TILSYNSRAPPORT. Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven kapittel 9A. Lillesand kommune Borkedalen skole. Vår ref.

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven kapittel 9A Lillesand kommune Borkedalen skole Vår ref.: 2015/2444 Kontaktperson i kommunen: Skolefaglig rådgiver Anette Sylta Sandberg Fylkesmannens tilsynsgruppe: Seniorrådgiver Helene Kløcker Juridisk rådgiver Tone G. Sandnesaunet, tilsynsleder

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Lillesand kommune Borkedalen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet: Borkedalen skole sitt arbeid med elevenes rett til et godt psykososialt miljø Om gjennomføringen av tilsynet Retten til et godt psykososialt miljø Forebyggende arbeid og internkontroll på skolen - rettslige krav Rettslig krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon på det forebyggende arbeidet Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Rettslig krav individuelt rettet arbeid Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon på det individuelt rettede arbeidet Brukermedvirkning Rettslige krav Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannens konklusjon Lovbrudd Kommunens frist til å rette Vedlegg 1 Rettslige krav

3 1. Innledning Fylkesmannen har fra høsten 2015 til dags dato gjennomført tilsyn med Borkedalen skole i Lillesand kommune. Tema for tilsynet har vært elevenes rett til et godt psykososialt miljø på skolen. Denne foreløpige tilsynsrapporten ble sendt ut Rapporten inneholdt varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Lillesand kommunen har i e-post av kommet med kommentarer til den foreløpige rapporten. 2. Om tilsynet med Lillesand kommune Borkedalen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. Opplæringsloven forsvarlig system og 9a-4 internkontroll Kommunen har som eier av skolen et overordnet ansvar for at skolen oppfyller lovens krav. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølging av alle lovkravene. I dette tilsynet er det internkontrollen ved Borkedalen skole som knytter seg til eleven sitt psykososiale miljø vi fører tilsyn med. Kravet til internkontroll er særlig regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Dette tilsynet har ikke kontrollert om kommunens krav til et forsvarlig system er oppfylt. Tilsynet er derfor avgrenset til å se på skolens sitt ansvar for det psykososiale miljøet. Det fysiske miljøet er heller ikke en del av dette tilsynet. Fylkesmannen vil likevel bemerke at det fysiske miljøet på skolen, både inne og ute, kan ha betydning for det psykososiale miljøet. Det er derfor ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er 3

4 kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 2.2 Tema for tilsynet: Borkedalen skole sitt arbeid med elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Barn og unge har en rett og en plikt til opplæring. De tilbringer derfor mye av sin barndom på skolen. Skolen er derfor gitt et stort ansvar for å ta vare på elevene. Opplæringsloven gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Skolens overordnede mål er å gi elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Arbeidet med å sikre elevene et godt psykososialt miljø, er med å oppfylle dette formålet. Dersom en elev ikke trives på skolen, blir krenket eller mobbet, er det svært alvorlig for den enkelte eleven, men også for samfunnet. Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Læringsmiljøet har stor betydning for elevens læringsutbytte. Å bli utsatt for krenkelser som erting, trusler eller vold på skolen kan hindre læring. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lillesand kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Kommunens redegjørelse Borkedalens Visjon, Verdier og mål «Inkluderende læringsmiljø» (ILM) - Milepælplan og oversikt over arbeidet på Borkedalen skole i 2014 ILM aktivitetsplan Borkedalen skoles rutiner opplæringsloven kap. 9A Ordensregler ved Borkedalen skole Rutiner for oppstartsmøte på Borkedalen skole Årshjul ledelse Borkedalen skolen skoleåret 2015/2016 Kalender for elever og ansatte Lillesand kommunes rutiner 9a Informasjonsbrosjyre: «Velkommen til Borkedalen skole» Tre eksempler på elevsamtaleskjema Trivselsundersøkelse 4

