FELLES NASJONALT TILSYN 2013 TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen FELLES NASJONALT TILSYN 2013 (Oppfølging av tilsynet i 2011) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Asker kommune Arnestad skole

2 Innhold 1. Tema for tilsynet skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 5 3. Kontrollområde for tilsynet side Forebyggende arbeid og internkontroll side Skolens individuelt rettede arbeid side Oppsummering side Oppfølging av tilsynet side 17 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 18 Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet side 19 Vedlegg 3: Rettslige krav side 20 2

3 1. Tema for tilsynet skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Det blir gjennomført Felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. I 2011 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med Asker kommune, Arnestad skole. I 2013 gjennomfører Fylkesmannen oppfølging av dette tilsynet ved Arnestad skole. Oppfølgingstilsynet baseres på de samme rammene som i 2011, men med et mindre omfang. Tilsynet har tatt utgangspunkt i de påleggene som da ble gitt. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1, og de andre reglene må sees i sammenheng med denne. Det rettslige grunnlaget for oppfølgingstilsynet følger denne todelingen: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a-4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skole vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med oppfølgingstilsynet Det overordnede målet med Felles nasjonalt tilsyn er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende adferd. Formålet med oppfølgingstilsynet er å undersøke om kommunen har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting ved skolen, og kontrollere at opprettinger etter tilsynet i 2011 er implementert. Fylkesmannen viser til bekreftelse på at lovbruddene fra Felles nasjonalt tilsyn 2011 er rettet, jf. Asker kommunes brev av

4 Et annet formål med oppfølging av tilsyn vil være å bidra til at kommunen oppfyller sitt skoleeieransvar. Dette gjelder både overfor de skolene som tidligere har vært involvert i tilsynet, men også overfor alle skolene i kommunen, jf. opplæringsloven første ledd. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra ny kontroll med utgangspunkt i de påleggene som ble gitt i

5 2. Gjennomføring av tilsynet Opplæringsloven 14-1 første ledd gir Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn. Fylkesmannen skal kontrollere om kommuner og fylkeskommuner oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Oppfølgingstilsynet er gjennomført på grunnlag av skriftlig dokumentasjon og redegjørelse fra skolen, se vedlegg 1, samt intervju med rektor, lærere og assistenter. Fylkesmannen har i tillegg mottatt skoleeiers vurdering av om skolens dokumenter og forståelse/praksis er i samsvar med kravene i gjeldende regelverk. Asker kommune har i sin vurdering av 2. oktober 2013 konkludert med følgende: Asker kommune oppfatter at Arnestad skole gjennom dokumenter, skriftlig aktiv evaluering og dokumentasjon, og gjennom utøvende praksisdokumentasjon ivaretar elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Evalueringer og dokumentert praksis, samt elevengasjement forsterker dette bildet. Fylkesmannen tar dette til etterretning. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn av 29. august 2013, hvor skoleeier ble bedt om å sende inn dokumentasjon og redegjørelse. Dokumentasjon og redegjørelse fra Arnestadskole, datert 17. september Asker kommunes vurdering, datert 2.oktober Foreløpig tilsynsrapport, datert 24. oktober Frist for tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport er 20. november Tilbakemelding fra Asker kommune/arnestad skole av 29. oktober 2013 Tilsynsrapport, datert 16. desember Frist for Asker kommune til å sende Fylkesmannen redegjørelse/dokumentasjon og erklæring om at retting er utført: 21. februar Asker kommune/arnestad skole har innen fristen 20. november 2013 gitt tilbakemelding på foreløpig rapport. Skolen har kommentarer til ett av påleggene i Fylkesmannens foreløpige rapport. Kommentarene er lagt inn og er kommentert under det aktuelle kontrollspørsmålet. 5

