Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Siljan kommune Siljan ungdomsskole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Liv Tone Gundersen, Reidun Fløseth og Tor Villanger- Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport Svar fra kommunen på foreløpig rapport Oversendelse av endelig rapport

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Siljan ungdomsskole har et ordensreglement, «Trivsels- og ordensregler for Siljan ungdomsskole», vedtatt i utvalg for oppvekst i Det står i trivsels- og ordensreglementet hva som er skolens mål, hva som er tillatt / ikke tillatt og mulige følger ved brudd på reglementet. Det går fram av reglementet at skolen bl.a. har som mål å ha nulltoleranse for vold, trusler og mobbing, og at vold, trusler og mobbing derfor ikke aksepteres. Skolen har i tillegg et eget reglement for bruk av personlig, elektronisk utstyr i skoletida. Siljan kommune ble en MOT-kommune i MOT handler om å vise MOT og ta egne valg. MOT står for MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Målet er å skape robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom og har også et eget program for ungdomsskolen. Som MOT-skole har skolen et fastlagt program som skal gjennomføres i løpet av en treårs periode. Siljan kommune holder i disse dager på med å utarbeide en felles plan for barnehagen og skolene i kommunen, «Plan for å sikre et godt psykososialt miljø i barnehagen og skolene i Siljan kommune». Planen skal være en overordnet plan, og det er tenkt at barnehagen og skolene kan linke sine planer til denne. Planen skal ferdigstilles og behandles før sommeren Skolene i Siljan abonnerer på Personalomsorg AS s perm/system «Omsorg i skolen». Systemet består av en kriseperm med tiltakslister som viser hva skolen skal gjøre ved seksuelle overgrep fra en ansatt, seksuelle overgrep fra en medelev, vold fra medelev, vold fra ansatt, mobbing fra medelev og mobbing fra ansatt. Hele krisepermen er ifølge rektor i bruk, men det er sjelden at de går til krisepermen. Den brukes først når en sak ikke kan løses på annen måte. Fylkesmannen har mottatt «utkast, versjon 5» til «Handlingsplan mot mobbing og for trivsel». Planen er ifølge rektor under arbeid. De ansatte opplyste i intervju at de er kjent med planen og at det er den de nå ville bruke for å se hvilke rutiner som gjelder - selv om den ikke er endelig vedtatt. I «Plan for arbeid i felles møtetid våren 2013» står «Implementering av plan mot mobbing og kriseperm + skjema» oppført som tema på møtet 17. april. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Handlingsplanen inneholder bl.a. skolens hovedmålsetting: skolen skal være 100 % mobbefri definisjon av mobbing: «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom plager og offer, og at episodene gjentas over tid.» forebyggende arbeid med tiltak mot mobbing på skole-, klasse- og individnivå: Skolen har overgangsmøter med barneskolen, velkomstkveld ved skolestart for elever på 8. trinn og deres foreldre, skogdag med natursti i aldersblanda grupper ved skolestart, grøtfest før jul, operasjon dagsverk, dagstur eller overnattingstur på alle trinn ved skolestart og tur i nærmiljøet i mai for 8. trinn. Ordensreglene og klassereglene skal gjennomgås klassevis i august. Handlingsplanen mot mobbing skal gjennomgås og evalueres hver høst i FAU/SUmøte og med foreldre til elever på 8. trinn i september. rutiner for å avdekke mobbing: elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet elevsamtaler hver høst og vår bruker skjema der eleven svarer på spørsmål om eleven selv blir mobbet eller kjenner til om noen blir mobbet skole/hjem-samtale hver høst og vår årlig tema på foreldremøter, i elevråd og skolemiljøutvalg rutinebeskrivelse for foreldremøter: det står ikke noe om skolemiljøet informasjon om hva foresatte skal gjøre dersom de får mistanke om mobbing: samtale med barnet og ta kontakt med kontaktlærer som vil varsle sosiallærer og/eller skolens ledelse. Foreldre har rett til å få vite hvilke tiltak skolen vil iverksette, og «de har rett til å be om å få saken behandlet som et enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser, jf. Opplæringslova 9a-3.» skolens rutiner ved mobbing eller mistanke om mobbing. Det står at skolen følger planene i «Kriseperm» under skilleark 15 «Mobbing fra medelev» og 16 «Mobbing fra ansatt». Tiltaksplanene i krisepermen skal benyttes som dokumentasjon på arbeid som er gjort i forbindelse med en mobbesak. Deretter «oppsummeres summarisk noen av punktene som kan bli aktuelle.» Undersøke: samle informasjon og dokumentasjon gjennom samtaler med den som føler seg utsatt for mobbing, den eller de som mistenkes å stå bak mobbingen, foresatte, medelever, lærere Ved avdekket mobbing skal kontaktlærer samtale med mobbeofferet, mobber(ne) og foresatte. Sosiallærer skal i samarbeid med hjemmet utarbeide tiltaksplan, og foresatte skal informeres om sin rett til å be om enkeltvedtak etter opplæringslova 9a-3. Enkeltvedtak utarbeides av rektor. «Når tiltak mot mobbing er formelt igangsatt, må saken også formelt avsluttes. Dette kan skje ved et enkeltvedtak, jf. opplæringslova 9a-3.» Konsekvenser for mobberen Under punktet om rutiner for avdekking av mobbing står det at ansatte skal bruke meldeskjema og at foresatte kan bruke det. Fylkesmannen har mottatt «Meldeskjema om bekymring for elevens/elevers psykososiale miljø». Det framgår av meldeskjema at skjemaet med opplysninger av hva som meldes, hvordan det ble oppdaget og en beskrivelse av fakta sendes kontaktlærer. Det er to punkt som skal fylles ut av kontaktlærer: «Tiltak fra kontaktlærer» og «Lukkes eller sendes videre». Neste person på listen er sosiallærer, som også fyller ut de samme punktene. Siste person på lista er rektor, som enten lukker saken eller iverksetter tiltak utarbeidet i samarbeid med kontaktlærer og sosiallærer. Det står ikke noe om kopimottakere. Skolen har for øvrig ikke skriftlige rutiner som viser hvordan skolens ledelse generelt skal følge opp varsler. Fylkesmannen har mottatt «Sjekkliste for internkontroll i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.» Sjekklista tar utgangspunkt i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og inneholder ett spørsmål knyttet til forskriften 12 Psykososiale forhold: «Finnes det rutiner for håndtering av mobbing og vold blant elevene?» 6

