Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 6407/8-7 Bister AU-TPD DW ED-00036

Transkript

1 letebrønn 6407/8-7 Bister

2

3 Innhold 1 Sammendrag Ramme for aktiviteten Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Reservoarforhold og mål for aktiviteten Boring og brønndesign Biologiske ressurser Plankton Kaldtvannskoraller Svamp Fiskeressurser Sjøfugl og sjøpattedyr Korallforekomster og risikoreduserende tiltak Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller Kartlegging av korallforekomster Klassifisering/verdivurdering av koraller Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring Risikovurdering av ankerhåndtering Miljøovervåking Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner Generell oppsummering av erfaringer Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller Vitenskapelige studier Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister Kartlegging av korallforekomster på Bister Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister Miljøovervåking Oppsummering Konklusjon Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier Omsøkte sorte kjemikalier Omsøkte røde og gule og grønne kjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 59

4 5.4 Valg av borevæskesystemer Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier Sementkjemikalier Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier Utslipp av borekaks Planlagte utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp Miljørisiko Beredskap mot akutt oljeforurensning Konklusjon Referanser Vedlegg A Vedlegg B Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 59

5 1 Sammendrag I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av med opsjon for to sidesteg, i lisens PL 348. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean. Planlagt oppstart er medio mai Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland, og vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m MSL. Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner i Ile-formasjonen, av jura alder. Sekundære formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene, dersom funn i Ile-formasjonen. Dersom det påvises en hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg; et oppflanks sidesteg for å teste Tilje og Åre formasjonene og et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, (Garn-formasjonen er ikke tilstede i hovedbrønnen). Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36 og 26 seksjonene), vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 17 ½ -seksjonen. Det søkes også om opsjon for bruk av vannbasert borevæske i 12 ¼ og 8 ½ -seksjonene i hovedbrønnen. Det søkes om tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i de to sidestegene dersom det skulle bli aktuelt å bore disse. Toltalt søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 3497 tonn og 77,6 tonn gult stoff. Det søkes om tillatelse til forbruk av 82 tonn rødt stoff. Mengdene inkluderer alle opsjoner, dermed er anslaget konservativt. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller sort kategori. Estimert varighet for aktiviteten er satt til 40 døgn for hovedbrønnen og totalt 66 døgn for de to sidestegene. Totalt gir dette en maksimal varighet på 106 døgn. Den planlagte brønnen ligger i et område som er kjent for sin utbredelse av kaldtvannskoraller. Statoil vil gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å verne om sårbare ressurser på havbunnen. Tiltak omfatter mulig bruk av kakstransportsystem (Cuttings Transport System, CTS) og bruk av partikkelfri borevæske i topphullsseksjonene. Den endelige beslutningen ift. bruk av systemer for å frakte kaks bort fra borelokasjonen vil bli tatt på et senere tidspunkt, men planleggingen av dette er pågående slik at alt av utstyr og tilrettelegging på riggen vil være på plass før oppstart dersom bruk besluttes. Boreinnretningen vil ligge på dynamisk posisjonering under boringen av letebrønnen, det vil dermed ikke være behov for utlegging av anker/ankerliner. Påvirkning fra den planlagte operasjonen på havbunnen vil da bestå av utslipp av borekaks, borevæske og sement. For å minimere påvirkningen som følge av utslipp av partikler, er det besluttet å ikke benytte baritt eller bentonitt i borevæsken ifm. boringen av topphullene. En analyse av spredning av partikler og borekaks pågår. Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister. Datagrunnlaget består av data fra skrogmontert multistråle ekkolodd og sonardata fra tauet sidesøkende sonar. En koralltolkning er gjort ved å kombinere begge disse datasettene og et korallkart er utarbeidet. En mer detaljert kartlegging av korallforekomster på havbunnen vil bli gjennomført før oppstart av aktiviteten Den detaljerte korallundersøkelsen vil samle inn samme type data som havbunnsundersøkelsen, men innsamling av data vil foregå ved hjelp av ROV (fjernstyrt Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 59

6 undervannsfarkost). Batymetridata vil da oppnå en bedre oppløsning (0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men ikke vesentlig bedre. Det antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor samme trend. Korallundersøkelsen vil også inkludere visuell kartlegging av koraller innenfor 500-meterssonen rundt utslippspunkt fra topphullsboringen. Hver enkelt identifiserte korallstruktur vil så bli verdivurdert iht. NOROGs veileder. Resultater fra korallundersøkelsen og spredningsanalysen vil bli benyttet ved valg/optimalisering av utslippspunkt. Foretrukket løsning er imidlertid utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at sedimentasjon over gitte terskelverdier for partikkeleksponering hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen. Miljødirektoratet vil før oppstart på brønnen få tilsendt verdivurdering av korallforekomster på Bister samt Statoils beslutning ift. endelig valg av utslippspunkt, basert på resultater fra detaljert korallundersøkelse og spredningsanalyse. Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak vil de sårbare ressursene på havbunnen bli ivaretatt. Det er gjennomført en referansebasert miljørisikoanalyse basert på miljørisikoanalysen gjennomført for letebrønnen Snilehorn, og en beredskapsanalyse har blitt utarbeidet. Miljørisikoen ligger for alle VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier gjennom hele året, og det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene. Høyeste miljørisiko for er beregnet til 16,3 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier i kategorien alvorlig miljøskade. Statoil har satt krav til 8 NOFO-systemer i vintersesongen og 6 NOFO-systemer i sommersesongen med responstid på 6 timer for første system og 30 timer for fullt utbygd barriere. I barriere 3 og 4 stilles det krav til 1 kystsystem og 1 fjordsystem med responstid på 14 døgn. Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 59

