Vår ref. Sak nr: 09/1184-1

Transkript

1 forbrukerombudet FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO ARKIVKODE. SAKSNR: 20 Alit, Deres ref. Vår ref. Sak nr: 09/ Saksbehandler: Ida Otterstad Dir.tlf: Dato: Forbrukerombudets høringsuttalelse til NOU 2009:1 Integritet og individ Jeg viser til departementets høringsbrev av 2. mars 2009 vedrørende høring av Personvernkommisjonens rapport som er offentliggjort som NOU 2009:1 Individ og integritet. Forbrukerombudet fører som kjent tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold er i samsvar med markedsføringsloven (mfl.) og vår visjon er å jobbe for en enklere og tryggere forbrukerhverdag. Mer informasjon om markedsføringsloven og Forbrukerombudet finnes på Innledende kommentarer Det følger av markedsføringsloven at det overfor forbrukere ikke må benyttes urimelige markedsføringsmetoder eller urimelige avtalevilkår i standardkontrakter. Ved innhenting og bruk av personopplysningslover fra forbruker vil derfor markedsføringsloven supplere og utfylle personopplysningsloven. Det følger også av langvarig praksis at Forbrukerombudet med hjemmel i mfl. 2 og 22 kan gripe inn mot næringsdrivendes innhenting og bruk av personopplysninger fra forbruker i strid med personopplysningsloven (lovstridsprinsippet). Mine kommentarer vil i hovedsak knytte seg til Personvernkommisjonens foreslåtte tiltak som berører barns personvern og markedsføring rettet mot barn. Innledningsvis vil jeg understreke at jeg synes det er viktig med et godt og sterkt personvern for å ivareta den enkelte privatpersons interesser i møte med flere av de utfordringene som reises i vår digitale hverdag. Jeg synes derfor det er positivt at Kommisjonen, som i sin tid ble opprettet for å lage en oversikt over hvilke utfordringer personvernet står overfor i dagens samfunn, samt vurdere hvordan personvernet bør ivaretas i møte med andre og ofte motstridende hensyn og verdier, nå har kommet med en rekke konstruktive forslag til tiltak for hvordan personvernet ytterligere kan styrkes. Forbrukerombudet Pb Nydalen, 0404 Oslo BesøksadresseRolf Wickstrøms vei 15A Telefon Telefaks Forbrukerombudet Trondheim Pb. 86, 7400 Trondheim Besøksadresse Dronningens gate 10 Telefaks E-post post@forbrukerombudetnointernett

2 Markedsføring rettet mot barn Markedsføringsloven vil, som nevnt, supplere personopplysningslovenår behandling av personopplysninger blir en del av avtalen, herunder avtaleinngåelsesprosessen, eller markedsføringsmetoden til en næringsdrivende som handler med forbrukere. Barn og unge er en attraktiv forbrukergruppe og utsettes for mye markedsføring og kommersielt press. De disponerer over betydelige pengesummer og har i tillegg en sterk påvirkningsevne på familiens innkjøp. Barn er likevel en sårbar gruppe som er lett mottakelige for påvirkning, da de ikke har den nødvendige erfaring eller kritiske sans til å foreta objektive vurderinger i tilknytning til markedsføring. Næringsdrivende må derfor utvise særlig aktsomhet når de iverksetter aktiviteter som enten er rettet til eller som har stor interesse for barn. Forbrukerombudets og Markedsrådets praksis om at markedsføringslovens regler skal tolkes strengere når det dreier seg om markedsføring mot barn er, som det også blir nevnt av Kommisjonen, videreført med særbestemmelser i et eget barnekapittel i ny markedsføringslov av 1. juni i år. Forbrukerombudet mottar stadig klager vedrørende barn og unges bruk av produkter og tjenester innenfor Internett og mobiltelefoni. Klagene gjelder særlig at barn har blitt lurt til å bruke penger på tjenester de enten ikke ønsker, eller ikke har forstått koster penger, eller at næringsdrivende har utviklet konsepter/tjenester som hovedsakelig er utformet for å lokke mindreårige til å avgi personopplysningene sine. En annen problemstilling som går igjen i mange av klagene Forbrukerombudet mottar er at ved f. eks. deltagelse i konkurranser på Internett, kreves det registrering av personopplysninger, men det informeres ikke om at personopplysningene vil bli brukt i markedsføringstiltak. Gjennom mitt tilsyn med markedsføringsloven registrerer jeg også at det er stor misnøye med påtrengende markedsføringsformer som forbrukerne ikke ønsker. Henvendelserettet til privates e-postadresse eller mobilnummer føles ekstra påtrengende siden vi i vår digitale hverdag er svært avhengige av mediene Internett og mobiltelefon. Forbrukerombudet mottar årlig hundrevis av klager på uanmodet e- post og SMS-reklame, sendt fra norske næringsdrivende. Slike markedsføringstiltak reiser spørsmål etter mfl. 15, som blant annet forbyr næringsdrivende å rette markedsføringshenvendelser via elektroniske kommunikasjonskanaler til fysiske personer, uten at det er innhentet samtykke på forhånd. I Forbrukerombudets veiledning for markedsføringsloven 15 fremgår det av punkt at mindreårige under 15 år ikke kan samtykke til å motta markedsføring via elektroniske kommunikasjonskanaler. Veiledningene og retningslinjene inneholder som regel både informasjon om gjeldende lovverk, hvordan Forbrukerombudetolker dette lowerket og hvordan næringslivet kan holde seg innenfor rammene for lovlig markedsføring. Veiledningene og retningslinjene er imidlertid ikke forskrifter. Jeg er derfor i utgangspunktet positiv til Kommisjonens forslag om å vurdere og lovfeste klarere aldersgrense for barns samtykkekompetanse i forbindelse med markedsføring mot barn, dersom en slik lovregulering vil innebære en styrking av de rettighetene barn allerede har i dag. Jeg gjør i denne forbindelse oppmerksom på at markedsføring som direkte oppfordrer barn til å kjøpe, eller mase på foreldre eller andre voksne om å kjøpe annonserte produkter til dem er forbudt etter mfl. 20 annet ledd. Det må vurderes konkret om 2