6 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid og internkontroll For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det ble informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer i forbindelse med tilsynet i De rettslige kravene framgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av nyinnsendt dokumentasjon/redegjørelse og implementeringen knyttet til korreksjonspunktene som ble gitt i Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Lærerne opplyste i intervju at resultat fra trivselsundersøkelsene fra nå av skal tas opp i klassene. Videre opplyste assistentene at de ikke kjenner til om resultatene fra de ulike undersøkelsene blir gjennomgått. Fylkesmannen ser at dette har sammenheng med at det først er i den nye rutinebeskrivelsen det står et punkt om gjennomføring og oppfølging av de ulike trivselsundersøkelsene. Denne var imidlertid ikke implementert på tilsynstidspunktet. For å ivareta kravet til internkontroll må det foreligge skriftlig dokumentasjon på hvordan skolens ulike kartlegginger av elevenes skolemiljø følges opp. Dette gjelder både trivselsundersøkelser, tilsyn i friminuttene og elev- og utviklingssamtaler. Fylkesmannen kan ikke se at dette er ivaretatt ved Arnestad skole selv om det er dokumentert ett konkret eksempel på hvordan én kartlegging er blitt fulgt opp. Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor skriver i sin redegjørelse at elevenes psykososiale miljø er fast tema på administrasjonsmøtene og de trinnvise mål- og resultatoppnåelsesmøtene (MORO-møtene). Mottatte referater fra administrasjon- og MORO-møter viser at elevenes psykososiale miljø er et fast punkt i referatmalene. Videre har malene kolonner som viser hvem som er ansvarlig for oppfølging, samt tidsfrist og fullført/avsluttet. Mottatte referater viser at elevundersøkelsen ble fulgt opp på MORO-møter våren 2013 på 1., 5. og 7. trinn. Lærere og assistenter opplyste i intervju at skolens observasjoner følges opp på MOROmøtene der alle lærerne er tilstede. Assistentene deltar ikke fast på MORO-møtene, men inviteres og deltar etter behov. Alle møtereferater legges ut på It`s learning. Rektor 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godtpsykososialt-miljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/ 6

7 opplyste i intervju at oppfølging av skolens observasjoner ikke er nedfelt i noen overordnede dokumenter. I dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret , som brukes av rektor, fremkommer det imidlertid i noen grad hvordan kartlegginger, observasjoner og samtaler knyttet til elevenes skolemiljø skal følges opp. Det er bl.a. vist til at funn i utviklings- og elevsamtale er fast punkt på MORO-møter og på ukentlige administrasjonsmøter. Fylkesmannen har ikke mottatt referater som viser at funn i utviklings- og elevsamtale har vært tema i nevnte møter. Fylkesmannens inntrykk er at det er mye god praksis ved Arnestad skole når det gjelder å følge opp kartlegginger og observasjoner. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at skolen skriftlig kan dokumentere hvordan de systematisk jobber med å følge opp observasjoner som en del av sitt forebyggende arbeid. Ut ifra ovennevnte anser Fylkesmannen at Arnestad skole ikke har skriftlig dokumentasjon på hvordan alle kartlegginger, observasjoner og samtaler følges opp. Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Rektor uttaler: Det er riktig at skolen ikke har lagt ved dokumentasjon på oppfølgingsskjemaer, registreringsskjemaer eller referat fra samtaler som holdes i arbeidet med det psykososiale miljøet. Det er beklagelig og vi ettersender følgende dokumentasjon: 1. Referat fra samtale med foresatte i en sak 2. Registreringsskjema for friminutt 3. Tiltaksplan mal 4. Tiltaksplan for elev Fylkesmannens vurdering Mottatte møtereferater bekrefter og dokumenterer Fylkesmannens inntrykk av at skolen har mye god praksis. Fylkesmannen minner om at kravet til internkontroll innebærer at skolen skriftlig må kunne dokumentere hvordan ulike kartlegginger av elevenes skolemiljø systematisk følges opp. Dette gjelder både trivselsundersøkelser, tilsyn i friminuttene og elev- og utviklingssamtaler. Som tidligere nevnt har rektor opplyst i intervju at oppfølging av skolens observasjoner ikke er nedfelt i noen overordnede dokumenter. Fylkesmannen ser at mal for tiltaksplan inneholder ansvar, frister og evaluering. Registreringsskjemaet for friminuttene inneholder kolonner for dato, dager, lillefri og storefri. Det er imidlertid ikke dokumentert at disse dokumentene er forankret i et overordnet helhetlig system. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at Arnestad skole ikke har skriftlig dokumentasjon på hvordan alle kartlegginger, observasjoner og samtaler følges opp. Korreksjonspunktet opprettholdes. Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Rektor skriver etter sluttmøtet blant annet følgende: Undertegnede har behov for å presisere dette punktet. Skolen kan dokumentere at de har rutiner for hvordan ansatte, elever og foreldre blir gjort kjent med hva skolen anser som krenkende adferd, men selve rutinen er ikke skriftliggjort som 7

