elvefiskerier og gytebestande

Transkript

1 13 Rømt oppdrettslaks i sjøfiskerier elvefiskerier og gytebestande Finn Økland Roar A. Lund Lars P. Hansen NINA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING

2 Rømtoppdrettslaksi sjøfiskerier, elvefiskerierog gytebestander Finn Økland RoarA. Lund LarsP. Hansen NORSK1NSTITUITFORNATURFORSKNING

3 nina forskningsrapport 13 NINAs publikasjoner NINAutgir seksulike faste publikasjoner: NINA Forskningsrapport Her publiseresresultater av NINAseget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større publikum. Forskningsrapporterutgis som et alternativ til internasjonalpublisering,der tidsaspekt,materialetsart, målgruppemm. gjør dette nødvendig. NINA Utredning Serienomfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstillingav andres materialeog annet som ikke primært er et resultatav NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Detteer det minimum av rapportering som NINAgir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt.opplaget er begrenset. NINA Notat Serieninneholder symposie-referater,korte faglige redegjørelser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsakrettet mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjonersom arbeider med tilsvarendeemner. Opplaget er begrenset. NINA Temahefter Dissebehandlerspesielletema og utarbeidesetter behovfor å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger,turist- og friluftslivskretsero.l. De gisderfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevntepublikasjoner. NINA Fakta-ark Hensiktenmed disseer å gjøre de viktigste resultateneav NINAs fagligevirksomhet, og somer publisertandresteder, tilgjengelig for et størrepublikum (presse,ideelleorganisasjoner,naturforvaltningenpåulikenivåer,politikereog interesserteenkeltpersoner). I tillegg publiserer NINA-ansattesine forskningsresultateri internasjonalevitenskapeligejournaler, gjennom populærfagligetidsskrifterog aviser. SeniorforskerSveinMyrberget er redaktør for NINA Forskningsrapport og NINA Utredning. Økland, F., Lund, R.A. & Hansen,L.P.1991 Rømtoppdrettslaksi sjøfiskerier,elvefiskerierog gytebestander NINAforskningsrapport 13: Trondheim, januar 1991 ISSN ISBN Klassifiseringav publikasjonen: Norsk: Ferskvannsfiskeog akvakultur Engelsk:Freshwatherfisheriesand aquaculture Rettighetshaver: NINA Norskinstitutt for naturforskning Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse Redaksjon: SveinMyrberget NINA,Trondheim Designog layout: EvaM. Schjetne Kari Sivertsen Tegnekontoret NINA Sats:NINA Trykk: BJÆRUMTrykkeri Opplag: 5 Trykt på 1% resirkulert papir! Kontaktadresse: NINA Tungasletta2 N-74 Trondheim Tel: (7) 58 5

4 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 Referat Abstract Økland, F., Lund, R.A. og Hansen, L.P Rømt oppdrettslaks i sjøfiskerier, elvefiskerier og gytebestander. NINA Forskningsrapport 13: Økland, F., Lund R.A. and Hansen, L.P Escapees of reared salmon in marine fisheries, sport fisheries and brood stock fisheries. N1NA Forskningsrapport 13: Forekomsten av rømt oppdrettsfisk langs norskekysten har vært studert i perioden Denne rapporten belyser også karaktertrekk ved oppdrettslaksens biologi. 1de fleste sjøfiskeriene var det en signifikant økning i andel oppdrettslaks over de siste år, og andelen var signifikant høyere på lokaliteter i ytre kyststrøk enn i fjordområder var andelen i ytre kyststrøk 45 % (uveid gjennomsnitt), mens den var 13 % i fjordområdene. I elvene var det en signifikant økning fra sportsfiskefangstene om sommeren (7 %) til andelen i gytebestandene om høsten (38 %). Dette viser at rømt oppdrettsfisk vandrer seinere opp i elvene enn vill laks. Oppdrettslaks kan vandre langt opp i elvene dersom den ikke møter større vandringshindre på veien motstrøms. Fosser som forseres av villaks kan imidlertid være en vandringsbarriere for oppdrettslaks og spesielt for de med dårlige finner. 1ytre kyststrøk og i fjordområdene økte andelen oppdrettslaks i fangstene med mengden utsatt oppdrettsmolt i sjømærene i fylket ett år tidligere. Det var også en positiv sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg i fylket og andelen oppdrettslaks i ytre kyststrøk. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom andelen oppdrettslaks i fangstene og avstanden fra fangstlokaliteten til det nærmeste matfiskanlegget. Det var ingen samvariasjon mellom andelen oppdrettslaks i fjordområdene og avstand til anlegg. Dette, samt de langt høyere' andeler oppdrettslaks påvist i de ytre kystområdene tyder på at rømt oppdrettslaks helst oppholder seg i dette området i sommerhalvåret selv om fisken rømte fra anlegg inne i fjordene. Om høsten fant vi ingen sammenheng mellom andelen oppdrettslaks som ble fanget i elvene og avstanden til nærmeste matfiskanlegg eller gjennomsnittsavstanden til de nærmeste 5 eller 1 matfiskanleggene.,oppdrettslaksen som ble fanget i både sjø- og elvefisket var hovedsakelig små- og mellomlaks. Oppdrettslaksen fanget i elvene på høsten var hovedsakelig kjønnsmodne han ner. Emneord: rømt oppdrettslaks - forekomst - størrelse - kjønnsforhold - kjønnsmodning - vandringsatferd Finn Økland, Roar A.Lund og Lars P. Hansen, NINA, Tungasletta 2, N-74 Trondheim The geographical distribution of escapees of reared salmon has been studied during the period 1986 to This report also describes some biological characteristics of the escapees caught in these fisheries. The proportion of escaped salmon caught in the marine fisheries increased significantly over the last years, and the proportion was significantly higher in fisheries at the outer coastal areas than in fjord fisheries. 1n 1989 the proportion of reared salmon was 45 % at the outer coastal areas (unweighted mean value), while it was 13 % in the fjord areas. In the rivers there was a significant increase of reared fish from the summer (sport fisheries; 7 %) to the autumnal catches (brood stock fisheries; 38 %). This shows that reared salmon, which are usually not imprinted to any nursery river, enter freshwater later than wild salmon. Reared salmon may ascend most parts of the rivers. However, waterfalls that are easily passed by wild salmon, may represent an obstacle for reared fish and specially for those with bad fin condition. The proportion of reared fish in the catches both at the outer coastal areas and in the fjord areas increased significantly with the number of smolts released into the sea cages in the counties of the respective sampling sites. There was also a positive correlation between the density of fish farms and the proportion of reared salmon in the catches at the outer coastal areas. However, there was no correlation between the proportion of reared salmon in the catches and the distance from the catch localities to the nearest fish farm. 1nthe fjord areas there was no correlation between the proportion of reared fish and distance to fish farms. This observation and the fact that a higher proportion of escapees occurres at the outer coastal areas during the fishing season indicate that escaped salmon have a preference to the outer coastal areas during the summer season. We found no correlation between the proportion of reared fish in autumn catches in the rivers and the distance to the nearest fish farm or the average distance to the nearest 5 or 1 fish farms. In both marine and riverine catches most reared fish was smaller than 85 cm. Among the reared spawners males dominated. Key word: escaped salmon - geografical distribution - fish size - sex distribution - sexual maturing - migration Finn Økland, Roar A. Lund and Lars P. Hansen, NINA, Tungasletta 2, N-74 Trondheim 3

5 nø: radijksjo.nen:-'åvs o pttret='ks1s i Nårte::-harekSpåndert r.r.i...g.e... øeta :- :...,...: :. : sterkt de.,senere' r 1.,19.89Yår ro kjksjoriery.:pta-."11.5:qq);), :-,.sfu;, tonn,hviiket er mange,:'gø:1',gpr.:-.ri.r.-..,hrl:bkalebesan. av 'ull Fo:rØr., atlanterhaks i vrden... Alle:. ivssiajer- ay :oppdrettsiaks :...-traan,legg.'tidligere.r vist at. innslgt 1 in v rømt opdettsiks i kornmersiellela,sefis:erie..r5 15 an 'i.t. og starnfikefangter har..økt ned.wen e:'..1) kJQ t eriale o rået.o.e ki;::,1,4:. øøø ø,,,, øø,esultat ø..! ' :.1.,fif irl,,. enne und ersøkelsen- versktoyesrinnsia, _... e: rrit o.ø is ierien fettslaks i sjø.'og elvefisket. :4iene a elyserierklel..oppdrettslaks.,:i sjøfan ter...fra:,,' arakwr rekk ved oppdrttslaksens biologl. atenalet fra 19,89, en.or ebri åy ls.- an s:en,,.,... '..., r_,-irip$mfet.::i. or ele., rne ety:,. n,sonitaien e-oyeryåkry 'ønnsførgleli,n; -...åv,,..fir.si.ci 1,,. n #.. :. men eh'-r'ørimt:'oppdke:nk:i,..,.. Vilihksbesart, e e., ritisje et, er Ve"-ffs inansiert'.rri - :.,, rnf. e iskeriftirskrilinsr clo I.. I e,y.) itettslaksi-elyetisket i.,....,....:.., o er foreløpig-tiltenkt, - å fø over,... en, ti,. spend ep eftirdekh.: ønsfordern lytån e sj. iis ere,,:spdrtsfisetes..o'g.:,.. run eiere har,:yelvill;igstel, ' b: e,,... øø... -.tatt I.'frIrlaWitl,- 'tt: återialet:1 denne;.. '..esøkeleri,..vi:,1' 3.3 Vandring.av:opocirettslaks.Leiyer:-...., ,...:,;::...2. svært takknemlig..f.e.s.,. bhje.lpelight. Vi retter.,,,o, en,..:..st ForR.ø.m*-op.p.drifi.*::(':,.drh-61' "th gl-agert-:..,-.tå. ' til:tiv E..RienS'iergja,..o. iunn tm. østborgs'o-..ffiar ideht1.- he.tay;årle- størrelsen.,::på:.,re i.:or21'..,1,:..i.it).1,.tu.:t,,.-- 1Sert.:cipprettslå.,.,... Seni,,..., ette: tp.: erialet,:ve ååiy$e-. isiehs.",tn er....::, :.:,..,,:..;::...:. :....,.... skièll.: -4:DiskUj o -... ',...,:....:.': :.-.,..:::::' 1-icllfor),^odrettslaks. [Sjøfiskerierl.elyerog vand: rir, 'Satferd..los"opOiiret a tgkrelse,kjønnsfordelingog' jøn*sme nilig hos_:'- :Øpit;.!:d:.1a:ks:t:i:yrilak.. 4.,-Met- C di$kebegrerisninger

