FELLES NASJONALT TILSYN 2012 TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen FELLES NASJONALT TILSYN 2012 (Oppfølging av tilsynet i 2010) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Nittedal kommune Li skole

2 Innhold 1. Tema for tilsynet skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 5 3. Kontrollområde for tilsynet side Forebyggende arbeid og internkontroll side Skolens individuelt rettede arbeid side Brukermedvirkning side Pålegg om retting side Klage side Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet side 19 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 20 Vedlegg 2: Rettslige krav side 21 2

3 1. Tema for tilsynet skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Det blir gjennomført Felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. I 2010 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med Nittedal kommune, Li skole. I 2012 gjennomfører Fylkesmannen oppfølging av dette tilsynet ved Li skole. Oppfølgingstilsynet baseres på de samme rammene som i 2010, men med et mindre omfang. Tilsynet har tatt utgangspunkt i de påleggene som da ble gitt. Hovedbestemmelsen for tilsynene er 9a-1, og de andre reglene må sees i sammenheng med denne. Det rettslige grunnlaget følger denne tredelingen: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd. Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a-4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skole vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med oppfølgingstilsynet Det overordnede målet med Felles nasjonalt tilsyn er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende adferd. Formålet med oppfølgingstilsynet er hovedsakelig å undersøke om kommunen har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting ved skolen. Fylkesmannen viser til bekreftelse på at lovbruddene fra Felles nasjonalt tilsyn 2010 er rettet, jf. Nittedal kommunes brev av Et annet formål med oppfølging av tilsyn vil være å bidra til at kommunen oppfyller sitt skoleeieransvar. Dette gjelder både overfor de skolene som tidligere har vært involvert i 3

4 tilsynet, men også overfor alle skolene i kommunen, jf. opplæringsloven første ledd. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra ny kontroll med utgangspunkt i de påleggene som ble gitt i

5 2. Gjennomføring av tilsynet Opplæringsloven 14-1 første ledd gir Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn. Fylkesmannen skal kontrollere om kommuner og fylkeskommuner oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Oppfølgingstilsynet er gjennomført på grunnlag av skriftlig dokumentasjon og redegjørelse fra skolen, se vedlegg 1. Fylkesmannen har i tillegg mottatt skoleeiers vurdering av om skolens dokumenter og forståelse/praksis er i samsvar med kravene i gjeldende regelverk. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn av 13. september 2012, hvor skoleeier ble bedt om å sende inn dokumentasjon og redegjørelse. Dokumentasjon og redegjørelse fra Li skole, datert 1. oktober Nittedal kommunes vurdering, datert 8.oktober Foreløpig tilsynsrapport og varsel om vedtak, datert Frist for tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport og varsel om vedtak Nittedal kommune har innen fristen gitt tilbakemelding på foreløpig rapport. Kommunen og skolen har bemerkninger til tre av påleggene i Fylkesmannens foreløpige rapport. Bemerkningene er lagt inn og er kommentert under de aktuelle kontrollspørsmålene. 5

6 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid og internkontroll For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det ble informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer i forbindelse med tilsynet i De rettslige kravene framgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 2 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av nyinnsendt dokumentasjon/redegjørelse knyttet til korreksjonspunktene som ble gitt i Har skolen skriftlige rutiner som gjelder orientering om ordensreglementet? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Plan og rutiner for ( ) informasjon om ordensreglementet er ikke skriftliggjort.( ) Videre er det opplyst at ordensreglementet gjennomgås med elevene første skoledag hvert år og med foreldrene på første foreldremøte om høsten. Ordensreglementet, som er felles for alle ungdomsskolene i Nittedal, har en opplisting av hva som er å anse som uakseptabel adferd. Det ble opplyst at reglementet er oppslått i alle klasserom og at det er lagt ut på skolens hjemmeside. Fylkesmannens vurdering i 2012: Skolens ordensreglement er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av opplæringsloven 2-9 at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal blant annet inneholde regler om adferd. Li skoles terminliste for skoleåret 2012/2013 viser at ordensreglementet gjennomgås både for ansatte, elever og foreldre i løpet av de første ukene etter skolestart i august. Terminlisten viser også at de ansatte kvitterer for å ha lest ordensreglene på It s learning. Det er dessuten vedlagt dokumentasjon som viser at de foresatte til elever på 8. trinn kvitterer for å ha lest reglene. Ut ifra ovennevnte anser Fylkesmannen at Li skole har skriftlige rutiner som gjelder orientering om ordensreglementet. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godtpsykososialt-miljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/ 6

