BEFARING: Liertun sykehjem. Frammøte Tranby Torg 5 kl. 15:30. Enkel servering med kaffe/rundstykker.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Glitra BEFARING: Liertun sykehjem. Frammøte Tranby Torg 5 kl. 15:30. Enkel servering med kaffe/rundstykker. Gruppemøter fra kl 17:00. Middag på Haugestad etter møtet. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 38/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Planprogram - handlingsplan folkehelse 40/2016 Kreftplan for Lier kommune 41/2016 Forsterka midlertidige boliger 42/2016 Meldinger 44/2016 Hvor lenge beboere er oppe i løpet av dagen på alle sykehjem i Lier kommune 45/2016 Endring av navn på virksomheter 46/2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/45 Arkiv: Saksbehandler: Silje Aardal Reberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:25 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Petter Enrique Dreier Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Wivi Abelsen Varamedlem SV Hege Winje (A) Mette Irene Hansen Medlem FRP Mats Harjo Skaar Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Trond Larsen Økonomirådgiver Morten Påsche Virksomhetsleder Rehabilitering Randi Bjørnestad Virksomhetsleder Habilitering Diverse tatt opp under møtet: Befaring: Utvalget var på befaring på Nøstehagen bo- og omsorgssenter før møtet. 4

5 Spørsmål fra publikum: Aksel Arnecke, leder for Eldrerådet, hadde merknader til sak 32. Bestilling av meldinger: Mette Irene Hansen (FRP) bestilte melding: «Ber om melding. Hvor lenge beboerne er oppe i løpet av dagen på alle sykehjem i Lier kommune.» Hanne Myhre Gravdal (H) bestilte følgende melding: «Melding: Status på etterbruk av Frogner.» Bestilling av sak: Utvalget sluttet seg til bestilling av sak fremmet av Mats Harjo Skaar (KRF) på vegne av KRF, H, FRP, og SP som ønskes fremlagt i neste møte: «Ber om at melding 39/2016 Kreftplan for Lier kommune legges frem som sak for HSO-utvalget og kommunestyret ref. tidligere bestilling i kommunestyret.» Silje Aardal Reberg Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 31/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Handlingsprogram /2016 Videre drift av Vestsideveien /2016 Tilskudd 2016 til organisasjoner innen området psykiatri/rus 35/2016 Hverdagsrehabilitering 36/2016 Meldinger 37/2016 Fremdriftsplan ny helse, omsorg og velferdsplan 38/2016 Pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 39/2016 Kreftplan for Lier kommune /2016 Spørsmål vedrørende opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunenbarnevernet 41/2016 Orientering om konsesjonsgrunnlaget for praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 42/2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte /2016 Bosetting av flyktninger og integreringstiltak 6

7 31/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 32/2016 Handlingsprogram Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken tas til orientering med følgende merknad: Utvalget deler Eldrerådets bekymring og fremmer deres uttalelse i forbindelse med sak 32 Handlingsprogram : «Eldrerådet har merket seg at det i driftsbudsjettet for årene framover kun er lagt inn en marginal økning for omsorgstjenestene. Fra er det budsjettert med en økning på 0,36% og fra ,06% og for det neste året er det budsjettert med en null økning. Det stemmer dårlig med situasjonsbeskrivelsen i Handlingsprogrammet; marginal bemanning, økt antall eldre med behov for omsorgstjenester og sykehjemsplasser, samtidig som det er behov for et stort kompetanseløft. Videre som en konsekvens av samhandlingsreformen, skrives pasienter ut fra sykehus mye tidligere og krever betydelig større kompetanse og kapasitet fra kommunens pleie- og omsorgstjenester. Eldrerådet i Lier ser derfor med bekymring på dagens situasjon og mener dette vil kreve en helt annen budsjettprioritering av omsorgstjenestene i årene framover.» Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Under behandlingen av saken ga økonomirådgiver Trond Larsen en orientering om Handlingsprogrammet , og spørsmål fra utvalgets medlemmer ble besvart. Utvalget ga uttrykk for at de deler Eldrerådets bekymring og fremmet deres uttalelse i forbindelse med sak 32 Handlingsprogram : «Eldrerådet har merket seg at det i driftsbudsjettet for årene framover kun er lagt inn en marginal økning for omsorgstjenestene. Fra er det budsjettert med en økning på 0,36% og fra ,06% og for det neste året er det budsjettert med en null økning. Det stemmer dårlig med situasjonsbeskrivelsen i Handlingsprogrammet; marginal bemanning, økt antall eldre med behov for omsorgstjenester og sykehjemsplasser, samtidig som det er behov for et stort kompetanseløft. Videre som en konsekvens av samhandlingsreformen, skrives pasienter ut fra sykehus mye tidligere og krever betydelig større kompetanse og kapasitet fra kommunens pleie- og omsorgstjenester. Eldrerådet i Lier ser derfor med bekymring på dagens situasjon og mener dette vil kreve en helt annen budsjettprioritering av omsorgstjenestene i årene framover.» Saken ble for øvrig tatt til orientering. 7

8 33/2016 Videre drift av Vestsideveien 100 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: 1. Det iverksettes en videreføring av forprosjekt for å etablere et tilbud for barn/unge/unge voksne med funksjonsnedsettelse i Vestsideveien Lier eiendomsselskap KF utarbeider en plan for ombygging etter spesifikasjoner fra rådmannen 3. Rådmannen godkjenner plan for ombygging, budsjett for bygningsmessige driftskostnader og husleie 4. Ombygging finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan og baseres bl.a. på lån og tilskudd fra Husbanken etter gjeldende ordninger. 5. Oppstart av drift finansieres gjennom handlingsprogram/økonomiplan Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Under behandlingen av saken ga virksomhetsleder for Habilitering, Randi Bjørnestad, en orientering om utfordringene knyttet til boligmangel, sprengt kapasitet på Eikenga barne- og avlastningsbolig, og behovet for et bedre tilbud til brukerne. Reidar Lauritsen (H) viste for øvrig også til uttalelsen fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: «Rådet slutter seg til forslag om å etablere boliger for ungdom i 1. etg. i Vestsideveien 100. Resultat av tjenesteanalysen vil avgjøre hvilke gruppe som skal benytte 2. etg.» Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 34/2016 Tilskudd 2016 til organisasjoner innen området psykiatri/rus Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Støtte til organisasjoner innen området psykiatri/rus tildeles på følgende måte for 2016: De norske Lenker Drammen innvilges kr ,- i støtte Voksne for barn innvilges kr ,- i støtte N.K.S. Helsehus Akershus as innvilges kr ,- i støtte Kirkens SOS i Tunsberg innvilges kr ,- i støtte Mental Helse Lier innvilges kr ,- i støtte Fra og med neste år skal utlysning skje tidligere, og sak om tildeling legges frem i februar hvert år, inklusiv retningslinjer og kriterier. Organisasjonene som søker må rapportere hva pengene skal brukes til / hva resultatet har vært av tidligere støtte. 8

9 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Utvalget fremmet følgende tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt: Fra og med neste år skal utlysning skje tidligere, og sak om tildeling legges frem i februar hvert år, inklusiv retningslinjer og kriterier. Organisasjonene som søker må rapportere hva pengene skal brukes til / hva resultatet har vært av tidligere støtte. Deretter ble rådmannens forslag med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. 35/2016 Hverdagsrehabilitering Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Lier kommune innfører hverdagsrehabilitering som metode i Hverdagsrehabiliteringen organiseres etter en spesialistmodell bestående av et team på 100% fysioterapeut, 100% ergoterapeut, 50% sykepleier og 50% helsefagarbeider. Teamet plasseres organisatorisk i rehabiliteringsenheten på Fosshagen. Tiltaket gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme i Handlingsprogrammet. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Under behandlingen av saken ga virksomhetsleder for Rehabilitering, Morten Påsche, en orientering om hverdagsrehabilitering. Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 36/2016 Meldinger 37/2016 Fremdriftsplan ny helse, omsorg og velferdsplan Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 37: Fremdriftsplan ny helse-, omsorg- og velferdsplan, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 38/2016 Pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 38: Pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 39/2016 Kreftplan for Lier kommune Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 39: Kreftplan for Lier kommune , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Utvalget sluttet seg til bestilling av sak fremmet av Mats Harjo Skaar (KRF) på vegne av KRF, H, FRP, og SP som ønskes fremlagt i neste møte: «Ber om at melding 39/2016 Kreftplan for Lier kommune legges frem som sak for HSOutvalget og kommunestyret ref. tidligere bestilling i kommunestyret.» 40/2016 Spørsmål vedrørende opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunenbarnevernet Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 40: Spørsmål vedrørende opprettelse av en stilling som ruskoordinator i kommunenbarnevernet, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 41/2016 Orientering om konsesjonsgrunnlaget for praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 41: Orientering om konsesjonsgrunnlaget for praktisk bistand organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 42/2016 Eldrerådet - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 42: Eldrerådet - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Uttalelser fra Eldrerådet ble tatt opp under behandling av de respektive sakene. 43/2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 43: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Uttalelser fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble tatt opp under behandling av de respektive sakene. 10

11 37/2016 Bosetting av flyktninger og integreringstiltak Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til kommunestyret: Lier kommune bosetter 55 flyktninger i Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige) er endret. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Mette Irene Hansen (FRP) fremmet følgende 2 forslag: 1: «Lier kommune bosetter ingen flyktninger i 2017.» 2: «Subsidiært stemmer vi for rådmannens forslag til vedtak om å bosette 55 flyktninger i 2017, men uten å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige inntil man har en avklaring på forslag om endringer av finansieringen i statsbudsjettet. De som har sittet lengst i mottak skal prioriteres.» Reidar Lauritsen (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Votering: Mette Irene Hansens forslag om å ikke bosette flyktninger i 2017 ble votert over først og falt da det fikk 1 stemme (FRP) mot 8 stemmer (3H,2AP,1KRF,1SP,1SV). Rådmannens forslag til vedtak ble så vedtatt med 6 stemmer (2H,2AP,1SP,1SV) mot 3 stemmer (1FRP,1H,1KRF) avgitt for Mette Irene Hansens subsidiære forslag. 11

