Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Drangedal kommune Drangedal 10-årige skole

Transkript

1 RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTILSYN Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Drangedal kommune Drangedal 10-årige skole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Fylkesmannens tilsynshjemmel Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Felles nasjonalt tilsyn Det ble gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010, 2011 og 2012 der tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Drangedal 10-årige skole, Bø skule og Kroken skole høsten Hovedbestemmelsen for tilsynet var 9a-1. De andre reglene som ble kontrollert tok utgangspunkt i 9a-1 og måtte derfor sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet var delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Med skolen menes her skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Formålet med oppfølgingstilsynet 2012 Formålet med oppfølgingstilsynet er hovedsakelig å undersøke om de kontrollerte skoleeierne har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Kontroll med endring av praksis er dermed i realiteten et nytt tilsyn i forhold til det opprinnelige tilsynet, men med samme tematikk. Et annet formål med oppfølging av tilsyn, vil være å bidra til at kommunen/fylkeskommunen oppfyller sitt skoleeieransvar. Dette gjelder både overfor de skolene som tidligere har vært involvert i tilsynet, men også overfor alle skolene innenfor kommunen og fylket, jf. opplæringsloven første ledd. Rammene som for tilsynet er de samme som i Det betyr at det er de samme rettslige kravene som var gjenstand for tilsynet i 2010 som nå skal kontrolleres. Rettslige krav går fram av opplæringsloven kapittel 9a og 11, rundskriv Udir-2/2010 og vedlegg til denne tilsynsrapporten. 3

4 2. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Reidun Fløseth og Tor Villanger-Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Kommunens foreløpige svar på tilsynsrapportene datert Sluttmøte