7 Hvordan sørger skolen for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: ( ) De ansatte er kjent med handlingsplikten sin i forhold til å skulle følge opp når de har mistanke eller får kunnskap om at elever utsettes for krenkende adferd. Det fremkom imidlertid i intervjuer at skolen i liten grad har drøftet terskelen for når handlingsplikten inntrer. Selv om dette har vært diskutert i skolens antimobbeteam og ofte er tema på trinnmøtene, fremkom det i intervjuene at ansatte vurderer dette forskjellig. Et unntak er lekeslåssing, som alltid blir stoppet. For å sikre oppfølging i alle tilfeller der en elev muligens blir utsatt for krenkende adferd, er det en forutsetning at terskelen for når handlingsplikten inntrer er et drøftingstema i hele kollegiet. Etter Fylkesmannens vurdering må det også forutsettes at skolen har lagt til rette for at man i fellesskap har diskutert hva som er å anse som krenkende adferd. Fylkesmannen kan ikke se at dette er oppfylt ved Li skole. Kommunens vurdering i 2012: Nittedal kommune viser i sin vurdering av til Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger side 9, samt rektors redegjørelse og skriver følgende: Li skole har drøftet hvor terskelen går for å varsle/ gripe inn etter oppl. 9a-3 andre ledd både på trinn og i hele kollegiet. Skoleeier vurderer at Li har oppfylt kravene til dette punktet. Fylkesmannens vurdering i 2012: En felles forståelse for hvor terskelen går for å varsle/gripe inn, må ses i sammenheng med hva skolen anser som krenkende adferd. Skolen må vise til en felles prosess som har ledet frem til og/eller bearbeidet en felles forståelse/definisjon av hva skolen anser som krenkende adferd. Prosessen må inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Det er ikke tilstrekkelig med kun trinnvise/avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Den enkelte skole må derfor ha nedfelt skriftlig hva de anser som krenkende adferd. Rektor skriver i sin redegjørelse at de gjennom året diskuterer enkeltepisoder på trinnmøter og i fellestid med hele personalet for å være mest mulig samkjørte. I skolens terminliste er det satt en frist til uke 39 for å ha en felles forståelse av hvor terskelen går for å gripe inn. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar disse diskusjonene til en viss grad kravet om å ha en felles prosess som leder frem til og/eller bearbeider hva skolen anser som krenkende adferd. Dette er igjen en forutsetning for å kunne ha en felles forståelse/ terskel for å gripe inn og varsle skoleledelsen. Det er imidlertid uklart for Fylkesmannen hvorvidt slike diskusjoner kun holdes i etterkant av en episode. Det fremgår av årshjulet på s. 4 i Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger at planen presenteres for personalet i august. Li skoles terminliste viser videre at ordensreglementet gjennomgås i personalet ved skolestart. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at det fremgår, verken av årshjul eller terminliste at hele personalet drøfter hva skolen anser som krenkende adferd forut for fristen i uke 39. Gjennom handlingsplikten i opplæringsloven 9a-3 andre ledd må alle ansatte til enhver tid ha et aktivt forhold til hva krenkende adferd er, slik at de kan opptre slik loven krever. Alle skoler må derfor følge et føre var -prinsipp og ikke vente på at eventuelle episoder oppstår, for deretter å diskutere saken. Fylkesmannen kan ikke se at Li skole i tilstrekkelig grad har dokumentert en felles prosess som leder frem til hva skolen anser som krenkende adferd, jf. føre var - prinsippet. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at skolen ikke sørger for at de 7