6 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 1 Innledning 2 Materiale og metode Kommersieltoppdrett av laks har hatt en svært rask utvikling de sisteårene og er blitt storindustri i Norge. I 1989 ble det produsert ca. 115 tonn laks.til sammenligning har avkastningeni o sjø- og elvefisket av laks i Norge variert mellom 1 og tonn de siste år. Det er nå også en økende interessefor havbeite (utsetting av oppforede laksunger(smolt) fritt i sjøen).idag settesdet ut mellom 3 til 4 smolt årlig. Lakskan unnslippe fra oppdrettsanlegg på alle livsstadier,mens havbeitefiskvanligvis settes ut på smoltstadiet. Laks som settes ut eller rømmer fra en elv på smoltstadiet,vil vandre til havssom beitende laks, og vil returnere til samme elv når de blir kjønnsmodne og skal gyte. Denne tilbakevandringen skjer uavhengig av fiskens stammetilhørighet (Carlin 1969). Presisjonenav heimfinningen vil variere med elvasstørrelseog hvor i elva den rømte fra. Laksesmoltsom rømmer fra en sjømær vil spre seg over et større område enn smolt som rømmer fra elver. Men fisk som rømmer fra ei mær i sjøenvil ogsåvanligvisvandre mot området de rømte fra når de blir kjønnsmodne (Sutterlin et al. 1982, Hansen et al. 1989, Hansen & Jonsson 1991). De vil deretter vandre opp i vassdragi nærheten. Når laks rømmer eller slippes som postsmolt om vinteren eller som voksen fisk, vil de spre seg over et langt større område enn om de rømmer som smolt (Hansenet al. 1987). Oppdrettslaks blir fanget både i sjøfiskerieneog i sportsfisket i elvene. For å kunne beregne beskatning og fangst av villaks, er det nødvendig å identifisere andelen og mengde oppdrettsfisk i disse fiskeriene. Denne rapporten presenterer estimater over andel oppdrettslaks i noen sjøfiskerierfra 1986 til 1989 og estimater fra et større antall elver i Rapporten belyserogså karaktertrekk ved oppdrettslaksensbiologi slik som fiskestørrelse, kjønnsfordeling, kjønnsmodning og vandringsatferd i naturen, og b6lyser forekomsten av rømt oppdrettsfisk i forhold til omfanget av oppdrettsnæringen. Materialet i rapporten omfatter bare laks, da forekomsten av rømt oppdrettsørret (regnbueørret) var negliserbar på alle de undersøkte lokaliteter. Materialet fra 1989 er innsarnlet i forbindelse med en landsomfattende overvåking av villaksbestandenemed hensyn på forekomsten av rømt oppdrettsfisk. Fra 1986 til 1989 ble sjøfangster av laks undersøkt på 12 forskjellige lokaliteter langs norskekysten (figur 1). Fisken ble fanget med kilenot eller krokgarn alle steder unntatt på Sørøyai Finnmark i 1986 og ved Mausundvær / Sør-Trøndelagi 1988, der undersøkelsenble foretatt på drivgarnfangster (tabell 1). På 7 av de marine lokalitetene er det gjort undersøkelseri ett eller flere av årene før 1989 (31 fisk), mens 11 lokaliteter ble undersøkt i 1989 ( fisk). På hvert sted er undersøkelsenegjort ved stikkprøver av hele fangster gjennom fiskesesongenfra 1. juni til 4. august med unntak av fangstene på drivgarn og fangstene på kilenot og krokgarn i Øygarden i Hordaland i 1986, der det ble tatt stikkprøver fra fiskemottak over få dager i sistehalvdel avjuli / begynnelsenav juli. I elvene ble det gjort undersøkelserpå fisk fanget i to perioder i 1989: (1) fra 1. juni til 18. august som tilsvarte fiskesesongeni de fleste elvene, og (2) fra 18. august til 3. november da det ble tatt prøver av stamfisk eller ved et særskilt prøvefiske.i den første perioden ble det tatt prøver av sportsfiskefangster,mens fisken i den andre perioden ble fanget med garn, lys og hov, elektriskfiskeapparat, i fisketrapp og ved stangfiske. Det ble tatt prøver av sportsfiskefangster i 49 elver, mens 38 elver ble kontrollert ved høstfiske (figur 1). Under sportsfisket ble tilsammen 632 laks undersøkt, mens 2511 laks ble undersøkt om høsten. På alle lokalitetene ble det tatt stikkprøver på hele fangster. Oppdrettslaksen ble identifisert ved en kombinasjon av to forskjellige metoder; (1) ved karaktertrekk på fiskens utseende (morfologi), og (2) ved analyseav fiskeskjellene(lundet al. 1989). I elver hvor det ikke ble foretatt systematiskekontroller av fiskens utseende,ble skjellprøvenelagt til grunn for identifiseringen. Lokale prøvetagere ble opplært til å identifisere oppdrettsfisk basert på morfologiske karakterer og ta de relevante biologiske mål av fisken (vedlegg 1, 2 og 3). Defekter på fiskens utseende ble anført i et avkrysningsskjema(vedlegg 4). Identifisering av oppdrettslaks ble foretatt etter følgende kriterier (Lund et al. 1989): Bryst-eller ryggfinne utviklet som klumpfinne, gjellelokkforkortelseog snute-/kjevedeformasjon. To eller flere kroppsdeler har unormalt bølgete finnestråler på rygg- eller brystfinner eller avrundete halefinnefliker. 5

7 nina forskningsrapport13 Elver: I Neiden 2 Vestre Jakobselv 3 Tana 4 Repparfjordvassdr. 5 Alta 6 Reisaelva 7 Skipsfjordvassdr. 8 Målselva 9 Laukhellevassdr. 1 Salangselva 11 Gårdselva 12 Skjomen 13 Saltdalselva 14 Beiarelva 15 Sila 16 Vefsna 17 Åbjøra 18 Namsen 19 Salsvassdr. Verdalselva 21 Levabgerelva 22 Stjørdalselva 23 Stordalselva 24 Nidelva 25 Gaula C) OCX) C8 \ Sjøstasjoner: A Sørøya B Kinn C Meløya D Vefsnfjord E Otterøya F Namsenfjord G Agdenes H Mausundvær I Veidholmen J Solund K øygarden/hellesøy L Skudeneshavn 26 Orkla 27 Bævra 28 Surna 29 Søya 3 Oselva 31 Moaelva 32 ørskogelva 33 Solnørelva 34 Strandaelva 35 Norangdalselva 36 Bondalselva 37 ørstaelva 38 Stryneelva 39 Loenelva 4 Gloppenelva 41 Nausta 42 Gaula 43 Lærdalselva 44 Vosso 45 Loneelva 46 Daleelva 47 Oselva 48 øysteseelva 49 Granvinvassdr. 5 Etneelva 51 Suldalslågen 52 Årdalselva 53 Jørpelandselva 54 Dirdalselva 55 Figgjo 56 Håelva 57 Skiensvassdr. 58 Numedalslågen 59 Enningdalselva Figur 1 Beliggenhetav elver og sjølokaliteter undersøktfor forekomst av oppdrettslaks. 6