5 Resultater trivselsundersøkelse våren 2014 Inspeksjonsplan og områdebeskrivelse Arbeid og tiltak etter trivselsundersøkelsen våren 2014 Planer for pedagogisk utviklingsarbeid fra høsten 2013 til høsten 2015 «Tiltaksplan mot mobbing for personalet» «Tiltaksplan mot mobbing» Borkedalen skole Logg/dokumentasjon av tiltaksplan mot mobbing Referat fra Onsdags økt Kopi av enkeltvedtak om spesialundervisning og sakkyndig vurdering Et enkeltvedtak etter kap. 9A 4 referat fra elevråd: , , og referat fra FAU: , og referat fra SU og SMU: og Ytterligere redegjørelse i epost av o Program for foreldremøte 5. til 7. trinn, o Kopi av enkeltvedtak kap. 9A fra høsten 2015 På stedlig tilsyn så vi gjennom krisepermen for skolen, samt det kommunale ordensreglement for Lillesand kommune Kommentar til foreløpig rapport datert o Lillesand kommunes rutiner for Borkedalen skole sitt individuelt retta arbeid o Referat fra pedagogisk utviklingsøkt og o Referat fra SMU- møte o Referat fra SU-møte Det ble gjennomført formøte i Lillesand kommune og stedlig tilsyn på Borkedalen skole Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Gruppeintervju med ass. rektor og rektor Renholder Samtale med tre elever Gruppeintervju med tre kontaktlærere Gruppeintervju sosiallærer og kontaktlærer for elevrådet Gruppeintervju med to miljøarbeidere Samtale med tre foreldre 3. Retten til et godt psykososialt miljø Temaet for tilsynet er Borkedalen skole sitt arbeid med elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. Opplæringsloven kapittel 9a. Hovedregelen for tilsynet er 9a-1: Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. De andre reglene som er kontrollert må ses i lys av denne bestemmelsen. 5

6 Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier. Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Det individuelt retta arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd. Brukermedvirkning, skolen sin plikt til samhandling med og involvering av ulike råd og utvalg - 9a-5, 9a-6 og kapittel 11. Forbyggende: Det er skolens ansvar å sikre at elevenes rett oppfylles. Arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, krever etter kontinuerlig og aktivt arbeid. Skolen må derfor arbeide systematisk. De ansatte må vite hva de skal se etter for å avdekke krenkelser og de må vite hvordan de skal følge opp videre. Det systematiske arbeidet skal være med å forebygge at f.eks. krenkelser og mobbing skjer. Skolens system og internkontroll, henger sammen med de ansatte plikt overfor den enkelte elev. Individuelt rettet arbeid: Alle skolens ansatte har en plikt til å handle dersom en elev utsettes for krenkende ord og handlinger. Forhold som bør følges opp skal informeres om til skolen ledelse. Skolens må derfor ha et system for informasjon videre til skolens ledelse. Brukermedvirkning: Samarbeidet med hjemmet er et viktig forhold for å kunne lykkes med å få til et godt skolemiljø. Skolen har en plikt til å involvere og informere elever og foreldre i og om skolemiljøarbeidet. 4. Forebyggende arbeid og internkontroll på skolen - rettslige krav For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en forutsetning at skolen arbeider forebyggende for å forhindre uønsket eller krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en «føre var» holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negative innvirkninger på elevens skolemiljø 4.1. Rettslig krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på formøtet og åpningsmøte. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet, og de er omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 6

