- "'1:1 SNO. For forfatteren var Quisling

Transkript

1 OG ~N,~R:.~1~2~~1:~.~A:R:G:A:N~G~ L_Ø_R_D_A G_l_._M A_I_l_9_6_5 L_Ø_S_S_A LG l~k_r_o_n_e~., ~ SII<~CFRIED: BRITISK TOPPJOURNALIST OPPDAGER SANNHETEN OM QUISLING DET FORMODEDE, SMEDE SKRIFT SOM BLE TIL EN EPOKSKAPENDE FORSVARSSKRIFT «HADDE NORGE HØRT pa QUISLING VILLE DET ALDRI HA OPPLEVET 9. APRIL». resten ikke første gang han annen. Da jeg ekket rettser i Norge. Blant annet sto saken skrev jeg annen ag: han på slottsbalkongen sam- «Berget av okumentarisk men me Norges stolte be- bevis som ble fremlagt i ag frier Churchill a enne lot I (tyske vitneforklaringer opptatt seg hyle av et takknemlig i Niirnberg hos folk som ble norsk folk i Og alt før presset og truet og som selv verenskrigen hae han fryktet for livet) synes nok til I spesialisert seg på skanina- å ømme ham, og et synes amerikansk forlag, er fra viske forhol som korrespon- overfløig å forlenge avhørin- første til siste sie et ent foi1 DAlL Y MAIL. Det gen nok en uke». overbevisene foi'lsvarsskrift var AFTENPOSTEN selv Og og: for Quisling. Så et er ikke som fremhevet hans bety- «Få en eller annen måte be- rart at et norske forlag som ning og hans store innsikt varte han likevel verigheten hae sikret seg forlagsreta blaet i nevnte intervju og et var en viss følelse av ten til et formoee nye for etpar år sien introu- sympati for «the unerog» smeeskrut mot «tforræeserte ham for sine lesere som var stillet ansi,kt til ansikt ren» fluksens bakket ut a som mannen som skulle skri- me avbrytelsene og sarkasmene et fikk seg forelagt manuve BOKEN om en store norske lansforræer og en til en presierene ommer. skriptet,. For i ette besyn Han var ikke en svulstige erlige Norge vil man for blotørstige nazist Vikun sinnsyke som han var blitt ingen pris gi avkall på ver Quisling. En kunne merke frems~ som, m,ea,en kulti- fjens største, lax,;(!sforræer.' ~lt;,-av' stolt skae- vert mann, som kanskje hae og et stø~t~ an~ll lansfry' hos enne norsk pres- tatt feil, men likevel ingen' forræer~ 1. historien. ses aller største værhane. Hitler». Naturhgv]s kan et pavi- Nu skulle a enne uhyrlige ses båe ukorrektheter og lansforræer - som blaet Og ut fra ette gikk så enkelte feiltolkninger i og ets sjefreaktør 10. april I Hewins til verket. Han gjor- boken. Legeneannelsen 1940 hylet så varmt - en- e et grunig og henvente omkring Quisling har alt Alle illustrasjoner til enne artikkel er hentet fra boken. Maleri elig for alvor nagles til seg til folk på begge sier begynt og gir seg sporaskampelen. A v en berømt av et norske jernteppet. iske uttrykk i boken til av Quisling, malt efter anmoning av Hitler for opphengning i Berchtes gaen. britisk journalist og publi- Alle som kunne tenkes å skae for objektiviteten. Og sist. vite noe henvente han seg et har heller ikke vært til Vi skulle tro at blaet an- til, båe i Norge og hjemme å unngå at en enkelt av bo, RALPH HEU 7 /l\i-s: «Quisling så moen at ingen som så ette som en rask og en- i Englan. Og i isse ager kens hovekiler har satt - Prophet without Honour», søker alvorlig kan komme kei operasjon. Det visste jo foreligger a resultatet av litt større preg på en enn w. H. Alien, Lonon. forbi en? at et var båe lettvint og hans arbeie i en bok hvis ønskelig kunne være. Det bør Det kan hene mirakler fremeles også. Eller er et suk,at sannheten faktisk e:r Forfatteren RAlph Hewins sittene ti/venstre orienteres i 1945 sammen me anre utenlanskorresponenter av AFTENPOSTEN' s utenriksreaktør. Blaet hae alt rukket å skifte kulør igjen. En engelsk toppjournalist lønnsomt å tute me ulvene. tittel j og for' seg antyer re-,heller ikke skjules at boken og forfatter kommer til Nor- Men et hae kanskje ikke sultatet av granskingen: I skjemmes av enkelte grove ge og lar seg intervjue av MIt så klar forståelse av at «Quisling - prophet with- smakløsheter. Men hva AFTENPOSTEN. Det er for- en imellom også kan treffe out honour» (Quisling - betyr et i forhol til en på folk - og et må vi inn- profeten som ikke ble æret). sum av objektive og korrømme: svært ofte blant Boken, som er kommet på rekte opplysninger og en briter -,som føler ansvar I et kjente engelske forlag anstenige og overbevisene båe overfor oppgaven og IW, H. AUen, Lonon, og vurering av Quisling og overfor sannheten. Og en som også kommer på et Forts. sie 5 britiske journalist Ralph Hewins var nettopp en slik sannhetssøker som ikke nøyet seg me en autoriserte versjon av okkupasjonstiens henelser - kanskje også fori han tiligere hae hatt større anlening enn anre til å titte bak kulissene. For forfatteren var Quisling ellers ikke bare en historisk personlighet uner observasjon av fremtiens historikere. Han var selv tilstee som utenlansreferent uner rettssaken mot Quisling og han skriver herom blant annet: «Jeg var like fullstenig for-i utinntatt mot ham som noen Quisling vener hjem fra forvimingentil Tysklan i atjgust 1940 og hilses velkommen av partifeller. e:: c;s:: 8.".... :;:fm - "'1:1 S C'I"..,....,

2 STOR TINGSVALG ET På siste årsmøte i For-I tis.k innstilte representan- systemskif.te og forn!else.. bunet ble vår eventuelle ter kan vi selvsagt ikke Dette ansporer lkke ti} stemmegivning ve kom- vente noe. v~lgeltagelse. Det synes a mene stortingsvalg røftet.' Kristelig Folkeparti har bh et samm7 ~vem so~ har Dessverre var jeg forhinret heller ikke foretatt seg noe ma~te~. ~ohtikerne rna nafra å være til stee, hvor- som har vært til hjelp for t~rl.lgvis gl utt~ykk for opfor jeg vil komme me noen oss. Og jeg minnes. ennu timisme. Men Jeg har ennu betraktninger her. me forferelse at ets le- tilgoe a treffe et eneste Arbeierpartiets ubrutte ene menn gikk sterkt inn menneske.. S?m venter seg maktstilling gjennom 30 år for øsstraffen. Tenk et, I noen. forbenng aven maktskyles utvilsomt «rettsopp- en mann. som kaller seg enrmg.. gjøret». Hunre tusen ble jo kristelig! Knut Solh fratatt stemmeretten i 1945 Vi kan nok slå fast at -er og minst like mange av e partienes holning tii «retts»- " nærmeste pårørene ble nok oppgjøret ikke gir oss I De! later til at man m- ~ h~er ikke i humør til å noe grunnlag for valg av ne.n var; rekk~r, me henga hl valgurnene, for. et stemmegivning. Hva så? bhkk pa stortmgsva~get, er første. Og sien ble et hl en Naturligvis betyr,'ikke lopptatt me spørsmalet om vane for svært mange å ~retts»-oppgjøret alt for oss. I å gjøre en innsats på et pahole seg vekk, fori man til Når vi skal leve i ette litiske p.lan. D~t skulle man staighet ble forfu~gt av all: lanet, så er et også anre ~fter mm ~emn? ~a tenkt partier me aglig hetz l ting som teller. htt m:re pa før, l tien s~m DEN ENGELSKE BOKEN ALLE SNAKKER OM RALPH HEWINS : QUISLING PROPHET WITHOUT HONOUR. 385 sier, illustrert, innbunet leverer vi til en for våre lesere uhyre gunstig pris av kr. 47,-. Bestill en straks gjennom oss. Beløpet kan innbetales pl vle postgiro eller vi tar et i oppkrav me tillegg av frakt og gebyr. FOLK OG LANDS BOKTJENESTE alle!lviser og fra talersto~e- Det later nu til å være har gatt efter «rettsoppgjø; Postboks 3214, Sagene - Oslo ne bae i og utenfor Sto~m- en alminnelige oppfatning rei». Det h~ vært n?ksa...-..,../-.':" get. Denne hetz syn~s lkke på borgerlig hol at et er ~an?e ~t?rtmgsvalg SIen ";_=;"".' å avta i styrke og gjør et goe muligheter for å få Vl fikk 19Jen stemmeretten vanskelig å overvinne mot- fravristet e sosialistiske Jeg tror tien har løpt enel Johannes Leers I~VIt m~.g ~o, ~tt kampa viljen mot å benytte stemme- partier eres flertall i nasjo- fra oss nå. V. vl~e ~?r var heliga sak. kt seelen.. nalforsamlingen. Jeg har li-. Men vil n;'-~n fo:; alvor ga Oil I t..~a lange ett g~rmans Hva skal vi så gj'øre til t t. h rt fall mnn for pohtisk Vlrksomhet ti et tysta e e IhJarta slår, skall minnet av ten ro pa e, I ve. : to åras høsten? ersom «lanssvikerne» for- sa ma ette skje enten ve a. enne s rman v... h I. M n et starte eget parti, eller støtte Fran CaIro meelas, att - Jag tackar Dlg, kamrat For e fleste «lanssvl- o er seg passive. e er e partier som kan tenkes prof. r. Johannes (Omar v. Leers, for Din trogna kere» er en alt over~kyg- par ~un~~e ~us~n s~~n;'- _ å komme til å enre syn på Amin) v. Leers har inngått i vakthållning om nationalsogene sak <~retts.