen boring av 8 ½" hull gjennom resterende del av reservoarsonen Total sannsynlighet Scenario Penetreringsdyp BOP Status Utblåsningsrater Olje Gass [%] Strømningsvei [%] Status [%] Status [%] [Sm³/dag] [MSm³/dag] 11 % Borestreng 55 % Topp 30 % Åpen 1,8 % ,48 70 % 5% åpen 4,2 % ,28 45 % Hele 30 % Åpen 1,5 % ,67 70 % 5% åpen 3,5 % ,34 78 % Annulus 55 % Topp 30 % Åpen 12,9 % ,57 70 % 5% åpen 30,0 % ,41 45 % Hele 30 % Åpen 10,5 % ,88 70 % 5% åpen 24,6 % ,57 11 % Åpent hull 55 % Topp 30 % Åpen 1,8 % ,94 70 % 5% åpen 4,2 % ,63 45 % Hele 30 % Åpen 1,5 % ,28 70 % 5% åpen 3,5 % ,20 Vektet rate (Sm3/d) 100,0 % ,61 Varighet av en utblåsning er svært vanskelig å forutsi. Estimert sannsynlighetsfordeling er basert på studier gjennomført av Proactima for Petroleumstilsynet i forbindelse med Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (ref. 10) og av DNV for Lundin i forbindelse med miljørisikoanalyse for Edvard Grieg-feltet (ref. 11). Varighetsfordelingen er som er benyttet er vist i Tabell 8. Tabell 8. Varighetsfordeling for utblåsning fra Ivar Aasen < 2 døgn 2-5 døgn 5-15 døgn 52 døgn 53 % 18 % 17 % 12 % Lengste varighet av en utblåsning er vurdert ut fra estimert tid for boring av avlastningsbrønn. Det er vurdert at det vil ta 52 døgn å bore en avlastningsbrønn. Side 11 av 62

12 12 av 62 Tabell 9. Rate-/varighetsmatrise som er benyttet for oljedriftsberegninger for Ivar Aasen Utblåsningsrate (Sm3/døgn) 2 døgn 5 døgn 15 døgn 52 døgn Sum sannsynlighet ,2 % 1,1 % 1,0 % 0,7 % 6,1 % ,8 % 9,4 % 8,9 % 6,3 % 52,4 % ,5 % 5,6 % 5,3 % 3,7 % 31,2 % ,9 % 1,3 % 1,2 % 0,9 % 7,3 % ,3 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 2,4 % ,4 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,7 % Sum sannsynlighet 53,0 % 18,0 % 17,0 % 12,0 % 100,0 % Midlere (vektet) utblåsningsvarighet er 10,8 døgn. Vektet rate er 2555 m 3 /døgn. Skjematisk illustrasjon av den ene utblåsningsscenariet (strømning gjennom åpent hull) ved boring gjennom formasjonen fra 13 3/8 casingsko er vist i Figur 6. Figur 6. Skjematisk illustrasjon av brønndesign med utstrømming gjennom åpent hull. Brønnhode og BOP er plassert på riggen, og utblåsningen vil derfor komme ut på boredekk på riggen Frekvens (sannsynlighet) for utblåsning ved gjennomføring av ulike bore- og brønnoperasjoner vurderes og oppdateres regelmessig i flere sammenhenger. Bla ble det laget en sammenstilling av utblåsningsfrekvenser av Proactima for Petroleumstilsynet (ref. 8) i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen og Skagerrak Side 12 av 62

13 13 av 62 (2011). Likeledes ble det foretatt en oppdatert oppsummering av basisfrekvenser for utblåsning i forbindelse med miljørisikoanalysen for produksjonsboring på Edvard Grieg-feltet (ref. 11). Dette vurderes som den mest oppdaterte sammenstillingen av basisfrekvenser, og dette er derfor lagt til grunn også for produksjonsboring på Ivar Aasen. Både planlagt aktivitetsnivå per år og basisfrekvenser for utblåsning er vist i kapittel 4.1 i forbindelse med konsekvens- og risikoberegningene for Ivar Aasen. 2.7 Egenskaper til råoljen Etter boring av avgrensningsbrønn på Ivar Aasen feltet ble det tatt oljeprøver som ble sendt til SINTEF for fullstendig analyse av forvitringsegenskaper og dispergerbarhet (ref. 2). Egenskaper til oljen er oppsummert i Tabell 10. Tabell 10. Egenskaper til Ivar Aasen oljen (ref. 2) Parameter Verdi Kommentarer Tetthet 838 kg/m 3 Medium parafinsk olje. Vannopptak Maksimalt vannopptak 80 % (sommer og vinter) Voksinnhold 4 vekt% (fersk) Moderat voksinnhold. Asfalteninnhold Stivnepunkt Viskositet (fersk olje) Flammepunkt Dispergerbarhet 0,1 vekt% ( harde ) -6 C (fersk) 65 mpas (10 s -1, 5 C) Tar raskt opp vann og kan danne stabil emulsjon etter bare en time. Emulsjon vil brytes effektivt av emulsjonsbryter Alcopol O 60 % (dosering 2000 ppm). Middels innhold av asfaltener, hvilket bidrar til kortere levetid på sjøen. Relativt lavt stivnepunkt for fersk olje, men denne øker raskt ved utslipp til sjø. Det vil ikke oppstå problemer med stivning av oljen, vurdert ut fra stivnepunkt og voksinnhold. Oppnår viskositet >1000 mpas (=cp) etter 2-24 timer ved vintertemp. (5C). Viskositeten vil øke gradvis men vil ikke bli høy. Viskositeten er høyere enn mpas først etter 3-5 døgn ved 15 m/s vind. Flammepunkt over 60C etter 1 time (15 m/s) til 12 timer (2 m/s) ved vintertemp. (5C). I gjennomsnitt etter 1 time. Flammepunkt under sjøtemperatur 5C kun kort tid etter utslipp. Ivar Aasen oljen er godt dispergerbar, både ved sommer- og vintertemperatur. Den er ikke dispergerbar ved vintertemperatur etter 3 døgn på sjøen ved 15 m/s vind. Oljen vil være dispergerbar også ved lave doseringer ved bruk av dispergeringsmiddelet Dasic NS, ned til 1:200 ved brytende bølger og ned til 1:50 ved rolig sjø. Forvitringsegenskapene er modellert ved hjelp av SINTEFs oljeforvitringsmodell (OWM) (ref. 2). Fordampning og vannopptak etter 6 timer og 24 timer på sjø ved sommer- og vintertemperatur er vist i Tabell 11 og Tabell 12. Sommerdata har relevans for sommer- og høstsesongen og vinterdata for vinter- og vårsesongen pga temperaturforholdene. Tabell 11. Egenskaper til Ivar Aasen oljen etter 6 timer på sjø Parameter Temperaturforhold Vindstyrke 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Fordampning Sommer (15 C) 21 % 25 % 29 % 29 % Vinter (5 C) 17 % 22 % 25 % 26 % Vannopptak Sommer (15 C) 34 % 59 % 78 % 80 % Vinter (5 C) 29 % 50 % 69 % 76 % Nedblanding Sommer (15 C) 0 % 1 % 15 % 46 % Vinter (5 C) 0 % 1 % 16 % 48 % Side 13 av 62

14 14 av 62 Tabell 12. Egenskaper til Ivar Aasen oljen etter 24 timer på sjø Parameter Temperaturforhold Vindstyrke 2 m/s 5 m/s 10 m/s 15 m/s Fordampning Sommer (15 C) 27 % 31 % 33 % 31 % Vinter (5 C) 24 % 28 % 30 % 27 % Vannopptak Sommer (15 C) 64 % 79 % 80 % 80 % Vinter (5 C) 56 % 72 % 80 % 80 % Nedblanding Sommer (15 C) 0 % 3 % 32 % 66 % Vinter (5 C) 0 % 3 % 33 % 68 % Ivar Aasen oljen er testet med hensyn på dispergerbarhet av SINTEF. Det ble først gjort screeningtester for 5 dispergeringsmidler (Dasic NS, Corexit 9500, Gamlen OD 4000, Finasol OSR 62, Superdispersant-25), som stadfestet at Dasic NS og Corexit 9500 var de klart mest effektive midlene og begge med like høy effektivitet. Siden Dasic NS er dispergeringsmiddelet som i hovedsak er tilgjengelig på norsk sokkel, er dette middelet lagt til grunn for evt bruk på Ivar Aasen. Resultater fra doseringstestene for Dasic NS ved temperatur 13C er vist i Tabell 13. Tabell 13. Doseringstesting av Ivar Aasen olje med Dasic NS ved 13C Dosering Effektivitet 200C+ / 50% IFP Effektivitet 200C+ / 50% MNS Viskositet (mpas), 10s -1, 13C Dasic NS (1:25) 71 % 84 % 1100 Dasic NS (1:50) 57 % 85 % 1160 Dasic NS (1:100) 31 % 81 % 1160 Dasic NS (1:200) 20 % 78 % 1160 IFP = lavenergitesting, MNS = høyenergitesting. Under testingen ble øvre viskositetsgrense for effektiv dispergering ikke nådd, men ut fra prediksjonene er det antatt at øvre grense er om lag mpas. Det er liten sannsynlighet for at Ivar Aasen oljen skal oppnå høyere viskositet enn mpas, og oljen er derfor generelt godt dispergerbar. Ut fra SINTEF sin Oil Weathering Model er det gjort predikasjoner av tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler for Ivar Aasen oljen (Figur 7). Sesong Timer (temp.) Dager 0,04 0,08 0,13 0,25 0,38 0, Vind (m/s) Vinter 2 (5 o C) Vind (m/s) Sommer 2 (15 o C) Figur 7. Tidsvindu for bruk av dispergeringsmidler for Ivar Aasen oljen God dispergerbarhet Redusert dispergerbarhet Lav/dårlig dispergerbarhet ("ikke dispergerbar") Side 14 av 62

15 Akkumulert sannsynlighet Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 15 av Influensområde for utslipp Det er gjennomført oljedriftsberegninger for Ivar Aasen av DNV med oljedriftsmodellen Oscar OSD3 (ref. 3). For å gjennomføre oljedriftsberegningene er det valgt utslippsrater som på best mulig måte representerer det spennet som er i estimerte utslippsrater, se Tabell 14. Det er benyttet flere rater i oljedriftsberegningene enn hva som er vanlig praksis, bla. for å kunne vurdere betydningen av de høye ratene med lav sannsynlighet. Ratene representerer rimelige middelverdier i forhold til de ratene som er beregnet i Add Energy blowout and kill simulation study (se. kap. 2.6, Tabell 6 og Tabell 7). Tabell 14. Utslippsrater som er benyttet i oljedriftsberegningene Utslippsrate (Sm 3 /døgn) Sannsynlighet ,1 % ,4 % ,2 % ,3 % ,4 % ,7 % Akkumulert sannsynlighet for utblåsningsratene er vist i Figur % Sannsynlighet for utblåsningsrater 80% 60% 40% 20% 0% Utblåsningsrate (Sm 3 /døgn) Figur 8. Akkumulert sannsynlighet for utblåsningsrater for Ivar Aasen Influensområdet i de fire sesongene vår, sommer, høst og vinter er vist i Figur 9. Side 15 av 62

16 16 av 62 Figur 9. Influensområde for overflateutblåsning fra Ivar Aasen i sesongene vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Figuren viser 5% sannsynlighet for 1 tonn olje i 10x10 km ruter Influensområdet strekker seg inn til kystområdene i Norge, med en sannsynlighet på 5-30%, selv om Ivar Aasen oljen er en relativt lett olje som ikke inneholder mye tunge komponenter hvilket reduserer levetiden av oljen på sjøen. Figur 10 viser sannsynligheten for ankomst av mer enn 100 tonn olje i sesongene, hvilket viser et vesentlig mindre berørt område. Side 16 av 62

17 17 av 62 Figur 10. Sannsynligheten for ankomst av mer enn 100 tonn olje (10x10 km ruter) i de fire sesongene I Figur 11 er det illustrert oljedrift ved utblåsningsscenarier som varierer over det spennet i rater og varigheter som er beregnet for Ivar Aasen. Det bemerkes at det er 90% sannsynlighet for at raten er mindre enn ca Sm 3 /døgn, og det er 88% sannsynlighet for at varigheten vil være 15 døgn eller mindre. Side 17 av 62

