Radiologitjenester i. Helse Vest RHF

Transkript

1 Radiologitjenester i

2 6. mai 2008 blei plan for radiologi lagt fram for styret i som fattet følgende vedtak i sak 49/08: 1. Forslag til plan for radiologi gir ei omfattande beskriving av radiologitenestene i regionen og korleis desse kan forventast å utvikle seg. Styret i legg planen til grunn for vidare utvikling med følgjande presisering: Helseføretaka må gjere ei sjølvstendig vurdering av tiltaka i planen med bakgrunn i eige ansvar for tenestene. Fellesløysningar må søkast der det er tenleg. Styret vil særleg trekke fram følgjande tiltak: a. Helseføretaka i regionen er ansvarlege for å organisere dei radiologiske tenestene slik at ein utnyttar dei moglegheitene som ligg i innføring av teleradiologi i regionen, også på tvers av føretaksgrensene. b. Helseføretaka skal arbeide for å harmonisere dei faglege retningslinene innan radiologi i regionen. Helse Bergen HF har eit særskilt ansvar for dette arbeidet. c. Helse Bergen HF skal bygge opp eit regionalt PET/CT senter som kan ivareta regionen sitt behov i eit 5 10 års perspektiv. 2. Planen vert sendt til helseføretaka og dei private ideelle sjukehusa til oppfølging.

3 Radiologitjenester i Helse Vest Forord 1.0 Oppsummering med anbefalinger..s Bakgrunn, mandat s Radiologitjenester i...s Arbeidsgruppens mandat s Felles rammeforutsetninger... s Lover og forskrifter...s Nasjonale og regionale planer/rapporter.. s Krav til radiologitjenester...s Fra faglig hold..s Fra brukersynspunkt...s Statusbeskrivelse s Organisering.s Behandlingskapasitet s Bemanning/Rekruttering/utdannning av radiologer/radiografer..s Regionale/nasjonale oppgaver og spesialist kompetanse.s Trender og utfordringer s Endringer i; befolkningens behov, metode og teknologi s Befolkningsutvikling...s Sykdomsutvikling s Medisinsk metode og teknologiutvikling...s Annet...s Kompetanse.s Sertifisering/akkreditering av radiologisk virksomhet s Samarbeid/Samhandling...s Forskning.s Teleradiologi...s Forholdet offentlig radiologi og privat kommersiell radiologi s Strålevern....s Faglig samarbeid og grenseoppgang...s Lokalsykehus.. s Hvordan sikre et godt radiologisk tilbud i Helse Vest s Hva små radiologiske avdelinger bør ha av utstyr..s Satsingsområder tiltak s Medisinsk metode og teknologiutvikling.s Radiologi/Ultralyd/CT/Mammografi.. s MR...s Nukleærmedisin/Pet s Intervensjon.s Annet s.59

4 7.2.1 Framtidig kompetanse.s Sertifisering/akkreditering av radiologisk virksomhet....s Samarbeid/samhandling...s Stimulere til forskning.s Teleradiologi s Samhandling med private kommersielle.....s Strålevern i et Helse Vest perspektiv...s Faglig samarbeid og grenseoppgang...s Mobil røntgentjeneste..s Samarbeid om utdanning av spesialister i radiologi...s Lokalsykehus....s Ressursbehov og framdriftsplan...s Framdriftsplan..s Oppsummering av nettokostnader i planperioden s Veien videre.s.76 Litteratur Vedlegg 1: Utvikling i sykdomsbilde. Vedlegg 2: Søknad om lokalsykehusmidler. Vedlegg 3: Kartlegging av radiologiske tjenester i Helse Vest.

5 Forord Radiologifaget har sin opprinnelse i Wilhelm Conrad Røntgens oppdagelse av røntgenstrålene i Hans røntgenapparater spredte seg meget raskt i hele den utviklede verden. Røntgen fikk den første Nobelpris i fysikk som ble utdelt i Røntgenstrålene var så banebrytende at det rask utviklet seg en egen spesialitet med det formål å bruke røntgenstråler til diagnostikk. Det ble tidlig oppdaget at røntgenstråler ikke var ufarlige. Leger som arbeidet med røntgenstråler utviklet hudkreft på bestrålte områder. Paradoksalt nok ble det også oppdaget at røntgenstråler kunne kurere ulike krefttyper. De tidlige røntgenleger arbeidet derfor både med diagnostikk og røntgenterapi. De siste 40 årene har terapi og diagnostikk skilt lag og er nå egne medisinske spesialiteter. Røntgenfaget har utviklet seg meget raskt, ikke minst de siste årene. Nye metoder er kommet til. Computer tomografi (CT) som bruker røntgenstråler til å avbilde snitt bilder, ultralyd som danner bilder ved hjelp av høyfrekvent lyd, magnetisk resonans (MR) som bruker magnetfelt og radiobølger til bildedannelse. I de siste år har vi sett framveksten av kombinerte apparater. Radiologi og nukleærmedisin smelter så å si sammen i kombinasjon av positron emisjonskameraer (PET) og CT. Dette gir store diagnostiske muligheter vi kun så konturene av for 10 år siden. Utvikling av MR og PET diagnostikk har gitt opphav til utvikling av molekylær diagnostikk som betyr at man kan avbilde biologiske prosesser på molekylært nivå. Dette er meget viktig i avbilding av ulike kreftformer. Utvikling av intervensjonsradiologi bygger på prinsippet om en terapeutisk intervensjon styrt av bildediagnostikk. Bildeveiledet intervensjon har nå overtatt mange av de funksjoner som tidligere ble utført med operasjon. Istedenfor å operere tilstoppede blodårer, kan de nå stakes opp og forsterkes innvendig. Behandling av hjerneblødning utføres i dag i stor grad av røntgenleger som fyller platinatråder i utposninger som har forårsaket blødningen. Alt dette gjøres av røntgenleger (radiologer) med spesiell kompetanse. Wilhelm C. Røntgen var fysiker, men på de radiologiske avdelinger er man avhengige av flere yrkesgrupper og kompetanser. Den viktigste yrkesgruppen i tillegg til radiologer er radiografer som har en treårig spesialutdannelse utover videregående skole. Fysikere og bildebehandlere har også viktige oppgaver. Utvikling av ny datateknologi har gjort at alle norske radiologiske avdelinger nå er filmløse. Slik som digitale kameraer har revolusjonert forbrukermarkedet, har digitalisering i medisinsk virksomhet revolusjonert lagring og håndtering av bilder. Med et tastetrykk kan røntgenbilder nå sendes over hele kloden i løpet at sekunder. Den raske utviklingen innenfor IT-teknologi, bildebehandlingsteknologi og tracer teknologi gjør at de teknologiske muligheter i radiologi kommer til å eksplodere de neste ti år. Den største utfordringer for de kliniske miljøer er å gjøre riktig bruk av teknologien og nøkternt evaluere om de tekniske framskritt gir tilsvarende framskritt i diagnostikk og behandling. Investering i og drift av bildediagnostikk kan for sykehuseiere fortone seg som både tungt og kostbart. Imidlertid har den senere tids utvikling vist at med fornuftig bruk av bildediagnostikk bidrar de radiologiske avdelinger til raskere og bedre diagnostikk, kortere liggetid og raskere og bedre behandling for pasientene. Aslak Aslaksen, prosjektleder.