3 det enkelte markedsføringstiltak innehar en direkte oppfordring til barn om å kjøpe eller overtale foreldre eller andre voksne om å kjøpe annonserte produkter. Markedsføring sendt direkte til barn på deres mobil, e-postadress eller i direkte adressert, vanlig post vil i utgangspunktet alltid anses som en direkte oppfordring til barn om å kjøpe på grunn av den direkte kontakten med barnet. Som en følge av alle de utfordringene jeg ser ved næringsdrivendes iverksatte aktiviteter som retter seg til eller som har stor interesse for barn, har dette området ekstra prioritet hos Forbrukerombudet dette året. Se Forbrukerombudets virksomhetsplan av 2009: Personvern barn og unge I 2003 utarbeidet Forbrukerombudet i samarbeid med Datatilsynet en veiledning som gjelderinnhenting og bruk av barns personopplysninger.det følger av veiledningen at mindreårige som har fylt 15 år kan som hovedregel selv samtykke til innhenting og bruk av personopplysninger. Innhenting og bruk av personopplyninger fra mindreårige som er under 15 år krever samtykke fra foresatte. Hensynet bak denne regelen er at den som avgir samtykke skal være i stand til å forstå hva han samtykker til, og til å stille seg kritisk til en slik forespørsel. Næringsdrivende må således utvikle gode rutiner for innhenting av samtykke fra foresatte og for å kunne kontrollere at innhentet samtykke er reelt. Veiledningen er fortsatt i bruk, da verken markedsføringsloven eller personopplysningsloven har spesielle regler for behandling av barn og unges personopplysninger. Jeg har både gjennom eget tiltak og gjennom klager fra foreldre, registrert at hos mange tjenester på Internett kan mindreårige registrere sine personopplysninger uten at det kreves et aktivt og verifiserbart samtykke fra den foresatte. Det føres heller ingen alderskontroll når brukere registrerer seg på disse tjenestene, selv om tjenestene operer med angitte aldersgrenser, og det er derfor fullt mulig å oppgi uriktig alder og registrere seg som brukere av tjenestene. Dermed blir verken innhentingen av foreldresamtykke eller den angitte aldersgrensen reell. Jeg er klar over at det kan være vanskelig å kontrollere at den alderen mindreårige oppgir på Internett er korrekt, men det påhviler like fullt den næringsdrivende å tilrettelegge sin innhenting og bruk av mindreåriges personopplysninger på en slik måte at de kravene som kan utledes av lovgivningen følges. Jeg ser store utfordringer ved at næringsdrivende benytter seg av slike registreringsprosesser uten at det føres tilstrekkelig kontroll med at mindreårige registrerer seg med riktig alder. Jeg synes derfor det er positivt at Personvernkommisjonen foreslår at det bør vurderes hvilke krav som skal stilles til hvordan barns alder skal kontrolleres. Forbrukerombudet har det siste året hatt et stort fokus på næringsdrivendes aktiviteter som retter seg mot barn og unge, og markedsføring av mobile innholdstjenester er et område som Forbrukerombudet har jobbet mye med - nettopp fordi barn og unge er en klar målgruppe for leverandørene av disse tjenestene. Slike tjenester kan for eksempel være ringetoner, avstemninger, konkurranser, tester, varslinger, eller overtakserte informasjonsmeldinger som via offentlig telenett leveres til eller benyttes ved hjelp av mobiltelefon. En stor del av markedsføringen av mobile innholdstjenester 3