18 18 av 62 Figur 11. Områder med mer enn 5% sannsynlighet for ankomst av mer enn 100 tonn olje i 10x10 km ruter for valgte utblåsningsscenarier fra Ivar Aasen OSCAR modellen er benyttet til å beregne gjennomsnittlige maksimale konsentrasjoner av hydrokarboner (total mengde olje (THC): dispergert + oppløst) og oppløste oljeforbindelser (for eksempel aromater, BTEX; WAF (water accomodated fraction)) for de fire sesongene, se Figur 12 (THC, µg/l ppb) og Figur 13 (oppløst olje, µg/l ppb). For hver simulering som er gjennomført er det beregnet den høyeste konsentrasjonen i vannsøylen innen en 10x10 km rute, men uten å angi over hvilket dyp denne konsentrasjonen er beregnet. I all hovedsak vil de høyeste konsentrasjonene forekomme i de øverste 10 meter av vannsøylen, rett under et oljeflak. Det er heller ikke beregnet varigheten av de maksimale konsentrasjonene, og dermed lar det seg ikke gjøre å beregne dose-respons for marine organismer i vannsøylen. Ved vurdering av mulige effekter på marine organismer er det lagt til grunn en konservativ effektgrense på 100 ppb THC. I beregningene for Ivar Aasen er det ikke beregnet konsentrasjoner av total mengde olje (THC) over 100 ppb. De høyeste verdiene for THC er beregnet til 75 ppb (høst) og 78 ppb (vinter) innen en avstand av km fra utslippspunktet. De høyeste konsentrasjonene av oppløst olje er beregnet til ca. 5-6 ppb (vår), 6-7 ppb (sommer), 6-8 ppb (høst) og 6-8 ppb (vinter), innen en avstand av km. Side 18 av 62

19 19 av 62 Figur 12. Gjennomsnittlige maksimale THC-konsentrasjoner (total olje) (ppb) i vannmassene (10x10 km ruter) Side 19 av 62

20 20 av 62 Figur 13. Gjennomsnittlige maksimale konsentrasjoner av oppløst olje (ppb) i vannmassene Beregningene av strandet mengde emulsjon og korteste ankomsttid (drivtid) til norskekysten er vist i hhv. Figur 14 og Figur 15. Beregningene omfatter hele året og alle simuleringer. Side 20 av 62

21 STRANDET MENGDE EMULSJON (TONN) - KYSTEN TOTALT 21 av % 80% 85% 90% 95% 100% Figur 14. Fordeling av strandet mengde oljeemulsjon på kysten totalt, over hele året KORTESTE ANKOMSTTID (DØGN) - KYSTEN TOTALT 0 75% 80% 85% 90% 95% 100% Figur 15. Fordeling av korteste ankomsttid (drivtid) på kysten totalt, over hele året 95-persentilen for strandet mengde emulsjon på kysten totalt er 749 tonn, og for korteste ankomsttid 16 døgn. Parameteren korteste ankomsttid er i oljedriftsmodellen beregnet fra starten av et utslipp til en oljepartikkel når en rute (sjø/land). Det er i tillegg gjort beregninger for NOFO eksempelområder som faller innenfor influensområdet, for strandingsmengder (Figur 16) og drivtider (Figur 17). Side 21 av 62

22 Miljørisiko- og beredskapsanalysefor Ivar 22 av STRANDETMENGDEEMULSJON(TONN) - EKSEMPELOMRÅDER Austevoll Onøy(Øygarden) YtreSula Atløy-Værlandet % 85% 90% 95% 100% Sverslingsosen- Skorpa Stadtlandet Runde Figur16. Fordelingav strandet mengdeemulsjonover året i NOFOeksempelområder KORTESTE ANKOMSTTID(DØGN)- EKSEMPELOMRÅDER Austevoll Onøy-Øygarden YtreSula Atløy-Værlandet % 90% 95% 100% Sverslingsosen- Skorpa Stadtlandet Runde Figur17. Fordelingav korteste ankomsttider over året I NOFOeksempelområder 95-persentilenefor strandingsmengdevariererfra 9 tonn til 47 tonn i 7 av totalt 34 NOFO-eksempelområderlangs kysten,i de øvreområdeneer verdiene0. Størststrandingsmengd er beregnetfor Onøy-Øygardenmed 47 tonn, oglavestfor Rundeog Sverslingsosen -Skorpamed9 tonn. 95-persentilenfor kortesteankomsttidtil området Onøy-Øygardener 26,8 døgn.ekstremverdifor drivtiden er 7,8 døgn(100-persentil). Forde øvrige6 eksempelområdenevarierer 95-persentilenefor drivtid fra 32 til 56 døgn. Side22 av62

23 3 Miljøbeskrivelse oppsummering 23 av 62 Miljøforholdene i Nordsjøen er blant annet beskrevet i Regional konsekvensutredning for Nordsjøen (ref. 4), fagrapport (Arealrapport) som er publisert i forbindelse med forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (ref. 5), og Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld. 37 ( ), ref. 6). I tillegg er miljøforhold og sårbare ressurser kartlagt og beskrevet i konsekvensutredningen for Ivar Aasen (ref. 7). Figur 18. Kart over Nordsjøen, med lokalisering av eksisterende installasjoner og Ivar, og hovedstrømretninger I kapittel 7 (Bakgrunnsinformasjon) er det gitt en utfyllende miljøbeskrivelse innen influensområdet for Ivar Aasen. Tabell 15 gir et sammendrag av de viktigste miljøforholdene og miljømessige utfordringer. Tabell 15. Miljøforhold og miljømessige utfordringer for Ivar Aasen Tema Bunnforhold og bunnfauna Beskrivelse Havdypet er m (MSL), og bunnen er svært flat i området og består hovedsakelig av fin sand ispedd stein og skjellfragmenter. Bunnfaunaen består av dyregrupper som børstemark, pigghuder, muslinger og krepsdyr. Det er ikke funnet korall- eller svampsamfunn i området. Det vil være utslipp av vannbasert borevæske/kaks fra riggen, men det er ikke forventet negative konsekvenser for bunnfauna. Ved bruk av oppjekkbar borerigg vil 3 bein ( legger ) plasseres på havbunnen, men arealet som berøres er svært begrenset. Det brukes ikke ankere. Side 23 av 62

24 24 av 62 Tema Gjenstander på havbunnen Strømforhold Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Beskrivelse Det er ikke funnet skipsvrak eller andre gjenstander (herunder kulturminner) i nærheten av Ivar Aasen. Strømforholdene særpreges av øst/sørøstgående strøm av Atlanterhavsvann/Nordsjøvann. Det er ikke spesielt sterke strømmer i området. Det er flere fiskearter som har gyteområde i denne delen av Nordsjøen, bl. sei, makrell, torsk og øyepål. Ivar Aasen ligger innenfor gyteområdet for makrell, men ikke det området som er angitt som SVO for makrell. Nærmeste tobisområde er Klondyke ca. 90 km mot sør. Selv om de planlagte bore- og brønnoperasjonene vil overlappe med gyteperioden for flere fiskearter, er det vurdert at operasjonene på Ivar Aasen ikke vil medføre negative konsekvenser for egg/larver av fisk. Viktige sjøfuglarter ifm boring på Ivar Aasen er vurdert å være alkefuglene (lunde, lomvi, alkekonge og alke) og havsule. Miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for disse er lav, hvilket bla skyldes at fuglene er spredt over store områder. Det er ikke registrert særlig høye konsentrasjoner av sjøfugl i de åpne havområdene ved Ivar Aasen. Alkefugl som lunde, lomvi, alke og alkekonge kan ha viktige høst/-vinterkonsentrasjoner av fugl i åpent hav i Nordsjøen, men også inn mot Skagerrak, ved norskekysten og den britiske kyst. Det forekommer en rekke arter sjøpattedyr i området. Hvalarter som nise, springere, spekkhugger vil forekomme sporadisk i området, både sommer, høst og vinter, men fortrinnsvis nærmere kysten. De større hvalartene er i hovedsak på beitevandring i området i sommerhalvåret. Sjøpattedyr er sårbare for akutte utslipp av olje, men i mindre grad enn sjøfugl. Viktige områder Viktige områder er presentert i Arealrapporten til Forvaltningsplan for Nordsjøen. Særlig verdifulle områder (SVO) i åpne havområder av Nordsjøen omfatter gyte- og oppholdsområder for makrell og tobis. Ivar Aasen ligger ikke innenfor noen av SVO-områdene. Tidvis kan det være et stort antall fugl på trekk eller overvintrende sjøfugl i området, men fordeling og forekomst av disse er svært variabelt. Fiskerier Fiskeriaktiviteten ved Ivar Aasen har de senere årene vært lav og sporadisk. De største mengdene med fisk finnes langs eggakanten mot Norskerenna, hvilket gjenspeiles av at her tas de største fiskefangstene. Det kan pågå sildefiske i området ved Ivar Aasen, i hovedsak i 3. kvartal. Makrellfisket pågår i hovedsak i 3.kvartal. Kartleggingen av fiskeriaktiviteten i området ved Ivar Aasen viser at det ikke kan påregnes noen arealkonflikter eller særlig negative konsekvenser som følge av utslipp for fiskeriene. Figur 19 viser Særlig verdifulle områder (SVO) i Nordsjøen og langs norskekysten. Viktige områder på kysten, både med hensyn til forekomst av sårbare miljøressurser og med hensyn til oljevernberedskap, er også NOFO eksempelområder. Disse områdene er vist i Figur 20. Side 24 av 62

25 25 av 62 Figur 19. Særlig Verdifulle Områder (SVO) i Nordsjøen, samt kjente fuglefjell. Beskrivelse av de enkelte områdene er gitt i kapittel 7.7 (Særlig verdifulle og sårbare naturområder) Figur 20. NOFO eksempelområder, samt gråskravert influensområde på årsbasis Side 25 av 62

26 4 Miljørisikoanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 26 av Konsekvens- og risikoberegninger Ved utslipp av olje til sjø vil en rekke forvitringsprosesser starte, som fordampning, nedblanding/dispergering, fortynning i vann og emulsjonsdannelse. Hastigheten av prosessene avhenger av oljens egenskaper og værforholdene. For de fleste oljer vil det dannes relativt stabile olje-i-vann emulsjoner med 50-60%, maksimalt 70-80% vann. En generell erfaring er at et oljeflak vil spre seg utover sjøen som et flak med ulike tykkelser, med omlag 90% av oljemengden i omlag 10% av flakets totale areal. Miljøeffektene ved utslipp av olje til sjø kan være mange, og avhenger av en rekke faktorer som oljetype, mengde, værforhold, og forekomsten av miljø- og naturressurser. I denne miljørisikoanalysen er miljøeffekter og konsekvenser belyst bla med utgangspunkt i Regional Konsekvensutredning for Nordsjøen (RKU 2006), fagrapporter publisert som del av Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (2010), og konsekvensutredningen for Ivar (2012). Potensielle miljøskader for sjøfugl uttrykt ved restitusjonstid etter et akutt oljeutslipp danner det viktigste grunnlaget for vurderingene opp mot Det norske sine akseptkriterier for miljørisiko. Miljørisikoen for andre ressurser, slik som sjøpattedyr, fisk, plankton og bunnfauna, er vurdert å være betydelig lavere enn for sjøfugl. Miljørisikoen er beregnet både for de ulike bore- og brønnoperasjonene, og på årsbasis over perioden gitt det planlagte aktivitetsnivået på Ivar Aasen, som omfatter bore- og brønnoperasjoner og brønner i produksjon (oljeprodusenter og vanninjeksjonsbrønner). Dersom Hanz blir besluttet utbygget vil miljørisikoanalysen bli oppdatert med det aktivitetsnivået som følger som følge av boring, komplettering og brønnoperasjoner på Hanz. Det planlagte aktivitetsnivået er vist i Tabell 16 og basisfrekvenser i Tabell 17. Tabell 16. Planlagte bore- og brønnaktiviteter og brønner i produksjon på Ivar Aasen i perioden Aktivitet Produksjonsboringer Kompletteringer Kabeloperasjoner Kveilerørsoperasjoner Brønnoverhaling (tung) Produksjonsbrønner Vanninjeksjonsbrønner Tabell 17. Basisfrekvenser for utblåsning Aktivitet Frekvens Produksjonsboring 3,34E-05 per operasjon Komplettering 8,72E-05 per operasjon Kabeloperasjon (wireline) 4,11E-06 per operasjon Kveilerørsoperasjon (coiled tubing) 8,22E-05 per operasjon Brønnoverhaling (tung) 1,24E-04 per operasjon Produksjonsbrønn 1,36E-05 per brønnår Vanninjeksjonsbrønn 1,86E-05 per brønnår Samlet frekvens per år for utblåsning på Ivar Aasen er illustrert i Figur 21. Side 26 av 62

