Landbruks- og matdepartementet. Høyringsdokument: Om forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. Utkast til rundskriv, 6.

Transkript

1 Landbruks- og matdepartementet Høyringsdokument: Om forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning Utkast til rundskriv, 6. juni 2008

2 Innhald Kapittel 1. Innleiande føresegner (formål) (verkeområde) (administrasjon)... 6 Kapittel 2. Beite (beiterett) (beiteareal, gjetarbu)... 6 Kapittel 3. Seter (vilkår for utvising av seter) (søknad og saksgang ved utvising av seter) (om frist til å ta setra i bruk) (om når setervoll skal reknast for å vere i bruk) Kapittel 4. Hus på utvist seter (om søknad om å setje opp hus) (om hus på seter som ikkje er i bruk og ikkje fallen i det fri) Kapittel 5. Seter fallen i det fri etter fjellova (utvising av seter som er fallen i det fri til gardsbruk i drift) (løyve til å la hus eller anlegg bli ståande, bortleige m v. på seter som er fallen i det fri) (tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri) (nybygging og ombygging av hus på seter som er fallen i det fri) Kapittel 6. Seterretten fell bort av andre grunnar. Seterhus til fritidsformål. Overdraging av seterhus (bortfall av seterrett) (oppretting av kontrakt om feste av seterhus til fritidsformål) (overdraging av seterhus til fritidsformål) Kapittel 7. Utvising og utleige av tilleggsjord (om planar for utvising og utleige av tilleggsjord) (om vilkår for utvising av tilleggsjord og sakshandsaming) (leige av jord for jordbrukar utan beiterett) (vederlag for utvising av tilleggsjord) (om frist til å ta tilleggsjord i bruk) Kapittel 8. Hus og anlegg (endring og ominnreiing av beståande hus) (oppføring av nye hus og anlegg) Kapittel 9. Sakshandsaming, tvist og klage... 19

3 26. (sakshandsaming i fjellstyret) (tvistesaker og skjøn ved seterutvising) (tvistesaker og skjøn ved utvising av tilleggsjord) (klage ved utvising av tilleggsjord) (klage på einskildvedtak gjort av Statskog) (innhenting av fråsegn frå regional kulturminnestyresmakt) Kapittel 10. Avsluttande føresegner (endring av forskrifta) (dispensasjon) (iverksetjing)... 21

4 Bakgrunn Ved kgl.res. av 22. juni 1984 blei det med heimel i lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) 38 fastsett forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. Forskrifta er endra fleire gonger; 1 nov nr. 1899, 6 okt nr. 1033, 4. april 2000 nr. 346, 14. desember 2000 nr og 27. mars 2007 nr Revisjonen 2007 Ved revisjonen i mars 2007 blei det gjort endring i omgrep i tidlegare 4 ved at seterbrukaren blei endra til garden setra ligg til. Tidlegare 6, 3 ledd blei oppheva, fordi skogbrukslova frå 1965 blei erstatta av ny skogbrukslov utan at 50 i lova frå 1965 blei erstatta. Tidlegare 14 blei endra slik at både Statskog og fjellstyret skal samtykkje til utviding av seterhus eller oppsetjing av nytt seterhus på seter som ikkje er i bruk, men som ikkje er fallen i det fri. I tidlegare 22 blei det teke inn ei språkleg endring ved at det formålet dei tidlegare har tent er erstatta med seterformål. Ved dette samsvarer føresegna betre med det som er sagt i kommentarane om utvising av seter. I tillegg til endringane i sjølve forskrifta blei det lagt opp til viktige endringar i praktisering av føresegnene. Det blei m. a. lempa på kravet til mjølkeproduksjon på setra når det blir utvist seter. Vidare skal det kunne bli utvist seter der det ligg til rette for ein kombinasjon av jordbruksmessig og småskala turistmessig utnytting av setrene i statsallmenningane. Dette inneber at ved vurdering av utvising av seter skal det òg leggjast vekt på andre omsyn, slik som ein kombinasjon av aktivitetar som krev husvære, inkludert småskala turistmessig utnytting av seter i form av utleigehusvære, servering med vidare. Det blei òg lagt opp til at det normalt bør bli gitt løyve til ombygging/ominnreiing av bygningar det ikkje lenger er behov for til seterformål, slik at desse kan tene hovudbruket på anna vis. Revisjonen 2008 Landbruks- og matdepartementet sette i 2006 ned ei arbeidsgruppe som skulle vurdere omgrepet tida og tilhøva i fjellova og gi råd om forståing av bruksrettane i statsallmenning. Som eit ledd i oppfølginga av denne arbeidsgruppa har departementet endra enkelte føresegner i seterforskrifta. Det er òg gjort endringar i merknadene til føresegnene. Det er i 2008 m.a. gjort endringar i forskrifta knytt til utvisning av areal til kultivering som beite, utvising av areal til gjødselkum og oppføring av gjetarbu. Det er vidare lagt til grunn at fjellstyret har ei plikt til, ved vedtak, å ta stilling til om retten til utvist seter er falt bort og melde dette til Statskog. Merknadene til føresegnene er viktige retningsliner for praktisering av forskrifta. Merknadene gir no m. a. ei nærare omtale av praksis for utvising av tilleggsjord og utnyttinga av vasskraft i statsallmenning. Dette er ikkje bruksrettar slik lovgjevinga no er, men departementet meiner at fjellstyra og Statskog skal ha klare retningsliner for

5 handsaminga av søknader frå jordbrukarar med allmenningsrett som har behov for tilleggsjord og eigenprodusert straum på setra. Tidlegare har det vore Statskog som har gjort vedtak om utvising av tilleggsjord. Det er no lagt opp til at det er fjellstyret som skal gjere vedtak i slike saker. I høve til tidlegare regelverk er det òg føreteke ein språkleg gjennomgang og ei viss omdisponering av forskrifta og merknadene. Det er òg teke med ei føresegn om dispensasjon frå forskrifta. Departementet legg til grunn at det bør vere opning for dispensasjon, men meiner samstundes at ei slik føresegn skal praktiserast strengt og innafor dei rammer fjellova set. Til seter og seterdrift er det ofte knytt viktige kulturhistoriske verdiar til drifta, driftsforma, landskapet og konkrete kulturminne som seterdrifta har skapt. Der areala er omfatta av vern etter naturvernlova eller andre vernelover kan det være særskilte verneføresegner som set rammer for aktivitet og bruk av areala. Fylkesmannen skal normalt inn i slike saker før det blir gjort vedtak.