8 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 Tabell 1. Fangstredskap på de ulike sjølokaliteter de ulike år. Lokalitet Fylke Kilenot Krokgarn Drivgarn Breivik Finnmark Kinn Troms 1989 Meløy Nordland 1989 Vefsnfjorden Nordland 1989 Otterøya Nord-Trøndelag Namsenfjorden Nord-Trøndelag Agdenes Sør-Trøndelag * Mausundvær Sør-Trøndelag 1988 Veidholmen Møre og Romsdal Solund Sognog Fjordane Øygarden Hordaland Hellesøy Hordaland Skudeneshavn Rogaland * også inkludert fangster på lakseverpealle undersøkelsesår. Fisk som identifiseres som oppdrettslaks på bakgrunn av ytre morfologi, lar seg vanligvis også identifisere som oppdrettslaks ved analyse av skjellenes vekstmønster. Skjellanalyseavslører også oppdrettslaks som ikke er identifiserbar på andre morfologiske trekk (Lund et al. 1989). Skjell fra all fisk som ble klassifisert som villfisk på utseende,ble derfor analysert.forhver prøvetaker ble de 1 første fiskene de klassifisertesom oppdrettsfisk, også undersøkt med hensyn på skjellkarakterer. Dersom skjellanalysenklassifiserte9 eller 1 av dissefiskene som oppdrettsfisk, ble de øvrige fiskene de hadde klassifisertsom oppdrettsfisk på utseende,ikke skjell-lest.dersomoverensstemmelsenvar dårligere, ble all fisk kontrollert ved skjellanalyse. Skjellanalysenble foretatt etter følgende kriterier (Lund et a 1989): Dersomto eller flere av følgende 6 skjellkarakterer,som er sjeldne hos villfisk, ble påvist, ble individet klassifisertsom oppdrettsfisk: (a) Stor smoltlengde; dvs. smoltlengde er større enn 95% av variasjonsbreddenfor vill laks i det vassdrageller den geografiske region som prøven ble tatt fra. Oppdrettsmolt er ofte størreenn vill smolt. Høy smoltalder; dvs. smoltalder er større enn 95% av variasjonsbreddenfor vill laks i det vassdrageller den geografiske region som prøven ble tatt fra. Det er lett å overestimere smoltalder hos oppdrettslaks fordi disse ofte har kraftige vekststopper i løpet av vekstsesongen. Dissevekststoppene fører til sonedannelsei skjellenesom likner på vintersoner. Uklar overgang mellom ferskvann- og sjøsoneni skjellene. Irregulæravsetning av vintersonene i sjøen;dvs, at tilbakeberegnet lengde etter 1. vinter i sjøener mindre enn 35 cm. Alternativt at tilbakeberegnet lengde etter 2. vinter i sjøen : tilbakeberegnet lengde etter 1. vinter i sjøen er mindre enn 1,55. Forekomstav flere enn én vekststopp innenfor de to første årssoneri sjøen. Forekomstav mer enn 15% erstatningsskjellsom er utviklet mens fisken lever i sjøen. Estimatet baseres på analyse av minst 3 skjellfra hver fisk. Enkombinert bruk av ytre morfologi og skjellanalyseidentifiserer tilnærmet all fisk som har rømt etter minimum ett års opphold i sjømær, og over av halvparten av fisk som har rømt på smoltstadiet. Feilklassifiseringenav villfisk som oppdrettsfisk er negliserbar.våre estimater av andel oppdrettsfisk vil derfor være minimumsestimater(lundet al. 1989). 7

9 nina forskningsrapport 13 I det totale materialet fra sjø- og elvefisket ble under 1 % av fisken anslått som usikker med henhold til vill eller oppdrett. Disseer tatt med i det totale materialet som villaks når andelen oppdrettsfisker beregnet. I analyserder fiskens "kjønn" er en variabel, er det for elvene anvendt materiale kun fra fisket om høsten. Årsaken til dette er at det er vanskeligå kjønnsbestemmelaks på utseendeom sommeren, men ikke om høsten. De sekundærekjønnskaraktererutviklesom høsten når gytetiden nærmer seg. Kjønnsbestemmelse om sommeren ble gjort på to sjølokaliteter (Kinn i Troms og Meløy i Nordland)der all laks ble åpnet. Statistisk behandling av materialet ved bruk av Kolmogorov- Smirnovtwo-sample test er i teksten anført som "K-S-test". 3 Resultater 3.1 Sjøfiskeriene Oppdrettslaks i sjerfangster fra Totalt ble laks undersøkt i Disseble fanget med kilenot og krokgarn på 11 lokaliteter langs norskekysten. 29.1% (587 laks)av denne fisken var oppdrettslaks. Frekvensenav oppdrettslaksvar høyest langs kysten av Rogaland(61%) og Hordaland (66%), mens den var lavest på kysten av Finnmark (7%) (tabell 2). Andelen oppdrettslaksvar lavere i fjordområder enn i ytre kyststrøk(p<,5).de enesteområdene som awek fra dette generelle mønstret var Vefsnfjorden (29%) og Finnmarkskysten (Sørøya)(figur 2). ' På7 av lokalitetene var andelen oppdrettslaks også registrert før 1989 (figur 3). Påto av lokalitetene, Sørøyaog Otterøya,var det ingen signifikant forandring i andel oppdrettslaks fra tidligere år (X`-test; P>,5), mens økningen var signifikant på de andre lokalitetene (P<,5). Tabell 2. Antall laks undersøkt og andel oppdrettslakspå krokgarn- og kilenotfangster på 11lokaliteter langsnorskekysteni Antall Laks Oppdr. Lokalitet Fylke undersøkt laks % oppdr.laks Sørøya Finnmark ,9 Kinn Troms , Meløya Nordland ,2 Vefsenfjorden Nordland ,5 Otterøya Nord-Trøndelag ,7 Namsenfjorden Nord-Trøndelag ,8 Agdenes Sør-Trøndelag ,6 Veidholmen Møre og Romsdal ,3 Solund Sognog Fjordane ,7 Hellesøy Hordaland , Skudeneshavn Rogaland ,

10 nina forskningsrapport 13 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Figur 2 Andel oppdrettslaks (%) på kilenotog krokgarnfangster på lokaliteter i (A) fjordområder og (B)ytre kystområder langs norskekysteni Tall over søyleneangir antall laks som er undersøkt oppdrettslaks Andel FJORDOMRÅDER YTRE KYSTSTRØK VEFSENFJORD NAMSENFJORD SØRØYA MELf/Y SOLUND SKUDENESHAVN D1TERØYA AGDENES KINN VEIDHOLMEN HELLESCW SØRØYA OTTERØYA NAMSENFJORDEN AGDENES MAUSUNDVÆR VEIDHOLMEN SOLUND oppdrettslaks Andel 6 ØYGARDEN HELLESØY Figur 3 Andel oppdrettslaks (%) på drivgarn-, krokgarn- og kilenotfangster på 7 lokaliteter langs norskekysten fra 1986 til Tall over søylene angir antall laks undersøkt

11 nina forskningsrapport Lengdefordeling av fisk11989-fangstene Fangstene av villfisk var dominert av smålaks (<7 cm), men det ble også fanget en betydelig andel vill mellomlaks (7-85 cm). Andelen av vill storlaks (>85 cm) var liten på de fleste lokalitetene (figur 4). Størrelsesfordelingen blant oppdrettslaksen varierte betydelig mellom lokalitetene og var vekslende dominert av smålaks eller mellomlaks. Svaert lite av oppdrettslaksen var storlaks. Det var ingen systematiske forskjeller i gjennomsnittsstørrelsen på oppdrettslaksen med hensyn på en nordlig eller sørlig beliggenhet av lokalitetene (tabell 3). På 6 av lokalitetene var lengdefordelingen til oppdrettslaksen signifikant forskjellig fra villaksen (K-S-test; P<,5). På tre av disse lokalitetene var gjennomsnittslengden hos oppdrettslaks større enn villaks (Sørøya, KinnNesterålen og Meløy), mens villaksen var størst på de tre andre lokalitetene (Agdenes, Veidholmen og Solund). På de øvrige lokalitetene var det ingen signifikante forskjeller i lengdefordelingen mellom villaks og oppdrettslaks (figur 4). Lengdefordelingen til hanner og hunner ble undersøkt ved Meløy og Kinn (figur 5). Ved Meløy yar oppdrettshunnene gjennomsnittlig større enn villhunnene (K-S-test; P<,5), mens det var ingen signifikant forskjell i størrelsen på hannene. Ved Kinn var både hanner og hunner av oppdrettslaks større enn tilsvarende grupper av villaks (K-S-test; P<,1). Vill laks o Oppdrettslaks 4 3 SOROYA KINN/VESTERALEN N = 215 EI N = N = 86 N = tl) MELØYA N = O N=114 4 VEFSENFJORDEN N = N = Fiskelengde (cm) (forts.) Figur 4 Lengdefordelinghos villaksog oppdrettslaks fanget på kilenot og krokgarn på 11 lokaliteter langsnorskekysten N= antall laks undersøkt. 1

12 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten ' t ,,117'17 2-,17 87 Z ' OL JON 7 :"1 ".42

13 ennomsqittsiengden.. hos...,o-pricieett.slaks",, fanget. kileno rokgar 19kalltete.t:4an drske 78 ISeiengde rfrdms.mi nalet-.:er.-stdittelsesgrup, r6åraksotlaks