27 Frekvens for utblåsning (pr år) Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 27 av 62 1,0E-03 Produksjonsboring 8,0E-04 Komplettering 6,0E-04 Kabeloperasjon 4,0E-04 2,0E-04 Kveilerørsoperasjon Brønnoverhaling (tung) Produksjonsbrønn 0,0E+00 Vanninjeksjonsbrønn Figur 21. Total frekvens for utblåsning per år fra bore- og brønnaktiviteter og brønner i produksjon Miljørisiko for sjøfugl På åpent hav ved Ivar Aasen vil det primært være alkefugl som er utsatt ved akutte oljeutslipp, med arter som lomvi, lunde, alke og alkekonge. Pga liten sannsynlighet for drift inn mot norskekysten er kystbundne fugler vurdert å være lite utsatt. Miljørisikoen for sjøfugl i dette området er analysert en rekke ganger, blant annet i arbeidet med Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (ref. 16), konsekvensutredningen for Edvard Grieg (Lundin) (ref. 11) og miljørisikoanalyse for produksjonsboringer på Gina Krog (Statoil) (ref. 21). Disse analysene dekker flere oljetyper og en rekke utslippsrater og varigheter, til dels sammenlignbare med Ivar Aasen, og er utført i henhold til MIRA-metoden (ref. 20). I analysene er det presentert beregninger av sannsynlighet for miljøskade, gitt at det har skjedd en utblåsning. En sammenstilling av disse resultatene for de sjøfuglartene med høyest miljørisiko er vist i Figur 19. Side 27 av 62

28 28 av 62 Figur 22. Resultater fra miljørisikoanalyser for sjøfugl i havområdet hvor Ivar Aasen er lokalisert Resultatene er relativt like med hensyn på fordeling av skadesannsynlighet mellom de fire kategoriene mindre moderat betydelig og alvorlig miljøskade, og er vurdert å være representative også for utslipp fra Ivar Aasen. Sannsynligheten for at det ikke blir signifikante skadevirkninger (restitusjonstid < 1 måned) ble i gjennomsnitt beregnet til 51% (dvs. det er 49% sannsynlighet for signifikant miljøskade, med restitusjonstid mer enn 1 måned). Skadesannsynlighetene som er presentert var de høyeste som ble beregnet, i hovedsak vinterstid når sjøfuglene i stor grad er spredt på åpent hav. I andre sesonger, og for andre arter, vil skadesannsynligheten være betydelig lavere. Verdiene er imidlertid benyttet for Ivar Aasen, uavhengig av sesong, for å illustrere hva som vil være den høyeste miljørisikoen knyttet til bore- og brønnoperasjoner på Ivar Aasen. I Figur 19 er det vist gjennomsnittsverdiene av sannsynlighet innen hver av skadekategoriene, og disse er benyttet for beregning av miljørisiko for de ulike bore- og brønnoperasjonene på Ivar Aasen: Sannsynlighet for ubetydelige skader: 51% Sannsynlighet for mindre skader: 19,2% Sannsynlighet for moderate skader: 24,1% Sannsynlighet for betydelige skader: 4,9% Sannsynlighet for alvorlige skader: 0,7% Beregnet frekvens for miljøskade er vist i Tabell 18 og miljørisiko uttrykt som andel av Det norske sine operasjonsspesifikke akseptkriterier er gitt i Tabell 19, spesifisert for de ulike typer operasjoner som er aktuelle. Tabell 18. Beregnet frekvens for miljøskade for bore- og brønnoperasjoner på Ivar Aasen Miljøskadekategori Frekvens for miljøskade (pr operasjon) Komplettering Produksjonsboring Brønnoverhaling Kabeloperasjoner Kveilerørsoperasjoner Mindre skader 6,4E-06 1,7E-05 2,4E-05 7,9E-07 1,6E-05 Moderate skader 8,1E-06 2,1E-05 3,0E-05 9,9E-07 2,0E-05 Betydelige skader 1,6E-06 4,3E-06 6,1E-06 2,0E-07 4,1E-06 Alvorlige skader 2,2E-07 5,8E-07 8,2E-07 2,7E-08 5,5E-07 Side 28 av 62

29 Miljørisiko- og beredskapsanalysefor Ivar 29 av62 Tabell19. Beregnetmiljørisiko for Ivar Aasensom andelav Det norskeoperasjonsspesifikkeakseptkriterier Miljøskadekategori Miljørisiko uttrykt som andelav operasjonsspesifikkeakseptkriterier Komplettering Produksjonsboring Brønnoverhaling Kabeloperasjoner Kveilerørsoperasjoner Mindre skader 1 % 2 % 2 % 0,1% 2 % Moderateskader 3 % 8 % 12 % 0,4% 8 % Betydeligeskader 2 % 4 % 6 % 0,2% 4 % Alvorligeskader 1 % 2 % 3 % 0,1% 2 % Basert på det planlagte aktivitetsnivået er årlig miljørisiko beregnet og uttrykt som andel av Det norske sine installasjonsspesifikkeakseptkriterier,se Figur23. Selvom Ivar Aasener å betrakte som et felt, er det ikke lagt til grunnfeltspesifikkeakseptkriterierda dette betingerat det er flere enn én installasjonpå feltet. Forhvert år er det vist spennetfra minimum til maksimummiljørisiko(andelavakseptkriterium)over de fire miljøskadekategoriene. 10% Miljørisiko (minimum - maksimum) ) n s jo la sta (in m riu rite tk p a k se e l a v d n A 8% 6% 4% 2% 0% Figur23. Årlig miljørisiko for Ivar fra bore- og brønnaktiviteter og brønneri produksjon,i forhold til Det norskeinstallasjonsspesifikkeakseptkriterier Resultatene viser at miljørisikoen for Ivar Aasener på et lavt nivå, godt under både operasjonsspesifikkeog installasjonsspesifikkeakseptkriterier, men anses fremdeles å være i et ALARP-nivå som betinger at risikoreduserendetiltak måvurderes. Resultateneer vurdert å sammenfallemed vurderingersomer gjort av konsekvenserfor sjøfuglav akutte utslipp i tverrsektoriell utredning av NINA(ref. 13), se Tabell 20, som del av forvaltningsplanarbeidetfor Nordsjøenog Skagerrak.Vurderingenefor Sleipner-områdeter vurdert å værerepresentativefor IvarAasen, somliggerca.60 km sørvestfor IvarAasen. Side29 av62

30 30 av 62 Tabell 20. Oppsummering av konsekvenser for sjøfugl av akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten (ref. 13) For alkefuglene (lomvi, alke, alkekonge) ble det vurdert at konsekvensnivået var middels for overflateutslipp i vinterog høstsesongen, og lav i sommersesongen, med usikkerhet i vurderingene angitt som middels basert på et kunnskapsnivå som er angitt som relativt god. Ut fra de beregninger og vurderinger som er gjort konkluderer Det norske med at miljørisikoen er lav og akseptabel for den planlagte borekampanjen på Ivar som strekker seg over de tre første årene av feltets levetid ( ) Miljørisiko for fisk Det er noen fiskeslag som har gyteområde i den del av Nordsjøen hvor Ivar Aasen er lokalisert, bla. makrell, sei, øyepål og torsk. Ivar Aasen ligger innenfor potensielt gyteområde for makrell, men utenfor det området som er angitt som Særlig Verdifulle Områder (SVO) for makrell. For fiskeslagene sei, øyepål og torsk er gyteområdene spredt over relativt store områder. Tidligere analyser effekter på gyteprodukter av fisk viser at skadepotensialet med hensyn til rekruttering til bestandene er lite (bla. ref. 16), og Det norske konkluderer derfor med at miljørisikoen er lav og akseptabel for fiskebestander. 4.2 Risikoreduserende tiltak Gjennom hele planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknad og miljørisiko-/beredskapsanalyse er det vurdert risiko knyttet til de planlagte bore- og brønnoperasjonene, både operasjonelt og mht HMS. I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen er det en rekke aktiviteter og tiltak som vil bidra til risikoreduksjon og at operasjonene blir gjennomført på en sikkerhets- og miljømessig forsvarlig måte. Sannsynligheten for utblåsninger er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås ved god risikostyring og brønnkontroll gjennom planlegging og operasjon, for å forhindre at uhellshendelser inntreffer. For utblåsningshendelser er det alltid to uavhengige fysiske barrierer, i form av BOP (Blowout Preventer) og borevæske med tilpasset slamvekt. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert i arbeidet med brønndesign, bla er program for setting av fóringsrør gjennomført iht retningslinjer og krav i NORSOK standarder og etablerte barriere-prosedyrer. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging og i løpende risikovurderinger under boreoperasjonen. En skipskollisjonsstudie er gjennomført for å analysere trafikkmønsteret i området. Basert på resultatene av denne vil det bli iverksatt trafikkovervåkningstiltak for å hindre at farlige situasjoner skal oppstå og beredskapstiltak som skal beskytte riggen og brønnen i en situasjon hvor det er identifisert et fartøy som er på kollisjonskurs. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevern er omhandlet i kapittel 5 i denne rapporten. Beredskapskrav og løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Deteksjon av olje vil skje basert på etablerte rutiner med visuell overvåking fra rigg, fartøy og helikopter. I tillegg vil det være et eget beredskapsfartøy under operasjonen som vil ha IR-kamera ombord. Dette fartøyet vil inspisere området ved borelokasjonen regelmessig for å kunne detektere evt oljeutslipp. Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen, bla i sentrale fiskeritidskrifter. Side 30 av 62

31 31 av 62 5 Beredskapsanalyse oljevern 5.1 Innledning Det er gjennomført en beredskapsanalyse for å identifisere hensiktsmessige løsninger for oljevernberedskap, og for å gi anbefalinger til ytelseskrav. Dersom et akutt utslipp skulle inntreffe, vil etablerte beredskapsplaner komme til anvendelse. Det norske har gjennom avtale med NOFO etablert en beredskap som dekker områdene felt, åpent hav, kyst og strandsone. Beredskapssystemet omfatter alle faser av en aksjon: Varsling Mobilisering Bekjempelse Overvåking Restaurering Normalisering Demobilisering NOFOs plangrunnlag ( danner grunnlaget for beredskapssystemet. For den aktuelle boreoperasjonen kommer Det norske sin egen plan for oljevernberedskap til anvendelse, som beskriver hvordan egen og NOFOs organisasjon og andre avtalepartnere vil samvirke under en aksjon. Denne planen består av en overordnet strategisk plan, som gir krav og retningslinjer for etablering av beredskap og gjennomføring av aksjoner, i tillegg til en egen operasjonsspesifikk oljevernplan med detaljerte beskrivelser av tiltak. 5.2 Bekjempelsesstrategier Ivar Aasen oljen er en typisk, relativt lett Nordsjø-olje, som ikke vil oppnå høye viskositeter eller stivne på sjøen, og den er godt dispergerbar. Bekjempelsesstrategien ved akutte oljeutslipp fra Ivar Aasen er derfor bruk av både mekanisk bekjempelse og/eller kjemisk dispergering, avhengig av hvilket tiltak som gir størst miljøgevinst. Mekanisk bekjempelse er imidlertid inntil videre vurdert å være primærtiltaket for Ivar Aasen. For mekanisk bekjempelse er det flere faktorer som vil være avgjørende for hvordan aksjoner vil bli gjennomført, bla utslippsbetingelsene, oljens egenskaper, værforhold, og tilstedeværelsen av sårbare miljøressurser. For å sikre optimal bruk av ressursene er det svært viktige å kunne overvåke utslippet og vurdere videre spredning og drift av oljen. Likeledes er det en rekke operasjonelle, værmessige og miljørelaterte forhold som avgjør om bruk av dispergeringsmidler vil være et hensiktsmessig og foretrukket tiltak ved bekjempelse av et oljeutslipp. Strategien for oljevern er å etablere flere barrierer mellom utslippskilden og sårbare miljøressurser. Beredskapsløsningen må dekke alle disse barrierene, og i beredskapsanalysen er det vurdert hvilke krav som skal settes til den enkelte barriere: Barriere 1: Bekjempelse i åpent hav nær kilden Barriere 2: Bekjempelse i drivbanen for oljen fra kilden mot kysten Barriere 3: Bekjempelse i kyst- og strandsonen Barriere 4: Strandsanering. Ytelseskravene for barrierene omfatter krav til systemer, herunder deteksjon, responstid, fjernmåling, miljøovervåking og etterkantundersøkelser. 5.3 Oljevernressurser Tilgjengelige oljevernressurser (utstyr, personell, fartøy) for mobilisering ved aksjoner er NOFO (inkl områdeberedskap), Kystverket/Kystvakta, IUA og private aktører (f.eks. MMB). Lokalisering av baser og områdeberedskapsfartøy er vist i Figur 24. NOFO s hjemmesider inneholder oversikt over oljevernressurser ved de ulike basene og tilknyttede områdeberedskapsfartøyer. Side 31 av 62