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1960 Arkiv: Saksbehandler: Live Brekke Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget 39/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2016 Miljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram - handlingsplan folkehelse Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune starter opp arbeidet med Handlingsplan Folkehelse i hht. Planprogrammet. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Planprogram Handlingsplan Folkehelse Sammendrag Lier kommune har lagt til grunn et prinsipp om at det skal være folkehelse i alt vi gjør, og folkehelse er derfor del av mange ulike strategiske og overordnede planer. Rådmannen ser behov for å samle satsningene og tiltakene i en egen handlingsplan, som et verktøy for tydeliggjøre oppfølgings- og gjennomføringsansvar for de ulike delene av organisasjonen. Kommuneplanen skal være strategisk førende for folkehelsearbeidet. Handlingsplan folkehelse, og utredningene som følger av det vedlagte planprogrammet, vil derfor utgjøre grunnlaget for strategiske mål og veivalg som gjøres i kommuneplanen. Bakgrunn Lier kommune er tydelig på at det er «folkehelse i alt vi gjør» (jamf. politisk melding september 2016), og at tiltak for god folkehelse derfor må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Rådmannen ser likevel behov for at satsningene og tiltakene som følger av de strategiske folkehelseføringene som fremkommer i disse planene samles i en handlingsplan folkehelse. En slik handlingsplan vil være et nyttig 12

13 verktøy for å prioritere et folkehelsefremmende Liersamfunn, samt tydeliggjøre ansvaret for folkehelsearbeidet for hvert av de politiske hovedutvalgene og kommunens ulike tjenesteområder. Handlingsplan folkehelse formål Analyse av folkehelsedata viser at Lier er på rett vei med sitt folkehelsearbeid, men understreker også behov for fortsatt satsning på et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som stimulerer til samtidig innsats for et helsefremmende Liersamfunn. Dataene viser at hovedutfordringene for Lier er de fire områdene vi har satt som innsatsområdene (sosiale ulikheter, psykisk helse, barn og unge samt levevaner). Handlingsplan folkehelse vil : Utrede og vurdere hvilke faktorer som fremmer og hemmer o Helsefremmende lokalsamfunn o Sosiale helseforskjeller og «utenforskap» o Psykisk helse Utrede og vurdere om planer som har sentral betydning for folkehelsearbeidet har gitt folkehelsetiltak tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn Synliggjøre det kommunale folkehelsearbeidet, og tydeliggjøre de ulike aktørers gjennomføring- og oppfølgingsansvar i virksomhet/organisasjon og politisk utvalg Etablere et sett med målbare folkehelseindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunens framgang i folkehelsearbeidet Vurdere å utvikle folkehelseprogram Folkehelse er et tema som må bli tydeligere i kommuneplanen, da kommuneplanen er et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet for å finne de gode samfunnsgrepene og satsningsområdene som bedrer folkehelsen i Lier. Handlingsplan folkehelse vil legges til grunn for strategiske mål og veivalg i kommuneplanen. Organisering og medvirkning Det blir etablert 3 grupper som skal jobbe med Handlingsplan folkehelse: Folkehelseteam Arbeidsgruppe med kommuneoverlege, miljørådgiver, kommunepsykolog og folkehelsekoordinator Kommunal ressursgruppe folkehelse - Referansegruppe med 1-2 utvalgte kommunale folkehelseaktører fra oppvekst, omsorg, helse, kultur, plan og samfunn. Folkehelseforum - Referansegruppe med 2-3 representanter fra politisk nivå, frivillige org, næringslivet og kommunale virksomheter. Rådmannen kommer tilbake med en egen sak for oppnevning av representanter til referansegruppen når planarbeidet er igangsatt. Fremdrift Planarbeidet starter opp i 2016, etter beslutning av planprogrammet. Arbeidet er tenkt avsluttet innen utgangen av Planprogram Vedlagt planprogram utdyper formålet med handlingsplanen, status og utfordringer, føringer, utredningsbehov, fremdrift, organisering og opplegg for medvirkning. 13

14 14

15 PLANPROGRAM Handlingsplan folkehelseplan BAKGRUNN 1.1 Forankring - kommuneplanen Det er i planprogrammet for kommuneplanen samfunnsdel konkretisert at folkehelse skal ha en tydeligere prioritering. Kommuneplanen er et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet for å finne de gode samfunnsgrepener og satsningsområdene som bedrer folkehelsen i Lier. Kommuneplanen skal tilrettelegge for utvikling av et helsefremmende Liersamfunn med gode og trygge oppvekst og levevilkår, utdanning og arbeid for alle, sunne levevaner samt styrking av felleskap, trygghet og deltagelse. Et Liersamfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse i befolkningen. Kommuneplanen skal sikre et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid, som er tverrfaglig og sektorovergripende, og som dekker alle kommunens virksomheter og oppgaver fra samfunnsutvikling og planarbeid til oppvekst og omsorgstjenester. Folkehelseaspektet skal inngå og vurderes i de forskjellige deler av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Rapporten «Folkehelse oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» skal legges til grunn for å finne de områdene der det må satses spesielt og hvilke grep som skal gjøres. 1.2 Mandat handlingsplan folkehelse Lier kommune er tydelig på at det er «folkehelse i alt vi gjør» (jamf. politisk melding september 2016), og at tiltak for god folkehelse derfor må innarbeides i temaplaner og sektorplaner der det har sentral betydning for folkehelsen. Dette gjelder spesielt kvalitetsplan for skole og barnehage, omsorgsplan, plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, energi og klimaplan samt landbruksplan. Satsningen og de strategiske folkehelseføringene som fremkommer i disse planene samles i en handlingsplan folkehelse. Denne vil hjelpe oss å vurdere om folkehelsearbeidet har fått tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn. Handlingsplan folkehelse vil legges til grunn for strategiske mål og veivalg i kommuneplanen. Folkehelse er et tema som må bli tydeligere i kommuneplanen, da kommuneplanen er et sentralt plandokument i folkehelsearbeidet for å finne de gode samfunnsgrepene og satsningsområdene som bedrer folkehelsen i Lier. 1.3 Planprogram Planprogrammet er en oversikt eller plan for arbeidet med handlingsplanen. Planprogrammet skal redegjøre for målet med handlingsplan folkehelse, status og utfordringer, føringer, utredningsbehov, fremdrift, organisering og opplegg for medvirkning. Handlingsplan folkehelse

16 2 MÅL Helsefremmende Liersamfunn Målet for folkehelsearbeidet er et helsefremmende Liersamfunn som legger til rette for flest mulig leveår med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Handlingsplan folkehelse skal: vurdere om planer som har sentral betydning for folkehelsearbeidet har gitt folkehelsetiltak tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn. Synliggjøre det kommunale folkehelsearbeidet, og tydeliggjøre de ulike aktørers gjennomføring og oppfølgingsansvar i virksomhet/organisasjon og politisk utvalg. Etablere et sett med målbare folkehelseindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunenes framgang i folkehelsearbeidet. Vurdere å utvikle folkehelseprogram STATUS OG UTFORDRINGER 3.1 Status generelt god folkehelse, men ikke for alle Folkehelsedata viser at folkehelsen i Lier ligger noe over landsgjennomsnittet. Liunger har generelt gode levekår, bra helsetilstand og gode levevaner, men går vi bak gjennomsnittstallene ser vi utfordringer spesielt med sosiale ulikheter og psykisk helse. 3.2 Folkehelseutfordringer sosiale ulikheter, psykisk helse, barn og unge samt levevaner Folkehelseutfordringene i Lier skiller seg i liten grad fra utfordringene i Norge. Forskjellen er at omfanget er noe mindre (dvs en mindre andel av befolkningen). Folkedata viser at hovedutfordringene er sosiale ulikheter og psykisk helse, men vi har som resten av landet utfordringer relatert til barn og unge samt levevaner. Disse 4 områdene er innsatsområdene for folkehelsearbeidet i Lier. 4 RAMMER OG FØRINGER Kommunen må i sitt folkehelsearbeid forholde seg til en rekke vedtatte lover, bestemmelser, retningslinjer, forskrifter, samt føringer og planer fra stat og fylke. I tillegg legger kommunens egne politiske føringer og vedtatte planer rammer for folkehelsearbeidet. Under fremgår de mest sentrale føringene for folkehelsearbeidet i Lier Folkehelseloven Plan- og bygningsloven Samhandlingsreformen Kommuneplanen Tema og sektorplaner med betydning for folkehelsearbeidet i Lier o Kvalitetsplan skole og barnehage o Omsorgsplan o Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Boligsosial handlingsplan o Rusmiddel politisk handlingsplan o Landbruksplan o Energi- og klimaplan o Sykkelplan o Trafikksikkerhet Handlingsplan folkehelse

17 5 BEHOV FOR UTREDNING Analyse av folkehelsedata viser at Lier er på rett vei med sitt folkehelsearbeid, men understreker også behov for fortsatt satsning på et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid som stimulerer til samtidig innsats for et helsefremmende Liersamfunn. Dataene viser at hovedutfordringene for Lier er de fire områdene vi har satt som innsatsområdene (sosiale ulikheter, psykisk helse, barn og unge samt levevaner) Basert på analysen er følgende temaer valgt ut for videre utredning: Hva fremmer og hemmer et helsefremmende lokalsamfunn hvordan videreutvikle et helsefremmende Liersamfunn Hvilke faktorer fremmer og hemmer sosiale helseforskjeller og «utenforskap» - hvordan redusere sosiale helseforskjeller Hvilke faktorer fremmer og hemmer psykisk helse hvordan stimulere til økt mentalt velvære 6 FREMDRIFT, ORGANISERING OG MEDVIRKNING 6.1 Milepælplan Planlagt startdato: November Planlagt sluttdato: November PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Etablere Folkehelseteam November 2016 Utarbeide forslag til planprogram November 2016 Etablere kommunal ressursgruppe folkehelse Januar 2017 Etablere folkehelseforum Januar 2017 Utredning- og Utredningsarbeid hvilke faktorer fremmer og hemmer Feb. juni 2017 vurderingsfase Helsefremmende lokalsamfunn Sosiale helseforskjeller og «utenforskap» Psykisk helse Vurdere om planer som har sentral betydning for folkehelsearbeidet har gitt folkehelsetiltak tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn. Synliggjøre det kommunale folkehelsearbeidet, og tydeliggjøre de ulike aktørers gjennomføring og oppfølgingsansvar i virksomhet/organisasjon og politisk utvalg. Etablere et sett med målbare folkehelseindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunenes framgang i folkehelsearbeidet. Vurdere å utvikle folkehelseprogram Høring Høring av planforslaget (4 uker) Aug Gjennomgang av høringsuttalelser og klargjøring Sept. - Okt 2017 Sluttbehandling Vedtak av Handlingsplan folkehelse November 2017 Handlingsplan folkehelse

