Skogfinnene som nasjonal minoritet

Transkript

1 Skogfinnene som nasjonal minoritet Forankring rammeplanverketplane Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ne 1.1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (side 11). Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene i Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave er videre begrunnet i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skolen. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse finner du i sidemargen. Opplegget er knyttet til skogfinnenes historie og tradisjoner og deres levekår på Østlandet, særlig på Finnskogen Hvem er skogfinnene? Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man regner med at det finnes flere hundre personer som anser seg selv som skogfinner i Norge i dag. I tillegg til betegnelsen skogfinner omtaler også en del personer seg som finner. Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen (side 12) Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23). Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8)

2 Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Kompetansemål etter 7. årssteget - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane Hvordan bruke opplegget Opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg, og det kan hovedsakelig benyttes både i barnehager og på skoler. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film som kan være en introduksjon. Gjennom filmen kan barna/elevene få et lite innblikk i historie og tradisjoner knyttet til skogfinner som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengige av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere barnas forkunnskaper før filmen vises, og oppgaver til bruk i etterkant. Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og håndverk, kan dette utdypes ved å relatere det til ett eller flere av de andre oppleggene om skogfinner. Til hjelp med forarbeidet kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om skogfinnene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Last ned informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet her. Last ned hele informasjonsmateriellet her. Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring Opplegget om skogfinner i barnehagen og på skolen kan tilpasses barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med skogfinsk bakgrunn, er det naturlig å snakke med barnet/eleven og foreldrene om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen kan også gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen, dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende.

3 Hvis barnehagen/skolen ligger i nærheten av områder hvor skogfinnene tradisjonelt har holdt til, kan dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Barnehagen/skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om skogfinsk kultur og historie til å fortelle om skogfinnenes tradisjoner og tidligere levemåte. Ligger barnehagen/skolen i nærheten av Finnskogen, kan dere avtale et besøk ved Norsk Skogfinsk Museum. For kontakt og omvisning les mer her: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

4 I tillegg til Mål gjennomgående mål Barnehage Mål Gjennom for fagområdene: arbeid med kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med skal barnehagen bidra til at barna kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen - lytter, observerer bidra til at barna og gir lytter, respons observerer i gjensidig og gir respons i samhandling gjensidig samhandling med barn med og barn voksne og voksne - videreutvikler sin sin begrepsforståelse og og bruker bruker et variert et variert ordforråd ordforråd Gjennom arbeid med Etikk, etikk, religion og religion filosofi og skal filosofi barnehagen skal bidra til at barnehagen barna bidra til at barna - utvikler blir kjent toleranse med religion, og interesse etikk for hverandre og respekt for og filosofi som del av kultur hverandres bakgrunn, uansett og samfunn kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Samfunnsfag Kompetansemål Norsk etter 7. årssteget -Kompetansemål lese tekstar om etter menneske 2. årstrinn som lever under ulike vilkår, og Muntlige ferdigheter drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og lytte opplever etter, forstå, hendingar gjengi ulikt. og kombinere informasjon Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlige ferdigheter lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige ferdigheter uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Oppgaver og aktiviteter Under presenterer vi oppgaver til elevene og opplegg til bruk i barnehager og på skoler. Oppleggene er laget med bakgrunn i Rammeplanens mål for arbeid i barnehagen og i kompetansemål fra læreplanene i Kunnskapsløftet. Opplegget om skogfinner tar utgangspunkt i filmen Mattis brev og relevant materiell om skogfinner som nasjonal minoritet. Du vil finne oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Oppgaver knyttet til filmen; aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi muligheter for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Om barna / elevene på forhånd har noen forestillinger og kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å lære mer. Samtale Barnehagelæreren / læreren kan la barna / elevene i fellesskap samtale om skogfinner som nasjonal minoritet. Samtalen i barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første spørsmålet. Skogfinnene er en nasjonal minoritet Vet du noe om skogfinner fra før? Kjenner du andre nasjonale minoriteter? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? (Latjo Drom, u.d.) Samtale om et bilde Før filmen vises, kan du la barna/elevene se på et bilde fra filmen, se bildet under, og sammen idémyldre om hva de tror historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet er veiledende. Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet. Spørsmålene kan gjøre barna / elevene bevisste på hvilke kunnskaper de har fra før om temaet. Det kan også gi dem

5 mulighet til å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er åpne spørsmål. De kan gjøre at du som barnehagelærer / lærer får et inntrykk av forkunnskaper om emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På den måten kan alle få mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Gjennom at samtalen tar utgangspunkt i barnas / elevenes tanker og svar, kan deres nysgjerrighet og interesse for emnet vekkes. Forslag til spørsmål til bildene før filmen vises Hva ser du i bildet? Hvor tror du bildet er fra? Når tror du bildet er fra? Hva gjør gutten på bildet? Hvilke klær har han? Hvordan tror du han har det? Hva tror du han tenker? Hva tror du han gjorde før dette bildet? Hva tror du skjedde etter dette bildet? Illustrasjon: Daniel Egeland Lag et VØL-skjema Skole VØL-skjema egner seg godt som hjelp til førforståelse på skolen. La elevene fylle ut et VØL-skjema individuelt, men snakk gjerne om hva de har fylt inn i sitt skjema i fellesskap i gruppa. En variasjon av VØL-skjema er TØL-skjema. Der bytter man ut Vet med Tror jeg vet Dette Vet jeg. (Dette TROR jeg at jeg vet) Jeg Ønsker å lære Dette har jeg Lært Dette har jeg lært kan være avslutningen på hele opplæringssekvensen. I denne sekvensen kan en samtale om noen av elevene kan ha endret oppfatninger fra det de visste eller trodde de visste fra før. Se filmen Se filmen sammen i gruppa i barnehagen eller på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet, kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens portal/læringsplattform. Slik kan foreldrene også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme.

6 Spørsmål i etterkant av filmen. Barnehagelæreren / læreren kan benytte spørsmålene og oppgavene under som utgangspunkt for samtale i gruppa. For barna i barnehagen velger du de enkleste spørsmålene. Spørsmålene kan åpne for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra det vi visste eller trodde vi visste fra før? Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg kunnskap om skogfinner og noen historiske perspektiver, men også gi elevene en mulighet til å reflektere over forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid. Språk Matti sitter og skriver et brev for moren sin. o Hvorfor er det Matti som skriver dette brevet? På tallet var det en del skogfinner som aldri lærte å lese og skrive. Matti har lært å skrive på norsk, men hjemme snakker de finsk. o Hvordan tror dere det er å lære seg å lese og skrive på et annet språk enn norsk? Historie Gutten finner et brev og et skjøte i kista til bestefar. o o o o Hva er dette skjøtet? Hvem var Heikki Vappuinen? Hvor kom skogfinnene fra? Hvorfor kom de til Norge? I filmen får dere høre om fogden som kom på besøk. o Hva er en fogd, og hva var det han ville? Henrik Vappuinen fikk tillatelse til å bygge i Midtskogsberget. Plassen kalles i dag Peistorpet Opplysningen er funnet i Tingboka for Solør Østerdalen, (Rønning, 1999) Svedjebrenning Matti er med faren sin på svedjebrenning. Hva er det de gjør? Hvorfor tror dere det ble forbudt med svedjebrenning på 1700-tallet? Inne i stua sitter faren og flikker på et par neversko. Disse skoene var spesielt gode å bruke under svedjebrenning. Hva kan det henge sammen med? Hva er never? Kjenner du til andre ting som lages av never? Finn ut sammen hva en neverkont er. Formingsoppgave Barna/elevene kan tegne, male eller forme sine egne inntrykk fra filmen. Eventuelt kan barnegruppa/ elevgruppa finne materiell ute i form av mose, gras, kvister og liknende for å skape et eget «Peistorp». Dette kan kanskje bli en utstilling i barnehagen/på skolen som foreldrene eller andre inviteres til.

7 I tillegg til gjennomgående mål Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlig kommunikasjon - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Skriftlig kommunikasjon - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlig kommunikasjon - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Skriftlige oppgaver til filmen Skole De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes kunnskaper om den nasjonale minoriteten skogfinner, gi rom for refleksjon rundt fortid og nåtid og spørsmål knyttet til egen identitet. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Barn i denne aldersgruppen trenger gjerne litt hjelp til å finne kilder når temaet er ukjent. Læreren kan på forhånd finne fram gode nettadresser, se under, og hjelpe elevene i gang. Kort om skogfinner Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som utvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken. Politikken i Norge og den sterke fornorskingsprosessen påvirket også skogfinnene, og som følge av det er bl.a. språket så å si borte. Ingen snakker lenger skogfinsk, selv om noen enkeltord og ganske mange stedsnavn er bevart. Siden 1970-årene har det vært en økende interesse for den skogfinske kulturen, bl.a. økt interesse for undervisning i finsk, bruk av finske døpenavn og skilting med finske stedsnavn. Norsk Skogfinsk Museum står sentralt i arbeidet med å ivareta den skogfinske kulturen. Hver sommer arrangeres Finnskogdagene på Grue Finnskog, der Finnskogen for en kort periode proklameres som «selvstendig» republikk. Følgende nettsider vil gi et godt innblikk i skogfinnenes historie, levekår og tradisjoner. Skogfinske interesser i Norge: Norsk Skogfinsk Museum : Finnskogdagene: Oppgavene Skriv et brev til tidligere slekter Tenk deg at oldeforeldrene dine bodde i en bygd der både skogfinske tradisjoner og språk levde side om side med den norske tradisjonen. Hvilke spørsmål ville du stille til oldeforeldrene dine?

8 Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen i Norge de siste 400 årene. Hva har skjedd? Bruk informasjon fra læreren og andre kilder på Internett til å finne opplysninger. Pass på hvilke kilder du bruker. Hva er gode kilder? Skriv en fortelling om hvordan du tror det er å være skogfinne i dag Skriv ferdig brevet til Lina Mattis skrev brev til søsteren sin Lina, men han ble ikke ferdig med brevet. Hvordan tror du brevet ble til slutt? Skriv brevet ferdig.