6 Om forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning, føresegnene i forskrifta og departementet sine merknader. Kapittel 1. Innleiande føresegner 1. (formål) Denne forskrifta har til formål å gi nærare reglar for utøving av jordbrukstilknytte bruksrettar og tilgangen til ressursar i statsallmenningar. 2. (verkeområde) Denne forskrifta gjeld i statsallmenningar som fell inn under fjellova, jf. fjellova (administrasjon) Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar og lunnende i statsallmenning slik det følgjer av fjellova og denne forskrifta. Iverksetjing av grunndisponeringstiltak, under dette tiltak som gjeld vassdrag, kan berre skje etter løyve frå departementet eller den departementet gir fullmakt, jf. fjellova 12 og Forskrift om delegering av myndigheit etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova). Kapittel 2. Beite 4. (beiterett) Jordbrukar med beiterett i statsallmenning har rett til å beite med så stor buskap han kan vinterfø på eigedomen, jf. fjellova (beiteareal, gjetarbu) Jordbrukar med beiterett i statsallmenning kan få utvist areal til inngjerding og natthamning, og areal til oppføring av gjetarbu, anten aleine eller saman med andre jordbrukarar. Det kan krevjast at vedkomande eventuelt dei godtgjer behovet for areal til inngjerding eller gjetarbu ved til dømes å leggje fram driftsplan.

7 Søknad om utvising av beiteareal og gjetarbu skal sendast fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn. Fjellstyret tek avgjerd om beiteareal og gjetarbu, og fastset dei nærare vilkåra for det utviste, under dette vilkår om oppføring av gjetarbu, kva slags bygningar som kan setjast opp, frist for å ta bua eller beiteareal i bruk m.m. Statskog skal ha kopi av det endelege vedtaket. Statskog tek avgjerd om inngjerding av beiteareal. Når beitearealet eller gjetarbua ikkje lenger er i bruk skal fjellstyret fatte vedtak om at inngjerdinga eller gjetarbua skal fjernast, om det ikkje kan utvisast til annan jordbrukar. Elles gjeld reglane om fjerning av hus i 8 tilsvarande. Departementet sine merknader til 5 Fjellstyret tek avgjerd om beitebruk, jf. fjellova 16. Areal til beiting og natthamning er ein bruksrett om det er omstende som gjer det nødvendig å halde meir kontroll med dyra, til dømes på grunn av rovdyr. Spørsmål om inngjerding av beite er ei grunndisponering der Statskog tek avgjerd, jf. fjellova 12. Bruksrettshavar skal fremje søknad om inngjerding for fjellstyret. Fjellstyret vurderer saka og gir tilråding til Statskog. Statskog kan fastsetje vilkår for løyve, t. d. standardvilkår i samråd med fjellstyra. Dei nærare reguleringar av løyve og vilkår skal gå fram av avtale mellom den eller dei som har beiterett og Statskog. Kultivering og eventuell inngjerding for beitebruk er ikkje omfatta av forskrift om nydyrking av 2. mai Kommunen si rolle i slike saker blir å gi rettleiande uttale til søknaden. Uttalen bør omhandle dei same forhold som 5 i nydyrkingsforskrifta omtaler, nemleg tiltaket sine eventuelle innverknader på natur- og kulturlandskapsverdiane, samt spørsmålet om det er ønskjeleg å styrkje driftsgrunnlaget for søkjaren si driftseining og om det blir lagt opp til gode løysingar for drift. Når inngjerda beite eller gjetarbu ikkje lenger er i bruk bør overføring til annan jordbrukar, eller alternativt fjerning, vere regelen. Det er ikkje ønskjeleg med løyve når det gjeld gjetarbu ( 13), fordi dette skal vere enkle bygg som må kunne bli forlanga fjerna når det ikkje lenger er behov for dei. Det kan likevel vere slik at andre enn den eller dei som har fått lov til å føre opp bua har eit behov. Fjellstyret bør, på same vis som ved seter, først undersøkje om det er andre jordbrukarar som har behov for gjetarbu. Kapittel 3. Seter 6. (vilkår for utvising av seter) Jordbrukar med beiterett i statsallmenning som godtgjer at det trengst seter til drift av garden, kan få utvist seter anten aleine eller saman med andre jordbrukarar, jf. 18 første leddet og 21 andre leddet i fjellova.

8 Det kan krevjast at vedkomande - eventuelt dei - godtgjer behovet ved til dømes å leggje fram driftsplan. Departementet sine merknader til 6 Spørsmålet om utvising av seter blir avgjort av fjellstyret, jf. 7 i forskrifta. I praksis har forskrifta tidlegare stilt krav om mjølkeproduksjon ved utvising. Det har normalt òg blitt stilt krav om at lokale landbruksstyresmakter har tilrådd søknaden. Departementet legg til grunn at fjellstyret i dag òg bør kunne foreta utvising til formål som går ut over rein mjølkeproduksjon, for eksempel ei driftsform der det blir teke sikte på ein kombinasjon av tradisjonell seterdrift og småskala turistmessig verksemd på setra i form av utleige av husvære, servering med vidare. Beite med ammekyr i kombinasjon med turisme bør òg kunne bli godteke som grunnlag for utvising, jf. at bruksrett i statsallmenning etter 2 i fjellova skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva. Tilsvarande vurderingar vil gjere seg gjeldande ved utvising av seter fallen i det fri til ein ny seterbrukar, jf. forskrifta 12. Departementet legg såleis opp til at fjellstyret endrar praksis noko i desse sakene. Utgangspunktet for fjellstyra sine vurderingar må vere om den med bruksrett har eit reelt behov for seter. Ved behandlinga av søknader bør fjellstyra legge vekt på følgjande moment: - Den planlagde etableringa må ta omsyn til lokale tradisjonar. - Etablering av ny seter må ikkje skje til fortrengsel for eller til vesentleg skade for eksisterande bruksrettsutøving, under dette reindrifta sin bruk. - Søkjaren sine planar må innebere dyrehald i allmenningen sommartid. - Verksemda må inngå som ein integrert del av hovuddrifta på jordbrukseigedommen til den med bruksrett, og støtte opp om drifta av denne. - Verksemda må framstå som ein rasjonell bruksform, og planane for verksemda må bli vurderte som tenlege og levedyktige av lokale landbruksstyresmakter. - Verksemda bør krevje menneske til stades tilnærma kontinuerleg. - Verksemda må fordre ein viss bygningsmasse med driftsbygningar og husvære. Under vurderinga av søknader skal fjellstyra vere merksame på moglege forsøk på å omgå regelverket med sikte på etablering av reine fritidshusvære i statsallmenningane. Behov for husvære for tilsyn med beitedyr, slepp om våren og samling om hausten, er aleine ikkje grunnlag for å få utvist seter. Om brukaren har slike behov må han fremje ein søknad etter 25 i forskrifta. Når det gjeld omdisponering av eksisterande husvære til nye bruksformer viser departementet til 24 og kommentarane til denne. 7. (søknad og saksgang ved utvising av seter) Søknad om utvising av seter skal sendast til fjellstyret, som gjer vedtak. Før fjellstyret gjer vedtak, skal Statskog og regional kulturminnestyresmakt ha saka til fråsegn. Spørsmål om utvising av seter i barskogområde blir avgjort av fjellstyret og allmenningsstyret i fellesskap. Blir dei to styra ikkje samde, gjeld reglane i fjellova 9. Gjeld det utvising av seter i område som er reinbeiteområde etter vedtak i medhald av lov om reindrift (reindriftsloven av) 15. juni , jf. 4 og 8, skal søknaden leggjast fram for områdestyra til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak Statskog skal ha melding om utvisinga.

