PRIORITERINGAR FOR KULTURMINNEFORVALTINGA 2013

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd, Per Morten, Bjørgo, Tore, Sandved, David Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato PRIORITERINGAR FOR KULTURMINNEFORVALTINGA 2013 SAMANDRAG Jf St.meld. nr. 16 ( ) «Leve med kulturminner», skal Regional kulturminneforvalting i fylkeskommunane og Direktoratet for kulturminnevern, Riksantikvaren, i fellesskap nå nasjonale mål på feltet innan Kvart år sender Riksantikvaren eige brev til fylkeskommunane med statlege prioriteringar som skal gje grunnlag for handlingsplanar og bidra til å forme politikk og praksis tufta på regionale særtrekk, utfordringar og føremoner. Brev frå Riksantikvaren Prioriteringar for kulturminneforvaltinmga 2013 legg grunnlag for politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune av dei nasjonale prioriteringane og utforming av særlege regionale satsingar tilpassa Hordaland i Fylkeskommunen skal arbeide for å styrke og utvikle kulturminnevernet gjennom partnarskap med kommunar og eigarar. Statsbudsjettet for 2013, og nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging som er bestemt i kongeleg resolusjon, ligg til grunn for føljande prioriterte område: Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning blir forsterka Vidare arbeid med bevaringsprogramma Fredingsarbeid for å sikre representativitet held fram Samarbeid og ansvarsfordeling mellont regional og sentral kulturminneforvaltning som styresmakt og rådgjevar i kulturminnespørsmål blir forsterka og klar Lovpålagte forvaltningsoppgaver er basis i regionalforvaltninga sitt arbeid FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet tek Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2013 til etterretning og vil bruke dei nasjonale prioriteringane som grunnlag for å føre vidare ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk for Hordaland i 2013.

2 2. Fylkesutvalet oppmodar statlege styresmakter til å kostnadsrekne prioriteringane og knyte desse til auka overføringar til regionalforvaltninga frå statsbudsjettet. 3. Fylkesutvalet støttar vidareføringa av arbeidet med å utvikle og styrke kulturminnevernet gjennom partnarskap med kommunar og eigarar. 4. Fylkesutvalet bed om at det vert satsa særskilt på samarbeid med lokale styresmakter, og på styrking av kompetansen i kommunane innan kulturminnefeltet. 5. Fylkesutvalet ber om at administrasjonen gjev dei uavslutta fredingssakene høg prioritet, og at arbeidet med fredingsstategi vert ført vidare. 6. Fylkesutvalet viser til istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og bed om at dei statlege løyvingane vert kraftig auka slik at ein kan nå målet om istandsetting av alle bygg før Fylkesutvalet oppfordrar til å styrkje handverkskompetansen i byggjenæringa ved kurs og samlingar, og ved å nytte istandsettingsprosjekt som opplæringsarena. 8. Fylkesutvalet støttar vidareføring og utvikling av det regionale fartøyvernet i samarbeid med frivillige og fagmiljøa i og utanfor forvaltinga. 9. Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om å vektleggje formidling for å vise kvifor kulturminna og kulturmiljøa i Hordaland er viktige. Dette for å få fram potensialet for berekraftige, lokale og regionale verdiskapingstiltak, og tydeleggjere Hordaland fylkeskommune som ein tilstadeverande og viktig fagleg støttespelar. 10. Fylkesutvalet ber om at det vert lagd til rette for at musea tar eit større formidlingsansvar for lokale kulturminne. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef Vedlegg: Brev frå Riksantikvaren av : Prioriteringer for kulturminneforvaltningen