6 1.0 OPPSUMMERING MED ANBEFALINGER Den foreliggende rapport er basert på et grundig arbeid med representanter fra de radiologiske miljøer i alle helseforetak, tillitsvalgte og en representant for. I henhold til mandat ble det levert en delrapport om teleradiologi ved årsskiftet 2006/2007. Rapporten om teleradiologi ble drøftet med fagdirektør i Helse Vest. Det ble deretter gjort noen korreksjoner. Rapporten om teleradiologi er nå inkorporert i den endelige rapport. Gruppen har hatt viktige diskusjoner, og anbefalingene i rapporten er enstemmige. En vesentlig side ved arbeidet er at lederne for den radiologisk virksomheten i de ulike foretak har lært hverandre å kjenne og lært å bli bedre kjent med andre foretak og deres utfordringer. Det anbefales sterkt at fasiliterer et nært og godt forhold mellom lederne ved de radiologiske virksomheter i regionen, og at samarbeidet mellom foretakene fortsetter i ulike faggrupper som anbefales nedsatt som et resultat av den foreliggende rapport. Nedenfor presenteres prosjektgruppens anbefalinger: Radiologi/Ultralyd/CT/Mammografi 1. Ultralyd: I takt med synkende pris og bedret kvalitet på ultralydmaskiner må en utrede hvilke undersøkelser som skal sentraliseres på radiologiske avdelinger og hvilken del av ultralyddiagnostikken som skal utføres på kliniske avdelinger. Undersøkelser med kontrast og avansert ultralydveiledet punksjon og intervensjon bør sentraliseres til radiologiske avdelinger. (Se også punkt 3 under Faglig samarbeid og grenseoppgang ) 2. CT: En forventer en avflating i etterspørsel etter konvensjonell CT-diagnostikk. Helseforetakene bør i fremtiden vurdere å prioritere hybridavbildning som PET/CT og SPECT/CT. 3. Mammografi: Det nedsettes en regional gruppe som skal kartlegge og fremme forslag til tiltak om organisering og drift av brystdiagnostikk i Helse Vest. MR 1. Fortsatt økning av MR undersøkelser i regionen vil skje i takt med ny teknologisk utvikling. Helse Vest bør sette av midler til økte investering i MR maskiner. 2. Fortsatt utbygging av MR kapasitet innrettes mot konvensjonelt MR utstyr. Haukeland Universitetssykehus fortsetter som kompetansesenter for utvikling av avansert MR diagnostikk. Nukleærmedisin/PET 1. Det utvikles et regionalt PET/CT senter i Helse Bergen som kan ivareta regionens behov i et 5-10 års perspektiv. Intervensjon 1. Hvert helseforetak etablerer intervensjonsenheter ved de respektive radiologiske avdelinger. 2. Hvert helseforetak utvikler radiologisk intervensjon i samarbeid med kliniske spesialavdelinger på de respektive helseforetak, f.eks innenfor kirurgi. 3. Nevroradiologisk intervensjon sentraliseres til Helse Bergen/Haukeland Universitetssykehus. 1

7 Fremtidig kompetanse 1. Helseforetakene må prioritere økonomiske midler til kurs/kongresser/hospiteringer. 2. Helseforetakene må prioritere egne stillinger avsatt til forskning. 3. Helseforetakene må vektlegge grunnopplæring og videre opplæring i forbindelse med innkjøp av nytt utstyr. 4. Helseforetakene må prioritere økonomiske midler for videreutdanning/opplæring av radiografer. Dette med tanke på overføring av arbeidsoppgaver fra lege til radiograf. 5. initierer en gjennomgang og rolleavklaringer i forbindelse med nye samarbeidsformer for ulike yrkesgrupper. Sertifisering/akkreditering av radiologisk virksomhet 1. Det anbefales ikke en generell akkreditering av radiologiske tjenester i helseregionen. 2. Det nedsettes et pilotprosjekt for å prøve ut akkreditering i en radiologisk avdeling eller deler av en avdeling. Prosjektet må gjennomføres som et kontrollert forsøk og prosessen evalueres underveis. Stimulere til forskning 1. Haukeland Universitetssykehus/Universitetet i Bergen foreslås som regionalt kompetansesenter for radiologisk forskning i Helse Vest. Det regionale kompetansesenter for radiologisk forskning oppretter avtaler med de andre helseforetakene for å fremme forskningsaktivitet. 2. Helse Vest starter en utredning om opprettelse av et Senter for evidensbasert radiolog. Senteret bør få status som nasjonalt kompetansesenter. Teleradiologi 1. Hvert helseforetak bør ha sin egen radiologiske vaktberedskap. 2. Helse Vest initierer pilotprosjekter hvor mindre sykehus blir knyttet til større via et teleradiologisk vaktsamarbeid. Dette bør kunne gjøres på tvers av foretaksgrenser. 3. Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland Universitetssykehus utformer et prosjekt med sikte på felles radiologisk vaktsamarbeid. 4. Haukeland Universitetssykehus er bakvakt innenfor nevroradiologi. Denne støttefunksjonen må formaliseres ved at Haukeland Universitetssykehus får godtgjørelse for dokumentert beredskap. 5. Det etableres et felles granskningssenter i regionen basert på en desentralisert modell. Senteret skal etablere et sekretariat geografisk knyttet til et helseforetak. Sekretariatet fordeler undersøkelser etter kompetanse og kapasitet. Granskningen kan foregå på hvert enkelt helseforetak. Granskningssenteret kan etableres som en egen virksomhet med styrerepresentasjon fra Helse Vest samt alle de lokale heleforetak. 6. Det bygges opp spisskompetanse i de fleste radiologiske fagområder i regionen, og regionens spisskompetanse benyttes i den grad det er mulig ved behov for second opinion. 7. Fordeling av spisskompetansesentra ved second opinion bør bygge på allerede eksisterende kompetanse og støtte den kliniske spisskompetansen. 8. Det utformes en prismodell basert på en kostnadsfordeling avhengig av type undersøkelse, ubekvem vakttid og hvor raskt svar ønskes. Samhandling med private kommersielle 1. Under anbudsinnbydelse tas det hensyn til at sykehusavdelingenes kapasitet skal utnyttes fullt ut. 2