14 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport Kjønnsfordeling av fisk 1989-fangstene Kjønnsfordelingenhosvillaks og oppdrettslaksvar noe forskjellig ved Meløy og Kinn (figur 6). På Meløy var det like mange hanner som hunner blant villfisken, mensdet var signifikant flere hunnfisk (66%) enn hannfisk blant oppdrettslaksen (X2-test, P=,3). Ved Kinn synesdet å være flere hannfisk i fangstene både hos villaks (62%cPc' ) og oppdrettslaks (74% d' ), men ingen av disse skjeve kjønnsfordelingene var signifikante (P>,5). tn MELØY Hunn Hann Elvefisket Andel oppdrettslaks I elvefisket i 1989 Mellom de enkelte elvenevarierte andelen av oppdrettslaks betydelig (tabell 4 og vedlegg 5). I sommerfangstene var andelen oppdrettslaks høyest i Etneelva(26%), og minst i Tana, Neiden og Orkla der det ikke ble observert oppdrettslaks. Under høstfisket økte andelen oppdrettslaks i de fleste elver (unntatt Strandaelvaog Lærdalselva)til 15-77%. Denne økningen i andel oppdrettslaks var signifikant for materialet samlet (X2-test; P<,5). Andelen oppdrettslaks i sportsfiskefangsteneom sommeren var omtrent på samme nivå som den i kilenotfangstene i fjordområdene nær elvenesutløp (figur 7) Lengdefordeling I 14 elver var det tilstrekkelig materiale til å sammenligne størrelsesfordelingenav villaks og oppdrettslaks. Disse 14 vassdragene representerer både smålaks-, mellomlaks- og storlakselver. Lengdefordelingenpå villaksen i de ulike vassdrageneer gruppert etter fiskenssjøalder(1-, 2- eller 3-sjøvinter),mensoppdrettslakssom er vanskeligå aldersbestemmeriktig (Lundet al. 1989), er derfor ikke aldersgruppert(figur 8) KINN/VESTERALEN Hunn Hann Vill lakse Oppdrettslaks Oppdrettslaksen i de fleste elvene var smålaks (<7 cm) eller mellomlaks (7-85 cm). I flere av elvene ble det fanget oppdrettslakssomvar kortere enn 45 cm, noe som er uvanlig for villaks (figur 8). Lengdefordelingen hos oppdrettslaks var signifikant forskjellig fra villaks i 1 av de 14 elvene (K-S-test;P<,5). I 5 av elvene (Bondalselva, Ørstaelva, Solnørelva, Figgjo og Skiensvassdraget)var oppdrettslaksen gjennomsnittlig størreenn villaksen, mens den i 5 av de andre elvene var mindre (Namsen, Oselva/Møreog Romsdal,Etneelva,Årdalselvaog Suldalslågen). Det var positiv sammenheng mellom gjennomsnittslengden hos villaks og oppdrettslaks i de forskjellige vassdrag (R2=,43 P=,3)(figur 9). Figur 6 Kjønnsfordeling hos villaks og oppdrettslaks fanget på kilenot ved Meløy i Nordland og ved Kinn i Troms. Tall over søylene angir antall laks som er undersøkt I 4 elver var materialet så stort at vi kunne studere størrelsesfordelingen hos hanner og hunner hos villaks og oppdrettslaks. Villaksen i disse elvene (Namsen, Etneelva, Årdalselva og Figgjo) bestod av både smålaks,mellomlaks og storlaks med unntak av Figgjo som bare har sporadiskeinnslag'av storlaks. I en av disse elvene var ville hunner signifikant lengre enn oppdrettshunner 13

15 før*ffin pchttsk s i sportsfiskefangster.om sfet på høsten i 45 elver: -;aci no.vmly:er) un Eirsp re % oppdre: arfjordelva aelya. QM4r, ukilllvassdr. làngselva ørn -Si'ev4 Itdalselva aely;4 kavasi Itse 'rdalselva Iselva a r ØY..,:,. øre.og Råns '. eiva Møre..o: I.oelva fate... C-:.,-.b.T.s'a? *.::4'. r41q,6,. elva Møre.og Romsdal. 13.ø.wlyw Møpe'y.,o: o(1.».., ai A.,a... -re og...ø...ids: el 4*** - orangaali&4 Mre ø c(rris,..e 6P.da:1Ø.IVa:... ' :ms *** W1å : -al eKia- Qr, w'71:e'. _57..,qppene,lva,, o * 3:. :4::: 14:5å: Sognog Fiørdftne::., ::191.'" aeljå.:'.or's...a:h., : 1,4 '-r s..ø1y:k. p iorctårip::: :1.9. es56_. or. al'an, j 1 ra.,h.i.,itivåmr. _ O;.:tial,*):4'.,'.4.2*** 26 --ohlivå.;.' ', _Ordaiårkd:. 85.: sew:..: Hoid.dahd 11::#:,77 (1:eelVa.. :14"...dWid.: :I ,:. 1&5g,..:)3(::.id1-_,rid",.'.::. :å'ej, Rogaland -,.-,.:1,.9, 5 : '.:.5.kigi'sVA'sift"...-.øøp'.,T#r.k': ørkiød:alslåg«):-. - ve.ftfid.:z' alselva Rogaland:. 3 j:(:, 9, -itql.49-,' , A11:Nk er fåhg'pt'ved.stanfiske urltatt * st.ang-,.p#etektrisk fiskeapperato.9.#=tångog'e.ktrisk fi*eapparat.

16 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina,514-9s.r.afigrt93 - VefSenflöhter1-29;%: Vefpna-19 %. (Etne.gv?-;--K-Stest..;.....,. :..,. 3.,tnøn:i, :,.: 6 i:,npen:-av:...,,:..,.., ø...:...4..n _ re-:.va..ss...,.. :ra e;*i,.(figgi'11.»,.._:epp,.hannfils.g.n::u. de.4 `.eln...--,v.a.:t..:c1..t.:,,:hs& r..,...,,.... ingen,entydig -t...eridri.,,:1':t.o:--::(,-;e1:vhe...var...'.:.:n:. dgbrde-ii.nen..:tit..,..,...,.,, 6P1'd.r.«.%«.f...i:sk 6. g-vdifi:sk..1 -ile;...r.ri.--n.sø p.'..relth-ø.:t1:tierie., 1r..tørSI.,i Figgjp::..(P..<95)...og rrumtl Ârdalselva.P<O, 4. rrnes,i5r.e.fn...n-inamsen,-ery.e.,:s., r.)oes fra 5.6ffihigrqnti _støri- i ar 11 Både't> p tettsla S p vi,..a, :min re,:to '1:%,5d1,r1r1'"rh- sommeren (K-S-test;<.n til dette- *:mren.-,13.,anvæ..re., arnsplecsjo dvs a 'ar 'e.,.rm.t orn høtn 1.1O4døya.8 '.42.v.K'ibi«rid.f.an et små lå.k%:. neelva. Suldalslgen og Sklens- Namsen." 3 % vassd.raget var det.in: en forskjeller t. en4dfp.r. ein.e...,p oppdretsfisk fanget.orti,sonifriefen-og hsten,n$ villaksen,..'vfirdalselia.% 5'tan. ster. våk..-.sibhitf an..stiåfr e,:-(k-5-sf-, <,.,,.:., ns-ti1 Siførdaiti'eka: b.l.e.ftskep411 -et på stà ng cig-.~:på. øgen,..rn-e..ns. - fik..' or'.e- 441åN,,cr 4% gikk.. un med.stangiesto-.an- '..r7;,1;:i.en :. kij,% q(114.1 :1-%. Ft ut Andel,Oppdrettslakspå kilenotfangster (*) i,tre fjor områder og andel oøpdre sportsfi:skefangsteri innenforliggen elveri '...,.. -VFS-NA AMtEN.VILL LAKS /1 *v,ipter. - 2 ILL sjøvtrit.<'3r : ' ajevinter 3 sjøvrriter 47 : OPPDRtil-SLAKS ::31? 3 :: OPpliRETiSLAKS 14= 1 Figur8 Lengdefordeling hos villaksmed sløalcter 1-3 år og oppdrettslaks i 14 norske`elver i 1989 N= antall laks undersøkt ,32,112,, 72:,152 92':: :7, 77 57'.'57-:: "72,:152,,..92: :.17 " "Kr'ppp-slehtd,e''."'(cril) Kribppsireri:gde' (forts.

17 SELVA RgOGROMSDAL: spivinter 8-"Ntat. 'OPFI? '..,.,.'4, ' a.,:1.2):112-,122-:. 3V+.42;;:::::'5,..e.x.. 7.2;:,'82, :112:12Z.."...Z. '''-77" , ,.....,,, , ':4-. ''8.747.:.,..,17r;,37..,-.17. ' op-.s...h.:...( f...;.1 P..t.j: bøle,.1.91: ELV 3. VILL--, S ILL-:-LAKS 1 -sjevinter sjfavinter.. N.= 85 ' 77. io. 1. ;:if -OPPbla,AK.N.58." ' , ' : , '-42» 52, ' : ,. sle.ng:d,(t.m):.. (forts.) Figur8 Fo

18 nina forskningsrapport 13 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 3 GAULA1 DALSFJORD VILL LAKS 1 sjøvinter N = OSELVA (HORDALAND) VILL LAKS 1 sjøvinter N = sjøvinter N = 43 2 sjøvinter N = tl) r_ ct. 3 3 sjøvinter N = avinter N = 1 1 OPPDRETTSLAKS N = 37 3 OPPDRETTSLAKS N = DALEELVA 4 4 VILL LAKS sjøvinter N = ETNEELVA VILL LAKS 1 sjøvinter N = sjøvinter N = sjøvinter N = 43 4-, C ) C_ CL 3 3 sjøvinter N = sjøvinter N = OPPDRETTSLAKS 3 OPPDRETTSLAKS N 27 N = Figur 8 Forts. Kroppslengde (cm) Kroppslengde (cm) forts. 17

19 nina forskningsrapport ÅRDALSELVA VILL LAKS 1 sjøvinter N SULDALSLAGEN VILL LAKS 1 sjøvinter N = sjøvinter N = sjøvinter N = o sjøvinter N = sjøvinter N = OPPDRETTSLAKS N = 69 3 OPPDRETTSLAKS N = FIGGJO VILL ;LAKS 1 sjøvinter N = SKIENSVASSDRAGET VILL LAKS 1 sjøvinter N = 241 to sjøvinter 3 2 sjøvinter N = 68 N = P ca) o tn o c_. 3 3 sjøvinter N = 2 n- 3 3 sjøvinter N = OPPDRETTSLAKS 3 OPPDRETTSLAKS N = 135 N = Kroppslengde (cm) Kroppslengde (cm) Figur8 Forts. 18