7 Skolens «Inspeksjonsplan» viser hvem som skal være i første etasje og andre etasje, samt hvem som skal låse opp og låse igjen kantina, gymsalen og første og andre etasje. Skolen har en aktivitetskalender. Kalenderen viser for hvert av trinnene når det f.eks. skal være MOT-samlinger, skole/hjem-samtaler, turdag, forestillinger og prøver/eksamen. Skolen har en egen plan for overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen. Det framgår av planen hva som skal skje, når og hvor det skal skje og hvem som har ansvaret. Rektor opplyser i intervju at skolen ikke har et system for å kontrollere at rutinene og planene etterleves i praksis. Fylkesmannens vurdering Siljan ungdomsskole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Det følger av 9a-4 at skolen må ha et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet Dette betyr bl.a. at skolen må ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkeltes opplevelse av det og kontrollere at rutinene blir fulgt opp. Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Skolen bruker skjema der eleven skriftlig svarer på spørsmål om eleven selv blir mobbet eller kjenner til mobbing. Kontaktlærer har ansvar for oppfølging. Skolen har også rutine, gjennom elevundersøkelsen, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på de ulike trinnene. Rektor, trinnleder og kontaktlærer har ansvar for oppfølging. Det systematiske arbeidet ser ut til å stanse der; det er ikke utarbeidet rutiner for hvordan informasjonen fra elevsamtalene og elevundersøkelsene skal behandles og følges opp, eventuelt med tiltak. Kunnskap om for eksempel mobbing blir derfor ikke systematisk fulgt opp, og informasjonen blir heller ikke en del av det planmessige forebyggende arbeidet på skolenivå. Skolen har rutiner/planer knyttet til kapittel 9a. Krisepermen beskriver hva skolen skal gjøre i konkrete saker, mens handlingsplanen favner bredere ved at den beskriver skolens forebyggende arbeid. I handlingsplanen står det at skolen følger opp det systemet som er angitt i Krisepermen når det gjelder mobbing. Ifølge Krisepermen skal den ansatte melde fra til overordnet når mistanken om mobbing fra medelev «er sterk eller bekreftet». Dette er ikke i samsvar med bestemmelsene i 9a-3 andre ledd. Det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke; mistanken behøver ikke være sterk. Skolen gir motstridende opplysninger om vedtaksplikten når elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til psykososiale forhold. Lovteksten i 9a-3 tredje ledd er gjengitt i handlingsplanen. Samtidig står det at foreldre «har rett til å be om å få saken behandlet som et enkeltvedtak» og at sosiallærer skal informere foresatte «om sin rett til å be om enkeltvedtak». I Krisepermen er lovteksten gjengitt i innledningen, mens det i skjema for loggføring står «Eventuelt krav om enkeltvedtak». Fylkesmannen vil understreke at det ikke er slik at foreldre skal måtte kreve eller be om å få et enkeltvedtak. Det er nok at de ber om tiltak; skolen skal behandle henstillinger om tiltak etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Skolen mangler for øvrig skriftlige rutiner som viser hvordan henstillinger om tiltak generelt skal behandles. 7