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Drangedal kommune skal vedta et felles ordensreglement som gjelder for alle skolene i kommunen. I ordensreglementet står det blant annet om elevenes rettigheter og elevenes plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet og saksbehandlingsregler. Drangedal 10-årige skole gjennomfører elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet, brukerundersøkelse, og sin egen trivselsundersøkelse to ganger i året. Skolen har som ledd i sitt arbeid med å avdekke mobbing i Handlingsplan mot mobbing tatt inn rutiner for gjennomføring av trivselsundersøkelsene. Det fremgår av rutinen bl.a. at: - Klassekontaktene er ansvarlig for å gjennomføre resultatene i sine klasser og følger opp resultatene. - Rektor er ansvarlig for å sammenfatte resultatene av undersøkelsen og følge opp resultatene. - Resultatene drøftes på kollega- og teamnivå og teamleder er ansvarlig for å gi skriftlig tilbakemelding til rektor med forslag på eventuelle tiltak. - Resultatene av undersøkelsene presenteres og drøftes i elevråd. Elevrådslærer sammen med elevrådsleder gjør dette. - Resultatene av undersøkelsen presenteres i FAU. Rektor er ansvarlig for at dette blir gjort. Praksis på skolen er at resultatene fra trivselsundersøkelsene blir sammenfattet av rektor, tas opp i plenum i kollegiet, som diskuterer og prøver å komme frem til tiltak i plenum. Det foreligger ikke dokumentasjon fra personalmøter som viser hvilke tiltak kollegiet måtte ha kommet frem til på bakgrunn av funn i trivselsundersøkelsene. Ifølge rektors oversendelsesbrev blir resultat fra undersøkelser om skolemiljøet drøftet i FAU, SU og SMU. Dokumentasjon viser at resultatene ikke er drøftet i skolens råd og utvalg. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for hvordan informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet skal følges opp. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialtmiljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har i sin Handlingsplan mot mobbing (vedtatt januar 2012) definert hva som er mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.» Rektor opplyser at skolens handlingsplan mot mobbing går direkte på mobbing ikke andre former for krenkende ord eller handlinger. Skolen har ikke skriftlige rutiner i saker som handler om krenkende ord eller handlinger, som ikke er mobbing. Handlingsplanen inneholder mål for skolens arbeid, avdekking av mobbing, problemløsning, forebygging og kontinuitet. Det fremgår bl.a. av Handlingsplanen Pkt 3 a) at «Ved henstilling fra foresatte og elever om tiltak fra skolen i saker som omhandler elevenes psykososiale miljø, herunder mobbesaker, har skolen etter opplæringsloven 9a-3 plikt til å fatte enkeltvedtak i saken.» Det fremgår ikke noe nærmere om hva denne plikten innebærer. Rektor opplyste at skolen ikke har rutiner for hvordan et enkeltvedtak skal fattes. Det fremgår også av Handlingsplanen pkt. 5 c at det er «nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer eller om den skal revideres. Ansvar: Rektor» Skolen har som en del av Handlingsplanen mot mobbing lagt ved lovgrunnlaget for retten til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing, herunder utdrag fra barnekonvensjonen, opplæringsloven kapittel 9a og forskrift om miljørettet helsevern. Skolen har en rutine som viser hvordan Samarbeidsutvalget, Skolemiljøutvalget og FAU skal være satt sammen og hvilke type saker som skal behandles i hvilket utvalg. Drangedal kommune har et system for kvalitetsvurdering som bl.a. skal være et verktøy for å vurdere om opplæringsloven følges. Systemet inneholder en sjekkliste for kontroll opp mot loven, rutiner for konkrete arbeidsoppgaver og en årsplan som viser hvilket nivå i kommunen/skolen som er ansvarlig for at de ulike oppgavene blir utført. Kommunen har i årsplanen tidfestet når elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene skal gjennomføres samt når og hvor resultatet fra elevundersøkelsen skal drøftes. Det er dette systemet Drangedal 10- årige skole benytter. Rektor opplyser i intervju at skolen mangler system på skolenivå, at skolen ikke kan dokumentere at rutiner/planer følges i praksis eller at evalueringer er gjennomført. Handlingsplan mot mobbing skal i følge rektor evalueres i desember 2012, ordensreglementet ved skolen er evaluert og oversendt politisk behandling, skolens HMS plan evaluert september 2012, klasseromsregler blir evaluert august hvert år, og virksomhetsplan evaluert på alle trinn september hvert skoleår. Ifølge punkt 2.1 i kvalitetssystemet er det sektorleder som har ansvar for at sjekklista blir gjennomgått hvert år og at nødvendig oppfølging blir gjennomført. Ifølge punkt 2.2 er det igjen sektorleder som skal sørge for at rutiner for konkrete oppgaver blir etablert, oppdatert og gjort tilgjengelig for de som skal utføre oppgavene. Det står ikke noe i kommunens kvalitetssystem/årsplan om evaluering og oppdatering av skolens planer og rutiner. Fylkesmannens vurdering Drangedal 10-årige skole arbeider aktivt med skolemiljøet, og både skoleledelsen og personalet ønsker å skape et godt og trygt skolemiljø for elevene. Skoler må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Systemet må være egnet til sitt formål, i dette tilfellet å sikre elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Internkontrollsystemet skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det kal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Drangedal 10-årige skole har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Den har også rutine, gjennom elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på grupper, samt hvor undersøkelsene skal behandles. Det systematiske arbeidet ser imidlertid ut til å stanse der; det er ikke 6

7 utarbeidet rutiner for hvordan informasjonen fra elevsamtalene, trivselsundersøkelsene og elevundersøkelsene skal behandles og følges opp, eventuelt med tiltak. Kunnskap om for eksempel mobbing blir derfor ikke systematisk fulgt opp, og informasjonen blir heller ikke en del av det planmessige forebyggende arbeidet på skolenivå. Handlingsplanen mot mobbing gjelder ved mobbing. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør når de får mistanke eller kunnskap om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger, for om de varsler skoleledelsen og for hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. Skolen har ikke skriftlige rutiner som viser hvordan henstillinger om tiltak skal behandles, og heller ikke rutiner som viser hvordan skolens ledelse skal følge opp varsler. Skolen mangler rutiner for å informere og varsle råd og utvalg. Det vises i den forbindelse til rapportens del om Brukermedvirkning. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at skolens planer og rutiner evalueres og vedlikeholdes for å sikre at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Skolen benytter kommunens system for kvalitetsvurdering etter opplæringsloven 13-10, men skolen har likevel et selvstendig ansvar etter opplæringsloven 9a-4 for å drive internkontroll. Fylkesmannens konklusjon Drangedal kommune Drangedal 10-årige skole mangler et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Det følger av intervjuene at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke saken dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. 7