-oppgjøre~. fra var s~ un e no nn efterkrigsoppgjøret. Eget et tysta leet. cialismen oeh Din kamp for 20 års erfar;.ng VISer. oss sa ge en en ngo I parti og hjemmesitting på Prof. v. Leers var en av sanning oeh riitt. Du gav alt for ~yehg ~t et.ikke:~ Spørsmålet?lir.a... om et, valgagen, vil efter all be- germ~ismens storsta san- of ta ut~~k f~r Di~. taek: pa parti har noen hensikt a fa ~nret I regning ha som resultat ge-, ningskampar. Han har uner samhet, for mm stravan l synerlig forskj~ll ene når et gjele~ :tte. maktforelingen her I lan-jvinst for Arbeierpartiet. Og åren varit utsatt for en 0- Bohus Hin _ oeh Du onskae Man. kan v~l kanskj: Sl at et. Det program son;'- ~yng- en svekkelse av en borger-j upphorlig hets, å han besoka essa vana byger, ArbeIerpartiet, særhg re- regjeringen la frem IfJor ga /lig. e front e. rikke. til noen alrig,.. ~agtii].gae,me san- vilket..' ty:va~ kke.blev. Dig presentert ve Løberg, er ingen løfter omsystemfor- forel for oss. Man må'tfære rtihgen': B~vlees. W-v.r foruhnat. --.:...:: Jag nilnns spe; et mest onarte.e. Det er anring. Det var en tr~ ka- klar over at et først og vanskap bevarats ; _ bekla- ciellt, nar Du skrev tackfor såvit rimehg, som e pi av et arbeie~artip:o- i fremst er hos e le~ne gar li~ligt,.~tt jag alrig san;tma raer for ~e~bygsfolkene har mest behov f~r gram. Noen steer htt mm- kretser innen A-partiene personhgt traffae samman sknften.«doek bar Jag ett synebukker..ne trenger. til re av gylne løfter, anre man finner et uutslukkelig I me enne iealist och pa- arv» _ och etta glae en å kamuflere SItt.for~erehge steer noe mer. Ifølge DAG- hat til alt som lukter et triot _ oeh et var han, ung kampe.. ansvar for at VI fikk tysk BLADET er herr Lyng en aller minste av nasjonalisme. som oversatte skriften ear _ Jag hoppas verkhgen, okkupasjon. Men Høyre, re- tiligere kommunist, så et I spissen for isse partiene ett nytt varlskrig ounvik- att Dina år i Egypten blev presenterer.. ve. Evar var vel ikke annet å vente:,sitter fremeles hoveaktø- ligt?» till tyska oeh spanska lyekobringane _ oeh B:~ Hambro, ligger ~ke langt Jeg så og hørte en I,>artl- rene uner «rettsoppgjøret». språken. Han skrev också Du motte taeksamhet for efter, når et gjeler for- leerebatt i TV i vmter. Noen imøtekommenhet fra utmarkta art. i «FOLK OG Din kulturgarning. Beklagar følgeise av oss. Hans far,. en Lyng, Borten og Røisel~ et hol er utenkelig. Vår LAND» och «NORDISK å alla sanna europeers:vagstore Hambro, var?gsa av representerte. e bor?erlige. oppgave må bli å hjelpe til å KAMP». Många al' e brev, nar, att et ieke skulle vara e aller verst:. Det ~te han Rent ebattmessig la Ger- få fjernet A-partiet fra en som jag haft aran e~.ottaga plats for Dig i Ew::?p~ blant annet I Sto~mget a harsen og Gustavsen a- maktposisjon et har inne- av honom _ och ar han hjiirta. Men orsaken artill høyremannen Wn~ht be- skillig over. Man sk':llle nu hatt så altfor lenge. Det kan ~_ ar oss bekant. kla~et seg over at ikk~ yt- ventet at e h?rgerhge re- vi gjøre ve å stemme på et I Din ana går kampen t~rhgere ~~ av o~pasjons- presentanter ~ne;, benytte av e borgerlige partier. 23-årig Blinernstuent viare! tiens minlstre fikk «lovens anleningen til a fortelle L. Vo ønsker STE D A B O I SVEN A. LUNDEHALL strengeste straff». oss hva e akter å foreta seg fra 20/8-65. Ikke røker. Innen Senterpartiet fin- når et gjeler en meget """""""""""'-''-''-'''''''''-''-''-'. Bm. «Øsler.» nes nu heller ingen som vi omtalte og omskrevne for- ~"l{)t){)o('v John Leirfall hylet kan vente oss. noe got av. nyeise i norsk politikk som TANNLEGE MAAMOEN ANN E L ISE P A R OW Quisling Borgen og Leiro hører jo til skal komme ersom e sa- Hansteensgl. 2 T ANNINNSETNING em som er særlig aggres- sialistiske partier mister sive mot «lanssvikere», og makten. Men e var temme- Tlf Tronh,im Leirfall har heller ikke noe lig blanke. Hele ebatten got or på seg. Dette er jo reiet seg om kun to saker. leene menn i Senterparti- De borgerlige påsto at e et. Blaet: «Nationen»'s ho~- ville ha høyere folkepensjon ning efter siste «lanssvlk- og at e ville bevilge mere ebatt» i Stortinget lover til boligbygging. Intet statshellet. ikke got. Det uner- mannssyn fra noen av em, TANNLEGE MARTIN KJELDAAS Hansteensgl. 2 Tlf slo jo e. moerate innlegg: kun rent og uforfalsket,_,_",... Nei, vi har heller ikke noe Istemmefiskeri. Senterpartiet å gjøre, nu. Kristne Venner når Mosei er borte. NylIg var et en reporta- Ven~tres hoveorgan sje i ~V ~ra Høyres lans- Har u lyst til å treffe gamle DAGBLADET er «lanssvi- møte I Håkons~allen. Me venner i et åpent miljø? - kerreper» nr. 1. Og jeg har bunasklee Jenter. me Kristne Venner møtes en alri lagt merke til at parti- flagg og faner og,lme- første freag hver måne i ts t rt n smenn har tatt brekke på talerstolen. Sam- Colletsgate 43. ~tter en tale FORLOVELSESRING SPECIALEN tillbyr moerne, garantert 14 karat stemplet. hlnarbeiee ringer fra kr. 95,- pr. par. Sener pr. postoppkrav portofritt over hele lanet.! Dessuten + 50/0 rabatt pl grunnprisen. SKRIV EFfER RINGMAL! Ringene blir sent straks jeg far bestillingen. GIIJJ.rmemeSler e t s~ / a g ette organ. me berøvelighet fra ham el' et bevertning og anle- Thorval Å_ Olsen og også. Ikke noe om hva han ning til selskapelig samvær. Skoltegaten 20 vi Metoistkirke". 'n.. k nkrete saker eventuelt anre kommunis- ~~: g~=~ ~alemåter og I Møteti' kl. 19,30. I Ber gen 2 FOLK OG LAND svaa. Intet som bar bu om avfsraan G~tavsenpartiet Jeg husker som var et igår. Det var i treveårene. Plutselig gikk et bulletin utover hele Trønelag : Quisling skulle komme og hole forerag. Det var Jon Leirfall som sente ut hærskriket. Og foreraget skulle holes på hans går i friluft. Jeg var til stee.. Jon Leirfall introuserte Quisling og ønsket ham velkommen i sterke orelag. Og efterpå gav Leirfall foreragsholeren sterk anerkjennelse. Quisling fikk ve enne anlening mange nye tilhengere. Og Leirfall hae nok en vesentlig skyl for et. Trøner.

3 " Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK OG LAND UAVHENGIG POLITISK PUBLIKASJON Reaktører: ODD MELSOM, ansvarlig ALEXANDER LANGE For~kjellen Vi ankla;:er ~ Våre fiener og vi er i flere henseener temmelig. '.. ulike. En forskjell viser seg I Ja, VI ~nklager: DlSSe or I J~g for mm part er oyereri at vi vil ha et såkalte i bu~e sta som tltteloppslag bevist om at et. har sittet rett~o 'ør me lanssvi-' i vart bla. I hvert nummer I langt flere skylige omskerne PP~~rmere unersøkt I av blaet så lenge uretten II menn i herresretten og lag- '-_IIIiIII mens e ikke for alt i vere~ rives. Det finnes ve~ ik;,ke rettemenr: i lag~ettene enn e vil ha nogen unersøkelse. I et eneste.menneske l vart som har SIttet t~talt. Det har Jammerhylene Denne forskjell er karak- lan som ikke er ~'la~ over vel ~ange. mistanke, om. teristisk, Og et ikke bare for en terror, en besti~htet og Men shk er tiens rett, o våre fiener og oss, Den ka- en urett en betyehg men- Jeg tenker me harme pa V' f t" t en en elske 'ournalist Hewins' bok om rakteriserer også et av em neskegrupp~ er beha~let at tusener ~v staute nors~e I ors ar a, g J,,, " iverksatte «rettso 'ør» me, Samthge 150 stortlngs- menn og kvmner - kanskje Quisling har vakt en VISS forstyrrelse I en IherIge felrmg,,ppgj ' menn vet og er klar over særlig utover våre byger i av hin skammens ag for Norge, 9, april, som en norske ChnstIan Bekker, en urett som er begått, Ja, ag behanles og mishanles presse eksellerer i, Og i over en uke har nu jammerhylene -- e bure vite bere enn an- av e herskene, Kanskje vi steget mot himlen fra et store rettsviks forsvarere. Hvor Europa ville vært re, Men så er et gått poli- kunne sammenligne fere-, k tikk og hets i saken, Og po- lansfølelsen hos e to paralvorlig rystet e skylbetyngee herrer er, ser man an- l't' k Iht St rt' gt? E rt l'ge.,. 'k'. k, l 15 ønnsom e, o m s- er, n pa var en ro l. skje best av at QUIslIngs-sakens aktor Annæus Schjøt OmrnunlstIs - -. mann Løbergs paroler tør få fornuftige som søkte å gjøre enne gang har lat sine rabanter og kompanjonger bli Eft ttle t f k ttelier ingen fravike i Stortin- et beste i en vanskelig sihjemme og høyst personlig rykker i felten for å forsvare Hitl:~ ~iin~h::~~o!em~~r geot, skjønt e fleste vel for- tlfasjon: som en annen par~ sin,årlige sak,, 1939 kina pet som kjent star galskapen, Va.r et noen sa avgjort hae bragt os,; Alle «retts»-oppgjørets fere og forsvarere er som tyskerne et p par britiske Se- som M snakkeht om tlktatur? inn i., en e un re usner som Men ette må ikke gå len - kjent fine og pertentlige herrer som blir ypt rystet over cret Set'Vlceagenter, som e: er rammet bør vel ikke len- ger, De fleste familier hae håre or, De beklager seg staig over «en simple tone» Nantok Isto bak b affæren' II ger agere lam. Nu må et NS-folk blant sine nærmeste som anvenes nal' o" eres gjermnger b es k' rives, D e s lå l' seg over e er grensen an og til ragte Tysklan. em Ik" reves :ev~j~n.. O g me a Il H vor l enge s k a l ' Isse...'1.1 ljcl c på e patriotiske - vi hae nær skrevet bryster, og holer En av em var en nuvær-i k~aft rna VI ga mt;t fo~ ette, tyranniet? Jeg bare spør. seg naturligvis alt for goe og alt for kultiverte til å be- rene britiske oberst Ste-I Yl venåterten en?rttmgt l saken Hvor lenge vil presteskape',,. y t'lb gt h l Imnen re er ga u, være me og gokjenne jeskjeftige seg me slikt «nynazistisk» smuss. Men DAlL,vens, s?m l ra e e e ver:, Så mye forløyethet, så mye velskapet? Og hva me jl1- MAIL-korresponenten og et stort og ansett britisk forlag I ~en~krig~ t ~o~ ~an~e h l forreieiser og unerslag av ristene, som så inerlig go1, kan e jo ikke got late som ikke eksisterer, slik e blant h: ~~~et esina :~jebn: bå~ fakta som er begått i fo~bin- vet om ~g kjenner ~il utskeiannet gjør når et gjeler FOLK OG LAND, me ro og me overlevet eise?le «retts»-oppgjøret elset;e pa,et. rettshge plan,,, h ' kok 'l o ' f' I har VI selvsagt alri vært Ga ut l vare byger. Du Og VI skal SI errene Ik e sparer pa ruttet og or ene I evne ti a Vise arrnes, et"t t'l D t hit tort k l 'kk f'. f 'Ty kl l' VI ne l. e e e er ess a l e Inne mange mm - hverken i AFTENPOSTEN eller i DAGBLADET når e ore rag l, S an ny 19 fi ' NS f Ik D., vente han seg sålees til a sum, rever 1ge - o. e e først tar fatt, Mot eres sprogbruk blekner «nynazistenes» ; k t Mynighetene har gjen- stort sett prektige mennesfullstenig, Annæu:s Schjøt karakteriserer i nesten hy-' h:~ ~~~: i~~f;~ ~; :: 3e norq sitt rettsoppgjør gli ker. Men e o sk~l øelegges., steriske orlag en kjente britiske publisists bok som likke kunne tilgi sine fere l~ng~ b0:t fra hol~ar lov- NS søkte a, gjøre alt for /' «frekk historieforfalskning av lanssvikoppgjøret», og,at e lot Hitler komme til givmng, Jus. og mora,. verge?efolkmnge~, ~enosku,-, ' 'makten. Det. er unfair fm: De skal VI~e ~ot et er l~e Ile ogs~ le,ve. Samh~g la ell ~~ ~,~.o~yi!!f;'" kollega" l,..:pf\gijl4qf:t ~f~~ om «el;,".' ",.."" I,.. å 1:>Iase av l har efter har, store Jøssmgmasse pa kne fo" skjenigste løgner i britisk bok om Quisling». Sven Arntzen mgen s~m lkk,~;ar re ~~n ja hele live~ å bli pint og okkupanten for å berike se' har riktignok ikke lest boken, men likevel «står et for I ~::~itua~jon~n, ~amo;e~ ox: plaget og øelagt fo~ bra mest m':!lig, D,e stilte i sto' ham» at kollega Schjøt har rett i sin karakteristikk av l avgjørelsen ble en gang ført i mennesker. uten rettslig og utst~ekmng. sme I?at,:ar0" en. Hjemmefronthistorikeren Magne Skovin, som for å I mellom kommunistene og na-i menneskelig holbarhet, oft,sm arbeiskraft til lsp~-,, I ' O o F nk ik SlSJon for en fremme o. ~ tale me DAGBLADET «har speslahs-ert seg på okkupa- zist~ne, gsa ra r e o~ I makt, sjonstia», har også bare hørt om boken, men uttaler like-i ItalIa st? på terskelen til Falt på Østfronten Vi NS-folk syntes e re-, l f b ' Q 'l' b' f' l' 11 kommumsmen, Hae kom-. f l l f'kk ve rei Ig «at ntens UIS mg- logra ligger un er a munistene en gang kunnet en sjo e, og lisse tr~ l ~., kritikk faglig sett». Han vil og helst at britiske historie- heve seg mot nazistene i solgte SItt lan og SItt foj. kolleger skal komme et betrengte «Norge» til hjelp og Tysklan, så ville i ag sann- NS-~olk t~all~e en gaknslkte al.. ni', h l E rt nen mnsoi mg me u ur ( «slakte en totalt». sy,igvis e europa væ ' l't t ' bl to' l'kh'., kommunistisk», For orens l ea l e loe, g l l Det er som en ser en flokk høyst uhilee og objektive k I b ' l tilf t me agens oporeklamer i " k 'l R l h s y ør VI ve øye a tr ' personer som har, opp astet seg L- h K' ti ommere over a p Colonel Stevens ingenlune mannj.\..la;-tm ut e~ In 1 Hewins' bok. Det kan for så vit ikke egentlig være nø- er noen «nazist»,. søkte ~ a komm~ gjenno~-' venig for oss å ta fatt i uttalelsene til isse en historiske vanskelighetene pa freel sannhets trauste våpenragere. For vi vet jo alle at et - ena bere enn i hans ak- vismen nu må et være siv' stiger hyl mot himlen når en - uten irekte sammenlig- torat i Quisling-saken - å på rettsløshet og onskr. ning forøvrig - trekker grisen i halen. 'være i go tro når han frem- Me ette å henge baker f, Men la oss likevel stoppe litt ve en Quislingaktor som ieles kommer me slike u- Til vårt minnealbum over sme. Nu må lov og re ~t er blitt så uhyre geskjeftig og sårbar i et siste, Annæus holbare påstaner. H~a et norske frontkjempere som komme i høgsetet! f It o ø tf t. k Bj. Rokseth,. Schjøt. Han som så flott karakteriserer en britiske bok siste angår, så ville han for a pa s ron en lampen for Europa har vi fått ette som «frekk historieforfalskning». Hvorlees er et nemlig eksempel ve å ta en telefon bile av SS-Rottenfiihrer me herr Schjøts egen historieskrivning, og a tenker vi til Statistisk Sentralbyrå Ivar Kor san fra Innfjor- Småsvinlerne, ikke engang på et han presterte i Quisling-saken? 'kunne ha fått opplyst at så en, Han var 22 1/ 2 år gam- Den toppirigerte forferel At en er temmelig tvilsom vet jo enhver av våre langt fra å plynre oss for mel a han falt i 1944, over Quislingsbiografien til cl '. lesere som selv har vært innesperret for eksempel i konsen- :mat, så fikk Norge av tys- britiske journalist Hewins har &i. tl'asjoasleiren Debu, som selv har båe sultet og ålet i kerne (og «eres hjelpere») vi nok han trygt kan skåle visse herrer?y anlentl'~g til! I;:,,, 'o monstrere ejenomme Jg overs ttpukkstenen, som sel~ er bhtt mishanlet, Og essu~n er askilhg flere kaloner enn I bae me Annæus SchJøt, telseskunst fra fremmee! spro" et jo slått fast i Marta Steinsviks bok~ som en, ikke våget Ie selv tok ut her, Hae me Sven Arntzen, me Vi husker alle fremeles aen I': å aksjonere mot, og i vesentlige eler av Harsems bok ikke sft skje ville visselig I Magne Skovin - som pre- ryktee offisielle oversettelse';:.~ «Utrolig men sanb, som retten ikke fikk til behanling i 'hverken Schjøt eller anre sterer å skrive bøker om kapitulansjonsavtalens «ie gesa injuriesaken, '. ha kunnet rive sin velsig- okkupasjonen uten å nevne l' ~en» til e, samlee (forsamle.:, ID t 'kri S h' t k l' f ri 11' H It l 'k 'k h f k' l' l Jsteenfor tjl et ethvert lekslj' s orles veren c Jø an nem 19 o ee: «ene sesn e, VIl' som et eter ap Itu asjonsavta en - og' kunne fortelle em i flertall bc' uriktige og ansvarsløse er også forfatterens påstaner om 10kkupaSjonen - for ikke å e anre, forsvarere av!samtlige, Nu oversettes titlen sult, sykom og mishanlinger, og også her savner man s~akke om uner en, «retts»-opgjøret. Deriblant Hewins bok «Quisling- Pror' selv en beskjeneste kontroll av hva hans kiler har hvis-.\ ' Vi går ikke go for alle ikke minst en noi'ske presse, withour Honour» me «Quisj", ket ham i øret. Han er åpenbart uten kjennskap' til hvor- en britiske journalists an- som nu kaster seg over herr - profet uten ære»,(me an.,- l t k h l 'f o h 'bbet I' e es ys erne og eres Je pere I em ar a e ri,ørs f l er,m,en nr" å e t gje I er H ewlns ' som en fl o kk gne lor - l æreløs), kk ' mens 'l et f som tt b :',,.,' enge s, yu Jge VJ opp a e c " oss for mat». I akkurat ette me hans «hl- rene bikkjer - hese efter «Quisling _ uæret profeb>.._ Vi synes faktisk et er got gjort av herr Schjøt, I storieforfalskning», så synes all 9. april-jublen. Unektelig en viss forskjell'!!

4 Sk~l 0;;- Sonin;;- DEN BRITISKE JURIST F. J. P. 'VEALE GRANSKER «V AR TIDS NØKKELPROBLEM» 3. DEN STØRSTE INTERNASJONALE FORBRYTELSE. MED EN SOVJETSOLDAT I VERDENSKRIGEN For FOLK OG LAND av armeneren Jerwan Dshanian Den gang og tyve år efter- I 7. «Lek ve illinjen». Ilever mann like så meget på syntes forløpet av hen- som i ett år i fre». Jeg meeisene i 1939 så enkle og så Me en gang e to sola- I ner at en ag ve fronten klare at ingen holt noen tene var skutt ne av lans- føles lengre enn å leve ett år tvil om et mulig. De syn- menn, ble alle e anre sent! i arbeie i fre. tes uten noen slags tvil å be- tilbake til sine avelinger, I Til alle øgnets timer var vise at Hitler efter planer og vi i telegrafsambanet ble vi i alarmbereskap, og fikk forberete lang ti i for- plasert i en ny bunker i, et hverken spis'e eller sove veien om å erobre veren, samme utsatte områet. skikkelig. Vi ble helt hysteette år vilkårlig falt inn i Befolkningen omkring, som riske av all helveteslarmen Polen. Me anre or, ette besto av armenske, tartaris- fra maskingeværer, bomber, år begikk Hitler en største ke og tyske bøner, hae granater, artilleriil, luftforbrytelse, en å planlegge før enne grusomme krigen, I vernskanoner og alt et jeog føre en aggresjonskrig. omgått hveranre me venn- II velskap som mennesker har Lor Justice Lawrence, for- lig sinnelag, og revet han- oppfunnet. Mange ble vanmannen for Niirnberg-om- el over grensene, men nå vittige og måtte senes tilstolen, formulerte - skjønt hersket hatet, og et var sta- bake bak fronten, og til syhan også! forsiktigvis unn- ige trefninger hvor mange kehusene. Selv var jeg på gikk å efinere en aggre- ble rept. Vennskapet var ranen av sammenbru i sjonskrig - enne fryktelige forbrytelses uhyrlighet i blitt til bitterhet og resel enne reselsfulle tilværel- for hveranre. Jeg tror ikke sen. følgene høytielige or: et egentlig hersket hat Dagene var fulle av sol og «Utløsningen aven aggresjonskrig er en største Polsk krigspropagana før ver k' ens rrgen b røl ut. mellom et nasjonalt f k sam t sommer, men kvelen var så mensatte sovjet ol et og e kjølig, at vi gikk me miliinternasjonale forbrytelse, tyske, et var nok oppkon- tærkappene på oss. I agssom bare askiller seg fra neskerettigheter og uten å litt og så iskret som mulig struert av visse ekstreme lyset fyrte vi løs på et vi anre krigsforbrytelser spørre rikelig betale alle e å oppgi mange av e hjelp- politiske grupper. Den al- så, og i nattemørket fyrte vi eri at en omfatter sum- forringer som ble stillet somme krigstismyter som minnelige mann av folket blint uten å se noe som helst. men av alt ont som et em. Først i e siste år har forlengst ikke hae noen nærer ikke hat mot noen Da svirret lysbomber i alle hele». visse amerikanske og britis- menii?-g lenger. Man kom borger, et være seg av farger mot nattehimlen, et Det synes ubestrielig at ke historikere kommet på at en~ehg uner:rær ~e B:t ar- hvilket som helst folk, han så ut som om begge ville et tyske folk hae uner- en alminnelig herskene bel er av shk~ ~orike~e I vil helst leve i fre og for- glee hveranre me storarstøttet Hitler i enne ny- oppfatning, at en tyske re- som. gam~elzlomste~. SIr ragelighet me sine naboer. tee fyrverkerier. Men vi vå- - uttenkte største internasjo- gjering i o september 1939 LewIS.Nam~er og politike:re De tusener. av tysk~re;. s~m get nesten ikke å gå fra en nale ~orbrytelse. Like ube- hae.begatt en forb~telse ~om SIr~, WInsU:m. Clt~~p.ill p.ar. }:>o. te Ann~I~2 ar- ene bunker til en anre i strielig hae tyskerne er- av eksempelløs uhyrlighet, mere matte betraktes som hunrenes løp, og hkesa ar- ette gyselige inferno, hvor for lesset på seg en skrekke- engang' bure. unersøkes. roman.tisk. propagana. enn I menere og russere i ~ysk~ et hvinte og hvislet av prolig skyl. I sammenligning Meget snart erkjente man at som historie. Efter at te~r- lan, er et sterkt bevis. pa sjektiler fra luften og fra me enne i 1939 forårsake- et hittil umistenkelighistoriskluftangrepene først var blitt at et går an å leve i fre og joren. Ingen visste hvem e belastning, hvor et som problem av en mest kom- offisielt innrømmet, kunne forragelighet gjennom alle som skjøt mot hvem, man nasjon hae begått en pliserte art var bragt frem i man um~lig for~a~t gota tier.. kunne risiskere å bli meiet største internasjonale for- agslyset. En unersøkels~ 7 offentli~e forslk~mg~r a~ Men nå førte e bitter krig ne av sine egne. Nervene brytelse, 'var e viere u- av e okumenter som var SIr Archlbal Smclarr l I mot hveranre, og la store mine var helt ute av balangjerninger som uner krigen blitt utv~kslet i 1939 mellom Unerhuset om at isse an-, områer øe, og myret se i ette helvete, og vår avble begått av enkelte eller e europeiske statsmenn gav grep bare va; e~ proukt av, ne for fote, alle var offer eling var ikke blitt avløst grupper av tyskere, relativt s~m resultat at ~n oppfa;- r.. Goebbels Jevels~e!an-I f~r en opprivene stem- sien vi kom til Kri;n. Anre ubetyelige.} :'-lle slags for- nmg at Tysklan l ette ar tasl. Event~ret fra krigsti.~n i mngsbølge.... ivisjoner hae fatt avløsbrytelser begatt av en en- hae spilt rollen som en om at Stalm v~r en velvillig Presienten l sovjetr~g]e- ning, og e stakkers frontkelte var naturligvis vokset store, stygge ulv mit i en hersker og lojal for~uns- ringen engang - Mlkael kjemperne hae fått en frem av enne en største in- flokk av freelige får, sav- Fortr. Itfle 6 Kalinin - sa følgene: «I slags hvile. Grepet av et u- ternasjonale forbrytelsen til net ethvert grunnlag. Niirnhele nasjonen. Sien en ti bergomstolen hae virke- 15 ager ve fronten, opp- utholelige i min egen situa- sjon, besluttet jeg ågå til a Tysklan i 1945 var blitt lig ingen vanskelighet me å løytnant Aksionovs bunker nekjempet av overlegne komme til enne slu~ning, krefter har et tyske folks men bare fori et bevisma- 50 meter unna, og prote- stere. Det var bere å bli politiske og ånelige anføre- teriale som ble forelagt en rept enn å leve på enne re inntrengene manet all.e på forhån var o~hygg~lig måten, og så hae jeg en mennesket av tysk blo til sortert, og alle kjennsgjer- chanse til å bli såret og komå gjøre bot i a~gerfull ni.nger som ikke unerbvq'- me på sykehus, vekk ifra sønerknuseise og gjennom get ette stanpunkt ble averstatninger. Følelsen av vist s:om irrelevante. For hienne forbannee fronten, i all fall for en stun. «kollekti,:skam~, ble et e~ storikere som ~økt~ å finne Jeg syntes ikke jeg hae klært, matte IStansere e ut hva som VIrkelIg hae noe valg farlige stemmer ikke; bare fra eres y- hent i 1939, begynte temaet siree naboer, men fr~ hele å fortone seg i et nyttt og i mitt inre hae fått mak- ten over meg _ «Vekk fra menneskeheten. Ikke l noe forvirrene lys. enne bunkeren _ me en t~lfelle måtte e. forsøke å Den bestyrte~e o~ uro som gang!» Så overgav jeg meg finne unnskylmnge~ for ortookse hmtorikerkretse til min skjebne, kanskje beseg. Skylen for en o slik fo~- overalt bl~ grepet av som sterilt av Gu, og spontant rykt forbrytelse matte,. SlI~ f~lge av ~se un~rsøkel~er, gikk jeg ut fra bunkeren, og et alt ble truet me l e VISte tyelig at kjennsgjerhellige skrift, ganske sikkert ningene me hensyn til i raskt tempo marsjerte jeg fra en ene bunker til en h~le på em inntil treje og krigsutbruet i ~939 berør- anre, mens prosjektilene fjere le, men o :refte!" t~ et emne av VItal be~- pep omkring meg, og smelle- ~~ne e begynne a hap7 pa ~mg. Efter forløpet av ~ ar- ne gav gjenly i åsene omtil~velse. I. me!lomtien t~er hae e fleste histo- kring. Me senket hoe gikk ma~te ~e arbeie o har~, gla- rikere ~vfunnet s~g me jeg rett frem for ikke å se. ehg gl avkall pa alle men- nøvenigheten av litt efter noe, frem og tilbake, to _ tre 4 FOLK OG LAND LØRDAG 1. MAI 1965 PtIrIs. sitl,,

5 Foran stortingsbehanling av Fanebusfsaken Fanebust er på krigsstien igjen, eller som han selv sier et i en ny trykksak han har sent ut, han «spiller ut sine trumfess». Efter årtiers ørkenvanring er saken nu kommet så langt at en skal opp i Stortinget i vår en gang. Den er til behanling i protokollkomiteen, men vi kan ikke se at et er større grunn til å håpe på en. I all fall fikk Fanebust en meget kort trist til «eventuelt å u1:'lrbeie en supplerene reegjørelse til komiteen». Og Fanebust er også blitt nektet å se hva riksavokaten har anført i sakens anlening. Ja, han får overhoet ikke se noen av e okumenter I som måtte være kommet inn efter sommeren Det heter nemlig i skriv fra pro-! tokollkomiteen at «Deres reegjørelse vil altså i tilfelle måtte bygges på opplysninger De alleree er kjent me.- uten at nye okumenter stilles til råig- I het for gjennomsyn». Fanebust antar at et er sakens hoveperson riksavokat Aulie som er opphavsmannen til enne eienommelige fremgangsmåte fra komiteens sie. Imilerti har han a levert en supplerene reegjørelse innen en fastsatte frist 15. mars 1965, og enne reegjørelse gjengir han a I i en sis1;;e trykksaken, sammen me en el annet materiell. Når et gjeler reegjørelsen til Stortinget, så unerstreker Fanebust at saken gjeler et angrep på trykkefriheten som ble begått a han ble hinret i å utgi et stenografiske referat av injuriesaken mot ham. Referatet var alleree på et nærmeste satt opp på t.rykkeriet, a to mann, som sa e kom fra LO, forlangte satsen styrtet uner trussel om boikott! Eller som Fanebust sier et i reegjørelsen: «Det er på et rene at to personer beorret et inntil a ferige arbei øelagt. Det synes viere på et rene at isse personer falsikelig gav seg ut for å representere Lansorganisasjonen i Norge. Det jeg ønsker klarlagt er hvem e to personer som opptråte i trykkeriet uner påsku av å komme fra LO hae sitt opprag ;fra? Til tross for intense forsøk på å få ette klarlagt ve henven- BRITISI{ TOPP JOURNALIST Forts. fra Ji~ l I sysler ofte overvinner em. De okkupasjonstiens forhot ' må ha et største råhus, en forfatteren legger frem. I største skibakke, e uhyrlige OG EN NY TRYKKSAK SOM DET LUKTER SVIDD AV! en henseene vil boken bli Vigelansskulpturer, en største ståene som et monumental moerne tankflåte. De må fange meget go grunn synes vi: verk, og at en foreligger på hval. De må slå veren i vintersport. Det er intet tilfelle at «På grunn av protokoll verenssproget engelsk vil komiteens vetak om at naturligvis bira til å gi en en normann var en første til jeg ikke kan få se e o øket vekt når et gjeler å å sette fot i Antarktis og å nå kumenter i saken som er påvirke verensopinionen. Sypolen. At en normann først seilet Norvestpassasjen kommet inn et siste hal Boken kan, som tiligere og Norøstpassasjen, og fløy ve år (heruner riksavo nevnt, bestilles gjennom over begge poler. At en normann(leiv Eriksson) oppaget katens proseyreinnlegg av FOLK OG LANDS BOK- 20/11 64), må et) være TJENESTE, o men for alle I Amerika. At en normann meg tillatt å spørre: _ ~em av vare lesere som fløy over Norsjøen. Quisling er et a ikke til!strekke- ~kke behersker ~ngel.sk o eller, l'g t' 't' t Ikke har anlenmg til a anl a Jeg er JUs lsmyr e k ff b.. må være en største og mest o 'tt o t Sk l s a e seg oken, skal VI l fremtreene forræer sien pa ni en e are, - a ffi ' f I' Juas Iskariot. Dette er alt jeg nå snikmyres også? et e.~[ ~ g~n e gl en.[ t Ig.sammen el av en norske Summa summarum fin- overs l l or~ ~v s~ a er,. t 'kk b t Det kan naturligvis likevel folkekarakter. ner eg e l, e r e s ry t g- bare bli visse glimt av inngen e me mm e or- hol t me naturen i forbinelse me Dette å leve i nær kontakt tinget i rettssikkerhetens e. Programmet for boken århunrers fremmeherreømme og e skattee minner om tjeneste vil gjenreise mine trekker forfatteren opp slik : Fan ebu s t. borgerrettigheter og men- «En omfattene litteratur har I en heroisk vikingeti for tusen neskerettigheter ve å år sien mevirket til å skape oppnevne en uhilet gran- fremkommet på norsk og på eise til LO, til en fhv. en anmassene nasjonalstolthet. skingsnevn me fullmakt anre sprog om Quisling og riksavokat Sven Arntzen, I Et olympisk skirenn til å få utlevert samtlige hans ti efter at han i all hast i til påtalemynigheten og I ligger bare 15 minutter me banen utenfor Oslo og fjoren sakens okumenter, foreta ble henrettet foran en glanene til Justiskomiteen og Justisepartementet, er intet kryr av tusen seilbåter seks av rettslige og utenrettslige menge på en gamle Akershus avhør, og å fremkomme festning i Oslo i e små timer blitt foretatt me saken til 24. oktober 1945, men mesteme sin vurering og konlene syn. Normennene elsker årets måneer to strå tross for ette eklatante klusjon, parten av et er ensiig, og et bru på trykkefrihetstilstanen i Norge. Jeg ber ling finner veien til trykken nasjonalsang proklamerer. Det samme gamle «bile» av Quis trofast ferelanet slik eres erfor Stortinget ta stilling På grunnlag av hva en uten korrigert innhol i lys av er ikke meget annet å sette pris til om en slik passivitet granskingsnevn måtte k j ennsgj erningene. på - - -» fra ; epartementet og påtalemynighet er i sam min lit til at Stortinget vil - ~. - Hvorlees ser han så på kojilil;le fram til, setter jeg svar me vanlige offentlige tjenesteplikter?». ning og erstatning som så å. avs~øre. e forvans~ee eller rettere sagt et norsk~ skaffe meg en oppreis HenSIkten me enne bok er I Norges forhol til Englan vit mulig tilsvarer et ~JennsgJernmger som.m~vi:ket I kongehus' forho,l til et Og han fortsetter lengere æreløse stempel offentlige t et gangbare Qwshngbtle, engelske? La oss sitere: ute i reegjørelsen: og meførte e straffer som. menn og mynigheter så bl' h h 'lh «Uvepnet nøytrahtet var et «J eg venter erfor at vevarene har satt på e 1 ømt a~. og ans ~I. en- sovemiel som bragte Norge gere. Var QUIsimg en quislmg? Norges Storting vil bringe meg, og e rettskrenkelser mn.. f t l t'l t fik 1 en a a 1 s an av a s enne åpne klagesak ut av Eller var han en profet som 'kk h t Il 1905 e har påført meg fori ikke ble æret i sitt eget lan? s1 veren på en slik måte at I 940 er jeg rhsltet meg til å være - e s l kmeqo.ml ogt 1 UlS mg opp age et justismor en ubestrit er en el av, ikke krigsårene og enatil uten forfatteren har liten respekt I og efterfølgene regjeringer uønsket opposisjon i etter Det kan ikke skjules at og forkynte. Men var kongen ytterligere prolongeres ut persons anseelse rettet for et norske folk slik i sin I virkelig så urealistiske og over inneværene år som søkelyset mot offentlige store alminnelighet, Vi site- uansvarlige som et synes? er et tyvene regnet fra menn». rer litt av et peneste han Var et ikke noe qui pro en forannevnte hetz av Det er ellers, som vanlig, skriver: quo for kong Ewar VII's avseptember 1946, arrestasjonen og fortsatt hetz av nye skrift. Blant annet ette askillig krutt i Fanebusts «Fori et er et lite folk gjørene intervensjon på vegne forsøker e allti å oppnå et av kong Haakon og ronning oktober og Vlaretektsfengslingen av oktober/novemrakteristiske trekk fra ree sene ofte skjønt agliglivets) Forts. sie 6 lille kostelige og uhyre ka umulige, noe e gjør forbau- Mau og et ynastiske bån ber samme høst. gjørelsen til Stortinget: Og når enne sak kommer opp til avgjørelse i «En av hovestaens kjente avokater har for Oelstinget en foreståene vår, må jeg spesielt kort ti sien fortalt meg at en av. statsavokat fremheve en store evne - senere førstelagmann i påtalemynighetens øverste leer fortsatt svner når Eisivating - som førte aktoratet mot meg i injuriesaken, Reiar Aasgaar, et gjeler å sverte meg Jog mitt omømme, enne proseerte for en nazistiske Høyesterett (mot pa gang overfor Stortinget i ett av ham forfattet okument i enne sak. Herrole?). Han bukket ypt ærbøig for ommerne og til kommer at et er lykkes riksavokaten å få pro titulerte em «høyst ærværige herrer!» -- Flere tokollkomiteen me på at år senere «hengte» DAGjeg ikke skal få anlening BLADET ut en avokat til å gjøre meg kjent me som hae truet en motpart me en samme NS ette okument.og hva et inneholer. Ve et Høyesterett. Vekommene måtte omgåene inn rent tilfelle har jeg fått vite om ets eksistens og Quislings tyske motspiller, Terboven taler til norske «tyskerarbeiere», e som i motsetning til NS-folk fikk behole stemmeretten stille sin virksomhet som brustykker av ets proseerene innhol». aktor i lanssviksaker. Jeg i 1945 og sikret Arbeierpartiets valgseir. må erfor beklage at jeg Fanebust spør, og me Forts. sie 6 LØRDAG 1. MAI 1965 FOLK OG LAND

6 I Britisk topp (FortJ, fra sie 5) tanter» om et hemme- I Forts, fra sie 5 I politikk reier seg om, har ikke alleree i juni 1947 lige politi, også kalt Bryhns ganger passerte jeg Aksio- i h k tt t' t' me hae kjennskap til enne I I novs bunker uten å gå inn" som an ny e fortsatt i form av tyve års l en l aveling, Og me et å Kameratene ropte fra bun- maritim rivalitet me et lan «kol krig» og er satt på spisvære overornet følger kerne sine: «Se og kom eg I minre enn 300 miles fra e sen i et elte Berlin, sie av.statsavokat AaS-I gaars forhol, - At høyesterettsavokat Sven Og grafisten vår er blitt gal!» _I menn, båe e på høyre og e Den første gnist i en store gjerne et visst ansvar». inn i bunkeren in _ Tele- j britiske, øyer? Mange nor Arntzen uner okkupasjonen gjore seg skylig i jeg minne om at stats- og så gikk jeg inn i bunkeren I tanker», manske konflikt mellom Ven- «Me et samme må Det hente meg ikke noe i på venstre fløy har eres mis- uløste russisk-tyske, slavisk-ger- et samme forhol som! avokat Aasgaar, han stre og Høyre, øst og vest, rnasom var foreleser i straffe- min igjen, en yet a en II. Forfatteren omtaler så vi- terialisme og kristenom, ble forannevntet avokat, se-: nere lanssvikaktor, er en! tt U' 't ttslags beskyttelse tross alt, ere Ewar VII's statsbe- slått ve SovJ'etsamvelets anre ve mversl e e og Straks efter kom to rus- I søk i Oslo i mai 1908 og også sak for seg, Men et bør I ble forfremmet til første- grep på Finnlan i november erinres at e herrer som l ' E'' ti h siske telegrafister fra nabo-i' et han kaller flirten mellom 1939, Det var i sannhet slik agmann 1 1 SIVa ng, an bunkeren _ Gavrilov og Nansen og prinsesse Victoria I i en tien bemannet! var en første som oku- Petrov, e var rasene og i og erav følgene rykter. Quisling så et og Mannerheim høyesterett, fikk fra 6 til mentarisk henleet myn- en første sa: «At u kan I Han nevner at Nansen uner også», 15 års fengsel for enne ighetenes oppmerksomhet finne på noe sånt» og Petrov I ette statsbesøket fikk en Hewins peker på at norpå mitt fryktee steno- skrek: «Det brenner i frak- kongelige Victoriaoren som isk soliaritet ikke førte eres ommervirksomhet. Rettens formann fikk ennog livsti, visstnok efter etter at rekorommen n 1 - gramreferat, Bare to uker ke 'n mann Se å få ellers bare tileles fyrstelige 'I frem, Forsøk herpå le en- f lt kr v han til riks- sl,ukket et, - Du kan takke personer, Og han fortsetter: elig skibbru i Finnlansa, s e m Gu at u lever!» Markerte faktisk statsbesøket krigen. innstilling fra forannevnte høyesterettsavokat, senere riksavokat Sven Arnt- ImIlertI ha sm oppmerk- ' k l' tt t ' ktil 'Il l' f ~~okat~n at, «man bør Og a jeg så efter, var et avslutningen av i all fall en «Et annet svakt alternativ zen». h t h t o Vlr e Ig ga re prosje er hemmelig 'forståelse' mellom VI e vært vepnet nøytra ltet or som e. enven pa e, f kk tt IN" l' D 'Il h t af' k f t F gjennom ra en, re me - Ewar og Haakon, om ikke orge 1 ISO asjon, et VI e a Ellers er et nok riks as enogr b tit IS e re t"" era er a-lb' om enene mme, G avn 'l oven hemmelig traktat? Mange vært b e re enn mgentmg " og ne us o opp a 1 vokat Aulie og statsrå O, C, k h' bli mjunet s l o meg pa o s k u I eren og sa: normenn tror at et minimum ku nne h a vært re mngen ' 'l 9, aptl sa en - VIS e r u - D o Gunersen som er e største, 'tt' t kk S 1 «u rna l 'kk e sø k e ø en - Ewar presset ut av sin sviger- 1940, Det var en politikk stygge ulvene i ramaet, Og sk gl 11 l h ryen», ' - h h ev en klo ommer av seg se v nar sønn var en muntlig overens- Q UIS, l' mg var h"l envist l'k ti 1 e et han forteller i skriftet k u e f an o gjøre fo ' va nk an ' ',, f k', 'unne or a a min a e ti en, er Inne, min venn,» komst om at norske territorial- ør en tys e mvasjon, synes vi også er karakteris- t'l h t tt 't h Og,~ Jeg tror han hae rett, farvann og nøkkelbaser sypa tisk, ikke bare for e to t' t øyes ul' ere O avgjor o urt f or et er ve l G u som be - ville bli stilt til isposisjon for N orge er et aveetteste Il an herrer, men for e rettstil- IgS m, Ig, g l' sa snar kl stemmer SIt, l'k og l 'kk e men- Storbritannia hvis nøvenig i ' ' å f '. 1 ver en orsvare me mtntstaner,"''''m ble etablert l' ommen var en elg, s u - nesker' t'lf 11 k t' tik' D t mal styrke, Finnlan hae ~ le en straks bli sent til' 1 e e en on men a - ng, e 1945 og som i mangt og me- fullbyrelse. går til og me rykter om at et vist Noren hva som kunne get vevarer fremeles. Her er som man ser slikt okument er begravet i oppnlies ve besluttsomhet og 6 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Båe riksavokaten og o ~ k J' I O C norske statsarkiver, hanling i 1918 og Lappobeveangsten og tenensen pata- ~ 1 h å' h l J' ustisministeren benektet Enten et er noen sannhet i ge sen a e ogs VISt vor e- gelig, Nå et a er klar- '1' k 1 overfor Stortinget at over- lagt hva som viere hente FortJ, fra Jje 4 isse mistanker eller ikke, så es SOSla lstis omve tning kunva Ok' mgspo l't' l le t h ar anmo e t i Stavanger og en senere felle i korstoget mot fascis- er e av b e t y ' mng f or '. s ne kontrolleres. Finnlan fort- 1 ere Stavanger politikammer i sluttspurt' i Oslo._ ve men, kunne bare opprett- eksistens illustrerer en mistro satte li praktisere vepnet nøysin ti om å foreta en run- t' k ' t kk. holes hvis man ignorerte folk på høyre og venstre fløy tralitet, noe som reet et i h kk '. e Ir'lrlS ygge e ry en har behanlet hveranre me l' spørring os try erlene ann n. r k' S. 1 er 160 boksier til a var hans trotjener Krustsjovs e ve ens ng, venge var Stavanger om e hae. ferig oppsatt, skulle et avsløringer om hans sanne Norge, Ingen stuie av en et annet naboeksempel på hvortt a tt noe t ry k ' b ' ty k kk P. o' b f tt t ns lees et lite norisk lan kunne mo nmgs~ar el e være forholsvis enkelt å vesen, En staig økene opp- s eo u asjo lon e a e e fra Fanebust, men nu avslø- regne ut at to og tre fort- hopning av ubestrielige preluium og ens efterspill er beskytte seg selv og sålees gjører Fanebust at «i et "papir" satt er fem, alle prisstig- kjennsgjerninger hae på. fullstenig uten å ta me i be- re seg selv til en verig og nytav lo, maris 1952 fra riks-, t'l t' samme måte gj'ort opprett- regningen e antatte britiske tig partner i en potensiell for k 'l J ' rt nlngene l ross,», a vo aten ti ustis epa e- holeisen av Roosevelt-mybån", " svarspakt i steen for e n sv ale mentet, heter et: Vi kan ikke slutte enne ten umulig, Ortookse histo- Ellers fremhever forfat- byre, Norge mente et visste «Som et fremgår av omtale av Fanebustsaken og 'k g t t kt t NA bere - til bitter bekostning l Il Fanebusts siste trykksak i ri ere me av, omenn me teren mege s er a - for et selv og ets naboer, Oslo po itis utta e se og 1 e forbinelse me en fore- beklagelse, at en vekslene SJONAL SAMLING ikke Det gjenværene alternativ fremlagte bilag, har po i- vin hae blåst bort isse var noen kopi av en tiet i noen utstrekning s~åene behanling i o S~or- tiligere så nyttige krigs- tyske nasj' onalsosialisme. var uvepnet nøytralitet i isolab tinget bere enn me a gjen- sjon - en håpløse politikken kontrollert Fane oot etter "f t kksak tisfiksjoner, Av eres for- Skal man finne likhetspunke gl e ter ry en enne til folk på høyre og venstre at han var straff ømt tt l l k tel' svinnen behøvet man imi- ter me lignene bevegelser, fløy i Norge. for grove injurier i for- ~ t e;~ ~~ a vo a r mg lerti ikke å frykte for vir- må et bli me en finske binelse me rettsoppgjø- e an 1 av~nge~ : kelig alvorlige skaer, Lappobevegelse : -Normennene me alle eres ret, iet politiet har fore- «Er e~ VirkelIge grunn Men sannheten me hen- «Som Mannerheim sier: f t t F b t store geografiske foreler venspurt ve trykkeriene i or rasene mo ane us syn til krigsutbruet 1939 «Den opprinnelige grunn til te i ti lr et øve øre til Quis- StaV'ang~r, om e har mot- en annen enn en som var noe helt annet. Politisk at en folkelige (Lapua) be- Hngs avarsler, De foretrakk å tatt arbeie for Fanebust», man taler om. - Er sann- hensiktsmessighet gjore et vegelse tråte frem, må søkes rømme og l kjekle for l ten- Ikke så rart at Fanebust heoten enne, at Fanebustpåkrevet at tyskerne også i regjeringens impotens like- ke og l samles, iet e lullet setter «Demaskering» over rna stanses (uttalelse.n er fortsatt me eres byre av overfor politiske tenenser og seg inn i en tilstan av falsk sikette avsnitt! fra ~946) me ~lle ml,ler skyl måtte gjele som out- unergravningsintriger som satte kerhet. SelvoppholelsesinstinkforI rettsoppgjøret ikke siere iet menneskelige sam- lanets eksistens og velfer i h t t nnh t tet syntes å ha forlatt em, De. Når et viere gjeler k ar go f? av a sa e en funn, fori e i hint av- fare", "ville Samme bemerkning pas- ikke ree seg selv. justisministeren, så skriver ommer rem,», gjørene år hae unerstøt- ser i høy gra på NS. Heller ikke ville e tillate en Fahebust at Kanskje til og me Stor~ tet eres overhoes gjernin av eres egne å ree em, De. «Når jeg har rettet min tinget nå merker stanken ger, Det var passene å la Lappobevegelsen og NS ble ville kanskje til og me ha igåpne anklage til Stortin- av et «rettsoppgjør» et vil et tyske folk forbli i sin begge ytterliggåene uner norert Nansen, g~t mot båe påtalemyn- overlate til historien å få an- «kollektivskam» på grunn av tvang, men i intet tilfelle skyl- _ ~ _ igheten ve riksavoka- bragt er et hører hjemme: I henelsene som førte til ut- tes ette ytre proteksjon eller Intet lite lan - ikke en teq" og mot Justiseparte- på møingen? brue: av annen verens-fremme infiltrasjon, men mentet ve statsrå O, C, krig, Sa lenge et følte seg svikten hos e like innenlan- Gunersen, har et sin I ~~~~ trykket av «kollektivskam» skevffistreraikale, gruj;m i at Det Kgl. norske.. ville et forhole seg uner- --- justis- og politieparte- Daghg friske blomster I ani~ og tolerant mot ~rett- I verensmålestokk kom enment er politietatens nær- ferigheter, Konservermgen ne tiltagene bitre maktkamp -Pleste overornee - på Blomsterforretning iav «kollektivskammen» skul- mellom Høyre og Venstre til regjeringens vegne, Jeg SYN N ø V E L le; le komme til å øve en tilsva- sin uungåelige konklusjon i har sålees hørt en av rene innflytelse på forløpet en russisk-tyske krig 1941 til lanets høyeste ommere Kranser til ane priser av en fremtiige historie, 1945, i hvilken Finnlan beanvene uttrykket «justis- Frognerveien 30, O s I o - fant seg til Høyre (me Tyskepartementets represen- Tlf AVERTER I lan) og Norge. til Venstre FOLK OG LAND FOLK OG LAND (me Russlan), Den ieologiske maktkamp, som er et all gang øgnfluen aven kaukasisk republikk fra 1918 til gjore minre forsøk på å bevare en nyvunne uavhengighet enn Norge, kanskje me unntagelse av e baltiske stater, som var like umulige. å forsvare som Danmark. Bare Quisling så alternativene i øynene mit i treveårenes farer, bestemt og høyrøstet, iet han forsøkte l utvikle Nansens tanker, Allikevel blir Quisling av alle mennesker lastet for ulykken i

7 journalist skriver Quislingbiografi og ens konsekvenser». Når et gjeler Quislings: forsøk på å finne en orning I me Tysklan i enne situa-j' sjon, skriver forfatteren I' blant annet : «Sterke krefter i Englan me Chamberlain i spissen var I for en orning me Tysklan I selv me store konsesjoner til, ette, fori e så på en even- : tuell pakt me russerne som en I mesallianse. På samme måte I som Quisling. -Hvem har så rett til å klan-i, re Quisling for å finne Hitler, og prøve å ree Norge i fra en nazi-bolsjevikiske tautrekking på Noreuropas korsveier? Hvem kan klanre ham for å gjøre sitt ytterste for å hinre katastrofen før en begynte, å stanse en mens et ennu var ti og senere avskrive? Quisling var ingen ky-i niker. Han var konsekvent. Han avvek alri fra sine premisser I at bolsjevismen var en største fiene og hanlet gjennomført overensstemmene me ette. Hvem kan nu si at han tok feil i prinsippet?» I Når et gjeler ansvaret I for en tyske invasjon, skriver Hewins blant annet: I «Det er omsonst å iskutere; enten Storbritannia eller Tysk-I lan var mest å bebreie for I invasjonen i. Norge. Hvis en I skulle si noe, så må et være at'ansvarec'"flrttet~ pa britene., 110m fremprovoserte en, u gjenkallelig, ve kapringen av et tyske skib ALTMARK i norske territorialfarvann 16. februar. Invasjonen var beklagelig, men uungåelig straks Storbritannia og Tysklan hae bestemt seg for å kjempe krigen til ene. Eksistensen til to rivaliserene stormakter sto på spill j enne norske affære. Norge måtte komme mellom hammeren og ambolten, som et skulle ha fortstått av historien og e åpenbare omstenigheter ve en aktuelle situasjon. Det kunne ha tilfresstillet