Kopi: Solveig Steinnes, Erik Bjerck Hagen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 31. mai, kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Tor Trolie, Gisle Selnes, Helge Dyvik, Pär Sandin, Hilde Corneliussen, Pauline Hoath, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Erling Aadland, Laila Aase, Ranveig Lote, Kazima Sjøvoll, Nora Waage, Øystein Johannesen. Kopi: Solveig Steinnes, Erik Bjerck Hagen, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 25/10: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 26/10: Godkjenning av referat fra møtet 26. april Referat vedlagt. UUI-sak 27/10: Orienteringssaker 1. Fagkoordinatorer fra 1. august Dokumentasjon vedlagt. 2. Opptaksrammer for Samordna opptak høsten Dokumentasjon i møtet. 3. Oppfølging av de nye BA-programmene, status, jfr. UUI-sak 24/10. Muntlig orientering. 4. Videre arbeid med utvekslingsavtaler, jfr UUI-sak 23/10. Muntlig orientering. 5. Eventuelt. Vedtakssaker: UUI-sak 28/10: UUI-sak 29/10: UUI-sak 30/10: Diskusjonssak: UUI-sak 31/10: UUI-sak 32/10: Møtedatoer for UUI høsten Dokumentasjon vedlagt. Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk NOSP250, endring av vurderingsform Administrative rutiner for oppfølging av masterstudenter ved LLE Eventuelt. 1

2 UUI-sak 26/10 Referat fra UUI-møte 26. april 2010 ThI/RL Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistisiske, litterære og estetiske studier Tid: Mandag 26. april kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Pauline Hoath, Erling Aadland, Gisle Selnes, Hilde Corneliussen, Tor Trolie, Øystein Johannesen, Nora Vaage, Ranveig Lote. Meldt forfall: Pär Sandin, Helge Dyvik Forfall: Kazima Sjøvoll, Laila Aase Programkoordinatorer Jens Kjeldsen og Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Saksliste UUI-sak 18/10: Godkjenning av innkalling og saksliste Ingen merknader. UUI-sak 19/10: Godkjenning av referat fra Ingen merknader. UUI-sak 20/10: Orienteringssaker 6. Oppdatert UUI-mandat etter delegering av myndighet 7. Frist for emneplanendringer (enkeltemner) for våren 2011: 1. september. Dokumentasjon vedlagt. 8. Nye Erasmus-avtaler ved LLE våren Muntlig orientering. Allerede iverksatt: Università degli Studi di Venezia Ca' Foscari (Humanities) Ruhr-Universität Bochum (Linguistics) Kommer: Université Charles de Gaulle Lille III (Modern EU Languages) Adam Mickiewicz University Poznan 9. Endring i organisering av internasjonalisering (utveksling) ved LLE. Muntlig orientering. UUI-sak 21/10: Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia 3. utgave Underdirektør ved Utdanningsavdelingen, Ingvild Greve, holdt en presentasjon av Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia. Presentasjonen redegjorde for en del av vurderingene som var blitt gjort i Samdalutvalget i 2009 og hvilke endringer som var kommet i kjølvannet av innstillingen fra dette utvalget. Noen elementer som Greve trakk frem var større synliggjøring for studentene gjennom synliggjøring av evalueringsresultater på Mi side, mindre fokus på 2

3 standardisering og rapportering, mer på synliggjøring. Man vil utarbeide en ressursside på uib.no med forslag til ulike måter å evaluere på, m.m. Evalueringer og programsensorordningen skal kunne skreddersys lokalt (på fakultetene). UUI-sak 22/10: Avvikling av dublert undervisning på SAS1 Vedtak: UUI vedtar avvikling av dublert undervisning på SAS1, slik at SAS1 kun tilbys hvert vårsemester fra våren UUI-sak 23/10: Arbeid med utvekslingsavtaler/studentutveksling Saksforelegget foreslo at det enkelte fagmiljø utpeker to-tre avtaler som kan anbefales studenter som etterspør informasjon om gode utvekslingsavtaler på det enkelte fagområde. Flere fagkoordinatorer ga uttrykk for at de ikke anser det som direkte relevant å peke ut et fåtall avtaler i det mangfoldet studentene har å velge mellom. Fagmiljøene har liten oversikt over studentenes utvekslingsopphold per i dag. Utvalget etterspurte informasjon om hvor mange som reiser på utveksling per i dag. Undervisningsledelsen informerer fagkoordinatorene om videre arbeid med feltet. UUI-sak 24/10: Oppfølging av de nye BA-programmene ved LLE Det var delte meninger om et eventuelt fellesarrangement for nye BA-studenter ved LLE. Det kom innspill om at studentene på førstesemesterstudiet burde samles på grupper etter BA-program. Det kom også forespørsel om oppslagstavler utenfor kontorene der fagmiljøene sitter. Studentrepresentantene oppfordret til at fagutvalgene ble involvert i arbeidet med å skape sosiale fellesarenaer for studentene. Undervisningsledelsen arbeider videre med feltet. 4. mai 2010 Thorsteinn Indridason undervisningsleder Merknadsfrist: 11. mai Ingen merknader ble meldt. Ranveig Lote sekretær UUI-sak 27/10 Orienteringssak 1 ThI/RL 3

4 Fagkoordinatorer fra 1. august 2010 Torodd Kinn, nordisk språk Jørgen Sejersted, nordisk litteratur Hilde Corneliussen, digital kultur Pär Sandin, klassisk Atle Kristiansen, norsk som andrespråk - norskkursene Knut Ove Arntzen, teatervitenskap Christer Johansson, lingvistiske fag Erling Aadland, allmenn litteraturvitenskap UUI-sak 28/10 Møtedatoer for høsten 2010 ThI/RL For høsten 2010 er følgende møtedatoer for UUI foreslått: 30. august 27. september 1. november 13. desember Forslag til vedtak: UUI godkjenner de foreslåtte møtedatoene. UUI-sak 29/10 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk Sakspapirer til universitetsstyret: (Trykk Ctr + museklikk for å få opp siden) Studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk Emneplan for Litteraturteori og metode for erfaringsbasert master i undervisning Emneplan for Norsk fagdidaktikk for master i undervisning Emneplan for Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning (norsk) Bakgrunn i saken Universitetsstyret vedtok, etter tidligere kontakt mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og ledelsen ved UiB, i møte 11. februar 2010 sak om oppretting av 2-årig erfaringsbasert master i undervisning (Sak 09/12360). Masterprogrammet skulle ha fordypning i skolefagene norsk, engelsk og matematikk og tilbys allmennlærere i grunnskolens ungdomstrinn ( klasse) og i videregående skole. Oppstart skulle være høsten 2010, ettersom UiB i 2009 fikk KDs godkjenning til å overføre bevilgningen av 25 fullfinansierte studieplasser til Da programmet er et deltidsstudium innebærer dette at man tar opp inntil 50 studenter per årskull. Studiet er normert til 3,5-4 år. 4