32 32 av 62 Figur 24. Lokalisering av oljeverndepoter og områdeberedskapsfartøy For Ivar Aasen vil utstyr ved områdeberedskapen (bla. Balder/Jotun, Sleipner/Volve og Troll/Oseberg) samt basene i Stavanger og Mongstad, være de primære ressursene som vil bli mobilisert for å dekke behovet i barrierene på felt/åpent hav ved mekanisk bekjempelse. Et standard NOFO Transrec system består av OR-fartøy, slepefartøy, 400 m NO-1200-R havlense og Transrec 150 overløpsskimmer (350 m 3 /time), samt alternativt/i tillegg Framo Hi-Wax/Hi- Visc trommelskimmere. Ressurser for bruk av dispergeringsmidler vil mobiliseres fra områdeberedskapen og NOFO s baser. I Tabell 21 er det vist hvilke fartøyer som har utstyr for dispergering og hvilke mengder (Dasic NS) som finnes på fartøyer og baser (NOFO 2014). Båtpåføring skjer ved hjelp av sprederarmer montert i baugen. Tabell 21. Fartøyer med dispergeringsutstyr og mengde dispergeringsmiddel (Dasic NS) på fartøy og baser Fartøy / base Felt Operatør Mengde (m 3 ) Stril Power Balder/Jotun ExxonMobil 60 Esvagt Capri Balder/Jotun (feltsystem) ExxonMobil 25 Havila Troll Troll Statoil 46 Esvagt Stavanger Oseberg Statoil 48,5 Ocean Alden Gjøa GdfSuez 45 Stril Herkules Tampen Statoil 62 Stril Merkur Tampen (avløserfartøy) Statoil 33 Stril Poseidon Haltenbanken Statoil 52 Stril Mariner Ula/Gyda Sørfeltalliansen 33 Stril Mermaid Alvheim (PSV) Det norske 20 Mongstad Base NOFO 70 Stavanger Base NOFO 92 Kristiansund Base NOFO 52 TOTALT (m 3 ) 613,5 Side 32 av 62

33 33 av 62 Kystverket har også tilgang på dispergeringsmidler, men dette er i hovedsak rettet mot bekjempelse av bunkersolje. Ved aksjoner i kystsonen vil det bli mobilisert fartøy, utstyr og personell fra Kystverket, Kystvakta og IUA. Kystverket har etablert i alt 26 beredskapsdepot langs norskekysten. Disse er fordelt på 16 hoveddepoter, derav ett på Svalbard og ti mindre depoter. Kystverket har både lette, mellomtunge og tunge lenser, og et stort antall oljeopptakere. Kystverket benytter både sivile og militære fartøy. Kystverket har selv fire oljevernfartøy (Oljevern ), samt ti mindre fartøy tilpasset oljevernformål. I tillegg kommer lenser og oljeopptagere lagret om bord på 11 kystvaktfartøy. NOFO har avtale med de ulike IUA langs kysten, som kan bistå ved aksjoner i skjermede kystfarvann og i strandsonen. IUA-områdene langs kysten er vist i Figur 25. Figur 25. IUA områder 5.4 Kapasiteter og effektivitet Teoretisk opptakskapasitet for oljevernsystemer er basert på estimater gitt i Norsk olje og gass veileder for miljørettet beredskapsanalyse (ref. 12). Opptakskapasitet (emulsjon) for ulike systemer er oppgitt til følgende: Standard NOFO-system (Transrec 150): 2400 m 3 /døgn NOFO system med Hi-Wax/Hi-Visc trommelskimmer: 1900 m 3 /døgn Kystvaktsystem (Norne-klasse): 35 m 3 /time Kyst og fjordsystem (aktiv/hurtig): 20 m 3 /time Opptakskapasiteten er avhengig av vær- og bølgeforhold. Erfaringer fra øvelser som viser opptakseffektivitet ved ulike bølgehøyder er benyttet til å estimere opptakseffektiviteten. Basert på disse erfaringene er det definert en sammenheng mellom signifikant bølgehøyde og opptakseffektivitet som er benyttet i beredskapsanalysen (Tabell 22). Basert på olje på vann øvelser antas det at lensetapet er minimum 20%, noe som betyr at maksimal systemeffektivitet kan være 80%. Effektivitetene gjelder for oljeemulsjoner med viskositet over 1000 mpas og ved Side 33 av 62

34 34 av 62 tilstrekkelig tilflyt. Verdiene for %-vis opptakseffektivitet relaterer seg til den teoretiske (maksimale) opptakseffektiviteten, som for Transrec 150 systemene er 2400 m 3 /døgn. Tabell 22. Opptakseffektivitet av NOFO systemer i forhold til bølgehøyde Signifikant bølgehøyde, Hs (m) Opptakseffektivitet 0-1 m 80 % 1-2 m 75 % 2-3 m 65 % 3-4 m 55 % >4,0 m 0 % Disse opptakseffektivitetene kan oppnås ved tilstrekkelig operasjonslys, dvs. dagslys, som er definert som når solen står høyere enn 6 under horisonten. Når solen står lavere enn dette vil lysforholdene være utilstrekkelig ( nattemørke ) for optimal bruk av utstyret, og vil kreve ulike systemer for overvåking som bla IR-kamera og OSDradar. Effektiviteten i nattemørke er vurdert av NOFO til 65% av effektiviteten i dagslys. Andel av tiden med dagslys (operasjonslys) ved breddegrad 59 N er vist i Figur 26. Andel av tiden med dagslys (sol høyere enn 6 grader under horisonten) 100% 80% 68% 83% 96% 87% 73% 60% 54% 58% 40% 33% 42% 45% 35% 30% 20% 0% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 26. Andel av tiden med dagslys på 59 N (solen står høyere enn 6 under horisonten) Basert på opptakseffektivitet ved ulike bølgehøyder i dagslys og nattemørke, og værstatistikk for det aktuelle området, er det beregnet gjennomsnittlige opptakseffektiviteter for hver måned og sesong. Gjennomsnittlig opptakseffektivitet er beregnet for den tidsperioden hvor signifikant bølgehøyde (Hs) er mindre enn 4,0 m, dvs. hvor bruk av mekanisk oljevernutstyr er mulig mht operasjonelle og sikkerhetsmessige forhold. Gjennomsnittlig opptakseffektivitet for hver måned for NOFO Transrec 150 systemer er vist i Figur 27, basert på værstatistikk fra området ved Ivar Aasen ( ). Side 34 av 62

35 35 av 62 NOFO opptakseffektivitet Andel av tiden med signifikant bølgehøyde < 4 m 100% 80% 60% 66% 72% 79% 49% 52% 55% 62% 92% 97% 99% 99% 98% 92% 81% 68% 72% 71% 66% 59% 75% 72% 53% 50% 49% 40% 20% 0% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 27. Opptakseffektivitet for NOFO Transrec 150 system pr måned ved operasjon på Ivar Aasen (signifikant bølgehøyde < 4,0 m, værstatistikk fra området, effektivitet i nattemørke 65% i forhold til dagslyseffektivitet). Andel av tiden hvor signifikant bølgehøyde (Hs) er mindre enn 4,0 m er vist Basert på disse tallene er gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO systemer på Ivar Aasen: Vår (mars-mai): 61 % Sommer (juni-august): 70 % Høst (september-november): 54 % Vinter (desember-februar): 50 % Ved å benytte disse effektivitetstallene, er opptakseffektiviteten for NOFO Transrec 150 systemer under praktiske forhold (ut fra et teoretisk maksimum på 2400 m 3 /døgn): Vår: 1475 m 3 /døgn Sommer: 1678 m 3 /døgn Høst: 1302 m 3 /døgn Vinter: 1201 m 3 /døgn Tilsvarende effektivitetstall for NOFO Hi-Wax systemer under praktiske forhold (ut fra et teoretisk maksimum på 1900 m 3 /døgn): Vår: 1167 m 3 /døgn Sommer: 1328 m 3 /døgn Høst: 1031 m 3 /døgn Vinter: 951 m 3 /døgn Side 35 av 62

36 36 av Barriere 1 mekanisk bekjempelse i åpent hav nær kilden Opptakskapasitet For Ivar Aasen er det beregnet en vektet utslippsrate på 2555 Sm 3 /døgn for utblåsninger under borekampanjen, med tilhørende vektet varighet 10,8 døgn, og denne er benyttet som dimensjonerende utslippsrate. For å beregne dimensjonerende rate emulsjon tilgjengelig for opptak med mekanisk oljevernutstyr i barriere 1 er det tatt hensyn til fordampning, nedblanding og vannopptak etter 6 timer på sjø. Data for fordampning og vannopptak er hentet fra SINTEF forvitringsstudie for Ivar Aasen oljen, mens data på værstatistikk er hentet fra Meteorologisk Institutt fra området for perioden Følgene verdier er benyttet i analysen: Fordampning: 24% (vår), 27% (sommer), 28% (høst), 25% (vinter) Nedblanding (naturlig dispergering): 18% (vår), 12% (sommer), 22% (høst), 27% (vinter) Vanninnhold i emulsjon: 63% (vår), 68% (sommer), 74% (høst), 68% (vinter) Mengde tilgjengelig i flak for opptak: 90% I kapittel 8 er det lagt ved tabeller som viser forvitringsegenskapene til Ivar Aasen oljen, en oppsummering som er laget av SINTEF. Dette gir dimensjonerende opptakbare emulsjonsrater (m 3 /døgn) (overflateutslipp): Vår: 2555 m 3 /d x (1-0,24) x (1-0,18) x (1/1-0,63) x 0,9 = 3873 m 3 /døgn Sommer: 2555 m 3 /d x (1-0,27) x (1-0,12) x (1/1-0,68) x 0,9 = 4616 m 3 /døgn Høst: 2555 m 3 /d x (1-0,28) x (1-0,22) x (1/1-0,74) x 0,9 = 4967 m 3 /døgn Vinter: 2555 m 3 /d x (1-0,25) x (1-0,27) x (1/1-0,68) x 0,9 = 3934 m 3 /døgn Basert på de beregnede NOFO Transrec 150 opptakseffektiviteter i kapittel 5.4, er systembehovet følgende: Vår: 3873 m 3 /d : 1475 m 3 /d = 2,6 systemer 3 SYSTEMER Sommer: 4616 m 3 /d : 1678 m 3 /d = 2,8 systemer 3 SYSTEMER Høst: 4967 m 3 /d : 1302 m 3 /d = 3,8 systemer 4 SYSTEMER Vinter: 3934 m 3 /d : 1201 m 3 /d = 3,3 systemer 4 SYSTEMER Systembehov i barriere 1 er således beregnet til hhv systemer i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. 5.6 Kapasitetsoppbygging i barriere 1 Dimensjonering av barriere 1 er gjort slik at systemene skal kunne håndtere hele den dimensjonerende mengde emulsjon tilgjengelig for opptak i de perioder hvor opptak er mulig, dvs hvor signifikant bølgehøyde er mindre enn 4 m. Bølgehøyden er mindre enn 4 m (Hs) i 89%, 98%, 83% og 70% av tiden i hhv. vår-, sommer-, høst- og vintersesongen. Systemene vil imidlertid ikke starte oppsamling av olje før etter en tid, avhengig av de responstider som er lagt til grunn. Dette medfører at noe olje i teorien vil passerer barriere 1 før full barrierekapasitet er oppnådd. For dimensjonering av barriere 2, systemer som skal bekjempe olje i drivbanen på åpent hav, er det beregnet hva emulsjonsmengden som passerer barriere 1 (etter 6 timer) vil medføre av volum bekjempbar emulsjon i barriere 2 (etter 24 timer): Vår: 1784 m 3 Sommer: 2015 m 3 Høst: 2323 m 3 Vinter: 1844 m 3 Basert på planlagt mobilisering er utslippsrate og kapasitetsoppbygging i barriere 1 synliggjort for de ulike sesongene som vist i Figur 28. Det blåskravert området illustrerer den emulsjonsmengden som passerer barriere 1 før systemene er på plass og i operasjon. Side 36 av 62