Storbritannia og Tysklan ve å treffe passene forholsregler til å forsvare sin nøytralitet som ets politikk bygget på. Men et forsømte å gjøre så og misbrukte sitt ansvar overfor begge makter. Slik betalte et en uungåelige straff å bli slagmark mellom em. Myten om et brutalt Tysklan, hjulpet av Quisling som angrep et uskylig Norge, og et nestekjærlig Storbritannia som ilte til hjelp holer ikke for I nærmere kritikk. Vi finner sålees fra begynnelsen av Storbritannia og Frankrike som planlegger å avbryte Norges legitime utenrikshanel, en lovlige gjennomfart av fremmee skib i ets territorialfarvann. A krenke ets nøytralitet og styrte et 'og ets naboer ut i øeleggelsen ~ akkurat som Quisling hae forutsagt. Presset fra Tysklan på en ene sie og Storbritannia på en annen kunne bare ene i en katastrofe for Norge, hvis skjebne var beseglet me en gresk trageies uavvenelighet. Om,kvelen 9, april 1940 hae et verste hent Norge slik som Quisling hae profetert i sine bøker, aviser og taler og til patriotiske foreninger, alene i norsk partipolitikks minister å orne opp me i Forfatteren beskjeftiger I Oslo. Skulle han ha forbinelse seg sterkt me e konstitu-' me enne fyr som allti hae sjonelle ulovligheter som ble I søkt en rimelig forståelse me begått og skriver blant Tysklan og hae mektige for-i annet: binelser er, eller hole fast «Eks,epsjonelle omstenighepå sin Wilhelmstrasse-politikk ter kan unnskyle ukonstitusjoog oppsøke kongen og en no- nell opptreen, men et som er minelle regjering i villmarken? I forkastelig er at isse «fullmak- Stortingspresient Carl Ham- ter» av tvilsom legalitet blir bro som var hån i hanske me I brukt senere til å bringe unøi- Johan Nygaarsvols arbeier- ig elenighet over et norske regjering, fant plutselig at eres folk og til å straffe anre såerkefiene, en forkastee pro- kalte «quislinger» som forsøkte fet Quisling foreslo å gjøre et å gjøre sin plikt til tross for e skulle ha gjort om morge-i fienen». nen, nemlig å forsøke å ree noe fra vraket, stoppe e me- Såvit en berømmelige ningsløse skjærmyssler og be- «Elverumsfulmakt» og ens skytte befolkningen _ me efterfølger «konstitusjonell anre or se situasjonen i øy ero b re- Hewins: nørett». Ellers fortsetter nene og forhanle me ren. De hae nu en alvorlig «Kjennsgjerningene me karival - og, som e hurtig fant pitulasjonen og en falske holut, en potensiell synebukk. ning som «Lononregjeringen» Kongen befant seg plutselig inntok er fremeles ikke ali en konstitusjonell og politisk minnelig kjent i Norge. Uner situasjon som han ikke var alt- I enhver omstenighet spilte ekfor skikket til å klare verken av silmynighetene i e neste fem Quislings mltlatlv foranret hele situasjonen. Hans tyske bakvasker Brauer fant plutselig at han hae fått en ny stats- villniss. Det lille Norge var blitt stormaktenes slagfelt. Den bolsjevikiske hær hae nærmet seg tvers over Finnlan og var anbragt seirrik ve en norske grense. Storbritannia hae minelagt norske territorialfarvann og hae erklært som sin hensikt å forsvare em me makt. Tyskerne var alleree i besielse av Oslo, hovestaen og ominerene by, og essuten av hver hovemarinebase og flyplass fra Narvik og syover. temperament eller erfaring. år bare en perifer rolle i norske affærer. Den virkelige Den måte e norske mynigheter reagerte på før, uner og maktkamp var i selve Norge - umielbart efter begivenhetene forklarer Quislings initiativ sentert for et uventet valg mel- I mellom Quisling og tyskerne, Hitler ble også plutselig pre- en lang og lite ærerik trekamp en aften. 10m Quisling, som han hae 'I me uvekommene som spilte snakket me fire måneer før en ene ut mot en anre innom prioriteten av en bolsjevi- J til e mot slutten enelig tok Og, sier forfatteren: «Hvis han ikke begikk høyforræeri 9. april" er resten av I berifter og forelene ve norsk vestlig seir syntes sannsynlig kiske fare, en noriske rases parti for eksilfolkene a en hans karriere bare en epilog. nøytralitet, og kongen i statsrå, Hans efterfølgene feiltagelser" som han hae regnet me at' Om enne kamp mellom kompromisser, vureringsfeil og! hans øverstkommanerene, ge- Quisling og tyskerne representert ve. Terboven, heter et blant annet: «Det var sålees konflikt mellom Terboven og Quisling fra Reichskommissariatets begynnelse til ets slutt. Propaganabilet av Quisling som allti slavisk gjore seg selv til et instrument for naziforfølgelse eller tillot seg selv l bli brukt simpelthen av maktlyst, er like falskt som resten av en norske legenen. Han beskrev okupasjonen som «e verste lr i mitt liv». Hans viktigste funksjon var kanskje l hinre en logisk og lettvint løsning efter polsk mønster. Det ville ha vært slutten for Norge, som ville ha blitt forkrøblet for allti slik som Estlan, Latvia RETTERSTEDET og Lettlan me eres forholsvis sml befolkninger. Normennene står i varig takknem hanlinger av svakhet ville neral Nikolaus von Falkenhorst, kunne lastes, men ikke føre til' ville ta seg av, men som i steen var forsvunnet tilskogs. e ble reet. lighetsgjel til Quisling for at en forræerianklage». I I Quisling holt fast ve sin Om Quislings hanlinger post som selvoppnevnt barriere 9. april skriver forfatteren mellom Terboven og folket, blant annet:, «Ve miagstier 9. april 1940 var Norges time av ytterste skam og høyeste fare, som regjeringen hae stukket av fra. Det må ha vært et øyeblikk a Quisling, som I hae holt stan, først ble klar over at han ville måtte hanle. Britene kunne selvsagt knapt forhanle me Quisling uner e foreliggene omstenigheter, og Chamberlain og Unerhuset hae uner enhver omstenig-i het forpliktet seg selv overfor en formoee leveyktige norske regjermg om kvelen' 9. april før Quisling hae ukket opp. Dessuten var et britiske og et norske kongehus forbunet ve giftermål, et britiske folk og ets mynigheter hae en naiv tro på norsk soliaritet, og et norske folk var antatt å være pro-britisk. Quisling forsynte em me en perfekte synebukk. iet han ofret et skyggesamarbeie for å oppnå små lettelser Slik plro han seg begge parters fienskap. Han fant seg selv mel10m barken og veen. Terboven holt tilbake enhver virkelig makt som Quisling kunne ha hjulpet Norge me og ergjennom vunnet påskjønnelse hos sitt eget folk. Kongen og en norske Lononregjering, som alri kunne se pl Quisling som lanets reningsmann, gjore ham til synebukk for e utallige skaer tyskerne påførte Norge. Norsk propagana fra Lonon var like meget rettet mot efterkrigstien som mot en presserene oppgave å vinne krigen. Hvis en britiske intervensjon hae hjulpet Norge på noen mlte eller forkortet krigen en eneste ag, kunne man ha argumentert me at Quisling tok feil, eller til og me at han var en forræer, men e allierte hae alri noe seriøst håp om varig suksess fra starten til enen, som e overornee britiske sjefer tilstlr. Heller ikke var et noe samarbeie fra norsk sie som var vert å nevne.,., Eksilregjeringen hae ingen militær kontroll over norske frivillige (uthevet av oss) i e vepnee britiske styrker og ble faktisk ikke engang konsultert før britiske aksjoner mot norsk territorium, som mot Spitsbergen og Lofotøyene. Når et gjalt et okkuperte Norge og tyskerne, skriver forfatteren blant annet: «Det var ikke så meget spørsmål om hvorvit en skulle samarbeie som hvorlees en best skulle ta opp forbinelse me okkupasjonsmakten for Norges skyl. Quisling følte at hans vei ville gi bere resultater for hans folk. Den realistiske løsning fra hans synspunkt var å treffe en orning me Hitler som var gunstig for Norge, og han var sikker på at han kunne oppnå e beste betingelser. Det noen har kalt høyforræeri kunne like got betraktes som statsmannsevne, men uner enhver omstenighet var et ingen legal hinring for å forhanle me tyskerne sien e var e faktiske suveren okkupanter av lanet og Norge formelt hae avsluttet en omfattene våpenstillstansavtale 10. juni, hvorefter e to lan ikke, lenger teknisk var i krig, og et mous viveni rettelig bure ha blitt etablert i begge pa,rters interesse. Det iøynefallene og realistiske mål var en e jure fresslutning, som gotok en håre kjennsgjerning at Tysklan måtte okkupere støttepunkter for varigheten av fientlighetene me Storbritannia og,at Norge fikk rett til å orne sine, egne inre affærer for såvit et ikke kom i stri me Tysk, lans militære krav. Det sto Norge fritt å vareta sine 'egne interesser og et hae ingen forpliktelser overfor Storbritannia som hae fremprovosert et tyske angrep og sf ikke hae gjort noe effektivt for å hole et seg fra livet ja faktisk hae lat lanet i stikken uten rimelig forhånsvarsel slik som Koht, Trygve Lie og Ruge høyrøstet :.erklærte. FOftS. sie 5 FOL". OG LAND 7