8 I krisepermen fins tiltakslister for hva skolen skal gjøre ved seksuelle overgrep, vold og mobbing, mens «Handlingsplan mot mobbing og for trivsel» har fokus på mobbing. Dette kan slik Fylkesmannen vurderer det, gi inntrykk av at bestemmelsene i loven er avgrenset til gjelde seksuelle overgrep, vold og mobbing. Seksuelle overgrep, vold og mobbing er eksempler på krenkende ord og handlinger. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er seksuelle overgrep, vold eller mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Fylkesmannen mener dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør, om de varsler skoleledelsen og hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. I skolens «Trivsels- og ordensregler for Siljan ungdomsskole» står det om mulige følger ved brudd på reglementet. I handlingsplanen mot mobbing står det om mulige konsekvenser for mobberen. Flere av konsekvensene for mobberen står ikke i ordensreglementet. Når ulike dokumenter gir ulike, misvisende eller mangelfulle opplysninger, kan det etter Fylkesmannens vurdering oppstå usikkerhet om hva som gjelder både for elever, foreldre og skolens ansatte. Skolens internkontrollsjekkliste tar utgangspunkt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Slik Fylkesmannen vurderer det, er denne sjekklisten ikke tilstrekkelig sett i forhold til kravene 9a-3 og 9a-4. Skolen mangler skriftlige rutiner for råd og utvalg som viser når rådene/utvalgene skal velges, når de skal ha møte, hvilke saker som skal behandles i hvilke råd og utvalg, og den mangler rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Det vises i den forbindelse til rapportens del om Brukermedvirkning. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at den har et system for å evaluere og vedlikeholde rutiner og planer slik at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Fylkesmannens konklusjon Siljan kommune Siljan ungdomsskole har enkelte rutiner som kan inngå i et system for internkontroll, men det foreligger ikke et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 8