7 2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 59

8 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet og lisensforhold Brønnen ligger i Halten-området, ca 88 km fra land som er Frøya i Nordland. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6407/8-7 Bister har posisjons bredde 64 23'3"N og lengde '37" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL348. Vanndypet hvor brønnen skal bores er ca 260 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 348 fremgår av Tabell 3.1. Figur 3.1: Lokasjon for (rosa markering), PL 348. Tabell 3.1: Rettighetshavere på Bister Selskap Andel Statoil Petroleum AS 35 % GDF Suez E&P Norge AS 20 % E.ON E&P Norge AS 17,5 % Core Energy AS 17,5 % Faroe Petroleum Norge AS 7,5 % VNG Norge As 2,5 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 59

9 3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten Primært formål med letebrønn 6407/8-7 er å påvise hydrokarboner (olje er forventet) i Ile-formasjonen, av jura alder. Sekundære formål er å teste sandsteiner i Garn-, Tilje- og Åre-formasjonene (av jura alder) dersom funn i Ileformasjonen. Topp reservoar i Ile-formasjonen er prognosert til 2385 m TVD MSL. Dersom det påvises en hydrokarbon-vann-kontakt i Ile-formasjonen, planlegges to sidesteg: 1) Et oppflanks sidesteg for å teste Tilje- og Åre- formasjonene. 2) Et sidesteg for å teste Garn-formasjonen, som ikke er tilstede i hovedbrønnen. Reservoartrykket i Ile Formasjonen estimeres til å ligge rundt 278 Bar og reservoartemperatur på 112 C. 3.3 Boring og brønndesign Primærplan for brønn 6407/8-7 Bister er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36 - og 26 -seksjonene), vannbasert borevæske i 17 ½"-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼ - og 8 ½ -seksjonene. Statoil søker om opsjon til å bruke vannbasert borevæske i 12 ½ - og 8 ½ -seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-1, og oljebasert borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg A, tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca. 260 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser: Pilothull Lokasjonen for letebrønn 6407/8-7 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull og 26 -brønnseksjon De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil polymerbaserte høyviskøse væskepiller bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til brine. 30 lederør og 20 overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert. 17 ½"-brønnseksjon 17 ½"-seksjonen planlegges utført med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 13 3/8" foringsrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 400 m over sko. 12 1/4 - og 8 1/2 -brønnseksjonene i hovedbrønn I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Oljebasert borevæske har bedre egenskaper med tanke på leireinhibering sammenlignet med et vannbasert system. Dette kan bidra til å redusere sannsynligheten for hullproblemer. Ved bruk av oljebasert borevæskesystem blir kaks og overskudds borevæske sendt til land for henholdsvis deponering og gjenbruk. 12 1/4 -seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 59

10 5/8 forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent 400m over sko. Deretter bores en 8 1/2 -seksjon til planlagt totaldyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2 -seksjonen. Brønnen blir permanent plugget. Bruk av vannbasert boreslam vil bli vurdert i 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene. Borekaks vil da bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. Endelig valg av borevæske vil derfor bli tatt ut fra en totalvurdering i den videre planleggingsfasen. Det er derfor inkludert oversikt over massebalanse og borekaks også for et vannbasert borevæskesystem i disse seksjonene. Brønnskisse for hovedbrønnen er vist i figur ¼"-og 8 ½"-brønnseksjoner i sidesteg Det søkes opsjon for boring av to sidesteg. Dersom det blir aktuelt å bore sidesteg er det planlagt å plugge tilbake hovedbrønnen og deretter lage vindu gjennom 13 3/8 overflaterøret. Begge sidesteg er planlagt med en 12 ¼"- og en 8 ½"- seksjon. I 12 ¼"- og 8 ½"-seksjonene i sidestegene er det planlagt å benytte oljebasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» sendt til land. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 12 1/4 -seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 5/8 forlengelsesrør som vil bli sementert til omtrent 400m over sko. Deretter bores en 8 1/2 -seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2 -seksjonen. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret på eventuelle sidesteg før brønnen vil bli permanent plugget og forlatt. Brønnskisser for sidestegene er vist i figur 3.3 og 3.4. Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2 -seksjonen er 3000 m MD. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 59