7 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har gjennom tilsynet sett at Borkedalen skole arbeider godt med elevenes skolemiljø. Alle informantene gir uttrykk for at det er få konflikter på skolen, og at de fleste elevene trives. Flere av informantene fortalte likevel om elever som hadde blitt mobbet eller krenket ved skolen. Planer og rutiner dokumentasjon for det forebyggende arbeidet: Borkedalen skole har ingen skriftlig overordnet plan for å forebygge et godt skolemiljø. «Tiltaksplan mot mobbing» gjelder kun fra mistanke eller melding om mobbing, og det står ikke noe konkret om hvordan skolen jobber med det forebyggende arbeidet for å unngå krenkende ord og handlinger ved skolen. Skolen er sammen med resten av Lillesand kommune med på «Inkluderende læring» (ILM). Dette er en satsing i barnehage, skole og PP-tjenesten for kommunene Lillesand, Iveland, Songedalen, Søgne og Vennesla. Formålet er at alle barn og unge skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Blant annet ser Fylkesmannen at skolen i forbindelse med denne satsingen har arbeidet mye med det psykososiale miljøet på skolen fra april 2014 og fram til i dag. Skolen har hatt en to dagers samling til Skagen høsten 2014 der alle lærerne og miljøarbeiderne var tilstede. Temaet var mobbing. Fylkesmannen ser at skolen arrangerer flere forebyggende tiltak i løpet av skoleåret for å bedre skolemiljøet på tvers av trinnene, blant annet har de fadderordning, trivselsledere og ROR-uke (raus og robust - uke). Skolen har et årshjul for ledelsen og et årshjul for elevene, hvor det fremgår når de ulike tiltakene i forhold til skolemiljøet og kartleggingen av skolemiljøet skal skje. Fylkesmannen bemerker at det er bra at skolen har et klart og tydelig årshjul. Dette sikrer at tiltakene blir gjennomført og det er klart hvem som har ansvar for dette. Innholdet i begrepet «krenkende ord og handlinger»: En viktig forutsetning for å kunne undersøke, gripe inn og varsle, er at alle ansatte ved skolen, har en felles forståelse av hva som ligger i lovens begrep «krenkende ord og handlinger». Fylkesmannen kan utfra intervjuene og innsendt dokumentasjon ikke se at skolen har definert hva som er «krenkende ord og handlinger». Som en følge av at dette ikke er definert, kan skolen heller ikke dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med begrepet. I kommentar til den foreløpige rapporten uttaler kommunen at det skal legges inn som fast rutine i årshjulet for ledelsen at det skal tas opp med alle ansatte, på planleggingsdagen hvor alle ansatte er tilstede ved oppstart av nytt skoleår, hva som ligger i «krenkende ord og handlinger». Videre skal det legges inn i årshjulet at dette tas opp på et av de to første elevrådsmøtene sammen med gjennomgangen av skolens ordensreglement, og at rektor skal informere om hva skolen anser som krenkende adferd på første møte i FAU, SU og SMU. Det der bra at kommunen planlegger nye rutiner på dette slik at både ansatte, elever og foreldre blir kjent med begrepet «krenkende ord og handlinger», men rutinene er ikke dokumentert ved for eksempel kopi av nye årshjul. 7

8 Skolen bruker konsekvent ordet «mobbing» i «Tiltaksplanen mot mobbing» og ordet «krenkelse» er aldri nevnt. Dette synes noe snevert, og Fylkesmannen anbefaler at planen blir revidert slik at ordet «krenkelse» kommer med. Det finnes ingen definisjon av hva «krenkende ord og handlinger» er i «Tiltaksplanen mot mobbing» eller i ordensreglementet. Vi har gjennom intervjuer og ved kopi av referat fra pedagogisk utviklingsøkt og fått bekreftet at skolen er i gang med å definere dette begrepet, men at arbeidet er i en prosess og dermed ikke sluttført. Kommunen skriver i kommentar til foreløpig rapport at skolen er i en prosess og at skolen framover vil arbeide videre med begrepet for å sikre felles forståelse av hva skolen anser som krenkende adferd. Rutiner for å skaffe seg kjennskap til elevene: For å kunne arbeide aktivt og målrettet, er det er forutsetning at skolen skaffer seg kjennskap til hvordan eleven har det. Skolen gjennomfører den obligatoriske elevundersøkelsen på 7. trinn. I tillegg har Borkedalen skole utarbeidet en egen trivselsundersøkelse som tas på alle trinn. Trivselsundersøkelsen ble utarbeidet skoleåret 2013/2014. Skolen har dokumentert at de hadde jobbet med resultatene fra trivselsundersøkelsen 2014 på de enkelte trinnene og felles på onsdagsmøtene. Fylkesmannen bemerker at det er bra at skolen har en egen trivselsundersøkelse. Skolens trivselsundersøkelse ble ikke gjennomført våren 2015, men det er lagt inn i årshjulet for skoleår 2015/2016 at den skal tas våren 2016 på alle trinn. Gjennom intervjuene fikk vi bekreftet at skolen gjennomfører elevsamtaler og utviklingssamtaler to ganger i året. Fylkesmannen har fått oversendt tre ulike skjemaer som kan brukes i elevsamtalene. I intervjuene fikk vi bekreftet at det ikke var en felles praksis på hva som ble tatt opp i elevsamtalene, men Fylkesmannen fikk tilbakemelding om at elevenes trivsel og deres opplevelse av skolemiljøet var tema på disse samtalene. Skolen har dokumentert at de har en plan for inspeksjon i friminuttene og hvor tilsyn skal skje. I friminuttene var utvalgte elever trivselsledere. De ansatte med ansvar for tilsyn, hadde gule vester på seg. Det kom fram i intervjuene at den daglige observasjonen av elevene ble sett på som det viktigste arbeidet i forholdet til å få kjennskap til elevenes skolemiljø. Skolen har i løpet av høsten 2015 fått på plass en såkalt «mobbeknapp» på Borkedalen skole sin hjemmeside. Elever og foreldre har dermed fått en elektronisk mulighet til å be om tiltak angående mobbing/læringsmiljøet. Fylkesmannen er ikke kjent med at noen har benyttet seg av «mobbeknappen», men vi fikk i intervjuene bekreftet at meldingssystemet/ «mobbeknappen» var gjort kjent. Fylkesmannen finner at skolen har gode rutiner for å skaffe seg kjennskap til elevenes skolemiljø. 8

9 Evaluering: Elevgruppen og samfunnet er i stadig endring. Skolen må derfor jobbe aktivt og jevnlig evaluere arbeidet med det psykososiale miljøet. Skolen har ingen faste rutiner på når «Tiltaksplan mot mobbing» og ordensreglementet skal revideres. Vi fikk imidlertid gjennom intervjuene bekreftet at planen og ordensreglementet ble revidert når det kom opp saker som krevde revidering. Vi ser av referat fra Samarbeidsutvalgsmøtet fra at ordensreglementet har vært til revidering høsten Det fremgår videre av det samme referatet at det i følge delegasjon fra bystyret skal vedtas ordensreglement hvert år. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at de har en rutine for at revidering skjer hvert år. I kommentar til foreløpig rapport uttaler kommunen at evaluering av arbeidet skolen gjør med skolemiljøet skal legges inn som fast rutine i løpet av vårsemesteret i årshjulet for ledelse. Dette er ikke dokumentert. Fylkesmannen finner etter dette ikke at skolen jevnlig evaluerer planene og rutinene knyttet til elevenes skolemiljø. Det er ikke klare rutiner på dette og ikke klart hvem som skal ha ansvar for at planene og rutinene evalueres jevnlig. Vi anbefaler at det fremgår dato på planene og ordensreglementet, slik at det er tydelig når disse sist er revidert. 4.3 Fylkesmannens konklusjon på det forebyggende arbeidet Borkedalen skole oppfyller ikke lovens krav til aktivt, systematisk og kontinuerlig arbeid for å sikre elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø og for å forebygge krenkende adferd, jf. oppll. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Fylkesmannen finner grunnlag for lovbrudd. 5. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. 5.1 Rettslig krav individuelt rettet arbeid. Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a- 1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 9

10 Handlingsplikt: Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Vedtaksplikt: Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på formøtet og åpningsmøte. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som beskrevet både på formøte, åpningsmøtet og i intervjuene, omtaler vi forenklet 9a-3 andre ledd som handlingsplikten, og 9a-3 tredje ledd som vedtaksplikten. Handlingsplikten: Skolen har en tiltaksplan mot mobbing. Vi fikk bekreftet gjennom intervjuene at tiltaksplanen var utarbeidet med bakgrunn i skolens kriseperm. Det fremgår av planen pkt. 1 at ved mistanke eller melding om mobbing skal man orientere kontaktlærer. Miljøarbeidere ved SFO skal melde til SFO leder som vil ta det videre. Kontaktlæreren skal i følge i pkt. 3 melde til skoleleder. Det fremgår ikke av planen hvem SFO-leder skal melde videre til. Videre fremgår det av planen at det er kontaktlærer som har ansvar for å undersøke saken og ta saken videre, altså gripe inn. Fylkesmannen bemerker at tiltaksplanen gjelder mobbing, og at dette er noe snevert. «Krenkende ord eller handlinger» er ikke nevnt i planen. Videre bemerker vi at planen ikke er i samsvar med lovkrav i opplæringsloven 9a-3. Det følger av 9a-3, andre ledd, at ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger skal skoleledelsen varsles. Videre fremgår det av loven at alle ansatte skal undersøke, gripe inn og varsle ved mistanke eller kunnskap om «krenkende ord eller handlinger». I følge skolens tiltaksplan legges dette ansvaret på kontaktlærer etter at andre ansatte har varslet kontaktlærer. I følge planen kan det se ut som ansatte kun har en plikt til å varsle kontaktlærer eller SFO-leder, og at de deretter er fritatt fra sin videre handlingsplikt, altså plikten til å undersøke, gripe inn og varsle skoleledelsen. Skolens tiltaksplan må endres i forhold til dette. Informasjonen som ble gitt under stedlig tilsyn, viste at de ansatte hadde gode holdninger og fokus på elevens trivsel. Innholdet i handlingsplikten var derimot ikke kjent for alle ansatte. Gjennom intervjuene fikk vi bekreftet at de ansatte grep inn og undersøkte ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger. Det var derimot svært ulik praksis på hvem de varslet til, og ikke alle ansatte var klar over sin plikt til å varsle til skoleledelsen. Gjennom intervjuene fikk vi også bekreftet at det i liten grad hadde vært en felles drøftelse på når man skulle varsle skoleledelsen. Flere av informantene gav uttrykk for at det var opp til den enkelte å avgjøre når skoleledelsen skulle varsles. En felles forståelse av hva som er krenkende adferd er en forutsetning for at alle ansatte undersøker, varsler og griper inn ved mistanke eller kunnskap om mobbing og krenkelser. 10

11 Skolen har satt av tid til fellesmøter med alle pedagogene hver onsdag. Her har blant annet handlingsplikten blitt gjennomgått. Videre har tiltaksplanen for mobbing blitt gjennomgått på felles planleggingsdag før skolestart Det kom tydelig fram i intervjuene at ikke alle ansatte var med på fellesmøter og planleggingsdager. Dette gjelder særlig ansatte som ikke er pedagoger eller miljøarbeidere. Det kom fram i intervjuene at SFO-leder var tilstede på noen av onsdagsmøtene og at SFO leder skulle bringe informasjonen videre til SFO-ansatte. Ikke alle miljøarbeidere jobbet på SFO. De hadde heller ikke fått tilrettelagt arbeidsdagen sin slik at de var med på fellesmøter med skolens pedagoger eller var deltagere på den ukentlige trinntiden. Kommunen har utarbeidet nye rutiner for skolens handlingsplikt og vedtaksplikt. Det fremgår klart av de nye rutinene hva handlingsplikten innebærer for de ansatte og det fremgår klart at man skal varsle til rektor. De nye rutinene er i samsvar med loven. Det er bra at det fremgår av rutinen at handlingsplikten gjelder alle ansatte og ikke bare pedagoger og miljøarbeidere. Rutinen skal gjennomgås i oppstart av nytt skoleår, og dette skal legges inn i skolens årshjul. Dette er ikke dokumentert. I de nye rutinene fremgår det at Borkedalen skole har rutiner for å gjøre handlingsplikten kjent for vikarer og nytilsatte. Dette er ikke dokumentert. Videre går det frem av de nye rutinene at det er kommunalsjef for skole som har rutiner og ansvar for at vaktmester, renholdsarbeidere og helsesøster blir informert om hva handlingsplikten innebærer. Det er bra at det nå er avklart hvem som har ansvar for å informere disse ansatte. De nye rutinene for å gjøre handlingsplikten kjent er ikke dokumentert. Fylkesmannen opprettholder derfor at ikke alle ansatte er gjort kjent med sin handlingsplikt og at ikke alle ansatte kjenner innholdet i handlingsplikten. Videre varsler ikke alle ansatte til skolens ledelse ved mistanke eller kunnskap om mobbing og det er ikke en felles forståelse av hva det skal varsles om. Vedtaksplikten Lovens stiller krav om at skolen fatter enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet. Skolen har dokumentert ved kopi av to vedtak at de fatter enkeltvedtak etter 9a 3, tredje ledd. Det er bra at det fremgår klart av vedtakene om den enkelte elevs rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Det kommer klart frem i vedtakene hvilke tiltak skolen har satt inn og det er opplyst om forvaltningslovens klageregler i vedtakene. Det fremgår av «Borkedalen skoles rutiner opplæringsloven kapittel 9a» at skolen skal fatte enkeltvedtak ved henstilling fra foreldre og elever. Det er uklart for Fylkesmannen er gjort kjent for de ansatte. Det fremgår videre av rutinen at vedtaket skal fattes snarest mulig. Vedtaket fra høsten 2015 er ikke datert, men det fremgår at vedtaket er et resultat av en henvendelse fra foreldre i slutten av september Vi legger derfor til grunn at vedtaket er fattet snarest mulig. I vedtaket fra høsten 2014, fremgår det ikke når skolen fikk henstillingen. Det fremgår 11