8 ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd. Nittedal kommune/li skole har innen fristen gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om vedtak og foreløpig rapport. Kommunens tilbakemelding: Li skole har utarbeidet et dokument om krenkende handlinger der de beskriver hva de oppfatter som krenkende adferd. I følge rektor gjennomgås dette dokumentet i begynnelsen av skoleåret i fellestid av leder for skolens antimobbeteam slik det står beskrevet. Videre er opplæringsloven kapittel 9a og terskelen for å gripe inn drøftet i fellestid 24.september, se nytt vedlegg. Skolens tilbakemelding: Viser til «Li skoles plan mot krenkende handlinger» s. 9 (se nedenfor). Her har vi skrevet hva vi legger i krenkende handlinger. Vi har diskutert i fellestid hvordan dette skal tolkes. Det vil i et stort personale alltid være ulike oppfatninger om når en ansatt skal gripe inn. Er vi usikre, må vi gripe inn med å sjekke ut om noen blir reelt krenket eller ikke. Drøftingene i fellestid er på generelt grunnlag, og ikke som Fylkesmannen antyder skjer i etterkant av hendelser. Dette diskuterte vi i fellestid i hele personalet, og fristen vi hadde satte for at dette skulle være gjennomført med personalet var uke 39 (Terminlista). I tillegg er det ukentlige drøftinger rundt enkeltsaker som ansatte tar opp i trinnmøtene. På disse møtene deltar lærere og assistenter under ledelse av undervisningsinspektør for trinnet. Her er det rom for kontinuerlig å ta opp saker som kan ha vært vanskelig for den enkelte lærer/assistent å ta stilling til. Slike drøftinger er viktige for at den enkelte blir tryggere på å gripe inn. Det er ca. 16 ansatte på hvert trinn. U.insp. tar med seg nødvendig erfaring til ledermøtene slik at vi kan drøfte i fellestid nye problemstillinger i forhold til inngripen. Fylkesmannens vurdering Nye opplysninger fra skolen viser at hele personalet i fellestid diskuterer hva som ligger i begrepet krenkende adferd og hvordan dette skal tolkes. Fylkesmannen anser derfor at skolen ivaretar føre var -prinsippet og at ikke diskusjonen kun skjer i etterkant. Skolen opplyser videre at enkeltsaker kan tas opp på ukentlige drøftinger på trinnmøter der lærere og assistenter deltar. Fylkesmannen anser at dette er en del av skolens prosess med felles forståelse, men vil samtidig understreke at skolens ledelse har et ansvar for at det ikke utvikles ulike terskler på de ulike trinnene. Slik Fylkesmannen forstår er det skolens definisjon Hva er krenkende handlinger? som er utgangspunktet for diskusjonene i fellestid. Denne definisjonen tilsvarer de tradisjonelle mobbedefinisjonene, jf. gjentatte ganger og ujevnt styrkeforhold. For Fylkesmannen ser det også ut til at utgangspunktet for når de ansattes handlingsplikt inntrer, er elevenes subjektive opplevelse og ikke skolens toleransegrense. Dette inntrykket forsterkes ved bruk av ordlyden Er vi usikre, må vi gripe inn med på sjekke ut om noen blir reelt krenket eller ikke og Slike drøftinger er viktige for at den enkelte blir tryggere på å gripe inn. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at de ansattes plikt til å undersøke, gripe inn og varsle i utgangspunktet er uavhengig av om én elev opplever en hendelse som krenkende, mens en annen elev ikke gjør det. Felles forståelse handler om skolens toleransegrense; hva slags adferd aksepteres/aksepteres ikke på Li skole. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at Li skole ikke sørger for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd. Korreksjonspunktet opprettholdes. 8

9 Har skolen rutiner for å følge opp henstillinger fra elever og foreldre? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Skolen har en egen mal for vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø. Fylkesmannen kan ikke se at Li skole har rutiner for hvordan skolen skal følge opp når elever og foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale skolemiljøet. Kommunens vurdering i 2012: Nittedal kommune skriver i sin vurdering av følgende: Skoleeier vurderer at «Rutiner og dokumentasjon ved en gjentatt sak» ikke er tilfredsstillende og inneholder feil. Rektor er bedt om å skifte ut prosedyren med prosedyreskjemaet utarbeidet av skoleeier. Denne prosedyren tydeliggjør skillet mellom 9a- 3 andre ledd og 9a-3 tredje ledd når det gjelder krav i henhold til lovverket. Fylkesmannens vurdering i 2012: Dersom elever og/eller foreldre ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, må skolen ha rutiner som sikrer at skolens ansatte vet hvem som skal gjøre hva. I dette ligger også at alle ansatte må ha en omforent forståelse av hva det vi si å be om tiltak. Det står mer om dette i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir i kapittel Krav til henstillingen. Rektor viser i sin redegjørelse til Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger, herunder bruk av et meldeskjema. På side 15 i skolens plan står Rutiner og dokumentasjon ved en gjentatt sak. Rutinen inneholder seks punkter om hvordan en sak skal følges opp, og det vises til bruk av to skjemaer; Melding om krenkende handling og Vedtak om tiltak i forhold til elevens psykososiale miljø. Etter Fylkesmannens vurdering skiller ikke rutinen mellom de tilfellene når krenkende adferd oppdages av skolen selv, og når elev/foreldre ber om tiltak. Dette begrunnes i følgende: Ordlyden gjentatt sak i overskriften viser at denne rutinen ikke gjelder ett enkelt tilfelle der elev/foreldre ber om tiltak. Rutinens punkt 2 og 3 fastslår at dersom samtaler med de involverte ikke hjelper, skal meldeskjemaet fylles ut og leveres til klassens inspektør. Dette innebærer at dersom saken løses gjennom disse samtalene, får ikke skolens ledelse skjemaet, og det blir dermed ikke fattet enkeltvedtak. Meldeskjemaet viser til hele paragraf 9a-3, uten at teksten i rutinen skiller mellom de ansattes handlingsplikt i andre ledd og skolens vedtaksplikt i tredje ledd. Punkt 3 fastslår at inspektør og rektor i samarbeid vurderer når det skal gis beskjed til hjemmet/hjemmene. Dette vil være aktuelt når skolen selv har oppdaget krenkende adferd, men er ikke i samsvar med tredje ledd som gir skolen en plikt til å fatte enkeltvedtak når elev/foreldre ber om tiltak. Punkt 5 fastslår at dersom en sak ikke løser seg, skal vedtaksskjemaet fylles ut og leveres rektor. Dette innebærer igjen at dersom saken løses på dette stadiet, blir det ikke fattet enkeltvedtak. Fylkesmannen vil i den forbindelse også bemerke at det normalt er rektor selv som fatter enkeltvedtak ved en skole. Punkt 6 fastslår at saken vurderes av skolens ledelse, men det fremkommer heller ikke her at det skal fattes et enkeltvedtak når elev/foreldre ber om tiltak. Det fremgår dermed ikke av Rutiner og dokumentasjon ved en gjentatt sak at skolen skal fatte enkeltvedtak i alle tilfeller når elev/foreldre ber om tiltak. Li skoles Rutiner og dokumentasjon ved en gjentatt sak med de to tilhørende skjemaene ivaretar ikke lovkravet om skolens vedtaksplikt i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Skolen må derfor tydeliggjøre rutinen for hvem som skal gjøre hva når elever og/eller foreldre ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet. 9