11 Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks (inkluderer også opsjoner) Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av bore-væske til sjø Kaks generert Kakshåndtering (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] 36" SW/POLYMER Utslipp til sjø 36" fortrengning BRINE/POLYMER Utslipp til sjø 26" SW/POLYMER Utslipp til sjø 26" fortrengning BRINE/POLYMER Utslipp til sjø 17 1/2" GLYDRIL SYSTEM Utslipp til sjø 12 1/4" (opsjon) GLYDRIL SYSTEM Utslipp til sjø 8 1/2" inkl P&A (opsjon) GLYDRIL SYSTEM Utslipp til sjø 12 1/4" VERSATEC SYSTEM Sendt til land 8 1/2" VERSATEC SYSTEM Sendt til land P&A GLYDRIL SYSTEM Utslipp til sjø 12 1/4" (Garn sidesteg) 8 1/2" (Garn Sidesteg) inkl P&A VERSATEC SYSTEM Sendt til land VERSATEC SYSTEM Sendt til land 12 1/4" (Tilje sidesteg) VERSATEC SYSTEM Sendt til land 8 1/2" (Tilje sidesteg) inkl P&A VERSATEC SYSTEM Sendt til land Totalt Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 59

12 Figur 3.2 Brønnskisse for Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 59

13 Figur 3.3 Brønnskisse for, Garn Sidetrack Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 59

14 Figur 3.4 Brønnskisse for, Tilje Sidetrack 3.4 Biologiske ressurser Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløste dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai. Grunne banker som Frøyabanken, Sklinnabanken og Haltenbanken danner spesielle strømvirvler som gjør at bankene opprettholder vannmasser med nok næring og lys i store deler av året. Strømmene fører også til at plankton får lengre oppholdstid her enn andre steder, hvilket gjør bankene til høyproduktive områder og næringsrike spiskamre for fisk og andre marine organismer. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 59

15 3.4.2 Kaldtvannskoraller De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet m dyp. Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøyenfallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste kolloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere [1]. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene Fiskeressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. Området i Norskehavet hvor brønnen Bister skal bores er i RKU Norskehavet [2] definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 59

16 3.4.5 Sjøfugl og sjøpattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensing på individnivå. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 59

17 4 Korallforekomster og risikoreduserende tiltak 4.1 Generelt om planlegging av boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller Planlegging av boreoperasjonen på Bister gjennomføres iht. NOROG-retningslinjer [3] og Statoils eget beste-praksisnotat [4]. Statoils beste praksis er fundamentert på NOROG-guideline og videreutviklet basert på løpende erfaringer og publisert vitenskapelige studier. Alle Statoils boreoperasjoner på Haltenbanken planlegges ihht. nevnte dokumenter. Risiko for skade på enkeltkoraller blir vurdert. Selv om risiko for skade på enkeltkoraller ikke medfører risiko for skade på forekomsten og det biologiske mangfold i området, er målet å minimere risiko der kostnadene ikke er urimelig høye (ALARP). En slik tilnærming er iht. Naturmangfoldloven. I løpet av de siste 4 årene har Statoil planlagt og gjennomført en rekke boreoperasjoner i områder med kaldtvannskoraller uten at korallforekomstene er blitt påført vesentlig skade Kartlegging av korallforekomster Iht. aktivitetsforskriftens 53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. I korallområder kartlegges influensområdet ved hjelp av akustiske metoder: ROV-montert Multi Beam Echo Sounder (MBES). Et korallkart med 0,5x0,5 m grid utarbeides som grunnlag for videre planlegging. Dekningsområdet for kartleggingen vil være 4x4km for en oppankret borerigg og 2x2km for en rigg på DP (Dynamic Positioning). Potensielle korallstrukturer, identifisert akustisk, innenfor 500m-sonen rundt brønnen og et eventuelt alternativt utslippspunkt dokumenteres visuelt (video og stillbilder) Klassifisering/verdivurdering av koraller Klassifisering utføres for alle korallstrukturer som er visuelt dokumentert. Figur 4.1 viser kriterier og eksempler på verdivurdering av koraller. Kriteriene er etablert industripraksis på norsk sokkel og gitt i NOROG-veilederen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 59

18 Figur 4.1: Klassifiseringskriterier for kaldvannskoraller gitt i NOROG-guideline Tigjengelige risikoreduserende tiltak knyttet til partikkeleksponering Tiltak for å redusere risiko knyttet til partikkeleksponering kan være: Å benytte partikkelfrie borevæsker (uten baritt og/eller bentonitt) Å benytte CTS for å flytte utslippspunktet fra brønnen til en lokasjon med lavere koralltetthet I helt spesielle tilfeller er også RMR (Riserless Mud Recovery) tilgjengelig. Denne teknologien er identisk med CTS, men der topphullskaksen pumpes opp til riggen og slippes ut derfra. Figur 4.2 viser skisse av CTS. Figur 4.2: Cuttings Transport System (CTS). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 59