5 I sakspapirene til styresaken lå forslag til oppbygging og organisering av masterprogrammet. Etter vedtaket om oppstart av programmet, ble det i mars/april utpekt en ny arbeidsgruppe med representanter fra fordypningsfagene, SEVU og Psykologisk fakultet, med bestilling om å ferdigstille studieplaner og informasjonsmateriell 23. april. Denne gruppen har utarbeidet en overordnet rammeplan, og Laila Aase har jobbet videre med studieplan og emneplaner som i samarbeid med administrasjon og nordiskmiljøet ved LLE. LLE har det faglige ansvaret for norsk-varianten av masterprogrammet, for to nordisk-emner, et emne i norsk fagdidaktikk og selve masteroppgaveemnet for norskvarianten av programmet. Studieplanene legges nå frem for UUI til behandling slik at instituttet kan gjøre det nødvendige vedtaket om oppretting av studieplan og emneplaner for dette programmet. Emnet Språk, språkbruk og sjanger, som er det språklige nordiskemnet i programmet, blir utarbeidet høsten 2010 og må etterbehandles i UUI til høsten, for oppstart våren Studiet ble lyst ut første uken i mai med søknadsfrist 1. juni. Per 25. mai er det 17 søkere til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i nordisk, 8 til engelsk og 8 til matematikk. Opptak og utlysning legges til SEVU. Administrativt ansvar for koordinering av undervisning og eksamen er ikke avklart. Det er aktuelt at SEVU tar disse oppgavene, og de vil da be om 15 % av tildelingen for dette, eller at instituttene tar oppgavene. Det må avklares hvilke konkrete oppgaver det er snakk om. Det gjenstår å samkjøre en del detaljer og praktisk planlegging av undervisningsopplegget som er felles for de tre fordypningene (blant annet undervisningsdelen knyttet til masteroppgaven) mellom de tre fagene som skal samarbeide og det kan bli behov for justeringer av studieplanene og evt emneplanene. Undervisningsleder ber om fullmakt til å gjøre slike justeringer i samarbeid med nordiskmiljøet. Merknader fra undervisningleder: Økonomiske rammer Utover forsikringen om at studieplassene blir fullfinansiert fra KD, har ikke instituttet blitt grundig nok orientert om de økonomiske rammene for finansiering av undervisning og administrasjon av programmet. LLE bør gjøre det tydelig overfor fakultetet at ettersom studiet har egen finansiering, er omfanget av undervisningen til enhver tid avhengig av tilførte midler. Instituttet vil ikke forplikte seg overfor fakultetet og UiB sentralt på å fortsette undervisningen på programmet dersom finansieringen blir stoppet eller redusert. Fagkoordinator for nordisk språk, Torodd Kinn, anbefaler at forbehold om økonomiske rammer innlemmes i studieplanen for programmet, men undervisningsleder fraråder dette. I det vi tar opp studenter til et 2-årig masterprogram, er vi forpliktet til å tilby undervisning og veiledning slik at de kan fullføre sitt studium. Undervisningsleder anbefaler derimot at det legges en 5

6 formulering om at undervisningsomfanget på det enkelte emnet forutsetter at det er øknomiske midler til det til enhver tid. Fellesseminaret Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling Rammeplanen som ble behandlet i Styret la opp til at et fellesemne med tittel Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling skulle inngå som en del av masteroppgaven og munne ut i prosjektskisse til oppgaven. I tillegg skulle dette emnet kunne tas som et frittstående emne med studieavgift og gi 15 studiepoeng til deltakere som ikke tar hele masterprogremmet. I det videre arbeidet med å utforme et undervisningsopplegg for dette emnet, er det blitt klart at et emne som skal munne ut i en prosjektskisse til masteroppgaven, og som i tillegg er planlagt som et gjennomgående emne med undervisningsbolker fordelt over flere semestre, ikke egner seg som et frittstående emne. LLE ønsker derfor å foreslå at dette emnet defineres som undervisningsdelen av masteroppgaven og legges inn som obligatorisk(e) aktivitet(er) i emneplanen for masteroppgaven. LLE vil anbefale at UiB sentralt vurderer å markedsføre noen av de andre emnene som frittstående emner, for eksempel Vitenskapelig metode- og vurderingskompetanse som skal utarbeides ved Det psykologiske fakultet. Emneplanen for masteroppgaven er ikke ferdigstilt slik den foreligger her. Det mangler beskrivelser av undervisningsopplegget som var tenkt ut for Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling. Beskrivelsen av "læringsutbytte" bør om mulig også vinkles mer mot hva studentene skal kunne etter gjennomført oppgave. Emneplan for Språk, språkbruk og sjanger må utarbeides tidlig på høsten 2010 og vedtas i UUI innen 1. oktober. Emneplan for Vitenskapeleg metode- og erfaringsdeling/vurderingskompetanse Dette emnet blir lagt under Det psykologiske fakultet. Emneplanen må utarbeides der. Behov for samkjøring med samarbeidsfag Etter vedtak i UUI må de siste detaljene på plass i emne- og studieplaner, blant annet i samarbeid med samarbeidsfagene ved engelsk og matematikk. Det blir også sendt kopi av vedtak og studieplaner til orientering til Programstyret for lærerutdanningen ved UiB, som trolig vil få et overordnet ansvar for dette tilbudet. Forslag til vedtak: UUI godkjenner oppretting av vedlagte studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i nordisk fra høsten 2010, i tråd med merknadene over og eventuelle merknader som kom frem i møtet. Undervisningsleder gis fullmakt til å gjøre justeringer etter tilbakemelding fra samarbeidsfagene engelsk og matematikk og etter klarering med nordiskmiljøet ved LLE. Vedlegg 2: 6