8 2. De private instituttene skal forplikte seg til å delta i utdannelsen av radiologspesialister og skal følge faglige prosedyrer som er utarbeidet i Helse Vest. 3. De private instituttene inviteres til å delta i kliniske forskningsprosjekter. 4. bør styrkes med radiologisk ekspertise Strålevern 1. Hvert helseforetak innenfor organiserer et frittstående strålevern etter lov og forskrift. 2. Det opprettes en rådgivende strålevernkomité med medlemmer fra samtlige helseforetak samt representanter fra de ideelle og private foretak som utfører radiologisk arbeid i regionen. Strålevernet bør organiseres slik at en kan bidra til avtaler for kompetanseoverføring og kjøp av tjenester over foretaksgrensene. Faglig samarbeid og grenseoppgang 1. Det settes ned et utvalg som utarbeider felles faglige prosedyrer i Helse Vest. Det anbefales også at tar initiativ til felles faglige prosedyrer på nasjonal basis. 2. Det opprettes fagråd sammensatt av radiografer og radiologer fra helseforetakene. Organet skal fungere som en rådgivende radiologisk gruppe for Helse Vest. 3. Utrede gode samhandlingsmønstre mellom radiologi og klinikk. a. Utrede forhold mellom det radiologisk fagmiljø og kliniske avdelinger i utviklingen og organiseringen av billedveiledet intervensjon. b. Organisere kardiologi og radiologi i tverrfaglige team i bruken av CT og MR i hjertediagnostikk. 4. Helse Vest IKT må snarest utvikle mulighet for elektronisk henvisning og svar for primærhelsetjenesten. 5. Utarbeide gode, kunnskapsbaserte retningslinjer for rekvisisjon av billeddiagnostikk i primærhelsetjenesten. 6. Utrede rollefordelingen mellom radiografer og radiologer innenfor radiologiske avdelinger. Mobile røntgentjenester 1. Helse Stavanger og Haraldsplass Diakonale Sykehus ønsker å utrede spørsmål knyttet til mobile røntgentjenester i sine respektive lokalsykehusområder Samarbeid om utdanning av spesialister i radiologi 1. Det utarbeides en plan for spesialistutdanningen innenfor radiologi i Helse Vest. 2. Det utarbeides en handlingsplan for å øke bemanningen av radiologer i Helse Vest lik landsgjennomsnittet. Lokalsykehusene 1. Dimensjonering og utstyrsammensetting på lokalsykehus vil avhenge av beredskapsgrad og sykehusets funksjon. 2. Radiologiske avdelinger ved lokalsykehus må dimensjoneres slik at man kan man gi service til primærlegene i opptaksområdet. 3. Bruk av teleradiologi for å sende bilder til tolkning og beskrivning som et alternativ i perioder hvor en avdeling/sykehus er uten radiolog. 4. Vurdere vaktsamarbeid der dette er mulig i forhold til gitt beredskapsnivå. Når det gjelder tiltakene 3 og 4 så må de sees i sammenheng med tiltakene knyttet til Teleradiologi. 3

9 Prosjektgruppen har på bakgrunn av tiltakene over foretatt en vurdering over hvilke tiltak som gruppen anser for å være særlig viktige og som det anbefales raskt å starte opp arbeidet med. Tiltakene med prioriteringer er listet opp i kapittel 8.1 Framdriftsplan i tabellen på s

10 2.0 BAKGRUNN, MANDAT 2.1 Radiologitjenester i Denne planen er et dokument for det regionale helseforetaket og beskriver de utfordringer og tiltak innenfor radiologi som er nødvendig for å kunne gjennomføre god diagnostikk i henhold til lover, forskrifter og standarder for god praksis. Prosjektgruppen har med denne planen ønsket å lage en utredning som kan danne utgangspunkt for en handlingsplan. Det er et sterkt ønske om å utvikle radiologien gjennom forslag til tiltak. Det har vært viktig for deltakerne i prosjektet og på tvers av helseforetak å skape en felles forståelse av fagfeltet radiologi. har ansvar å sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Det omfatter forebyggende tiltak, diagnostikk, behandling, omsorg og rehabilitering. Riktig behandling forutsetter god diagnostikk. Radiologi/røntgen eller billeddiagnostikk er i denne sammenheng et sentralt virkemiddel og røntgenenhetene er viktige medisinske støttefunksjoner for den kliniske kjernevirksomheten. 2.2 Arbeidsgruppens mandat Opprinnelig ble dette prosjektet startet opp allerede i 2005, med et bredt mandat. Prosessen var vanskelig og med et vidt mandat og stor arbeidsmengde ble prosjektet lagt ned. I juni 2006 ble mandatet fornyet og prosjektet fikk et smalere mandat og en bredere sammensetning. I fagdirektørmøtet besluttet en gjennomgang av radiologitjenestene i Helseregion Vest og utarbeide en plan for radiologitjenestene i Helseregion Vest. Prosjektet er forankret AD-møte og styringsdokumentet til helseforetakene for Det ble opprettet en prosjektgruppe som har følgende sammensetning: Aslak Aslaksen Helse Bergen HF Anne Taule Helse Bergen HF Sveinung Bjørkedal Helse Førde HF Tomas Jonson Helse Fonna HF Hans Tore Frydnes Helse Stavanger HF Roger Sørheim Haraldsplass Diakonale Sykehus Sidsel Petrine Vetås Konserntillitsvalgte Reidun Mattingsdal Konserntillitsvalgte John Thorbjørnsen Brukerrepresentant (deltatt på 1 møte) Gjertrud Jacobsen Yvonne Nordvoll Helse Bergen HF 5