19 4.1.4 Risikovurdering av partikkelutslipp fra topphullsboring Risiko for signifikant eksponering og eventuell skade på koraller som følge av partikkelutslipp, vil kunne foreligge ved topphullsboring. Topphullsboring omfatter boring av brønnens to øverste seksjoner, 36 - og 26 -seksjon, før installasjon av stigerør ( riser ) som muliggjør sirkulasjon av bore- og brønnvæsker tilbake til boreriggen (topside). Utslipp fra topphullsboringen skjer på havbunnen enten direkte fra brønnen eller til et miljømessig mer gunstig utslippssted vha CTS (Cuttings Transport System). Utslipp fra f.eks. 17,5 -seksjonen fra boreriggen ved havoverflaten representerer minimal risiko for koraller, da partikkelutslippet fortynnes til langt under terskelverdier (ref. figur ). Partikkelutslippet består normalt av borekaks (utboret bergmasse), bentonitt (i viskøse piller) og baritt (vektmateriale i bore- og fortrengningsvæsker). Spredning av partikler vil være avhengig av partikkelstørrelse, initiell innblanding i vannmassene og bunnstrømmen. Spredning modelleres vha DREAM/ParTrack-modellen. Modelleringen gir konsentrasjonsfelt som viser total sedimentasjonstykkelse, maksimumskonsentrasjon av suspenderte partikler og konsentrasjonsprofiler ved utvalgte geografiske punkt (koraller). Konsentrasjonsfeltene presenteres sammenholdt med grenseverdier etablert med bakgrunn i publiserte studier av tålegrenser for Lophelia. Grenseverdiene som benyttes er gitt i figur Figur 4.3 viser et eksempel fra en slik spredningsberegning. Figur 4.3: Eksempel fra spredningsberegning: sedimentasjonstykkelse og konsentrasjonsprofil Resultat fra spredningsmodelleringene, korallkartet og klassifisering av enkeltkoraller er grunnlag for å vurdere risiko for eksponering og eventuell skade på enkeltkoraller. Det foreligger ingen absolutte akseptkriterier. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 59

20 Figur 4.4: Grenseverdier for partikkelavsetninger fra utslipp Figur 4.5: Grenseverdier for effekt av suspendert borekakspartikler Risikovurdering av ankerhåndtering Generelt representerer ankerhåndtering en risiko for skade på koraller som følge mekanisk knusning. Legging og opptak av ankere og ankerliner/-kjettinger, samt drift og forhaling av boreriggen, representerer en fare for skade på koraller.dersom aktiviteten foregår mens riggen ligger på Dynamisk Posisjonering (DP) foreligger ikke denne risikoen Miljøovervåking Miljøovervåking skal stå i forhold til risiko, jf. aktivitetsforskriftens 52. Som et minimum skal overvåkingen omfatte en grunnlagsundersøkelse. Gjennomføring og omfang av en eventuell etterkantundersøkelse vil vurderes med bakgrunn i eventuell signifikant risiko for skade og eventuell usikkerhet i spredningsmodellering. Relevante overvåkingsparametere kan være video/stillbilder, strøm, turbiditet, sedimentasjon. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 59

21 4.2 Vitenskapelige studier og erfaring fra tidligere boreoperasjoner Generell oppsummering av erfaringer Generell erfaring fra boreoperasjoner som har vært planlagt, gjennomført og overvåket de siste 4 år er at en ved planlegging som beskrevet over ikke utsetter korallforekomstene for uakseptabel risiko. Synlig sedimentasjon har generelt en begrenset utbredelse, i noen tilfeller ut til ca 150 m fra utslippspunktet. Dersom en plasserer utslippspunktet i tilstrekkelig avstand ( m) til nærmeste korall vil en unngå skade som følge av nedslamming. Finere partikler suspendert i vannmassene kan migrere langt fra utslippspunktet og eksponere koraller i korte episoder der peak-konsentrasjoner kan overskride terskelverdiene gitt i kapittel Slike korte eksponeringsepisoder med peakkonsentrasjoner kan forekomme ut til ca m fra utslippstedet. Terskelverdiene er basert på studier der koraller har vært langtidseksponert over uker og representerer i liten grad faktisk eksponering ved en boreoperasjon. Det anses derfor som akseptabelt at enkeltkoraller utsettes for peak-konsentrasjoner over terskelverdi. Overvåking har ikke påvist skade på eksponerte koraller. Figur 4.6 gir et generelt inntrykk av spredningsbildet. Figur 4.6: Eksempel som viser et subjektivt inntrykk av spredningsbildet. Fra Morvin A topphullsutslipp fra 4 produksjonsbrønner Initiell innblanding av partikler i vannmassene antas å ha betydning for konsentrasjon og spredning av suspenderte partikler. Her antar man at det er forskjell på utslipp fra brønn og utslipp via CTS. Utslippsvolum er det samme, men utslippsdiameter og plassering er ulik. Utslippsdiameter fra brønn er ca 0,9m mens den for CTS vil være ca 0,25m (her er det ulikheter mellom CTS-teknologiene). Når utslippsraten er lik vil mindre diameter gi en høyere utslippshastighet ved bruk av CTS. Sammen med en plassering 0,5-1m over havbunn antas det en økt innblanding og suspendering før bunnstrømmen vil overta som drivende faktor for spredningen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 59

22 4.2.2 Erfaring fra korallkartlegginger på Haltenbanken Statoil har i løpet av de siste 4 årene gjennomført en rekke detaljerte korallkartlegginger i forbindelse med feltutbygginger, letebrønner og brønnoperasjoner på Haltenbanken. Det er med grunnlaget i dette kartleggingsmaterialet mulig å se en del trender: Korallforekomstene er betydelige og ikke sjeldne på Haltenbanken Lopheliarev varierer i tetthet, utbredelse og kondisjon avhengig lokalitet o I vest er det høy tetthet av Lophelia av god kondisjon o Lenger inne på sokkelen er det større andel dødt Lopheliarev o Korallskog er assosiert til revene Korallskog (spesielt Paragorgia og Primnoa) finner man på hele sokkelen der det er hardt substrat o Enkeltkolonier på rullestein, «man-made» strukturer og på dødt Lopheliarev Reproduksjonsstrategien til koraller er å spre store mengder egg/larver. Betydelige mengder Paragorgia på «manmade» strukturer indikerer relativt rask reetablering der hardt substrat er tilgjengelig. Visuell inspeksjon av potensielle korallstrukturer på Snilehorn, Hyme og Njord viser at forekomstene i området nær omsøkte boreoperasjon på Bister hovedsakelig består av enkeltkolonier av Paragorgia, eller ansamlinger definert som korallskog, som vokser på struktur, dødt Lophelia rev eller rullestein. Representative bilder er vist i figur 4.7 Figur 4.7: Korallforekomster representative for området rundt Bister. Øvert er vist to eksempler av Paragorgia fra Snilehorn, hhv enkeltkoloni og korallskog på dødt Lopheliarev. Nederst er Paragorgia på brønnhode på Njord og korallskog på død Lophelia ved Hyme. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 59

23 4.2.3 Erfaringer fra utvalgte boreprosjekter i områder med forekomster av kaldtvannskoraller Morvin: Omfattende overvåking av koraller i forbindelse med utslipp via CTS ved boring av 5 topphull på Morvin-feltet i , viste ingen skade på nærliggende koraller [5]. Nærmeste korallrev lå hhv ca 350m nedstrøms og ca 100m oppstrøms hovedstrømretning fra utslippspunktet. Korallene ble eksponert for kortvarige episoder med suspenderte partikler. Skarv (BP): Miljøovervåking på Skarv forbindelse med utbyggingen av Skarv og utslipp via CTS fra 5 topphullsboringer høsten 2010, viste ingen indikasjoner på skadelige effekter på korallrev som ligger ca 100m sørøst og ca 550m nordvest for borested [6]. Hyme: Utbygging av Hyme-feltet innebar i 2012 totalt to topphullsboringer og to 17 ½ -seksjoner med utslipp av borekaks og vannbasert borevæske på havbunnen og fra rigg. Partikkelspredning var ikke vesentlig forskjellig fra det som var forutsett ved spredningsmodelleringen. Det ble ikke påvist skader på koraller fra utslipp av kaks, barite og bentonite på Hyme [7]. Snilehorn Letebrønnen Snilehorn 3 km vest for Hyme ble boret høsten Boringen ble gjennomført med havbunnsutslipp av borekaks fra pilothull (9,25 ) og topphullsseksjonene (36 og 26 ) direkte fra brønnen. Det ble benyttet partikkelfrie væsker uten bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Overvåkingen konkluderte med ingen negative effekter på koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert material. Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [8]. Smørbukk Nord Letebrønnen Smørbukk Nord, 17 km vest for Heidrun, ble boret sommeren Boringen ble gjennomført med havbunnsutslipp av borekaks fra topphullsseksjonene (36 og 26 ) via CTS ca 500m nordvest for brønnen. Det ble benyttet væsker med bentonitt i viskøse piller og baritt som vektmateriale. Som for Snilehornovervåkingen ble detikke påvist negative effekter på koraller. Enkelte korallstrukturer ble eksponert for korte episoder med peak-verdier med suspendert material. Dekningområdet for synlig sedimentasjon var ikke vesentlig forskjellig fra tidligere letebrønner [9] Vitenskapelige studier Siden 2010 er det gjennomført og publisert en flere studier av kaldtvannskorallers tåleevne/robusthet overfor partikkelsedimentasjon og eksponering for partikler i suspensjon. [10-14] Studiene gjelder hovedsakelig Lophelia Pertusa. Studier gjennomført som del av prosjektet Coral Risk Assessment, Monitoring and Modelling, CORAMM [15] har vurdert potensielle effekter fra suspendert materiale som følge av petroleumsutvinning i nærheten av kaldtvannskorallrev. Basert på resultatene fra CORAMM og erfaring fra Morvin-prosjektet er det grunn til å tro at kaldtvannskoraller er mer motstandsdyktige mot partikkelspredning enn tidligere antatt. I CORAMM laboratorieeksperimenter har levende koraller blitt utsatt for borekakspartikler i suspensjon. Korallene viste stor evne til å kvitte seg med sedimenter, og viste minimale tegn på akutte effekter eller skade av partikkeleksponering. Mengden partikler i suspensjon i disse laboratoriestudiene tilsvarte en sedimenttykkelse på 2,4 mm. Larsson and Purser viser også til forsøk hvor kapasiteten til korallpolypper mht å fjerne partikler ikke var forskjellig i koraller som hadde sultet i 6 måneder mot en korallgruppe som ble foret. Disse resultatene antyder at produksjonen av mucus ikke er så energikrevende for kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som først antatt. Det er også gjennomført forsøk med høye og ekstremt høye sedimentasjonsrater for å se på effekter av begravning. Larsson and Purser påviste minimal polyppdødelighet (0,5%) ved 6,5 mm begravning. Dødeligheten økte til 3,7% ved 19 mm begravning. Det ble dog observert en tilbaketrekning av korallvev der hvor vevet var begravd av Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 59