9 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Norsk Kompetansemål etter 2.årstrinn - sette ord på egne følelser og meninger - skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kompetansemål etter 4. årstrinn - finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir Kompetansemål etter 7. årstrinn - presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Hva ville du tatt med i neverkonten? I kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn framheves det at elevene skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei og kunne skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep. (Kunnskapsløftet, 2006) I denne oppgaven får elevene mulighet til å reflektere over at skogfinnene kom til Norge for lang tid tilbake, og at de nå er en del av det norske samfunnet. Skogfinnene hadde ulike årsaker til å komme til landet. Dette kan kobles til migrasjon i dagens samfunn, og årsaker til det allmenngyldige ved at mennesker til enhver tid har flyttet på seg. Oppgaven benytter en sentral gjenstand fra skogfinnenes kulturelle arv, neverkonten. En neverkont er en sekk av flettet never. Den har vært vanlig i bruk - særlig i områdene rundt Finnskogen så sent som i 1940-åra. Neverkonten var praktisk når de skulle på for eksempel tømmerhogst. Den er like lett som ryggsekker av nylon og aluminium, har lokk og kunne bæres på ryggen slik at de hadde hendene fri. Bjørkenever har spilt en viktig rolle for skogfinnene og her kan du lese mer om neverkonten og andre bruksområder for never. På forhånd trenger barna/elevene innsikt i skogfinnenes vandring fra Finland. For mer informasjon om skogfinnenes vandring, se gjerne artikkel om skogfinner i Store norske leksikon (Store norske leksikon: Skogfinner, 2013). Du finner mer informasjon under relaterte ressurser på minstemme. Samtalespørsmål Mennesker har flyttet på seg til alle tider. Skogfinnene flyttet opprinnelig fra Finland, og Norge er nå deres hjemland. Også i dag er det mange som reiser fra hjemlandet sitt til Norge. Kanskje har noen i klassen bodd i et annet land tidligere? Hva ville du tatt med deg hvis du måtte reise til et annet land? Hva tror du er absolutt nødvendig for å overleve? Hva behøver vi for å kunne trives? Hvilke årsaker er det til å flytte? Hvorfor er det mange som forlater hjemlandet sitt? Har alle samme årsak? Kompetansemål etter 7. årssteget

10 Hva tror dere skogfinnene hadde med seg da de reiste fra Finland eller Sverige til Norge? Hvilke kunnskaper tror du de hadde med seg? Hva slags nytte hadde de av de kunnskapene da de kom til Norge? I barnehagen Barnehagelæreren kan ta utgangspunkt i samtalespørsmålene til skole over og tilpasse dem til en samtale i barnegruppa om det å flytte fra et land til et nytt land. Hva ville være viktig for barna? Hva ville de tatt med seg hvis de måtte flytte til et nytt land? Er det noen som har flyttet til et annet land? Er det noen av barna som har flyttet til Norge? På skolen Instruksjon til læreren Klassen deles i grupper med tre til fem elever i hver gruppe. Hver gruppe får i oppgave å bli enige om tre ting som hver og en kan ta med seg på reisen. Elevene skal også begrunne sine valg. Gruppene presenterer sine valg og begrunnelsene for de andre elevene. Avslutningsvis kan læreren igjen trekke trådene tilbake til skogfinnenes reiser. Sammen kan læreren og elevene reflektere over om valgene ville vært annerledes dersom de hadde flyttet til et nytt land fordi det var krig eller hungersnød i landet de bodde i. Hva ville de da tatt med seg? Instruksjon til elevene Du må nå reise til et annet land eller et fremmed sted på ubestemt tid. Du begynner reisen din uten å vite noe om hvor du skal, eller hvor lenge du blir borte. Før du reiser, vet du ingenting om hvor du skal bo, om du kan få jobbe, gå på skole, bo på hotell, eller hvilke muligheter du har til å få mat eller tjene penger. Du har fått beskjed om at du bare får ta med deg tre ting. Dere må nå bestemme i fellesskap hvilke tre ting hver og en får ta med seg. Individuell oppgave Tenk deg at du må reise fra hjemlandet ditt og forlate det meste av eiendelene dine. Hva ville du tatt med deg i neverkonten? Lag din egen pakkliste, begrunn valgene, og skriv en tekst om hvilke drømmer du har for framtida og det nye livet.

11 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn - utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget: - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Kompetansemål etter 7. årssteget - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Bli kjent med hvor skogfinnene kom fra. Oppgaven er først og fremst beregnet på skolen, men kan også benyttes i forenklet form i barnehagen. I denne oppgaven skal elevene få kjennskap til hvor skogfinnene kom fra og reiseveien til Norge. Dette er en viktig del av minoritetens historie. Skogfinnene kom opprinnelig fra Finland, særlig fra Savolaksområdet, der de livnærte seg som svedjebrukere. Mot slutten av 1500-tallet var området overbefolket, og det var krig mellom Sverige og Russland og år med hungersnød. Mange så seg derfor om etter nye skogområder for å kunne fortsette med svedjebruk. Finland var den gang en del av Sverige, og hertug Karl (senere kong Karl 9) i Sverige så muligheten til nye skatteinntekter i Midt-Sverige. Han inviterte svedjekyndige finner og gav dem seks års skattefrihet. En del av migrasjonen fortsatte videre til Österbotten, mens en annen bølge gikk vestover til Sverige. På denne måten fikk hertug Karl etter hvert skatteinntekter av skogsområdene, og stadig flere bosatte seg i grenseskogene mot Norge. I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom, var født i Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at finsk språk enkelte steder var i bruk helt til midten av tallet. Kilde: Store norske leksikon og Utdanningsdirektoratet 2014: Våre nasjonale minoriteter. Se hvor de reiste Som innledning til oppgaven kan elevene se filmen Mattis brev Der får vi høre om at skogfinnene reiste fra Finland til Norge, noen så tidlig som på 1600-tallet. Se filmen under relaterte ressurser på minstemme. Start med å se på kartet med reiseruter (vedlegg 30) i fellesskap. Finn Savolaks og Karelen på kartet og se hvor skogfinnene har reist. Sammenlign kartet under fra 1600-tallet med dagens kart.

12 Foto: Varanger Museum Hvorfor tror du de har kommet denne veien? Kunne de ha kommet andre veier? Hva har skjedd med grensene? Spor etter skogfinsk bosetting. Fra rundt 1630 begynte skogfinner å innvandre fra Sverige til Norge. I Norge bosatte skogfinnene seg først og fremst i skogsområder som var ubebodd av nordmenn, særlig på Finnskogen, fra Trysil i nord til de sentrale delene av Østfold i sør. Det er blitt fokusert mye på Finnskogen, men det er slett ikke bare på Finnskogen det har bodd skogfinner. I finnemantallet 1 fra 1686 kan vi se at finner også har bosatt seg i Eidsvollstraktene, Oslomarka, Drammensmarka, Aurskog-Høland, Hurdal, Hadeland, Ringerike, Romerike og øst i Telemark. På slutten av 1700-tallet bosatte skogfinner fra Trysil seg også i Verdal i Nord-Trøndelag. Kilde: Skogfinske interesser På Finnskogen finnes det fortsatt mange hundre stedsnavn på skogfinsk. Det kan være både rene skogfinske navn eller i sammensetning med norsk. For eksempel: Mostalamb med sammensetning av to skogfinske ord, svart + tjern eller Baskalamb, lort + tjern. 1 Finnemanntallet 1686 kom i stand som følge av et reskript fra 5. desember 1685 som påla at det ble satt opp manntall over "alle slags Finner" i hvert fogderi i "Vort Riige Norge". Manntallet skulle inneholde navn på hver finne, samt opplysninger om hvor mange personer som hørte til husstanden, om finnene oppholdt seg på stedet med eller uten tillatelse, om bøndene hadde skade eller fordel av det, om finnen bodde på rydningsplass eller ikke, om han betalte noe for stedet, om han søkte ting og kirke. Opplysningene skulle sendes Danske Kanselli i København.

13 Hokkavika, der det første ordet i sammensetningen er skogfinsk og betyr ulv, og det andre ordet er norsk. Andre eksempler på denne sammensetningen er Borobekken i Trysil. Boro betyr bekk. Det blir altså Bekkebekken og Jurkabakken hvor første ledd betyr bratt. Noen ganger har fornorskningen gått så langt at navnet kan virke direkte misvisende i forhold til den opprinnelige betydningen. Eksempel på dette er Bajaneshelga. Det har ingen ting med helg å gjøre, men siste del i navnet er fornorsket fra selkä, som betyr åsrygg, Bajaneshelga er altså restene etter ei koie på en åsrygg (Ilstedet, 2012), (Kulbrandstad, 2010), (Utdanningsdirektoratet, 2014). Elevene kan finne skogfinske navn eller få i oppgave å lete etter spesifikke steder. På disse nettstedene vil du finne liste over skogfinske stedsnavn i Trysil, Grue, Åsnes og Kongsvinger: Elevene kan jobbe sammen i grupper. Aktuelle kart finnes på dette nettstedet: Se på kart, bruk listene med stedsnavn og se om dere finner spor etter skogfinsk bosetting i området Prøv å finne så mye dokumentasjon som mulig på at skogfinnene har levd i det området de har på kartet sitt. Elevene kan søke opp kart over det samme området, eller de kan undersøke ulike områder i Norge. De kan samtidig se om det finnes noe skriftlig dokumentasjon eller bilder i andre kilder, som dokumenterer skogfinsk bosetting. Kart over lokalområdet kan brukes der dette er aktuelt. Elevene kan spørre hjemme om besteforeldrene eller foreldrene kjenner til finske navn på plasser og steder i nærområdet. Foto: finsk.no

14 I tillegg til gjennomgående mål Læreplan i norsk Etter 7 trinn - skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler - velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Læreplan i samfunnsfag Etter 7 årssteget - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett - skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder WIKI I en wiki kan flere elever samarbeide om å skrive en tekst eller lage en kunnskapsbase om skogfinner som nasjonale minoriteter og gjennom dette utvikle sin egen kompetanse om minoritetens rettigheter, historie og levekår. Gjennom arbeidet har elevene mulighet til å sette seg inn i ulikt kildemateriell som bilder, filmer og tekst. Wiki egner seg godt for å produsere sammensatte tekster: Elevene kan sette inn bilder, animasjoner, videoer og lenker for å illustrere og utdype det de tar opp i tekstene. Det gjør at de ikke trenger å forklare alt med ord. De kan velge flere former for presentasjon av denne oppgaven, f.eks. veggavis, blogg, powerpoint, hefte, osv. Arbeidet kan derfor bidra til at elevene når følgende kompetansemål for 7. trinn i samfunnsfag: eleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane (Kunnskapsløftet). Oppgaven Elevene skal gjennom egne undersøkelser og den informasjonen de får fra læreren, lage en wiki om skogfinner som nasjonal minoritet. For å sikre at elevene forstår hva som forventes i denne oppgaven, kan noen begreper i kompetansemålet operasjonaliseres. Hva menes med: Hovedtrekk ved historien? Levekår? Gjøre rede for? Oppgaven ivaretar flere av de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulik kilder på nettet. I arbeidet med wiki må elevene kommunisere med hverandre muntlig, skriftlig og digitalt. De skal produsere og publisere egne tekster og lære om kritisk kildebruk. Ettersom wikitekster ofte er sammensatte tekster med bilder, videoer og animasjoner flettet inn i teksten, er regler for kildebruk et viktig tema. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i klassen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet.

15 Organisering Elevene arbeider sammen i grupper. Gruppene kan få ansvar for å skrive tekster om skogfinnene. Forslag til temaer: reisen til Norge tidslinje levemåte byggeskikk runesang og myter språk og fornorskning skogfinner i dag fordommer Førforståelse Før elevene går i gang med skriving, kan det være viktig å jobbe med førforståelsen. Hva vet elevene om skogfinner fra før? Gjennom spørsmålene under kan elevene bli bevisste på temaet før arbeidet starter i gruppene. Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter har vi i Norge? Kjenner du noen som tilhører skogfinner som nasjonal minoritet, eller vet du om noen fra TV, aviser eller andre medier? Hva sier hun/han/de om sin opplevelse av det å tilhøre denne minoriteten? Spør hjemme om dine foreldre eller besteforeldre kjenner til skogfinner. Kan de fortelle om møter med noen av de nasjonale minoritetene? Skriv ned historien(e) du finner. Videre kan læreren i denne fasen av undervisningsopplegget gi elevene kunnskap om nasjonale minoriteter og skogfinnenes historie, og om hvordan de lever i dag. Læreren kan kort skissere dette for elevene, for eksempel ved hjelp av power point, bilder, film eller lysbilder. Her er Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell en god kilde. Målet med denne delen av undervisningsopplegget er at elevene skal få en grunnleggende innsikt i hvordan de ulike nasjonale minoritetene, blant annet skogfinnene, har opplevd forholdet til storsamfunnet i Norge, både historisk og i dag, samt kunnskap om hva som kjennetegner deres viktigste tradisjoner og kulturelle uttrykk. Innledningsvis kan læreren legge opp til at hver gruppe setter opp et VØL-skjema før selve aktiviteten starter. Gruppa kan i fellesskap foreslå temaer å fordype seg i. I arbeidet med wikien skriver elevene sammen. For å nå fram til et ferdig produkt er det nødvendig å samarbeide. Tekstutviklingen blir annerledes når gruppa samskriver, og elevene må bli enige om innhold og utforming. Elevene bør på forhånd velge hvordan de skal kommunisere. Kommunikasjonen kan foregå ved fysiske møter, eller gjennom digital kommunikasjon som e-post, facebook, skype, twitter, osv. Digital kommunikasjon kan like godt foregå på skolen som hjemme. Avslutningsvis jobber elevene med å få en sammenhengende og god flyt i teksten. Til slutt kan VØL skjemaet tas fram igjen. Hvilke endringer i oppfatningen om nasjonale minoriteter har elevene nå, og hvilken ny kunnskap om nasjonale minoriteter/skogfinner har de fått gjennom arbeidet med wiki? Det kan være viktig at sluttresultatet / innholdet i wikien kvalitetssikres av læreren, fordi læringsutbyttet for eleven er her knyttet sammen med hva han/hun selv har funnet ut på egen hånd og sammen med andre elever.

16 Kilder: Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret: Kildebruk Elever kan lære at alt som finnes på Internett ikke er like pålitelig. Det er mange wikisider som kan revideres av nesten hvem som helst. Dette betyr at innholdet på slike sider ikke nødvendigvis er kvalitetssikret og kan derfor være kilde til upålitelig informasjon. Barn og unge benytter imidlertid ofte slike sider. Det at de selv får være med på å lage en wiki, kan bidra til de får et mer nyansert syn på hva en wiki innebærer, og hvor enkelt det er å legge inn informasjon som er både riktig og uriktig. Læreren kan vise elevene nettsider som er gode og informative, og elevene får mulighet til å sammenlikne informasjonen på disse sidene med informasjonen på wikisider. Norsk Skogfinsk Museum på Finnskogen: har et særlig ansvar for informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet. Her kan elever og lærer finne god informasjon til wikien med lenker til andre nyttige nettsteder.

17 I tillegg til de [Sidestolpetittel] gjennomgående mål. [Sidestolper passer fint til å trekke ut Norsk Samfunnsfag viktige poenger fra teksten eller Etter Kompetansemål 7 trinn etter 7. årstrinn: legge til ekstra informasjon for rask skrive - formulere tekster med eit samfunnsfagleg klart uttrykt tema referanse, for eksempel en tidsplan. og skape spørsmål, sammenheng foreslå moglege mellom setninger De er forklaringar vanligvis og avsnitt plassert og belyse til venstre, høyre, spørsmålet øverst eller gjennom nederst ei på siden. skrive fortellende, beskrivende, Men undersøking du kan enkelt dra dem til en reflekterende og argumenterende hvilken - plassere som helst ei hendingsrekkje plassering. i tekster historie etter og mønster samtid av på tidsline og eksempeltekster Når du kart er klar til å og legge andre til kilder, innhold, og tilpasse klikker - finne du egne og her trekkje tekster og begynner ut til formål å skrive.] og mottaker samfunnsfagleg informasjon ved bruke søk digitale i digitale kilder kjelder, og verktøy vurdere til å lage funna sammensatte og følgje tekster reglar for med hyperkoplinger nettvett og og nettetikk varierte estetiske virkemidler velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Tidslinje Oppgaven passer for mellomtrinnet I arbeid med de nasjonale minoritetene generelt, og skogfinner spesielt, kan tidslinjer være en god måte å gi elevene oversikt på. Tidslinje kan brukes i mange ulike undervisningsopplegg. Å la elevene føre en tidslinje mens de leser eller lytter til læreren, kan være til hjelp for å strukturere, forstå og huske det de lærer. Tidslinjer kan også være et godt utgangspunkt for egne presentasjoner. Det finnes mange gode nett-verktøy som gjør at du kan lage en innholdsrik og detaljert tidslinje som egner seg til presentasjoner. Du kan legge til bilder, videoer og tekst og f.eks.benytte Prezi, Creaza e.l. Programmer som word og exel har også maler for å lage tidslinjer. Oppgaven ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nett. Dersom digitale verktøy benyttes til presentasjonen, får elevene også trening i å produsere og presentere oppgaven digitalt. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i gruppen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet. Skriftlige ferdigheter ivaretas gjennom den digitale presentasjonen og i de skriftlige oppgavene knyttet til tidslinjen. Regneferdighetene oppøves gjennom situasjoner som involverer tall og størrelser. Opplegget som presenteres her, er en variant hvor elevene i fellesskap lager en tidslinje som henges opp i klasserommet på en klessnor. Dette trenger du: klessnor til å henge opp i klasserommet klesklyper papir i A5-format ressurser om de ulike nasjonale minoritetene (bøker, Internett-ressurser, bildemateriell, osv) kort til registrering av hendelse (under)

18 Årstall: Hendelse: Kilde: Elevens navn: Gjennomføring Lag en tidslinje som viser 5-10 viktige hendelser i skogfinnenes historie. Elevene kan organiseres i smågrupper. Læreren forklarer at de skal lage en tidslinje som viser historien til skogfinnene. Hver av gruppene noterer ned hver viktig hendelse om minoriteten som de finner sammen med årstall og kilde, se mal over. I gruppene sorterer nå elevene det de har funnet etter årstall, og de sammenligner også om ulike kilder kan ha ulik informasjon om samme hendelse. Etter at hver gruppe har sortert sine hendelser i riktig rekkefølge, kan det være en idé å la elevene dele sine funn med de andre i gruppa før de går videre. Dette kan f.eks. gjøres på denne måten: Heng opp klessnora i klasserommet og start med f.eks. tiåret etter Læreren spør om noen av elevene har notert ned en hendelse fra dette tiåret. La elevene kort snakke seg gjennom de ulike hendelsene. Læreren kan også legge opp til å sammenlikne med andre hendelser i norsk historie, f.eks Ved å samle inn alle kortene som elevene har notert på, kan alle hendelsene legges i rett rekkefølge. Kortene kan så deles ut på nytt, ett til hver elev, og elevene kan tegne noe som illustrer denne hendelsen. Avhengig av hvor mye tid elevgruppa har til rådighet, kan læreren også la elevene illustrere de ulike hendelsene, enten gjennom foto de finner i bøker eller på Internett. Når illustrasjonene er ferdige, kan de festes sammen med informasjonen på kortet og henges opp på klessnora i riktig rekkefølge. Foto: NAFO