11 er prosjekteier, Aslak Aslaksen leder prosjektgruppen og Yvonne Nordvoll er prosjektmedarbeider og har hatt ansvaret for plandokumentet. Prosjektgruppen ble gitt følgende mandat: Det er et økende forbruk av radiologitjenester. Det er også en utvikling innen radiologien med ny teknologi og nye bruksmåter særlig understøttet av utvikling innen informasjonsteknologi. Det reises også spørsmål om overforbruk av røntgentjenester både sett i et ressursperspektiv og ut fra at bruk av røntgenstråler også representerer en reell strålingsfare og strålebelastning for befolkningen. Prosjektgruppen bes: 1. Gi en oversikt over forbruk av radiologitjenester fordelt på typer, inkludert ultralyd, og på befolkningsenheter 2. Gi et bilde av forventet medisinsk teknologisk utvikling innen billeddiagnostikk inkludert PET, nukleærmedisin, intervensjonsradiologi og teleradiologi, 3. Skissere hvilke krav som bør stilles til radiologitjenester, herunder tilgjengelighet, kvalitet, indikasjon, prioritering, ressursutnyttelse og strålebelastning for befolkningen 4. Beregne framtidig behov for bildediagnostikk med forslag til dimensjonering og tiltak for å møte behov 5. fremme forslag til hvordan regionen kan sikre framtidig kompetanse og stimulere til forskning i radiologi 6. I lys av det pågående teleradiologiprosjekt i Helse Vest fremme forslag til samhandling mellom foretakene når det gjelder radiologitjenester i regionen, herunder: a. vurdere prinsipper for og økonomiske konsekvenser av overføring av informasjon mellom foretak. b. Vurdere muligheter for i. vaktsamarbeid, ii. felles beredskap, iii. second opinion, iv. felles granskningssenter c. Vurdere hvordan det kan sikres et godt radiologisk tilbud i Helse Vest, både på små og store sykehus 7. Gi en kostnadsmessig vurdering av aktuelle tiltak. 6

12 3.0 FELLES RAMMEFORUTSETNINGER Spesialisthelsetjenesten er underlagt enkelte overordnede rammeforutsetninger. 3.1 Lover og forskrifter Strålevernforskriften 1 Den nye strålevernforskriften av 12. mai 2000 gir klare føringer for hvordan sykehusene skal organisere strålevernet. I kapittel krav til strålevernansvarlig står følgende: Virksomhet som anvender eller installerer ioniserende strålekilder, skal utpeke en eller flere personer som skal kunne: a) Bruke måleutstyr og kunne tolke resultatene. b)veilede arbeidstakerne om sikker bruk av strålekildene, samt verne - og måleutstyr. Ved særlig omfattende bruk av ioniserende stråling må den strålevernansvarlige kunne utføre eller få utført fysiske, tekniske og radiokjemiske målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser, og må også kunne vurdere helserisiko og konsekvenser ved forskjellige uhellsituasjoner som kan oppstå. Strålevernforskriften ble gjort gjeldende fra med unntak av enkelte paragrafer som trådde i kraft januar Formålet med denne forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. Kapittel VII regulerer medisinsk bruk av stråling til undersøkelse eller behandling av pasient. Legg spesielt merke til følgende paragrafer: 33. Krav til kompetanse og opplæring 35. Kvalitetskontroll av utstyr 37. Røntgendiagnostikk 39. Nukleærmedisin For å tilfredsstille kravet til strålevern av pasient, skal det utarbeides skriftlige instrukser, beskrivelser og prosedyrer. Fra 1. januar 2004 ble Internkontrollforskriften også hjemlet i Strålevernsloven. Dette betyr at Internkontrollforskriftens krav om internkontroll og dokumentasjon blir gjort gjeldene for hele strålevernsområdet. 7. Kompetanse, instrukser og prosedyrer:.virksomheten skal utarbeide instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer. Som et resultat av dette skal samtlige krav som omhandler instrukser og prosedyrer for strålevern, gitt i Strålevernsforskriften, implementeres i virksomhetens internkontrollsystem. 1 Forskrift 21.november 2003 om strålevern og bruk av stråling. 7

13 Det bør utarbeides instrukser og arbeidsprosedyrene for å tilfredsstille kravet til skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer mht. strålevern for arbeidstakere og HMS aspektene innen medisinsk bruk av røntgen- og MR-utstyr. Instruksene og arbeidsprosedyrene skal omfatte alle profesjoner som er eller kan bli involvert i arbeid med eller i nærheten av røntgen- og MR-utstyr. Opplæringen kan være spesielt tilpasset de ulike personellgrupper og arbeidsoppgaver. Folketrygdloven med mer 2 Laboratorie- og radiologitjenester er vesentlige for å sikre riktig diagnose, behandling og etterkontroll, pasienter skal derfor fortsatt sikres god tilgang til slike tjenester. Helseregisterloven 3 Formålet med denne loven er å bidra til å gi helseforvaltningen og helsetjenesten informasjon og kunnskap slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Videre skal loven beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av helseopplysninger, og bidra til at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, som behov for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger. Innenfor tjenester knyttet til radiografer er spesielt 13 av betydning. Bestemmelsen setter rammer for hvem som skal gis tilgang til helseopplysninger, og sier noe om kravet til konfidensialitet. Det blir også presisert nærmere hvilke opplysninger det gis tilgang til. Og kan bare gis i den grad det er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Bestemmelsen setter strengere rammer for tilgang til helseopplysninger enn fysiske og tekniske tilgangssperrer alene, dvs. begrenser tilgangen til helseopplysninger ut over fysiske og tekniske tilgangssperrer. Spesialisthelsetjenesten 4 Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene 2-1. Statens ansvar for spesialisthelsetjenester: Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. 2-1a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester: De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder; 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap og 2 Ot.prp. nr.5 ( ) Lov om endringer i lov 28.februar 1997 nr. 19 om folketrygd. 3 Ot.prp. nr.5 ( ) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. 4 Lov nr.61: Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 8

14 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven. Pasientrettighetsloven 5 Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Rett til nødvendig helsehjelp Rett til vurdering. Forskrift om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet 6 Forskriften skal bidra til rettferdig fordeling av helsetjenester, forsvarlige helsetjenester og rasjonell utnyttelse av tilgjengelige ressurser. 4. Oppgaver: Medisinske laboratorier og røntgeninstitutt skal gi råd og veiledning til rekvirenten om diagnostisk nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter. I tillegg til de oppgaver som er nevnt i første ledd skal alle offentlige medisinske laboratorier og røntgeninstitutt delta i forebyggende arbeid. Offentlige medisinske laboratorier skal også avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter. 10. Avtalenes innhold: Avtalene skal omfatte omfang og pris på tjenestene og skal inneholde bestemmelser om betaling dersom det avtalte prøve- og analysevolum nås før avtalen utløper. Avtalene skal videre inneholde bestemmelser om hvilke kategorier av tjenester som skal utføres av den enkelte virksomhet. Avtalene skal være toårige dersom ikke annet er avtalt mellom partene. Gjensidig oppsigelsesfrist er to år dersom ikke annet er avtalt mellom partene...og bedre skal det bli! 7 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. God kvalitet innebærer at tjenestene er faglig gode og blir levert på en menneskelig sett god måte i ett system som fremmer helhet. Strategiens hovedtanke er det gode forløp med brukeren i sentrum. Strategien er utviklet i samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene, og den representerer overordnede tanker og veivalg 8. Sosial og helsedirektoratet har en klar forventning om at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak følger opp arbeidet i den nasjonale kvalitetsstrategien. For helseforetakene vil departementet sikre seg dette gjennom 5 Lov nr 63: Lov om pasientrettigheter. 6 Forskrift 12.januar 2000 nr.1272, om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet. 7 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli ( ). 9