9 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Skolens «Handlingsplan mot mobbing og for trivsel» inneholder en kort oppsummering av skolens rutiner ved mobbing eller mistanke om mobbing. Den inneholder ikke rutiner for hva de ansatte skal gjøre ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger som ikke faller inn under definisjonen av mobbing. Det kom fram i intervjuene at skolen i noen grad har drøftet hva som er krenkende ord og handlinger på personalmøter i forbindelse med utarbeidelse av den nye handlingsplanen mot mobbing. De ansatte mener de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolen har i liten grad drøftet når de ansatte skal / ikke skal gripe inn. De ansatte mener likevel at de har en tilnærmet lik praksis for når de griper inn. Det er tre voksne som har inspeksjon i friminuttene. En er i gymsalen, en er «oppe» og en er «nede». Elevene er for det meste inne, og det er ingen voksen ute bortsett fra i sommerhalvåret da det er inspeksjon ved fotballbanen. Det er til vanlig ikke inspeksjon ved bussene ved skolestart og skoleslutt. Rektor mener bemanningen i friminuttene i utgangspunktet er tilstrekkelig, men det kan svikte dersom det er sykdom. Det kom fram av intervjuene at de ansatte ikke har fått instrukser om når de skal varsle rektor. De ansatte varsler som hovedregel kontaktlærer. Dersom kontaktlærer kan løse saken på sitt nivå, varsles den ikke nødvendigvis videre til skoleledelsen. Dersom kontaktlæreren ikke kan løse saken, varsles sosiallæreren. Dersom sosiallæreren ikke kan løse saken på sitt nivå, varsles rektor. Rektor varsles i større saker, for eksempel hvis elever slåss, hvis en sak har låst seg eller dersom det kan være aktuelt med bortvising av en elev. Rektor syns at linja fungerer bra; det er god kommunikasjon og han får innblikk i det meste. I handlingsplan mot mobbing står det: «Ved mistanke eller kunnskap om at et barn/en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal ansatte benytte meldeskjema.» Skolen hadde på tilsynstidspunktet nettopp begynt å bruke meldeskjemaet, og rektor hadde ennå ikke fått noe skjema fra lærerne. 9

10 Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at undervisningspersonalet er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn og at de gjør det. Ifølge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Hensikten bak kravet om varsling til skoleledelsen er at ledelsen skal vurdere behov for oppfølging i enkeltsaker og ha oversikt over miljøet ved skolen, blant annet som grunnlag for å iverksette tiltak. Varsling er ikke til hinder for at saker løses på et lavere nivå, men selv om saken løses, fritar ikke dette den ansatte fra varslingsplikten. Rektor ved Siljan ungdomsskole blir i praksis ofte underrettet om hendelser ved skolen, men skolen har ikke rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen mener derfor at de ansatte og ledelsen ved Siljan ungdomsskole ikke er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten og at de ikke har en felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd Det kom fram i intervjuene at skolen har mottatt henstillinger om tiltak som ikke er behandlet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fylkesmannen ba skolen sende kopi av de tre siste enkeltvedtakene etter 9a-3 andre og/eller tredje ledd med saksdokumenter. Fylkesmannen har mottatt fire enkeltvedtak, tre av dem vedtak etter 9a-3 tredje ledd fattet skoleåret , mens det fjerde gjelder klassebytte hjemlet i opplæringsloven 8-2. Vi har også mottatt saksdokumenter i to av sakene. Det er ikke fattet enkeltvedtak skoleåret Fylkesmannen ser at det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtakene bygger på kun delvis er synliggjort gjennom en henvisning til 9a-3, og det tas ikke stilling til om elevens rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Vedtakene er datert, men det framgår ikke hvor lenge vedtakene gjelder. Det framgår heller ikke av dokumentasjonen hvordan skolen sikrer at de forhold som vedtaket gjaldt, har opphørt. Det er skissert tiltak, og det er opplyst om klageadgangen. Det har ifølge rektor vært gitt for dårlig informasjon til foreldre om henstillinger og retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Han er videre usikker på om han har snakket med personalet om hva de skal gjøre dersom en elev ber om tiltak i en elevsamtale. Fylkesmannens vurdering håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: De ansatte har etter Fylkesmannens oppfatning ikke en klar forståelse av hva som er en henstilling om tiltak. Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav. Fylkesmannen oppfatter gjennom intervjuene at skolen har mottatt henstillinger om tiltak uten at opplysningsplikten etter forvaltningsloven 11 er oppfylt. Skolen har fattet vedtak knyttet til elevenes psykososiale miljø. Disse oppfyller delvis de formelle kravene etter opplæringsloven og forvaltningsloven, men skolen har ikke tatt stilling til om elevenes rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt. Fylkesmannens konklusjon Siljan kommune Siljan ungdomsskole oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder at ansatte skal undersøke og gripe inn når de får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. De ansatte har ikke en felles forståelse/praksis av hva det skal varsles om som er i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Siljan kommune Siljan ungdomsskole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 10