18 6.2 Organisering og medvirkning Oppgaver Deltagere Medvirkning Eier Rådmann Oppdragsgiver Folkehelseteam Kommune Overlege, Miljøkonsulent, Kommune Psykolog og Folkehelsekoordinator Bearbeide innspill fra kommunal ressursgruppe og folkehelseforum Kommunal ressursgruppe folkehelse Referanse gruppe med 1-2 utvalgte kommunale folkehelseaktører fra oppvekst, omsorg, helse, kultur, plan og samfunn. Komme med innspill til utredning og vurdering av folkehelsearbeid til folkehelserådet Folkehelseforum Referanse gruppe med 1-2 rep. fra politikere, frivillige org, næringslivet og kommunale virksomheter. Drøfte utkast til utredning og vurdering og gi tilbakemelding til folkehelserådet Koordinator Folkehelsekoordinator Hovedansvarlig for fremdrift og å koordinere utarbeiding av strategisk folkehelseplan Arbeidsmøtene holdes temavis og med nødvendig frekvens, trolig 2 4 møter for ressursgruppe og folkehelseforum i utredning og vurderingsfase (feb-juni 2017) Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt utredning og vurdering, og at berørte sikres mulighet for medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Forslag til Handlingsplan folkehelse vil bli lagt ut til offentlig ettersyn, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og lagt ut på kommunenes nettsider. Medvirkningsaktører vil være organisasjoner, lag og foreninger, næringsliv, kommunale virksomheter, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen m.fl. Ettersom berørte aktører er mange og varierte legges det opp til en medvirkningsstrategi som følger: Åpent møte for innspill og forslag til Strategisk folkehelseplan debatt helsefremmende Liersamfunn. Informasjon og dialog på kommunens nettside og facebook side og medvirkning via folkehelseforum. Informasjon i lokalpressen i forbindelse med varsling og offentlig høring. Sammen skaper vi et helsefremmende Liersamfunn Handlingsplan folkehelse

19 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/142 Arkiv: Saksbehandler: Liv Heidi Brattås Remo Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Kreftplan for Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kreftplan for Lier kommune godkjennes. 2. De etablerte tilbudene for kreftpasienter i Lier kommune videreføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. 3. Det etableres et tilbud om sorggrupper for barn og unge under forutsetning av at dette kan gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer. 4. Planen evalueres etter 2 år. Saksutredning: Nasjonale føringer (NOU: Norsk kreftplan 1997, NOU: Livshjelp 1999:2, Nasjonal helse og omsorgsplan stortingsmelding 16, ), legger til grunn at alle kommuner skal ha en egen kreftplan. En kreftplan er et dokument som har til hensikt å bevisstgjøre og informere fagpersoner, ledere, administrasjon og politikere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende arbeid, utredning, behandling, rehabilitering, livets sluttfase og kompetansebehov. Kreftsykdom innebærer ofte sammensatte problemstillinger og krever god organisering og kompetanse for å ivareta denne delen av helsetjenesten på best mulig måte. De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil få ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Dette krever både kapasitet, kompetanse og god koordinering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kreftplan er et arbeidsverktøy for å kunne møte de ulike utfordringene. Den gir anbefalinger og føringer på hvordan kommunen bør løse ulike problemstillinger innenfor kreftomsorg. Kreftplanen skal gjelde fra 2017 til 2020 og bør evalueres etter 2 år. 19

20 Planen inneholder en beskrivelse av dagens omsorgstilbud i Lier kommune. Den inneholder også framtidige behov med forslag til tiltak om bedring i kreftomsorgen. Anbefalinger i kreftplanen: Tiltak 1 Implementere LCP (livets siste dager) i kommunen. Dette er en plan for lindring, pleie og omsorg i livets sluttfase. Målet er å heve kompetansenivået hos de ansatte og sikre lik kvalitet i pleien til pasienten uavhengig av om de oppholder seg på lindrende enhet, hjemmetjenesten eller på en annen institusjon i kommunen. 2 Tilrettelegging for etablering av teambaserte helseomsorgstjenester for bruker med store og sammensatte behov. 3 Arbeide målrettet med å dele kunnskap og erfaring gjennom å tilby hospitering på lindrende enhet for ansatte i andre virksomheter i Lier. Dette må forankres på ledelsesnivå. 4 Gjennomføring av gruppetilbudet «Jeg og døden». Dette tilbudet bør tilrettelegges i arbeidstiden. 5 Sikre godt samarbeid mellom de ulike virksomheter i kommunen slik at gangen i tjenesten er forsvarlig og effektiv. Merknad Dette arbeidet er iverksatt med eksterne prosjektmidler. Dette arbeidet er påbegynt. Kreftkoordinator har månedlige møter med kontaktpersoner i alle virksomhetene, diakon og fysioterapeut. Hospitering er et stående tilbud som få virksomheter benytter seg av. Derimot er det mange deltakere på kurs arrangert i regi av kreftkoordinator og lindrende enhet. Dette prosjektet er initiert av FoU enheten i Drammen som Lier har en eierandel i. Prosjektet gjennomføres i Drammensregionens kommunehelsesamarbeid. Dette er et pågående arbeid. 6 Opprettholde sorggrupper for voksne. Dette er et tilbud Lier kommune har hatt over tid. 7 Etablere sorggrupper for barn og unge. Dette tilbudet er etterlyst, men finnes ikke så langt i Lier. 8 Opprettholde Møteplassen. Dette er et tilbud Lier kommune har hatt over tid. 9 Tilbud om hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering var oppe som egen sak i HSO utvalgets novembermøte. 20

21 Vedlegg: Kreftplan for Lier kommune 21

22 Kreftplan for Lier kommune Omsorg-trygghet-livskvalitet 0 22

23 Innhold Innledning... 2 Kreftplan... 3 Kreftutvikling i Norge... 4 Forekomst av kreft i Lier... 4 Utfordringer:... 4 Forebyggende arbeid... 5 Utredning... 5 Behandling... 6 Rehabilitering... 7 Helthetlig omsorg... 8 Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende... 9 God pleie og omsorg i hjem eller institusjon i Lier... 9 Hjemmetjenesten og Lindrende skrin... 9 Sykehjemmet-Lindrende enhet Åndelige/eksistensielle behov Tilbud til etterlatte Kompetansebehov Oppsummering Anbefalinger: Referanser Lovgrunnlaget

24 Innledning Nasjonale føringer (NOU: Norsk kreftplan 1997, NOU: Livshjelp 1999:2, Nasjonal helse og omsorgsplan stortingsmelding 16, ), legger til grunn at alle kommuner skal ha en egen kreftplan. En kreftplan er et dokument som har til hensikt å bevisstgjøre og informere fagpersoner, ledere, administrasjon og politikere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende arbeid, utredning, behandling, rehabilitering, livets sluttfase og kompetansebehov. Kreftsykdom innebærer ofte sammensatte problemstillinger og krever god organisering og kompetanse for å ivareta denne delen av helsetjenesten på best mulig måte. De kommunale helse- og omsorgstjenestene vil fa ansvar for flere og sykere kreftpasienter med sammensatte behov. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsniva. Dette krever ba de kapasitet, kompetanse og god koordinering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kreftplan er et arbeidsverktøy for å kunne møte de ulike utfordringene. Den gir anbefalinger og føringer på hvordan kommunen bør løse ulike problemstillinger innenfor kreftomsorg. Kreftplanen skal gjelde fra 2017 til 2020 og bør evalueres etter 2 år. 2 24

25 Kreftplan Kreftplan Kreftutvikling Forebyggende arbeid Utredning Behandling Rehabilitering Helthetlig omsorg Kompetansebehov 3 25

26 Kreftutvikling i Norge Statistisk vil en av tre nordmenn få en kreftdiagnose i løpet av livet. To av tre blir pårørende. Ca. 35 % dør av sin sykdom. Stadig flere overlever sin kreftsykdom (ca. 65 %). 65,9 % blant menn og 68,2 % blant kvinner er fortsatt i live 5 år etter at de fikk sin kreftdiagnose (Cancer in Norway 2009 s ). Omtrent mennesker lever med kreft i dag, mot i 2009 og i De fire vanligste krefttypene er prostatakreft, brystkreft hos kvinner, tykktarmskreft, føflekkreft og lungekreft. Disse typene utgjør halvparten av alle krefttilfellene. Hovedparten av krefttilfellene i Norge finner vi hos dem over 50 år: ca. 90 % hos menn og 85 % hos kvinner. Over halvparten av tilfellene inntreffer etter fylte 70 år. Ca. 1 % barn/unge mellom 0-14 år fikk påvist kreft i gutter og 357 jenter. De vanligste krefttypene i denne gruppen er leukemi og hjernesvulster. Prognoser viser at antall nye krefttilfeller vil øke i fremtiden. Fra 1995 til 2020 vil antall krefttilfeller i Norge ha økt med 42 prosent for menn og 36 prosent for kvinner. Årsaker til dette er økt levealder, økt befolkningsvekst, bedre diagnostikk, og en økt risiko for enkelte kreftformer. Forekomst av kreft i Lier Per var det 579 menn og 699 kvinner i Lier som har eller har hatt kreft. 135 av disse (66 menn og 69 kvinner) fikk diagnosen i Det er mange som lever lenge etter diagnosen: 173 menn og 325 kvinner fikk diagnosen for 10 år eller lenger siden. Det har per d.d. ikke kommet nye tall over hvilke kreftformer som er hyppigst i Lier, men tall fra tidligere år viser at vi ligger relativt likt med landet for øvrig. Utfordringer: Lier kommune har en sterk befolkningsvekst. Ressurser til helse, pleie og omsorg har ikke økt nevneverdig de siste årene. Risiko for å få kreft øker med alderen. Øking av antall eldre de neste tiår vil derfor bety en økning av antall kreftpasienter. Det finnes per i dag ingen møteplass for ungdom over 16 år som har eller har hatt kreft i Lier. Det er mange som har senskader etter lang og tøff kreftbehandling, de sliter med å komme tilbake til skolen og arbeidslivet. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra kreftpasienter som savner informasjon og oppfølging etter de er ferdig med behandlingen. De føler seg overlatt til seg selv. 4 26

27 Forebyggende arbeid Omtrent hvert tredje krefttilfelle skyldes livsstil og kan forebygges ved å unngå tobakk, snus og overvekt, være regelmessig fysisk aktiv, ha et sunt kosthold, et lavt alkoholforbruk og ha sunne solvaner. Miljøfaktorer som for eksempel stråling, radon, asbest og lignende er også risikofaktorer. Vi har ingen garanti mot å få kreft, men det er mye den enkelte kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle kreft. Tiltak: Opplysningsarbeid med fokus på kunnskap, bevisstgjøring og holdningsarbeid ved helsestasjon, skolehelsetjeneste (grunnskoler og videregående), helsestasjon for ungdom, barnehager, skoler, legesenter, idrettslag, bedrifter. Lier frisklivssentral har tilbud til den voksne befolkningen om frisklivssresept. Der får man ett 12 ukers oppfølgingsprogram med tema endring av levevaner. Sentralen tilbyr kursene «Mat for bedre helse», «Sluttkurs» ved ønske om røyke/snus stopp, Depresjonsmestringskurs, Belastningsmestringskurs og kurs/grupper innen fysisk aktivitet. Sentralen har også aktivitetstilbud til barn som heter «Lekende lett» og for ansatte i kommunen som heter «Aktiv ansatt». Seniorene får tilbud om helseveiledning «ett godt liv livet ut» av Forebyggende helseteam Brosjyremateriell er tilgjengelig på legekontor, apotek, servicetorget og andre aktuelle arenaer. Utredning Helsetilsynets rapport om risikobildet av norsk kreftbehandling fra 2010 peker på for sen diagnostikk som en av de største risikofaktorene i kreftomsorgen. Riktig og rask diagnostikk legger grunnlaget for gode behandlingsresultater. Det er viktig å legge til rette for at befolkningen kjenner til symptomer og faresignaler som kan være tegn på kreft og oppsøker legen i tide. Ved mistanke om kreft må fastlegen raskt henvise til spesialisthelsetjenesten. Utredningen bør gjøres mest mulig effektiv og forsinkelser forhindres i samhandlingen mellom ulike ledd i behandlingsapparatet. Fastlegen er sentral i denne fasen. Den reviderte fastlegeforskriften, som tra dte i kraft 1. januar 2012, tydeliggjør fastlegens medisinske koordineringsansvar 5 27

28 Tiltak: Brosjyrer som informerer om symptomer på kreft skal være lett tilgjengelige på legesenter og apotek. Helseopplysningsarbeid i kommunen. Etablere kvalitetsregistrering i kommunehelsetjenesten for å kartlegge eventuelle forsinkelser i kreftdiagnostikk, fra tidspunktet når pasienten søker lege for symptomer på mulig kreft til pasienten starter Pakkeløp for kreft i spesialisthelsetjenesten. (NHK ) Behandling Kreftbehandling består av kirurgi, stråling og medikamenter. Det er utviklet 28 pasientforløp innen kreftbehandling og flere er under utvikling. Det vil si at det er standardisert behandling innen ulike krefttyper. Ønsket er å få en mer målrettet og persontilpasset kreftbehandling, tilpasset den enkelte krefttype og den enkelte pasients egenskaper, muligheter og behov. Mye av behandlingen foregår poliklinisk slik at pasient kan bo hjemme mens den pågår. Pasientforløp defineres som: "En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en normativ beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme samhandling, pasientsikkerhet og pasienttilfredshet, være forankret i faglig evidens og god klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater". (Helsedirektoratet, Status, utviklingstrekk og utfordringer på kreftområdet ) "En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasientens kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode"(regjeringen.no) Kreftpasienter går ofte gjennom komplekse pasientforløp hvor de veksler mellom fastlege, sykehus og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Innen spesialisthelsetjenesten er de gjerne i kontakt med flere ulike behandlingssteder og avdelinger. Dette kan føre til at pasienten opplever at tjenestene er fragmenterte og ukoordinerte, og at de selv må være koordinator for de ulike tjenesteutøverne. I Nasjonal kreftstrategi er det lagt vekt på en mer brukerorientert kreftomsorg. Det innebærer at kreftpasienter skal føle seg ivaretatt, sett og hørt. De skal til enhver tid vite hvem de skal henvende seg til om egen sykdom, utredning, behandling og oppfølging. De skal ha tilgang til nødvendige og relevante opplysninger om eget pasientforløp. Kreftpasienter og pårørendes tilbakemeldinger skal brukes aktivt til å forbedre tjenestetilbudet. Fastlegen er sentral i oppfølging av pasienten og det er planlagt læringsnettverk for sykehjemsleger i alle fylker. 6 28

29 En rapport fra kunnskapssenteret i 2009 viste til at omtrent hver femte pasient i sykehusene opplevde at det i liten grad, eller ikke i det hele tatt, var en fast gruppe pleiepersonale eller lege som hadde hovedansvaret. Mellom 20 % og 30 % synes at informasjonen de fikk om smerter og smertelindring var utilstrekkelig, og mange syntes ikke de ble godt nok informert om bivirkninger. Resultatene tydet dessuten pa at det er behov for forbedring av samarbeid og koordinering mellom sykehuset og kommunale helse- og omsorgstjenester. For at pasientforløpet skal fungere godt kreves god samhandling, logistikk og kommunikasjon mellom de ulike behandlingstedene og behandlingsnivåer. Det anbefales økt bruk av individuell plan ved komplekse pasientforløp. Det arbeides med å videreutvikle koordinatornettverket med alle kreft- og forløpskoordinatorer i kommunene og helseforetakene. Målet er å styrke og formalisere kommunikasjon, samhandling og fagutvikling. Koordinatorer i sykehus og kommune må samarbeide om å skape et helhetlig tilbud. Det skal etableres tilbud om kreftkoordinatorer i alle kommuner innen utgangen av Kommunene og helseforetakene har felles ansvar i å opplyse pasienten om kreftkoordinatortilbudet. Tiltak: Økt bruk av individuell plan ved komplekse pasientforløp. Kompetanseheving hos helsepersonell om kreftsykdommer, psykososiale utfordringer og symptomlindrende behandling. Øke kunnskap om barn som pasient eller pårørende hos helsepersonell og ansatte i barnehage og skole. Bedre samarbeidet mellom ulike virksomheter i kommunen slik at man kan nyttiggjøre seg opparbeidet kompetanse. Opprettholder tilbudet om kreftkoordinator og ressurssykepleier. Godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Rehabilitering Behovet for rehabilitering under og etter kreftsykdom kan variere. Diagnose, behandling, fysisk form og livssituasjon, er medvirkende faktorer til dette. Mye av rehabiliteringen etter sykdom foregår i det daglige. Målet med rehabilitering er at pasientene skal bli bedre rustet til å håndtere de endringer som sykdom, behandling og langtidsfølger medfører, uavhengig av forventet levetid. Lier kommune tilhører Vestre Viken Helseforetak. Vestre Viken har ingen egne døgnsenger for rehabilitering, men har gjennom Helse Sør-Øst avtaler med flere rehabiliteringsinstitusjoner om dag- og døgnrehabilitering av kreftpasienter. De nærmeste 7 29

30 sentrene for Lier er: Godthaab Rehabilitering, Catosenteret, Jeløy Kurbad og LHL-klinikken Glitre (spesielt for lungekreft). Pasientene må henvises fra sykehus eller fastlegen. Lier kommune har en egen rehabiliteringsavdeling med for tiden 8 døgnplasser. Det er planer om å opprette noen dagrehabiliteringsplasser, men det er uvisst når dette kan gjennomføres. Det er ikke ofte det kommer pasienter med kreft som «hoveddiagnose» til rehabiliteringsavdelingen. Ingen av de ansatte på rehabiliteringsavdelingen har videreutdanning innen onkologi eller lymfødembehandling. NAV kan også være en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Bistand kan gis gjennom f.eks. arbeidsrettet rehabilitering eller avklaringstiltak. Det er viktig at pasienten får avklart arbeidsevnen og det skal legges til rette for utprøving og arbeidstrening på arbeidsplassen. I november 2013 publiserte Kreftforeningen en rapport om rehabiliteringsbehov blant kreftpasienter (Rehabilitering og mestring blant kreftrammede). Her blir brukerens behov og erfaringer med rehabilitering kartlagt. Alle medlemmer i 10 pasientorganisasjoner tilknyttet Kreftforeningen fikk spørreskjema. 61% (2971 personer) svarte. Undersøkelsen avdekker at det er store udekkede behov blant kreftpasienter. Det største er behovet for informasjon om økonomiske rettigheter. Av alle respondenter er 50% i noen grad eller i stor grad fornøyd med rehabiliteringstilbudet de har hatt fra det offentlige. 78% sier at det er «utfordrende å orientere seg i det offentlige systemet, og å finne frem til den hjelpen man trenger». Siden dette er en landsdekkende undersøkelse, kan vi gå ut fra at tendensene er de samme i Lier kommune. Tiltak: Øke kunnskap om kreftsykdom og senskader hos de som jobber med rehabilitering. Fastlegen, forløpskoordinator, fysioterapeut og kreftkoordinator hjelper pasienten til å kartlegge rehabiliteringsbehov. Opprettholde gruppetreninger med fysioterapeuter. Hverdagsrehabilitering er et godt tilbud for mange kreftpasienter. Dette tilbudet finnes ikke i Lier kommune per dags dato. Helthetlig omsorg Pasienten skal få dekket sine individuelle behov for pleie og omsorg på en helhetlig og verdig måte. Verdighet bekreftes ved at pasientens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige/eksistensielle behov sees, og at helsetjenestene på best mulig måte søker å dekke disse. Det er også viktig å ivareta pårørende under og etter sykdomsforløpet. Det bor mange med fremmedkulturell bakgrunn i Lier kommune, det kreves derfor økt kunnskap og forståelse for å ivareta deres behov på best mulig måte. 8 30

31 Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende Livskvalitet er et subjektivt og flerdimensjonalt begrep som rommer både fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved livet. Et menneske har det godt og har høy livskvalitet dersom man er aktiv, har samhørighet med andre, har god selvfølelse og en grunnstemning av glede. Lier kommune har flere kommunal aktivitetstilbud for barn, voksne og seniorer. Det finnes f.eks.: kulturskolen, Frivilligsentral, seniorsenter, dagsenter, møteplass for voksne kreftsyke og deres pårørende, gruppetreninger med fysioterapeut, sorggrupper, Lier frisklivssentral. Kreftforeningen ønsket å bidra til å styrke kommunal koordinering på kreftområdet ved å opprette kreftkoordinatorstillinger. Hensikten er å bidra til økt livskvalitet og bedret kreftomsorg til pasient og pårørende. Kreftkoordinator skal ikke løse alle oppgaver alene, men har et "sørge for-ansvar" slik at tilbud og tjenester til pasienter og pårørende er samkjørt, gjennomtenkt og i tråd med hva den kreftrammede har behov for. Lier har en egen kreftkoordinator i 100% stilling med base på Nøstehagen. Lier kommune er med i nettverk for sykepleiere i kreftomsorg og palliasjon med spesielt fokus på helthetlig omsorg, kompetanseheving og samhandling. Aktuelle ressurssykepleiere deltar i dette nettverket. Kreftforeningen har Treffpunkt for barn og unge mellom 6 og 16 år i Drammen. Treffpunkt er for barn og unge som er pårørende eller etterlatte. Vardesenteret på Radiumhospital og Ullevål er et friareal for kreftpasienter og pårørende. Der kan de møte likepersoner en som selv har hatt kreft, eller som har vært pårørende til en kreftsyk. De kan velge kurs ut fra et rikholdig kurstilbud og de kan trene på Pusterommet. Det finnes pasientforeninger for ulike krefttyper, disse har likepersoner som kreftpasienter kan kontakte ved behov. I tillegg organiserer de ulike kurs og temadag. Montebello senteret ligger på Lillehammer og har ulike tilbud til kreftpasienter og deres pårørende. Det er en nasjonal helseinstitusjon og har som formål å gi hjelp til livsmestring. God pleie og omsorg i hjem eller institusjon i Lier Hjemmetjenesten og Lindrende skrin Kreftpasienter med kort forventet levetid skal få mest mulig tid hjemme hvis de ønsker det. De skal få lindrende behandling i eget hjem så langt det lar seg gjennomføre. Hjemmesykepleier, fysioterapeut og kreftkoordinator har en viktig rolle for å tilrettelegge i hjemmet. 9 31

32 Lier kommune har utarbeidet prosedyre for bruk av medikamentskrin med de 4 viktigste medikamentene og tilhørende utstyr til symptomlindring av døende pasienter som bor hjemme eller i bofellesskap. Bakgrunnen for utarbeidelse er nasjonale retningslinjer som sier at helsetjenesten skal tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han ønsker det, og legge forholdene til rette for en verdig død. Videre at pasienten skal få lindring av smerter og andre plagsomme symptomer uavhengig av diagnose For å kunne ivareta kreftsyke barn på en best mulig måte, har hjemmetjenesten i Lier egen personalgruppe som tar seg av barn og unge kreftsyke. De gir også avlastningstilbud til foreldre. Hjemmetjenesten samarbeider tett med fastlegene og annet helsepersonell. Sykehjemmet-Lindrende enhet Lindrende enhet på Nøstehagen tilbyr opphold for alvorlig syke og døende i Lier kommune. Enheten skal sikre god og helhetlig pleie og omsorg ved alvorlig sykdom og ved livets slutt. Opphold på Lindrende enhet kan være forskjellig og tilpasses den enkeltes behov. Noen er kun på dagopphold, andre er her i perioder før, under og etter behandling. Pasienten kan få hjelp til å lindre plager, bedre ernæringsstatus eller få tilbake krefter i et fredelig og rolig miljø. Lindrende behandling hverken fremskynder eller utsetter døden, men ser på døden som en del av livet. Enheten samarbeider med hjemmesykepleier, fysioterapeut, spesialisthelsetjenester og andre fagpersoner. Helsepersonellet har høy kompetanse og kan være veileder for andre ansatte i forhold til behandling av symptomer og pleie av alvorlig syke og døende. Enheten arbeider aktivt med å utvikle tilbudet bl.a. ved å lage en hage i tilknytning til lindrende enhet. I tillegg blir det plantet foran pasientrom for å gjøre utsikten fra rommene vakrere. Målet er at hagen skal bidra til økt trivsel og livskvalitet i en vanskelig tid for pasient og pårørende. Åndelige/eksistensielle behov Alle har åndelige/eksistensielle behov, men behovene varierer fra pasient til pasient og med sykdommens ulike stadier. Flere studier konkluderer med at eksistensielle spørsmål er av stor betydning for alvorlig syke og døende, og at religiøs tro kan bidra til mestring ved alvorlig sykdom. Derfor søkes det å dekke også de åndelige/eksistensielle behovene som pasienter og pårørende kan ha. Behovet for åndelig omsorg kan variere over tid. Personalet må derfor stadig rette oppmerksomhet mot dette området. Tilbudet for åndelig omsorg må omfatte ulike former 10 32

33 for støtte, tilpasset den enkeltes behov og ønsker. Ingen skal påtvinges åndelig omsorg eller samtaler omkring slike tema. Selv om den enkelte helsearbeider bør strekke seg langt for å etterkomme pasienter og pårørendes ønsker på dette feltet, skal ingen måtte handle mot sin overbevisning (delta i ritualer el. lign.). Som en del av tilbudet for åndelig omsorg kan ledere for tros- og livssynssamfunn kontaktes. Den norske kirken i Lier er en samarbeidspartner for å ivareta pasienter, pårørende og ansattes åndelige/eksistensielle behov ved alle fasene ved pasienters kreftsykdom. Både prestene og diakonen er utdannede sjelesørgere, og kan brukes som samtalepartner av pasienter, pårørende og ansatte. De har taushetsplikt og samtalene vil være på brukerens premisser. Tilbud til etterlatte Helsevesenet har ansvar for at de pårørende får den hjelp og støtte de trenger, ikke bare igjennom sykdomsforløpet, men også etter at pasienten er død. Dette er et viktig ledd i forebyggende helsearbeid. Kirken kan også være en viktig støtte for de etterlatte. Etterlatte kan velge å ha en gravferdsseremoni i regi av Den norske kirke. Det tilbys også sorggruppe for barn og voksne en tid etter dødsfallet. Å miste noen man er glad i gjør at de fleste opplever sorg. Sorgprosessen tar tid. Lindring skjer gradvis og kan verken fremskyndes eller tvinges frem på noen måte. Noen mennesker begynner å føle seg bedre etter noen uker eller måneder, mens for andre kan sorgprosessen vare i flere år. Selv om sorg ikke er sykdom, kan tap ha store konsekvenser for den etterlatte med sårt savn og smerte, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer som gir vansker i skole eller arbeid, og de kan oppleve vansker i samspillet med omgivelsene. En tid etter dødsfallet kan etterlatte ha behov for å snakke med noen om tapet. Uavhengig av hvor stort nettverk den etterlatte har, kan det å være i sorggruppe ha en viktig verdi for ens lindring av sorgen. Her kan man dele sine tanker, følelser og opplevelser omkring sorgen med andre som kan ha en noenlunde lik erfaring som en selv. I sorggruppen er det et fokus både på tapet og på hvordan man kan mestre den nye livssituasjonen etter å ha mistet noen. I Lier kommune er det tilbud om sorggruppe for voksne i regi av Den norske kirke i Lier. I samarbeid mellom kirken og helsesøster tilbys det også sorggruppe for barn som opplever sorg ved tap av forelder/foreldre. Det tilbys også samtaler med diakon/prest. Helsetjenesten har ansatte som jobber med psykisk helse hos barn og unge, dette gjelder også barn- unge og familier i krise. Dette er et lavterskeltilbud uten ventetid

34 Helsesøstrene på helsestasjon- og skolehelsetjenesten tilbyr individuelle samtaler ved behov for familier, barn og unge som opplever sykdom eller tap. Tiltak: Det må være kvalifisert helsepersonell tilgjengelig. Det er viktig med kontinuitet i pleien, slik at pasient og pårørende slipper å forholde seg til for mange pleiere. Hver enkelte pasient bør ha en eller to primærsykepleiere. Opprettholde og styrke samarbeidet mellom fastlege, fysioterapeut, kreftkoordinator, spesialisthelsetjeneste, Røde Kors sin besøkstjeneste og Den norske kirke i Lier ved prest og diakon. Samarbeide med NAV for informasjon og hjelp i forhold til trygderettigheter. Pårørende har krav på inntil 60 dager med pleiepenger i livets sluttfase. Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid kan tilbys omsorgslønn. Internundervisning og opplæring av helsepersonell. Økt fokus på fremmedkulturelle pasienter og oppfølging av deres behov. Innføring av verktøyet «Livets siste dager» for å sikre kvalitet i behandling og pleie ved livets sluttfase. Tilstrebe et tett samarbeid med pårørende. Det må være fleksibilitet og midler til ekstra ressurser når dette er nødvendig, for eksempel døgnkontinuerlig vakt. Utarbeide kontaktliste over ledere for tros- og livssynssamfunn som kan kontaktes ved behov. Opprettholde tilbudet om samtale/sorggrupper for barn og voksne. Voksne kan henvises psykisk helse i kommunen ved behov hvis sorg/tap gir langvarige symptomer på psykisk helse. Kompetansebehov Helsepersonell møter pasienter og pårørende i alle aldre og i ulike faser av sykdomsforløpet. Det kreves høy kompetanse og stor innsats hos de som arbeider med alvorlig syke pasienter. Dette oppnås med å ha rett person på rett plass i forhold til kompetanse og utførelse av pleien. Det skal være en ressurssykepleier i hver virksomhet som har kompetanse innen palliasjon og kreftomsorg. De skal fungere som kontaktperson for sine kolleger og er tilknyttet til Rådgivningsgruppa for alvorlig syke og døende i Lier kommune og kompetansenettverket i Vestre Viken HF

35 Tiltak: Tilbud om videreutdanning, internundervisning, kurs og hospitering for ansatte. Tilrettelegging for etablering og gjennomføring av gruppetilbudet: «Jeg og døden» - et samtaletilbud for ansatte som arbeider med døden. Gruppetilbudet er i samarbeid med diakonen i Lier. De ansatte får igjennom gruppetilbudet mulighet til å ha et fokus på deres personlige opplevelser uten å gå inn i konkrete hendelser på jobben. Dette skal være med å bevisstgjøre ens egne erfaringer omkring død, som igjen kan være med å trygge ansatte i møte med pasienter og pårørende ved livets sluttfase. Bedre samarbeidet mellom ulike virksomheter i kommunen slik at man kan nyttiggjøre seg opparbeidet kompetanse. Oppsummering Planen inneholder en beskrivelse av dagens omsorgstilbud i Lier kommune. Den inneholder også framtidige behov med forslag til tiltak om bedring i kreftomsorgen. Det er derfor viktig å utvikle en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren. Anbefalinger: Implementere LCP (livets siste dager) i kommunen. Det er en plan for lindring, pleie og omsorg i livets sluttfase. Målet er å heve kompetansenivået hos de ansatte og sikre lik kvalitet i pleien til pasienten uavhengig av om de oppholder seg på lindrende enhet, hjemmetjenesten eller på en annen institusjon i kommunen. Tilrettelegging for etablering av teambaserte helse- omsorgstjenester for bruker med store og sammensatte behov. Arbeide målrettet med å dele kunnskap og erfaring gjennom å tilby hospitering på lindrende enhet for ansatte i andre virksomheter i Lier. Dette må forankres på ledelsesnivå. Gjennomføring av gruppetilbudet «Jeg og døden». Dette tilbudet bør tilrettelegges i arbeidstiden. Sikre godt samarbeid mellom de ulike virksomheter i kommunen slik at gangen i tjenesten er forsvarlig og effektiv. Opprettholde sorggrupper for voksne. Etablere sorggrupper for barn og unge

36 Opprettholde Møteplassen. Tilbud om hverdagsrehabilitering

37 Referanser Beregnet antall krefttilfeller: Bugge, Kari E; Eriksen, Hilde og Sandvik, Oddbjørn (red.): «Sorg», Fagbokforlaget, Bergen 2003 Cancer in Norway 2009: Norway-2009/ Fagrapport: Status, utviklingstrekk og utfordringer på kreftområdet: Folkehelseprofil 2015: Fysisk aktivitet: Nasjonale føringer: Nasjonal handlingsplan for kreft : an%20for%20kreft% pdf Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet 2015: Næss, Siri: Yrkeskvinne husmor, INAS-rapport, nr. 12, Oslo 1989 i:reitan, Anne Marie og Schjølberg, Tore Kr. (red.): Kreftsykepleie, Akribe Forlag as, 2. utg, 2008, Oslo Rehabilitering: Rehabilitering og mestring blant kreftrammede, Kreftforeningen 2013 Standard for palliasjon: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering:

38 Lovgrunnlaget som regulerer tjenestetilbudet til mennesker med alvorlig og kronisk sykdom er: Lov om kommunehelsetjenester ( nr 66) Pasientrettighetsloven ( nr 63) Helsepersonelloven ( nr 64) Folketrygdloven ( ) Lov om sosiale tjenester ( nr 81) 16 38

39 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5499 Arkiv: F17 Saksbehandler: Stine Riser Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2016 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Forsterka midlertidige boliger Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det søkes midlertidig dispensasjon for bruk av tomt med gårds- og bruks nr 18/117 til midlertidige forsterkede boliger. 2. Lier boligselskap AS iverksetter innkjøp av forsterkede containerboliger etter regler for offentlig anskaffelse. LBS finansierer låneopptaket ved innkreving av husleie. 3. Lier kommune og Lier boligskap AS utarbeider klare ansvars- og rollebeskrivelser for hvordan boligene skal driftes og vedlikeholdes. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Boligsosialhandlingsplan ble endelig vedtatt i Kommunestyret I selve vedtaket var et av tiltakene for 2016 knyttet opp til midlertidig boliger; «Tilbud om midlertidige boliger utvides for personer med rett til bolig på særskilte vilkår». I forslaget for 2016, i boligsosialhandlingsplan pkt 5.2, tiltak nr 2, lå det å gjennomføre et forprosjekt for å avklare tomtevalg og gå til anskaffelse av 3 midlertidige containerboliger. Det ble utarbeidet projektmandat og Lier boligselskap AS (LBS) fikk i oppdrag å lede forprosjektet. Forprosjektet fikk i oppdrag å avklare tomtevalg, komme med forslag til boligløsning og legge frem politisk sak. Lier eiendom KF (LEKF) fikk oversendt kravspesifikasjon for tomtevalg, og ble bedt om å komme med alternative tomter innen områdene Tranby, Lierstranda og Lierbyen. Beliggenheten ble avgrenset med bakgrunn i at dette skal være midlertidige boliger, og nærhet til offentlig kommunikasjon og det offentlige hjelpeapparatet ble vurdert som viktig. LEKF kom med 4 alternative tomter i tomteanalysen og etter en samlet vurdering har vi kommet 39

40 frem til at det er alternativ 4, 18/117, som er den best egnede tomta. Dette var også en av de alternative tomtene som ble aktualisert i boligsosialhandlingsplan. Tomteanalysen kom med 3 andre tomter kommunen eier selv. Disse tomtene vil vi vurdere nærmere med tanke på hva slags type boliger som kan være aktuelle å sette opp sett ut fra behovene som ble kartlagt i boligsosialhandlingsplan. I tillegg kom LEKF opp med 3 privateide tomter som kan vurderes og sjekkes ut ved den videre boligsosiale jobbingen. Dersom vi får midlertidig dispensasjon på 18/117 vil det være for en avgrenset periode og utfra erfaringene vi får vil alternativ plassering vurderes. I oppdraget skulle vi finne egnet boligløsning og vi har vært og besøkt 2 kommuner som har containerboliger, for å høre deres erfaringer. Basert på deres erfaringer og våre vurderinger har vi kommet frem til at containerboliger med forsterket materiale er boligløsningen vi ønsker å benytte. De er forholdsvis rimelige i innkjøp og tåler hard bruk av boligen. Videre er de forholdsvis enkle å få på plass og vil derfor lett la seg flytte ved behov for ny plassering. Vedlegg: 1. Prosjektmandat 2. Forprosjektrapport 3. Tomteanalyse m / Kravspesifikasjon til tomtevalg 4. Kravspesifikasjon boligløsning 5. Tegning mulig boligløsning Utredning: Bakgrunn Bakgrunn for å iverksette tiltaket er at kommunen mangler egnede midlertidige botilbud. I 2012 tok NAV Lier i bruk to av LBS sine leiligheter til midlertidige boliger. Disse er organisert slik at Nav Lier som står som leietaker og fremleier til den, eller de som får vedtak om midlertidig bolig. Den ene boligen er tenkt for familier eller brukere uten for store livsmestringsutfordringer. Den andre leiligheten brukes til personer med ulike livsmestringsutfordringer med årsak i psykisk lidelse og / eller samtidig avhengighetsproblematikk. Det er varierende fra år til år hvor mange henvendelser kommunen får fra mennesker som trenger bistand for å skaffe seg midlertidig bolig. Ansvaret for å fremskaffe midlertidig botilbud er lagt til NAV og hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27. Som hovedregel skal et midlertidig botilbud ikke vare lenger enn 3 måneder. Rundskrivet til Lov om sosial tjenester i NAV, Hovednummer 35, skriver blant annet dette om midlertidig botilbud: 27 Midlertidig botilbud: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv» Bestemmelsen regulerer den enkeltes rett til å få et midlertidig botilbud. Ansvaret for tjenesten ligger i NAV-kontoret. 40

41 Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Bestemmelsen innebærer en plikt til å gi en naturalytelse, noe som innebærer at NAV kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud til den som ikke klarer det selv». Det er ulike årsaker til at mennesker havner i en situasjon hvor de står uten tak over hodet. Det kan være akutte hendelser som brann, eller samlivsbrudd, eller det kan være at man har blitt kastet ut av nåværende bolig. For mange kan NAV oppfylle forpliktelsene i 27 ved å tilby den ene av boligene de disponerer, eller skaffe overnatting på hotell eller lignende for en kort periode. For personer med store livsmestringsutfordringer, ofte med årsak i avhengighetsproblematikk og / eller psykisk lidelse, kan det være vanskelig å fremskaffe et egnet midlertidig botilbud. Disse menneskene opplever også oftere enn andre å være uten bolig. Mange vagabonderer og flytter / reiser fra kommune til kommune. Noen har aldri, eller sjelden hatt en egen bolig og de gangene de har fått det har blitt kastet ut, ofte på grunn av ubetalt husleie og skadeverk på bolig. Slik det er i dag har ikke kommunen selv noe egnet midlertidig botilbud til disse menneskene. Det har ofte blitt løst ved at kommunen har kjøpt dyre private plasser. Vi har ikke eksakte tall på hvor mye kommunen bruker hvert år på midlertidig botilbud. Det vi vet er at for denne brukergruppen har vi tidligere kjøpt plasser som har kostet fra rundt 1000 kr døgnet, til mer enn 4000 i døgnet. Ved å gå til innkjøp av containerboliger forventer vi å redusere utgifter til midlertidig bolig betraktelig. Valg av boligløsning Vi er kjent med at flere kommuner har gått til innkjøp av containerboliger med forsterket materiale for denne brukergruppen. Dette er en boligløsning vi tenkte kunne være aktuell for Lier kommune og som vi ønsket å sjekke ut erfaringer med. Som det fremgår av forprosjektrapporten har vi besøkt Nedre Eiker og Horten kommune for å høre deres erfaringer med denne type boligløsning. I Nedre Eiker kjøpte de først 2 containerboliger, men har nå utvidet til 4. Boligene tilbys som midlertidig bolig, men de har en som har fått varig leiekontrakt etter eget ønske. I Horten har de hatt 6 containerboliger som de har tilbudt som varig bolig til denne brukergruppen. De har vært fornøyd med boligløsningene og de har tålt hard bruk. De har nå gått til innkjøp av to boliger til. Vi tenker containerboliger er en aktuell boligløsning for Lier, det er også foreslått som boligløsning i boligsosial handlingsplan. Man kan be om at de utvendig får litt farge så de lettere glir inn i et bomiljø. Det bør lages plattinger utenfor og sørge for at det holdes ryddig. I flere norske byer har det kommet forslag om å benytte containerboliger for å løse utfordringer med studentboliger. I europeiske storbyer som London og Amsterdam har boligløsningen slått gjennom for fullt. I VG kunne vi lese at Danmark ser på dette som en mulig boligløsning for studenter. I Stavanger har de tatt i bruk noe som heter My box, som er containerboliger som er satt sammen og gitt et lekkert design og interiør. Det å bo i containerboliger har enkelte steder blitt kult og en boligløsning som kan settes opp raskt, tas ned tilsvarende og er en miljøvennlig løsning. 41