9 Fjellstyret skriv ut eit eige dokument til seterbrukaren om utvisinga. Departementet sine merknader til 7 Statskog og regional kulturminnestyresmakt skal få høve til å uttale seg om søknaden. Fjellstyret skal leggje søknaden fram for Statskog. Seterutvisinga omfattar rett til å drive seter i tråd med utvisinga, tomt til nødvendige hus og eit avgrensa areal til setervoll som ikkje bør vere større enn 5-10 dekar, med mindre lokale tradisjonar tilseier noko anna. Areal ut over dette må fjellstyret handsame etter føresegnene i 20. Til utvisingsforretninga skal fjellstyret nytte skjema utforma av Statskog. Statskog skal rekvirere kartforretning. 8. (om frist til å ta setra i bruk) Utvist seter må takast i bruk innan 5 år, jf. fjellova 18 femte leddet. Er setra ikkje teken i bruk fell ho automatisk tilbake til allmenningen. Når det er gått 5 år sidan utvisinga blei gjort, skal fjellstyret sjå til at utvist seter er teken i bruk i samsvar med føresetnadene for utvisinga. Dersom det utviste ikkje er teke i bruk innan 5 år skal fjellstyret ved vedtak ta stilling til om retten er falt bort og gi melding til Statskog. I si melding til Statskog må fjellstyret gi sitt syn på om seterbrukaren skal fjerne eventuelle hus eller om utvisinga skal førast over til ein annan eigedom i samsvar med fjellova 20 første leddet eller 21 første leddet. Fjellstyret skal i slike saker innhente fråsegn frå regional kulturminnestyresmakt. Statskog kan påleggje seterbrukaren å fjerne eventuelle hus, om ikkje utvisinga blir ført over til annan eigedom i samsvar med fjellova 20 første leddet eller 21 første leddet og den nye brukaren tek over husa. Ved overføring av utvist seter, gjeld føresegnene i første, andre og tredje leddet tilsvarande. Departementet sine merknader til 8 Når 5-årsfristen er ute, skal fjellstyret sjå til at setra er teken i bruk. Fjellstyret skal ved vedtak ta stilling til om retten er falt bort og gi melding til Statskog lokalt. Om fjellstyret finn at setra ikkje er teken i bruk, må fjellstyret melde frå til Statskog og samtidig gi ei uttale til Statskog om kva som skal skje med det utviste arealet, det vil seie om utvisinga skal overførast til gardbrukar med beiterett eller om den skal overførast til gardbrukar utan beiterett, eller om setra skal førast tilbake til allmenningen. Dersom det utviste blir ført tilbake til allmenningen kan Statskog påleggje den som fekk arealet utvist til seterformål å fjerne eventuelle hus. I dei tilfella der det er Statskog som oppdagar at ei seter ikkje er teken i bruk, skal Statskog varsle fjellstyret som så skal følgje opp saka. Fjellstyret sitt vedtak etter 2. leddet kan påklagast til Statens landbruksforvaltning, jf. 26. Kva som ligg i at ei seter er "teken i bruk" må avgjerast i kvart enkelt tilfelle. Det generelle utgangspunktet må vere at den aktuelle bruken er i samsvar med føresetnadene for utvisinga, m.a.o. det formålet det er utvist seter til, jf. merknadene til 6.