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn for Ei rekkje nasjonale oppgaver innan kulturminneforvaltinga er delegert frå Miljøverndepartementet til fylkeskommunane og Sametinget. Dette gjeld forvalting etter kulturminneloven og oppfølging av saker etter plan- og bygningsloven. Innan desse fagområda samarbeider regionale kulturminnestyresmakter i fylkeskommunane og Sametinget med Direktoratet for kulturminnevern, Riksantikvaren. St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner er regjeringa sin kulturminnepolitikk med handlingsplan fram mot Målet med meldinga og tiltaka i handlingsplanen er å stoppe forfall og vidare tap av verdfulle kulturminne. Det vert sett fram strategisk mål og 3 nasjonale resultatmål: Strategisk mål: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. 2. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen St.meld. nr. 16 ( ) Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunane har sett i verk ei rekkje bevaringsprogram for å nå desse måla dei viktigaste i Hordaland fylkeskommune er istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige, prosjekt for gjennomgang av fredingssakene (Fredingsgjennomgangen) og istandsetting av verdskulturminnet Bryggen (Prosjekt Bryggen). Ny Stortingsmelding er under utarbeiding og skal liggja føre i Meldinga skal gje svar på dei utfordringane som Riksrevisjonen fann i gjennomgang av kulturminneforvaltinga i Rapporten peiker på misstilhøve mellom ambisiøse nasjonale resultatmål og måloppnåinga. Riksrevisjonen viser til trong for betre samordning av den nasjonale kulturminneforvaltninga med felles målforståing og felles rapporteringssystem. Fylkeskommunane vert sett i ei nøkkelrolle dersom ein skal kunne nå målsettingane på feltet. Riksantikvaren sender kvart år eige brev til fylkeskommunane med nasjonale prioriteringar som skal gje grunnlag for handlingsplanar og bidra til å forme politikk og praksis tufta på regionale særtrekk, utfordringar og føremoner. I prioriteringsbrevet for 2013 legg Riksantikvaren opp til at ein skal følgje opp og føre vidare arbeidet frå Prioriteringane viser til føringane i statsbudsjettet for 2013 og dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging (NF) vedtekne i kongeleg resolusjon av : Her er kommunane og fylkeskommunen sitt ansvar for kulturminne og kulturmiljø gjort tydeleg. I høve dei nasjonale resultatmåla i Stortingsmelding nr 16 er strukturen frå og med 2012 sett opp annleis ved at dei er førte opp i nytt resultatområde, Verdifulle kulturminne og kulturlandskap, i statsbudsjettet, jf Prop. 1s ( ). Tre mål er dermed blitt fem: 1. Årleg tap av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5% innan år For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal årleg tap ikkje overstige 0,5% innan Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan Freda bygg, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan Eit representativt utval automatisk freda arkeologiske kulturminne skal vere sikra innan

4 Statsbudsjettet for 2013, og nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, bestemt i kongeleg resolusjon, ligg til grunn for følgjande prioriterte område for kulturminneforvaltinga i 2013 Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning blir forsterka Vidare arbeid med bevaringsprogramma Fredingsarbeid for å sikre representativitet held fram Samarbeid og ansvarsfordeling mellont regional og sentral kulturminneforvaltning som styresmakt og rådgjevar i kulturminnespørsmål blir forsterka og klar Lovpålagte forvaltningsoppgaver er basis i regionalforvaltninga sitt arbeid Vurdering: Basis for for arbeidet i den regionale kulturminneforvaltinga er lovpålagte forvaltingsoppgåver (sakshandsaming). Hordaland fylkeskommune sitt arbeid med kulturminnevern er dessutan tufta på Fylkesdelplan for kulturminnevern , og politiske vedtak i fylkesting og utval. Den regionale kulturminnepolitikken skal vidareutviklast i ny Regional plan for kultur, som er under utarbeiding. Brev frå Riksantikvaren Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2013 legg grunnlag for politisk handsaming i Hordaland fylkeskommune av dei nasjonale prioriteringane, evt. rullering av eigne planar og utforming av særlege regionale satsingar tilpassa Hordaland i Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2013 er derimot ikkje knytt opp mot justeringar av dei økonomiske rammeoverføringane frå staten til kulturminneforvaltninga i fylkeskommunane. Prioriteringar av tiltak som krev auka ressursar kan dermed vere utfordrande å få til innanfor eksisterande fylkesbudsjett. Det kan også gjere det vanskelegare å nå ambisiøse mål. Det bør difor som prinsipp vere samsvar mellom målsettingane i prioriteringsbrevet og rammene til kulturminneforvaltinga i regionale organ. Nasjonal samordning er nødvendig, og nasjonale mål kan ikkje nåast utan forankring i statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter sin politikk. I dei ulike fylkeskommunane er det likevel tydeleg rom for tilpassingar og utvikling av ulike svar på særeigne regionale utfordringar. Det er difor viktig at dei nasjonale målsettingane ikkje reduserer handlingsrommet for regionale folkevalde organ på kulturminnefeltet særleg gjeld dette utviklingstiltak. Hordaland er eit fylke med særeigne utfordringar som skil oss frå andre deler av landet, til dømes dei sterke demografiske endringane som gjev vekst i Bergensregionen og i kystkommunane. Fylket har også føremoner: verdsarv, sentrale nasjonale kulturminne, eit særmerkt landskap og viktig kystkultur. Vern og utvikling av desse ressursane må speglast i ein regional tilpassa kulturminnepolitikk og ikkje berre grunngjevast i statleg politikk. I handsaminga av dei nasjonale prioriteringane for 2013 får tre innsatsområde særleg merksemd: 1. Kulturminneforvalting, 2. Formidling og utvikling, og 3. Samarbeid med musea. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet tek Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2012 til etterretning og vil bruke dei nasjonale prioriteringane som grunnlag for å føre vidare ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk for Hordaland i Fylkesutvalet oppmodar statlege styresmakter til å kostnadsrekne prioriteringane og knyte desse til auka overføringar til regionalforvaltninga frå statsbudsjettet. 4