7 Studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk Namn på studieprogrammet Studieplan for Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i nordisk språk og litteratur Studieprogramkode NORMAU641 Studiepoeng 120 Oppstart Haust 2010 Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan og bli nytta. Studienivå Master Opptakskrav Søkjarane må ha allmennlærarutdanning med minst 60 studiepoeng i norsk/ nordisk, eventuelt ein bachelorgrad der det inngår minst 60 studiepoeng i norsk/nordisk. Sidan studiet er eit vidareutdanningstilbod, er det ein føresetnad at dei som tek til på studiet, alt har arbeidt som lærarar i grunnskulen i minst to år. Opptakskrav er i høve til 5 i Forskrift om krav til mastergrad. Undervisning og omfang Studiet er organisert som eit deltidsstudium der ein føreset at det vert avlagt eksamen i 15 studiepoeng pr. semester. Normert studietid er 3,5 4 år. Undervisninga er organisert som ein kombinasjon av nettkommunikasjon og samlingar. Mål og innhald Sjå elles opplegga for dei einskilde emna i studiet. Masterstudiet i undervisning med fordjuping i nordisk språk og litteratur er eit toårig studium der målet er å vidareutdanne allmennlærarar for mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen og for oppgåver i den vidaregåande skulen. Gjennom masterstudiet skal studentane tileigne seg teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og dugleik som kan bidra til å utvikle kompetansen deira for å undervise i norsk i grunnskulen. Studiet har ei innretning som er relatert til praksis i skulen, og det er ei overordna målsetjing å kunne byggje bru mellom erfaringskunnskap frå norskfaget i skulen, den forskingsbaserte disiplinkunnskapen i nordiskfaget og den fagdidaktiske kunnskapen. Alle emne i studiet skal bidra til auka dugleik og refleksjon i høve til å undervise i faget og kunne leggje til rette for at elevar kan lære i faget. Studiet er praksisnært, og masteroppgåva skal vere fagdidaktisk. Programmet har tre delar: fellesemne, faglege/fagdidaktiske emne og masteroppgåve. 1. Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling, fellesseminar, del av masteroppgaven 2. Faglige og fagdidaktiske emne på 200- og 300-nivå, 45 studiepoeng 3. Vitskapleg metode og vurderingsteori, fellesemne 15 studiepoeng 4. Forskingsbasert masteroppgåve 60 studiepoeng 7

8 Studiet vil gi ei innføring i vitskapelege arbeidsmåtar og forskingsmetodar knytte til masterfaget, og det inneheld trening i sjølvstendig arbeid med faglege oppgåver. Studiet skal dessutan gi ei grunnleggjande forståing av norskfaget i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng. I studiet vert det lagt vekt på å utvikle kompetanse til vidare fagleg og profesjonell utvikling, slik at studentane kan bidra til å vidareutvikle norskfaget. Såleis er det eit mål å fremje kritisk refleksjon og samtalekulturar kring fag, undervisning og læring. Studentane skal gjennom det faglege innhaldet få møte fordjupingsemne innanfor både nordisk språk og litteratur og fagdidaktikk slik at dei kan få eit teoretisk grunnlag for å gå vidare med masteroppgåva. Fordjupingsemna er forskingsbaserte. Læringsutbyte/resultat: A) Fagleg kunnskap Studentane skal ha tileigna seg ein høg fagkompetanse innanfor språk og litteratur ha utvikla ein fagdidaktisk kompetanse som gir innsikt i norskfaglege problemstillingar relevante for arbeid som norsklærarar ha kjennskap til teoriar om språk, språklæring og kommunikasjon ha innsikt i litteraturteori og litterær metode, og kunne bruke slik kunnskap i eiga tolking og i undervisning kunne diskutere og presentere grunnleggjande problemstillingar knytte til norskfagets danningspotensial og samfunnsoppdrag kunne planleggje og gjennomføre eit norskfagleg masterprosjekt på ein sjølvstendig og systematisk måte i tråd med gjeldande forskingsetiske normer B) Tilrettelegging for elevars læring i faget Studentane skal kunne undersøkje læring i eige klasserom i norskundervisninga ved hjelp av fagkunnskap og fagdidaktisk teori og presentere refleksjon over dette kunne vurdere læremiddel og arbeidsformer i norsk i høve til alle dei ulike emna i skulefaget, og kunne grunngi val og vurderingar i høve til eige fagsyn. Obligatoriske emne og spesialisering I programmet inngår obligatoriske emne i språk (15 studiepoeng), litteratur (15 studiepoeng), fagdidaktikk (15 studiepoeng) og innføring i teori og metode (15 studiepoeng). I tillegg kjem 8

9 masteroppgåva på 60 studiepoeng. Seminaret Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling er eit obligatorisk seminar som strekkjer seg over fleire semester av studiet. Seminaret utgjer undervisningsdelen av arbeidet med masteroppgåva og skal munne ut i ei prosjektskisse for masteroppgåva. Prosjektskissa for masteroppgåva skal vere godkjend før sjølve arbeidet med masteroppgåva tek til. Rekkjefølgje for emne i studiet Studiet er organisert som eit deltidsstudium der føresetnaden er at studentane tek 15 studiepoeng kvart semester. Masterstudiet med fordjuping i nordisk har følgjande emne: 1. semester (haust): NORMU641: Litteraturteori og metode for master i undervisning med norsk (15 stp) 2. semester (vår): NORMU642: Språk, språkbruk og sjanger for master i undervisning med norsk (15 stp) 3. semester (haust) NORMU651: Norsk fagdidaktikk for master i undervisning (15 stp) 4. semester (vår) fellesemne: XXX111: Vitskapeleg metode og erfaringsdeling (15 stp) semester - NORMU650: Erfaringsbasert masteroppgåve i undervisning (norsk) (60 stp) Undervisningsmetodar: Undervisninga er forskingsbasert og handlar om det teoretiske grunnlaget for faget og metodane i faget. Studenten skal gjennom studiet få møte ulike undervisningsmetodar, t.d. førelesingar, seminar, gruppearbeid, skriftlege og munnlege presentasjonar, omgreps- og problemfokuserte oppgåver, skriveoppgåver, rettleiing og praktisk bruk av digitale verkty. For nærmare informasjon, sjå dei einskilde emneplanane. Ein viktig del av arbeidet i studiet vil skje gjennom nettbasert kommunikasjon. Eit gjennomgåande trekk ved undervisninga skal vere å kombinere tileigning av fagleg kunnskap med kompetanse i å kunne leggje til rette for elevars læring og utvikling. I tillegg til den undervisninga som vert tilbydd, vert studentane oppmoda om også sjølve å organisere eigne kollokviegrupper og skrivegrupper. Obligatoriske aktivitetar: Masteroppgåva skal etter fritt val skrivast på nynorsk eller bokmål. For å få godkjent masteroppgåveprosjektet må studenten skrive ei 9