11 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Siljan ungdomsskole er en MOT-skole og har derigjennom et fastlagt program som den skal gjennomføre i løpet av en treårs periode. Skolen har bl.a. månedlige MOT-samlinger med ulike temaer der hele skolen deltar. Elever i 9. klasse kan søke om å bli en «Ungdom med MOT», og de forplikter seg da til å være rollemodeller og forbilder for de andre elevene. Sammen med MOTelevene i 10. klasse hjelper de til med det praktiske og opplegget på diverse MOT-arrangement, og hver enkelt av dem skal være MOT-vakt i midttimen en dag i uka. Det er 20 elever som er MOTvakter. Skolen har ifølge rektor ikke rutiner eller planer for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet. Elevene deltar i skolemiljøarbeidet gjennom klasseråd og de valgte elevrådsrepresentantene i elevrådet, SU og SMU. Dokumentasjonen viser at det er opprettet elevråd, arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet består av ti representanter, to fra hver av de fem klassene. En lærer har i oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkallinger til og referat fra de tre siste møtene. Skolen har sendt innkallinger til og referat fra møter i elevrådet , og Det har vært møter i elevrådet etter november 2012, men det ble ikke skrevet referat siden disse møtene ifølge elevrådskontakten bar preg av å være mer praktisk rettede arbeidsmøter. Kontaktlærer for elevrådet kaller inn til møter i elevrådet. Elevrådsrepresentantene får vanligvis innkallingen noen dager i forkant av selve møtet. Elevrådsrepresentantene på 9. og 10. trinn kan ta opp elevrådssaker i det ukentlige klasserådet. Elever på 8. trinn har ikke klasseråd, men elevrådsrepresentantene kan be læreren om tid i forkant og etterkant av møter i elevrådet. Det går fram av referatene at elevrådet har behandlet saker som skolegensere, skoleballet, tegnekonkurranse, undersøkelse om aktiviteter i midttimen og «skolemiljøet generelt kan elevrådet bidra med noe?». Ifølge referatet fra er det mye surr med syklene, hærverk på datalaben, tulling med vaskedamene og søppel i gangene. Elevrådet ønsker bl.a. søppelkasser i trappeoppgangene, bedre vasking på guttedoen, mer utstyr på sløyden, nye sitteplasser ute i skolegården, vannkoker i kantina og et toastjern til hver klasse i kantina. Det går fram av referatet fra at elevrådet har fått skriftlig svar fra rektor og at det skulle komme tre nye toastjern i kantina. 11