8 internkontrollsystem. Det følger av rundskriv Udir punkt 6.2 at skolens internkontrollsystem for opplæringsloven kapittel 9a skal foreligge skriftlig. Som rektor selv anfører, er ovennevnte rutiner ikke skriftliggjort. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Arnestad skole ikke kan dokumentere at de har rutiner for hvordan ansatte, elever og foreldre blir gjort kjent med hva skolen anser som krenkende adferd. Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor viser i sin redegjørelse til at dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret følges. Det fremgår av dokumentet hvordan ansatte, elever og foreldre skal gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende adferd, når det skal gjøres og hvem som har ansvar for å gjøre det. Opplysninger som fremkom i intervjuer med rektor, lærere og assistenter bekreftet at rutinene i dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret blir fulgt. For de ansatte er dette tema på første planleggingsdag om høsten der alle, også assistenter og merkantilt personale, deltar. Etter rektors gjennomgang er det diskusjon i grupper og deretter plenumsdrøftinger om hva som legges i begrepet krenkende adferd. De ansatte skriver også under på at de har vært til stede på gjennomgangen/drøftingen. Skolens ordensreglement, elevstandarden og brosjyren Nei til mobbing henger oppe i klasserommene. Det ble opplyst i intervju med lærerne at de i forhold til elevene bruker mer tid på arbeidet med elevstandardene enn skolens overordnede ordensreglement, og de vurderer at elevstandarden er godt implementert. Videre viste de til sjekklisten der det fremgår at ordensreglene og Nei til mobbing sendes hjem til foreldrene og at elevog voksenstandarden legges ut på It`s learning. De bekreftet også at rektor i tillegg informerte foreldrene på føreldremøtet om høsten. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Arnestad skole kan dokumentere hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende adferd. Er det dokumentert at planene og rutinene etterleves i praksis? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Det ble opplyst i intervju med lærerne at de har sjekklister for å huske hva de skal gjøre. De skriver under på sjekklistene og leverer til mellomleder når det er haket av at de har gjort det de skal. Fylkesmannen fikk utlevert kopi av en utfylt sjekkliste etter intervjuet.(..) Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar den mottatte sjekklisten i noen grad dokumentasjonskravet, men det er uklart for Fylkesmannen hvorvidt de øvrige forebyggende tiltakene kontrolleres tilsvarende. Når det gjelder sjekklisten som omtales i ovennevnte referat, viser tidsfristen at denne på tilsynstidspunktet ikke er i aktiv bruk ennå. Fylkesmannen kan på denne bakgrunn ikke se at Arnestad skole kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor viser i sin redegjørelse til dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret Skolens årshjul, referat fra brukerrådet i mai 2013, referat fra administrasjonsmøter i august 2012 og august 2013, samt ledelsesgjennomgangen datert er mottatte eksempler som ifølge rektor viser 8

9 at dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret følges opp på ulike nivåer. Dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret inneholder en oversikt som viser etterlevelse av planer og rutiner. I tillegg til kolonner for hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvem som skal gjøre det og hvordan det skal gjøres, er det også en kolonne for dokumentasjon/kvittering. Som nevnt tidligere brukes dette dokumentet av rektor. Mottatt eksemplar viser at rektor bruker dokumentet aktivt, både internt på skolen og i sin rapportering til Asker kommune sentralt gjennom ledelsessystemet og Asker-dialogen. Sjekklisten med oversikt over hva som skal gjennomgås i løpet av uke 34 og 35 er eksempel på hvilket ansvar kontaktlærere har når det gjelder å følge opp planer og rutiner, jf. ovennevnte dokument. Lærerne bekreftet i intervju at sjekklisten er i fokus de første ukene og at den brukes aktivt. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at Arnestad skole kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer det arbeidet de gjør med skolemiljøet? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Rektor har etter sluttmøtet sendt inn ny dokumentasjon som viser bruk av lærernes utviklingstid. Dokumentene bekrefter at det hver vår settes av tid til å vurdere noen av skolens aktiviteter. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar ovennevnte i noen grad de rettslige kravene om å dokumentere hvordan planer og rutiner evalueres, som for eksempel Vurdering av Utviklingssamtaleskjema, med tidsangivelse Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at det er angitt hvem som skal involveres eller hvem som er ansvarlig. Ut ifra de eksemplene som er mottatt, kan Fylkesmannen heller ikke se at tilsvarende opplysninger er angitt når det gjelder evaluering av for eksempel mobbefolder, ordensreglement og/eller iverksetting av nye tiltak som følge av resultatet av kartlegginger. Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke Arnestad skole dokumentere hvordan de evaluerer arbeidet de gjør med skolemiljøet. Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor viser i sin redegjørelse til dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret I dokumentet er Planer og rutiner evalueres et eget avsnitt. Det fremgår hvilke planer og rutiner som skal evalueres, når tid det skal gjøres, hvem som skal involveres i arbeidet og i hvilket fora dette skal foregå. Som eksempel kan nevnes at elev- og voksenstandarden skal evalueres av de ansatte i mai/ juni og at evalueringen skal foregå i base- og teamkontakt-møtet. Videre skal arbeidet dokumenteres i referater og i ledelsessystemet. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Arnestad skole kan dokumentere hvordan de evaluerer arbeidet de gjør med skolemiljøet. Er det dokumentert at planene og rutinene evalueres av skolen? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Etter Fylkesmannens vurdering kan ikke Arnestad skole dokumentere hvordan de evaluerer arbeidet de gjør med skolemiljøet. Det er heller ikke dokumentert at skolens planer og rutiner faktisk er evaluert. 9