10 Kravet til bruk må òg reknast for å vere tilfredsstilt dersom seterbrukaren, innan fristen er ute, har gjort tiltak med sikte på å setje opp bygningar til seterformål, og følgjer opp i tråd med den planlagde drifta. 8 tredje leddet i forskrifta gir Statskog heimel til å krevje eventuelle hus fjerna. Det er ikkje aktuelt å forlange husa fjerna om det blir vedteke å overføre setra til ein annen jordbrukar og denne overtar husa. Departementet presiserer at den nye seterbrukaren ikkje er pliktig til å overta husa. Statskog skal setje ein frist for eigaren til å treffe avtale med den nye seterbrukaren om overføring av husa. For klage gjeld forskrifta (om når setervoll skal reknast for å vere i bruk) Blir setervollen hausta, eller er han gjerda inn og blir nytta til beite av garden setra ligg til, vil setra vere i bruk i høve til 22 i fjellova. Departementet sine merknader til 9 Føresegna gir eksempel på kva som skal til for at ei seter skal reknast for å vere i bruk etter regelen om opphør i 22 i fjellova. Det er nødvendig at garden utøvar ein eksklusiv bruk av setervollen. Det er ikkje nødvendig med seterbruk i tradisjonell forstand i form av mjølkeproduksjon, men setra må tene den jordbruksmessige utnytting av garden. For seter der det blir drive turisme i liten skala legg departementet til grunn at seterbrukaren som eit minimum bør hauste setervollen eller ha han inngjerda og nytte han som beite. For at ei seter skal reknast for å vere i bruk, må bruken skje ut frå det bruket som setra høyrer til. Isolert bortleige av seter for kortare periodar, inntil 10 år, er tillate, men vilkår om at setra skal vere i bruk frå garden den høyrer til vil da ikkje vere til stades. Isolert bortleige av setra kan vere ein indikasjon på at vedkomande jordbrukseigedom ikkje lenger treng setra. Setra bør ikkje kunne bli halden i hevd ved å dra nytte av andre med bruksrett. Kapittel 4. Hus på utvist seter 10. (om søknad om å setje opp hus) Etter søknad som fjellstyret avgjer, kan seterbrukaren setje opp hus for ei rasjonell utnytting av utvist seter. Fjellstyret skal ta stilling til kva slag og kor mange hus som trengst, deira storleik og standard eller anna, og kan setje vilkår for oppføring av hus. Fjellstyret skal leggje saka fram for Statskog til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak etter dette leddet. Dersom fjellstyret vil krevje at hus eller anlegg som alt står, skal rivast, må fjellstyret leggje saka fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak. Det same gjeld ved endring eller utviding av hus på seter. Departementet sine merknader til 10 Fjellstyret skal ut frå utvisinga gjere ei konkret vurdering i kvart enkelt tilfelle av kva som er nødvendig og rasjonelt med omsyn til bygningsmasse og tekniske anlegg. Dette gjeld i forhold til bygningar til meir tradisjonelle seterformål og i forhold til bygningar tiltenkt ein småskala turistmessig satsing som er 10

11 omtalt i merknadene til 6. Før fjellstyret gjer vedtak, skal saka leggjast fram for Statskog til fråsegn. Statskog skal ha kopi av fjellstyret sitt vedtak. Generelt skal det for både nybygg og endringar av eksisterande bygg vere eit vilkår at bygningane blir integrerte med lokale setertradisjonar og kulturlandskapet sin eigenart. Dersom det er tale om utradisjonelle seterbygningar for eksempel endring av ståande bygningar eller oppføring av nye bygningar for småskala turistmessig utnytting er det viktig å vere merksam på at det i tillegg til løyve frå fjellstyret kan vere nødvendig med søknad og løyve frå kommunale plan- og bygningsstyresmakter, jf. skiljet i plan- og bygningslova mellom driftsbygning i landbruket som har meldeplikt, og andre bygningar som krev søknad og løyve frå kommunale bygningsstyresmakter (sjå plan og bygningslova 81 og 93, og forskrift om saksbehandling og kontroll i plan og bygningssaker 10). Fjellstyret bør i si handsaming ta atterhald om godkjenning frå kommunale styresmakter. Elles viser departementet òg til Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet sin rettleiar "Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss" - T-1443, Dersom fjellstyret finn det aktuelt å tillate eller eventuelt stille vilkår om endring eller utviding av eksisterande bygningar, eller krevje bygningar fjerna, skal fjellstyret innhente fråsegn frå kulturminnestyresmaktene. Fjellstyret skal føre tilsyn med all bygging på setrene, kontrollere at denne går føre seg i samsvar med føresetnader fjellstyret har fastsett i godkjente planer, gjere dei nødvendige vedtak når det er bygd i strid med fjellstyret sitt løyve eller vilkår ikkje er følgt, og setje vedtaka ut i livet. Fjellstyret sitt vedtak i saker om bygging på utvist seter er einskildvedtak og gjenstand for klage til Statens landbruksforvaltning, jf. 26. Det er høve til å klage over sjølve vedtaket eller berre over dei vilkåra som er stilte. Søknader om ombygging og endring av uthus som det ikkje lenger er aktuelt å bruke i samband med seterdrifta, og som ikkje lenger tener den jordbruksmessige aktiviteten, skal handsamast etter forskrifta sin 24. Fjellstyret vil såleis i samband med si saksbehandling måtte ta stilling til kva for føresegn som skal brukast. Dersom Statskog er ueinig med fjellstyret i at saka hører inn under 10 vil fjellstyret sitt vedtak kunne påklagast til Statens landbruksforvaltning. 11. (om hus på seter som ikkje er i bruk og ikkje fallen i det fri) På seter som ikkje er i bruk, men som ikkje er fallen i det fri, kan seterbrukaren halde husa ved like på ordinært vis. Seterbrukaren kan etter samtykke frå Statskog og fjellstyret utvide seterhusa eller setje opp eit nytt seterhus på visse vilkår, som til dømes at hus som alt står skal rivast. 10 andre leddet i denne forskrifta gjeld tilsvarande. Skal seterbrukaren ta opp att seterdrifta, kan seterhusa byggjast om eller utvidast etter reglane i 10 i denne forskrifta. Departementet sine merknader til 11 Etter fjellova fell ikkje retten til seter bort før den i tjue samanhengande år har vore ute av bruk som seter. Hendelege avbrot i setringa skal ikkje føre til at retten går tapt. Likevel må seterbrukaren ha ein rett til å vedlikehalde husa, så lenge setra ikkje er fallen i det fri. Andre leddet er teke med for å gjere det klart at reglane i første leddet ikkje skal vere til hinder for å byggje opp eller utvide seterhusa med sikte på å ta opp att seterdrifta. Fjellstyret skal sjå til at seterhus ikkje blir utvida eller hus blir oppførte utan samtykkje og at vilkår som er sett, blir haldne. Det som er sagt under 10 ovanfor om forholdet til kulturminnelova gjeld tilsvarande, det vil seie at fjellstyret skal innhente fråsegn frå regional kulturminnesstyresmakt. 11