8 De ansatte mener de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Hva som er krenkende ord og handlinger, er noe som ofte tas opp i personalmøter. Assistentene deltar ikke på personalmøtene. Rektor har fått tilbakemelding fra noen elever om at personalet kan ha ulik praksis på hva som anses som krenkende ord eller handlinger. Skolens ansatte mener at de har en lik praksis for når det skal gripes inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger. De ansatte gir i intervjuene uttrykk for at bemanningen i forbindelse med inspeksjon er tilstrekkelig til å følge med på/fange opp det som skjer. I handlingsplanen mot mobbing står det at Problemer bør løses på lavest mulig nivå, men at lærerne vet når saker skal meldes videre og vet hvem de skal henvende seg til hvis problemene ikke løses på deres nivå. Det fremgår av intervjuene at de ansatte har ulik praksis for hvem det varsles til bare kontaktlærer (som eventuelt varsler videre), både kontaktlærer og rektor, eller bare rektor. Intervjuene viser videre at de ansatte har ulik praksis for om og i hvilke situasjoner det varsles. Rektor varsles som regel direkte dersom alvorlighetsgraden i situasjonen tilsier dette. Rektor varsles ikke nødvendigvis dersom det er snakk om engangsforeteelser, dersom læreren/assistenten mener at det som ble gjort i saken var tilstrekkelig, eller saken anses som mindre alvorlig. Rektor har observert at noen lærere kommer oftere enn andre, uten at han kjenner til hvorfor det er slik. Rektor opplyser at skolens handlingsplan mot mobbing går direkte på mobbing ikke andre former for krenkende ord eller handlinger. Skolen har ikke skriftlige rutiner i saker som handler om krenkende ord eller handlinger, som ikke er mobbing. Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn, og at de som hovedregel gjør dette. Fylkesmannen ber likevel skolen merke seg at ulikheter i praksis kan forekomme, og at det i den forbindelse er viktig å sikre at de ansatte har en felles forståelse for når den ansattes handlingsplikt inntreffer, samt hva handlingsplikten innebærer når det gjelder å undersøke og gripe inn. I følge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Rektor blir ofte underrettet om hendelser ved skolen, men skolen har ikke rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen kan derfor ikke se at de ansatte og ledelsen ved Drangedal 10-årige skole er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten, eller at de har en omforent felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd Rektor opplyste at skolen ikke har rutiner for hvordan et enkeltvedtak skal fattes. Fylkesmannen legger til grunn at skolen etter henstillinger - har fattet enkeltvedtak med hjemmel i opplæringsloven 9a. Det gikk også fram av intervjuene og dokumentasjonen at kommunen/skolen har mottatt henstillinger der foreldre har bedt om tiltak vedrørende skolemiljøet, uten at disse er behandlet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. f.eks brev fra foreldre av om sikkerhet og læringsmiljø på Drangedal 10-årige skole. Når det gjelder innholdet av de enkeltvedtakene skolen har fattet har Fylkesmannen i sitt enkeltvedtak av konkludert med at skolen i den aktuelle klagesaken kun delvis har synliggjort det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtaket bygger på, ikke foretatt en individuell vurdering av elevenes rett til et godt psykososialt miljø med utgangspunkt i den enkelte elevs subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet, eller konkludert med om denne retten faktisk var oppfylt eller ikke. 8

9 Fylkesmannen har videre i vedtak av gitt klager medhold i at Drangedal 10-årige skole etter henstillinger ikke har fattet enkeltvedtak i samsvar med opplæringsloven 9a-3 tredje ledd, jf. 9a-1. Kommunen/skolen ble derfor pålagt om å snarest mulig foreta de undersøkelser som er nødvendig for å finne ut om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt, deretter fatte et enkeltvedtak der det tas stilling til om retten er oppfylt og dersom det vurderes at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt må skolen ta inn i enkeltvedtaket tiltak som er egnet til å oppfylle retten. Fylkesmannens vurdering håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav Fylkesmannen oppfatter på grunnlag av opplysninger i intervju og av dokumentasjonen at det ikke alltid fattes enkeltvedtak dersom elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Skolen har heller ikke alltid informert foreldre og elever om retten til enkeltvedtak når de har bedt om tiltak knyttet til skolemiljøet. Drangedal 10-årige skole fattet enkeltvedtak i forbindelse med klager fra foresatte. Fylkesmannen registrerer igjen at det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtaket bygger på kun er delvis synliggjort gjennom henvisning til 9a-3, og at det ikke tas stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Det er opplyst om klageadgangen. Fylkesmannens konklusjon De ansattes forståelse/praksis av hva det skal varsles om, er ikke i samsvar med reglene i 9a-3 andre ledd. Drangedal kommune Drangedal 10-årige skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. 9