20 nina forskningsrapport 13 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten oppdrettslaks hos 65 6 kroppslengde 55 Figur 9 Forholdet mellom gjennomsnittlig kroppslengde hos villaks og oppdrettslaks fra 25 elver i 1989 (Lineær regresjon; R2=,43, P=,3). 5 Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig kroppslengde hos vill laks 94 loo 8 6 NAMSEN Vill laks Hunnflak N 13 I=1 Hannthic N = ETNEELVA Vill laks [21 Hunnflak N 24 Hannflak N (1) to 8 Oppdrettslaks 8 Oppdrettslaks 6 Hunnflek N 16 6 /21 Hunnfldc N 33 4 Hannflak N 74 4 E3 Hannfisk N 81 < >85 < >85 ÅRDALSELVA Fl GGJ ~ c to o ct Vill laks M Hunnfisk N «36 El Hannflak N Oppdrettslaks irshunnfluk N... 8 El Hanntlek N Vill laks [2:1 Hunnflok N I=1 Hannfisk N Oppdrettslaks 6 [21 Hunnfiek N :=1Hannflak 62 < >85 < >85 Fiskelengde (cm) Fiskelengde (cm) Figur 1 Lengdefordelinghos hann- og hunnfisk hos villaksog oppdrettslaks fra 4 elver i Materialet er inndelt i størrelsesgrupper;smålaks (<7 cm), mellomlaks (7-85 cm) og storlaks (>85 cm). N= antall laks undersøkt. 19

21 e err la' 2 1 ':1.7,

22 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport Kjønnsfordeling Materialet var stort nok til å studere kjønnsfordeling i 7 av elvene (figur 12). Blant villaksen i disseelvenevar det en vekslende dominans av hanner og hunner, mens hannenealltid var i flertall blant oppdrettslaksen. Andelen hanner blant oppdrettsfiskenvarierte fra 55% til 88%. I 6 av elvene(namsen, Solnørelva,Etneelva,Årdalselva,Figgjo og Håelva)var det en signifikant høyere andel hannfisk blant oppdrettslaks enn villaks (X2-test;P<,5), mens det i Oselva (Hordaland) ikke var noen signifikant forskjell Andel gytere Andel gytefisk ble undersøkt i de sammeelvene som ble vurdert i foregåendeavsnitt (figur 13). Blantvillaksenskulleall fisken gyte sammehøst. Ogsåblant oppdrettslaksen hadde flere av elvene bare gytefisk. Lavesteandel gytere ble funnet i Namsen(71%). Forto av elvenevar det signifikant færre gytefisk blant oppdrettslaksen enn blant villaksen (Namsenog Årdalselva,X2-test; P<,5). 15aVILL.LAKS OPPDR.LAKS Figur 12 Andel hannfisk hos villaks og oppdrettslaksi høstfangster fra 7 elver Tall over søylene angir antall lakssom er undersøkt Hannfisk 4 % g"' " cips>>1.».4 1 c/nes3' 11' 113 se-ss' lexs VILL.LAKS OPPDR.LAKS tr: -5, " 4 Figur 13 Andel gytefisk hos villaks og oppdrettslaksi høstfangster fra 7 elver i Tall over søylene angir antall lakssom er undersøkt ose'- 21

23 nina forskningsrapport Vandring av oppdrettslaks i elver 6 elver var materialet stort nok og hadde en tilstrekkelig geografisk fordeling til å studere oppdrettslaksens villighet til å vandre motstrøms. I disse elvene ble materialet gruppert i forhold til ulike geografiske soner i elvene eller gruppert i forhold til potensielle topografiske flaskehalser for fiskens vandring. Sonene var i noen elver grensende til hverandre, mens de i andre lå langt fra hverandre. I alle elvene lå den nederste sonen i nærheten av flomålet (figur 14). SALTDALSELVA so c ø ø 6 1 E. 4 n. 4 SONE 1 SONE km SONE 1 SONE 2 Dsciat En2p1 ABJØRA 1 no SONE 1 SONE 2 SOIAIER HOST. 4 Herstadfossen NAMSEN 1 41 SONE km SONE 1 SONE SOWER (forts.) Figur 14 Andel oppdrettslaksi sommer- og høstfangsteri ulike geografiskesoner av 6 elver.sonenesbeliggenhet er avtegnet på kartbladene. 22

24 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 OSELVA (HORDALAND) 1 49 so S SONE 2 SONE 1, LL SONE 1 SONE 2 SONE , HOST Kvernhusfossen SONE 3 1 km SULDALSLÅGEN 1 Sondsfossen SONE r's 1 Juvet `i SONE SONE 1 SONE 2 SONE3 Era, ER HIST FIGGJO 1 8 I SONE 1 SONE 3 4 LL SONE 1 SONE 2 SONE3 SONE 2 t 1 km D SOMMER HIST Figur 14 Forts.

25 nina forskningsrapport 13 I tre av elvene var det ingen topografiske flaskehalser for oppvandrende laks mellom sonene hvor innslaget av oppdrettslaks ble undersøkt (Figgjo, Namsen og Saltdalselva). Det var høyere andel oppdrettslaks i den øvre sonen i sommerfangstene i Saltdalselva og i høstfangstene i Namsen (X2-test; P<,5). I Figgjo, derimot, ble det ikke fanget oppdrettsfisk i de øvre deler av elva (ovenfor 1 km fra munningen), mens andelen oppdrettsfisk i to nedenforliggende elveavsnitt (ved henholdsvis -1 km og 5-8 km) ikke endret seg fra sommer til høst. Finnetilstanden hos oppdrettsfisk fanget i øvre deler av Namsen og i midtre deler av Figgjo var gjennomgående noe bedre enn hos oppdrettsfisken som ble fanget like ovenfor flomålet (figur 15). (Finnetilstanden ble ikke registrert i Saltdalselva). I begge elvene hadde oppdrettsfisken i de ulike sonene en betydelig grad av slitte halefinnefliker, og rygg- og brystfinner var ofte slitt ned til en brusklignende klump (klumpfinne). ÅBJØRA 1 N = 7 N = 13 8 Bølgede finnestråler 6 4 D Klumpfinne 19Avrundede halelober (%) 1 SONE 1 SONE 2 NAMSEN N = 74 N = 43 OSELVA(HORDALAND) 1 N = 43 N = N = finnedefekter 6 med 4 4 oppdrettslaks Andel ak?:nswzi:5\15 I'fi. 4V's ek'n 311 N,Mc. eris \>,6 SONE 1 SONE 2 SULDALSLÅGEN 1 N = 4 N = 1 = «P Cr,P,Vir CS'ir<% ti SONE 1 SONE 2 SONE 3 FIGGJO 1 N = 58 = ,545,s,t;r tr,p1p5k, SONE i SONE 2 SONE 3 SONE 1 SONE 2 Figur 15 Forekomstav finnedefekter (bølgete finnestråler, klumpfinne og avrundete halefliker) hos oppdrettslaks fanget i ulike geografiskesoner av 6 elver. 24

26 nina forskningsrapport 13 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. De tre øvrige elvene hadde fosser mellom sonene der innslaget av oppdrettsfisk ble undersøkt (Suldalslågen,Oselva/Hordaland og Åbjøravassdraget).I Suldalslågengikk andelen oppdrettsfisk sterkt ned ovenfor Sandsfossen(figur 14, X2-test; sommerfangster: P=,4, høstfangster: P<O,1)og finnetilstanden her var bedre ovenfor enn nedenfor fossen. En langt høyere andel av oppdrettsfiskennedenfor enn ovenfor fossen hadde klumpfinner eller slitte halefinnefliker (figur 15). Oselvaog Åbjøravassdraget har mellom de undersøkte elveavsnittenefosser(kvernhusfossen i Oselvaog Hårstadfosseni Åbjøra) som er mindre enn Sandsfossen i Suldalslågen.I Oselvavar det en signifikant nedgang i andel oppdrettsfiskoppstrøms i de tre undersøkteelveavsnittene(figur 14, høstfangster: P=,1). Her var imidlertid finnetilstanden dårligere i de to øverste sonene enn i sonen nærmest flornålet. Enlangt høyereandel hadde slitte halefinner og defekte brystfinner i dissesoneneenn i den nederstesonen (figur 15). I Åbjøra, derimot, var det en mindre andel oppdrettsfisk ovenfor fossen, men forskjellen var ikke signifikant (figur 14). Høstprøvene i denne elva basererseg imidlertid på et lite materiale. En betydelig andel av fisken i begge sonene hadde finnedefekter i form av slitte halefinnerog klumpete rygg- eller brystfinner. ca. 8 km til ca. 15 km, mens andelen oppdrettslaks på disselokalitetenevarierte fra ca. 37% til 66% (figur 18). Forholdet mellom andel oppdrettslaks og avstanden til de nærmeste 5 eller 1 matfiskanleggene i ytre kyststrøk hadde en svært lik tendens, men sammenhengenvar marginalt signifikant for gjennomsnittsavstandentil 1 anlegg (R2=,53,P=,6).Det var imidlertid ingen sammenheng mellom andel oppdrettslaks og avstanden til det nærmeste matfiskanlegget for disse lokalitetene. 8 R2=. 13 P = ø Avstand til nærmeste rnatfiskanlegg (km) 3.4 Forekomst av oppdrettslaks i forhold til beliggenhet av anlegg og størrelsen på regionale smoltutsettinger Andel oppdrettslaks i elver og sjøfiskerierble undersøkt i forhold til (1) avstandentil nærmeste matfiskanlegg, (2) gjennomsnittlig avstandtil de nærmeste 5 matfiskanlegg og (3) gjennomsnittlig avstandtil de nærmeste 1 matfiskanlegg. Avstanden til anlegg ble rnålt som minste avstand sjøveienfra lokaliteten. For elvene ble avstandenmålt fra elvemunningen, og kun høstfangster ble lagt til grunn (15 elver). For sjøfiskerieneble materialet vurdert separat for lokaliteter beliggende i fjordområder (4 lokaliteter) og for lokaliteter beliggende i ytre kyststrøk(7 lokaliteter). Det var ingen sammenheng mellom andelen av oppdrettslaks i elver og fjordområder verken med avstanden til det nærmeste matfiskanlegget eller med gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 5 eller 1 anlegg (Lineær regresjon; P>,1)(figur 16 og 17). For lokalitetene i ytre kyststrøk var det derimot en signifikant sammenheng mellom andelen oppdrettslaks og gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 5 anlegg (R2=,62,P=,3). Lokalitetenemed de 5 lavestegjennomsnittsavstandenevarierte fra a) 4 mi Tli 8 6 R2=.17 P = Gjennomsnittlig avstand til de 5 nærmeste matfiskanlegg (km) R2=.19 P = Gjennomsnittlig avstand til de 1 nærmeste matfiskanlegg (km) Figur 16. Forholdet mellom andel oppdrettslaks i.høstfangster fra 15 elver og (1) avstand til nærmestematfiskanlegg, (2) gjennomsnittsavstanden til de nærmeste5 matfiskanlegg og (3) gjennomsnittsavstanden til de nærmeste 1matfiskanlegg. 25