19 Skriftlige oppgaver knyttet til arbeidet med tidslinje. Skriv om en viktig hendelse Elevene kan velge ut en av hendelsene på tidslinja og skrive en tekst til. Her kan læreren velge teksttype etter hva som er aktuelt for gruppa. Under finner du noen ideer til oppgaver. Skriv et brev fra fortida. Eksempler på oppgave: Tenk deg at du kom i et reisefølge fra Finland på 1600-tallet. Skriv et brev til deg selv i dag og fortell om livet og opplevelser du har på veien. Bruk tidslinja og ulike kilder for å få et best mulig bilde. Skriv et dikt med utgangspunkt i en eller flere hendelser på tidslinja. Lag en presentasjon om skogfinner og presenter for gruppa. Tidslinje egner seg godt til presentasjoner. Elevene kan planlegge en presentasjon om historien til skogfinnene i en tidslinje. De bruker tidslinja som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinja som et bilde i presentasjonen. Creaza og Prezi er gode presentasjonsverktøy til denne oppgaven. Wiki Tidslinja kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med WIKI. Last ned opplegg om WIKI her. Kilde: Education world. (u.d.). Hentet fra

20 I tillegg til [Sidestolpetittel] gjennomgående mål. Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Samfunnsfag Etter 7 trinn - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap RLE Etter 7 trinn - diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Norsk Etter 7 trinn - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Oppgave om fordommer Skole - mellomtrinnet Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. Skogfinnene er en del av det flerkulturelle Norge. Mange av de nasjonale minoritetene er blitt og blir utsatt for fordommer og krenkelser. Skogfinnene har også, særlig tidligere, vært utsatt for dette. Læreren kan trekke linjer fra hvordan skogfinnene ble møtt av det norske samfunnet til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Læreren skal kunne møte elevenes ulike meninger, utsagn og spørsmål og være forberedt på å møte disse på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene skal ha mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Lærerens rolle blir å avdekke fordommer, spille på elevenes tanker om annerledeshet, det å holdes utenfor, og det å kalles ting som sårer. Kort om skogfinner og fordommer De første skogfinnene som bosatte seg på Finnskogen, ble godt behandlet, men etter relativt kort tid kom svedjebruket i konflikt med andre interesser, først og fremst sagbruksindustrien. I tillegg ble finnenes svedjebruk gjerne sett på som noe mystisk, og skogfinnene har derfor ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Dette var noen av årsakene til skepsis og avstand mellom bygdefolket og skogfinnene, og ofte møtte skogfinnene en nedlatende og diskriminerende adferd. Det kunne dreie seg om latterliggjøring av språket eller levemåten. Samtidig er dette bildet nyansert. Skogfinnene ble respektert for måten å bruke naturen og naturressursene på, og i mange tilfelle levde skogfinner og bygdefolket sammen i gjensidig respekt og forståelse (Kulbrandstad, 2010). I kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50) hører vi hvordan Matts opplever det som vanskelig å komme ned til bygda.

21 Gjennomføring av oppgaven Ord og begreper: Før elevene går i gang med selve oppgaven, kan det være lurt å øve inn sentrale ord og begreper. Klassen deles i to grupper. Den ene halvdelen av klassen får lapper med ord på, den andre får lapper med ordforklaringer. Be gruppen mingle med hverandre og gå sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares Ordene som forklares er: rasisme fremmed venn toleranse sympati medfølelse fordom diskriminering nasjonal minoritet stereotyp respekt svedjebrenning skogfinne Refleksjon Læreren kan ta utgangspunkt i kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50) for å sette i gang refleksjoner om det å holdes utenfor og det å føle seg annerledes. Elevene kan sammen reflektere over hvordan fordommer kommer til uttrykk i disse tekstene. Oppgaven kan gjennomføres i mindre grupper, styrt av en lærer eller i fellesskap i klassen. Samtale Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan lærer og elever oppsummere ordene i fellesskap. Slik kan alle elvene få del i alle ordenes meningsinnhold. Deretter kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte spørsmålene under. Læreren kan oppfordre elevene til å ta i bruk så mange ord som mulig fra mingleøvelsen. Hva tenker jeg når jeg leser teksten Den lange veien? Hva er en fordom?

22 Hvorfor har vi fordommer? Hvordan kan fordommer oppstå? Hvorfor har skogfinner vært utsatt for fordommer og diskriminering? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Vet du om andre ord som beskriver omtrent det samme som fordom? Kjenner du til noen som utsettes for rasisme i dag? Hva er en venn? Samtalen avsluttes i felles gruppe med at alle kortene med ord og forklaringer henges på veggen. I tillegg kan hver av gruppene få i oppgave å lage en setning eller et utsagn som handler om skogfinner og fordommer. Disse plasseres sammen med ordkortene. Skriveoppgave For de eldste elevene kan læreren lage en skriftlig refleksjonsoppgave om hvordan ord kan både såre og glede. Oppgaven er relatert til temaet om skogfinner, og det gruppen har jobbet med i forkant, men er her fokusert på hvordan eleven selv ville reagere i liknende situasjoner. Oppgavene rundt «Identitet» kan også være til nytte i dette arbeidet. Opplegget om identitet kan lastes ned på minstemme under relaterte oppgaver. Oppgaveteksten Det er lett å ha fordommer mot andre, og vi kan si vonde ting til hverandre fordi vi har fordommer. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord kan sette spor hos den andre. Lag en passende tittel.

23 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping - Skole Norsk Etter 2 trinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk etter 4 trinn - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy etter 7 trinn - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag etter 7. trinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Digital fortelling Barnehage Opplegget kan bidra til å konkretisere sammenhengen mellom barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av skogfinner som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt (Kunnskapsdepartementet, 2011). Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen. Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera og ta bilde av saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. For å ivareta perspektivet om skogfinner kan aktiviteten kobles sammen med opplegget om identitet. I barnehagen kan de lage en digital historie både rundt oppgave 1 og oppgave 2. Se oppgavene under. Den første oppgaven handler om egen identitet, den andre tar utgangspunkt i hva barna opplever gjennom filmen Mattis brev. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs. Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut som persongalleriet i historien, gjerne i form av en rollelek, og det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en kombinasjon. Sammen med barnehagelæreren velger barna ut de bildene som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne eller male og sette disse sammen med øvrige fotoer til en bildeserie eller fortelling. Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen her (Ressurser, u.d.) Skole Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om skogfinner og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. Oppgaven ivaretar særlig to av de grunnleggende ferdighetene - digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. De må i oppgaven bruke digitale verktøy

24 som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelevene og læreren. Eleven oppøver muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og læreren skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av: bilder fortellerstemme lyd/musikk Les mer om digital historiefortelling her: (Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling) 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet. Opplegget om identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme. 2. Lag en digital fortelling om skogfinnene her. Til inspirasjon kan du gjerne benytte sagnet, Haltegutten og Porkkalafela (Jensen, 2010). Den digitale fortellingen kan også brukes for å presentere en kjent skogfinne, f.eks. Nittaho Jussi eller Kaisa Vilhuinen (Svensson, 2011). Se f.eks Norsk Skogfinsk Museum, relaterte ressurser på minstemme eller powerpointpresentasjonen. Presentasjonen kan lastes ned her. (vedlegg 44) Ta gjerne i bruk lokalmiljøet i denne oppgaven. Mange steder i Norge er det kulturminner som kan knyttes til skogfinnenes historie. Se f.eks. oppgaven om reiseruter og kulturminner. Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram. Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler hjelper dem i det videre arbeidet. Elevene kan «tenkeskrive» (bruk gjerne tankekart eller tidslinje) noen minutter før de går i gang med arbeidet med den digitale fortellingen. Når elevene jobber med produksjon av sine digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her. (vedlegg 21 e) Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene. (vedlegg 21 d)

25 I tillegg til gjennomgående mål Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker "Hot seat en refleksjonsoppgave. I denne oppgaven skal elevene ta stilling til utsagn som knytter an til ulike sider ved skogfinsk historie og tradisjon. Noen av utsagnene kan være riktige eller gale, mens andre handler mer om å ta stilling til egne oppfatninger. Elevene må under aktiviteten forholde seg aktivt til både egne og andres utsagn. Oppgaven kan også gi læreren en pekepinn på hvor mye kunnskap elevene har om minoriteten. Den enkelte lærer kan selv bestemme hvilke av spørsmålene som er mest aktuelle. Elevene setter seg på stoler i en ring midt på gulvet. Du kan forklare for elevene at de skal ta et standpunkt til ulike påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis de ikke er enig med påstanden, eller hvis de trenger tid til å tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen, erklærer de seg enige i påstanden. For å få mest mulig læring ut av oppgaven kan det være hensiktsmessig å stoppe opp etter hver påstand, og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller byttet plass. (Varanger, et al., 2011) Før selve oppgaven kan læreren sette seg inn i skogfinnenes historie ved blant annet gå inn på nettsiden til Norsk Skogfinsk Museum.

26 Oppgaven egner seg best om elevene allerede har noe kjennskap til skogfinnene som nasjonal minoritet. De kan f.eks. se filmen Mattis brev, eller jobbe med oppgaver som tidslinje og/eller wiki Vær oppmerksom på at oppgaven har utsagn som er uriktige og kan virke provoserende, men som likevel kan være befestede forståelser hos mange. Det er vesentlig at læreren håndterer diskusjonene rundt utsagnene på en trygg måte. Her er det noen eksempler på påstander læreren kan benytte. Læreren kan gjerne finne flere påstander som oppleves som sentrale for det elevene har arbeidet med. Påstander Livet var enklere før Det er lett å lære et nytt språk Jeg kan flere språk Svedjebrenning er vanlig på Finnskogen Indianere driver med svedjebrenning Jeg liker å reise/ Jeg liker ikke å reise Jeg ville flyttet fra hjemlandet mitt hvis det ble krig/matmangel Jeg kommer aldri til å flytte fra hjemlandet mitt, uansett hva som hender Jeg har lyst til å prøve å bo i et annet land Jeg tror vårt land er det beste landet å bo i Jeg vil reise utenlands på ferie Det er lett å bli kjent med nye mennesker i andre land Jeg liker å være ute i naturen Jeg liker best å bo i byen Badstubading er en tradisjon som er særlig knyttet til julefeiring Det er lett for nasjonale minoriteter å fortelle om bakgrunnen sin