12 Ifølge elevrådet har elevrådet snakket om utkast til ny «Handlingsplan mot mobbing og for trivsel» i uka før vinterferien og igjen i uka før tilsynet, men den er ikke tatt opp med klassene. Elevrådet hadde ikke innspill til planen. Rektor opplyste at han får referat fra møter i elevrådet og at han gir tilbakemelding til elevrådet ved behov. Han vet ikke om det er laget møteplaner for elevrådet. SU er ifølge en oversikt over råd og utvalg ved Siljan ungdomsskole sammensatt med ni representanter: to for elevene, to for foreldrene, to for lærerne, en for andre ansatte, en politisk valgt representant og rektor. Det er valgt vararepresentant for den politisk valgte representanten, men ikke for de andre representantene. De to lærerrepresentantene er leder og nestleder for utvalget. SMU består av de ni SU-representantene med tillegg av en ekstra foreldrerepresentant og en ekstra elevrepresentant. Det er ikke utarbeidet møteplaner for SU og SMU. Det er ifølge rektor vanlig med to møter i året. Møtene starter med møte i SMU, deretter SU. Tilleggsrepresentantene til SMU kan velge om de vil gå etter møtet i SMU eller bli med på SU-møte. Dersom de velger å bli, har de ifølge rektor ikke stemmerett dersom en sak skulle komme til avstemming. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkalling til og referat fra de tre siste møtene i SU og SMU. Fylkesmannen har mottatt innkalling til og referat fra møter , og Referatene fra de to SU-møtene skoleåret viser at det i det første møtet var en kort gjennomgang av SU s oppgaver, en presentasjon av budsjettet for 2012, en orientering om eksamen, samt informasjon om status knyttet til økonomi, lærebøker, grunnskolepoeng og resultat på nasjonale prøver. I det andre møtet sto bl.a. regnskapet, innføring av valgfag og dobbelttimer på saklista. Ifølge referatet fra SU-møtet i januar 2013 var det en kort gjennomgang av SU s oppgaver, en presentasjon av resultater knyttet til karakterer, samt informasjon om regnskapet for 2012, budsjettet for 2013, skoleruta og skoleturer. Referatet fra SMU-møtet viser at det var en kort gjennomgang av SMU s oppgaver, informasjon om statusrapporten for grunnskolen i Siljan, hovedpunkter i elevundersøkelsen, samt MOT og andre miljøretta tiltak. I møtet ble det gitt informasjon om status for arbeidet med oppgradering av ungdomsskolen og overgangsarbeidet barneskole-ungdomsskole. Ifølge referatet fra møtet var det en kort gjennomgang av SMU s oppgaver, presentasjon av resultatene i elevundersøkelsen og skolens oppfølging, ordensreglementet, utkast til revidert plan mot mobbing og en gjennomgang av hvordan skolen håndterer disiplinære episoder og mobbesaker. I SU/SMU-møtene var det fire representanter til stede: en foreldrerepresentant, en elevrådsrepresentant, den politisk valgte representanten og rektor. Hverken leder eller nestleder var til stede. I SU/SMU-møtene var det åtte representanter til stede: en foreldrerepresentant, to elevrådsrepresentanter, to lærerrepresentanter, en representant for andre ansatte, den politisk valgte representanten og rektor. Det var på møtetidspunktet ikke valgt tilleggsrepresentant for elevene, og tilleggsrepresentanten for elevene står derfor oppført som «ukjent». Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Det er stort fokus på MOT-programmet ved skolen. Noen utvalgte elever er «Ungdom med mot». Alle elevene ved skolen er med på de månedlige fellessamlingene, der blant annet mobbing har vært tema. 12

13 Dette arbeidet vil være et bidrag til det forebyggende skolemiljøarbeidet, men det er i seg selv ikke tilstrekkelig sett i forhold til kravet i 9a-5 første ledd om elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. Det kom fram av intervjuene at skolemiljøsaker tas opp i klasseråd. Samlet finner derfor Fylkesmannen at kravene til elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet er ivaretatt. Skolen har opprettet de råd og utvalg den etter loven skal ha. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene og arbeide for et godt skolemiljø. Elevrådet har etter det Fylkesmannen kan se av referatene, ikke hatt det psykososiale skolemiljøet på sakslistene. Elevrådet har rett til å bli informert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, og det skal tas med i planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak, jf. 9a-6. Det er ikke laget møteplaner som viser når elevrådet skal ha møter og hvilke saker det skal behandle. Skolen har videre ikke dokumentert at elevrådet har blitt holdt løpende orientert eller at de har blitt tatt med i planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak. Både SU og SMU er sammensatt i samsvar med loven. SMU består av SU med tillegg av en foreldrerepresentant og en elevrepresentant, i alt elleve representanter. Elevrepresentantene og foreldrerepresentantene er dermed i flertall slik de etter loven skal være i SMU. I praksis er det slik at tilleggsrepresentantene til SMU selv kan velge om de ønsker å være med på møter i SU. Skolen åpner derigjennom for at elev- og foreldrerepresentantene kan være i flertall også i SU. Dette er ikke i samsvar 11-1 i opplæringsloven. Elevene og foreldrene skal ikke være i flertall i SU-møter. SU kan ved behov velge å invitere andre til sine møter, for eksempel de to tilleggsrepresentantene i SMU, men disse har verken stemmerett, møteplikt, møterett eller forslagsrett. SU og SMU er selvstendige utvalg. Det må gå tydelig fram av innkalling og referat hvem som er medlem av hvilket utvalg, hvilke saker som skal behandles/er behandlet av SU og hvilke som skal behandles/er behandlet av SMU. Det går fram av innkallingene og referatene hvilke saker som skal behandles og er behandlet i hvert av utvalgene. Det går også fram av innkallingene hvem som er medlem av hvilket utvalg. I referatene derimot står det bare hvem som var til stede / ikke til stede, og det skilles ikke på deltakelse i SU-møter og møter i SMU. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har jevnlige møter, at saker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. SU ved Siljan skole har ni medlemmer, SMU har elleve. I SU/SMU-møtene var det bare fire av ni SU-medlemmer og fire av elleve SMU-medlemmer til stede. Bare to av de fire som var til stede i møtene representerte elever og foreldre. I møtet var det åtte medlemmer, men bare tre av disse representerte elever og foreldre. Elevene og foreldrene var altså i de to siste SMU-møter ikke i flertall slik de i henhold til 11-1a skal være. SMU skal medvirke til at elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Det er derfor viktig at skolen legger til rette for at elev- og foreldrerepresentantene faktisk kan møte. Det er lagt opp til to møter i året i SU og SMU. Det var ett møte i desember 2011 og ett helt på slutten av skoleåret, 12. juni. Dette skoleåret har det kun vært ett møte og det var først etter nyttår, Medlemmene i SU og SMU kan slik Fylkesmannen vurderer det, ikke ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser når det er så få møter. Som et minimum må det kreves at SMU avholder to møter i halvåret. Fylkesmannen viser til at det i Utdanningsdirektoratets veileder Skolemiljøutvalg pkt. 5.3, foreslås åtte møter i SMU per skoleår. For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. 13