12 Søkjaren skal sende saker etter første ledd til fjellstyret, som handsamar saka og sender vidare til Statskog, som gjer søkjaren kjent med avgjerda. Vedtak fjellstyret og Statskog gjer kan påklagast til Statens landbruksforvaltning, jf. 26 og 30. Kapittel 5. Seter fallen i det fri etter fjellova (utvising av seter som er fallen i det fri til gardsbruk i drift) Fjellstyret kan vise ut seter som er fallen i det fri etter fjellova 22, til gardsbruk i drift som treng seter. Fjellstyret skal i tilfelle gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husa om han ikkje innan ei viss tid fører dei over til den nye brukaren. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Departementet sine merknader til 12 Dette alternativet bør fjellstyret velje når bruksutøvinga i allmenningen er best tent med det. Når det gjeld dei formåla det kan bli utvist seter til viser departementet til merknadene til 6. Dersom fjellstyret går inn for å fjerne husa, må det leggje saka fram for kulturminnestyresmaktene før det blir gjort vedtak. 13. (løyve til å la hus eller anlegg bli ståande, bortleige m v. på seter som er fallen i det fri) Blir seter som er fallen i det fri ikkje vist ut til eit anna gardsbruk, kan Statskog gi seterbrukaren løyve i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag til bruk for seg og huslyden dersom fjellstyret samtykkjer. Denne retten skal høyre under garden og kan ikkje skiljast frå han ved overdraging av husa. Kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett blir rekna like med overdraging om ikkje retten er stifta for kortare tid enn 10 år utan rett for brukaren til forlenging eller fornying av kontrakten. 17 i denne forskrifta gjeld tilsvarande for løyve etter første leddet. Fjellstyret gjer vedtak om at husa skal fjernast om verken utvising eller løyve er aktuelt. Før fjellstyret gjer vedtak om fjerning av hus skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Departementet sine merknader til 13 Dersom det ikkje er mangel på seter- og beiteområde i allmenningen, og løysinga ikkje vil vere til ulempe for bruksutøvinga, bør alternativet med løyve veljast. 12

13 Også 17 i forskrifta, om restriksjonar på endringar av bygg og krav om punktfeste, gjeld tilsvarande der seterbrukaren får løyve til å ha hus eller anlegg ståande utan vederlag. Fjellstyret avgjer om hus eller anlegg skal fjernast eller ikkje, og ser til at krav om fjerning blir oppfylt. 14. (tinglysing av rett til å ha hus ståande på seter som er fallen i det fri) Får seterbrukaren ha husa ståande skriv Statskog ut eit eige dokument som blir tinglyst på allmenningen sitt blad i grunnboka. Eigaren på garden skriv under på eit særskilt dokument som blir tinglyst på bruket sitt blad i grunnboka om at a) retten til å ha husa ståande utan vederlag ikkje kan overdragast eller pantsetjast utan saman med garden, b) kontrakt om bortleige eller annan liknande bruksrett ikkje kan stiftast om ikkje retten er stifta for ei tid av mindre enn 10 år utan rett for brukaren til å krevje forlenging eller fornying av kontrakten, c) dokument berre kan slettast med samtykke frå Statskog. Departementet sine merknader til 14 Dokumentet blir utarbeidd av Statskog, og skal tinglysast på grunnboksbladet til allmenningen fordi det gjeld ein rett som skal kvile på allmenningen. Dokumentet skal òg tinglysast på garden sitt grunnboksblad for å sikre at ein seinare eigar av bruket ikkje overfører retten isolert, og at retten følgjer med når bruket blir selt (eller pantsett). Seterbrukaren skal dekkje utgiftene ved å tinglyse erklæringa. 15. (nybygging og ombygging av hus på seter som er fallen i det fri) Statskog tek etter samråd med fjellstyret, avgjerd med omsyn til løyve til nybygging/ ombygging e.l. Før Statskog tek avgjerd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Departementet sine merknader til 15 Dersom ein seterbrukar har fått løyve til å ha seterhusa ståande etter forskrifta 13, er det Statskog som skal ta stilling til, og eventuelt gi løyve til, nybygging eller ombygging og liknande. Gjeld det endring av eldre seterbygningar bør saka leggjast fram for kulturminnestyresmaktene før avgjerda blir teken. Ved løyve til ombygging/nybygg må det bli teke atterhald om eventuell godkjenning/løyve frå kommunale bygningsstyresmakter. 13

14 Kapittel 6. Seterretten fell bort av andre grunnar. Seterhus til fritidsformål. Overdraging av seterhus. 16. (bortfall av seterrett) Når seterretten fell bort fordi drifta på garden er lagt ned og jorda teken i bruk til formål utanom jordbruksnæringa, eller fordi ein ikkje kan rekne garden som ei jordbruksmessig eining eller jordbruk, jf. 2 andre leddet i lova, skal fjellstyret gjere vedtak om a) at setra skal visast ut til gardsbruk i drift som treng seter, jf. 6 og 7, eller b) å vise den tidlegare seterbrukaren til å søkje Statskog om feste av tomt for seterhusa til fritidsformål, eller c) at seterbrukaren fjernar husa om verken overføring eller oppretting av festekontrakt er aktuelt. Blir setra vist ut til eit anna bruk, skal fjellstyret gjere vedtak om at den førre seterbrukaren skal fjerne husa om ikkje han, innan ei viss tid, overdreg dei til den nye seterbrukaren. Før fjellstyret tek avgjerd om fjerning av hus etter første leddet bokstav c eller andre leddet, skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Departementet sine merknader til 16 Paragrafen gir dei alternativa som ligg føre og prioriteringa mellom dei. Den tidlegare seterbrukaren sitt ønske å få festekontrakt (bokstav b), må derfor vike for den som treng seter. Dersom alternativ c, fjerning av seterhus blir aktuelt, skal fjellstyret sjå til at krav om fjerning blir etterkome. 17. (oppretting av kontrakt om feste av seterhus til fritidsformål) Ved oppretting av kontrakt om feste av seterhus til fritidsformål, kan det takast inn særlege restriksjonar, med omsyn til restaurering, utviding og endring av seterhusa når dette er nødvendig på grunn av kvaliteten av husa, plassen der dei ligg, og tilhøve til eventuell anna seter med hus og seterdrift. I slike tilfelle skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Sjølv om festet gjeld fleire hus, skal ein nytte punktfeste (kontrakt om feste berre av grunnen huset eller husa dekkjer). Husa må vere av ein slik standard at dei kan tene formålet, og nødvendige påkostnader må stå i eit rimeleg tilhøve til verdien av husa. 18. (overdraging av seterhus til fritidsformål) Dersom seterbrukaren overdreg seterhus til fritidsformål, må han overdra alle husa utan å halde noko attende. 14