10 prosjektskisse på 5 10 sider som vert godkjend av rettleiaren og lagd fram og forsvart av studenten på eit seminar. Vurderingsformer: Karakterskala eller greidd/ikkje greidd Krav til progresjon i studiet Oppnådd kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Programansvarlig Det er obligatorisk med rettleiing på masteroppgåva, og studenten må skrive kontrakt med ein rettleiar i løpet av det siste semesteret før arbeidet med sjølve masteroppgåva tek til. I studiet inngår varierte vurderingsformer. For nærmare informasjon om vurderingsformene, sjå emneplanane for dei einskilde emna. Masteroppgåva vert etterfølgd av ein munnleg eksamen. Fagemne og masteroppgåve blir vurderte etter karakterskalaen A F. Emna i kursdelen må vere gjennomførte og greidde, og gjennomsnittleg karakter på dei fire emna i kursdelen må ikkje vere dårlegare enn C for at studenten skal kunne ta til med skriving av sjølve masteroppgåva i femte semester av studiet. Prosjektskissa knytt til fellesseminaret "Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling" må også vere godkjend før arbeidet med sjølve masteroppgåva tek til. Studentane vil etter fullført toårig masterstudium få lektorkompetanse. Fullført og greidd studium kvalifiserer som lektor i norsk med høve til å undervise i trinnet i grunnskulen og i vidaregåande utdanning. Studiet kvalifiserer òg for arbeid med norskfaglege tekstar og arbeidsoppgåver i andre samanhengar. I tillegg vil studiet gi grunnlag for å søkje seg til eit doktorgradsstudium ved relevante program. Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.det kan nyttast ulike evalueringsformer. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Det humanistiske fakultetet Universitetet i Bergen Administrativt ansvarlig (institutt/senter og person) Vedlegg 3: Emneplan for Litteraturteori og metode for erfaringsbasert master i undervisning Emnekode NORMU641 Emnenamn Litteraturteori og metode for erfaringsbasert master i undervisning Studiepoeng 15 10

11 Undervisningssemester Haust Første semester av Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk Undervisningsspråk Norsk. Svensk og dansk kan og verte nytta. Studienivå Master/200-nivå. Krav til studierett Opptak til Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Mål og innhald Emnet har som målsetjing å gi studentane eit fagleg grunnlag for masteroppgåva og ei innføring i metodar og teoriar omkring lesing, hermeneutikk og resepsjon. Studentane skal kunne vise ulike tilnærmingsmåtar til ulike tekstar avhengig av teoritilfang og sjanger. Pensum inneheld ei rekkje sentrale litteraturteoretiske tekstar og sentrale litterære tekstar. Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Kurset er oppbygd med ulike leksjonar der ein med eit teoretisk utgangspunkt les ein skjønnlitterær tekst for å sjå korleis teksten kan forståast i lys av teori. Her vert det lagt vekt på aktuelle tolkingsparadigme, og ein går samstundes inn på sjangrar med tilknyting til skolen ("novelle", "krimroman", "ungdomsboka"). Kurset er delt inn i følgjande emne: Lesing, hermeneutikk, resepsjon Ungdomsboka Kriminalromanen Novellesjangeren Psykoanalyse Dekonstruksjon Postkolonialisme Kjønn og performativitet Queer-teori Etter å ha vore gjennom dette kurset skal studentane kunne: gjere greie for tolking av tekst vise kunnskap om og innsikt i ulike tilnærmingsmåtar til tekst produsere ei lesing av ein litterær tekst basert på relevant teori setje ulike tolkingar opp mot kvarandre og vise korleis dette heng saman med ulike teorival forklare korleis ulike teoriar skil seg frå kvarandre i synet på kva ein tekst er, og kva ein tekst gjer sjå dei avgrensingane som ligg i bruken av éin teori framfor ein annan sjå dei avgrensingane i perspektiv som ligg i å velje ein teori sjå kva teorien ikkje fangar opp 11

12 Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang 60 studiepoeng norsk. Opptak til erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av undervisninga til kvar tid avhengig av tilførte midlar. Det omfanget som er omtalt her, kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekkjer til. Det vert tre samlingar à to dagar i løpet av semesteret. Noko av tida på samlingane vil vere undervisning i fellesskap med deltakarane på engelsk og matematikk knytt til undervisningsdelen i masteroppgåva. Undervisninga i emnet Litteraturteori og metode vil i tillegg vere på om lag 24 timar nettbasert arbeid. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha delteke i innleveringar på nett og i presentasjonar på samlingane. Konkretisering av dei obligatoriske aktivitetane går fram av semesterplanen. Kurset er i hovudsak basert på elektroniske hjelpemiddel. Det er en difor eit vilkår at studenten disponerer datamaskin med internett-tilgang og kan bruke denne. Det vert kravt at studentane tek del i diskusjonar/spørsmålsstillingar på nett. Sju dagars heimeeksamen. Eksamenen skal skrivast på bokmål. Rett og god språkføring vert verktlagd. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A F. Pensum utgjer cirka 1000 sider av normal vanskegrad. Ved semesterstart vil det liggje føre ei detaljert pensumliste. Ho kan justerast av studenten om det er ønskjeleg. Dersom studenten endrar pensumlista, må ho leverast innan ein frist som vert fastsett av instituttet, og ho må godkjennast av den emneansvarlege. Bergen Undervisninga blir evaluert i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 4: Emneplan for Norsk fagdidaktikk for master i undervisning Emnekode NORMU651 Emnenamn Norsk fagdidaktikk for master i undervisning Studiepoeng 15 12

13 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust Tredje semester av Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Norsk. Dansk og svensk kan og verte brukte. Master Opptak til Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Emnet har som målsetjing å gi studentane eit fagleg grunnlag for den fagdidaktiske masteroppgåva og ei innføring i fagfeltet fagdidaktikk innanfor desse hovudområda: norskfagleg sjølvforståing og danningshistorie strategiar for språkkompetanse det fleirkulturelle klasserommet leseteori og litteraturundervisning skriveteori og skriveopplæring Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Studentane skal: ha kunnskap om norskfaget si utvikling og kunne drøfte styringsdokument for norskfaget i høve til fagtradisjonar og fagutvikling kunne drøfte problemstillingar som gjeld vilkår for læring i norskfaget i høve til kulturelle mål for skulen og i høve til ulike kulturelle føresetnader i skulen ha kjennskap til teoriar om språk, språklæring og kommunikasjon. ha innsikt i språk, tekst og sjanger og kunne sjå desse i eit kulturperspektiv. Kunne undersøkje læring i eige klasserom i norskundervisninga ved hjelp av fagkunnskap og fagdidaktisk teori og presentere refleksjon over dette skriftleg og munnleg. kunne vurdere læremiddel og arbeidsformer i norsk i høve til alle dei ulike emna i skulefaget og kunne grunngje val og vurderingar i høve til eige fagsyn. Tilrådde forkunnskapar Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang kunne rettleie elevane i læringsprosessane deira på grunnlag av teoriar om språk, tekst og kultur, og kunne vurdere elevane sitt læringsutbytte I tillegg til opptakskrava til sjølve studiet byggjer undervisninga på 200-nivået i nordisk språk og litteratur, som her er dekt av emna NORMU641 og NORMU642. Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av 13

14 undervisninga til kvar tid avhengig av tilførte midlar. Det omfanget som er omtalt her, kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekkjer til. Det vert tre samlingar à to dagar i løpet av semesteret. Noko av tida på samlingane vil vere undervisning i fellesskap med deltakarane på engelsk og matematikk knytt til undervisningsdelen i masteroppgåva (NORMU650). Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Undervisninga i emnet Norsk fagdidaktikk for master i undervisning vil i tillegg vere på om lag 24 timar nettbasert arbeid. For å kunne gå opp til eksamen i norsk fagdidaktikk må studentane ha gjennomført inntil 3 obligatoriske aktivitetar innan fastsette tidspunkt. Konkretisering av dei obligatoriske aktivitetane går fram av semesterplanen. Rettleiing frå faglærar på semesteroppgåva er obligatorisk. Rettleidd semesteroppgåve på 5000 ord der studenten sjølv vel tema og problemstilling. Nærare retningsliner for oppgåva vert gitt i studiet. Studenten vel målform for semesteroppgåva sjølv. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Rett og god språkføring vert vektlagd. Karakterskala A F. Pensum utgjer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium gir forslag om spesifisert pensumliste i emnet. Pensumlista kan justerast av studenten om det er ønskjeleg. Dersom studenten endrar pensumlista, må ho leverast innan ein frist som vert fastsett av instituttet, og ho må godkjennast av den emneansvarlege. Bergen Undervisninga blir evaluert i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@lle.uib.no Vedlegg 5: Emneplan for Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning (norsk) Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk NORMU650 Erfaringsbasert masteroppgåve i undervisning 14

15 Emnenamn, engelsk (norsk) Studiepoeng 60 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Haust og vår Norsk. Svensk og dansk kan og bli nytta. Master Opptak til Erfaringsbasert master i undervisning med fordjuping i norsk. Mål og innhald Undervisning: fellesseminar... Læringsutbyte/resultat Krav til forkunnskapar Masteroppgåva skal vere fagdidaktisk og skrivast om eit sjølvvalt emne. I oppgåva må studentane dokumentere evne til sjølvstendig, kritisk og metodisk arbeid og meistre den framstillings- og dokumentasjonsteknikken som høver for emnet. Studentane skal ha gjennomført eit sjølvstendig vitskapleg arbeid og presentert resultatet av det skriftleg. Dei skal kunne gjere greie for, diskutere og vurdere teorigrunnlag, materialval og metode i dette arbeidet og relatere det til andre studium i same forskingsfelt. Emna i kursdelen må vere avlagde og gjennomsnittleg karakter på dei fire emna i kursdelen må ikkje vere dårlegare enn C for at studenten skal kunne ta til med skriving av sjølve masteroppgåva i femte semester av studiet. Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Ettersom studiet har eiga finansiering, er omfanget av undervisninga til kvar tid avhengig av tilførte midlar. Omfanget av rettleiinga kan difor verte redusert om finansieringa ikkje strekkjer til. I arbeidet med masteroppgåva har studentane krav på å få tildelt ein fagleg rettleiar. Student og rettleiar skriv begge under på ein rettleiingskontrakt. Rettleiingskontrakten skal vere underskriven før sjølve arbeidet med 15

16 masteroppgåva tek til, dvs. seinast i det 4. semesteret. Skiftar studenten rettleiar under arbeidet med prosjektbeskrivinga eller i avhandlingsdelen, vert kontrakten revidert på dette punket. Kontraktane er todelte, der éin del er laga av fakultetet, den andre av instituttet. Det er viktig å setje seg grundig inn i innhaldet i denne kontrakten. Student og rettleiar må saman syte for at emnet og opplegget for oppgåva gjer det mogleg for studenten å avslutte arbeidet innanfor normert studietid. Obligatoriske arbeidskrav Deltaking i fellesseminaret "Profesjon, refleksjon og erfaringsdeling" som utgjer undervisningsdelen av arbeidet med masteroppgåva og strekkjer seg over andre til fjerde semester av masterprogrammet. For å få godkjent masteroppgåveprosjektet må studenten skrive ei prosjektskisse på 5 10 sider som vert godkjend av rettleiaren og lagt fram og forsvart av studenten på eit seminar. Masteroppgåva skal etter fritt val skrivast på nynorsk eller bokmål. Minst éin skriftleg eksamen i kursdelen skal skrivast på den målforma som ikkje er brukt i masteroppgåva. Studentane skal ved innlevering av masteroppgåva dokumentere at dei har levert skriftlege arbeid på begge målformene i løpet av masterstudiet. Det er obligatorisk med rettleiing på masteroppgåva, og studenten må skrive kontrakt med ein rettleiar i starten av det semesteret når arbeidet med sjølve masteroppgåva tek til. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Masteroppgåve på sider med justerande munnleg eksamen. Instituttet reknar at ei normalside har om lag 2000 teikn eller 350 ord. Ulike vedlegg kan kome i tillegg til dette sidetalet. Slike vedlegg kan omfatte tabellar, korpusoversikter, avskrifter av primærkjelder og anna grunnlagsmateriale. Eit stutt samandrag av innhaldet på engelsk og norsk skal takast med i oppgåva. Samandraget skal innehalde opplysningar om namnet på forfattaren og tittelen på oppgåva, kort 16