14 Slik Fylkesmannen vurderer det, har ikke elevrådet og SMU blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Siljan kommune Siljan ungdomsskole ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 annet ledd og 9a-6, og 11-1 og 11-1a. 14

15 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 andre ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Siljan kommune skal sørge for at Siljan ungdomsskole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at Siljan ungdomsskole: a. lager skriftlig rutine/plan for behandling og oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b. sikrer at skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling d. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. e. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene f. utarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet g. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd 2. Siljan kommune skal sørge for at de ansatte ved Siljan ungdomsskole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at Siljan ungdomsskole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og hvordan dette skal skje Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 3. Siljan kommune skal sørge for at Siljan ungdomsskole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at Siljan ungdomsskole: a. informerer foreldre og elever om retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet b. treffer enkeltvedtak for alle henstillinger c. tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i enkeltvedtaket Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Siljan kommune skal sørge for at Siljan ungdomsskole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at Siljan ungdomsskole: a. i praksis sørger for at elev- og foreldrerepresentanter ikke er i flertall i SU-møter b. sørger for at det avholdes jevnlige møter i SMU c. legger til rette for at utvalgsmedlemmene møter d. sørger for at elevrådet og SMU holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet e. sørger for at elevrådet og SMU blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 15

16 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Siljan kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 16

17 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Handlingsplan mot mobbing og for trivsel - Utskrift fra elevundersøkelsen våren Trivsels- og ordensregler for Siljan ungdomsskole - Bruk av personlig, elektronisk utstyr i skoletida - Oppgaver for UMM ere og 10ere på Siljan ungdomsskole - MOT-vakter ved Siljan ungdomsskole våren Vurderingskriterier i orden og oppførsel - Inspeksjonsplan - Aktivitetskalender våren Plan for overgang mellom barneskolen og ungdomsskolen kalenderåret Sjekkliste for internkontroll i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - Meldeskjema om bekymring for elevens/elevers psykososiale miljø - Skjema til bruk for samtaler mellom skolen og hjemmet - Råd og utvalg ved Siljan ungdomsskole - Innkalling til og referat fra møte i SU , og Innkalling til og referat fra møte i SMU , og Innkalling til og referat fra møte i elevrådet , og Tre enkeltvedtak i henhold til opplæringslova 9a - Ett vedtak vedrørende søknad om bytte av klasse Dokumentasjon mottatt under det stedlige tilsynet Plan for arbeid i felles møtetid våren Kriseperm fra Personalomsorg, prosedyre 9-16 Dokumentasjon mottatt Saksdokumenter knyttet til to av enkeltvedtakene 17

18 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Torny Strand Moripen oppvekstsjef Jørn Thollefsen rektor Hilde Riis kontaktlærer 8. trinn Ann Christin Allum kontaktlærer 9. trinn Anita Hole kontaktlærer 10. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 18

19 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 19

20 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 20 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )