Notat angående forslag til samarbeid om viltvakt mellom Ås og andre kommuner

Transkript

1 Kommunal landbruksforvaltning for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård Kommunene Frogn, Oppegård og Nesodden ved viltsaksbehandlerne Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Morten Lysø Notat angående forslag til samarbeid om viltvakt mellom Ås og andre kommuner Vi viser til notat fra datert med forslag til ny ettersøksordning for fallvilt i et samarbeid mellom kommunene Ås, Oppegård, Frogn og Nesodden (vedlagt), og til møte om saken der kommunene Ås, Oppegård og Nesodden var representert. Frogn var ikke med på møtet. Eli Moe, Frogn kommune, stilte imidlertid i e-post datert en del spørsmål (vedlagt). Noen av dem kommenteres her, og noen av dem bør tas muntlig. Landbrukskontorets forslag datert var ment som et utgangspunkt for diskusjon om rammene for et samarbeid om viltforvaltning, spesielt om felles viltvakt, mellom kommunene. Fordi Frogn ikke stilte på møtet og fordi Nesodden på møtet ga beskjed om at de ser som mest sannsynlig at de vil omorganisere sin egen ettersøksordning, ble forslaget, og videre presiseringer, i liten grad drøftet på møtet. Rådmannen i Nesodden foreslår i sak til møte i formannsskapet at Nesodden oppretter ny og egen fallviltgruppe (sak 009/16). Dette notatet er også ment som et diskusjonsgrunnlag uten absolutte betingelser. Forslag til godtgjøring og utkast til budsjett er justert noe i forhold til notatet , blant annet med bakgrunn i innspill fra personalavdelingen i Ås og andre, og med antakelsen at Nesodden ikke blir med i samarbeidet. Vi foreslår et møte i begynnelsen av februar for rådmennene, hovedsakelig ved viltsaksbehandlerne, i de kommunene som kan være aktuelle for et viltvaktsamarbeid. Ås viltvaktmedlemmer har i lang tid fungert på midlertidige avtaler, og det er særlig derfor ønskelig å få på plass en ny og mer permanent ordning innen kort tid, helst fra eller før. Landbrukskontoret har invitert til formalisert samarbeid om også andre deler av kommunenes oppgaver innen viltforvaltning. Viltforvaltning er ressursforvaltning som kan sammenlignes med forvaltning av skog og jord. Frogn, Nesodden og Oppegård har signalisert mulig interesse. Av kapasitetsmessige grunner vil landbrukskontoret trenge noe tid til å tilpasse seg oppgavene, spesielt fordi viltarbeidet er organisert forskjellig i de ulike kommunene. Det vil være en stor fordel at kurante viltoppgaver i stor grad delegeres til rådmannen og at politisk ansvar legges til hovedutvalg. Dette kan en komme tilbake til. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 183 Skoleveien 3 E-post Bankgiro Ås landbruk.follo@as.kommune.no Side 1 av 5

2 Hovedinnholdet i forslag til samarbeid om viltvaktordning mellom Frogn, Oppegård og Ås: Døgnkontinuerlig viltvakt med et vakttelefonnummer Seks «beredskapsvakter» i døgnkontinuerlig vakt hver 6. uke godtgjøring utover medgått tid og kjøring kr ,- pr. uke 6-10 «tilkallingsvakter» i tillegg godtgjøring utover medgått tid og kjøring kr. 300,- pr. utrykning Godtgjøring ved utrykning/oppdrag kr. 300,- pr. time (uansett dag, kveld, natt, helg eller helligdag) Alle vaktene tilknyttes ordningen med treårige oppdragsavtaler Utgifter og inntekter knyttet til oppdrag, handtering og salg av kjøtt tilfaller kommunen utrykningen skjer i Andre utgifter (utenom oppdrag) deles med 2/5 på hver av Frogn og Ås, og 1/5 på Oppegård Landbrukskontoret administrerer ordningen, og Ås utbetaler godtgjørelsene Oppdragsavtale Landbrukskontoret har med god hjelp fra personalavdelingen i Ås vurdert om tilknytning til viltvakt bør gjøres med ansettelses- eller oppdragsforhold, og kommet til at oppdragsavtale er forsvarlig og å foretrekke. Oppdragsforhold, i motsetning til et ansettelsesforhold, omfattes ikke av arbeidsmiljøloven, ferieloven, hovedavtalen, tariffavtalen eller kommunens pensjonsordning, og er tidsavgrenset. Det er hevdet at det er vanskelig å skaffe akseptabel forsikring for viltvaktmedlemmer i oppdragsforhold. Vi har undersøkt noe omkring dette og mener det uten høye kostnader skal være mulig å tegne tilfredsstillende forsikringer for vaktmedlemmene, og eventuelt, avhengig av behov, at disse suppleres med private forsikringsavtaler. Kostnader til ulykkesforsikring er inkludert under «Diverse utgifter» i budsjettforslaget under. Vi legger ikke opp til at kommunene skal besørge forsikring av hund. Utrykningstid Dersom dyr lider skal det reageres raskt. I notatet var det formulert som et av kravene at viltvaktpersonell er bosatt i en av kommunene eller med maks 10 minutters kjøretid til en av kommunegrensene. Det kan for eksempel formuleres som et mål at vaktmannskap skal være på ulykkessted med skadet hjortevilt innen en time etter beskjed i minst 90% av tilfellene der det er hast, og at forklaring skal rapporteres der responstiden er over en time. Lokalkunnskap Vi ser for oss en beredskapsvakt på for eksempel seks medlemmer, og ytterligere en gruppe tilkallingsvakter. Antallet tilkallingsvakter kan være flere. Beredskapsvaktene har vakter 24 timer/døgn 7 døgn i strekk hver 6. uke. Disse medlemmene rekrutteres fra alle de samarbeidende kommunene, og har hver seg god lokalkunnskap for ulike deler av vaktsamarbeidets geografi, samt gode kontakter med andre aktuelle ettersøksjegere/tilkallingsvakter, særlig i sin kommune. Tilkallingsvaktene kan rekrutteres blant interesserte med ønskete kvalifikasjoner. Det kan være spesialiserte ettersøksjegere og/eller folk med god lokalkunnskap som bare ønsker oppdrag i spesifiserte deler av døgn og/eller uke der de er kjent. Det vil være en klar utfordring å inkludere et passende antall interesserte og god kvalifiserte tilkallingsvakter, og å få rutiner som raskt og rasjonelt løser oppgavene. Vår ref.: 15/ Side 2 av 5

3 Ved rekruttering av mannskap, særlig i etableringen, bør administrasjonene og viltnemnds- /arbeidsutvalgsmedlemmer i de samarbeidende kommunene spille en aktiv rolle for å sikre at kompetanse og lokalkunnskap i dagens ordninger best mulig tas med over i ny ordning. Landbrukskontoret sørger for annonser i ØB og Amta, henvendelse til alle som av Norsk Kennel Klub er registrert med ettersøkshund og til de lokale lagene av NJFF, samt annonsetekst til kommunenes internettsider og, sannsynligvis, til sentrale registre (NAV og Finn). Landbrukskontoret vil legge til rette for videregående kurs for ettersøksekvipasjer, sannsynligvis i Follo med NJFF som arrangør, for alle aktuelle viltvaktmedlemmer. Bakvakter Frogn har i forslag til egen vaktordning foreslått en ordning med bakvakt godtgjort med 500 kr/uke. Bakvakter vil være en sikring ved samtidige ulykker. Vi har ikke registrert behov for faste bakvakter i Ås. Vi tror at de få tilfellene sammenfallende ulykker gjør samtidige utrykninger nødvendig kan løses med at den som har hovedvakt og politiet har liste over hvem som i slike tilfeller kan kontaktes. Administrasjon I forslag til budsjett i notat er det utgifter til administrasjon satt til kr ,-. I justert forslag her er den satt til kr ,-. Det er tenkt faste møtepunkter, med informasjon og evaluering som sentralt innhold, både for de samarbeidende kommunene og oppdragstakerne, blant annet i form av møter minst en gang hvert år. Retningslinjer og rutiner for viltvakta kan bli justert i avtaleperioden. Det er tenkt at landbrukskontoret gir rapport hvert år, og at fordelingen av kostnader mellom kommunene skjer to ganger pr. år. Det er tenkt at de faste viltvaktene skal rapportere fallvilt direkte til Hjorteviltregisteret/SSB, og at landbrukskontoret skal sørge for opplæring eller for selve rapporteringen dersom noen vaktmedlemmer ikke får det til. Kontakt med politi, Vegvesen, Mattilsyn og andre kommuners viltsaksbehandlere og/eller viltvaktansvarlige vil være viktig for å sikre rasjonelle rutiner ved ulike situasjoner. Dette gjøres ikke en gang for alle, men må ses på som en løpende oppgave. Oppgaver Viltvakta skal først og fremst ta seg av oppgaver kommunene er pålagt i viltloven (forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 29). Det gjelder i de fleste tilfellene å sørge for avliving av skadet hjortevilt. Landbrukskontoret har tidligere antydet at det samme kanskje bør gjelde skadde bever, rever og grevlinger, og at andre tilfeller av skadd småvilt kan vurderes. Slike forhold må formuleres i instruks eller et annet dokument som beskriver ordningen. Det bør være et mål å ha like retningslinjer for de samarbeidende kommunene, men, i og med at kostnader til utrykninger foreslås dekket av kommunen utrykningen skjer i, kan det om ønskelig utarbeides ulike retningslinjer/instrukser for «kråker og måker» og annen handtering av henvendelser fra publikum. Erfaring fra kommunene er at mange henvendelser fra politiet medfører utrykninger der påkjørte dyr allerede er døde. Disse er i utgangspunktet veieiers eller grunneiers ansvar. Vi tror det er mulig å Vår ref.: 15/ Side 3 av 5