10 Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor viser i sin redegjørelse til at både elev- og voksenstandarden og brosjyren Nei til mobbing er evaluert og endret. Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon som viser dette. Som nevnt ovenfor er det i dokumentet Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret et eget avsnitt som heter Planer og rutiner evalueres. Det fremgår av planen at dokumentasjon som viser at planer og rutiner er evaluert skal fremkomme i referater og i ledelsessystemet. Det fremkommer av ovennevnte plan at mye skal dokumenteres ved Referat og i ledelsessystemet. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se om og i tilfelle hvordan følgende planer/rutiner er evaluert; Tilsynsplan og instruks for tilsyn, Ordensreglementet, Rutine vedrørende skolens Psykososiale miljø og Internkontroll i forhold til kap 9a. Lærerne opplyste i intervju at de deltar i evalueringen av planer og rutiner. Evaluering ligger imidlertid ikke inne som fast punkt i lærernes møteplan, men legges inn ved behov på f. eks. teamkontakt-møtene. Assistentene opplyste at de ikke bidrar direkte i forbindelse med evalueringer/revideringer av planer og rutiner. Ved viktige endringer blir de oppdatert av sitt team. Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannen at Arnestad skole ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere at alle planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres. Fylkesmannens konklusjon Asker kommune Arnestad skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Asker kommune må i denne forbindelse sørge for at Arnestad skole: a) Kan dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler. b) Kan dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres. 10

11 3.2 Skolens individuelt rettede arbeid Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle henstillinger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Dokumentasjon og vurdering Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av nyinnsendt dokumentasjon/redegjørelse og implementering knyttet til korreksjonspunktene som ble gitt i Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Rektor har etter sluttmøtet presisert at pedagogene deltar på MORO-møter, teamkontaktmøter og ukentlig utviklingstid. Rektor har også opplyst at alle assistenter på SFO har faste møter etter oppsatt plan. Likeledes har rektor bekreftet og dokumentert at det er timeplanlagt samarbeidstid for assistent og kontaktlærer. Fylkesmannen kan likevel ikke se at alle assistenter på tilsynstidspunktet deltar i et møteforum hvor handlingsplikten gjennomgås.( ) Det er uklart for Fylkesmannen hvorvidt den nye rutinebeskrivelsen Psykososiale miljø Arnestad skole Rutiner for å ivareta 9A i opplæringsloven er gjort kjent for alle ansatte. Dette inntrykket forsterkes av at det i assistentintervjuet ble opplyst at ikke alle kjente til de nye varslingsrutinene, herunder skjemaet Varslingsplikt. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke alle ansatte ved Arnestad skole blitt gjort kjent med sin handlingsplikt, og som følge av dette, kjenner heller ikke alle ansatte til innholdet i den. 11