37 Emulsjon (m3) pr time Emulsjon (m3) pr time Emulsjon (m3) pr time Emulsjon (m3) pr time Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 37 av VÅR SOMMER Emulsjon inn i barriere 1 pr time 150 Emulsjon inn i barriere 1 pr time 100 Opptakskapasitet emulsjon pr time i barriere Opptakskapasitet emulsjon pr time i barriere Timer Timer HØST VINTER Emulsjon inn i barriere 1 pr time 150 Emulsjon inn i barriere 1 pr time 100 Opptakskapasitet emulsjon pr time i barriere Opptakskapasitet emulsjon pr time i barriere Timer Figur 28. Visualisering av mengde utsluppet olje pr time (blått) og oppbygging av barrierekapasitet Timer 5.7 Barriere 2 mekanisk bekjempelse i åpent hav i drivbanen for olje I barriere 2 er det gjort en korrigering for fordampning, nedblanding og vannopptak (fra 6 til 24 timer), basert på følgende verdier. Fordampning (etter 24 timer): 29% (vår), 32% (sommer), 32% (høst), 28% (vinter) Nedblanding: 31% (vår), 23% (sommer), 37% (høst), 42% (vinter) Vanninnhold i emulsjon: 77% (vår), 78% (sommer), 77% (høst), 78% (vinter) Mengde tilgjengelig i flak for opptak: 90% Dette gir dimensjonerende opptakbare emulsjonsmengder i barriere 2 (etter 24 timer) som vist i kap I barriere 2 er det lagt til grunn en halvering av opptakskapasiteten i forhold til barriere 1, slik at systembehov (systemdøgn) for barriere 2 blir: Vår: 1784 m 3 : (1475 m 3 /d x 0,5)= 2,4 1 SYSTEM over 7 døgn Sommer: 2015 m 3 : (1678 m 3 /d x 0,5)= 2,4 1 SYSTEM over 7 døgn Høst: 2323 m 3 : (1302 m 3 /d x 0,5)= 3,6 1 SYSTEM over 7 døgn Vinter: 1844 m 3 : (1201 m 3 /d x 0,5)= 3,1 1 SYSTEM over 7 døgn Det er vurdert å være rimelig å sette mål for oppsamling av emulsjon i andre barriere til syv dager fra start av oppsamlingen. Basert på dette er det konkludert med et behov på 1 system i barriere 2 i alle sesonger, innen best oppnåelig responstid. Side 37 av 62

38 38 av Fartøytilgjengelighet og responstidskrav Oljevernsystemer til barriere 1 og 2 kan mobiliseres fra områdeberedskapen og fra NOFOs baser: Områdeberedskapsfartøy Sleipner/Volve (Esvagt Bergen) Områdeberedskapsfartøy Balder/Jotun (Stril Power) Områdeberedskapsfartøy Oseberg (Esvagt Stavanger) Områdeberedskapsfartøy Troll (Havila Troll) Områdeberedskapsfartøy Ula/Gyda/Tambar (Stril Mariner) Områdeberedskapsfartøy Tampen (Stril Herkules) Områdeberedskapsfartøy Gjøa (Ocean Alden) Områdeberedskapsfartøy Haltenbanken (Stril Poseidon) Områdeberedskapsfartøy Ekofisk (Skandi Hugen) NOFO baser i Stavanger, Mongstad og Kristiansund. Disse ressursene representerer en betydelig overkapasitet i forhold til behovet for Ivar Aasen. De angitte områdeberedskapsfartøyene kan i teorien være mobilisert innen hhv timer, og systemer fra de tre basene innen hhv timer (tidene tar ikke hensyn til mobilisering av slepefartøy eller tid for utsetting av lense). I samråd med NOFO er det imidlertid tatt hensyn til enkelte operasjonelle forhold for å sikre økt fleksibilitet og robusthet. For at de angitte fartøyene og systemene skulle kunne være operative innen de angitte tidene ville det måtte mobiliseres Redningsskøyter til alle fartøyene som slepebåter. Dette er lite hensiktsmessig, og disse fartøyene måtte uansett erstattes innen relativt kort tid. Dessuten ville dette svekke de beredskapsoppgaver redningsskøytene har på kysten, over en svært stor kyststrekning. Det er derfor valgt å sette inn et NOFO system fra base i Stavanger som system 4, dette sikrer fleksibilitet samt at dette fartøyet vil kunne ta om bord NOFO stadestedsleder (ILS; Innsatsleder Sjø). Det er også valgt å mobilisere slepefartøy fra NOFO sin slepebåt-pool til system 4 og 5 innen 24 timer, i stedet for Redningsskøyter. Dette sikrer også økt fleksibilitet og robusthet. Dette vil øke responstidene for systemene noe, men det er vurdert at dette ikke øker miljørisikoen. På dette grunnlaget er det estimert best oppnåelige responstider for de systemene som skal mobiliseres i barriere 1 og 2, som vist i Tabell 23. Side 38 av 62

39 39 av 62 Tabell 23. Responstider for oljevernsystemer og slepefartøy til Ivar Aasen i barriere 1 og 2 Responstid (timer) - best oppnåelig - ORfartøy Områdefartøy Sleipner- Volve (Esvagt Bergen) Områdefartøy Balder- Jotun (Stril Power) Områdefartøy Oseberg (Esvagt Stavanger) NOFO Stavanger 1 System nr Gangavstand (km) Gangavstand (nm) Fartøyhastighet (knop) Tid for frigivelse av fartøy (timer) Transit til base (timer) Mobilisering av utstyr - lossing (timer) Mobilisering av utstyr - klargjøring (timer) Mobilisering av personell (ekstra timer) Transit til lokasjon (timer) 2,4 1,7 7,3 8,1 8,6 Responstid slepefartøy (ekstra timer) Utsetting av lense (timer) Total mobilisering/gangtid (timer) 7,4 9,7 11,3 24,1 24,6 Responstid (timer) (avrundet opp) Responstid (timer) - best oppnåelig - Slepefartøy Redningsskøyte Haugesund Redningsskøyte Egersund Gangavstand (km) Redningsskøyte Kleppestø NOFO slepebåtpool Gangavstand (nm) Fartøyhastighet (knop) Klargjøring av fartøy (timer) Transit til lokasjon (timer) 5,0 6,4 6,6 0,0 0,0 Total mobilisering/gangtid (timer) 7,0 8,4 8,6 Responstid (timer) (avrundet opp) Områdefartøy Troll (Havila Troll) NOFO slepebåtpool timer timer timer Hver operatør har fastsatt standard frigivelsestid for sine områdeberedskapsfartøy. Behov for ekstra mobiliseringstid avhengig av tilgjengelige vaktlag. Ekstra tid som følge av tid for mobilisering av slepefartøy. Frigivelsestider for områdeberedskapsfartøy er fastsatt av operatør i samarbeid med NOFO ihht Fartøyavtalen. Slepefartøyet vil mobiliseres fra Redningsskøyter tilhørende Haugesund, Egersund og Kleppestø. Fartøy fra NOFO slepebåt-pool (fiskefartøy) mobiliseres av NOFO iht avtale som sikrer mobilisering innen 24 timer. De systemene som skal operere i barriere 1 og 2 vil primært ha tilgang på tradisjonelle overløpsskimmere. Det skal ikke være behov for Hi-Wax/Hi-Visc trommelskimmere for å kunne samle opp Ivar Aasen oljen. Anbefalte beredskapskrav for mekanisk bekjempelse i barriere 1 og 2 for Ivar Aasen er derfor: Første system i barriere 1, alle sesonger: innen 8 timer Fullt utbygd barriere 1 og 2, alle sesonger: innen 25 timer Side 39 av 62

40 40 av Barriere 1 og 2 kjemisk dispergering Ivar Aasen oljen er godt dispergerbar og kan dispergeres med dosering ned til 1:50 ved rolig sjø og ned til 1:200 ved høy sjø (brytende bølger). Ved svært rolig sjø/lite vind (<2 m/s vind) er det generelt for lite energi til å kunne nyttiggjøre effekten av dispergeringsmiddelet, og ved sterk vind (>15 m/s) er det vanskelig å påføre dispergeringsmiddel på en effektiv måte. Mengde dispergeringsmiddel som er beskrevet tilgjengelig i området er omlag 614 m 3 (Tabell 18). Doseringsforholdet i forhold til mengde emulsjon på sjøen er i denne vurderingen satt til: Rolig sjø/lite vind (2 m/s vind): 1:50 Moderat sjø/vind (5-10 m/s vind): 1:100 Høy sjø/sterk vind (15 m/s vind): 1:200 Det er videre lagt til grunn at påføring av dispergeringsmiddel skjer etter at oljen har drevet 6 timer på sjø. Forvitringsdata for sommer- og vintertemperatur etter 6 timer er gitt i Tabell 11. Emulsjonsratene som må dispergeres ved de ulike vindstyrkene er beregnet i Tabell 24. Tabell 24. Emulsjonsrater ved ulike vindstyrker Sommer (15C) m 3 /døgn Vinter (5C) m 3 /døgn 2 m/s m/s m/s m/s m/s m/s m/s m/s 3687 Teoretiske mengder emulsjon som kan dispergeres ved ulike doseringsforhold er: Dosering 1:50: m 3 Dosering 1:100: m 3 Dosering 1:200: m 3 Ved de ulike vindstyrker og temperaturforhold, og med de angitte emulsjonsratene, vil dispergering teoretisk kunne foregå i et antall døgn som beregnet i Tabell 25. Dette under forutsetning at det benyttes alt tilgjengelig dispergeringsmiddel (594 m 3 ). Tabell 25. Antall døgn med dispergering Sommer (15C) døgn Vinter (5C) døgn 2 m/s 11 2 m/s 11 5 m/s 15 5 m/s m/s m/s m/s m/s 33 Midlere (vektet) utblåsningsvarighet er 10,8 døgn, mens lengste varighet av en utblåsning er vurdert til 52 døgn. I 88% av tilfellene er det estimert at varigheten vil være mindre enn 15 døgn. Dette betyr at tilgjengelig mengde dispergeringsmidler i de fleste tilfelle vil kunne bekjempe hele utslippet. Av de systemene som inngår i barriere 1 og 2 med foreslåtte responstidskrav, er det fartøyene Stril Power (Balder), Esvagt Stavanger (Oseberg) og Havila Troll (Troll) som har utstyr og dispergeringsmidler ombord, totalt ca. 155 m 3. Dette utgjør ca. 25% av den samlede mengden oppgitt i Tabell 18. For disse fartøyene foreslås det responstidskrav tilsvarende som for mekanisk bekjempelse, dvs. tid for fullt utbygd barriere: innen 25 timer i alle sesongene. De resterende systemene (Ula/Gyda, Gjøa, Tampen, Haltenbanken) vil kunne være mobilisert innen timer. Dette inkluderer feltsystem på Jotun/Balder (Esvagt Capri), avløsersystem på Tampen (Stril Merkur) og forsyningsfartøyet på Alvheim (Stril Mermaid). Valg av bekjempelsesmetode (mekanisk eller kjemisk dispergering) vil avhenge av de rådene værforholdene og tilstedeværelsen av sårbare miljøressurser. Det tiltaket som gir størst miljøgevinst skal velges. Side 40 av 62