10 Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Drangedal kommune skal vedta et felles ordensreglement for alle skolene i kommunen. Drangedal 10-årige skole har to egne ordensreglement: ett for Solberg skole fra 2005/06 og ett for Drangedal ungdomsskole. Ordensreglene blir lest opp i alle klassene. Det blir satt av tid i klassene til å ta opp fellessaker, som for eksempel fravær, gjennomgang av dagen og praktiske opplysninger. På barneskolen har de klassens time, mens det på ungdomstrinnet blir det satt av ti minutter hver dag. Ved behov blir det satt av mer tid. Handlingsplanen mot mobbing er ifølge rektor gjennomgått i alle klassene. Det kom fram i intervju at det ikke blir informert om resultatene fra trivselsundersøkelsene og elevundersøkelsen i klassene. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å involvere alle elevene ved skolen i skolemiljøarbeidet. Det er ikke satt av tid til drøfting av elevrådssaker i forkant av møter i elevrådet. Det er opp til den enkelte elevrådsrepresentant å be om tid i forkant og etterkant av møter i elevrådet. Dokumentasjonen viser at det er opprettet to elevråd ett for barneskolen og ett for ungdomsskolen og arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU). Det var ikke valgt nytt samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU) for skoleåret da tilsynet var der , og det var heller ikke laget møteplaner for SU og SMU. Elevrådet på barneskolen består dette skoleåret av elever fra klasse, og de er valgt for hele skoleåret. Elevrådet på ungdomsskolen består av to representanter fra hver av klassene. Elevrådene har hver sin kontaktlærer som skal hjelpe dem i arbeidet. Fylkesmannen ba skolen om å sende kopi av innkalling til og referater fra alle møter i elevrådet skoleåret Skolen har sendt innkallinger til og referat fra møte i elevrådet på - barneskolen: , , , , , , , , ungdomsskolen: , , , , , , , , Det framgår av referatene fra elevrådet på barnetrinnet for at det ble valgt nytt elevråd både på høsten og etter jul. Elevrådet for høsten 2011 hadde tre møter; de arrangerte fotballcuper og kantine, og gikk gjennom den nye handlingsplanen mot mobbing. Elevrådet våren 2012 hadde seks møter og jobbet med å arrangere elevfest, kantine og fotballcup. Under eventuelt-posten på saklistene tok de opp at noen elever hadde kastet frukt, og at de ønsket seg ting/utstyr som speil på doene og nye fotballmål. Elevrådet på ungdomsskolen hadde seks møter før jul og tre etter. På saklistene før jul sto innkjøp av ustyr, elevfest, juleball, fotballcup og en egen facebook-side for elevrådet. Etter jul sto mobbeplanen, behov for flere baller, ny elevfest, spørreundersøkelse om bruk av dobbelttimer samt aktiviteter for de siste fem ukene i skoleåret på saklistene. Det er laget årsplaner som viser når elevrådet på barnetrinnet og elevrådet på ungdomstrinnet skal ha møte. Begge skal ha ett møte per måned. Elevrådet på barneskolen skal arrangere kantine, elevfest, kanonballcuper og fotballcuper. Elevrådet på ungdomsskolen skal arrangere elevfester, juleball, vollyballcup og fotballcup. I tillegg står Miljøtiltak i oppgaveoversikten på ungdomstrinnet. Det er ikke spesifisert hvilke saker som faller inn under betegnelsen miljøtiltak. 10