12 Fylkesmannens vurdering i 2013: Rektor skriver i sin redegjørelse at handlingsplikten ble gjennomgått på første planleggingsdag om høsten og at alle ansatte var samlet da det ble gjennomgått. De ansatte har signert på at de var tilstede på planleggingsdagen, og Fylkesmannen har mottatt kopier av disse dokumentene. Videre viser agenda for planleggingsdagen den 15. august 2013 at kapittel 9a var tema. Som nevnt tidligere, jf. pkt 3. 1 s. 7, er det dokumentert og bekreftet at alle, også assistenter og merkantilt personale, deltar på planleggingsdag ved skolestart. Lærere og assistenter bekreftet i intervjuer at informasjon om handlingsplikten ble gitt på første planleggingsdag i august. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at alle ansatte ved Arnestad skole er blitt gjort kjent med handlingsplikten. Kjenner de ansatte til innholdet i handlingsplikten? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Det er uklart for Fylkesmannen hvorvidt den nye rutinebeskrivelsen Psykososiale miljø Arnestad skole Rutiner for å ivareta 9A i opplæringsloven er gjort kjent for alle ansatte. Dette inntrykket forsterkes av at det i assistentintervjuet ble opplyst at ikke alle kjente til de nye varslingsrutinene, herunder skjemaet Varslingsplikt. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke alle ansatte ved Arnestad skole blitt gjort kjent med sin handlingsplikt, og som følge av dette, kjenner heller ikke alle ansatte til innholdet i den. Fylkesmannens vurdering i 2013: Som nevnt ovenfor var alle ansatte til stede på planleggingsdagen der handlingsplikten ble gjennomgått. Intervjuene med lærere og assistenter bekreftet at de kjenner til innholdet i varslingsplikten og vet hva de skal gjøre. Fylkesmannen vurderer at de ansatte ved Arnestad skole kjenner til innholdet i handlingsplikten. Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Etter Fylkesmannens vurdering har Arnestad skole ikke hatt en overordnet, felles diskusjon hvor hele personalet deltar. Fylkesmannen kan dermed ikke se at skolen i tilstrekkelig grad har avklart en felles terskel for når de ansatte skal varsle skoleledelsen. Dette kan innebære at hendelser som skulle vært varslet til skoleledelsen, ikke når frem. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at alle ansatte ved Arnestad skole ikke har en felles forståelse av hva det skal varsles om. Fylkesmannens vurdering i 2013: En felles forståelse for hvor terskelen går for å varsle/gripe inn, må ses i sammenheng med hva skolen anser som krenkende adferd. Skolen må vise til en felles prosess som har ledet frem til og/eller bearbeidet en felles forståelse/definisjon av hva skolen anser som krenkende adferd. Prosessen må inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Det er ikke tilstrekkelig med kun trinnvise/avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Den enkelte skole må derfor ha nedfelt skriftlig hva de anser som krenkende adferd. Rektor skriver i sin redegjørelse at det i forbindelse med gjennomgang av krenkende adferd og handlingsplikten på planleggingsdagen også settes av tid slik at de ansatte kan snakke sammen to og to om hva de tenker skolen skal reagere på. Etterpå er det plenum og utveksling av synspunkter. Rektor oppfordrer de ansatte til å varsle tidlig. 12

13 Det fremgår av agenda for planleggingsdagen at varslingsplikten var eget tema, og rektor opplyste i intervju at det var særskilt fokus på å få en felles forståelse for hva det skal varsles om. Lærere og assistenter opplyste i intervju at elev- og voksenstandarden er et godt grunnlag/mal for at de ansatte skal ha en felles forståelse for hva det skal varsles om. I tillegg fremhevet de at drøftingene på planleggingsdagen var nyttig informasjonsdeling. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at de ansatte ved Arnestad skole har en felles forståelse av hva det skal varsles om. Har skolen rutiner for å fatte enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: Skolens mobbefolder nevner ikke at det skal fattes enkeltvedtak når det iverksettes inngripende tiltak som er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Rektor skriver i sin redegjørelse at skolen ikke har fattet enkeltvedtak på bakgrunn av forhold som skolen selv har oppdaget. I intervjuet bekreftet hun at skolen ikke har fattet enkeltvedtak uten at foreldrene har bedt om det. Rektor opplyste også at det å vurdere inngripende tiltak, heller ikke er blitt med i de nye rutinene. Fylkesmannen anser på denne bakgrunn at skolen mangler skriftlige rutiner for å fatte enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Fylkesmannens vurdering i 2013: Det fremgår av rektors redegjørelse at skolen følger rutinene i brosjyren Nei til mobbing og Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen. Brosjyren Nei til mobbing viser kun til 9a-3 tredje ledd, mens Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen også har henvisning til 9a-3 andre ledd. På side 6 i Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen er følgende presisert: Ved varsling fra ansatte om kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes et enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, må det fattes enkeltvedtak. På sidene 7 og 8 i planen finnes en beskrivelse av fasene for problemløsning. Fylkesmannen vil bemerke at det her er uklare skiller mellom 9a-3 andre ledd og 9a-3 tredje ledd, dvs. når skolen selv må vurdere om det skal fattes vedtak og når skolen som følge av en henstilling skal fatte vedtak. Rektor opplyste i intervju at de har hatt saker der skolen har oppdaget at elever har blitt krenket. Skolen har da satt i verk tiltak som er vurdert å være så inngripende for eleven at de har fattet enkeltvedtak. Skolen har ikke mange slike saker. Rektor sier at de fleste henvendelsene kommer fra elever og foreldre. Etter en samlet vurdering legger Fylkesmannen til grunn at skolen har rutiner for å fatte enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og er bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Fylkesmannens konklusjon Asker kommune Arnestad skole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 andre ledd. 13