10 Fylkesmannen viser i den forbindelse til prosedyreskjemaet som er utarbeidet av Nittedal kommune. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Li skole ikke har rutiner for å følge opp henstillinger fra elever og foreldre. Har skolen skriftlige rutiner for opprettelse av råd og utvalg som er påkrevd etter opplæringsloven kap. 9a og kap. 11? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Det er ikke dokumentert at Li skole har skriftlige rutiner for opprettelse av råd og utvalg. I følge rektors redegjørelse er det opplyst at alle råd og utvalg vil bli opprettet i begynnelsen av høsthalvåret, men ikke hvilke rutiner skolen har for dette. Fylkesmannens vurdering i 2012: Rutiner for opprettelse av de lovpålagte råd og utvalg må være en del av skolens internkontrollsystem etter opplæringsloven 9a-4. Rektor viser i sin redegjørelse til heftet Brukermedvirkning i Nittedal kommune som er utarbeidet av kommunen sentralt. Heftet består av dokumenter med fyldig informasjon og rutiner som omhandler de ulike råd og utvalg som opplæringsloven krever; elevråd, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Det er utarbeidet fire tilhørende årshjul som blant annet viser valg og/eller konstituering av det enkelte råd og utvalg. Heftet består dessuten av et felles årshjul for alle fire råd og utvalg som viser det samme. Fylkesmannen anser etter dette at Li skole har skriftlige rutiner for opprettelse av råd og utvalg som er påkrevd etter opplæringsloven kap. 9a og kap. 11. Kan skolen dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres og vedlikeholdes? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Det er ikke dokumentert at skolens planer og rutiner blir evaluert og vedlikeholdt. ( ) For å ivareta kravet som ligger i internkontrollen må skolens planer og rutiner evalueres og vedlikeholdes. Rektor bekrefter at skolen ikke har dokumentasjon på dette, men at de foretar en del kvalifisert synsing. Skolen påpeker selv at de må utvikle rutiner innenfor dette området. Fylkesmannens vurdering i 2012: Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes. Fylkesmannen viser i den forbindelse til rundskriv Udir punkt 6.2 Krav til dokumentasjonen som i annet avsnitt fastslår hvilke dokumentasjonskrav som stilles til et internkontrollsystem: ( ) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon for ( ) - hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet) (siste kulepunkt) Rektor skriver i sin redegjørelse at både Dokument for sosial kompetanse og Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger ble revidert skoleåret 2011/2012, men at HMS for elever ikke er revidert. 10

11 På forsiden av Dokument for sosial kompetanse står det at det gjelder for perioden På side 25 står det imidlertid at Dokumentet skal evalueres jevnlig og revideres før 1. juni hvert år. Skolens ledelse har ansvaret for at dette blir gjort. Når dokumentet ble innsendt i oktober, burde det dermed ha angitt perioden Fylkesmannen kan på denne bakgrunn ikke se at planens egen evalueringsrutine er fulgt opp. Når det gjelder Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger, kan Fylkesmannen heller ikke se skriftlig dokumentasjon på at denne er revidert, utover rektors redegjørelse og utskriftsdatoen Årshjulet på side 4 fastslår at denne planen diskuteres på trinnmøtene, men det fremgår verken at eller når planen skal evalueres/revideres. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at Li skole ikke kan dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres og vedlikeholdes. Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: a) Sørger for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd. b) Har rutiner for å følge opp henstillinger fra elever og foreldre. c) Kan dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres og vedlikeholdes. 11

12 3.2 Skolens individuelt rettede arbeid Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle henstillinger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 2 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Dokumentasjon og vurdering Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av nyinnsendt dokumentasjon/redegjørelse knyttet til korreksjonspunktene som ble gitt i Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd Hvordan sørger skolen for at de ansatte varsler og griper inn i henhold til skolens rutiner for dette? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Fylkesmannen vurderte ved tilsynet i 2010 at det var sakens alvorlighetsgrad som avgjorde om rektor ble varslet eller ikke. I tillegg var det opplyst at skolens meldingsskjema om mobbing ikke ble benyttet etter forutsetningene, noe som innebar at rektor ikke fikk kjennskap til saker eller hendelser som rektor har plikt til å følge opp. Videre vurderte Fylkesmannen at de ansatte ved skolen var kjent med handlingsplikten, men at den ble utøvd ulikt fordi man hadde ulik terskel for å gripe inn. Fylkesmannens vurdering i 2012: De ansattes handlingsplikt inntrer ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Om de ansatte skal gripe inn, må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Etter at en ansatt har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen varsles. I rektors redegjørelse er det til dette punktet skrevet følgende: Skolemiljøet tas jevnlig opp på ledermøter, trinnmøter og i fellestid. Fylkesmannen har også mottatt kopi av et utfylt skjema, Melding om krenkende handling. 12