4 redusere antallet slike utrykninger ved et nærmere samarbeid med politiet, eventuelt å få betalt fra Vegvesenet for slik opprydding. Rydding av døde dyr ved kommunale veier er foreløpig tenkt som en oppgave for de kommunaltekniske enhetene. Landbrukskontoret har ingen forslag til at skilting og rydding langs veier for å unngå påkjørsler skal inngå i viltvaktsamarbeidet. Det vil likevel være naturlig at viltvaktmedlemmer rapporterer om steder de ser at det bør skiltes og/eller ryddes. Sannsynligvis bør slike forhold rapporteres videre til veimyndighet av kommunenes viltsaksbehandler. Handtering av dødt vilt Kommunene har i dag ulike ordninger og steder for destruering, slakt og salg av kjøtt. Det må avklares hvordan disse fungerer, og om de kan og bør fortsette, eller om kommunene sammen kan komme til løsninger som er bedre for alle eller enkelte. Dette er eksempel på detaljer som best avklares når vi vet hvem som blir med i samarbeidet, og som også kan endres og forbedres løpende. Godtgjøring I forhold til forslag i notat er nå all godtgjøring utenom ved oppdrag/utrykninger samlet i en post. «Godtgjøring diverse» er ment å gjelde for beredskapen, våpen, ammunisjon, klær, personlig utstyr (jaktradio, hodelykt, telefon), hund, bil (utenom km-godtgjøring), skyteprøve, ugunstig/ubekvem arbeidstid, rapportering, telefonbruk og -tid, eventuelt private forsikringsavtaler, med mer. Denne godtgjøringen foreslås satt til kr ,- pr. vaktuke for beredskapsvaktene og kr. 300,- pr. utrykning for tilkallingsvaktene. På oppdrag foreslår vi at viltvaktmedlemmene godtgjøres med kr. 300,- pr. time, uansett når på døgnet, i uka eller året utrykningen skjer, og om det er med eller uten hund, regnet for hver påbegynte ½-time. Forslag til godtgjøring: Godtgjøring diverse til beredskapsvakter: kr 4000 pr uke Godtgjøring diverse til tilkallingsvakter: kr 300 pr utrykning Godtgjøring ved utrykning (uansett når): kr 300 pr time Kjøregodtgjørelse etter statens satser (pr. 2015): kr 4,10 pr km Anslag kostnader ny viltvaktordning med samarbeid mellom Frogn, Oppegård og Ås. 1. Vaktgodtgjøring (52 uker a kr 4000) kr Oppdrag (175 utrykninger á 2,5 t inkl 75 tilkallinger) kr Kjøregodtgjøring (ca km) kr Administrasjon () kr Diverse utgifter kr Sum kr Kostnader utenom oppdrag (1+4+5) foreslås delt med 2/5 på Ås og Frogn hver og 1/5 på Oppegård, og kostnadene ved oppdrag (2+3) betales av den kommunen der oppdraget foregår. Anslaget over er gjort med 175 utrykninger (Ås og Frogn 70 hver og Oppegård 35) som i gjennomsnitt godtgjøres med 2,5 t x 300 kr/t, samt at 75 av oppdragene utføres av tilkallingsvakter som da får kr. 300,- ekstra pr. Vår ref.: 15/ Side 4 av 5

5 utrykning. Med disse forutsetningene vil ordningen pr. år koste Ås og Frogn kr ,- hver og Oppegård kr ,-. Vi foreslår at kommunene for 2017 budsjetterer med henholdsvis kr ,- for Frogn og Ås hver, og kr ,- for Oppegård. Vi presiserer igjen: Dette er grunnlag for diskusjon, ikke endelig bestemte absolutter. Med hilsen Lars Martin Julseth Landbrukssjef Morten Lysø Skogbrukssjef Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: E-post fra Eli Moe, Frogn kommune, datert Notat fra landbrukskontoret datert Forslag til ettersøksordning, fallvilt kommunenes ansvar i hht. Viltloven. Samarbeid mellom kommunene Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård. Vår ref.: 15/ Side 5 av 5