12 derimot av vedtaket at det er fattet fire dager etter et møte med elevens far. Vi legger derfor til grunn at også dette vedtaket er fattet snarest mulig. På skolens hjemmeside ligger det lenke til brosjyrer fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om «Elevenes psykososiale skolemiljø til deg som foreldre og til deg som elev». Foreldrenes rett på enkeltvedtak ved henstilling til skolen fremgår av denne brosjyren. Fylkesmannen finner det positivt at skolen aktivt opplyser foreldre og elever om deres rettigheter ved å legge ut lenker til hefter Udir har utarbeidet. Det er bra at brosjyrene også legges ut på flere språk. Videre har skolen hatt storforeldremøte for 1-4. trinn og 5-7. trinn. Det er dokumentert at skolen på disse møtene har gjennomgått vedtaksplikten. Det opplyses på foreldremøter på de enkelte trinn at informasjon om rettigheter etter kapittel 9a ligger på skolens hjemmeside. Fylkesmannen finner at skolen gir generell informasjon om vedtaksretten til foreldre, elever og ansatte. Fylkesmannen fikk bekreftet gjennom intervjuene at ikke alle ansatte var kjent med sin plikt til å opplyse foreldre/elever om retten de hadde til et enkeltvedtak dersom de ba om tiltak. Det kom frem at ikke alle skolens ansatte er bevisste på når det skal fattes enkeltvedtak. Av hensyn til rettsikkerheten til elevene, må skolen sørge for at alle ansatte får kunnskapen om vedtaksplikten. Alle ansatte må vite at de skal gi informasjon til elever og foreldre om deres rett til å få et enkeltvedtak dersom foreldre eller elever ber om tiltak knyttet til elevenes psykososiale miljø. Fylkesmannen bemerker at vi gjennom intervjuene ikke har fått kjennskap til saker av en slik art at det skulle vært fattet enkeltvedtak. Det fremgår klart av de nye rutinene når det skal fattes enkeltvedtak i saken. Vi bemerker at det bør fremgå av rutinen at de ansatte skal gi informasjon til elever og foreldre om deres rett til å få et enkeltvedtak. 5.3 Fylkesmannens konklusjon på det individuelt rettede arbeidet Borkedalen skole har ikke rutiner og praksis som sikrer at rettighetene til elevene etter oppll. 9a -3 andre ledd (handlingsplikten) blir ivaretatt, jfr. oppll. 9a- 4. Fylkesmannen finner grunnlag for lovbrudd. Borkedalen skole har rutiner og praksis som sikrer at rettighetene til elevene etter oppll. 9a -3 tredje ledd (vedtaksplikten) blir ivaretatt, jfr. oppll. 9a- 4. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for lovbrudd. 6. Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning, har vært å stille krav til opprettelse av ulike rådsorgan. Disse rådsorganene og utvalgene skal gis muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelser blir tatt. 12