27 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon - uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen På markedet Introduksjon Oppgaven kan bidra til å gi barna/elevene innsikt i finsk navnetradisjon og kjennskap til skogfinnenes historie og levemåte. I tidligere tider var det vanlig med markeder over hele landet, og slike markeder finnes også fremdeles i ulike varianter. I Elverum, der hvor veiene møtes fra Østerdalen i nord, fra Hedmarken i vest, fra Trysil og Dalarne i nordøst og fra Solør og Värmland i sørøst, møttes folk i flere hundre år hver vinter i mars måned til marked skriver Toralv Gjone i boka Grundset Marked utgitt på Cappelens forlag i Læreren kan innlede med å vise/tegne et bilde av hvordan det gikk for seg tidligere, og hvordan det ser ut på et marked. Hvem kom? Hva gjorde folk på markedene? Mange av skogfinnene tjente til livets opphold ved å tilby ulike tjenester rundt om på landsbygda, og markedet var en fin arena for handel med ulike varer. Bjørneskinn var f.eks. en ettertraktet vare. Bruksgjenstander laget av never har lange tradisjoner hos skogfinnene, og det er rimelig å anta at disse, sammen med andre håndverksprodukter, ble solgt på markedet. Det var også vanlig å handle med matvarer på markeder. Dersom det var gode avlingsår, er det sannsynlig at den spesielle svedjerugen også var med på markedet. Hvilke andre varer tror elevene at skogfinnene kan ha solgt? Markedet ga også muligheter for musikk, dans og moro. Grundsetmarkedet var i sin glanstid Østerdalens karneval det var årets store hendelse som andre hendelser ble relatert i forhold til. Markedet brakte folk sammen, hadde stor kulturell betydning og var vesentlig i varehandelen. Her er det mulig å se flere av de nasjonale minoritetene i sammenheng. Romanifolket/taterne benyttet også markedene flittig for å selge sine varer. Det er rimelig å anta at skogfinner og romanifolk/tatere har vært på Grundsetmartn i Elverum. Kilder: Nesholen, Birger (2010) Skogfinnene i Norge historie og kultur. I: Bolme Moen, Bente og Bonnevie Lund, Anne. Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir Akademisk Forlag

28 Skogfinnenes navnetradisjoner Skogfinnene var tidlig ute med arvelige slektsnavn. Slike navn oppsto i Øst-Finland antakelig allerede på 1200-tallet. Innvandrerne fra Savolaks og Rautalampi hadde disse slektsnavnene med seg da de kom til Finnskogområdet. Til forskjell fra skandinavisk navnetradisjon fikk gården eller torpet til skogfinnene navn fra de første som slo seg ned på gården, i stedet for at gårdbrukeren tok navn etter gården han bodde på. Bare dersom torpet ble forlatt over flere år, kunne de endre navnet. Når en sønn flyttet fra torpet eller tok over en del av bruket, fikk det nye stedet navn etter sønnen. Det kan være vanskelig å vite hvor de første slektsnavnene startet. De fleste skogfinske etternavn kommer fra stedsnavn/gårdsnavn, men utseende, egenskaper eller arbeid har også blitt benyttet. De eldste finske navnene hadde ofte to vokaler som oi, ui, äi og ai. De sluttet ofte på -inen, som kan forklares med tilhørighet til et sted/en gård. Noen vanlige navn var f.eks. Savolainen, som Heikki Savolainen - Heikki av Savolaks. Karalainen (fra Karelen) Tossavainen fra Tossavala, Raatikainen fra Raatikala (Rotberget). Räisäinen, Vaisinen, Havoinen, Honkainen. Slektsnavn kunne også bygge på egenskaper eller karakteristikker. Suuroinen kommer fra «den store» ifølge enkelte kilder, Muhoinen kan bety noe sånt som «godhjertet og smilende mann» Käiväräinen s navn kommer fra hans krøllete hår og Mulikka var sta som eller kanskje sterk som en okse. Lehmoinen kommer fra lehmä som betyr ku. Ved innsjøen Røgden nær grensa mellom Norge og Sverige står minnesteinen Rantala. Steinen er reist til minne om de flittige skogfinnene og viser en liste over de finske slektene som innvandret til området. På steinen finner vi i dag 431 finske slektsnavn. Den finske navnekulturen forsvant blant annet som resultat av at finske slektsnavn ble fjernet, og at etternavn basert på fars fornavn ble fornorsket. Fornorskingspolitikken på tallet var preget av negative Foto Ingrid Jackson holdninger til minoriteter og til det å snakke andre språk enn norsk. For mange var møtet med skolen vanskelig fordi all undervisning foregikk på norsk. Flere skogfinske foreldre sluttet derfor å snakke finsk i hjemmet slik at barna skulle lære norsk. Det å ha finske aner ble oppfattet som negativt, og mange gjorde sitt beste for å skjule og undertrykke sitt kulturelle og etniske opphav. Mange navn endret seg også fordi norske embedsmenn hverken kunne skrive eller uttale de kvensk/finske etternavnene. Informasjon hentet fra nettsiden Skogfinske interesser i Norge.

29 Opplegget: Drama/rollelek på markedet Drama/rollelek kan gi barna/elevene en mulighet til å bli kjent med de nasjonale minoritetene og historien på en utforskende og engasjerende måte. Hensikten med dette opplegget er først og fremst å lære om nasjonale minoriteter. Drama som kunstfag kommer i andre rekke. Opplegget om marked kan lages stort eller lite i tråd med det gruppa ellers er opptatt med. Med enkle grep kan det legges til rette for dramaforløp eller rollelek. Når barna får roller og mulighet til å kjenne på, utforske og oppleve hvordan det var å leve i en annen tid, kan dette være med på å skape en større forståelse for tidligere levekår for de nasjonale minoritetene. Noen barn vil umiddelbart kunne starte å leke, mens andre lettere kommer i gang når det legges særlig til rette for det. Barna kan f.eks. bruke kostymer, enkle rekvisitter som er tilgjengelig og noe å handle med. Klær kan være med å gjøre det lettere å gå inn i ulike roller å leke/dramatisere at de er på markedet. Når man tilfører mer utstyr til leken underveis, vil det kunne bidra til nye ideer og til inspirasjon til å utvide leken. Markedet egner seg også godt til å introdusere musikk- og mattradisjoner. Drama kan ivareta sentrale målsettinger som: - å skape engasjement og gi opplevelser - å ivareta en utforskende og skapende læreprosess - å vekke interesse for og øve opp evnen til konsentrasjon, kommunikasjon og samspill - å utvikle evnen til empati og innlevelse - å ivareta humor, glede, spenning og overraskelse - å åpne opp for forståelse og erkjennelse av lærestoffets innhold og betydning. (Drama i skolen). Hvis barnehagelæreren/læreren ønsker en mer styrt aktivitet, kan hun/han velge å benytte seg av undervisningsmåten, «lærer i rolle» som er beskrevet under. For opplegg på skolen kan elevene også benytte spørsmålskort. Læreren lager spørsmålskort til elevene der elevene fyller inn fiktive navn fra listene med finske navn, se over. Spørsmålene kan være knyttet til det elevene har lært om skogfinnene. Spørsmålskortet inneholder ett spørsmål og ett svar. Svaret på kortet er svar på en av de andre elevenes spørsmål. For ideer til hvordan du kan gjøre dette, se nettutstillingen med oppgaver, Tiet ruijhaan. Vedlegg til lærerveiledning, vedlegg 4: Elevene går rundt på en «markedsplass» i klasserommet eller et annet egnet sted og hilser på hverandre ved hjelp av kortene de har fått utdelt. Deretter forsøker de å finne svar på spørsmålet som de har på sitt kort. Ideen til oppgaven er hentet fra Veien til Ruija (Varanger, et al., 2011) Lærer i rolle Å personifisere stoffet gjennom en rollefigur er en enkel måte å gi opplevelser og skape engasjement omkring et lærestoff på. Ved bruk av lærer i rolle går læreren inn i en rolle som en del av temaet som formidles. Her kan læreren f.eks være en selger på markedet. Dette er en god måte å lede barna inn i fiksjonen på.

30 Forløpet kan utvikles sammen, og det gir en mulighet til å gi barna faktiske opplysninger og kunnskap underveis. Dersom læreren velger å være i rolle, snakker hun/han i jeg-form, og har dermed mulighet til å skape mer nærhet til stoffet. (Larsen, 1997) Stillbilde/frys Oppgaven om å lage et stillbilde eller en fryst situasjon kan bidra til at elevene møter ting som kan oppleves som vanskelig og ha mulighet til å kjenne på denne. Her kan f.eks. læreren ta utgangspunkt i kapittelet, Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50). I fortellingen er det et avsnitt om Matts som forteller om at han føler seg annerledes når han kommer ned til bygda. Gjennom å delta aktivt i å danne et stillbilde kan barna kjenne på kroppen hvordan denne situasjonen måtte føles for Matts. Stillbilde er en betegnelse som blir brukt når personer går sammen og ved hjelp av kropp og uttrykk former en situasjon og blir stående i den i en frysposisjon (Larsen, 1997, s. 55) Barna må snakke sammen, og de må i fellesskap klare å komme fram til uttrykk de er enige om, og som gir et bilde av den fortellingen de har hørt. I et stillbilde har de mulighet til å uttrykke stemninger, følelser, samhørighet eller utestengelse. Stillbilde er en enkel metode for å synliggjøre en vanskelig situasjon. Barna er godt kjent med fotografier, lysbilder, videobilder og kanskje spesielt bilder tatt med mobilkamera. Dette kan gi dem gode ideer om hva et stillbilde er. Det kan være et situasjonsbilde som fryses akkurat når det er på sitt mest spennende, følsomme, morsomme, sorgfylte, eller hva en måtte ønske å fokusere på. (ibid.) Forslag til tablå. Start med å lese kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning. Metoden kan gjøres enkelt ved at barna først diskuterer hvordan de tror Matts hadde det når han kom ned til bygda for å gå på skolen eller for å gå et ærend. Barna/elevene organiseres i grupper på 5-6. Hver gruppe velger en som spiller en Matts. Resten av gruppa utgjør bygdefolket eller de andre skoleelevene. Fortell elevene at de nå skal illustrere et stillbilde av situasjonen på skolen eller i bygda. En videreføring av denne oppgaven kan være at læreren ber barna si hvordan de opplever å være i dette bildet. Her kan de både få fram hvordan Matts følte seg da han ble holdt utenfor, og de kan også få høre hvordan medelevene eller bygdefolket opplevde situasjonen. Stillbildet kan videreutvikles ved å la bildet få liv og dramatisere situasjonen. Læreren kan spørre barna om hva de tror skjer etter at bildet er tatt og la barna spille dette. Kjenner elevene til liknende situasjoner? Vil noen fortelle om det? Kan det lages et stillbilde eller en dramatisering av det?