13 Fylkesmannen ser at skolen har endret tittel på skjemaet fra Melding om mobbing til Melding om krenkende handling. Utover dette er det ingen innholdsmessige endringer. I skjemaet var og er det presisert at melding skal sendes til rektor. Det som Fylkesmannen påpekte var at skjemaet ikke ble brukt etter forutsetningene. Fylkesmannen kan ikke se at rektors redegjørelse sier noe om hvordan skolen har sørget for at de ansatte nå faktisk bruker skjemaet slik at rektor blir varslet. Fylkesmannen anser at ett eksempel på bruk av skjemaet ikke kan gi grunnlag for å si at skolens praksis nå er i samsvar med gjeldende regelverk. Fylkesmannen kan heller ikke se at skolen har dokumentert eller redegjort for at skolen har sørget for at de ansatte griper inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Rektors opplysning om at skolemiljø tas opp på ulike møter, er etter Fylkesmannens vurdering for upresist og vagt for å kunne si at de ansatte alltid griper inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende atferd. Det vises også til pkt 3.1 om felles forståelse/terskel. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at praksis ved Li skole ikke er endret. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har sørget for at de ansatte varsler og griper inn i henhold til skolens rutiner. Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 andre ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: Sørger for at de ansatte varsler og griper inn i henhold til skolens rutiner for dette. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd Treffer skolen enkeltvedtak ved alle henstillinger fra elever eller foreldre? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: I tilsynsrapporten i 2010 skrev Fylkesmannen følgende: På bakgrunn av opplysninger som fremkom i intervjuene vurderer Fylkesmannen at skolen raskt følger opp henstillinger fra elever eller foreldre og at tiltak iverksettes, jf. 9a-3 tredje ledd. Det er videre opplyst at sakene aldri har blitt behandlet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fylkesmannens vurdering i 2012: Dersom foreldre/elev ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene i forvaltningsloven. Skolen må fatte et enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Rektor skriver her i sin redegjørelse at skolen sannsynligvis fortsatt ikke er gode nok på å fatte enkelvedtak ved alle henvendelser til skolens personale. Han uttaler videre at han vet at det blir tatt tak i alle henvendelser. Fylkesmannen har mottatt kopi av to vedtak, datert De to vedtakene gjelder samme sak, og det er noe uklart for Fylkesmannen om vedtakene er på bakgrunn av henstilling fra en forelder, jf. 9a-3 tredje ledd, eller på bakgrunn av forhold skolen selv har oppdaget, jf. 9a-3 andre ledd. Dette fordi det sammen med vedtakene er vedlagt skolens skjema Melding om krenkende handling som er rapportert av helsesøster. Fylkesmannen påpeker at det skal fattes enkeltvedtak ved alle henstillinger som gjelder det psykososiale miljøet. På bakgrunn av rektors redegjørelse, og at det heller ikke finnes noe vedtak som klart kan knyttes til 9a-3 tredje ledd, anser Fylkesmannen at skolen fortsatt ikke oppfyller dette lovkravet. 13

14 Fylkesmannen vil forøvrig bemerke at vedtakene ikke vurderer om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Fylkesmannen mener også at det i vedtaket bør framkomme tydelig om dette er et vedtak som følger av en henstilling fra elev/foresatt, eller på bakgrunn av forhold som skolen selv har avdekket. Selv om det i vedtakene er vist til henvendelse fra en mor, er det også sendt melding fra skolens helsesøster. Det framkommer ikke klart i saken om det er mor som har bedt om tiltak etter den aktuelle hendelsen. For Fylkesmannen er det heller ikke klart om skolen har et klart skille mellom 9a-3 andre og tredje ledd. Se også pkt 3.1. Nittedal kommune/li skole har innen fristen gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om vedtak og foreløpig rapport. Skolens tilbakemelding: Dokumentasjonen som lå vedlagt skiller ikke godt nok på hvem som kom med henstilling om tiltak. Skjemaene våre skal vi rette opp med de nye som er utarbeidet på kommunalt hold (.) Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen kan av ovennevnte opplysning ikke se at skolen sier seg uenig i Fylkesmannens vurdering og konklusjon i foreløpig rapport. Korreksjonspunktet opprettholdes. Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 tredje ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: Treffer enkeltvedtak ved alle henstillinger fra elever og foreldre. 14