15 eierstyring av de regionale helseforetakene. Oppfølging av innsatsområder i forhold til de regionale helseforetakene skal skje gjennom ordinære styringssystemer. Visjonen bygger på fire avgjørende forutsetninger. Tilstrebe og utnytte den beste tilgjengelige kunnskapen. Undersøke om det vi gjør faktisk bidrar til å nå våre mål. Endre kurs hvis så ikke er tilfelle. Ta hensyn til brukernes behov og ønsker når tjenester skal evalueres og forbedres. 3.2 Nasjonale og regionale planer/rapporter Følgende planer og rapporter er av spesiell interesse, de gir anbefalinger som har betydning og gir retning for arbeidet med en regional plan innfor radiologi i Helse Vest. Lokalsykehusenes akuttfunksjon i en samlet behandlingskjede 9 Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i oktober 2006 en arbeidsgruppe med formål å tydeliggjøre lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og den samlede behandlingskjede, inklusive samhandlingen mellom lokalsykehusene og fastlegene. Planen er ute på høring og er ikke formelt vedtatt ennå, men det ligger klare faglige føringer i rapporten som er relevant for en radiologi plan for Helse Vest. Arbeidsgruppa mener det er nødvendig å opprettholde kapasiteten for radiologiske undersøkelser og laboratorieanalyser ved lokalsykehus. Et argument for dette er at en stor andel av aktiviteten på lokalsykehusenes radiologiske avdelinger og laboratorier er knyttet opp mot primærhelsetjenesten (fastlegene). Viktigere er imidlertid at disse tjenestene er helt nødvendige for å sikre god diagnostikk i den akuttmedisinske behandlingskjeden, og dermed den rolle arbeidsgruppa ser for seg for lokalsykehus. Det er derfor, slik gruppa ser det, heller aktuelt å styrke disse tjenestene. Det innebærer imidlertid ikke at tjenestene skal bestå uendret. Arbeidsgruppa mener omstillinger er nødvendig, blant annet for å nyttiggjøre seg de teknologiske investeringer som har vært gjort innen radiologitjenesten, for dermed å få utnyttet kompetansen bedre. Det innebærer at arbeidsgruppa ser det som ønskelig med radiologisk vaktsamarbeid mellom sykehus, slik at tolkning av radiologiske bilder kan skje andre steder enn der bildene tas. Etableringen av en videreutdanning for radiografer i ultralyd, samt bedre CT- og MR-bilder, som reduserer behovet for kontrastundersøkelser, legger til rette for en slik utvikling. Rapporten legger også vekt på at telemedisinske løsninger kan bidra til at pasienten får raskere behandling, og at spesialisthelsetjenesten blir både mer effektiv og mer tilgjengelig lokalt. For lokalsykehusene vil det være viktig både å ta i bruk de løsninger som i dag har vist seg å ha gevinst, for eksempel teleradiologi og teledialyse, og å bidra i utviklingen og utprøvingen av andre slike løsninger. I forhold til akuttmedisinen er videokonferanser mellom lokalsykehusets (felles) akuttmottak og akuttmottaket ved et større sykehus, et aktuelt alternativ som i dag utprøves. Slik videobasert veiledning vil blant annet kunne bli viktig for å sikre behandlingskjeden til pasienter med mistanke om hjerneslag. Teleradiologi i 8 Strategien har hentet inspirasjon fra tilsvarende strategier i andre land, fra arbeidet til Committee on Quality of Health Care in America, Institute of Health Care Improvement og fra Verdens helseorganisasjon. 9 Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet februar

16 kombinasjon med ortopedisk veiledning vil også kunne redusere behovet for transport av pasienter med skjelettskader. Traumesystem i Norge 10 Er et forslag til organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Forslaget ble levert av en arbeidsgruppe nedsatt av de regionale helseforetakene. Selv om planen ikke er formelt vedtatt ennå ligger det faglige føringer som er relevant for en regional plan. I et av tiltakene heter det at: Det må snarest etableres systemer som sikrer enkel overføring av digitale bilder mellom alle sykehus i Norge. Betydningen av å få gjort dette raskt er stor siden det brukes ressurser til unødvendige pasienttransporter. Regional kreftplan Til utarbeidelse av planen nedsatte Helse Vest en regional arbeidsgruppe til å utarbeide en revidert og oppdatert regional kreftplan basert på nye data vedrørende antall krefttilfeller og behandlingsresultat. Målet er å sikre en helhetlig behandlingskjede og hensiktsmessig funksjons- og oppgavefordeling. Planen leger vekt på at helseregionen, med unntak av helt spesielle tiltak, skal være selvforsynt innen det diagnostiske området. Planen ble vedtatt av styret i mars Vurdering og forslag til tiltak: Det har vært en jevn og stor økning i bruk av bildediagnostiske hjelpemidler i kreftomsorgen. Dette skyldes i noen grad den økte pågangen av pasienter, men i mye større grad behovet for å kartlegge utbredelse av sykdom, operere på riktigere grunnlag, som forberedelse til stråleterapi og for å kunne styre medikamentell behandling. Mange av disse problemstillingene er svært krevende og setter store krav til radiologisk ekspertise. I denne sammenheng understrekes den betydning det vil ha fremover å kunne utnytte de teleradiologiske muligheter for felles konferanse, ny vurdering etc. God kreftomsorg er helt avhengig av en bildediagnostisk service med høy kapasitet og kvalitet. Det må være langsiktige rullerende planer for utstyr, samtidig er det svært viktig å understreke betydning av en kontinuerlig overvåkning av bruken (og misbruket) av disse hjelpemidlene, og gode prosesser før innføring av ny teknologi. Det må parallelt arbeides med rekrutteringen til fagområdet. Det er også behov for en diskusjon om ansvarsplassering av bildediagnostikk i de ulike fagområdene. Hva skal gjøres i avdelinger for bildediagnostikk (radiologi) og hva skal gjøres i de ulike kliniske fagene? Her må de ulike faglige nettverkene i regionen involveres. Høgspesialiserte tjenester 12 har utarbeidet en rapport om høyspesialiserte tjenester som tar for seg de høyspesialiserte tjenestene som omfatter regionale funksjoner og kompetansesentra. De høyspesialiserte tjenestene blir definert som: Ressurskrevjande medisinsk behandling knytt til avgrensa tal på inngrep/behandlingar som krev eit høgt kompetansenivå av utøvar, eller knytt til kostnadskrevjande klinisk aktivitet eller store investeringskostnader. Kompetanse, behandlingsresultat, forsking og utviklingsaktivitet må kunne dokumenterast. Utøvar må koordinere faglig aktivitet i regionen og lede utviklinga av faglige retningslinjer i samarbeid med relevante fagmiljø i dei andre helseføretaka (systemansvar). Slike funksjonar skal som hovudprinsipp utøvast på ein stad i regionen, men skal ytast til pasientar frå alle opptaksområde. Høgspesialiserte funksjonar kan berre opprettast av. 10 Traumesystem i Norge; desember Regional kreftplan (med perspektiver til 2020); Høgspesialiserte tenester i Helse Vest; april