42 Valg av tomt Når vi begynte å utarbeide kravspesifikasjonen var det med medarbeidere fra NAV, psykisk helse, rustjenesten og politiet. Den endelige kravspesifikasjonen ble send til LEKF i august. I kravspesifikasjonen begrenset vi området til å gjelde innenfor Lierbyen, Lierstranda og Tranby. Dette med bakgrunn i vurdering av at det er viktig å ligge i nærheten til offentlig kommunikasjon og hjelpeapparatet. Det har lenge vært behov for å utvide det midlertidige botilbudet og det ble i kravspesifikasjonen derfor vektlagt at tomten er ferdigregulert til boligformål, for å kunne få boligene opp raskt. I tomteanalysen kom LEKF med 4 forslag til tomter og med en anbefaling av valg utfra kravspesifikasjonen. Alternativ 1: 50/24 Tomta ligger sentralt i Lierbyen, bak gamle Hegg skole. Den oppfyller kravene i forhold til nærhet til offentlig kommunikasjon og hjelpeapparatet. Tomta er avsatt til offentlig og slik det er i dag må tiltaket defineres som en form for institusjon. Tomta ligger i nærheten til svært mange arenaer for barn og unge, som er i hyppig benyttelse. Alternativ 2: 145/4 Teig 3 Tomta ligger sentralt på Tranby og er avsatt til boligformål i kommuneplan (p feltet). Det er et stort område og byggetomten er avhengig av plasseringen på området. Tomta faller inn under boligformål i reguleringsplan, 6 i fellesbestemmelser for boligområder krever søknad om dispensasjon. Alternativ 3: 148 / 13 Tomta ligger sentralt på Tranby, mellom eksisterende institusjoner. Tomta ligger i svakt skrånende terreng. Den er regulert til boligformål, men for benyttelse av tomta må dispensasjon på plankrav oppnås. Alternativ 4: 18 / 117 Tomta ligger på Lierstranda bak parken mot Strandveien. Det er en flat byggetomt, området er støyutsatt. Det mangler regulert adkomst og det må søkes dispensasjon for byggegrense. Rådmannens kommentarer: Vår anbefaling er å benytte alternativ 4, 18 / 117. Beliggenheten oppfyller kravene med tanke på nærhet til hjelpeapparatet og tilgang til offentlig kommunikasjon. Tomta er regulert til boligformål, men mangler adkomst. I tillegg må de søkes om dispensasjon for bebyggelse da boligene vil bli liggende innenfor areal hvor det er bestemt ikke skal bygges. Tomta ligger i nærheten av Strandveien og det kan være at det blir mye støy fra veien. Erfaringene fra Nedre Eiker hvor boligløsningene ligger tett inntil jernbanelinja, er at boligløsningen de har valgt er godt lydisolert. Per i dag vet vi ikke sikkert om det må settes opp en støyskjerm for å oppfylle krav i tek 10. Tomten ligger i et område hvor det er en fotballbane, men denne ser ikke ut til å være hyppig i bruk. Det kan også settes opp avskjerming mot fotballbanen og legge adkomsten ved trafostasjon, for å minske trafikk over banen. Det er 3 boliger som blir direkte berørt av prosjektet. Berørte naboer vil bli invitert til møte for å få informasjon om planene og svar på spørsmål som måtte komme. Oppfølging Personene som blir tilbudt disse midlertidige botilbudene vil bli fulgt opp av Lier kommunes mestringsteam for å få hjelp til å komme over i varig, mer egnet bolig. Teamet vil oppsøke området daglig for å se til at leietakerne har det bra, men også for å fange opp eventuelt bråk og forsøpling, eller uoverensstemmelser mellom leietakerne. 42

43 Kostnad og effekt Kommunen forventer å få ned kostnadene til midlertidige boliger ved å få et mer egnet tilbud for mennesker med store livsmestringsutfordringer. Vi forventer å få mer tid til å kartlegge den enkelte, og legge til rette for at personene i disse midlertidige botilbudene får bistand til å skaffe seg en varig og best mulig egnet bolig innen 3 mnd. Det er vanskelig å gi konkrete tall da det varierer hvor mange som oppsøker kommunen og trenger hjelp til midlertidig bolig. I verste fall har man tidligere kjøpt plasser til flere tusen kroner døgnet, får man mange av disse blir det store kostnader. Vi har erfart at ved å tilby de midlertidige boligene vi har i den ordinære kommunale boligmassen til denne brukergruppen har det påløpt store oppussing / vedlikeholdskostnader som følge av skadeverk. Ved å gå til innkjøp av boliger med forsterkede materialer vurdere vi at vi vil holde kostnader til reparasjon / vedlikehold nede. Det blir viktig å finne balansen mellom krav til forsterket materiale kontra muligheten for enkelt å kunne bestille og skifte ut ødelagt veggplater etc. Økonomi: Containerboligene er enkle å få på plass og vil ha en forholdsvis lav kostnad per enhet. Utfra hva de andre kommunene har betalt for sine containerboliger, estimerer vi at de vil koste ca eks. mva per enhet, inklusiv grunnarbeider på tomten for å få på plass elektrisitet, vann, avløp og internett forbindelse. Tomtekostnad er ikke inkludert. Boligløsningene faller utenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. LBS vil stå for innkjøp av boligene og finansierer låneopptaket ved innkreving av husleie. Konklusjon Med bakgrunn i utredningene anbefales det å søke midlertidig dispensasjon på gårds- og bruksnummer 18/117 for å benytte et område til midlertidig forsterkede boliger. Lier Boligselskap AS går til innkjøp av 4 containerboliger med forsterket materiale, som skal benyttes som midlertidig botilbud for mennesker med store livmestringsutfordringer. Ansvarsforholdet mellom kommunen og boligselskapet samt driftskostnader må avklares. Videre saksgang etter plan- og bygningsloven vil skje i planutvalget. 43

44 44

45 45

46 46

47 Forprosjekt «Fremskaffelse av midlertidige botilbud for brukere med begrensede boferdigheter» Mål for Prosjektet: 1. Finne tomt til formålet innen Ha funnet egnede boligløsninger for formålet innen Legge frem prosjekt med anbefaling av tomt og boligløsning, for politisk behandling med klare rammer, ambisjonsnivå, ansvarsforhold, framdrift og usikkerhetsanalyse, før overgang til byggefase: rapporten bør også si noe om hva slags gevinst vi vil få ved å gjennomføre prosjektet. 47

48 Innledning: Lier Boligselskap As (LBS), har fått i mandat ifra Lier kommune til å utarbeide et forprosjekt angående «Fremskaffelse av midlertidige botilbud for brukere med begrensede boferdigheter» Det er opprettet en styringsgruppe med hvor fagsjef velferd, Sissel K. Haavaag, og rådgiver Stine Riser også er deltakende sammen med LBS, som er prosjektansvarlig. Prosjektet ble startet opp med et prosjektmøte torsdag 11.August Deltakere på dette møtet var: Stine Riser Geir Larsen Pål Thomassen (deler av møtet) Pål Kristian Andersen Geir Larsen og Pål Thomassen kom ifra Lier Eiendomsselskap KF, da det er de som sitter på tomtene som vil være aktuelle å bruke i prosjektet. Videre har vi, Einar Hovde, Stine Riser og Pål Kristian Andersen, vært på to turer og besøkt andre kommuner, henholdsvis Nedre Eiker og Horten. Dette er kommuner som allerede har på plass en slik type boliger vi her snakker om. Dette har vært innholdsrike besøk hvor vi både har fått mye info om hvordan dette har fungert i praksis og problemer det har støtt på underveis. Samtidig har vi fått en omvisning i boligene. 1. Finne tomt til Boligformålet innen I forbindelse med vårt mandat fikk vi tillatelse til å bruke konsulent ifra Lier Eiendom KF (LEKF). På første prosjektmøte var LEKF til stede og det ble gått igjennom kravspekk til tomt som skulle benyttes. LEKF skulle så utarbeide en tomteanalyse hvor de skulle komme frem med tre forskjellige alternativer hvor alle skulle være regulert til boligformål. Da slipper man en eventuell omregulering av området for å bygge boliger, noe som ville forsinket byggeprosjektet. Alternativene skulle fortrinnsvis ligge på Lierstranda, Lierbyen eller Tranby mottok vi tomteanalyse ifra LEKF (vedlegg 1), hvor de kommer med fire alternativer med en klar anbefaling av en tomt på Lierstranda, dette var også en tomt vi hadde diskutert i første møtet. Tomten oppfyller de aller fleste kravene til tomten (vedlegg 2) og har en flat og fin beliggenhet. 48

49 Tomten er regulert til boligformål, men mangler adkomst. Dette spørsmålet er tatt opp med planseksjon i kommunen og det må søkes dispensasjon ifra Plan og bygningsloven for å lage adkomst over LNF område som kommunen disponerer. Med LNF område menes det at eiendommen er regulert til Landbruks-, natur- og friluftsområde og ikke til boliger eller andre formål. Samtidig så er det satt opp to grensestreker for området, hvor bebyggelse er tenkt imellom disse strekene. Hele arealet på tomten er utenfor disse strekene så også her må det søkes dispensasjon. Planseksjon i kommunen anbefaler at det søkes om midlertidig dispensasjon. Plassering av adkomst vil ikke forringe LNF område vesentlig og adkomsten vil komme imellom naboeiendom og trafostasjon. Det må muligens settes opp en støyvoll ut mot Strandveien. Her må det tas målinger for å se om vi tilfredsstiller støykrav i TEK 10. Det er så vidt prosjektgruppen kan se, kun 3 naboer som vil bli berørt av dette pluss LNF område som tilhører kommunen. Tomten har Gårds og bruksnummer 18/117 og har et areal på 4475,9 kvm. 2. Ha funnet egnede boligløsninger for formålet innen Prosjektgruppen har hatt fokus på at dette skal være midlertidige boliger for brukerne, og ikke varig opphold. Maksperioden som hver bruker skal bo i boligene sammenhengende skal i utgangspunktet ikke overstige 3 måneder. Det blir også viktig at boligene er av en slik karakter at de vil tåle svært hardt bruk, da vi erfaringsmessig ser at boliger som blir brukt til dette formålet har en helt annen type slitasje enn boliger som blir brukt til varig opphold. Prosjektgruppen mener at en type containerboliger vil være den type boliger som vil være mest hensiktsmessig til dette formålet. Vi har vært rundt og sett på hvordan disse fungerer i praksis og hatt møter med kommuner som allerede har tatt slike boliger i bruk. Det er dannet en del erfaring på området, og vi mener at en del problemer som andre kommuner har hatt med dette vil vi nå kunne unngå. Containerne er innredet som en komplett bolig og ligger på kvm, de er forsterket både i vegger, tak, vinduer og dører. Sanitærutstyr vil være i stål for bedre holdbarhet. Se vedlegg 4 for plan/fasadetegninger på hvordan dette vil kunne se ut. Det er også laget en revidert kravspekk på boligene (vedlegg 3) Containerne er lette og få på plass og vil ha en forholdsvis lav kostnad pr enhet. Det estimeres til ca kr ,- eks mva pr enhet inklusiv grunnarbeider på tomten for å få på plass elektristitet, vann, avløp og internet forbindelse. Her er ikke eventuell tomtekostnad inkludert. Disse summene er basert på erfaringstall ifra de kommunene vi har vært og besøkt med tanke på hva de har betalt for sine containerboliger. 49