15 Elles gjeld reglane i tomtefestelova ved overføring av festerett til seterhus. Kapittel 7. Utvising og utleige av tilleggsjord 19. (om planar for utvising og utleige av tilleggsjord) Utvising eller bortleige av tilleggsjord skal i størst mogleg utstrekning skje etter planar utarbeidd for større samanhengande område, eller knytt til eksisterande seter eller tilleggsjord. Formålet med planarbeidet skal vere å finne fram til område som kan bli omdisponert til tilleggsjord. I planarbeidet skal det gjerast ei avveging av dyrkingsinteressene mot annan bruk av jorda som til dømes vilt og jakt, friluftsliv, landskapsvern, miljø og eventuelle andre omsyn. Statskog skal utarbeide planane i samarbeid med fjellstyret og kommunen, og skal leggje dei fram for fylkeslandbruksstyret, Fylkesmannen, regional kulturminnestyresmakt og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret for reindriftsområde etter reindriftslova, til fråsegn. Departementet sine merknader til 19 Det er viktig at utvising av tilleggsjord skjer planmessig, og forskrifta stiller derfor eit krav om det blir utarbeidd planar for dei aktuelle områda. Kravet til planar er ikkje absolutt, men blir føreset lagt til grunn for dei utvisingane som ikkje gjeld tillegg til eksisterande parseller eller til eksisterande seter. Utvising utanfor planområde skal berre skje i særlege tilfelle. Kommunen si medverking til planarbeidet vil normalt innebere at dei omsyna til landskapsvern og miljø som er nemde i forskrift om nydyrking er avklart, jf. 3 og 5 i forskrift om nydyrking av 2. mai Kommunen skal òg, etter kvart som søknader om tilleggsjord kjem inn, vurdere den enkelte søknad konkret. I dei tilfella der det blir søkt om oppdyrking med sikte på maskinell hausting skal kommunen handsame søknadene etter forskrifta om nydyrking. Blir det søkt om kultivering av beite skal kommunen gi uttale til søknaden. 20. (om vilkår for utvising av tilleggsjord og sakshandsaming) Jordbrukar med beiterett i statsallmenningen kan - anten åleine eller saman med andre beiterettshavarar - få utvist grunn som er skikka til dyrking eller kulturbeite, og eventuelt inngjerding, jf. 19 første leddet i fjellova. Søknad om utvising av tilleggsjord skal sendast fjellstyret. Fjellstyret skal leggje saka fram for kommunen, Statskog og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde etter reindriftslova, for fråsegn. Kommunen handsamar og avgjer søknaden etter gjeldande forskrift om nydyrking i dei tilfelle der søknaden omfattar fulldyrking eller overflatedyrking etter forskrifta. Gjeld 15

16 søknaden kultivering, og eventuelt inngjerding til beitebruk, skal kommunen gi fråsegn om dei tilhøva som er nemnde i 5 i forskrifta om nydyrking. Fjellstyret gjer vedtak om utvising av tilleggsjord til jordbrukar med beiterett. Statskog skal ha melding om vedtaket. Fjellstyret måler ut setervoll og dyrkingsjord eller kulturbeite som skal visast ut saman med eller leggjast til seter Fjellstyret skriv ut eit eige dokument til beiterettshavaren om utvisinga. Fjellstyret skal sende kopi av dette dokumentet til Statskog. Departementet sine merknader til 20 Departementet legg til grunn at tilleggsjord er jord som skal nyttast til produksjon av fòr som blir hausta og frakta bort frå arealet. Tilleggsjord er ikkje ein bruksrett. Gjeldande lovgjeving både for statsallmenningane og bygdeallmenningane gir ikkje grunnlag for å slå fast at ein jordbrukar som har allmenningsrett i ein allmenning har krav på å få tildelt tilleggsjord. Det er lagt opp til at fjellstyret skal vurdere utvising av tilleggsjord. Utvising skal skje etter føresegnene i kap. X i fjellova, og reglane i Kapittel 7 i seterforskrifta her. Når søknad om tilleggsjord kjem inn til fjellstyret skal fjellstyret vurdere saka opp mot dei planane som fins for området. Dersom fjellstyret finn utvising aktuelt skal fjellstyret leggje saka fram for dei organa som er nemnt i andre leddet. I dei tilfella der søknaden blir omfatta av forskrift om nydyrking av 2. mai 1997 skal kommunen avgjere søknaden etter den nemnde forskrifta sine føresegner, som m.a. inneber at regional kulturminnestyresmakt skal gi fråsegn. Om kommunen avslår søknaden etter føresegnene i nydyrkingsforskrifta vil saka vere endeleg avgjort, med mindre vedtaket blir omgjort av fylkeslandbruksstyret etter klage frå søkjaren. Dersom kommunen godkjenner nydyrking skal fjellstyret likevel ta stilling til søknaden og fatte vedtak ut i frå eigen vurdering av saka. I denne vurderinga skal, i tillegg til kommunen sitt godkjenningsvedtak, dei uttaler som er innhenta frå Statskog og eventuelt allmenningsstyret og områdestyret for reindrifta inngå. Blir utvisinga nekta kan dette vedtaket påklagast til Statens landbruksforvaltning, jf. denne forskrifta 26. Klagen skal sendast Statskog, som etter nærare vurdering skal sende saka til Statens landbruksforvaltning for endeleg handsaming av klagen. 21. (leige av jord for jordbrukar utan beiterett) Jordbrukar utan beiterett i statsallmenningen kan få leige jord dersom beiterettshavarane ikkje søkjer om å få jorda utvist, jf. fjellova 21 tredje leddet, første punktum. Statskog skal leggje søknad om leige av tilleggsjord fram for fjellstyret og eventuelt for allmenningsstyret og områdestyret i reinbeiteområde for fråsegn. Saka skal vidare leggjast fram for og handsamast av kommunen etter reglane i 20 tredje leddet i denne forskrifta. Med samtykke frå fjellstyret kan Statskog gjere vedtak om utleige av tilleggsjord til jordbrukar utan beiterett. 16