31 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å - kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama - Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Dukketeater Gjennom opplegget om dukketeater har barna/elevene mulighet til å gå inn i deler av den skogfinske historien på en aktiv måte. Dette kan gi en større forståelse for historien og skogfinnenes levekår. Alle barn, både barn i barnehagen og skoleelever, kan ha stor glede og læringsutbytte av figurteater. Barna må finne ut av rollene til de ulike aktørene i teateret, ta roller, være oppmerksomme på de andre aktørene og få mulighet til å vise hensyn og omtanke i leken. Opplegget gjøres i grupper, og samspill og samarbeid er sentralt i arbeidet. Ved å lage dukker, se for seg scener og forløp, gir opplegget en god anledning til å la elevene ta i bruk sine kreative evner. Forarbeid Før aktiviteten starter, kan barnehagelæreren/læreren lese eller fortelle om skogfinske tradisjoner. Ta gjerne utgangspunkt i kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50). Barn og voksne snakker sammen om hvordan historien kan bli til teater. I fellesskap må de finne ut av hvilke roller som er viktige, hvordan omgivelsene er, og om de skal lage scene og rekvisitter. I barnehagen Under fortellingen er det rom for fabulering og tanker fra barna. Hvem var personene i fortellingen, hvordan så de ut, hvilke klær og utstyr hadde de, hva slags hus hadde de på gården, osv. Fabuleringene kan bidra til at barna velger hvilken dukke de har lyst til å lage og gi liv til. Slik kan det gjerne bli flere av samme rollefigur. Det spiller liten rolle, siden hensikten her er å åpne for fabulering og kreativitet. Personalet kan ev. lage dukker som representerer flere sentrale skikkelser i fortellingen. På skolen I grupper på fire blir elevene enige om hvilken figur de skal lage. Hvordan tror elevene at personene i fortellingen så ut, hvilke klær og utstyr hadde de, hva slags hus hadde de på gården, osv. Hvis elevene bestemmer seg for å lage scene og rekvisitter, kan noen grupper få denne oppgaven. Enkel figurdukke Dukkene kan lages uten å bruke nål og tråd, og de kan fint lages alene av litt større barn, eller med litt hjelp av et par voksenhender for de som trenger det. Til en enkel fingerdukke trenger du:

32 mål fortsetter Skole Norsk Etter 2 trinn uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Etter 4 trinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Etter 7 trinn opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon Kunst og håndverk Etter 2 trinn lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Etter 4 trinn lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer Musikk Etter 2 trinn gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse en lang pinne med en spisset endekant en isoporkule til hode ev. strømper til å tre over isoporkula et stykke kvadratisk stoff (ca. 34 x 34 cm) dukkehår, som ull, garn, hamp eller liknende materiale dukkehender laget av tykt papir / kartong diverse: en tusj til å tegne dukkeansiktet, noe som passer som nese, øyne, lim (det beste er å bruke limpistol, men vær varsom med varmt lim og barnehender! Manus og personkarakteristikk La hver elev skrive ned en personkarakteristikk av sin dukke. Manus kan lages i fellesskap eller i hver enkelt gruppe. Læreren kjenner gruppa og kan vurdere hva som passer best. Lag manus med utgangspunkt i fortellingen. Hvilke replikker skal de forskjellige ha? Trenger vi en fortellerstemme? De eldste barna kan selv skrive ned replikkene, mens de yngre barna kan trenge hjelp til å formulere på papiret. Spill dukketeater For noen barn vil et opplegg om figurteater være en leken og lystbetont oppgave, for andre vil dette skape usikkerhet. Barnehagelæreren/læreren kan være en støttespiller både i forkant og underveis i opplegget og være oppmerksom på barnas behov for støtte. Figurteater kan være både planlagt og ikke-planlagt. Barna kan leke seg imellom med dukkene, gjerne også som en aktivitet før dere går i gang med å planlegge teateret. På denne måten blir barna kjent med dukkene og hvilke roller de kan ta. Barnehagelæreren/læreren vurderer hvor aktiv hun/han skal være i leken. Dersom hun/han velger å holde seg i bakgrunnen, er det nødvendig å se til at alle barna får mulighet til å delta med en rolle i leken.

33 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse I badstua Skogfinnene hadde flere tradisjoner som var annerledes enn norske. Dette gjaldt blant annet byggeskikken, særlig representert ved røykstuene. I stedet for å lede røyken og varmen ut gjennom en skorstein, ble røyken værende igjen oppunder taket i rommet og sørget for god varme. Bolighus, badstuer og såkalte rier for tørking av rugavlingene ble varmet opp på denne måten. Røykovnene ga svært god varmeutnyttelse. I tillegg hadde hver gård røykbadstue for badstubad. Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årssteget lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Kunst og håndverk Etter 2. årstrinn lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Etter 4. årstrinn planlegge og lage enkle bruksgjenstander undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra idé til ferdig produkt Etter 7. årstrinn lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon Foto: Norsk Skogfinsk Museum Badstuebadingen har vært tradisjon på Finnskogen fra innvandringen på 1600 tallet og helt fram til i dag. Den gang, som nå, forbindes badstue med rensing av kroppen. For skogfinnene var badstubad den mest effektive måten å rense seg for sot etter en lang dag med svedjebrenning. Lenger tilbake i den skogfinske kulturen hadde badstua flere funksjoner. Badstua var et hellig sted, og badstubadet var like mye en sjelelig renselse som en kroppslig. Her ble de gjerne født, og her ble de døde lagt. Røyken og den høye temperaturen hadde en desinfiserende effekt. Badingen i en røykbadstue skjer først etter at varmen i ovnen er slukket, og all røyken er luftet ut. Steinovnen har da nok varme til to-tre timers bading. (Nesholen, Skogfinnene i Norge - historie og kultur, 2010) (Nesholen, muntlig kilde) (Finsk.no, u.d.) Når man bader badstue på skogfinnevis, er badstueris viktig. Å bruke badstueris er bra for hud og blodsirkulasjon, dessuten lukter det godt. Både skogfinner og kvener/norskfinner benyttet badstueris når de tok badstubad. Du kan lese mer om kvenenes/norskfinnenes badstutradisjoner på minstemme under opplegg om kvenene/norskfinnene.

34 Lage badsturis Badstulime kan lages av ulike tresorter og er avhengig av hva slags trær du har tilgang på. For skogfinnene var det mest vanlig å benytte einer eller bjørk. Bjørk må høstes på sommerstid når bladene har en læraktig konsistens. Hvis risene skal brukes om vinteren, henges de til tørk. Einer kan tas hele året. Noen timer før bruk settes risene i varmt vann. Foto: Halti kvenkultursenter Hvordan riset knyttes sammen, er viktig for at det skal holde fasongen.. Foto: Halti kvenkultursenter Tråden som risene bindes sammen med, må tvinnes godt. Foto: finsk.no Fest deretter trådene i et festestikk. Pass på å stramme skikkelig. Gjenta Foto: finsk.no

35 I tillegg til gjennomgående mål Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Kompetansemål etter 7. årstrinn - presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy Kunst og håndverk Etter 2. årstrinn - bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider - eksperimentere med form, farge og rytme i border Etter 4. årstrinn - visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Magiske symboler Skole I kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn framheves det at elevene skal kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke (KL06) og etter 7. trinn skal elevene gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane (KL06). I denne oppgaven får elevene kjennskap til skogfinnenes bruk av magiske symboler på bygninger. For barn og elever som bor i områder hvor det har vært eller er skogfinsk bosetting, kan elevene gå ut og observere disse symbolene på bygninger. Før selve oppgaven kan læreren vise elevene denne powerpoint-presentasjonen med bilder av ulike magiske symboler. Last ned presentasjonen her (vedlegg 44) Lag et magisk symbol Etter presentasjon og samtale i fellesskap kan elevene tegne eller male egne magiske symboler. I kunst og håndverk fokuseres det på at elevene allerede etter 2. trinn skal eksperimentere med form, farge og rytme i border. RLE Etter 7. årstrinn - samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid Foto: Birger Nesholen Elevenes arbeider kan benyttes på ulike måter. De kan f.eks. lage en utstilling på skolen, eller læreren kan be elevene plassere sine arbeider på steder som de tenker det er viktig å beskytte. Hvis de har sløyd, kan symbolene risses inn i tre. Opplegget kan gjerne sees i sammenheng med andre opplegg om skogfinnenes kultur og levemåte. Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Skogfinnenes forhold til magi er noe annet enn det vi forstår

36 med trolldom. De har hatt en natur- og kulturforståelse som har røtter i en østlig sjamantradisjon felles for finsk-ugriske kulturer. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser og symboler. Skogfinnene brukte magi som et praktisk redskap I hverdagen. Med hjelp av ulike former for magi kunne de helbrede og beskytte, eller gardere seg mot krefter som kunne ramme negativt. Det fins mange ulike symboler skåret inn i vegger, vinduer og dører: Pentagram, håndomriss og ulike kors er vanlige. Symbolene ble skåret inn som beskyttelse og ble gjerne plassert på verdifulle bygninger og steder, som for eksempel låve, stabbur og stall. Bekkekverna var viktig for å male kornet til mjøl, og mengder av sagn, historier og eventyr viser at den var truet både fra puken i fossen, nissen og mennesker med kriminelle hensikter. Ofte finner vi magiske symboler på kvernhus. Røykbadstua hadde status som en «hellig» bygning for skogfinnene. Badstua ble ofte brukt til barnefødsler, og det var selvfølgelig viktig å sikre den med beskyttelse mot alt naturlig og «overnaturlig» som kunne tenkes å være trusler mot et nyfødt barn. Foto: Birger Nesholen Det vanligste og mest utbredte symbolet er pentagrammet, den 5-taggete stjerna (penta = gresk for fem) som strekes opp uten å slippe underlaget. Dette er kanskje også den figuren som mest blir forbundet med magi, eller som er best kjent som magisk symbol. Foto: Birger Nesholen Hender Omriss av hender er et vanlig symbol i områder med skogfinsk bosetting. Det er oftest skåret inn på utsiden eller innsiden av dører og karmer. Merket kan ha vært en tydelig advarsel til uvedkommende om ikke å gå inn uten eiers tillatelse, eller like gjerne en advarsel til deg om å gå ut igjen med like tomme hender som da du kom inn. Det er ikke lett å tegne et naturtro omriss av en hånd på frihånd. Det er derfor naturlig å gjøre det ved å legge sin egen hånd på underlaget og risse rundt. Foto: Birger Nesholen