17 Karakterskala presentasjon av emnet, kva materiale oppgåva byggjer på (primærmateriale og eventuelt dei viktigaste sekundærkjeldene), problemstillingar og metode/tilnærmingsmåte, disposisjon av stoffet, og til slutt konklusjonen og resultatet som oppgåva legg fram. Etter at masteroppgåva er godkjend og evaluert, blir det halde ein munnleg eksamen som består av ein diskusjon omkring masteroppgåva, der studenten kan drøfte oppgåva med sensorane, svare på kritiske merknader og gjere greie for metode og/eller faghistorisk profil i oppgåva. Karakterskala A-F Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bergen Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 30/10 Vedlegg 1 Vedlegg 2 NOSP250, endring av vurderingsform Brev fra fagkoordinator for nordisk språk Notat fra emneansvarlig, Johan Myking Emneplan med justeringer Brev fra fagkoordinator for nordisk språk Torodd Kinn 2010 fagkoordinator for nordisk språk 14. mai LLE, UUI ved undervisningsleiar og studieleiar Revisjon av emneplanen for NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse Eg bed UUI vedta endring av vurderingsordninga på NOSP250 slik at den munnlege eksamenen vert bytt ut med ein 2-timars skriftleg breiddetest frå våren Revidert emneplan er i vedlegg 2. Endringa er grunngjeven nedanfor av Johan Myking 17

18 (vedlegg 1), som har vore emneansvarleg lenge. Forventa auke i studenttal kan truleg justerast ned noko i høve til det han skriv, men revisjonen er likevel naudsynt. Vi ønskjer ikkje å ha berre semesteroppgåve, ettersom det uvilkårleg fører til at somme studentar lèt vere å lese store delar av pensumet. Vektinga mellom eksamensdelane vert uendra. Målforma er framleis sjølvvald. Endringa har ingen konsekvensar for NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning. Torodd Kinn Forslag til vedtak: UUI vedtar de foreslåtte endringene i emneplanen med virkning fra våren Vedlegg 1: Notat fra emneansvarlig, Johan Myking Johan Myking NOTAT til fagkoordinator nordisk og UUI Omfram revisjon av eksamensformene på NOSP250 språkbruksanalyse Frå og med vårsemesteret 2011 er eg ansvarleg for å tilby emnet NOSP250 Språkbruksanalyse for første gong. Emnet er eit framhald av NOSP208/209 Brukstekst og pragmatikk, som har gått regelbunde sidan Det nye NOSP250 har fått vedteke semesteroppgåve og munnleg som einaste eksamensform, medan det gamle hadde val mellom semesteroppgåve/munnleg og 6-timars skuleeksamen. Talet på munnlege eksaminasjonar kan dermed auka kraftig. SAK: Eg ber om at UUI hastebehandlar ein revisjon av eksamensforma slik at munnleg eksamen vert erstatta av ein kortare, skriftleg breiddetest, t.d. 2 timar. Eg skal grunngje dette: 1) Det siste året har det versert ei sak mellom IF, LLE og fakultetet om deltaking i programmet SPIK med masterpåbygginga TOMT, ei sak som enno ikkje er ferdig behandla og som kan gripa inn i undervisningssituasjonen på NOSP250 dei neste semestera. Dette har gjort planleggingssituasjonen vanskeleg, og dét er årsaka til at dette notatet og ønsket kjem så seint og må behandlast på overtid. 2) Det gamle NOSP208/209 var tilbode BA-programmet i språk og informasjon (SPINF). Det er no vedteke nedlagt, men emnet må gå til 2013, dvs. så lenge det er studentar med studierett i programmet. 3) Det er vedteke at emnet frå 2011 skal tilbydast BA-emnet i språk og interkulturell kommunikasjon (SPIK), som skal vidareførast, dvs. at dette emnet skal tilbydast i overskodleg framtid kvart vårsemester. 18

19 4) Som før skal emnet tilbydast vanlege nordiskstudentar i 15 stp utgåve, pluss at undervisning og pensum er samanfallande med lektorvarianten NOSP210-L (10 stp og skuleeksamen). 5) Konklusjonen på dette er at det både er for logistisk krevjande for lærarar, studentar og administrasjon, og altfor dyrt for instituttet, å ha munnleg eksamen. Basert på erfaringar dei siste åra og på innhenta opplysningar frå SPINF- og SPIKadministrasjonane kan vi rekna med slikt studenttilsig dei neste to åra, dvs. i 2011 og 2012 (NOSP210-L ikkje medrekna): Frå vanleg NOSP100-nivå: rundt 5 studentar Frå SPINF: mellom 5 og 15 Frå SPIK: mellom 15 og 20 Dette vil seia at studenttalet kan komma til å liggja mellom 25 (varsamt rekna) og 40 (ikkje urealistisk rekna). 25 munnlege eksaminasjonar krev realistisk sett minst tre arbeidsdagar, 40 eksaminasjonar fem. Det er ikkje ressursar til å ta dette med intern sensur, tilbodet på kvalifiserte sensorar i Bergen er avgrensa, dermed utløyser denne ordninga store reise- og opphaldsutgifter. Med overgang til ein skriftleg breiddetest kan ein i større grad bruka telefonsensur. Vedlegg 2: Emneplan med justeringer Emneplan NOSP250 Endringar er kursiverte. Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse Nordic languages: Language use Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk og ev. dansk og svensk. Bachelor og master. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet gjev ei innføring i teori om tekst og språkbruk, særleg knytt til ikkje-litterære tekstar. Det skal gje innsikt i mellom anna tekstbinding, sjangerlære og samanhengen mellom språk og situasjon. 19