11 Fylkesmannen har mottatt dokumentet Systemet i råd og utvalg fra Der står det hvordan SU og SMU skal være satt sammen, hva som er formålet med utvalgene og hvilke oppgaver som bør behandles av hvilket utvalg. SU har ifølge referat fra konstituerende møte åtte representanter: to for foreldrene, to for elevene, to for lærerne, en for andre ansatte og en for kommunen. Rektor er sekretær uten stemmerett. SMU har ifølge det samme referatet ti representanter: tre for foreldrene, to for elevene, to for lærerne, en for andre ansatte, en for kommunen og rektor. Fylkesmannen ba skolen om å sende kopi av innkalling til og referater fra alle møter i SU og SMU skoleåret Fylkesmannen har mottatt innkalling til og referat fra møte i SU/SMU , , SU/SMU ble konstituert i møtet Første ordinære møte var Det går fram av referatet at utvalgene fungerer sammen ved DTS. Rektor orienterte i møtet om SU og SMU, budsjettet for 2012, tilsyn fra Arbeidstilsynet og byggesaken. SU/SMU kom med forslag knyttet til handlingsplanen mot mobbing, bruk av dobbelttimer på ungdomstrinnet og klager på at det er for kaldt i klasserommene på ungdomstrinnet. I møtet ble det gitt informasjon om resultat fra undersøkelsen om bruk av dobbelttimer, om byggesaken og om utgifter til 17. mai. SU/SMU hadde noen merknader knyttet til brukerundersøkelsen som foreldrene svarer på. Fylkesmannen har mottatt fra FAU innkalling til møte i SU/SMU På saklista sto bl.a. inventar til den nye skolen og kortversjonen av handlingsplan mot mobbing. Ifølge handlingsplanen mot mobbing gjennomfører skolen trivselsundersøkelser i alle klassene to ganger i året. Det står i planen at resultatene av undersøkelsene skal presenteres og drøftes i elevrådet. Resultatene skal også presenteres for FAU. Ifølge rektors oversendelsesbrev blir resultat fra undersøkelser om skolemiljøet drøftet i FAU, SU og SMU. Drangedal 10-årige skole gjennomfører elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet, brukerundersøkelse, og sin egen trivselsundersøkelse to ganger i året. Ifølge punkt 4.3 Årshjul i kommunens kvalitetssystem skal resultat fra elevundersøkelsen drøftes i råd og utvalg i april/mai. Rektor har kvittert ut at resultatene er drøftet med lærere , men ikke med elever, råd og utvalg. Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder alle elevene ved skolen, ikke bare de som er medlemmer av elevrådet. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. De elevene som ikke sitter i elevrådet, deltar indirekte i skolemiljøarbeidet gjennom de tillitsvalgte i elevråd, SU og SMU. Fylkesmannen kan for øvrig ikke se at skolen har dokumentert at elevene blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene og har som oppgave å arbeide for et godt lærings- og skolemiljø. Referatene fra elevrådsmøtene viser at elevrådene har lest gjennom og fått uttale seg til handlingsplanen mot mobbing. Elevrådene har utover dette, ikke hatt det psykososiale skolemiljøet på saklistene. Det betyr, blant annet, at resultatene fra elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene ikke er blitt drøftet i elevrådene slik de skal ifølge skolens planer/rutiner. Elevrådene har rett til å bli informert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet og skal tas med i planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak, jf. 9a-6. Skolen har ikke dokumentert at elevrådene har blitt holdt løpende orientert eller at de har blitt tatt med i 11

12 planlegging og gjennomføring av skolemiljøtiltak. Dette får følger for de elevene som ikke sitter i elevrådet - de blir i forlengelsen av dette heller ikke engasjert i skolemiljøarbeidet på den måten loven legger opp til. Skolen hadde på tilsynstidspunktet ikke valgt nytt SU og SMU. SU skal ha ni medlemmer. SU hadde skoleåret åtte medlemmer. Det skal ifølge 11-1 være to representanter for kommunen i SU. Den ene representanten skal være rektor. Ved Drangedal 10-årige skole var rektor sekretær uten stemmerett. Utvalget var dermed ikke sammensatt i samsvar med 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar. SMU skal være sammensatt slik at elevene og foreldrene til sammen er i flertall. SMU ved Drangedal 10-årige skole hadde skoleåret ti representanter; tre for foreldrene, to for elevene, to for lærerne, en for andre ansatte, en politisk valgt representant og rektor. Elevene og foreldrene var ikke i flertall, og SMU var dermed ikke sammensatt i samsvar med 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar. SU og SMU er slått sammen til ett utvalg ved Drangedal 10-årige skole. Alle medlemmene av utvalgene er til stede hele tiden, og SU/SMU behandler alle type saker. SU og SMU er selvstendige utvalg med ulik sammensetning og ulike oppgaver. De kan ikke slås sammen til ett utvalg. Det betyr i praksis at det må gå tydelige fram av innkallingene hvilket utvalg det kalles inn til møte i, hvem som er innkalt og hvilke saker som skal behandles. Det må tilsvarende gå fram av referatene hvem som var tilstede/ikke til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ev. ble besluttet. Referatet fra møtet viser at SU/SMU behandlet forslag til ny handlingsplan mot mobbing. SU/SMU har utover dette, ikke behandlet saker direkte knyttet til det psykososiale skolemiljøet. Dokumentet Systemet i råd og utvalg fra 2009 som gir opplysninger om hvilke oppgaver som bør behandles av hvilket utvalg, er slik Fylkesmannen oppfatter det ikke i bruk. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har møter, at saker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. SU og SMU har på samme måte som elevrådet har rett til å bli holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Skolen har ikke dokumentert at SU/SMU har fått slik informasjon. SU/SMU i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Drangedal kommune Drangedal 10-årige skole - ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 første og annet ledd og 9a-6, og 11-1 og 11-1a. 12