8 BRITISK TOPPJOURNALIST - Forts. fra sie 7 «hjemmefront»-motstan. Imi- Ikke bare hae e gjen- lerti var e e eneste som forværene norske leere rett til å søkte å hole stillingen, og e treffe en avtale me tyskerne, kunne meget vel ha fått nok men plikt til å gjøre et når et støtte til å ha hjulpet til å an- UTENLANDS- I TEN som beretter ette. Vi han snøt sitt folk, han snøt ikke var noen utsikt innen over- ne en norsk regjering uavhengig ORIENTERING. lurer på hva en velorien- Europa og han snøt sine tiskuelig fremti til tysk neer- av Terboven hvis eres planer Helten fra Tinnsjøen - terte «Gunnersie» ville si ligere venner (han snøt også lag, og e to store makter som ikke var blitt tilintetgjort av eller for å tale me His hvis han kom over et num- Norge), snøt Winston Churkunne ha veltet nyorningen, opposisjonen». masters voice «The Hero of mer av FOLK OG LAr{D. chill til slutt også en galge USA og USSR, ikke ønsket noe Forfatteren slår ellers i Telemark» Knut Haukeli * han så rikelig fortjente. Det annet enn å forbli nøytrale -. en fotnote uttrykkelig fast har vært på Sverigetur og NYTT PUSSIG TILFELLE. kan erfor me sannhet sies Russlan mett av lette erobrin-i at har orientert beunrene THE', CANARIEN JEWISH! at som han levet, så øe ger og USA kasserene inn N 'kk svensker sålune: «Gamla NEWS forteller at i likhet han. Som når et gjeler en som et gjore i første verenskrig, og fortalt av ambassaør al.~~rte. V~ apl asj~n~n från Nasjonal Samling hål- sjov, så er også en siste et nu bestrebelser på å for «orge l e ~ar.::r~ ~v e quislingar och partikamrater me Lenin, Stalin og Krust- I avøe presient Kenney er Joseph Kenney i Lonon at gi suveræ01teten over ti eler alltj a.mt ihop i Norge e sovj'etiktator BresJ'nev gift gue en avøe Churchill, Storbritannia var ferig. britiske befrielsesstyrker og h t'll h ' bl k al' 1 oc me en egen or- me en jøinne. Hans barn selv her i Irlan blant pro- Den fornuftige politikk for lille Norge var å la tyskerne være i eres støttepunkter fra hvilke et ikke va~ noen rimelig utsikt til at e skulle bli kastet ut, og å hole opp me hensiktsløs antitysk aktivitet, som bare kunne meføre gjengjelelse overfor en forsvarsløse befolkning uten å hjelpe til å enre krigslykken. En slik politikk gav rimelig håp om tysk moerasjon i en umielbare fremti slik som uttrykt i Hitlers løfte via Brauer om å respektere norsk «territorial integritet» og «nasjonal uavhengighet», og gjennom hans instruksjon av Terboven om «å forsøke å vinne normennene». Hva kunne Norge tjene ve å trosse erobrerne? Hvis tyskerne tapte krigen ville Norge bli befri et hvorlees et var. Hvis Tysklan vant, ville et fientlig Norge tape sin «noriske» rett til en gunstig plass i nyorningen. Det var intet tilbake som en pro-britiske fraksjon kunne gjøre for å hjelpe sine venner i Englan. Hanelsflåten hae vært chartret til Storbritannia sien høsten forut, og ingen norsk motstaqsbevegelse kunne noen sinne håpe på å gjøre noe mere enn å irritere e tre-firehunre tusen tyskere som var stasjonert langs kysten for å hinre britisk lansetting. A overse isse kjennsgjerninger og Haagerkonvensjonen var meningsløst og skaet nasjonen fysisk og psykisk, noe som alri har kunnet gjøres got igjen. Det inviterte også til total øeleggelse av Norge, noe ingen autoritet innenfor eller utenfor Norge kunne ha forhinret. Katastrofe ble faktisk bare hinret ve en rekke mirakler i siste øyeblikk og gjennom NASJONAL SAMLING. Forfatteren kommer viere inn på et utstrakte samarbeie mellom tysker-arbeierne, inustrien og anre profitører og okkupanten, og fortsetter : «Ikke et stenk er et kommet på' isse' folks karakter, men «quislingene», bufferten mot tyske utskeielser, er blitt forømt. Kanskje e, i motsetning til biskop Berggrav og rektor Seip ikke vant seg et falskt martyrium i internering, eller at e ikke \ som høyesteretttsjusti-/ tiarius Berg organiserte en ette e mar ert ve nærværet ganisa. ti on oc h t YC' ks In". te «b e t ra kt er seg som Jø. er» b n 't' IS k el renega t e l ementer_ av en britisk Security officer ' (MacRobert) som førte tilsyn sakna pen. gal' tilføyer et J' øiske bla. En ting kan sies - et er ~ me et norske politi». Någon politisk roll spelar * ikke nøvenig å reise noen inte ess a quislingar aven SENSASJONELL V ALG- monumenter over «en store Forfatteren avliver e tys- om e nog forsaker - SEIR FOR VERWOERD. engelskmann». Det er utalke vitneforklaringer opptatt Sean några år tillbaka Valgene i Sør-Afrika ente lige monumenter over ham i Niirnberg og e forskjellige kommer heller inte eras me en velig seir for Ver- og e trenger ingen tilføy «agbøker» fra tyske leere tining «8. Mai» ut, men woers nasjonalparti, som elser. De kan finnes på som interessebetonte innlegg et råer ingen tvekan om øket sitt manattall fra 105 krigskirkegårene på Gallii sammenheng me en inre att e har ett kraftigt eko- til 120 av i alt 160. Engelsk- polikysten, på e franske tyske maktkamp og uten en- nomiskt sto. Det ar en gåta mennenes traisjonelle parti marinekirkegårer i Oran, hver bevisveri, spesielt ikke var e får sina pengar ifrån. «Union» ble slått tilintet- Dakar og Mers el Kebir, i fori et ikke var agang til Men nogon irekt gjørene selv i eres høy- e millioner av knuste hjem å føre isse tyskere som vit- nynazistisk rareise har vi borg Durban. Dette viser, og hjerter i alle fire hjørner nei' i rettssaken. Før en inte i Norge, et har ni nog skriver DEUTSCHE WOCH- av en siviliserte og usiviliskaffet seg isse tvilsomme betyligt mer av i Sverige». EN-ZEITUNG at engelsk- serte veren, og sist men tyske provene fra folk ve Det er GOTEBORGSPOS- mennene i Sør-Afrika i sti- ikke minst i e utbrente foten av galgen var situa-,, gene gra går sammen byer, tettbebyggelser og sjonen : me boerne om aparthei- lansbyer i Europa. Jo - «Anklagemynigheten tilsto heten ve slutten av min au- politikken. Churchills minnesmerker er åpent at en ikke hae noe iens hos kong Haakon i Lon- * i sannhet utallige. Ingen håp om å sikre en øsom på on et år før, hae jeg våget W ARZA V AP AKTEN HAR bere gravskrift kan settes basis av e anklager som var / å spørre: «Og hva vil Deres 88 DIVISJONER. over Churchill enn hans reist mot ham (Quisling) i Majestet gjøre me Quisling?» For første gang er et blitt egne or: «The blooy mai, spesielt ikke efter at en Hans Majestet svarte uten å oppgitt tall på østblokkens Beast is Dea;. telefonhenvenelse til British Home Office (Innenrikseparnøle: «Vi skal henge ham. tropper i 0steuropa utenfor Ja" vi skal henge ham tre. Sovjetsamvelet: Organisa- DET FRI TYSKLANIr ~ ternentet) i Lonon me fore- ganger I» sjonen forføyer i henhol «89% av en tyske agsspørsel om hva et var foreslått Jeg antar at jeg så forbauset hertil over 26 sovjetiske i- presse (innbefattet e beå gjøre me kollaborasjon på ut, for konl!en forklarte: «De visjoner, av hvilke 20 står i rømte BILD og HAMBURe befrie kanaløyer hae forstår første gang skal ikke Ulbrichtrepublikken, 2 i PO- 1 GER ABENDBLATT) og 30 bragt et lite hjelpsomme svar fall-ie~men åpne seg. Da skal len og 4 i Ungarn. Vie:-e er I Cio av ukepressen (bl. a. at sien mange kanaløyboere u- vi si "Vi beklager meget major et 14. polsk.e.o~ 14 tsjeko- BILD AM SONNTAG. ungåelig hae samarbeiet Quisling, vi skal prøve påny slovaklske IVISJoner, 6 Ul- WELT AM ~ONNTAG, B. Z. me tyskerne, foretrakk britene senere". Så vil han bli bragt til- bricht-ivisjoner, 5 ungarske, log DIE WELT) er konsen- «offisiell lovprisning». bake til sellen sin. Neste 12 rumenske og 11 bulgarske. trert i en eneste trust leet o k gang skal tauet ryke. Nok en En av e polske ivisjoner av herr Awel Springer». Si- N ar et gjeler ong Haa- l ftl '... t t t h t t f EUROPA k f f k l gang skal vi be ham unnskyle er en u an e IVlSJon og VI- I a e er en e ra on er or atteren i ke sær ig ere er 4 av e tsjekkiske, 2 I ACTION. nåig. Han hae a også og si: "Vi beklager meget,..,.. hatt anlening ttil å bli mot- major Quisling, at ette har sovjetivisjoner, 3 bulgarsk~, ArkItekt tatt av enne i auiens alene: hent påny. Vi skal prøve ål. ~ngarsk og ~ ~mensk i- HUS TAD gjøre et bere neste gang". Så VISJon pa~e~~visjoner. Alle «Tilig 1944 a kong Haa- v:.il han bli bragt tilbake til.e anre ~I.VlsJon~r.er.,?otokon mottok meg alene i auiens rt f t sellen sin. Treje gang vil et nse. e. In an en r~tls]o~e7' i Lonon fikk jeg en forbau- lykkes. Forstår De?» bortsett fra 2 UlbnchtIvIsene bekreftelse på hans bit- sjonersom er vanlige ikketerhet mot kong Gustav. På en De foranståene sitater motoriserte infanteriivisjoti hae omkring kan naturligvis bare bli et ner. I alt regner en me at normenn funnet tilflukt 1 ganske lite utplukk av He- Warzavapakten på enne Sverige og svenskene oversvøm- wins store bok på 385 sier. måte isponerer over 800- met Norge me mat og mei- Vi kunne for så vit like mann. sinske forsyninger, slik at kong gjerne ha sitert mesteparten * Haakon got måtte ha kunnet av et anre som står i EN ANNEN BEtilgi svenskene eres behan- ette britiske forsvarsskrift DØMMELSE! ling av ham (a han ikke fikk for en norske profet Quisling, Det er ikke alle som ser lov til å. rive sin «krig» i som ikke ble æret i sitt eget like vennlig på avøe Wintrygghet fra svensk områe. lan. Det er erfor like he- ston Churchill som et nor Vår bemerkning). Men han klagelig som forståelig sett ske folk han bragte krig og sveivet volsomt me e lange ut fra mentaliteten hos okkupasjon på halsen. Såarmene sine for å unerstreke opinionsskaperne i ette u- lees skriver et irske NAsin avsky for kong Gustav, takknemlige lan at boken TIONALIST NEWS: «For hvem han tre ganger kalte for sannsynligvis ikke vil kom- nesten tyve år sien a Be «en ritt» - kraftig sprog me i norsk oversettelse. Der- nito Mussolini ble myret selv fra en mann kjent for sin imot skulle vi tro at en var kommentaren til en skarpe tunge, og spesielt fra en efterhvert vil komme på en nettopp avøe Churchill: monark om en annen i nærvær rekke anre sprog og er- «(The blooy beast is ea!» aven fremme og til og me me avgjørene bira til å. Nu er et vår tur til å gjenta en avismann. rehabilitere Quisling i ver- isse or. «The blooy beast ens øyne. I is ea». Efter et liv av Som et eksempel på bitter- Siegfrie.. snyting, han snøt sitt lan, 13ærumsvn. 5 - ø. Ullern Telefon 5: Oslo FOLK OG LANIl Kierschowsgt. 5, Oslo 4 Telefon Boks Sagene Ekspeisjonsti: Tirsag tit freag fra kl. 10 til kl. 15. Manag og lørag holes kontorene stengt. Reaktør Melsom kan bare påregnes truffet efter forutgåene avtale. Abonnementspriser. Kr. 40,- pr. år, kr. 20. ~r. halvår i Skantlina"ia. Ut~ lanet kr. 25,- pr. halvår. I nøytralt omslag innenlans: Kr. 50,- pr. U, kr. 25,- pr. halvår. Løssalg kr. 1,00. Bruk postgironr , Utgiver AfS Folk og Lana Viking Boktrykkeri - Oslo