24 sediment. Denne tilbaketrekningen av vev kan påvirke koralldyrets evner til å fjerne partikler og følgelig gjøre koralldyrene mer følsomme for nye partikkeleksponeringer. International Research Institute of Stavanger (IRIS) hadde i 2010 sammen med OLF en arbeidskonferanse med mål om å oppsummere og evaluere veien videre for korallhåndtering [16]. Generelt viser forskning at kaldtvannskorallrev er tolerante overfor miljømessig stress selv i ekstreme tilfeller, og resultater viser høy overlevelse ved eksponering for høye utslipp av borekaks i korte perioder. Resultatene fra CORAMM prosjektet har påvist en mulig grenseverdi mht hvor mye korallene tåler av nedslamming, denne ligger mellom 2,4 og 19 mm sedimenttykkelse, og sammenfaller med resulatene fra Smit et al. [17] som angir 6,3 mm sedimenttykkelse som grenseverdi. I studiene nevnt over er koraller eksponert for høye konsentrasjoner av suspenderte partikler over relativt lang tid, der synlig sedimentasjon og effekten av dette har vært undersøkt. Terskelverdiene gitt i kap er basert på nevnte studier. Ved en reell boreoperasjon planlagt i hht Statoils beste praksis er erfaringen at koraller ikke utsettes for synlig sedimentasjon, men kan oppleve korttidseksponering med peak-konsentrasjoner over terskelverdi uten at skade er påvist. 4.3 Risikoreduserende tiltak ifm. boringen av Bister Følgende risikoreduserende tiltak vurderes/gjennomføres ifm. boringen av Bister: Detaljert korallkartlegging skal gjennomføres. Spredningsanalyser av partikulære utslipp er under utarbeidelse, dette for å gi et bilde av risiko for begravning og eksponering av suspenert materiale på koraller. Planlegging for bruk av Cuttings Transport System (CTS), ved behov, for utslipp av kaks og vannbasert borevæske fra 36 og 26 seksjon til et optimalt sted med hensyn på koraller Unngå bruk av baritt og bentonitt ved boring av topphullsseksjonene. Boreriggen vil ligge på dynamisk posisjonering (DP) under boringen av Bister. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 59