41 41 av 62 På generelt grunnlag er det vurdert at dispergering vil gi størst miljøgevinst hele året, selv om det kan være gyteprodukter av fisk og andre marine arter i vannmassene. Dette fordi fisk og andre arter forekommer og gyter over svært store områder og over et langt tidsrom, og at arealet med dispergert olje i vannmassene vil utgjøre en svært liten andel av områdene med gyteprodukter. Med hensyn til artene makrell og øyepål, som gyter i området ved Ivar Aasen, bør det imidlertid gjøres nærmere vurderinger i samråd med faginstanser (Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for Naturforskning) før skadepotensialet i den gitte situasjonen og tid på året kan vurderes. Disse artene gyter i perioden januar-mai (øyepål) og mai-juli (makrell). Det er inntil videre anbefalt at bruk av dispergeringsmidler kun er et alternativt/supplerende tiltak til mekanisk bekjempelse, og at mer omfattende bruk og evt prioritering av dette som primærtiltak først kan avgjøres i den gitte situasjonen som eventuelt oppstår. Å konkludere på forhånd er ikke mulig siden forekomstene av både fisk (egg/larver) og sjøfugl varierer betydelig fra år til år og fra måned til måned, og kan ikke forutsies med tilstrekkelig grad av sikkerhet på forhånd Barriere 3 og 4 bekjempelse i kyst- og strandsonen Ivar Aasen er lokalisert langt ute i Nordsjøen, med avstander til land ca. 160 km (Utsira), 175 km (Karmøy), 235 km (Øygarden/Kollsnes). Strømforholdene langs kysten gjør at et oljeflak i de fleste tilfellene vil drive nordover langs kysten, og ikke rett mot land. Det er derfor svært lav strandingssannsynlighet ved utslipp fra Ivar Aasen, og strandingsmengdene er tilsvarende små. Oljedriftsberegningene utført av DNV med modellen OSCAR viser svært lave strandingsmengder. På kysten totalt er 95-persentilen for strandingsmengde 749 tonn, og i NOFO eksempelområder som vist i Tabell 26. Maksimal strandet mengde emulsjon (95-persentil) i området Onøy-Øygarden er 47 tonn (47 m 3 ), og korteste drivtid (95-persentil) er 26,8 døgn. I forhold til utslippsmengden for vektet rate (2555 m 3 /døgn) og vektet varighet (10,8 døgn), totalt m 3, utgjør strandingsmengden kun 2,7% for kysten totalt og 0,2% for området Onøy-Øygarden. Tabell 26. Strandingsmengder og drivtider til NOFO eksempelområder (95-persentiler) NOFO eksempelområde Strandet mengde Korteste drivtid emulsjon (tonn) (døgn) Austevoll 18 40,4 Onøy-Øygarden 47 26,8 Ytre Sula 26 32,6 Atløy-Værlandet 42 35,0 Sverslingsosen-Skorpa 9 50,0 Stadtlandet 22 52,5 Runde 9 55,8 Eksempelområdene har ulike arealer, og oljen vil kunne ankomme over et stort område, slik at bekjempelse av olje som driver inn i området betinger god overvåking og at det kan sveipes over store arealer. De gitte strandingsmengdene skal i prinsippet kunne håndteres med ett kystsystem, men det kan være nødvendig med flere systemer for å sikre tilstrekkelig sveipeareal. Avtalene som NOFO har inngått med Kystverket og IUA sikrer tilgang til egnede kystsystemer, med langt kortere responstid enn de drivtidene som er beregnet for Ivar Aasen. Det vil derfor være god tid til å følge drivbanene for oljen og varsle/mobilisere systemer i de områdene hvor olje potensielt kan drive inn i. For Ivar Aasen er det valgt å kun definere responstidskrav for mobilisering av systemer til eksempelområdet Onøy (Øygarden) (Figur 29), med krav om to kystsystemer innen halvparten av beregnet korteste drivtid, dvs. innen 14 døgn. Side 41 av 62

42 42 av km Figur 29. Lokalisering av eksempelområdet Onøy (Øygarden) og Ivar Aasen, havstrømmer (store piler), og området for IUA Bergen (fiolett) I de beregningene som er foretatt for strandingsmengder er det ikke tatt hensyn til oppsamling av olje/emulsjon i barriere 1 og 2 på åpent hav. Det er derfor sannsynlig at strandingsmengdene vil kunne være lavere enn det som er oppgitt, om noen stranding vil skje overhodet. På dette grunnlaget er det ikke gjort noen beregninger av personellog systembehov for en eventuell strandrensefase Fjernmåling Det er flere systemer for fjernmåling som vil tre i kraft ifm akutte utslipp til sjø, både for deteksjon og overvåking av et utslipp (Tabell 27). Tabell 27. Systemer for fjernmåling under borekampanjen på Ivar System Visuell observasjon Helikopter m/ir og Downlink Beskrivelse Visuell observasjon fra rigg, beredskapsfartøy (standbyfartøy), forsyningsfartøy, helikopter og fly, både mht deteksjon av utslipp og for å overvåke et evt utslipp. Eksisterende rutiner for observasjon og rapportering er vurdert å være tilstrekkelig. Helikopter kan mobiliseres gjennom NOFO, med ulike systemer for overvåking, herunder FLIR (Forward Looking Infra Red) kamera som kan brukes i dårlig sikt og nattemørke, og vanlig video/foto. Systemet har Downlink for direkte overføring av bilder til OR-fartøy. Side 42 av 62

43 43 av 62 System Overvåkingsfly Satelitt Værprognoser Beskrivelse NOFO har avtale som gir tilgang på to overvåkingsfly (LN-KYV og LN-TRG) som har SLAR (Side-Looking Airborn Radar), AIS (Automatic Identification System), og HDvideo og digital foto. Kan oppdage og kartlegge olje ca. 40 km til hver side av flyet, uavhengig av visuell sikt (mørke, tåke, regn etc). Fart: knop. Rekkevidde: 6 timer flyovervåking. Mannskap: pilot, styrmann og overvåkingsoperatør. Flyene vil normalt være stasjonert i Bergen. Flytid fra Flesland til Ivar Aasen vil være omlag 35 minutter. NOFO har avtale med KSAT om tilgang til regelmessig satelittovervåking av havområdene. I tillegg kan bilder bestilles ved behov. Responstid ved bestilling er avhengig av satelittens bane og posisjon, men er normalt godt under 1 døgn, anslagsvis kan det mottas 2-3 bilder hvert døgn. Innhentes fra Meteorologisk Institutt (MI), enten direkte eller via feks NOFO webportal Kilden. Værrapporter innhentes også direkte fra riggen. Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegninger kan bestilles enten direkte til MI, som har responstid 30 minutter etter bestilling på levering av resultater for drivbane og massebudsjett, eller gjennomføres selv (eller av NOFO) på webportal ( Kilden ) hvor MI sin oljedriftsmodell er operasjonalisert for online kjøring. Radar på OR-fartøy Håndholdt IR-kamera AIS bøyer Alle OR-fartøy som NOFO har etablert som del av sin fartøy-pool har oljeradar (OSD) for bruk under aksjoner. Radaren er vanlig skipsradar, men er utrustet med programvare som gjør overvåking/kartlegging av oljeflak mer effektivt. Alle OR-fartøy har IR-kamera tilgjengelig ombord. Dette gjelder også standbyfartøy på lokasjonen. IR-kamera kan brukes både for å detektere utslipp og for å overvåke et oljeflak og kartlegge hvor de tykkere deler av flaket er innenfor en radius av omlag 500 m. NOFO har AIS bøyer som kan plasseres i oljeflak og som vil gi løpende posisjoner for oljedriften. Midtveis i den planlagte borekampanjen vil plattformen på Ivar Aasen ferdiginstalleres og driften vil starte opp. På plattformen vil det komme ytterligere systemer som kan benyttes for lekkasjedeteksjon og overvåking, bla. OSD radar og IR-kameraer. I forbindelse med søknad om tillatelse til drift og produksjon fra Ivar Aasen plattformen vil disse systemene beskrives og inngå i den samlede overvåkings- og fjernmålingsplanen for Ivar Aasen Miljøovervåking og etterkantundersøkelser I nærområdet ved Ivar Aasen vil det kunne være forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr. Forekomstene av sjøfugl vil normalt være spredt og sporadisk, men under trekket kan større flokker forekomme. I kortere perioder vil sjøpattedyr (sel og hval) svømme gjennom området på næringsvandring. I vannsøylen vil det være planktoniske organismer og fisk, avhengig av tid for oppblomstring, gyteperioder og næringsvandringer. Ved behov vil systemer for miljøovervåking og etterkantundersøkelser mobiliseres. Avtalen mellom NOFO og Sintef omfatter mobilisering innen 48 timer, for prøvetaking og analyse av olje på sjø og i vannmasser. I tillegg vil ulike faginstitusjoner mobiliseres, bla for kartlegging av sjøfugl på åpent hav (NINA) og planktoniske organismer i vannsøylen (inkl fiskeegg/-larver) (Havforskningsinstituttet). Side 43 av 62

44 44 av Anbefalte beredskapskrav og løsninger Grunnlaget for anbefalte beredskapskrav er miljøvurderinger og miljørisikoanalyse. Det norske vurderer miljørisikoen ved borekampanjen på Ivar Aasen som lav og akseptabel. De viktigste forholdene som er identifisert, og som har dannet grunnlag for beredskapsdimensjoneringen, er følgende: Det kan være forekomster av sjøfugl i området, både overvintrende fugl og fugl på næringssøk i åpne havområder og fugl som er på trekk til og fra overvintringsområder lenger sør i Nordsjøen og Skagerrak. Forekomstene på åpent hav vil være spredt og flekk(flokk-)vis fordelt. Miljørisikoanalysen viser at det er høyest miljørisiko for sjøfugl (alkefugl), men at miljørisikoen samlet sett er lav og akseptabel. Det forventes generelt små forekomster av sjøpattedyr i området, men i perioder av året kan det i kortere perioder forekomme større forekomster som er på næringsvandring. Gyteområder for fisk er for de fleste arter i god avstand Ivar Aasen lokasjonen. Makrell kan gyte i området, og har gyteperiode i juni-juli. Borelokasjonene ligger i nærheten av gyteområde for øyepål, men det er vurdert at det er lav miljørisiko for egg/larver ved utslipp i gyteperioden (januar-mai) siden gytingen foregår over et stort område over et langt tidsrom. Tobis er vintergyter (desember-januar), men det er relativt stor avstand til gyteområdene. Det er ikke forekomster av særlig sårbar bunnfauna slik som koraller eller svampsamfunn. Det er svært begrenset med fiskerier i området. Influensområdet for Ivar Aasen strekker seg inn til kysten, men strandingssannsynligheten er lav og strandingsmengdene er små. Dimensjonerende strandingsmengde i NOFO eksempelområde Onøy (Øygarden) er 47 tonn (95-persentil), og dette er den største strandingsmengden som er beregnet for eksempelområdene langs kysten. For kysten totalt er 95-persentilen for strandingsmengde 749 tonn, men stranding vil skje over en stor kyststrekning. Ivar Aasen oljen er en relativt lett, parafinsk olje med moderat voksinnhold, typisk som andre Nordsjø-oljer. Ved utslipp til sjø vil forvitringen være betydelig. Oljen kan ta opp inntil 80 % vann, og øker således betydelig i volum over tid. Utslippsratene som er beregnet for Ivar Aasen varierer fra ca Sm 3 /døgn til Sm 3 /døgn, med vektet rate 2555 m 3 /døgn. Det er 60 % sannsynlighet for at raten er mindre enn omlag 2000 Sm 3 /døgn, og 90% sannsynlighet for at raten er mindre enn ca m 3 /døgn. For dimensjonering av avtalefestede systemer i barriere 1 og 2 (nær kilden/åpent hav) er det lagt til grunn vektet utslippsrate 2555 Sm 3 ren olje per døgn. Valg av denne raten er begrunnet med lav miljørisiko, og fordi en slik tilnærming samsvarer med etablert praksis innen petroleumsvirksomheten. Værstatistikk viser at det skal være mulig å gjennomføre effektiv mekanisk oppsamling i % av tiden i hhv. vår-, sommer-, høst- og vintersesongen (hvor signifikant bølgehøyde er mindre enn 4 m). Det er analysert et behov for oljevernberedskap for Ivar Aasen på hhv systemer i barriere 1 og 2 i hhv. vår-, sommer-, høst- og vintersesongene. Ut fra dette er det besluttet å anbefale et systembehov på 5 systemer i alle sesonger. Det er verifisert i samarbeid med NOFO at beredskapsbehovet kan ivaretas. Anbefalt responstidskrav for første system i barrierene er 8 timer. Dette er basert på bruk av områdeberedskapsfartøyet fra Sleipner/Volve (Esvagt Bergen). Øvrige systemer vil hentes fra områdeberedskapen på Balder/Jotun og Troll/Oseberg, og fra base i Stavanger. Ved behov kan ytterligere systemer mobiliseres fra områdeberedskapen eller fra NOFO basene i Mongstad og Kristiansund. Anbefalt krav til fullt utbygd barriere 1 og 2 er 25 timer (alle sesonger). I tillegg til mekanisk bekjempelse er det anbefalt mobilisering av systemer for kjemisk dispergering. Tre av systemene som er identifisert for avtalefestet mobilisering i barriere 1 og 2 har påføringsutstyr og dispergeringsmiddel om bord. Valg av bekjempelsesmetode vil baseres på vurderinger av miljøgevinst i samråd med bla. Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Ut fra beredskapsanalysen er det anbefalt et beredskapsbehovfor mekanisk bekjempelse for Ivar Aasen på 5 systemer i barriere 1 og 2 (nær kilden/åpent hav) i alle sesongene av året, med responstid 8 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 25 timer. Anbefalte beredskapskrav (ytelseskrav) under borekampanjen på Ivar Aasen er oppsummert nedenfor: Tabell 28 barriere 1 (nær kilden) og 2 (langs drivbanen) Tabell 29 barriere 3 (kystsonen) Tabell 30 deteksjon, fjernmåling og miljøovervåking/etterkantundersøkelser. Side 44 av 62