37 Ulike varianter av kors er svært vanlig. Enda mer vanlig enn det kjente kristne korset er andreaskorset, som ser ut som et X. Vi finner også andre varianter av kors, f.eks. solkorset (både det originale og det speilvendte hakekorset/svastikaen), valknuten (som i dag brukes som symbol for severdighet) og andre varianter. Kilde: Nesholen, Birger: Magiske symboler i skogfinsk kultur I: Palmquist, Suzanne, Björklund, Monica og Lahn, Tore; red. En levande Finnskog vårt felles ansvar. Sluttrapport.

38 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Plantefarging Plantefarging egner seg godt i barnehagen og gir rom for en aktiv uteskole. Barna blir kjent i nærmiljøet gjennom innsamling av planter. Plantefarging foregikk ofte ute over åpen ild, og her kan barna selv eksperimentere og prøve seg fram med forskjellige planter og ulike ting til farging. Plantefarging har lange tradisjoner i Norden. Både kvener/norskfinner og skogfinner har benyttet planter og lav for å farge ull og garn, og det er en del av vår felles kulturarv som det er viktig å bevare for kommende slekter. Plantefarging var ikke spesielt for minoriteten skogfinner, men de har på lik linje med andre benyttet denne teknikken. Planter som var tilgjengelig i nærområdet, f.eks. bjørk, røsslyng, blåbærlyng og reinlav, kan ha vært brukt. Opplegget kan knyttes til ulike grunnleggende ferdigheter, ikke minst er de muntlige ferdighetene i fokus. La elevene stille spørsmål og komme med hypoteser om hva slags planter de kan bruke, og hvilken farge det gir. Opplegget er knyttet til arbeidet med nasjonale minoriteter, og læreren kan snakke med barna/elevene om historien bak og om hvorfor skogfinner har benyttet plantefarging av ull. Resultatet av utprøvingen kan systematiseres og presenteres, for eksempel i en rapport eller et skjema. Slik kan læreren også knytte skriftlige ferdigheter til aktiviteten. Dette trenger du diverse plantematerialer, bark, sopp eller lav ubleket vasket ullgarn (eventuelt ferdig beiset garn) bomullshyssing eller bomullsgarn kjeler av rustfritt stål eller jerngryte (stort nok til at det er plass til garnet, planter og vann) plastbøtte til å vaske garnet i etter farging litermål stort dørslag rørepinne saks vekt alun (beisemiddel) eventuelt andre kjemikalier for flere fargenyanser vaskemiddel for ull plastskje til å måle opp kjemikalier termometer som måler opp til 100 *C (dette er ikke nødvendig, men greit å ha) to rundstokker

39 I tillegg til gjennomgående mål Naturfag Etter 2 årstrinn - beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen - stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen - gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Etter 7. årstrinn - fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Kunst og håndverk Design Etter 2. årstrinn - gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander Etter 4 årstrinn - planlegge og lage enkle bruksgjenstander Innsamling av planter Dersom barna/elevene er med på innsamlingen av plantene, får de se helheten i prosessen og får kjennskap til planter i nærområdet. Før og under innsamlingen kan det være lærerikt at læreren snakker med elevene om hvorfor skogfinner kan ha benyttet denne teknikken til å farge ull og garn. Hvilke planter kan vi bruke? Alle planter kan i prinsippet brukes, men alle gir ikke like fine farger. De gode fargestoffene er som regel godt skjult i blad, røtter, bark og lignende. Mange planter gir ulike nyanser av gulfarge, mens for eksempel brennesle gir en lys beige farge. Bjørk og marikåpe gir ulike gulfarger avhengig av årstid. De kommer tidlig nok til å gjennomføre plantefarging om våren. Røsslyng og reinfann er høstens planter, som begge gir sterke og lysekte gulfarger. For øvrig er det bare å la barna plukke det de vil. Det er spennende å gå på jakt etter gode planteemner. Hvis vi vil ha mer fargevariasjon, kan vi bruke lav eller sopp. Steinlav og forskjellige kjuker gir en mørk rødbrun farge, og sopp kan gi nyanser i både fiolett og rødt. Fotoer: Private Plantene bør samles før september for å gi best farge. Dette er derfor en aktivitet som egner seg best på våren eller tidlig høst.

40 Slik gjør du Del opp garnet i mindre hesper. Bind løst rundt hespen med bomullstråd på fire steder og lag to løkker med lange ender som kan festes til håndtakene på kjelen. Bomullstråden farges ikke like mye og gjør det lett å finne tråden etter farging. Beising og farging Før elevene setter i gang med farging av garn, bør det beises. Beising av garn vil si å legge garnet i et bad med oppløste metallsalter som vil binde seg kjemisk til tekstilfibrene og øker pigmentenes mulighet til å binde seg til fibrene. Beisingen virker slik at vi oppnår kraftigere og mer lysekte farger. De vanligste beisemidlene kan kjøpes på apoteket alun (kaliumaluminumsulfat), tinn (tinn-2-klorid), kobber (koppersulfat) jern (jern-2-sulfat). Alun og særlig tinn gir lysende og sterke farger til ull og silke, mens kopper og jern gir mørkere farger. Løs opp 16 gram alun i en liter varmt vann og rør til alunet er oppløst. Garnet beises i 60 min. Tilsett 4 liter vann og legg oppi plantematerialet. Varm opp til 90 C og kok fargesuppen i en til to timer. Bark og kongler vil trenge lengre koketid. En kuriositet I gamle dager brukte man urin helst fra menn som hadde drukket sterke drikker for å farge blått. Blåfargen ble derfor kalt «potteblå». Plantene kan godt ligge i suppa til neste utedag før den siles. Sil fargeløsningen gjennom et dørslag og over i en annen kjele. Innfargingen Garnet som skal farges, skylles i vann og vris lett. Varm opp fargebadet til ca. 60 C. Garnet skal så sirkulere ned i fargebadet mellom to kjepper i ca. 5 minutter før det går helt ned i kjelen. Foto: Privat

41 Varmen økes til 90 C, og temperaturen holdes i ca. 1 time. Garnet skal holdes under vann og i lett bevegelse av og til. Garnet får forskjellig valør etter hvor konsentrert fargebadet er. Garnet kan tas opp tidligere, men kan da bli noe mindre lysekte. Foto: Privat Foto: Privat Etterarbeid Garnet skylles 2 3 ganger og henges til tørk. Noen sier at eddik i siste skyllevann bevarer fargen bedre.

42 Foto: Privat Hva kan garnet benyttes til? Aktiviteten, samtalen og prosessen rundt gryta er det viktigste. Å farge garn til større oppgaver er tidog tålmodighetskrevende. Det kan derfor være mest aktuelt å bruke garnet til enkle oppgaver som veving, fingerstrikking, fingerhekling, dusker og små vevarbeider. For elever på skolen kan det også være aktuelt å sette små garnprøver inn i arbeidsboka, f.eks. knyttet til hvilken plante, hvilken beis, hvilken gryte. Plantefargingen kan med fordel kombineres med opplegget om toving og brukes som dekorasjon på tovet sitteunderlag eller pulsvarmere. Se opplegg om toving her. (vedlegg Kilder: Marta Sæterbakken, Ottestad (muntlig kilde) Tone Evensen 2005: Oppgave i kunst og håndverk, Høgskolen i Hedmark

43 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom Musikk arbeid med kommunikasjon, Etter 4 årstrinn språk og tekst skal - beherske barnehagen et sangrepertoar bidra til at barna fra lytter ulike til lyder sjangere og rytme og synge i språket med og blir fortrolige fokus på med intonasjon symboler som tallsiffer og bokstav - framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Gjennom arbeid med Kunst, - gjenkjenne kultur og og kreativitet beskrive klang, skal barnehagen melodi, rytme, bidra til dynamikk, at barna tempo og form utvikler sin følsomhet til å lytte, - gjenkjenne norsk og samisk iaktta og uttrykke seg gjennom folkemusikk og folkemusikk allsidige møter med og refleksjon over fra kultur, andre kunst kulturer og estetikk Etter 7. årstrinn - oppfatte og anvende puls, Etter 2. årstrinn rytme, form, melodi, klang, Musisere dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og delta i framføring med sang, samspill musisering og dans - framføre sanger og viser fra Lytte eldre og nyere tid - samtale komponere om hva og som gjøre er særegent lydopptak for ved et musikkstykke, hjelp av og digitale hvilke verktøy assosiasjoner det kan gi samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Runesang og magi Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk. Skogfinnenes bruk av magi har bakgrunn i den sjamanistiske naturoppfatningen som er felles for finsk-ugriske kulturer, og er ingen religion som, for skogfinnene, var i konflikt med en offisiell religion. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser og symboler, og ble brukt for å helbrede sykdom og som beskyttelse mot onde makter. Skogfinnenes runesanger kunne være både religiøse og historieformidlende. (Utdanningsdirektoratet 2014: 26) Runesang har røtter år tilbake i tid, og skogfinnene som kom vandrende fra Savolaks på 1600-tallet, hadde med seg denne tradisjonen til Norge. "Runesang" er direkte oversatt fra finske "runolaulu" og må ikke forveksles med norrøne runer. Opprinnelig er runo et germansk ord for hemmelighet og magi, og laulu betyr å synge eller å synge magisk. (Norsk Skogfinsk Museum, 2014) De magiske runesangene har ofte et religiøst innhold, til dels besvergende, men de kan også ha et historisk innhold med myter som vi finner i for eksempel det finske nasjonaleposet Kalevala. Runesangene skulle påvirke maktene i naturen for gode avlinger, beskyttelse av mennesker og dyr eller være helbredende. Det fantes velsignelser til enhver anledning, men skjedde det alvorlige ulykker, tok de kontakt med tietäjä - den som vet. Carl Axel Gottlund var den første som nedtegnet de magiske runesangene, eller besvergelsene, på sin reise gjennom Finnskogen i (Norsk Skogfinsk Museum, 2014) Runesangene har blitt bevart på Finnskogen, og i 2001 ga Sinikka Langeland og Ove Berg ut CDen Tirun Lirun. CDen inneholder både besvergelsesruner og episke runer fra Kalevala. CDen inneholder også gamle opptak av Kaisa Vilhuinen som regnes som den siste tietäjä på Finnskogen. Les mer om runesang her:

44 Lytte til og lage egne runesanger Gruppa lytter til Rollota, rollota som er en runesang for å få røyken ut av stua, og vepserunen for å få bort veps. Du kan fortelle barna hva runesang er og tilpasse innholdet til alderstrinn og nivå i gruppa. Verseformen til runesangene kalles runometer eller kalevalameter og består av fire trokéer Bokstavrim og parallellisme er andre typisk trekk ved runesang. Troké er verserytme som bygger på trykk av én tung og én lett stavelse. Parallellisme eller tankerim er det poetiske virkemidlet å gjenta det samme, eller det motsatte, tanke flere ganger med ulikt valg av ord ( Barna kan jobbe med ulike verseformer, vurdert etter alder og trinn og forsøke å lage sine egne sanger. Rollota rollota Runesang for å få fyr i ovnen og røyken ut av stua. Gjendiktet av Sinikka Langeland.(Nordic Sound) Rollota rollota Lakea myöten Torvesta sisällen Lakeisesta pihallen! Lauloi eräs akka savulle Rollota rollota Opp innunder taket Rulle ut lukua Høgt over stugua! Sang ei kjerring åt røyken Talven luku Runesang mot frostskader (Norsk Skogfinsk Museum, 2014) Pakkainen Pyron poika, Talonpoika talleroinen, Talvet asut aijoilla, Kesät keikut lähtehissä... Pukuri Frost, du snøføykfødte kuldeblåsten, kuldesønnen. Vinter'n sitter du på grinda, sæmmær'n gynger du i lauvet...

45 Foto: Vigdis Evensen Vepserune Runesang mot veps. Gjendiktet av Sinikka Langeland. (Nordic Sound) Vipsi vapsi vipsi veps, vesle fuggel, stekk snuten i sotet, bit i bark, bit i ved, men itte bit mæ

46 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet - opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Mattradisjoner Skogfinnene hadde særegne mattradisjoner, først og fremst basert på hvilke råvarer som var lett tilgjengelig. Tyttebær, blåbær og tranebær og annet som de fant i skogen, var viktig i husholdningen. Fisk som f.eks. gjedde var også mye brukt. Motti (en slags grøt) og flesk og hillo (dessert av skogsbær rørt sammen med rugmel eller havremel) er de mest kjente av de gamle mattradisjonene. (Kulbrandstad, 2010 og Nesholen, 2010) Dette var, og er også nå, mat til fint og serveres ved mange turiststeder på Finnskogen. Motti og flesk - får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon Skole Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm Kompetansemål etter 4. årstrinn - lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse - finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir Foto: Visit Finnskogen Slik gjør du: Kok opp 1 kopp vatn med 1 teskje salt. Hell 2 kopper mjøl over vatnet. Godt mottimjøl er havre eller bygg som er malt på gamle bygdekverner og tørket godt, f.eks. skredmjøl. Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da koke opp i små «vulkaner». For noen har det vært tradisjon å synge første verset av «Vår Gud han er så fast en borg», mens de med sleiva forsiktig soper mjølet over «vulkanene» og så rører du til mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis du rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører du for sent, blir mottien liten, mjølete og tørr. Fra gammelt av heter det at «lat kjerring koker god motti», eller også at du skal rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker. Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. 1/4 kg lettsaltet, fett sideflesk er passe til denne porsjonen. Tyttebærsyltetøy hører med til retten.

47 Gjeddekaker Foto: Visit Finnskogen Oppskrift 1 ts pepper litt reven muskatnøtt 3 fedd hvitløk, finhakket 1 løk, finhakket 1 egg g bacon 3 dl melk 1 dl fløte 1 purre, finhakket Del filetene i litt store biter, strø over salt og la de ligge å trekke en liten time. Kutt opp baconet i terninger, ha det i food-prossesoren og kjør til den er finhakket. Ha oppi gjedda og bruk pulsfunksjon til blandingen er grovhakket. Strø oppi mel, ha i krydder, hvitløk, løk og purre. Kjør farsen og spe med egg, melk og fløte til du har en litt seig masse med passe konsistens. Stek gjeddekakene over middels varme i litt godt smør eller på grillen penslet med litt olje. (Visit Finnskogene, u.d.)

48 Gransirup Skogen var viktig for skogfinnene, og behovet for nye skogressurser var utgangspunktet for at de kom til de norske skogene på tallet. Skogfinnene benyttet skogens ressurser på ulike måter, som til svedjebruk og neverhåndverk. Men skogens ressurser har også blitt brukt til mat, til og med grana kunne benyttes! Om våren er grana full av flotte, lysegrønne, myke skudd. Disse unge skuddene kan brukes til veldig mye, blant annet til å lage deilig granskuddsirup. Utrolig godt! Sirupen smaker fortreffelig på is, i kakekrem, i teen, til ost, det er deilig til vilt, på vaffel, på pannekaker, og noen bruker det utblandet som hostesaft. Foto: Visit Finnskogen Slik gjør du: Finn en gran med ferske myke skudd og plukk så mange du orker (1-2 liter) Legg dem i en kasserolle og dekk så vidt med vann La det småkoke i minutter Sil blandingen og mål den opp. Blandingsforholdet til sukker er: 3 deler granavkok 2 deler sukker. Bland granavkoket og sukkeret i kasserollen og la det småkoke til fargen blir rødlig. Sirupen blir gradvis mørkere i fargen jo lenger den koker. Dette tar litt tid, men pass på - den må ikke bli for tykk! Den tykner mer når den blir kald. Skum av underveis så sirupen blir blank. Hell den varme sirupen på rene varme flasker eller små glass. Sett på kork/lokk og oppbevar granskuddsirupen i kjøkkenskapet. Kilde:

49 Takk! Vi takker alle som har vært med å bidra til å lage opplegget om skogfinner som nasjonal minoritet. Vi vil særlig takke Kulturrådet, Birger Nesholen; Norsk Skogfinsk Museum, Rolf Rønning; Skogfinske interesser i Norge, Bente Immerslund; finsk.no og Frank Diesen; Visit Finnskogene. Kilder Education world. (n.d.). Retrieved from Evensen, T. (2005). Oppgave i kunst og håndverk. Høgskolen i Hedmark. Elverum. Finnskogdagene. (2014). Retrieved from Finnskogen turistforening. (2014). Retrieved from Finnskogtinget. (n.d.). Retrieved from Finsk.no. (n.d.). Retrieved from Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling. (n.d.). Retrieved from Kunsten å fortelle: Grundsetmartn. (n.d.). Retrieved from Ilstedet. (2012). Retrieved from Jensen, A. L. (2010). Solørboka. Solørforlaget. Kulbrandstad, L. A. (2010). Hva vil det si å være skogfinne i dag? In A. B. Lund, & B. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsløftet. (2006). Retrieved from Utdanningsdirektoratet: Larsen, A.-M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Cappelen Akademisk. Latjo Drom. (n.d.). Retrieved from Nesholen, B. (2010). Skogfinnene i Norge - historie og kultur. In A. B. Lund, & B. B. Moen, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Nesholen, B. (2011). Magiske symboler i skogfinsk kultur. In S. m. Palmquist, En levande Finnskog vårt felles ansvar sluttrapport. Norgeskart.no. (n.d.). Retrieved from Norsk Skogfinsk Museum. (2014). Retrieved from

50 Nærland, M. H. (2009, mai 13). Den siste skogfinnen. Dagbladet. Magasinet på nett. Retrieved from Skogfinskmuseum: Ressurser. (n.d.). Retrieved from iktsnteret.no: %20.U798bE2KCkY?f[0]=field_content_audience%3A22 Rønning, R. (1999). Finnene langt innpå skogen. Undervisningsopplegg om skogfinnene i Norge beregnet på barneskolen. Eget trykk. Skogfinske interesser i Norge. (2011). Retrieved from Store norske leksikon: Skogfinner. (2013). Hentet fra Store norske leksikon: Svensson, F. O. (2011). Møte med finnskoger. Skogfinske besøksmål i Midt-Skandinavia. Värmlands Museum. Sæterbakken, M. (n.d.). Muntlig kilde. Tirun lirun. (2001). Nordic Sound. Utdanningsdirektoratet. (2014). Retrieved from Undervisningsopplegg: VØL-skjema: lareplan-i-samisk-som-forstesprak/samisk-som-forstesprak-nordsamisk/7- arstrinn/undervisningsopplegg-tittel/ Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler. Retrieved from Udir: Varanger, m., Lapin Maakuntamuseo, Nord Troms museum, Kainum Institutti, Norrbottens museum, & Norrbottens Läns Landsting. (2011). Lærerveiledning. Retrieved from Tiet ruijhaan/veien til Ruija: Visit Finnskogene. (n.d.). Retrieved from Wiki Fetskolene. (n.d.). Retrieved from Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret: Wiki-i-skolen. (n.d.). Retrieved from wikipedia. (n.d.). Retrieved from