13 Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det må arbeides kontinuerlig med brukermedvirkning. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning, er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. 6.1 Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på formøte/åpningsmøte (dato). 6.2 Dokumentasjon og vurdering Elevråd og elevmedvirkning: Borkedalen skole har en rekke gode tiltak for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet. Av forebyggende tiltak har skolen blant annet fadderordning, trivselsledere, ROR-uka, «Bli med dansen» og andre ulike fellesarrangement på tvers av trinnene. Det ble bekreftet i intervjuene at det ble snakket om mobbing og hvordan man skal ha det på skolen i alle klassene. Hva som er «krenkende ord og handlinger» er ikke diskutert i klassene. Skolen har opprettet elevråd. Vi har fått kopi av flere referater fra elevrådsmøtene, som dokumenterer at disse avholdes jevnlig. Det ble bekreftet i intervjuene at elevrådsmøte ble avholdt minst hver fjerde uke. Vi ser av referatene fra elevrådet at skolemiljøsaker blir tatt opp, blant annet er det drøftet hvordan elevene ønsker å ha det på skolen og hvordan elevene lærer best. Videre er ulike fellesarrangementer drøftet i elevrådet. Det kommer frem av «Årshjul for ledelse» at elevene på 7.trinn skal meldes på den obligatoriske elevundersøkelsen til Udir i uke 35. Resultatene rundt mobbing og krenkelser på Borkedalen skole fra den obligatoriske elevundersøkelsen høsten 2014, var ikke gjort godt nok kjent for elevrådet eller elevene. Elevene virket ukjente med at det var en obligatorisk elevundersøkelse på 7. trinn. Fylkesmannen anbefaler at elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet tas på 5. 7.trinn. Resultatene som omhandler elevenes psykososiale miljø bør være et tema i alle rådsorgan. Fylkesmannen kan ikke se at ordensreglementet eller «Tiltaksplan for mobbing» har vært drøftet i elevrådet. Intervjuene bekreftet at dette ikke hadde vært tema på møtene. Ordensreglementet er gjennomgått i klassene. Skolen bør utarbeide rutiner som sikrer at slike planer blir drøftet årlig i elevrådet. 13

14 Det ble bekreftet i intervjuene at det var ulikt hvordan de øvrige elevene ble informert om saker fra elevrådet. Noen klasser hadde møter i klassen før elevrådsmøtene og tok med seg innspill fra klassen til elevrådet. I andre klasser ble referatet fra elevrådet lest opp uten nærmere drøftelser etter elevrådsmøtene og det ble ikke drøftet saker før elevrådsmøtet. Skolen kan med fordel lage rutiner som sikrer at alle elevene får lik informasjon og muligheter til å uttale seg i forhold til skolemiljøsaker. Fylkesmannen finner at Borkedalen skole involverer alle elevene i arbeidet med det psykososiale miljøet. Foreldrenes arbeidsutvalg FAU. Fylkesmannen ser av dokumentene at skolen har opprettet foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og at disse har jevnlige møter. I 2015 har FAU hatt møte 4.februar, 11. mars og 7. oktober. Det fremgår av skolens hjemmeside at det er planlagt møter i FAU først onsdag i hver måned for skoleåret 2015/2016. Referat fra FAU-møtene legges ut på skolens hjemmeside. Vi ser av referatene at skolemiljøsaker blir tatt opp i FAU, blant annet er deler av elevundersøkelsen 2014 og ordensreglementet drøftet. Fylkesmannen ser at elevundersøkelsen 2014 er tatt opp som sak på FAU møte 4.februar 2015 og at det er et punkt knyttet til trivsel og krenkelser som er kommentert. Skolen bør i større grad legge vekt på resultatene og elevenes opplevelse av mobbing og krenkelser i disse møtene. Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Borkedalen har opprette samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Utvalgene har riktig sammensetning, jf. opplæringsloven 11-1 og 11-1a. Det fremgår av referatene at SU og SMU har møter samme dag, og det fremgår klart av referatene at det er ulike møter. Det er bra at skolen skiller disse møtene tydelig, og det er bra at det fremgår av referatene hvem som er tilstede og hvem som ikke er tilstede på møtene. Skolen har ikke dokumentert at den har rutiner som sikrer at ordensreglementet, planer i forhold til skolemiljøet og den obligatoriske elevundersøkelsen blir tatt opp i de ulike rådsutvalgene. Vi ser derimot av referatene at skolemiljøsaker blir tatt opp i både SU og SMU. Blant annet er ordensreglementet drøftet i SU- møte I samme møte redegjorde rektor for hva skolen hadde gjort for å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. I SMU møte er det blant annet redegjort for arbeidet som er gjort etter elevundersøkelsen i 2013, og i møte orientert rektor kort om tallene fra elevundersøkelsen fra Fylkesmannen anbefaler at skolen utarbeider rutiner som sikre at blant annet ordensreglementet, planer i forhold til skolemiljøet og de obligatoriske elevundersøkelsene blir tatt opp i de ulike rådsutvalgene. Som nevnt over bør resultatene som omhandler elevenes psykososiale miljø være et tema i alle rådsorgan. SU og SMU har hatt møter og Vi ser av kommunens hjemmeside at det for skoleår 2015/2016 er planlagt møter i SU , og Vi kan ikke se når det er planlagt SMU møter for skoleåret 2015/2016, men det ble nevnt i intervjuene at SMU-møter skulle holdes samme dager som SU-møter. 14