15 3.3 Brukermedvirkning FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det framgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 2 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Dokumentasjon og vurdering Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av nyinnsendt dokumentasjon/redegjørelse knyttet til korreksjonspunktene som ble gitt i Er det opprettet skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetning, og fungerer utvalget slik loven krever? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: I følge møtereferater ser Fylkesmannen at samarbeidsutvalget er lovmessig sammensatt. Selv om det er opplyst at SMU er et utvidet SU, kan ikke Fylkesmannen se at SMU var i funksjon ved Li skole på tilsynstidspunktet. Referater fra skoleåret 09/10 viser at SMU heller ikke var i funksjon forrige skoleår. Fylkesmannens vurdering i 2012: Det fremgår av opplæringsloven 11-1a at det ved hver skole skal være et skolemiljøutvalg der elevene, foreldrerådet, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen skal være representert. Skolemiljøutvalget (SMU) skal være satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall. Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at samarbeidsutvalget selv kan være skolemiljøutvalg dersom det oppnevnes tilleggsrepresentanter for elevene og foreldre slik at de får flertall. Fylkesmannen har mottatt fem møtereferater fra skoleåret 2011/2012; to referater fra SU-møter, to referater fra SU/SMU-møter og et referat fra SMU-møte. Referatene fra møtene og er fra møter i SU/SMU og referatet fra møtet er fra SMU-møte. På bakgrunn av mottatte møtereferater kan det se ut som det var skolemiljøutvalg (SMU) ved Li skole skoleåret 2011/2012. Informasjon på skolens hjemmeside viser imidlertid at kun SU var opprettet skoleåret 2011/2012. Ovennevnte møtedatoer er ifølge skolens hjemmeside datoer for SU-møter. 15

16 Når det gjelder sammensetningen av SMU er det et lovkrav at representantene fra elevene og foreldrene til sammen skal være i flertall. Referatet fra SU/SMU-møtet viser at sammensetningen var lovmessig korrekt dersom dette var et rent SMU-møte. Hvis det derimot var et SU-møte var sammensetningen ikke korrekt. Referater fra SU/SMU-møtet og SMU-møtet viser imidlertid at SMU-sammensetningen ikke var lovmessig korrekt. Referat fra SMU-møtet viser for øvrig at verken representanter for elevene eller kommunen var til stede og heller ikke hadde meldt forfall. Fylkesmannen viser til opplysninger som ble gitt i forbindelse med tilsynet i 2010 om at SMU er et utvidet SU. Det er imidlertid ikke opplyst og fremkommer heller ikke tydelig i mottatt dokumentasjon at det var oppnevnt tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene når SU fungerte som SMU skoleåret 2011/2012. Det fremkommer av mottatte referater at SMU har godkjent møtereferat fra SU-møter og at SU har godkjent møtereferat fra SMU-møter. Det er videre uklart om møtene med møtetittel SU/SMU er rene SU- eller SMU- møter eller kombinasjoner av begge. Samlet viser dette at det ikke var tydelig skille mellom SU og SMU ved Li skole skoleåret 2011/2012. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Li skole ikke har dokumentert at det var opprettet et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetning som fungerte slik loven krever skoleåret 2011/2012. Nittedal kommune/li skole har innen fristen gitt tilbakemelding på forhåndsvarsel om vedtak og foreløpig rapport. Skolens tilbakemelding Vi hadde SMU og SU på Li Vi hadde også møter i begge utvalgene. I det administrative systemet, 360, hadde vi opprettet en felles mappe for begge utvalgene slik at det ikke ble skilt på møtene i referatmalen. Det har vi rettet på nå. I tillegg ble det skiftet referatmal i skoleåret, det ble rotete. Det er også rettet på nå. Vi gjorde en feil når det gjaldt godkjenning av referater. SU skal godkjenne SUreferatene, og SMU skal godkjenne SMU-referatene. Det er i orden nå. Vi hadde et problem i fjor med at elevrepresentantene ikke var disiplinerte nok til å møte på møtene utover i skoleåret. Dette har jeg tatt opp med kontaktlærer for elevrådet. Den politiske representanten møtte kun på 2 av møtene i hele året. Det er den samme politiske representanten dette skoleåret, men vararepresentanten har møtt på møtet i SMU og SU vi har hatt til nå. Fylkesmannens vurdering På bakgrunn av rektors redegjørelse vurderer Fylkesmannen at opprettelse av skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetning nå er ivaretatt ved Li skole. Korreksjonspunktet fra foreløpig rapport utgår. Ble det opprettet elevråd innen tre uker etter skolestart høsten 2011? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2010: Lovens krav er at elevrådet skal velges senest tre uker etter at skolen har begynt om høsten. Det forhold at elevrådet hadde sitt første møte 12. oktober innebærer etter Fylkesmannens vurdering at det går for lang tid før elevenes rett til brukermedvirkning blir ivaretatt. Fylkesmannens vurdering i 2012: Fylkesmannen har mottatt referat fra konstituerende møte i elevrådet den Det fremgår av referatet at alle årstrinnene var representert på møtet og hvem som ble leder, nestleder og styremedlemmer. 16