20 Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne utnytte den teoretiske innsikta dei har fått, i praktisk tekstanalyse. Dei skal kunne gjere greie for korleis tekstar heng saman, korleis tekstar grupperer seg i sjangrar, og korleis situasjonskonteksten påverkar tekstutforming og meiningsproduksjon. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar NOSP102 og NOSP103 eller tilsvarande. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Undervisninga er i hovudsak felles med NOSP210-L. Førelesingar: 1 dobbeltime i veka i 13 veker. Kan delvis ha seminarform. Rettleiing på semesteroppgåve. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på den. Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte. Semesteroppgåve og ei skriftleg prøve på 2 timar. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Den skriftlege prøva er ein breiddetest med fleire deloppgåver. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne på den skriftlege prøva enn slike som vert lagde ved eksamensteksten. Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den skriftlege prøva. Studenten må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den skriftlege prøva 40 %. Eksamensdelane kan skrivast på bokmål eller nynorsk. Studenten vel målform sjølv; det kan vere same eller ulik målform på dei to delane. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk. 20

21 Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no UUI-sak 31/10 Vedlegg Diskusjonssak Administrative rutiner for oppfølging av masterstudenter ved LLE Studiekonsulentene ved LLE, under ledelse av Marianne Eskeland, har våren 2010 utarbeidet forslag til administrative rutiner for oppfølging av masterstudenter ved instituttet. Rutinebeskrivelsen som er vedlagt og foreslått samler en del eksisterende rammer og praksis, i tillegg til at de foreslår noen nye grep. Det meste av rutinene er rent administrative og legges derfor frem for UUI hovedsakelig som en orientering. Noen punkter berører imidlertid forholdet mellom student og faglig veileder og kan være viktig for fagmiljøene å få gi kommentarer til. Se spesielt punkt 5 og 6. Vedlegg: RUTINER OPPFØLGING MASTERSTUDENTER Bakgrunnen for å lage noen rutiner for oppfølging av masterstudenter er et ønske om å bidra til at studentene kan kjenne mer tilhørighet til instituttet, at studiekonsulentene kan bli litt mer kjent med masterstudentene og mastestudentene med studiekonsulentene, og at terskelen kan bli noe senket for studentene til å ta kontakt med studiekonsulentene ved behov. Vi har valgt å gjøre retningslinjene detaljerte for å gjøre det enklere for nye studiekonsulenter å sette seg inn i rutinene. Utkast til retningslinjer: 1. Semesterstart 21

22 Hver studiekonsulent legger ut på gruppesiden til sine masterprogram lenke til viktige rutiner og frister for masterstudiet. Studiekonsulentene sjekker hvert semester at meldingen er oppdatert. 2. Velkomstsamtale Hvert semester (september/februar) inviterer studiekonsulentene de nye masterstudentene til en velkomstsamtale. Aktuelle tema å ta opp: Sondere terrenget for faglige interesser Informere om rammeverket rundt masterstudiet: - gjennomgang av masterstudiet; kursdel og masteroppgave - hva er obligatoriske/valgfrie emner - masterkontrakten; når skal den leveres inn og prosedyrene rundt det - oppmelding i 3. og 4. semester i 350-koder; 3. semester undervisningsmelding; 4. semester vurderingsmelding - mulighetene for søknad om permisjon, 5. og 6. semester, 50 % studieprogresjon, frister, skjema, osv. - søknad om lesesalsplass - høre hvordan studentene opplever masterstudiet så langt som de er kommet i løpet - Annet 3. Inngåelse av masterkontrakt. - Masterkontrakten bør inngås i løpet av 2. semester. - Studiekonsulentene legger inn i Outlook-kalenderen at de i mars/oktober kontakter sine fagmiljø og ber dem sende over en liste på hvem som har fått tildelt hvem som veileder i aktuelt semester. - Når studiekonsulentene har mottatt listen, sender de ut e-post til aktuelle studenter med kopi til veilederne der de minner om inngåelse av masterkontrakt, frister, osv. - Frist for inngåelse av masterkontrakt: 15. desember/15. juni. - I e-posten legges lenken til masterkontrakten og studiekonsulentene ber studentene levere tre eksemplar til dem skrevet under av student og veileder. - Studiekonsulenten ber instituttstyrer om å signere. - Når instituttstyrer har signert, sender studiekonsulentene et eksemplar til student, et til veileder og et til Dokumentsenter 5 som arkiverer kontraktene i ephorte og deretter returnerer original til studiekonsulent. - Rundt 15. desember/15.juni sender studiekonsulentene ut ny påminning til de studentene som ennå ikke har levert masterkontrakten i aktuelt semester. 4. Registrering av veiledningsforhold - Når studiekonsulentene har fått inn masterkontraktene, registrerer de veiledningsforholdet i FS. - Veiledningsforholdet registreres i fanen Veiledning i Student samlebilde. (Dato trenger ikke alltid oppgis da det er semester som er det vesentlige.) - Legge inn veileders navn i feltet Kontakt. - Fakultetet skal i Planelement registrere Veiledningsavtale for masterstudent (+ fag), men studiekonsulentene kan gjerne sjekke at det er blitt gjort. 22

23 5. Biveileder - I forbindelse med enkelte masteroppgaver kan det være at studenter har behov for en biveileder i tillegg til sin hovedveileder. - Hvis et slikt behov oppstår, må studenten sende en søknad til instituttet om å få ha en biveileder. - Behovet for biveileder må være avtalt/avklart med hovedveileder. - Begrunnelsen for å ha en biveileder må være faglig begrunnet, som at fagmiljøet ikke har god nok kompetanse på feltet. - En biveileder innebærer en tilleggsutgift for instituttet. Det skal derfor mye til å få innvilget en slik søknad. - Hvis søknad blir innvilget, registreres veiledningsforholdet i FS i fanen Veiledning i Student samlebilde. 6. Bytte av veileder - Veileder eller student kan ta initiativ til bytte av veileder. Aktuell studiekonsulent fungerer som bindeledd. - Dersom en student ønsker å bytte veileder, må vedkommende selv fortelle dette til veileder og veileder må være den første fagperson som får beskjed. Hvis saken er problematisk, kontakter studiekonsulenten fagkoordinator for å drøfte hvordan man best kan gå fram i saken. - Fagpersoner som studenten ønsker å ha som veileder i stedet, kontaktes først etter at opprinnelig veileder er blitt gjort oppmerksom på ønsket om bytte. - Fagkoordinator må også informeres da denne har oversikt over hvem som har veiledningskapasitet. - Når bytte er klart, lager studiekonsulent et tillegg til den opprinnelige kontrakten som redegjør for byttet og som signeres av student, ny veileder og instituttleder. - Tillegget opprettes i ephorte som utgående brev (OBS: Egen saksmappe), eventuelt som svar på formell søknad fra student. - Brevet godkjennes elektronisk av studieleder. - Kopi sendes til student og ny veileder. - Original oppbevares i skyggearkiv hos studiekonsulent. - I FS legger studiekonsulenten inn ny rad under veiledn -fanen med info om ny veileder og periode, og justerer perioden for den tidligere veilederen. 7. Bytting av emner - Studenter som ønsker å bytte ett eller flere emner i mastergraden med andre emner må søke instituttet om det. - Aktuell studiekonsulent er saksbehandler og eneste signerer på utgående brev. - Se ellers Rutiner for innpassingssaker ved LLE. 8. Studieprogresjon ny oppfølgingssamtale. - Studiekonsulentene sjekker i begynnelsen av hvert semester hvem som er kommet til sitt 4. semester, hvem som ligger etter i forhold til normal studieprogresjon, osv. 23