17 Helse, medisinsk metode og teknologi Helse Helse 2020 er et strategiarbeid der Helse Vest utreder utfordringer, krav, forventninger og muligheter regionen vil stå overfor i et 2020 perspektiv. Det bør arbeides videre med differensiering/nivellering/samhandling av tilbudene i Helse Vest, der teknologi/utstyr blir gruppert etter behov og funksjonsfordeling. For mange typer teknologisk utstyr er samarbeid om bruk av utstyr og den tilhørende kompetanseutvikling på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå nødvendig. Kriterier for slikt samarbeid bør utarbeides. Fagspesifikke anbefalinger til Helse Vest: Hvert foretak skal ha en viss radiologisk intervensjon. Kompleksiteten i slike prosedyrer tilsier imidlertid at det meste av dette bør sentraliseres. En total handlingsplan for dette samt hvordan fordelingen av utstyret internt i sykehus, som i foretaket og på regionalt nivå må utarbeides. Nasjonal helseplan ( ) 14 Lokalsykehus skal tilby tjenester der det er behov for en generell tilnærming. Det betyr at lokalsykehusene primært skal tilby akuttjenester der det ikke er behov for svært spesialisert kompetanse. I Nasjonal helseplan fremheves videre at det ved utforming av lokalsykehusenes tilbud skal legges vekt på behandlingskjeder, arbeidsdeling mellom sykehus og god samhandling mellom nivåene. Det påpekes dessuten at pasienttilbudet skal sees i et videre perspektiv enn institusjoner og bygninger. Videre blir det presisert at det skal være rom for fleksibilitet i organisering og oppgavedeling, og at det ikke legges opp til en spesifikk organisasjonsmodell. Departementet ser for seg en dynamisk struktur der tilbudet tilpasses endringer i behov og kunnskap. 4.0 KRAV TIL RADIOLOGITJENESTER 4.1 Fra faglig hold Tilgjengelighet Tilgjengeligheten til radiologi tjenester i landet generelt er svært god. Den betydelige utbyggingen av private røntgentjenester har ført til at det er kort ventetid på nesten alle typer undersøkelser. På en del spesialundersøkelser, som bare gjøres ved enkelte sykehus, kan det imidlertid oppstå lang ventetid. Det virker som det er generelt liten interesse for å ta opp litt mer krevende undersøkelser ved de private instituttene. Indikasjon Riktig indikasjonstilling, vurdering av indikasjon, og valg av riktig radiologisk metode i forhold til indikasjon er viktig. Både for å få designet undersøkelsen i forhold til den enkelte pasient, men også i forhold til kvalitet på undersøkelsen. Dette krever gode kunnskaper både hos rekvirerent og hos radiologen som gransker undersøkelsene. Det bør forventes nødvendig radiologisk kompetanse for å kunne vurdere henvisninger og for å kunne ta kontakt med henvisende lege hvis henvist undersøkelse ikke kan gi svar på klinisk problemstilling. I prinsippet bør alle henvisninger gjennomgåes av spesialist i radiologi, men av ressurshensyn er det mange enklere undersøkelser som utføres kun ut fra henvisende leges rekvisisjon. 13 Helse 2020: Helse, metode og teknologisk samarbeid; Helse Vest oktober Helse og Omsorgsdepartementet: Særtrykk av st.prp.nr.1 ( ) kapittel 6. Nasjonal helseplan ( ). 12

18 Kvalitet Kvaliteten på en undersøkelse er avhengig av flere forhold; 1. at henvisningen er adekvat i forhold til problemet som skal løses. Dette setter krav til kunnskap hos henvisende instans. 2. at radiologiske avdeling håndterer henvisningen på en riktig måte og eventuelt justerer radiologisk metode i henhold til pasientens beste. Hvis det i utgangspunktet ikke er valgt metode som kan løse problemet, vil ikke den videre kvalitetsvurdering ikke bli meningsfull. 3. at man har utstyr som kan løse problemet. Den raske radiologiske utviklingen har ført til en stor teknologisk forskjell på nytt og gammelt utstyr. Dette gjelder spesielt for MR og CT undersøkelser. Det er i liten grad stilt kvalitetskrav til utstyret som skal utføre de forskjellige undersøkelsene. Imidlertid stilles det strenge krav til pasientsikkerhet. Det kan derfor bli store kvalitetsforskjeller ved de enkelte institusjonene. Et kvalitetskrav kunne imidlertid stilles om at radiologisk utstyr bør skiftes ut rimelig ofte. Privatklinikker i USA som konkurrerer om pasienter og er avhengig av fornøyde kunder, skifter ut sitt utstyr med 3 til 5 års mellomrom. I Europa er det vanlig, å skifte ut utstyret med maksimum 8 til 10 års mellomrom. Det er stort sett enighet om at mer enn 10 år gammelt utstyr er både utslitt og teknologisk utradert. Firmaene regner 12 år som et livsløp for et apparatur, og tilgjengeligheten på reservedeler blir redusert etter 12 år. CT maskinen har i det siste hatt en rivende utvikling, og det er nå en rekke tilbud som finnes med multidetektor CT med 64 snitt. MR utviklingen har også vært rask MR maskiner som er mer enn 5 år gamle er gjerne på bare 4 kanaler, de nyeste 16 kanals maskinene har et større potensiale. Digitale løsninger på konvensjonell røntgen har også hatt en rask utvikling de siste par årene, selv om det ikke i samme grad som CT har påvirket undersøkelseskvaliteten. Selv om man har det nyeste utstyret, er man avhengig av å kunne utnytte dette optimalt for å få god kvalitet. Man er avhengig av å kunne velge riktige sekvenser på MR, kunne velge optimale protokoller på CT, og optimalt oppsett av postprosessering stasjoner og gode software programmer for å utnytte muligheter. Kompetente fysikere er en forutsetning for god utnyttelse av radiologisk utstyr, spesielt innen MR diagnostikk. Det finnes få utdannete fysikere og flere sykehus har ikke prioritert denne kompetanse. Det må settes krav til at kompetanseoppbyggingen hos radiografene holder tritt med den teknologiske utviklingen. Alle institusjonene må sørge for en opplæring i bruk av eksisterende og nytt utstyr. Det er også viktig at radiografene forstår problemstillingene og utfører undersøkelsen ut fra den problemstilling som finnes. Den viktigste faktoren i undersøkelseskjeden er kompetente radiologer som gir relevante svar på henvisningene. Sykehusene/instituttene må sørge for en kontinuerlig etterutdanning som holder radiologene à jour med den rivende utviklingen innen faget. En enkelt faktor som kan øke kvaliteten, er å gjennomføre dobbelgranskning. Det er ventet en viss gevinst i økt kvalitet, men man vil og få en betydelig kostnad ved å gjennomføre dobbelgranskning. 13