25 4.4 Kartlegging av korallforekomster på Bister Statoil har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Bister [18]. Tolkning av geofysiske data identifiserte potensielle korallstrukturer i området. Et korallkart ble utarbeidet på bakgrunn av dette. Nærmeste potensielle korallstruktur ble identifisert ca. 107 meter vest for planlagt borelokasjon. Fra havbunnsundersøkelsen foreligger to typer data: Data fra skrogmontert multistråle ekkolodd (MBE) som er brukt til å lage batymetrisk kart (DTM, Digital Terrain Map ). Dataene er griddet til 5m x 5m oppløsning. Data fra tauet, sidesøkende sonar som igjen er brukt til å lage et reflektivitetskart av havbunnen. Sonar er ikke dybdedata, men viser forskjell i havbunnens evne til å reflektere sonarsignalet, noe som gir en indikasjon på sedimenttype. Oppløsningen i dette kartet kan være så god som 0.5m x 0.5m, men posisjonering av objekter på havbunnen er ikke helt nøyaktig. Dette skyldes at instrumentet taues et stykke bak fartøyet. Koralltolkningen er gjort ved å kombinere begge de overnevnte datasettene. En detaljert korallundersøkelse er planlagt for å verifisere resultatene fra overnevnte koralltolkning. Korallundersøkelsen er planlagt gjennomført i slutten av febuar/begynnelsen av mars Den detaljerte korallundersøkelsen vil samle inn samme type data som havbunnsundersøkelsen som allerede er gjennomført, men fra ROV (fjernstyrt undervannsfarkost). Dette betyr at batymetridata vil ha en vesentlig bedre oppløsning (griddes til 0,5m x 0,5m), mens sonardata vil bli noe, men ikke vesentlig bedre (primært på posisjonering av objekter). Det antas at ny tolkning vil gi et litt mer detaljert bilde av korallforekomster, men innenfor samme trend. Miljødirektoratet vil få ettersendt data fra korallundersøkelsen så snart dette foreligger. Statoil har gjort en vurdering av innsamlet data fra havbunnsundersøkelsen opp mot tilgjengelige høyoppløselige data i området. Figur 4.8 viser 4 x 4 km området rundt Bister, de grå områdene i nedre halvdel av kartet er batymetridata med høy oppløsning (0,5x0,5 m) tilgjengelig fra tidligere gjennomført korallsurvey for Hyme og Snilehorn. Sammenstilling av koralltolkningen fra havbunnsundersøkelsen og Statoils koralldatabase (som baserer seg på batymetridata med høy oppløsning) viser at man ikke har identifisert alle forekomster av koraller, men at tolkningen, som forventet, allikevel gir et representativt bilde av utbredelse av koraller i området. Figur 4.9 og 4.10 viser henholdsvis batymetrisk kart (skyggerelieff av havbunn basert på dybdedata vha MBE) og sonarkart (havbunnsreflektivitet basert på sonardata, i figuren er enkeltlinjer satt sammen til et mosaikk-kart ) basert på data innhentet under havbunnsundersøkelsen av området. I begge figurene er identifiserte potensielle korallstrukturer gitt ved røde polygoner. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 59

26 Figur 4.8: Korallkart utarbeidet for området rundt Bister (grønt punkt), 500m sone (lyseblått kvadrat), 4kmx4km område (blått kvadrat), koralltolkning basert på havbunnsundersøkelse (røde polygoner) og Statoil koralldatabase (purpur polygoner). De grå feltene er skyggerelieff av havbunn basert på batymetridata med 0,5x0,5m oppløsning. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 59

27 Figur 4.9: Bister batymetrisk kart basert på dybdedata (MBE), oppløsning på 5x5 meter. 500m-sonen er markert med lyseblått kvadrat. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 59

28 Figur 4.10: Sonarkart basert på sonardata, oppløsning opp mot 0,5x0,5 meter. 500m-sonen er markert med lyseblått kvadrat. I forbindelse med korallundersøkelsen vil det også bli gjennomført en visuell inspeksjon (visuell kartlegging med ROV ) av de identifiserte mulige korallstrukturer innenfor 500m-sonen rundt utslippspunkt fra brønn og CTS. Basert på den visuelle inspeksjonen vil hver enkelt korallforekomst bli verdivurdert iht. NOROG sine retningslinjer for visuell kartlegging og verdivurdering. Figur 4.11 viser identifiserte alternative utslippspunkt (brønnlokasjon og utslippspunkt fra CTS) samt to potensielle korallstrukturer nedstrøms for brønnlokasjonen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 59

29 Figur 4.11: Foreløpig planlagte utslippspunkt ved boring av Bister (Blå pil: utslippspunkt fra brønn, grønn pil: planlagt utslippspunkt dersom det blir behov for bruk av CTS). 4.5 Spredningsmodellering av partikkelutslipp på Bister Utføring av spredningsanalyse av partikulært materiale pågår. Det planlegges å bruke partikkelfri-borevæske, dvs brine, i topphullsseksjonene for å minimere mulighetene for partikulær nedslamming. Spredningsmodelleringen vil bli gjennomført med høy oppløsning (10x10m grid) for å ta hensyn til den spesielle topografien på lokasjonen (brønnen er lokalisert i en dyp skuringsstripe ca 10m dyp). Modelleringen benytter modellert strøm. Det vil bli gjennomført simuleringer for flere scenario basert på de ulike opsjonene som inngår i utslippssøknaden. Det er valgt ut to områder (potensielle korallforekomster) nedstrøms for utslippspunkt, se figur Konsentrasjonsprofiler for suspendert materiale gjennom hele utslippsperioden vil bli utarbeidet. Tabell 4.1 viser en oversikt over de ulike scenario det skal gjennomføres simuleringer for. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 59