15 Det har gått lang tid (et og et halvt år) mellom møtet i SU og SMU, dvs. at det ikke har vært SU/SMU møter i skoleår 2013/2014. SU-møter og SMU-møter har derfor ikke vært avholdt jevnlige. Det fremgikk av intervjuene at det var ulike grunner til at det ikke var avholdt møter i SU og SMU jevnlig de siste årene, blant annet skyldtes dette ofte rektorskifte de siste årene. I kommentar til den foreløpige rapporten opplyses det om at det er avholdt SMU og SU møte , og at møtene er avholdt etter hverandre. Dette er dokumentert ved kopi av referat fra både SU og SMU møte. Av begge referatene fremgår det at det planlegges jevnlige møter skoleåret 2015/2016, med til sammen 4 møter. Fylkesmannen bemerker at det er bra at skolen har planlagt jevnlige møter i SU og SMU for skoleår 2015/2016, men så lenge disse ikke er dokumentert avholdt, legger Fylkesmannen til grunn at skolen ikke har jevnlige møter i SU og SMU. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at skolen har jevnlige møter i samarbeidsutvalget (SU) eller skolemiljøutvalget (SMU). Fylkesmannen finner grunnlag for lovbrudd. 7. Lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 4 til 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Lillesand kommune frist til å rette de ulovlige forhold, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at de ulovlige forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i endelig tilsynsrapport: 1. Forebyggende arbeid og internkontroll- 9a-4, jf.- 9a-3 første ledd Lillesand kommune skal sørge for at Borkedalen skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og hindre at krenkende adferd oppstår, jf. opplæringsloven 9a- 4, jf. 9a-3 første ledd. Pålegget innebærer følgende: a. skolen må definere hva de anser ser som krenkende adferd b. skolen må sørge for at de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende adferd 15

16 c. skolen må sørge for å ha rutiner for å evaluere det arbeidet de gjør med skolemiljøet 2. Skolen sitt individuelt retta arbeid - 9a-3 andre og tredje ledd Lillesand kommune skal sørge for at de tilsatte ved Borkedalen skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Handlingsplikten: Lillesand kommune skal sørge for at de ansatte ved Borkedalen skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Lillesand kommune må i den forbindelse se til at: a. alle ansatte som har sitt virke på Borkedalen skole blir gjort kjent med sin handlingsplikt b. alle ansatte kjenner innholdet i handlingsplikten c. alle ansatte varsler skoleledelsen ved mistanke og kunnskap om krenkende ord og handlinger d. alle ansatte får en felles forståelse av hva det skal varsles om Vedtaksplikten: Ikke lovbrudd. 3. Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel 11 Lillesand kommune skal sørge for at Borkedalen skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Lillesand kommune må i denne forbindelse se til at Borkedalen skole: a. Sørge for at samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU) holder jevnlige møter 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor har kommunen fått en frist for å rette lovbruddene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven

17 Vedlegg 1 Rettslige krav 1. Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. 17

18 Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven

19 2. Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 1 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. 1 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 19

20 Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a- 3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenlig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Vedtaksplikten - plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen 20 Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har

21 Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innenfor klassen, skal den bringes videre til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke 21