45 45 av 62 Tabell 28. Anbefalte beredskapskrav for barriere 1 (nær kilden) og 2 (i drivbane for olje mot kysten) Faktor Beredskapskrav (ytelseskrav) Dimensjonerende emulsjonsrate for bekjempelse Systemkrav mekanisk bekjempelse barriere 1 Vår: Sommer: Høst: Vinter: Vår: Sommer: Høst: Vinter: 3873 m 3 /dag olje-i-vann emulsjon ved overflateutslipp 4616 m 3 /dag olje-i-vann emulsjon ved overflateutslipp 4967 m 3 /dag olje-i-vann emulsjon ved overflateutslipp 3934 m 3 /dag olje-i-vann emulsjon ved overflateutslipp 3 Transrec 150 NOFO systemer med overløpsskimmere 3 Transrec 150 NOFO systemer med overløpsskimmere 4 Transrec 150 NOFO systemer med overløpsskimmere 4 Transrec 150 NOFO systemer med overløpsskimmere Systemkrav mekanisk bekjempelse barriere 2 Anbefalt beredskapsløsning Responstidskrav første system Responstidskrav fullt utbygd barriere 1 og 2 (felt/åpent hav) Dispergeringsmidler Tynne oljefilmer Tykk/viskøs olje Operasjonelle værforhold Prioriterte miljøressurser 1 Transrec 150 NOFO system med overløpsskimmer i alle sesonger 5 systemer i barriere 1 og 2 i alle sesonger Innen 8 timer (områdeberedskapsfartøy ved Sleipner/Volve) Innen 25 timer i alle sesongene Bruk av kjemisk dispergering er vurdert å være et aktuelt bekjempelsestiltak for Ivar Aasen. Dispergerbarhetstesting for Ivar Aasen olje viser god dispergerbarhet og stort tidsvindu. Aksjonsplan med kontrollskjema om bruk av dispergeringsmiddel vil bli sendt Kystverket basert på vurderinger av miljøgevinst. Krav til mobilisering av fartøy med utstyr og dispergeringsmiddel om bord er foreslått å være de samme som for mobilisering av systemer for mekanisk bekjempelse. NOFO strategi for doble lensesystemer skal kunne iverksettes ved behov Ivar Aasen oljen forventes ikke å danne høyviskøs emulsjon. Oljevernutstyret (lenser) må kunne opereres effektivt ved minimum 2,5 m signifikant bølgehøyde og strøm opp til 1,5 knop. Oppsamling nær kilden skal prioriteres for å hindre videre drift og spredning. Miljøovervåking skal iverksettes for å observere sjøfugl på havet og plankton (fiskeegg/-larver) i vannsøylen. Tabell 29. Anbefalte beredskapskrav for barriere 3 (kystsonen) Faktor Dimensjonerende emulsjonsmengde Systemkrav Responstidskrav Tykk/viskøs olje Operasjonelle værforhold Prioriterte miljøressurser Beredskapskrav (ytelseskrav) 47 tonn emulsjon i NOFO eksempelområde Onøy (Øygarden) 2 kystsystemer Innen 14 døgn (halvparten av korteste drivtid) Ivar Aasen oljen forventes ikke å danne høyviskøs emulsjon Oljevernutstyret (lenser) må kunne opereres effektivt ved minimum 2,5 m signifikant bølgehøyde og strøm opp til 1,5 knop Prioritering av miljøressurser skal gjøres i henhold til MOB-modellen Side 45 av 62

46 46 av 62 Tabell 30. Anbefalte beredskapskrav for deteksjon, fjernmåling og miljøovervåking Faktor Deteksjonstid Visuell observasjon fra rigg/fartøy Helikopter Fly Satelitt Radar AIS bøyer IR-kamera Værobservasjoner Oljedriftssimuleringer Miljøovervåking Miljøundersøkelser Beredskapskrav (ytelseskrav) Akutte utslipp skal kunne oppdages og varsles innen 3 timer. Det vil være eget beredskapsfartøy på Ivar Aasen som vil ha IR-kamera ombord. Inspeksjoner vil bli gjennomført regelmessig ved boring i oljeførende lag for overvåking og deteksjon av evt oljesøl. Umiddelbar varsling til riggsjef (OIM) Helikopter mobiliseres gjennom NOFO så raskt som mulig. Utstyr for å operere i nattemørke og dårlig sikt skal være tilgjengelig. Dette inkluderer IR kamera og FLIR med Down-link. Overvåkingsfly skal mobiliseres ved behov. Det er ikke satt krav til responstid. Satelittbilder bestilles ved behov for tilleggsinformasjon. Alle NOFO fartøyer skal ha radar ( oljeradar, OSD) ombord for å kunne kartlegge utstrekning og tykkelsesfordeling av oljeflak. NOFO systemer som henter utstyr ved base i land skal utrustes med AIS bøye som kan slippes i oljeflak for å følge posisjon og drift. Alle NOFO fartøy skal ha IR-kamera ombord for å kunne måle utbredelse og tykkelsesfordeling av et oljeflak. Værprognoser skal bestilles regelmessig under en aksjon. Oljedriftssimuleringer skal gjennomføres regelmessig under en aksjon så lenge det er usikkerhet om videre drift og spredning. Systemer for miljøovervåking skal mobiliseres innen 48 timer iht NOFO avtale med SINTEF. Ved behov skal plan for miljøundersøkelser utarbeides, i samarbeid med myndighetene. Basert på beredskapskrav og -vilkår som fastsettes av Miljødirektoratet i tillatelse til virksomhet, vil det bli utarbeidet en oljevernplan for borekampanjen på Ivar Aasen som beskriver de endelige beredskapskravene og beredskapsløsningene som skal etableres. Side 46 av 62

47 6 Referanser Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 47 av 62 Ref. 1. Add WellFlow, Blowout and kill simulation study. Ivar Aasen 16/1-21 S. Rev. 0, June 10. Ref. 2. SINTEF, Ivar Aasen oljen Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper. Rapport nr. A21165, ver.2. Ref. 3. DNV, Oljedriftsberegninger for Ivar Aasen geopiloter og produksjonsbrønner. Rapportnr Ref. 4. RKU Nordsjøen, Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl. Ref. 5. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning, Arealrapport: miljø- og naturressursbeskrivelse, forurensningssituasjonen, særlig verdifulle og sårbare områder, viktige områder for næringer. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Ref. 6. St.meld. 37 ( ). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan). Ref. 7. Det norske oljeselskap, Plan for utbygging og drift av Ivar Aasen. Del 2 Konsekvensutredning. Ref. 8. Proactima, Vurdering av frekvenser relatert til akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak i perioden 2010 til Rapport PS RE-05 til Petroleumstilsynet. Ref. 9. Proactima, Environmental risk and oil spill preparedness analysis for Alvheim, Volund, Bøyla and Vilje fields. Report no Ref. 10. Proactima, Forslag til scenarioer relatert til akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak i perioden 2010 til Rapport nr. PS RE-06 til Petroleumstilsynet. Ref. 11. DNV, Miljørisikoanalyse for utbygging av Edvard Grieg-feltet i PL338 i Nordsjøen. Rapportnr Ref. 12. Norsk olje og gass, Veiledning for miljørettet beredskapsanalyser. Rev. 04, Ref. 13. NINA, Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. NINA rapport nr Ref. 14. SFT/DN, Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten (MOB sjø). TA Ref. 15. DNV, Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II Rapport nr Ref. 16. DNV, Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Konsekvenser av akutte utslipp av olje fra petroleumsvirksomheten på fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapport nr Ref. 17. Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges kystfiskarlag, Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten. Ref. 18. Proactima, Utbygging og drift av Ivar Aasen (Draupne) fiskerimessige virkninger. Rapport nr Ref. 19. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken. Ref. 20. Norsk olje og gass/olf, NOFO og DNV, Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon Rapport Ref. 21. Statoil, Søknad om utslippstillatelse til produksjonsboring på Gina Krog. Dok.nr. AU-EPN D&W DWS Ref. 22. Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, Sårbarhet for særlig verdifulle områder. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak, 11. mai Side 47 av 62

48 7 Bakgrunnsinformasjon miljøbeskrivelse 7.1 Meteorologiske og oseanografiske forhold 48 av Vannmasser og strømforhold Vannmassene i de midtre deler av Nordsjøen utgjøres av relativt varmt og salt Atlanterhavsvann som strømmer inn i Nordsjøen fra nord. En hovedstrøm går langs den vestlige skråningen av Norskerenna. Om vinteren vil kystvann typisk finnes i en smalere kile langs norskekysten, mens om sommeren brer kystvannet seg ofte langt vest opp på Nordsjøplatået. Vannmassene i Nordsjøen strømmer hovedsakelig mot klokken, og nesten alt vannet må innom Skagerrak før det fortsetter nordover som en del av Den norske kyststrømmen. Om vinteren er vannmassene stort sett ensartet fra topp til bunn som følge av vertikalblandingen, mens om sommeren er det lagdeling med et klart temperatursprang i m dyp. Strømretninger ved overflaten (gjennomsnitt for året) ved Ivar Aasen er i hovedsak mot sørøst (Figur 30). Strømretning (retning mot) NV 25 % 20 % N NØ VN 15 % 10 % ØN 5 % V 0 % Ø VS ØS SV SØ S Figur 30. Strømretninger i overflaten ved Ivar Aasen basert på statistikk for perioden Temperaturer i sjø og luft Sjøtemperatur og lufttemperatur i ulike sesonger ved Ivar Aasen er vist i Tabell 31 og Tabell 32. Data fra Meteorologisk Institutt fra perioden Tabell 31. Statistikk for sjøtemperatur Sesong Minimum Middel Maksimum Vår 5,5C 7,5C 9,9C Sommer 10,8C 13,2C 17,1C Høst 9,4C 11,4C 14,0C Vinter 6,1C 7,7C 9,1C Tabell 32. Statistikk for lufttemperatur Sesong Minimum Middel Maksimum Vår -0,1C 6,5C 11,8C Sommer 7,8C 12,5C 18,6C Høst 2,3C 10,0C 15,0C Vinter -3,3C 5,5C 11,1C Månedsmiddelverdier er vist i Figur 31. Side 48 av 62

49 49 av 62 Sjøtemperatur ved Ivar Aasen (overflaten) Luftemperatur ved Ivar Aasen Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Minimum Gjennomsnitt Maksimum 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des -10 Figur 31. Månedsmiddel sjøtemperatur (venstre) og lufttemperatur (høyre) Minimum Gjennomsnitt Maksimum Vind Vindforholdene varierer betydelig over året, og har stor betydning for bølgedannelse og forvitring av olje på sjø. Statistikk for vindstyrke og vindretning er hentet fra Meteorologisk Institutt for perioden fra området ved Ivar Aasen. Statistikk for gjennomsnittlig vindstyrke i sesongene er vist i Tabell 33. Vindroser for sesongene er vist i Figur 32. Sterk vind (sterk kuling og mer; Beaufort 8-12 (>18 m/s)) forekommer statistisk i 4,0% av tiden på årsbasis. Tabell 33. Statistikk for vindstyrke Måned Midlere vindstyrke m/s Andel av tiden med vind over 18 m/s Vår 8,6 2,4 % Sommer 7,1 0,1 % Høst 10,0 4,5 % Vinter 11,0 8,7 % NV 16% N Vår NØ NV 16% N Sommer NØ NV N 16% Høst NØ NV 16% N Vinter NØ 12% 12% 12% 12% VN 8% ØN VN 8% ØN VN 8% ØN VN 8% ØN 4% 4% 4% 4% V 0% Ø V 0% Ø V 0% Ø V 0% Ø VS ØS VS ØS VS ØS VS ØS SV SØ SV SØ SV SØ SV SØ S Figur 32. Vindroser for sesongene vår, sommer, høst og vinter S S S Bølger Bølger har stor betydning for forvitring av olje på sjø og effektiviteten av oljevernaksjoner. Statistikk for signifikant bølgehøyde pr sesong fra området ved Ivar Aasen fra perioden er vist i Tabell 34, mens fordeling av signifikant bølgehøyde i vinter- og vårsesongen er vist i Figur 33. Den største bølgehøyden over et visst tidsrom er normalt 2 ganger den signifikante bølgehøyden. Side 49 av 62

50 Andel av tiden Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Ivar 50 av 62 Tabell 34. Statistikk for signifikant bølgehøyde (Hs, m) Måned Midlere signifikant bølgehøyde (m, Hs) Andel av tiden med sign. bølgehøyde over 4 m Vår 2,4 10,5 % Sommer 1,6 1,5 % Høst 2,8 17,2 % Vinter 3,4 29,5 % 25% Signifikant bølgehøyde (Hs, m) - Årsbasis 20% 17,6 % 17,1 % 15% 14,3 % 11,3 % 10% 9,3 % 8,7 % 6,5 % 5% 4,7 % 3,2 % 0% 2,3 % 1,6 % 1,1 % 0,5 % 0,7 % 1,1 % 0-0,5 0, ,5 1, ,5 2, ,5 3, ,5 4, ,5 5, ,5 6,5-7 >= 7,0 m Figur 33. Signifikant bølgehøyde (Hs, m) på årsbasis Dagslys Tilstedeværelse av dagslys (operasjonslys) er viktig for gjennomføring av beredskapsaksjoner. Ivar Aasen er lokalisert på breddegrad 59 N, med andel dagslys (andel av tiden hvor solen står høyere enn 6 under horisonten): Vår: 68 % Sommer: 85 % Høst: 46 % Vinter: 35 % 7.2 Bunnforhold og bunnsamfunn Havbunnen ved Ivar Aasen er kartlagt i en rekke undersøkelser, både i forbindelse med tidligere boreoperasjoner (lete- og avgrensningsboring), og senere som del av feltutviklingen for Ivar Aasen. Havbunnen i området er relativt ensartet, bestående hovedsakelig av fin sand (Figur 34). Side 50 av 62

51 51 av 62 Figur 34. Havbunnssedimenter ved Ivar Aasen Havdypet er m (Figur 35). Figur 35. Dybdeforhold ved Ivar Aasen Bunnen skråner svakt mot nordøst, men det er bare 3-4 m dybdeforskjell innen en avstand av 5-6 km. Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse ved Ivar Aasen i 2012 av DNV (ref. 15). Sedimentene på Ivar er klassifisert som veldig fin sand og fin sand, og andel TOM varierer fra 1,17 % til 1,43 %. Det er ikke funnet forhøyede verdier av THC, PAH eller NPD sammenliknet med LSC, og konsentrasjonene er på samme nivå som de regionale stasjonene. Det er ikke påvist forhøyede verdier av Ba, og Ba-innholdet er på samme nivå som de regionale stasjonene. Bunnfaunaen er uforstyrret og preges av høye individantall av enkelte arter, noe som gir moderate diversitetsindekser. Det er ikke registrert forekomster av koraller eller svampsamfunn i området. Side 51 av 62

52 52 av Sjøfugl Utbredelse og forekomst av sjøfugl i Nordsjøen er beskrevet blant annet i arealrapporten til Forvaltningsplan for Nordsjøen (Ref. 5) og i underlagsrapport til Konsekvensutredning for Nordsjøen (ref. 4). Det pågående forskningsog overvåkingsprogrammet SEAPOP ( bidrar i betydelig grad til å øke kunnskapen om sjøfugl i disse områdene. De mest typiske sjøfuglartene er alkefugler, havhest, havsule, skarver og andefugler. Andre arter er kun avhengige av havet i kortere eller lengre perioder under myting og/eller overvintring (lommer, lappedykkere, mange andefugler og enkelte måkefugler). Sårbarheten for oljeforurensning varierer mellom artene, og over året. Kategoriseringen av sårbarhet er bla gitt i Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten (MOB) (ref. 14). Sjøfugl i gruppen alkefugler har høy sårbarhet for olje, hvilket skyldes at de oppholder seg mesteparten av tiden på sjøen (næringssøk, trekk, hvile, fjærstell, kurtise). Ved Ivar Aasen er det pelagisk dykkende fugl som er vurdert å være utsatt for høyest miljørisiko. Mange fugler vil trekke over åpne havområder, særlig sørover i Nordsjøen og mot Skagerrak. Hekkeperioden start i mars-april, og da vil de voksne fuglene trekke mot hekkekoloniene. Hekkebestanden av sjøfugler med tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak er anslått til omlag par (ref. 13). Ærfugl er den arten som hekker i størst antall. Alkefugl forekommer i liten grad i åpne havområder ved Ivar Aasen sommerstid, men mange alkefugl overvintrer på åpent hav. Data på fordeling av sjøfugl på havet er utgitt av NINA. Fordeling av utvalgte sjøfuglarter er vist i figurene nedenfor. Det er først vist fordeling av alkekonge og lomvi i vintersesongen (Figur 36) fordi det som regel er disse artene, i denne sesongen, som det blir beregnet høyest miljørisiko for. Fordeling av andre sjøfuglarter i de tre sesongene av året er vist i Figur 37 og Figur 38. Fordelingen av fugl er beregnet basert på data fra telletokt for sjøfugl som er kombinert med oseanografiske data (sjøtemperatur, saltholdighet, dybde). Figurene viser fordelinger av gjennomsnittlig antall fugl pr 10x10 km ruter. Figur 36. Statistisk fordeling av alkekonge og lomvi i vintersesongen (SEAPOP/NINA 2013) Side 52 av 62

53 53 av 62 Figur 37. Statistisk fordeling av alke, alkekonge, havhest og havsule i ulike sesonger (SEAPOP/NINA 2013) Side 53 av 62

54 54 av 62 Figur 38. Statistisk fordeling av krykkje, lomvi og lunde i ulike sesonger (SEAPOP/NINA 2013) Viktige overvintringsområder for sjøfugl langs Norskekysten er blant annet beskrevet i den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen. Disse områdene er ikke omtalt nærmere siden influensområdet for Ivar Aasen i liten grad omfatter kystsonen. 7.4 Sjøpattedyr Arter av sjøpattedyr som kan påtreffes i sentrale deler av Nordsjøen er bla nise, vågehval og kvitnos. Langs kystene er selartene havert og steinkobbe vanlige, men kan også påtreffes langt til havs. Noen arter oppholder seg i Nordsjøen bare en kort periode sommerstid på sin beitevandring til områder lenger nord i Norskehavet og Barentshavet. Nise er en liten tannhval som blir maksimalt 2 meter lang. Den lever av forskjellige fiskearter, blekksprut og krepsdyr, i Nordsjøen særlig makrell, sild og tobis. Den ses ofte sammen i små flokker på 2-5 individer, men kan være vanskelig å få øye på. Den er mer vanlig inn mot land enn ute i åpne havområder. Nisebestanden i Atlanterhavet er på omlag individer. I Nordsjøen har man funnet at bestanden tidligere hadde hovedtyngden i de nordlige deler, mens den i de senere år har hatt hovedtyngden i den sørlige delen. Side 54 av 62

55 55 av 62 Vågehval er den eneste av de større hvalene som er observert i Nordsjøen (i tillegg til spekkhogger i nordlige del av Nordsjøen). Vågehval kan bli opptil 9 m lang og veie 5-8 tonn, og er den minste av bardehvalene. Den er vanskelig å oppdage da den har en uanselig blåst og bare er oppe et par sekunder om gangen. Den er en rask svømmer og beveger seg over store områder på leting etter plankton og fisk. De fleste vågehvalene vil være en kortere periode i Nordsjøen på vei mot beiteområder lenger nord. Undersøkelser viser at det stort sett er hannhval som oppholder seg i Nordsjøen, men det er stor variasjon fra år til år i antall og forekomst i Nordsjøen. Kvitnos og kvitskjeving (springere) finnes i hele Nordsjøen og det er estimert at ca individer av de to artene lever i havområdet. Kvitnos er den absolutt vanligste av de to, og arten observeres oftest i den vestlige delen av Nordsjøen. Selartene steinkobbe og havert forekommer langs de britiske og norske kystene. Enkeltindivider kan også påtreffes i åpne havområder. Sannsynligheten for å påtreffe selindivider ved Ivar Aasen er imidlertid liten. 7.5 Fisk Det er mange viktige fiskearter i Nordsjøen, både i økologisk og kommersiell sammenheng, som for eksempel sild, torsk, hyse, sei, tobis, øyepål og makrell. I forhold til utslipp ved boring er det nærhet til gytefelt som representerer den største utfordringen. Egg og larver er sårbare for olje i lave konsentrasjoner, men dette avhenger helt av hvilke oljekomponenter som er tilstede. Giftigheten for enkeltstoffer varierer fra <0,01 mg/l (alkaner, aromatiske forbindelser, fenoler) til > mg/l (organiske syrer og salter i oljen). I utredning for Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (Ref. 16) er en terskelkonsentrasjon på 100 ppb (0,1 mg/l) benyttet som en nedre grense for skadelige effekter, regnet som konsentrasjonen av både løst og dispergert olje. Imidlertid er det dosen en organisme utsettes for som er avgjørende for effektene, dvs. kombinasjonen av konsentrasjon og varigheten av eksponeringen, men det er svært vanskelig å beregne dose og eksponering for et potensielt utslipp. En konsentrasjon på 100 ppb er vurdert å fange opp ulike arters sårbarhet for olje, og er således en konservativ grense. Fiskearter som har gytefelt i Nordsjøen er bla sei, øyepål og makrell (Figur 39), og torsk, sild og tobis (Figur 40). Figur 39. Gytefelt for sei, øyepål og makrell (Havforskningsinstituttet, ref. 5) Side 55 av 62

56 56 av 62 Figur 40. Gytefelt for nordsjøtorsk, nordsjøsild og tobis (Havforskningsinstituttet, ref. 5) Gyting for sei skjer i perioden februar-mars ( m dyp), for torsk i perioden januar-mai med topp normalt sist i mars ( m dyp), og for hyse i perioden mars-juni med topp i april-mai. Nordsjøsild gyter inne ved kystene. Det er gyteområde for øyepål rett sørvest for Ivar Aasen, med gytetopp i perioden februar-april. Gyteperiodene for de viktigste artene er vist i Tabell 35. Tabell 35. Gyteperioder for et utvalg fiskearter i Nordsjøen Art J F M A M J J A S O N D Nordsjøsild Makrell Hvitting Tobis Øyepål Nordsjøtorsk Hyse Sei Gyteperiode Gytetopp Gyteområdet for makrell er foreslått som Særlig Verdifullt Område (SVO) i forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen. Makrellen har gyteperioden medio mai til slutten av juli over store områder. Ivar Aasen ligger innenfor potensielt gyteområde for makrell, men utenfor området som er angitt som SVO område. Tobis er vintergyter (desember-januar), men det er stor avstand til de nærmeste gytefeltene. Korteste avstand til området Klondyke er ca 90 km (mot sør). Side 56 av 62

57 57 av Fiskerier Proactima har utarbeidet en beskrivelse av fiskerimessige forhold ved Ivar Aasen (ref. 18). Utredningen er basert på satelittsporingsdata og underlagsrapport til Forvaltningsplanen for Nordsjøen (Fiskeridirektoratet: beskrivelse av fiskerimessige forhold) Fisket i Nordsjøen Typiske fiskerier i Nordsjøen er: Sildefisket med not og trål over store deler av Nordsjøen. Tobisfisket med trål i april juni på avgrensede fiskefelt med grov sand. Fiske langs vestskråningen av Norskerenna og vestover etter sei, makrell og kolmule. Fiske langs vest- og sørskråningen av Norskerenna med trål etter konsumfisk (sei, reker) og industrifisk (kolmule, øyepål). Fiske på nordvestsiden av Norskerenna etter reker. De viktigste fiskeriene gjennomføres med snurpenot og trål. Trålfiske skjer for det meste med bunntrål, mens trålfiske etter kolmule skjer med flytetrål. Viktige områder for fiskeriene er vist i Figur 41. Ivar Aasen Figur 41. Viktige områder for fiskeriene i Nordsjøen (ref. 17) Satelittsporing av fiskefartøyer Satellittsporing av norske fiskefartøy med lengde over 24 meter ble innført fra 1. juli 2000, og disse dataene er tilgjengelig fra Fiskeridirektoratet. Av den aktive norske fiskeflåten er det bare ca. 400 fartøy (tilsvarende 5 % av antall fartøyer) som er over 24 meter, men disse står for den høyeste andelen av fangsten. En oversikt over viktige områder, basert på satelittsporingsdata for årene for 4. og 1. kvartal er vist i Figur 42. Side 57 av 62

58 58 av 62 Resultatene fra satellittsporingen viser at fiskeriaktiviteten er klart størst langs Norskerenna og områder nord i Nordsjøen. I disse områdene vil det periodevis være til dels store konsentrasjoner av fiskefartøyer både over og under 24 meter. 1. KVARTAL 2. KVARTAL 3. KVARTAL 4. KVARTAL Figur 42. Viktige fiskeriområder basert på resultater fra satelittsporing av større fiskefartøyer i Nordsjøen (Ref. 17). Områder hvor det tradisjonelt har vært fisket tobis er merket med blått Side 58 av 62