14 Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd Fatter skolen enkeltvedtak for alle henstillinger de får? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: I intervjuet med rektor fremgikk det at når kontaktlærer får en melding vedrørende en elevs psykososiale miljø, meldes dette videre til rektor. Skolens rutine er at foreldrene blir innkalt til møte, og at de går igjennom saken sammen med rektor. Rektor opplyste også at skolen har hatt flere møter der de er blitt enige med elev/foreldre om ulike tiltak, uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen har videre hatt tilfeller der foreldrene sier at de ikke trenger vedtak, og at rektor av den grunn ikke har fattet enkeltvedtak. Rektor opplyste at hun nå ville ha vurdert å fatte enkeltvedtak også i disse tilfellene. Dette viser at Arnestad skole fatter enkeltvedtak dersom elev/foreldre ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, men skolen fatter ikke enkeltvedtak ved alle henstillinger. Fylkesmannens vurdering i 2013: Dersom foreldre/elev ber om tiltak som vedrører det psykososiale miljøet, har skolen plikt til å behandle en slik henstilling etter reglene i forvaltningsloven. Skolen må fatte et enkeltvedtak uansett om de anser at elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Rektor skriver i sin redegjørelse at skolen følger Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen, og fatter enkeltvedtak for alle henstillinger. I intervju opplyste rektor at hun var streng på at alle saker skal meldes til rektor. Alle sakene blir fulgt opp med enkeltvedtak, og kommunens vedtaksmal benyttes. Dette gjelder også i de tilfellene der foreldrene sier de ikke trenger vedtak. Fylkesmannen har mottatt kopi av et vedtak datert Det mottatte vedtaket er gjort på bakgrunn av henstilling fra en forelder, jf. 9a-3 tredje ledd. Fylkesmannen har noen bemerkninger til kommunens vedtaksmal. Lovteksten til 9a-1 og 9a-3 tredje ledd er gjengitt. I malen er det imidlertid henvist til 9a-3 andre ledd. Andre steder i malen vises det til at vedtaket er fattet etter opplæringsloven 9a-3, mens det korrekte er å forankre vedtaket i 9a -1 og 9a-3 tredje ledd. Fylkesmannen påpekte ved forrige tilsyn at det skal fattes enkeltvedtak ved alle henstillinger som gjelder det psykososiale miljøet. På bakgrunn av rektors redegjørelse, opplysninger gitt i intervju, samt det mottatte vedtaket, anser Fylkesmannen at skolen nå oppfyller dette lovkravet. Fylkesmannen vurder at skolen fatter enkeltvedtak for alle henstillinger de får. Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevens rett etter 9a-1? Fra Fylkesmannens tilsynsrapport i 2011: I de to vedtakene Fylkesmannen har mottatt, er det verken vist til elevens rett til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven 9a-1, eller tatt stilling til hvorvidt elevens rett er oppfylt eller ikke. Vedtakene skisserer imidlertid tiltak, og det opplyses om forvaltningslovens klageregler i vedtakene. 14

15 Fylkesmannens vurdering i 2013: Et vedtak etter opplæringsloven 9a-1 skal ta stilling til og vurdere hvorvidt elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Rektor har opplyst at skolen benytter kommunens vedtaksmal. I vedtaket/vedtaksmalen er 9a-1 gjengitt. I det mottatte vedtaket er det gitt en kort beskrivelse av hva saken gjelder, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er imidlertid ikke eksplisett tatt stilling til, og vurdert, om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Arnestad skole i sine vedtak ikke tar stilling den enkelte elevs rett etter 9a-1. Fylkesmannens konklusjon Asker kommune Arnestad skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 tredje ledd. Asker kommune må i denne forbindelse sørge for at Arnestad skole: a) Tar stilling til den enkelte elevs rett etter 9a-1 i vedtakene. 15