17 Dei nærare vilkåra for utleige av tilleggsjord til jordbrukar utan beiterett skal fastsetjast i avtale, som Statskog skal sende kopi av til fjellstyret. 22. (vederlag for utvising av tilleggsjord) Utvisinga til beiterettshavar skjer utan vederlag, men gjeld utvisinga produktivt barskogareal, skal beiterettshavaren yte vederlag svarande til tapt skogproduksjon. Slikt vederlag skal også ytast ved utleige til jordbrukar utan beiterett og kjem i tillegg til vederlag (leige) som blir fastsett for bruken, jf. fjellova 21 fjerde leddet, tredje punktum. Vederlaget skal ytast som årleg avgift fastsett av Statskog lokalt og tilkjem Statskog når det gjeld statsallmenningar utan fond og allmenningsfondet når det gjeld statsallmenning med fond. Dersom vederlaget blir så lite at det ikkje er praktisk med deling i årlege terminar, kan det krevjast gjort opp ein gong for alle. 23. (om frist til å ta tilleggsjord i bruk) Den som har fått utvist tilleggsjord må ta jorda i bruk innan 5 år, jf. fjellova 19 andre leddet. Dersom ikkje tilleggsjorda er teken i bruk etter 5 år fell ho automatisk tilbake til allmenningen. Fjellstyret skal gi melding til den som har fått utvist jorda og til Statskog om bortfallet av utvisinga. Departementet sine merknader til 23 Dersom jorda ikkje er teken i bruk innan 5 år fell den tilbake til allmenningen. Tilbakefall inntreff automatisk når vilkåra for utvisinga ikkje er oppfylt. Det er ikkje nødvendig å gjere vedtak om tilbakefall for at tilbakefallet skal vere gyldig. Kapittel 8. Hus og anlegg 24. (endring og ominnreiing av beståande hus) Med samtykke frå Statskog og fjellstyret kan brukaren byggje om eller ominnreie uthus til bustad eller for utleige når det ikkje er aktuelt å ta opp att bruken av husa til seterformål og endringa av bruken ikkje vil vere ei hindring for seterdrifta på denne eller andre setre. Det skal opprettast ei særskild avtale om avgift, som Statskog fastset. Uthusa er ein del av dei andre husa på setra og kan ikkje skiljast frå. 17

18 Før Statskog og fjellstyret gir samtykke etter første leddet skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn. Departementet sine merknader til gjeld dei tilfella der seterbrukaren ønskjer å endre/ominnreie ståande hus på setra, som det ikkje lenger er behov for til seterformål. Det er krav om samtykke frå både fjellstyret og Statskog. Fjellstyret og Statskog bør ta atterhald om godkjenning frå kommunale styresmakter. Bygningar det ikkje lenger er behov for til seterformål bør det normalt kunne gis løyve til å ominnreie eller ombygge slik at dei kan tene hovudbruket på anna vis. Eit avslag på søknad om ombygging/ominnreiing bør i tilfelle vere grunna i eventuelle ulemper for drifta på denne setra eller andre setrar, eller i at omsyn til kulturminne tilseier at endringane ikkje bør tillatast å bli gjennomførte. Seterhus som det er gitt løyve til å ominnreie til fritidsformål etter denne føresegna fell i det fri etter dei same reglane som setre elles. 25. (oppføring av nye hus og anlegg) Når det er nødvendig for drift av utvist tilleggsjord eller for utøving av anna beitebruk enn setring, eller når det er gitt løyve til utnytting av andre ressursar som krev bygningsmasse kan brukaren få føre opp hus, driftsbygningar og anlegg etter retningslinene i andre, tredje og fjerde leddet. Fjellstyret kan gi jordbrukar som har fått utvist seter eller tilleggsjord rett til areal til gjødselkum om drifta krev det. Fjellstyret kan òg gi brukarar som samarbeider i felles drift rett til tomt til felles driftsbygning. Statskog kan gi løyve til utnytting av andre ressursar enn beite og tilleggsjord og kan tillate oppføring av nødvendige hus og anlegg. Fjellstyret og Statskog skal setje vilkår for bruken av hus og anlegg, fjerning ved opphør av bruk m. v. Departementet sine merknader til 25 Generelt Fordi det no blir lagt opp til ei utvida forståing av seteromgrepet kan det bli større pågang enn tidlegare både for å få utvist seter og for å få oppført nye hus og anlegg på setre som er i bruk. Departementet føreset derfor at fjellstyret og Statskog fører kontroll med at søknadene er reelle og planane levedyktige, jf. merknadene til 6. Ofte vil den med beiterett vere godt hjelpen med løyve til å setje opp hus i staden for seterutvising. For å hindre unødig etablering av nye setre, bør ordninga gjerast kjent lokalt, og Statskog bør, dersom det synes nødvendig, ta kontakt med beitelag. På same måten bør fjellstyra engasjere seg for å setje opp hus til felles bruk når dette er aktuelt. Føresegna er endra på bakgrunn av forslaga frå fleirtalet i den arbeidsgruppa som vurderte omgrepet tida og tilhøva i fjellova. I 5 er det fastsett at oppføring av gjetarbu er ein bruksrett. Vidare blir det her, i 25, fastsett at tilvising av areal til gjødselkum og tomt til felles driftsbygning er bruksrettar i ein statsallmenning når dette er nødvendig for drifta av eigedom med allmenningsrett. Det er fjellstyret som avgjer om det ligg føre ein bruksrett etter første og andre ledd. Fjellstyret kan setje vilkår for godkjenninga, og eksempel på vilkår kan vere plasseringa av dei anlegga det er søkt om, storleiken og 18