50 Dette er containere av stål som lett lar seg flytte på hvis dette er noe som skal gjøres ved en senere anledning. 3. Legge frem prosjekt med anbefaling av tomt og boligløsning, for politisk behandling med klare rammer, ambisjonsnivå, ansvarsforhold, framdrift og usikkerhetsanalyse, før overgang til byggefase: rapporten bør også si noe om hva slags gevinst vi vil få ved å gjennomføre prosjektet. Tomt og boligløsning er avklart tidligere i rapporten. Utfordringen når det gjelder boligvalget blir å få den rette balansen mellom vanskelig å ødelegge og lett å reparere. Dette må vi jobbe mye med i kravspesifikasjonen for boligene. Der blir det også viktig å understreke behovet for lett tilgang til deler som skal/kan byttes ut. Hvordan boligene skal driftes må også defineres tydelig i en avtale alle impliserte forstår. For å holde husleie lav (og mest mulig «riktig») ser vi for oss en modell der husleien bare er beregnet for å dekke byggekostnader (inkl tomt og klargjøring av tomt). Lier Boligselskap (LBS) leier ut boligene til NAV. NAV står for møblering og tildeling av leilighetene. NAV tar også det økonomiske ansvaret ved klargjøring for ny leietaker. LBS bistår på den praktiske siden. Om NAV ønsker å kreve inn husleie/skrive kontrakt med leieboerne er opp til NAV. Dersom det blir bestemt at leietakere skal få lengre kontrakter (3 år) kan LBS eventuelt ordne med disse. For at boligprosjektet skal bli vellykket er det svært viktig at leilighetene blir godt vedlikeholdt og at det unngås en «forslumming» av området. Det betyr blant annet at alt hærverk/forsøpling må ryddes opp i fortløpende. Så fort prosjektet er vedtatt i kommunen er det viktig å snakke med kommende naboer og høre hva de har for forventninger og innspill. Slik vi vurderer det er det kun tre naboer som kommer tett innpå prosjektet. Det må søkes dispensasjon for å bygge utenfor byggesonen på Lierstranda. Det må opparbeides vei inn til tomta, samtidige må det graves vann/avløp og strøm. For å anlegge vei må det omreguleres noe. Tomta er stor og har i utgangspunktet plass til flere enn fire boenheter, men det er ikke vurdert hensiktsmessig å samle flere enn fire enheter. Leilighetene er planlagt brukt som midlertidige bosted (inntil 3 mnd.) og da vil det bli veldig mye ut og innflytting også med fire enheter. Fremdrift: Forprosjektrapporten vil danne grunnlag for politisk sak som planlegges å tas med i møterunden i november Forutsatt at prosjektet vedtas, det vil si at tomtevalg og boligløsning godkjennes, vil neste trinn være å invitere til nabomøte og sende ut nabovarsel. Når naboene har skrevet under varselet må det søkes om midlertidig dispensasjon for bruk av valgt tomt og igangsette søkeprosess for adkomst, strøm, vann- og kloakk. Det påregnes at saksbehandlingen kan ta opptil 12 uker eller mer. 50

51 Videre må det utarbeides en mer detaljert kravspesifikasjon for valg av boligløsning for så å legge den ut til offentlig anbudsprosess. Fra anbudet blir lagt ut på Doffin anslår vi at det vil ta 1-2 måneder før valgt leverandør er på plass. Videre må det påregnes leveringstid fra leverandør, det er vanskelig å anslå, men det kan ta 2-3 måneder. Dersom alt går som planlagt anslås det at boligene vil kunne stå ferdig til bruk i løpet av september / oktober Det er imidlertid en del usikkerhetsmomenter knyttet til dette, spesielt med tanke på nabovarsel og potensielle klager. Vedlegg: 1. Tomteanalyse 2. Kravspekk tomt 3. Kravspekk Bolig 4. Bilder av Boligløsning 51

52 Tomteanalyse for personer med rett til bolig på særskilte vilkår. Boligsosial Handlingsplan er vedtatt av kommunestyret og Lier Eiendomsselskap KF er bedt om å finne egnet tomt og utvikle løsning for midlertidige boliger for personer med rett til bolig på særskilte vilkår. Det er utført en analyse av tomtemuligheter med bakgrunn i at kommunen selv skal stå som hjemmelshaver. Utbyggingen og drift skal utføres i regi av Lier Boligselskap AS. Analysen er ment som grunnlag for kommunens egen vurdering av forskjellige kvaliteter ved de enkelte tomtene, avhengig av kriterier man legger til grunn for endelig tomtevalg. Boligene vil ha et sterkt tilsnitt av midlertidighet både i form av hvor lenge hver bruker bor her og byggeformen (containere). De har et sterkt preg av midlertidighet i boformen og kan enkelt flyttes med bakgrunn i byggningsfysikken. Dette gjør det mulig å finne plassering som med dispensasjon fra PBL, kan strekke seg ut over dagens krav om at tomten skal være ferdig regulert til boligformål/offentlig (midlertidig på ubestemt tid). Mulighetsstudien har vært i dialog med kommunens planavdeling, men det må regnes med nær dialog også etter at tomt er valgt. Dette gjelder spesielt forholdet til at alle valg må søke dispensasjon fra planverket. Kart og flyfoto er hentet ned fra Lier kommunes nettside. Det er nærliggende å tro at de ulike scenarioer på tomtevalg vil ha et betydelig tilsnitt av politisk karakter og naboprotester. 52

53 Kravspesifikasjon til tomt forsterka midlertidige boliger Sentrumsnærhet: Off. kommunikasjon: Planprosess: Boligene bør ligge i nærhet til, eller med enkel mulighet for å komme seg dit, kommunesenter eller annen sentrumsbebyggelse med servicefunksjoner/butikker mv. Aktuelle områder vil være Lierstranda, Lierbyen og Tranby. Boligene bør ligge med enkel tilgang til offentlig kommunikasjon. Tomten bør ligge i et område som er avsatt til formålet og er ferdig regulert. Dette med tanke på å få satt opp boligene så snart som mulig. Nærhet til annen bebyggelse: Tomta bør ikke ligge i umiddelbar nærhet til skole- og barnehage, eller boligområder med mye barnefamilier. Når det gjelder eventuell annen bebyggelse er det ingen spesielle krav. Nærhet til hjelpeapparat: Andre bokvaliteter: Boligene bør ligge i nærheten til det kommunale hjelpeapparatet og med plass til å parkere på utsiden. Det er viktigere å være nær de kommunale helse- og omsorgstjenestene, enn NAV. Det er ingen spesielle krav til friluftsområde eller utsikt. Men tomten bør være slik at boligene kan sette opp uten at det er innsyn. Videre bør det være mulig med støyskjerming dersom den skulle ligge nær trafikkert vei. Det må være tilgang til vann og kloakk. Tomta bør ha kort utrykningsvei i forhold til ambulanse, politi eller brannvesen. Jordvern: Parkering: Spesielle behov: Ingen krav i forhold til dette. Det vil være behov for sykkelparkering i tilknytning til boenhetene. Videre ønskelig med to parkeringsplasser i forhold til besøk og oppfølging fra kommunen. Tilbudet skal være til brukergruppe med potensielt begrensede boferdigheter og med ulike rus- og / eller psykiske lidelser. Alternativene er listet opp i uprioritert rekkefølge. 53

54 Alternativ 1 50/24 Gå til kart Tomteareal: 6280,50 m 2 Kommuneplan/regulering: Reg. bestemmelser Beliggenhet: Tomten ligger sentralt i Lierbyen bak gamle Hegg skole med avkjøring fra Heggsbroveien. Tomtens beskaffenhet: Flat byggetomt. Merknader: Er i dag avsatt til off. Tiltaket er bolig. For å kunne gå inn på tomta må tiltaket defineres som en eller annen for for institusjon.l igger i nærheten av svært mange arenaer for barn og unge. Nært opp mot kulturtiltak. Nærheten til annen infrastruktur og hjelpeapparat er svært bra. Flyfoto 54

55 Alternativ 2 145/4 Teig 3 Gå til kart Tomteareal: m 2 Kommuneplan/regulering: Reg. bestemmelser Beliggenhet: Tomten ligger sentralt på Tranby. Området er avsatt til boligformål i kommuneplan (P feltet) Tomtens beskaffenhet: Området er svært stort og byggetomten er avhengig av plasseringen på området. Flyfoto Merknader: Faller inn under boligformål i reguleringsplan. 6 i fellesbestemmelser for boligområder krever søknad om dispensasjon. Reguleringsplan 55

56 Alternativ 3 148/13 Gå til kart Tomteareal: ,20 m 2 Kommuneplan/regulering: Reg. bestemmelser Beliggenhet: Tomten ligger sentralt på Tranby i nærheten av eksisterende institusjoner. Nærhet til alle krav i spesifikasjon. Tomtens beskaffenhet: Tomten ligger i svakt skrånede terreng Flyfoto Merknader: For benyttelse av tomten må dispensasjon på plankrav oppnås. Regulert til boliformål. Reguleringsplan 56

57 Alternativ 4 18/117 Gå til kart Tomteareal: 4475,90 m 2 Kommuneplan/regulering: Reg. bestemmelser Beliggenhet: Området ligger på Lierstranda bak parken mot Strandveien. Tomtens beskaffenhet: Flat byggetomt. Området er støyutsatt Merknader: Flyfoto Flyfoto Mangler regulert adkomst og må disp for byggegrense. Avstander til hjelpeapparat er noe usikkert, men her har oppdragsgiver bedre oversikt. Reguleringsplan 57

58 Løsningsforslag Med bakgrunn i de opplysninger vi allerede har om beboergruppen er det valgt en løsning med containerboliger ( ) Det finnes trolig flere konsepter på markedet av lik oppbygging. Kostnader Det er stipulert med med 4 enheter. I og med at det bare er tomter der Lier kommune er hjemmelshaver er ikke tomtekostnader medtatt. Kostnader til inventar er ikke vurdert. Kostnad pr enhet er anslått til kr 800. Det må påregnes montasje og grunnarbeider for kr 200. (inkl mva) Kostnader til nødvendig infrastruktur vil sterkt avhenge av valgt tomtealternativ og må derfor vurderes når det er foretatt en vurdering og rangering av disse. Driftskostnader til denne type bolig må vurdes særskilt. 58