4 reiser en rekke spørsmål etter markedsføringslovens bestemmelser. Jeg har imidlertid også registrert at flere innholdsleverandører i sine generelle avtalevilkår forbeholder seg retten til å videresende forbrukerens personopplysninger til andre tredjepartsmarkedsførere og forretningspartnere. Denne informasjonen gjemmes for øvrig bort i de generelle avtalevilkårene uten at det ved registrering kreves et aktivt samtykke fra forbrukeren. Jeg ser med uro på en slik utvikling, hvor enkeltkjøp av billige forbruksartikler innebærer registrering av personopplysninger som i tillegg kan videresendes/selges til andre næringsdrivende. Jeg er særlig skeptisk til en slik praksis med tanke på at det i stor grad er barn og unge som bestiller slike tjenester. Etter min vurdering vil mindreårige ikke alle i tilfeller kunne overskue den fulle rekkevidde av å inngå en slik avtale, da vilkårene ofte innholdsmessig og språklig sett er kompliserte. Jeg har følgende kommentarer til Kommisjonens foreslåtte tiltak når det gjelder barn og unges personvern: 1. Tiltak for å trygge barn og unges rettssikkerhet og personvern Jeg er enig med Kommisjonen om at det vil kunne være naturlig å utrede om behandling av visse typer personopplysninger bør ilegges restriksjoner, slik at samtykke etter personopplysningsloven 8 (eventuelt 9) ikke utgjør et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag, i forbindelse med den pågående revisjonen av personopplysningsloven. 2. Styrking av personvernet ved bruk av digitale media På nettet gjelder de samme lover og regler som ellers, likevel er det mange som opplever nettet som et "fristed" hvor de kan gjøre og mene hva de vil. Vi hører stadig om digital mobbing blant barn og unge, sjikaneuttalelser i debattforum osv, som neppe ville skjedd "i den fysiske verdenen" hvor avsenderen enklere kan identiflseres. Men fravær av ansvarliggjøring, er nettopp en av det åpne nettets store utfordringer. jeg synes derfor Kommisjonens forslag om å opprette et eget organ som kan bidra til å utvikle gode retningslinjer og håndtere konflikter blant forbrukere er bra. Forbrukerombudet, sammen med andre tilsynsorganer, myndigheter og organisasjoner som jobber med barn og unge problemstillinger, opplever å få henvendelserelatert til nettytringer uten at vi nødvendigvis er de rette til å håndtere dem. Jeg tror derfor det er stort behov for at det opprettes et slikt lavterskeltilbud som forbrukere kan henvende seg til dersom de føler seg krenket. Barn og unge er i mindre grad enn voksne opptatt av hvilke konsekvenser misbruk av personopplysninger kan ha. Barns selvbestemmelsesrett står sentralt i norsk barnerett, men barn og unge er ikke alltid i stand til å overskue rekkevidden og konsekvensene av å publisere bilder og (sensitiv) informasjon om seg selv på nettet. Det er klart at foresatte her har et viktig ansvar i å formidle gode holdninger, slik at barn og unge bevisstgjøres også på de mer negative sidene ved bruk av nettet. Jeg mener likevel at også nettsteder hvor barn og unge kan publisere bilder og informasjon om seg selv, bør være sitt ansvar bevisst. Vi hører stadig historier om mindreårige som har problemer med å få slettet sensitiv informasjon om seg selv som de har registrert på nettsteder som deiligst.no og penest.no eller at denne informasjonen blir misbrukt av andre. På disse nettstedene kan mindreårige registrere seg og opprette egne profiler. Mange mindreårige innhenter ikke samtykke fra foresatte før de legger ut bilder og informasjon om seg selv. 4