13 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Drangedal kommune skal sørge for at Drangedal 10-årige skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Drangedal 10-årige skole: a. lager skriftlig rutine/plan for behandling og oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b. utarbeider rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling d. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. e. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene f. innarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet g. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd 2. Drangedal kommune skal sørge for at de ansatte ved Drangedal 10-årige håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Drangedal 10-årige skole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og hvordan dette skal skje Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd 3. Drangedal kommune skal sørge for at Drangedal 10-årige skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Drangedal 10-årige skole: a. informerer foreldre og elever om retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet b. treffer enkeltvedtak for alle henstillinger i samsvar med opplæringsloven og forvaltningsloven c. tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i enkeltvedtaket Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Drangedal kommune skal sørge for at Drangedal 10-årige skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Drangedal 10-årige skole: a. sørger for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet b. etablerer et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetting c. etablerer et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetting d. sørger for at det avholdes separate møter i SU og SMU e. sørger for at elevrådet, SU og SMU holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet 13

14 f. sørger for at elevrådet, SU og SMU blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Drangedal kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Den endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 14

15 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Årsplan - Handlingsplan mot mobbing ved Drangedal 10-årige skole, vedtatt HMS-kalender, Drangedal 10-årige skole skoleåret 2012/13 - Ordensregler for skolene i Drangedal kommune - høringsutkast - Enkeltvedtak med saksdokumenter - Innkalling til og referat fra møter i elevrådet på barnetrinnet , , , , , , , Årsrapport datert fra elevrådet på ungdomstrinnet - Innkalling til og referat fra møter i elevrådet på ungdomstrinnet , , , , , , , , Årsplan for skoleåret 2012/2013 elevrådet på barnetrinnet - Årsplan for skoleåret 2012/2013 elevrådet på ungdomstrinnet - Innkalling til og referat fra møte i SU/SMU , , Dokumentasjon mottatt under det stedlige tilsynet Presentasjon med informasjon om Drangedal 10-årige, herunder informasjon om resultat fra Fylkesmannens tilsyn - Dokumentet Systemet i råd og utvalg Drangedal 10-årige skole, september Enkeltvedtak uten saksdokumenter - Kopi av punkt 4.3 Årsplan for Referat fra personalmøte Sammendrag fra trivselsundersøkelser våren og høsten 2011 Dokumentasjon mottatt fra FAU Innkalling til møte i SU og SMU Innkalling til møte i FAU Dokumentasjon mottatt på e-post Klage på sikkerhet og læringsmiljø Dokumentasjon hentet på kommunens hjemmeside Ordensregler Solberg skole - Ordensregler Drangedal ungdomsskole Dokumentasjon hentet på nett - Utskrift fra elevundersøkelsen Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Leif Bjørn Kilane Berit Kviteberg Åse Solvang Stina Anlaug Sætre Nils Olav Stigen Gro Vermo Torsteinson rektor assistent kontaktlærer 4. trinn kontaktlærer 6. trinn kontaktlærer 8. trinn kontaktlærer 10. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 15

16 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 16

17 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til 3 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 17

18 undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid 18

19 skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a-7. 3 Det individuelt rettede arbeidet Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. 9a-5. Her fremkommer det i første ledd: 9a-5 første ledd Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet. I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt. 19