24 - Studiekonsulentene inviterer de aktuelle studentene til ny veiledningssamtale før 1. oktober/1. mars for å høre hvordan det går med masterstudiene, når de planlegger å levere masteroppgaven sin, osv. - Avhengig av hva som kommer fram under samtalen, kan studiekonsulentene minne om muligheten for å søke om; permisjon 50 % studieprogresjon 5./6. semester Permisjon: Behandling av permisjonssøknader: - Permisjonssøknader mottas via ephorte. Søknader med sensitive opplysninger skal unntas offentlighet. Disse søknadene skal alltid besvares med utgående brev, ikke e-post. - Studiekonsulent er saksbehandler og er den eneste som signerer svarbrevet. Svarbrevet trenger ingen elektronisk godkjenning. - Studiekonsulenten registrerer permisjon i FS og utvider studieretten med tilsvarende tid som permisjonsperioden. - Ingen kontraktsendringer er nødvendige, men oppdater gjerne periode for veiledning under veiledn -fanen. Kriterier for innvilging av permisjon (jfr. Grads- og studiereglementet for UiB, kap. 3, 10c): - Sykdom - Omsorg for barn - Fødsel - Andre velferdsgrunner - Militær/siviltjeneste - Faglige hensyn eksempel: Ta andre emner utenfor programmet Arkeologisk feltarbeid Annet faglig relevant arbeid Dokumentasjon ved søknad om permisjon: - Legeerklæring, fødselsattest, bekreftelse av termin, innkalling til førstegangstjeneste eller annet. - Faglige grunner: erklæring fra institutt/veileder, arbeidskontrakt (for eksempel for å delta på arkeologisk feltarbeid) I følge UiBs reglement kan man "innvilge permisjon for kortere eller lengre perioder". Det står ikke spesifisert hvor lenge studenten må ha vært syk før det kan bli registrert som permisjon. Her må studiekonsulentene bruke skjønn og se på hva som er relevant i den spesifikke saken. En mulig pekepinn kan være at Lånekassen har en regel om at en student må ha vært syk i minst 14 dager for at vedk. skal kunne få sykestipend (dvs. lån omgjort til stipend). Søknadsfrist: 15. juni med virkning fra høstsemesteret / 15. desember med virkning fra vårsemesteret. Det er mulig å søke om permisjon i etterkant. Må dokumenteres. 24

25 50 % studieprogresjon: - Melding om endring i studie progresjon mottas via ephorte. - Studiekonsulent er saksbehandler og er den eneste som signerer svarbrevet. - Svar kan sendes student som e-post og det er ikke nødvendig med elektronisk godkjenning. - Frist: 15. juni med virkning fra høstsemesteret / 15. desember med virkning fra vårsemesteret. - Ved melding om 50 % studieprogresjon legger studiekonsulent inn 50 % for resten av master perioden under progresjon -fanen i FS. I svarbrevet får studentene beskjed om at de må gi melding om de går tilbake til 100 % innen 15. juni med virkning fra høstsemesteret / 15. desember med virkning fra vårsemesteret. - Studieretten justeres i FS i henhold til nedgang i progresjon. - Periode for veiledning utvides tilsvarende lengde på studierett. - Ved melding om å gå tilbake til 100 % studieprogresjon brukes samme skjema som melding om 50 % studieprogresjon. - Hvis studiekonsulentene oppdager at 50 % studenter har meldt seg opp til to emner, tar de kontakt med studentene og spør om bakgrunnen for det og justerer studieprogresjonen tilbake til 100 %. Femte semester: - Søknad om 5. semester mottas via ephorte - Studiekonsulent er saksbehandler og er den eneste som signerer svarbrevet. - Svar kan sendes student som e-post og det er ikke nødvendig med elektronisk godkjenning. - Studieretten justeres i FS. - Periode for veiledning utvides tilsvarende lengde på studierett. - Søknadsfrist: 1.april/1. november. - Ved søknad om et 5. semester må studenten legge ved en framdriftsplan, gjerne satt opp i samråd med, men i alle fall godkjent av, veileder. - Veileder godkjenner framdriftsplanen ved å signere i rubrikk 5 på søknadsskjemaet. Sjette semester: - Søknadsfrist: 1. april eller 10. oktober i det femte semesteret. - Studenten bruker samme skjema som når de søker om et 5. semester. - Ny framdriftsplan godkjent av veileder legges ved. - Søknad om 6. semester behandles av fakultetet. Utsatt innlevering av masteroppgaven: - Hvis en student for eksempel blir akutt syk like før fristen går ut for å levere inn masteroppgaven, vil vedkommende ved sykemelding kunne søke om utsettelse av innlevering på inntil 14 dager. Søknad om utsatt innlevering må sendes så snart som mulig. - Ved akutt, dokumentert sykdom i innspurten til masteroppgaven dvs. siste 4-6 uker før fristen går ut vil man også kunne søke om utsatt frist på innleveringen av masteroppgaven. Slik søknad må sendes umiddelbart for å unngå søknader om utsatt frist basert på sykemeldinger fra flere måneder tilbake i tid. 25