16 4. Oppsummering FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS På bakgrunn av det som fremgår av punktene 3.1 til 3.2 i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen funnet følgende lovbrudd: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd Asker kommune Arnestad skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Asker kommune må i denne forbindelse sørge for at Arnestad skole: a) Kan dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler b) Kan dokumentere at planene og rutinene for det forebyggende arbeidet evalueres Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd Asker kommune Arnestad skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder det individuelt rettede arbeidet, jf. 9a-3 tredje ledd. Asker kommune må i denne forbindelse sørge for at Arnestad skole: a) Tar stilling til den enkelte elevs rett etter 9a-1 i vedtakene 16

17 5. Oppfølging av tilsynet FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Etter kommuneloven 60d kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med bestemmelsene som det er ført tilsyn med. Etter bestemmelsens fjerde ledd gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI, samt 41 og 42 tilsvarende for saker om pålegg. Det følger av forvaltningsloven 16 at kommunen skal varsles, og gis anledning til å uttale seg før pålegg gis. Før pålegg benyttes skal kommunen gis en rimelig frist til å rette lovbruddene. Asker kommune gis frist til 21. februar 2014 for å rette lovbruddene som fremkommer i rapportenes kapittel 4. Der oppsummeres de lovbrudd Fylkesmannen har funnet, og begrunnelsene fremkommer i rapportenes kapittel Kommunen skal innen denne fristen gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet. Sammen med erklæringen skal kommunen gi en kort redegjørelse for hvordan kommunen har rettet lovbruddene. Dersom kommunen innen fristen ikke har rettet lovbruddene, vil det kunne bli gitt pålegg tilsvarende innholdet i kapittel 4. Oslo 16. desember 2013 Inger Børte Mette Hallan Anja Stidahl 17

18 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon fra Arnestad skole 1. Møteoversikt MORO-møter høst Møtereferater fra administrasjonsmøte og MORO-møter 3. PP-presentasjon fra foreldremøte 14. november Agenda planleggingsdag 15. august Diverse PP-presentasjoner fra foreldremøter Retten til godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9A skoleåret Oversikt over skolens aktiviteter skoleåret Diverse dokumenter som viser hvordan oppgavene skal utføres når og hvem som har ansvar 9. Referat fra brukerråd 29. mai Referat fra ledelesgjennomgangen Rutiner når vi får ny elev skjema 12. Psykososiale miljø Arnestad skole utfyllende dokument vedr. rutiner 13. Sjekklister 14. Referat fra skolemiljøutvalg og brukerråd Referat fra elevrådsmøte 14. mars, 4. april og 30. mai Standarder for elev og voksenatferd 17. Nei til mobbing 18. Plan for lærernes utviklingstid vår Ansattes bekreftelse - tilstede på planleggingsdag 15.august Varslingsplikt dokument presentert på planleggingsdagen i august 21. PP-presentasjon Krenkende atferd 22. Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen 23. Dokumentasjon og enkeltvedtak i en sak 24. Vedtaksmal 25. Redegjørelse i forbindelse med tilsynet i 2011, datert 16. februar

19 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Følgende personer på Arnestad skole ble intervjuet: Navn Edel Sofie Nilsen Annette H. Sundby Nina Merethe Pedersen Kristina V. Nervold Roar Andresen Tove Vaksvik Stian Antonsen Funksjon Rektor Kontaktlærere Assistenter 19

20 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende adferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 20

21 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Skolens individuelt rettede arbeid Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder 3 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 21

22 annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han/hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel adferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende adferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenlig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dette er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i Skolen forvaltningslova. er pålagt gjennom Om skolen 9a-3 ikkje tredje innan ledd rimeleg å behandle tid har anmodninger teke stilling til fra saka, elever vil eller det foreldre likevel som kunne omhandler klagast etter det psykososiale føresegnene miljøet i forvaltningslova etter reglene som om om enkeltvedtak det var gjort i forvaltningsloven. enkeltvedtak. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det 22

23 blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. Alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innenfor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, b.la. etter straffebestemmelsen i 9a-7. 23