5 Forbrukerombudet har fått flere henvendelser vedrørende bruk av Internettsidene deiligst.no og penest.no og betenkelighter ved opprettelse av brukerprofiler på disse nettsidene. Problemstillinger knyttet til nettsamfunn og ungdomsportaler på Internett ble også diskutert under rundbordskonferansen i 2007 som var et samarbeidsprosjekt mellom daværende Barne og likestillingsminister Karita Bekkemellem og Forbrukerombudet, hvor myndigheter, interesseorganisasjoner og en rekke aktører fra næringslivet samarbeidet om å fastsette tiltak for å trygge barn og unges mediehverdag. Det var under dette arbeicit enighet om at det var viktig å se på disse spørsmålene. På bakgrunn av de henvendelsene Forbrukerombudet har fått og de problemstillingene som reises, ser jeg det som svært viktig at noe gjøres på disse områdene. Jeg synes derfor det er veldig positivt at Kommisjonen foresiår at det utformes en egen medieansvarslov, som skal definere roller og fastslå ansvar for alle typer media. Jeg forventer i den sammenheng at også ansvaret til nettsteder som legger til rette for at barn og unge selv svekker personvernet sitt, blir definert. Etter mitt syn bør slike nettsteder som utnytter barns sårbarhet og uvitenhet ved å legge til rette for å initiere at barn f. eks. kan legge ut bilder av seg selv med seksuelle undertoner, ha et selvstendig ansvar i å beskytte barn og ta vare på deres personvern. Disse nettstedenes tilgjengeliggjøring av folks personopplysninger kan variere veldig i innhold, alt fra Facebook.no, Penest.no, Deiligst.no, til Budstikka.no som ber foreldre legge ut bilder av 1. klassinger med fullt navn, bosted og skole. Sistnevnte tjeneste, og lignende tjenester i andre nettaviser, dreier seg i all hovedsak om uskyldige "skrytebilder" som feriebilder, bursdagsbilder, skolebilder osv. Like fullt kan personopplysninger som oppfattes som uskyldige av den foresatte, misbrukes av andre. 3. Personvernansvarlig i skolen Jeg er positiv til et slikt forslag. 4. Synlige etater på nettet Forbrukerombudets tilsyn med markedsføring mot barn og unge innebærer bi.a. at vi følger med i typiske medier for barn og unge for å fange opp ny teknologi, nye markedsføringsmetoder, nye produkter, utviklingstrekk, osv. Vi deltar også på sosiale nettsamfunn med egne brukerprofiler, for å få kjennskap til hvordan de ulike nettsamfunnene fungerer, både rent praktisk og rettslig. 5. Opplysningsarbeid og annet holdningsskapende arbeid Skolen har, som Kommisjonen påpeker, et ansvar når det gjelder å informere elevene om rettigheter og plikter knyttet til samfunnsmedlemskap, og er en viktig arena for å bevisstgjøre barn og unge om hvilke utfordringer de kan møte dersom de ukritisk legger ut informasjon på nettet som kan skade deres eget og andres omdømme og personlige integritet. Jeg synes også det er viktig at foreldre trekkes mer inn i slikt arbeid, da jeg har erfart at det er et stort informasjonsbehov også blant foreldre på disse områdene. 6. Delta på arenaer det er mulig å påvirke internasjonale regler Internasjonalt arbeid og samarbeid blir stadig viktigere for Forbrukerombudet og vi jobber aktivt for at internasjonalt samarbeid, både innefor EU og for øvrig, blir mest mulig effektivt. Slikt samarbeid gjelder også på området barn og unge, hvor Forbrukerombudet i en årrekke har vært en aktiv deltager på den internasjonale 5

6 arenaen. Forbrukerombudet opplever store utfordringer i sin saksbehandling ved at en rekke av de tjenestene og nettstedene som retter markedsføring og innhenter personopplysninger fra barn og unge, opererer utenfor Norge. Forbrukerombudet er derfor helt enig når Kommisjonen påpeker at internasjonalt samarbeid om barns personvern og markedsføring rettet mot barn bør få et enda større fokus i tiden fremover. En sak som nylig førte til et sterkt forbrukerengasjement her, var lanseringen av Eniros nye bursdagstjeneste på telefonkatalogen.no. Tjenesten innebar at alle som var registrert i Eniros database, ville få lagt ut fødselsdag- og måned på telefonkatalogen.no. Massivt press fra tusenvis av forbrukere, som ikke ønsket at disse personopplysningene skulle publiseres, bidro til at Eniro valgte å trekke sin nye tjeneste tilbake. Etter mitt syn er denne saken et godt eksempel på at forbrukere ikke ønsker at deres personopplysninger skal spres fritt til uvedkommende. Mange oppgir ID-tyveri som bakgrunn for denne holdningen. Og med den økende tendensen til IDtyverisaker i samfunnet synes jeg det er viktig at vi tar disse signalene fra forbrukerne alvorlig. Avslutningsvis vil jeg si at selv om det er mange forbrukere som er kritiske til å utlevere sine personopplysninger, ser vi at med den teknologiske utviklingen har det for mange forbrukere blitt en del av hverdagen å publisere både bilder og opplysninger om seg selv på Internett, uten tilstrekkelig bevissthet på at den utlagte informasjonen enkelt kan misbrukes av andre og spres utenfor den private sfære. Jeg savner derfor en bevisstgjøring i samfunnet vedrørende disse utfordringene, samt et større fokus på hvilke krav som stilles etter både personopplysningsloven og markedsføringsloven. Jeg har ingen kommentarer til Personvernkommisjonens øvrige forslag. Med vennlig hilsen for Forbrukerombudet r(if( ørn Erik Thon forbrukerombud 6