19 tilpassinga i terrenget. Inntil vidare skal slike søknader bli lagt fram for Statskog til fråsegn før fjellstyret gjer vedtak. Særskilt om vasskraft Omgrepet andre hus og anlegg i fjerde leddet i føresegna skal mellom anna gi rom for at det kan bli sett opp installasjonar/bygningar for produksjon av elektrisk kraft. I rapporten frå arbeidsgruppa som i 2006 vurderte omgrepet tida og tilhøva i fjellova, meinte eit fleirtal at utnytting av vassfall i statsallmenningar til produksjon av elektrisk kraft til husbehov for dei som har bruksrett i einskilde tilfelle må kunne vere utøving av bruksrett. Departementet har vurdert dette, men meiner at utnytting av vassfall er eit grunndisponeringstiltak, jf. fjellova 12, der retten ligg til staten som grunneigar. Utnytting av vasskraft er såleis ikkje ein bruksrett. Departementet legg likevel til grunn at det i einskilde tilfelle kan vere rasjonelt at t.d. ei seter utnyttar nærliggande vassfall til produksjon av elektrisk kraft, og er kome til at forskrifta må ha opning for dette samstundes som det blir gitt enkelte retningsliner for praktisering av slik ressursutnytting. Departementet legg såleis til grunn at Statskog kan gi løyve til å utnytte vassfall til småskala produksjon av straum som skal brukast i samband med seterdrift. Retten til å utnytte vassfall i statsallmenning ut over dette ligg til staten som grunneigar. Føresetnaden for at ein seterbrukar får utnytte nærliggande vassfall til produksjon av elektrisk kraft må vere at utnytting av vassfallet ikkje er til skade eller ulempe for andre med bruksrett. Statskog kan fastsetje ei øvre grense for kva anlegg seterbrukarar kan få byggje, t. d. i form av effekt, levert straum eller liknande. Seterbrukar som ønskjer å utvikle vassfall til produksjon av elektrisk kraft til forsyning av strøm til drift av seter, må søkje grunneigar, Statskog, om løyve. Søkjar må i tillegg sørgje for å ha alle nødvendige offentlege løyver og godkjenningar. Statskog tek avgjerd etter høyring. Dersom Statskog gir løyve skal Statskog og seterbrukaren etablere ein alminnelig falleiekontrakt. For mindre anlegg som berre skal forsyne seter med strøm skal Statskog ikkje krevje vederlag for leie av fall. For leie av grunn til installasjonar/bygningar med vidare skal den som leiger svare vederlag for tapt skogproduksjon, etter dei same prinsipp som gjeld for tilleggsjord, jf. seterforskrifta Kapittel 7. Føresetnaden er at setra blir nytta i samsvar med dei rammer som er sett for bruk av setra i forbindelse med utvising. Om det er tale om ei setergrend med fleire seterbrukarar legg departementet til grunn at utbygging normalt skal skje i eit samarbeid mellom dei brukarane som har interesser i slik kraftforsyning. Statskog kan stille vilkår om slikt samarbeid. Der det blir produsert eit overskot av kraft, og det er aktuelt å føre denne til distribusjon, må den som leiger fallet betale vederlag på alminneleg marknadsnivå for produksjon av elektrisk kraft. Slikt vederlag tilfaller grunneigarfondet. Kapittel 9. Sakshandsaming, tvist og klage 26. (sakshandsaming i fjellstyret) For sakshandsaminga i fjellstyret gjeld føresegnene om einskildvedtak i forvaltningslova 10. februar 1967, jf. 10 i fjellova. Om førehandsvarsling og 19

20 kunngjering av eller melding om fjellstyrevedtak, gjeld forskrift fastsett 8. juni 1983 nr med heimel i fjellova 10. Vedtak fjellstyret har gjort i medhald av denne forskrifta kan påklagast til og omgjerast av Statens landbruksforvaltning etter reglane i kap. VI i forvaltningslova, med mindre noko anna går fram av den einskilde føresegn. Departementet sine merknader til 26 Når fjellstyret mottar klage på vedtak, og ikkje finn grunn til å gjere om vedtaket på bakgrunn av klagen, skal klagen og resten av saksdokumenta sendast til Statens landbruksforvaltning via Statskog. 27. (tvistesaker og skjøn ved seterutvising) Tvist om vilkåra for å vise ut seter ligg føre, blir avgjort ved skjøn, jf. 18 fjerde leddet og 21 fjerde leddet i fjellova. Krav om skjøn må vere sett fram innan tre veker etter at fjellstyrevedtaket er kunngjort eller det er gitt melding om det etter reglane i 10 i lova, jf. 34 første leddet, første punktum i lova og 7, fjerde leddet i denne forskrifta. Når fjellstyret vil krevje skjøn før det blir gjort vedtak, jf. 34 første leddet siste punktum i lova, skal fjellstyret gi Statskog varsel på førehand. 28. (tvistesaker og skjøn ved utvising av tilleggsjord) Tvist om utvising eller utleige av tilleggsjord som vil føre til vesentleg skade for bruksrettar blir avgjort ved skjøn. Skjøn må krevjast innan tre veker etter at den som krev skjøn fekk kunnskap om tiltaket eller avtala. Fjellstyret kan krevje skjøn før det blir gjort vedtak. 29. (klage ved utvising av tilleggsjord) Dei delar av eit vedtak om utvising av tilleggsjord som ikkje blir avgjort ved skjøn, kan påklagast til Staten landsbruksforvaltning, jf. 26 i denne forskrifta. 30. (klage på einskildvedtak gjort av Statskog) Einskildvedtak gjort av Statskog i medhald av denne forskrifta, og som ikkje skal avgjerast ved skjøn, kan påklagast til Statens landbruksforvaltning etter reglane i kap. VI i forvaltningslova. 20

21 31. (innhenting av fråsegn frå regional kulturminnestyresmakt) Ved handsaming av saker etter denne forskrifta som samstundes gjeld tiltak som fell inn under lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, jf. 7, 8, 10, 12, 15, 16, 17, 19, 24 skal regional kulturminnestyresmakt få høve til å gi fråsegn i saka, jf. kulturminnelova 25 og 28. Dette gjeld òg saker der det eventuelt kan vere aktuelt med freding etter nemnde lov. Departementet sine merknader til 31 Samarbeidet med kulturminnestyresmaktene er viktig for å førebyggje skader på viktige kulturminne og kulturverdiar. Setermiljø kan omfatte kulturminne som ikkje er freda ved særskilte vedtak. Kulturminnelova av 9. juni og 4 gir nærare reglar for automatisk freda kulturminne. Kapittel 10. Avsluttande føresegner 32. (endring av forskrifta) Landbruks- og matdepartementet kan endre denne forskrifta og eventuelt gi ytterlegare forskrifter etter fjellova 38 når erfaringar gjer det ønskjeleg. 33. (dispensasjon) Departementet kan i særlege tilfelle dispensere frå føresegnene i denne forskrifta. Departementet sine merknader til 33 Departementet legg til grunn at det bør vere opning for dispensasjon, men meiner samstundes at ei slik føresegn skal praktiserast strengt og innafor dei rammer fjellova set. 34. (iverksetjing) Denne forskrifta tek til å gjelde straks. 21