17 Fylkesmannen vurderer at elevrådet skoleåret 2011/2012 ble opprettet innen tre uker etter skolestart høsten Fylkesmannens konklusjon Nittedal kommune Li skole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder brukermedvirkning, jf. 9a-5 og 9a-6 og kapittel

18 4. Pålegg om retting FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Med hjemmel i kommuneloven 60d, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: a) Sørger for at de ansatte har en felles forståelse av hvor terskelen går for å varsle/gripe inn etter 9a-3 andre ledd. b) Har rutiner for å følge opp henstillinger fra elever og foreldre. c) Kan dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres og vedlikeholdes. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 andre ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: Sørger for at de ansatte varsler og griper inn i henhold til skolens rutiner for dette. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd Nittedal kommune Li skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 tredje ledd. Nittedal kommune må i denne forbindelse se til at Li skole: Treffer enkeltvedtak ved alle henstillinger fra elever og foreldre. 18

19 5. Klage Ovennevnte pålegg er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til Nittedal kommune som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven Oppfølging av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbrudd skal iverksettes umiddelbart. Nittedal kommune skal inngi en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet og dokumentere at Li skole har fulgt opp påleggene i denne tilsynsrapporten, dvs. gi en kort redegjørelse for hva Li skole har gjort for å rette lovbruddene. Frist for Nittedal kommune til å sende Fylkesmannen en slik erklæring og redegjørelse er 15. februar Oslo Inger Børte Jan Petter Nielsen Ann-Karin Bjerke 19

20 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon fra Li skole 1. Li skole terminliste Skjema for utfylling av foreldre til alle nye 8. klasseelever 3. Li skoles plan for arbeid mot krenkende handlinger 4. Dokument for sosial kompetanse Li skole NOK Li skole 6. Eksempler på enkeltvedtak om tiltak i forhold til elevenes psykososiale miljø 7. Møtereferater fra SU/SMU-møter skoleåret 2011/ Møtereferater fra elevrådsmøter skoleåret 2011/2012 Dokumentasjon mottatt fra Nittedal kommune: 1. Referat fra kommunalsjefens møte med enhetsledere for skole og PPT den Mal for enkeltvedtak i forhold til elevenes psykososiale miljø 3. Forskrift ordensreglement for grunnskolen i Nittedal kommune 4. Brukermedvirkning i Nittedal kommune 20

21 Vedlegg 2 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende adferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 21

22 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Skolens individuelt rettede arbeid Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig 22

23 Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han/hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel adferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende adferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenlig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dette er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. 3 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 23