19 Bredden i faget og den rivende utviklingen vil medføre behov for spesialisering, men foreløpig finnes ingen formelle subspesialiteter i radiologi og hver enkel radiolog må kunne beherske alle disiplinene innefor spesialiteten. Dette setter store krav til en kontinuerlig utdanning. Det er vanskelig å sette opp kvalitetsindikatorer. Å forsøke å sette opp krav til kvalitet for institusjoner generelt i et område, er ressurskrevende og vil kreve store og omfattende studier over et lengre tidsrom. Enkle kvalitetsmål kan være: a) svartid på utførte undersøkelser b) median alder på utstyr c) beskrivelse av institusjonens videre og etterutdanning Kvalitet i pasienthåndtering Pasienter oppfatter det å bli tatt godt vare på som en god kvalitet. Det påvirker ikke den diagnostiske kvaliteten (radiologisk kvalitet), men har å gjøre med totalbildet av den enkelte avdeling. Dette er knyttet til forventninger om lav ventetid, presis levering, forutsigbarhet, tilgjengelighet (beliggenhet, parkering, merking/skilting), visuelt inntrykk (eksteriør/interiør), høflighet og hvordan man håndterer andre mennesker og har sammenheng med hvilken kultur som innarbeides ved den enkelte institusjon. Prioritering I Norge er det korte ventetider på radiologiske undersøkelser med unntak av spesielle undersøkelser. Dette reduserer behovet for å prioritere innenfor ventelister til radiologi og er et stort fremskritt for de fleste pasientene. Dette har myndighetene løst ved å inngå avtaler med private aktører. I stedet har man fått et problem med mulig overforbruk av radiologi. Ressursutnyttelse Sykehusene skal kunne ta hånd om inneliggende pasienter og det er behov for å ha nok kapasitet slik at det ikke skapes flaskehalser for de kliniske avdelingene. Dette vil nødvendigvis føre til at det skapes marginaler og det er viktig å utnytte disse marginalenene for også å kunne gi et poliklinisk tilbud. For samfunnet er det viktig å utnytte kapasiteten på sykehusene optimalt, og det må sørges for at disse marginalene utnyttes til poliklinisk virksomhet og at både økonomi, drift og avtaler legger til rette for dette. De private instituttene har en effektiv ressursutnyttelse sammenlignet med sykehusene, dels fordi de bare driver poliklinikk, dels fordi de kan strømlinjeforme programmene uavhengig av behovene for sengeavdelinger (som trenger akutt eller halv- akutt radiologisk hjelp). Det er nødvendig å sørge for at sykehusenes kapasitet utnyttes optimalt og at det private tilbudet står i overensstemmelse med det offentlige. Det er vanskelig å se at de private kan overta sykehusfunksjonene. Man kan drøfte hvor stor andel av radiologi som skal utføres av private aktører. Strålebelastning for befolkningen Den raske utviklingen som det har vært i CT teknologi har økt den totale stråledosen til befolkningen. CT er en av de metodene som bidrar til en høy strålebelastning på befolkningen. Dels gir CT en høy stråledose og dels har gode CT-undersøkelser ført til en økt bruk. Andre trender innen radiologi har ført til redusert stråledose til befolkningen. Det gjelder spesielt økende utbredelse av magnetisk resonanstomografi (MR). Tidligere var det økende utbredelse av ultralyd med på flytte undersøkelser til ikke ioniserende stråling. 14

20 Totalbilde er at man over tid har flyttet undersøkelser fra røntgenmetoder med ioniserende stråling til radiologiske metoder uten ioniserende stråling (se side 43). Det gjelder den økende bruken av både ultralyd og magnetisk resonanstomografi (MR). Utviklingen av multidetektor-teknologi har gjort CT til en meget god metode. Imidlertid er metoden så stråleintensiv at man må være varsom med bruken. Det er i den eldre befolkningsgruppen at økningen i bruk av CT har vært størst. Derfor er helseeffekten antagelig liten i forhold til økt stråledose. Dette imidlertid vanskelig å si uten store epidemiologiske undersøkelser. Det er også grunn til å bemerke at innføringen av direkte digital radiografi har totalt sett redusert strålingen i de enkelte undersøkelsene. 4.2 Fra brukersynspunkt Krav til radiologiske tjenester fra et brukersynspunkt kan vinkles ut i fra forhold som prioritering, tilgjenglighet og kvalitet. Mange av de krav som stilles til prioritering og tilgjengelighet innen radiologi vil være sammenfallende med andre fagområder innen spesialisthelsetjenesten. Brukeren vil ønske at tjenesten skal være lett tilgjengelig når det er faglig nødvendig. Dette gjelder både poliklinisk og ikke minst internt i sykehus. Pasientforløpet må tilrettelegges på en slik måte at røntgentjenester ikke blir en flaskehals som medfører lenger opphold i sykehus enn nødvendig for pasienten. Et sammenhengende pasientforløp må tilstrebes. For brukeren vil det også være viktig at en i størst mulig grad unngår at undersøkelser blir gjennomført flere ganger på grunn av manglende samordning/samarbeid mellom aktører. I forhold til prioritering må de samme kriterier brukes her som for andre fagområder slik at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp prioriteres foran pasienter med rett til annen helsehjelp. Svært ofte vil røntgentjenester være en del av et større behandlingsløp, og dermed få sin prioritering i forhold til det. Kvalitet er et forhold ved tjenesten som kan være vanskelig å måle og vurdere, ikke minst ut fra et brukerståsted. Det er viktig for brukeren at tjenesten er sikker og ikke fører til skader eller gir andre bivirkninger. Tjenesteleverandøren må sikre at pasienten tilbys behandling tilpasset behovet og den konkrete problemstilling. Brukerne ønsker videre at telemedisinske løsninger utnyttes på en slik måte at tjenesten kan leveres så nær pasientens bosted som mulig uten at dette skal forringe kvaliteten ved tjenesten. 15