30 Tabell 4.1: Følgende alternativer det skal modelleres på i spredningsanalysen fra rigg (ved bruk av RMR) fra brønn Utslippsdyp -10m Sjøbunn Utslippsdiameter Utslippsorientering 0,25m 0,91m Vertikalt ned Vertikalt - opp fra CTS* 0,35 m over sjøbunn 0,15 m x 2 (to utløp, T-rør) Horisontalt Nordvest og sørøst (T-rør) 17,5 Fra rigg 12,25 +8,5 fra rigg -10m -10m 0,25m 0,25m Vertikalt ned Vertikalt - ned Partikler i Væske-system Foretrukket løsning X X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og WBM m/baritt i 17 ½ og OBM i resterende seksjoner X X X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og WBM m/baritt i resterende seksjoner X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og OBM i resterende seksjoner X X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og WBM m/baritt i 17 ½ og OBM i resterende seksjoner X X X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og WBM m/baritt i resterende seksjoner X X Partikkelfri (brine) i 36 /26 og WBM m/baritt i 17 ½ og OBM i resterende seksjoner 4.6 Miljøovervåking Miljøovervåkingen på Bister vil som et minimum inkludere en grunnlagsundersøkelse, bestående av en akustisk kartlegging av hele influensområdet og visuell undersøkelse av potensielle koraller innenfor 500m-sonen til brønn og et eventuelt alternativt utslippspunkt (CTS). Eventuell utvidelse av overvåkingsprogrammet vil bli vurdert avhengig av funn i grunnlagsundersøkelsen og endelig korallrisikovurdering av boreoperasjonen. Alternativer for utvidelse som vil bli vurdert er: Visuell undersøkelse av utvalgte risikoutsatte korallstrukturer etter boring Overvåkingsrigg (ikke sanntid) plassert ved risikoutsatt korallstruktur under utslippsperioden (foto, turbiditet, strøm og sedimentfelle) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 59

31 4.7 Oppsummering Korallforekomstene nær Bister: Foreløpige kartleggingsdata, samt korallkartlegginger I nærliggende områder, indikerer mulige korallstrukturer nært planlagt borelokasjon (nærmeste korallstruktur identifisert ca 107 m fra brønnlokasjonen). Planlagt detaljert koralkartlegging vil bekrefte faktiske forekomster (gjennomføres i slutten av februar/begynnelsen av mars). Det forventes at potensielle korallstrukturer i hovedsak er døde Lopheliarev med enkeltkolonier eller ansamlinger av Paragorgia definert som korallskog. En liten andel av strukturene forventes å være koralskog av høy verdi (iht. klassifiseringskriteriene). Utslipp av partikulært materiale: Utslipp fra boring av topphull (36 - og 26 -seksjonene) vil skje på havbunnen mens utslipp fra 17,5 - seksjonen vil skje fra riggen. Primærplan vil være bruk av oljebasert borevæske av nedre seksjoner uten utslipp. Utslipp fra riggen representerer normalt en lav eksponeringsrisiko. Det vil bli benyttet partikkelfrie viskøse piller (uten bentonitt) under boringen. Baritt vil ikke bli benyttet som vektmateriale i topphullet (CaCO3 vil bli benyttet ved behov). Dette reduserer andelen fine partikler og partikkelfraksjonen med lavest terskelverdi. Spredningsberegninger gjennomføres for å estimere eksponering av nærliggende koraller. Sammenholdt med verdivurdering av korallene og terskelverdier vil spredningsberegningene være grunnlag for vurdering av risiko for skade. Foretrukket løsning er utslipp direkte fra brønnen. Da brønnen er plassert i en dyp forsenkning antas det at sedimentasjon over terskelverdier hovedsakelig vil forekomme nede i forsenkingen, der det ikke forventes forekomst av koraller. Utslipp direkte fra brønnen forventes å gi mindre mengder partikler suspendert i vannmassene enn CTSutslipp. CTS utredes som alternativ og vil bli valgt dersom spredningsberegninger viser potensielt uakseptabel eksponering av koraller av høy verdi. Alternativt utslippspunkt for CTS er valgt med grunnlag i dominerende strømretning og foreliggende korallkart. Eventuell optimalisering av CTS-plassering vil vurderes basert på endelig korallkartlegging, spredningmodellering og korallrisikovurdering. Miljødirektoratet vil få tilsendt resultater fra spredningsanalysen og korallundersøkelsen når dette foreligger. Miljødirektoratet vil også motta Statoils beslutning ift. endelig valg av utslippspunkt før oppstart på brønnen. Ankerhåndtering: Boreriggen vil være Dynamisk Posisjonert (DP) under boreoperasjonen. Ingen ankerhåndtering. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 59

32 4.8 Konklusjon Statoil vurderer at ved å implementere nødvendige risikoreduserende tiltak, som beskrevet i denne søknaden, vil de sårbare ressursene på havbunnen bli ivaretatt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 59

33 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 5.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 5.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med sin virksomhet på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 59

34 5.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og prognoser for væskerater, samt worst case doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk fra boreriggen. Tabell 5.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 5.2. Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Bister består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 5.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder Kjemikalietype Omsøkt forbruk Omsøkt utslipp til sjø Total mengde grønt stoff Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) Total mengde gult Y2 stoff 199 0,6 Total mengde rødt stoff Omsøkte sorte kjemikalier Kjemikalier i lukkede system: Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 5.2 er registrert i NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 59