27 nina forskningsrapport R2=.63 P =. 6 8 R2=. P = O Avstand til nærmeste matfiskanlegg (km) Avstand til nærmeste matfiskanlegg (km) R2=.63 P = Gjennomsnittlig avstand til de 5 nærmeste matfiskanlegg (km) (%) oppdrettslaks Andel R2=.62 P = Gjennomsnittlig avstand til de 5 nærmeste matfiskanlegg (km) 8 8 R2=.53 R2=.53 6 P =.27 6 P = Gjennomsnittlig avstand til de 1 nærmeste matfiskanlegg (km) Gjennomsnittlig avstand til de 1 nærmeste matfiskanlegg (km) Figur 17 Forholdet mellom andel oppdrettslaks på 4 lokaliteter beliggende i fjordområder og (1) avstanden til nærmestematfiskanlegg, gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 5 matfiskanlegg og gjennomsnittsavstandenti de nærmeste 1 matfiskanlegg. Figur 18 Forholdet mellom andel oppdrettslaks på 7 lokaliteter beliggende i ytre kyststrøk og (1) avstanden til nærmestematfiskanlegg, gjennomsnittsavstandentil de nærmeste5 matfiskanlegg, og gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 1 matfiskanlegg. 26

28 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Or å Utickr..hvorvit.økningn.JV..."rbdUksj9nen:øtt. :...,..- re ky-s_ftrøkv4:1:.t: en..sigri,ifikan.. "si,iv ørrelpsjqw.mellq., rlrettsfiskbli.r.'gferispeiltii.t,-grekomtehåy:tørntoppdrettsløs', ble. varra. eine-.'jordornr4..der: figlit,19.,-r =,8,. P5,1,..., ' re:: yst,-.,. S.41,årldel Op,pdrettsi.?, pkde tifilee'lqkåliteterle:urgiersåk.(1 for- --StRak:,. ur. "Rz="-(X., lijkse,sr.lolt....o.f.cvt'il..rrien5cleil.',.:s.«.t.:scirrt:ble'4.rttatt,..i r rirer,i de;u1,:e fylker.sorn,settesi,s-mer1,--t;et område desshøyere.!,r)-årlet:ppp!1:t-. re:tfør.yforirnfske'rie'pe,;blem..e.ri,4et.fra_.åreh-e:tør1.489,også..fisi...i. sj is erierle, -året.etter.,,. -elyehetani',:yiingeri...,sårfriå.-..., eri.'s,,åvel-,(jf:::::- j ui-3...p.. :kika'fittøi.,,w: i fjordområd Orr..1 i. si6n figur21,.1,-,6,p5. = 5), vs ess.:'-mer.: Antall uttatl "Ni.k. e.si41:61 friir,regiat'reting ntalj utsatt lakse Srnølt, u.r1 :ur, ol et - mellørri "andel-'opp.:.,-;.,. ettsle,ks.1: fan:,stet.'-«lo eliteter.. o 'et-rnellom,àndël eliggen, e i b(dbffiradersi. rene - $6- '-o.åntal:"u a - fe.'3g..g'.1.-i åréne sesrnolt 1,.sibn'le":1, lqkalitetenès fylker året for,., 19.-/gretJrn. rer i owiteterres fy 1n~ resj,.,.,fan ster 'rstfp-trn ur 21 Forhbldet- mefibm, andel oppdre laksi høstfangster i 15 elveri 1989 Utsa laksesffiolti _ sjegne-.. elvenesf" r resjon;,p>,5 RD,*$EIVA STRANDARVA, " Antall ut.dt.t '1:crke.mc* tniflioher ølitteterre :

29 nina forskningsrapport 13 4 Diskusjon 4.1 Andel oppdrettslaks i sjøfiskerier i elver og vandringsatferd hos oppdrettslaks Detvar betydeligevariasjoneri andeloppdrettsfisk på deforskjellige lokalitetene både i sjøfiskerieneog i elvefisket.i sjøfisketvar andelen oppdrettsfisk høyere i ytre kyststrøk enn i fjordområder. Enkelteavvikfra denne tendensenforekommer imidlertid slik som i Vefsnfjorden der andelen oppdrettsfisk er relativt høy og i Finnmark der andelen er spesieltlav i ytre strøk. Detre lakselvenesom ligger i Vefsnfjordener alleangrepetavlakseparasittengyrodadylussalarissom har redusert laksemengdenbetydelig i disseelvene (Johnsen& Jensen1987). Denhøyeandelenoppdrettslaksi denne fjorden kan derfor høystsannsynligforklaresved at innsigetavvillakser meget lavt. Lavandel oppdrettslakspå Finnmarkskystenhar høystsannsynligsammenhengmed lavoppdrettsaktivitet i distriktet i forhold til de andre lokalitetenesomble undersøkt.detteforholdet er også antydet ved den positive samvariasjonenmellom andel oppdrettslaks på kystlokalitetene i 1989 og størrelsen på 1988-utsettingeneav laksesmolti fylkenehvor lokalitetenehar sin beliggenhet. I Rogalandvar imidlertid andel oppdrettslaks i ytre kyststrøk høy i forhold til oppdrettsaktiviteten i fylket. Dette kan muligens skyldesat mye oppdrettslaks rømte i forbindelse med den omfattende flyttingen av oppdrettsanlegg under algeoppblomstringen av Chrysochromulinapolylepsis i Mye rømt oppdrettslaksi Rogalandkanogsåha kommet fra nabofylket Hordalandsomhaddede størsteutsettingeneav laksesmolti Variasjonen i andel oppdrettslaks i ytre kyststrøk viste også en sammenheng med tettheten av matfiskanlegg, mens dette ikke var tilfelle i fjordområdene. Dette forholdet var signifikant for gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 5 matfiskanleggenetil undersøkelseslokalitetene.5 av 7 lokaliteter i ytre kyststrøk hadde gjennomsnittsavstander til de nærmeste 5 anlegg på under 15 km, mens dette også var tilfelle for 2 av 4 lokaliteter i fjordområdene. Dette, samt det forhold at det er langt høyere andeler oppdrettslaks i de ytre kyststrøki fiskesesongenindikerer at rømt oppdrettslaks i stor grad oppholder seg i ytre kyststrøki sommerhalvåretselv om fisken har rømt fra anlegg i fjordområder. Laksesmoltsom rømmer fra en sjømær vil imidlertid ofte vende tilbake til det området den rømte fra og gå opp i nærliggende elver når den blir kjønnsmoden(hansenet al. 1989). Tidligere undersøkelser har påpekt en sammenheng mellom andel oppdrettsfisk i høstfangster i elvene og avstandentil det nærmeste matfiskanlegget (Gausen 1988, Moen & Gausen 1989). Disse undersøkelseneviste en langt høyere andel oppdrettsfisk (>%) i elver nrmere enn km fra anlegget enn i elver lenger unna. Vi fant imidlertid ingen slik samvariasjon mellom andel oppdrettslaks i høstfangsterfor avstandentil nærmestematfiskanleggeller for gjennomsnittsavstandentil de nærmeste 5 eller 1 matfiskanlegg. Flere av elvene beliggende innenfor km avstand til det nærmeste anlegg hadde en lav andel oppdrettslaks, mens andre elver beliggende lengre unna hadde en høyereandel oppdrettsfisk (>%). Den høyeandelen oppdrettsfisk i elver lengre fra oppdrettsanlegg enn i de tidligere undersøkelsene,kan ha sammenheng med en økning i mengden rømt oppdrettsfisk som følge av den økte aktiviteten i oppdrettsnæringen generelt. Fraværav samvariasjonmellom andel oppdrettsfisk og avstand til anlegg viser imidlertid at rømt oppdrettsfisk sprer seg vidt omkring. Oppdrettsfisk som slippeseller rømmer som postsmolt eller voksenfisk, sprer seg over et vidt område (Hansen et al. 1987). Dette gjelder spesielt fisk som rømmerom vinteren (Hansen& Jonsson1991). Det var gjennomgående lite oppdrettslaks i elveneom sommeren, mensandelenøkte signifikant i høstfangstene.andelen oppdrettslaks i elvene om sommeren var omtrent på samme nivå som i de nære fjordområdene. Dette, samt det faktum at andelen rømt oppdrettsfisk var lavere i fjordene enn i ytre kyststrøk om sommeren, viser at rømt oppdrettsfisk nøler med å vandre opp i elvene før kjønnsmodning nærmer seg. Dette kan skyldes at de har lavere motivering til å vandre opp i vassdragfordi de som unge aldri har lært noen elv å kjenne. Dette støttesav observasjonerfra havbeitefisk i Imsasom vandrer opp i elva senere enn villaksen(jonssonet al. 199). Oppdrettslakskan også vandre høyt opp i vassdragpå samme måte som villaks dersom de ikke møter tunge vandringshindre på veien motstrøms. Andel oppdrettsfisk oppe i vassdrageneom høsten er imidlertid vanlibvis lavere enn like ovenfor flomålet. Dette kan ha sammenheng med at oppdrettsfisken ikke kjenner vassdragetog mangler motivering til å vandre oppover (Heggberget et al. 1988). Dette kan imidlertid også skyldesdårligere svømmeevnepå grunn -avdefekte finner og dårlig fysisk kondisjon. Kraftige fosser kan begrense oppdrettslaksens evne til å vandre oppstrøms. I Suldalslågenvar det en sterk nedgang i andel oppdrettslaks ovenfor Sandsfossensom ligger i kort avstand fra elvemunningen. Dette forholdet er også tidligere observertfor denne elva (Moen & Gausen 1989). Den langt bedre finnetilstanden på fisk fanget ovenfor fossen, kan indikereat fisk 28

30 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport13 med slitte finner har vanskelig for å forsere fosser. Oppdrettslaks med rygg- eller brystfinner slitt ned til en brusklignende klump (klumpfinne) og slitte halefinnefliker vandrer imidlertid like langt oppstrøms som vill-laks dersom den ikke møter spesielletopografiskeflaskehalser.når flere av de undersøkteelvenehadde en høy andel oppdrettsfisk i øvre elveavsnitt, kan dette være en konsekvensav konkurranse med villaksen om gyteområdeneog fortregning av oppdrettslaks til nye.elveavsnitt (Jonssonet al. 199) 4.2 Størrelse, kjønnsfordeling og kjønnsmodning hos oppdrettslaks og villaks Den reproduktive suksessentil laksefisk er betinget av fiskens størrelse.under forutsetning av at det er tilstrekkelige mengder vann i elva, vil stor fisk ha større sjansetil å formere seg enn mindre fisk (Sargent& Gross 1986). Under slike forhold vil store hanner lykkes bedre med å jage bort de små hannene fra gyteområdene enn omvendt (Jones& Bell 1954, Turner 1986), mens store hunner har større fekunditet (eggpotensiale) enn små hunner (Bagenal1966). Disseforholdene har også potensiellgyldighet for oppdrettslaksensreproduktive suksessi konkurranse med vill-lakseni våre vassdrag.i overvåkingssammenhengvil det derfor være av betydning å belyse oppdrettsfiskens størrelse forhold til villfiskens. Det var ingen systematiskeforskjeller i størrelsen på oppdrettslaks fanget i sjøfiskerienemed hensyn på en nordlig eller sørlig beliggenhet av lokalitetene. Oppdrettslaksenfanget i sjøfiskeriene såvelsom i elvefisket var hovedsakelig små- og mellomlaks. Det sammeble funnet ved innsamling av laksfra en rekke elver i 1988 (Moen & Gausen 1989). Mangelen av storlaks blant oppdrettsfiskenskyldessannsynligvisikke størrelsesseleksjonav fangstredskapenefordi flere av de undersøktelokalitetene hadde innslagav stor villaks. Sjøfangsteneble i stor grad gjort med kilenot. Denne redskapstypenfanger stor fisk effektivt. Oppdrettslaksen varimidlertid gjennomsnittlig større enn villaks enpå flere av lokalitetene både i sjø og elv. For sjøfiskerienegjaldt dette lokalitetenei de tre nordligste fylkene. For elvene Var oppdrettslaksen størst i 5 av 14 elver. Dissevar smålakselveri Sør-Norge(Bondalselva,Ørstaelva,Solnørelva,Figgjo og Skiens vassdraget), mens fangstenei elver i Nord-Norgevar for småtil at vi kunne analysere dette forholdet. Det er imidlertid grunn til å anta at oppdrettslaksener større enn villfisken i flere smålakselveri denne landsdelen hvor fangstene av oppdrettsfisk på de marine lokalitetene viste en betydelig andel mellomlaks(7-85 cm). Oppdrettslaksensom ble fanget i elvene om høsten, var hovedsakelig kjønnsmodenfisk med overvekt av hanner. Denneobservasjonen faller sammen med resultater fra tidligere år (Moen & Gausen 1989). Sjøfiskerienesom ble undersøkt for kjønnsmodning viste imidlertid en vekslende dominans av hanner og hunner. Dette indikerer at oppdrettshannene blir tidligere kjønnsmodne enn oppdrettshunnene. Hunnene oppholder seg antakelig lengre tid i sjøen og blir utsatt for større dødelighet enn hannenefør de går opp i elvene. 4.3 Metodiske begrensninger Redskapseleksjonkan ha påvirket resultatene i denne undersøkelsennoe. Fiskenble fanget med samme redskapstypei sjøfiskeriene, mens den i elvene hovedsakelig ble fanget med stang. Resultatenefra sjø- og elvefisket er derfor sammenlignbareinnenfor redskapsgrupper,mens observerte forskjeller mellom sjøog elvefiskerier kan være påvirket av redskapseleksjon.estimatene av andel oppdrettsfisk vil være minimumstall på grunn av vanskeligheter med å identifisere fisk som er rømt på et tidlig tidspunkt, f.eks. på smoltstadiet (Lund et al. 1989). I Namsenforegikk imidlertid høstfisket med settegarn fra land. Dette fisket fanget lite stor fisk som utgjør en betydelig del av laksebestanden (jf. sportsfiskefangstene,figur 7). Andelen oppdrettslaks i dette fisket kan derfor være overestimert. Det er viktig å være klar over at det presenterte tallmaterialet ikke alltid gir en representativfordeling av villaks og oppdrettslaks i de enkelte gytepopulasjonenefordi tallene er punktestimater fra begrensedeavsnitt av elvene. Det samledetallmaterialet i denne undersøkelsenforteller oss imidlertid (1) at sjøfiskerienei ytre kystområder hadde et betydelig innslag av rømt oppdrettsfisk (uveid gjennomsnitt: 45%), (2) at innslaget var langt mindre fisket i fjordområdene (13%) og i elvene (7%) på sommeren, mens (3) innslaget av oppdrettslaks i gytepopulasjonene på høstenvar høyt (38%) (jf. vedlegg 6). Punktestimatenefra elvene i 1989 var noe høyereenn estimater fra 1988 (Moen & Gausen 1989). Identifiseringsmetodikkenfor de to årene er imidlertid noe ulik. På de marine lokalitetene ble imidlertid de samme metodene brukt alle årene. Den observerte økningen av andel oppdrettsfisk i disse fiskeriene falt sammen med økningen av oppdrettsaktiviteten i distriktene der undersøkelseneble foretatt. 29

31 nina forskningsrapport13 5 Litteratur Bagenal,T.B A short review of fish fecundity. - In Gerking, S.D. (red.): The biological basisof fresh water fish production. The Blackwell Scientific Publication, Oxford, Edinburgh: Carlin, B Migration of salmon. - Lectures series, Atl. SalmonAss. Spec.Publ.Montreal, Canada: Gausen,D Registreringav oppdrettslaksi vassdrag.- I Fagmøte om sikringssonerfor laksefisk.stjørdal : Hansen, L.P., Døving, K.B. & Jonsson, B Migration of farmed Atlantic salmonwith and without olfactory sense,releasedon the Norwegian coast. FishBiol. 3: Hansen,L.P.,Jonsson,B. & Andersen, R Salmon ranching experiments in the RiverImsa:Ishoming dependant on sequential imprinting of the smolts? - In Brannon. E. & Jonsson, B. (red.): Salmonid migration and distibution symposium. Universityof Washington, Seattle, USA& NINA, Trondheim, Norway: Hansen,L.P.& Jonsson,B The effect of timing of Atlantic salmon smolt and post-smolt releaseon the distribution of adult return. - Aquaculture : -. (In print) Heggberget, T.G., Hansen,L.P.& Næsje,T.F Within-river spawning migration of Atlantic salmon (Salmosalar).- Can. i. Fish.Aquat. Sci.45: Johnsen, B.O. & Jensen,A.J Introduction and establishment of Gyrodactyli.issalaris Malmberg, 1957, on Atlantic salmon Salmo salar L., fry and parr in the RiverVefsna, northern Norway. - J. Fish.Dis. 11: Jones, J.W. & Ball, J.N The spawning behaviour of the brown trout and salmon.- Brit. J. Anim. Behav.2: Jonsson,B., Jonsson,N. & Hansen, L.P Doesjuvenile experience affect migration and spawning of adult Atlantic salmon?- Behav.Ecol.Sociobiol.26: Lund, R.A., Hansen. L.P.& Järvi,T Identifisering av oppdrettslaks og. vill-laks ved ytre morfologi, finnestørrelse og skjellkarakterer.- NINAForskningsrapport1: Moen, V. & Gausen, D Rømt oppdrettsfisk i vassdrag Direktoratet for Naturforvaltning, rapport nr : Sargent, R.C. & Gross, M.R Williarns' principle: an explanation of parental care in teleost fishes. - In Pitcher, T.J. (red.): The behaviour of teleost fishes. Croom Helm, London & Sydney: Turner, G Teleost mating systemsand strategies.- In Pitcher, T.J.(red.):The behaviourof teleost fishes.croom Helm, London & Sydney:

32 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 Vedlegg Vedlegg 1. VEILEDNING FOR SKJELLPR VETAKING OG UTFYLLING AV SKJELLICONVOLUTT Skjellprøver tas på hele fangster.det er viktig at prøver tas av både villfisk og oppdrettsfisk,stor såvel som liten fisk. Ca 3 skjell skrapes av fisken (død fisk) som anvist på figuren nedenfor. På levende fisk trekkes ca. 5 skjell skånsomtut med tang. Levende fisk blir rolig og lettere å håndtere dersom en mørk lue eller vott trekkes over fiskens hode. Utfylling av skjellkonvolutten: ART NR EMWATN ANMERKINGER: FISKEPLASS KOMMUNE DATO 19 REDSKAP LENGDE rtuti VEKT AVSENDER KJØNN ADRESSE GYTERSK GJELLIMSKr] Nr.: Hver fisk gis et nummer som senere skal tjene til identifisering. Nummerregistreringenforetas fortløpendegjennom sesongen. Art: Skjellprøver tas av laks og regnbueørret (ikke sjøørret). Elv Vatn: Her anføres navnet på elva. Fiskeplass: Her føres opp fiskeplasseni sjøen eller elva. Kammune: Her føres opp navnet på kommunen fiskeplassenligger i. Dato: Her anføres fangstdatoog fangstår (199). Redskap: Her føres opp fangstmåte,f.eks. kilenot, krokgarn, flue, mark, wobbler etc. LenRde: Fiskens lengde måles fra snute til forbindelseslinjenmellom haleflikene (se figuren) SKJELLPRØVE Tas på venstre side av fisken og 3-6 skjellrader ovenfor fiskens sidelinje : Fiskens lengde måles fra snute til forbindelseslinjen mellom haleflikene til nærmeste,5 cm når fisken ligger naturlig utstrakt. Anmerkning: Skrap av slimet før skjellprøven tas. Skjellene skrapes av sken med f.eks. en. kniv (NB: ikke ta med skinn). Skjellene legges direkte i skjellkonvolutten. Påse at kniven ikke har skjell fra forrige fisk. Vekt: Død fisk veies til nærmeste,1 kg i usløyd tilstand. Levende fisk veies ikke. Kiønn Det er lett å ta feil av fiskens kjønn på utseende. Sprett opp fisken og se etter. Anfør: Hann (ch eller hunn (9).'Skrivtydelig her, det er lett å forveksle bokstaven a med en u. Gyte- eller Riellfisk: Disse registreringenegjøres kun etter 1. september. Det krysses av bare når bestemmelsener sikker. 31

33 nina forskningsrapport 13 Vedlegg 2. Hvordan skille oppdrettsfisk fra villfisk på utseende. Brysttinne før OPPDRETTS- FISK. 4;.1.4. t A: Oppdrettsfisk,! Ifilifisk VILLFISK Oppdrettsfiskhar ofte forskjelligutseendefra villfiskfordiden er vokst opp underhelt andre miljøforhold.den defektersom oppdrettsfisk: har ofte finneforkrøplingog andre skyldesopphold i oppdrettsanlegget. Slik identifisererdu en FINNER:Gå over alle finnenemed hånden.finne er ofte korte, fortykkedeog forkrøpledemed enkelte sammenvokstefinnestråler.vanskeligå spileut. Finnestråleneofte bølgetei motsetningtil villfiskensom har retteeller jevntbuetefinnestråler(se ramme). (D BRYSTFINNER:Kan ha alle defekternevnt ovenfor.ofte forskjelligform og størrelsepå hver sideav kroppen. RYGGFINNE:Ofte sterktforkrøplet. $ HALEFINNE:De ytterstefinnestråleneavslitt,slik at finnespissenesyneså være avkuttet/avrundet. Fortykningeri kantentypisk. (4) GATT OG BUKFINNE:Ofte mindreutpregeteskaderenn på de andre finnene. (5-.)GJELLELOKK: En del oppdrettsfiskkan ha gjellelokkforkortelse, d.v.s.at gjellelokketikke dekkerovekbakkantav gjellene. (i) SNUTE:Kort og butt snutep.g.a.slitasje,dette gjeldersærligoverkjeven. 32

34 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 Vedlegg 3. VEILEDNINGFOR BRUK AV AVIRYSSNINGSSKJEMAFOR UTSEENDEKARAKTERERHOS LAKS. Avkryssningsskjemaetbrukes bare når du finner ytre defekterpå fisken. Husk her å gi fisken samme løpenummer som du noterer på skjellprøvekonvolutten. Nedenfor er det forklarthvordan du avgjør om fisken har ytre defekter. Husk at det ikke skal avkryssesdersom defekten skyldesgarnskade. Vill-lakshar vanligvisrette eller jevnt buede finnestråler. Defekter på finnene kan lett overses med mindre finnene inspiseresved fingerberøring, (strekkut finneneog kjenn på finnestrålenemed tommel og pekefinger). De mest ekstremefinneskaderarter seg som såkalt klumnfinne; det er en finne som er slittned til en brusklignendeklump slik at finnestråleneikke er synlige,eller at finnen er helt borte. Rylufinnen: Klassifiseringav ryggfinnestrålersom er unormaltbølgete,bør innebære at dette forekommer også bak de to fremste finnestrålene på grunn av forstyrrelser av mulig garnskade på de fremre strålene. Når dette forekommer,vil ryggfinnensett ovenfra vanligvisikke være rettlinjetnår den er utspilt,men ha en vridd eller bølgete form. Brystfinnen: Unormaliteterses eller kjennesprimært som brekk- eller bølgedannelsepå de to ytre brystfinnestrålenehos oppdrettsfisk,men kan også ses på de andre finnestrålene. Halefinnen: Haleflikenehos villfisk ender normalt i sværtmarkerte spisserhvor de to ytre finnestrålene normalt er de lengste.oppdrettsfiskhar ofte påfallende avrundingav en eller begge haleflikene. Anfør under anmerkningsrubrikken om en avkryssinggjelder en eller begge fliker. G'ellelokk: Kryss av for gjellelokkforkortelsenår en eller begge gjellelokker så forkortetat deler av fiskensgjeller er synlig når lokkene er naturlig lukket. Snute/kieve: Kryss avfor snute/kjevedeformasjonnår snute eller kjevepartiet har defekter,som f.eks. avvik fra det naturlige overbitt og skjevheterog forkortelseräv under- og overkjeve. 33

35 nina forskningsrapport 13 Vedlegg 4. Avkryeaningeskjema.for utseendekarakterer hos.laks. Prøvetakers navn Sett kryes (X) ved de(n) karakteren(e)sam kan observerespå fieken. Vassdrag Ry gfinne Høyre br stfinne Venstre br stfinne Halefinne Bølgete Klump Bølgete Klump- Bølgete Klump- Avrundet(e) Bølgete Gjellelokk- Snute/kjeve Nr. stråle finne stråler finne stråler finne flik er stråler forkortelse deformas'on Anmerknin er

36 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 13 Vedlegg 5.. Andel oppdrettslaks i fiskefangsteri elver med utsatt oppdrettssmolt (), elver infisert av Gyrodaciylus(..) eller elver med et lite antall fisk undersøkt, sommeren (1.juni - 18.august)og høsten (18.august-3.november)1989. N = antall laks undersøkt. 1. juni-18.aug 18.aug-3.nov Elv Fylke N % oppdrett N % oppdrett Målselva Troms 26* 4 Gårdselva Nordland 34** 24 Beiarelva Nordland 3 23 Vefsna Nordland Åbjøravassdr. Nordland Salsvassdr. Nord-Trøndelag 4 56 Verdalselva Nord-Trøndelag 36 3 Levangerelva Nord-Trøndelag 21D Gaula Sør-Trøndelag 26 4 Bævra Møre og Romsdal 34# 25 Surna Møre og Romsdal Ørskogelva Møre og Romsdal Ørstaelva Møre og Romsdal Loenelva Sognog Fjordane *** 27 Gaula Sognog Fjordane Øysteseelva Hordaland Daleelva Hordaland *** 55 Suldalslågen Rogaland Jørpelandselva Rogaland 46 8 Dirdalselva Rogaland 19*** 63 Enningdalselva Østfold All fisk er fanget ved stangfiske,unntatt: *=fisketrapp, **.garn, ***=garn/håv og stang, o=elektriskfiskeapparatog #=rotenonbehandling. 35

37 nina forskningsrapport 13 Vedlegg 6. Andel oppdrettslaks i 4ø- og elvefisket. N = antall laks undersøkt. Gruppe Periode N Antall Uveid stasjoner gj.snitt Variasjonsbredde Sjøfisket kystområder Sommer Sjøfisket fjordområder Sommer Elver Sommer Elver Høst

38 Norsk institutt for naturforskning Tungasietta 2 74 Trondheim Tel. (7) 91-3-