21 5.0 STATUSBESKRIVELSE 5.1 Organisering Helse Fonna HF I Helse Fonna HF er billeddiagnostikken organisert i en felles klinikk sammen med laboratoriefaget, (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi) medisinsk teknikk og fysikk, samt de terapeutiske spesialtjenestene (fysio- og ergoterapi, sosionom- og prestetjenesten og klinisk ernæringsfysiologi) Klinikken har virksomhet ved samtlige geografiske lokalisasjoner i Helse Fonna; Haugesund, Stord, Odda, Valen, Sauda, samt ved tre distriktspsykiatriske sentra. Klinikken ledes av klinikkdirektør som inngår i foretaksledelsen og er direkte underlagt administrerende direktør. Radiologisk enhet i Haugesund har samtlige modaliteter, og er organisert som en selvstendig enhet som ledes av enhetsleder med ansvar for den totale virksomheten, inkludert økonomi og personell. Enheten har en filial i Sauda som utfører konvensjonell radiologi innenfor skjelett og thorax. På Stord og i Odda finnes tilsvarende radiologiske enheter som utfører konvensjonell radiologi med gjennomlysning samt CT og ultralyd. Helse Stavanger HF Ved Stavanger Universitetssykehus er Avdeling for radiologi organisert i Klinikk for medisinsk service, sammen med de tradisjonelle laboratoriefagene og avdeling for medisinsk teknikk og informatikk. Avdelingen har 7 seksjoner med egen seksjonsoverlege og seksjonsradiograf. Avdelingen har også to eksterne seksjoner, en i Egersund og en i Hillevåg, i tillegg til ansvaret for nukleærmedisinsk seksjon. Klinikken ledes av klinikkdirektør som inngår i foretaksledelsen og er direkte underlagt administrerende direktør. Helse Førde HF I Helse Førde HF er radiologisk avdeling, inkludert nukleærmedisin og mammografiscreening, organisert i en felles klinikk for medisinsk diagnostikk, KMD, sammen med laboratoriefagene LMBB, blodbank, Mikrobiologi og Patologi samt medisinsk teknikk. Radiologisk avdeling har samtlige modaliteter, og er organisert som en selvstendig enhet som ledes av avdelingssjef med ansvar for den totale virksomheten, inkludert økonomi og personell. Klinikken har virksomhet ved samtlige geografiske somatiske lokalisasjoner i Helse Førde; Førde, Lærdal og Nordfjordeid. Unntaket er radiologisk avdeling i Florø, som er organisert som en del av pilotprosjektet Nærsjukehuset i Florø. Klinikken ledes av klinikkdirektør som inngår i foretaksledelsen og er direkte underlagt administrerende direktør. Helse Bergen HF Helse Bergen har en egen Radiologisk avdeling. Avdelingen ledes av avdelingssjef som er direkte underlagt administrerende direktør. Radiologisk avdeling består av; fire enheter lokalisert på Haukeland Universitetssykehus, en enhet på Voss Sjukehus, og en enhet på Kysthospitalet Hagavik. Enhetene ledes av enhetsledere som har personalansvar for radiografene og økonomiansvar i samarbeid med økonomikonsulenten i avdelingen. Radiologisk avdeling ved Voss sjukehus er administrativt underlagt Voss sjukehus, men er faglig underlagt radiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Barneradiologi er organisert i en egen enhet. Radiologisk avdeling har et eget brystdiagnostisk senter. 16

22 Legene er organisert i sju seksjoner, hver seksjon har en fagansvarlig seksjonsoverlege. Avdelingsoverlegen har personalansvar for legene og et overordnet medisinskfaglig ansvar. Den nukleærmedisinske virksomheten i Helse Bergen er en del av Radiologisk avdeling. Det er planlagt et eget PET og Nukleærmedisinsk Senter, med senterleder som øverste ansvarlige. Senterlederen for PET og Nukleæmedisinsk Senter inngår i avdelingens ledergruppe sammen med avdelingssjef, avdelingsoverlege, enhetsledere for de to største enhetene i avdelingen og administrasjonssekretær. Avdelingen har egen stab med økonomikonsulent, sekretær, personalkonsulent, og konsulent for HMS og avvik. Avdelingen disponerer samtlige modaliteter innenfor radiologi. Når det nye PET og Nukleærmedisinske senteret er ferdig i 2008 vil dette også gjelde for nukleærmedisin. Haraldsplass Diakonale Sykehus Haraldsplass er et mindre privat ideelt sykehus eid av stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Sykehuset har 184 senger, 800 ansatte på 600 stillingshjemler. Videre har sykehuset gjennom avtale med lokalsykehusansvar innefor kirurgi, indremedisin og palliasjon, regulert i en funksjonsfordeling mellom Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Radiologisk avdeling ved sykehuset er organisert som en egen avdeling i medisinsk serviceklinikk og ledes av enhetsleder/avdelingsoverlege. Hospitalet Betanien Røntgensenteret Betanien er en del av spesialistpoliklinikken ved Hospitalet Betanien, og utfører radiologiske undersøkelser på oppdrag fra det offentlige. Senteret startet MRvirksomhet siste kvartal 2006, og har et fullverdig poliklinisk radiologisk tjenestetilbud med MR, CT, ultralyd, gjennomlysningslaboratorium og to laboratorier for konvensjonelle røntgenundersøkelser. Senteret er fulldigitalisert med RIS og PACS (felles med Haukeland Universitetssykehus og de øvrige som er tilknyttet samme IT-systemer). 5.2 Behandlingskapasitet Helse Fonna HF Kapasiteten ved Helse Fonna sine radiologiske avdelinger tilsvarer behovet innen nedslagsfeltet vurdert ut fra tilgjengelig utstyr. Det er mangel på radiologer og manglende finansiering som er den største flaskehalsen, ikke den tekniske kapasiteten. Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssykehus har for lite teknisk utstyr. Dette gjelder spesielt ultralyd, CT og MR, noe som fører til lange ventetider. Kapasiteten i Helse Stavanger er langt mindre enn behovet i foretaket. Helse Førde HF Det radiologiske tilbud i Helse Førde er tilstrekkelig til å dekke dagens etterspørsel etter radiologiske undersøkelser/prosedyrer med ett unntak. Helse Førde har manglende kapasitet innenfor MR, mange av helseforetakets pasienter har fått utført slike undersøkelser i Bergen eller Ålesund. Ventetid på egen MR i Førde er for lang til tross for kveldsdrift 4 dager i uken. Dette vil bedre seg etter oppstart av MR nr. 2 (lokalisert til Nordfjord sjukehus) i mars