5 Tema 1: Kulturminneforvalting: Nasjonalt resultatmål 1: Årleg tap av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal ikkje overstige 0,5% innan år Nasjonalt resultatmål 2: For automatisk freda arkeologiske kulturminne skal årleg tap ikkje overstige 0,5% innan I Riksantikvaren sitt prioriteringsbrev for kulturminneforvaltinga for 2013 forventar dei at: fylkeskommunen skal få frem gode samarbeidsformer for å auke kulturminnekompetansen i kommunane. fylkeskommunen særleg prioriterer rettleiing til dei kommunane som er i gong, eller skal i gong med, å registrere og verdisette kulturminne og kulturmiljø som har lokal verdi, og innarbeide desse i planar etter plan- og bygningslova. Planane må ha gode bevaringsvedtak. fylkeskommunen hjelper til med gode analyser av landskap, byar og tettstader med kulturminne og kulturmiljø som ressurs. Ein skal tilrå Riksantikvaren sine analyseverkty og bruk av NB!-registeret som forvaltningsverkty. fylkeskommunen vurderer konkrete samarbeidsprosjekt mellom friluftslivs- og kulturminnearbeidet i fylkeskommunen. fylkeskommunen som ein av Noregs store vegeigarar bidreg til god og koordinert planlegging av vegar, og unngår nedbygging av verdifulle landskap og inngrep i viktige kulturminne og kulturmiljø. hjelper til med eit godt samarbeid internt i fylkeskommunen mellom kulturminneforvaltninga og samferdselsavdelinga for å sikre ei god forvaltning av dei freda fylkesvegane Utfordringar i Hordaland Hordaland er kjenneteikna av sterk vekst i Bergensregionen og i kystkommunane. Ein stor del av forvaltingssakene er planar og tiltak i desse områda. Tap av kulturminne skjer i stor grad der kommunane i liten grad har teke ansvar for å utarbeide kulturminneplanar, der ein ikkje avklarar interessemotsetnader på førehand eller sakene ikkje vert handsama etter gjeldande lovverk. Resultatet vert at ein del lokalsamfunn taper store mengder kulturminne på kort tid, slik ein finn døme på i vekstkommunane i Bergenssregionen. Etter førebelse undersøkingar gjort av Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren av SEFRAKregistrerte bygningar (før 1900) ligg årleg tap i Hordaland på minimum 0.7 %. Mørketal saker som ikkje vert handsama av forvaltinga, ikkje vert fanga opp av offentlege register, og ikkjeregistrerte kulturminne, gjer at tapsprosenten er upresis. For Hordaland som heilskap er det likevel sannsynleg at ein ikkje er langt frå dei nasjonale måla om tap på maksimalt 0.5 % kvart år. Ei utfordring for fylkeskommunen er å stimulere kommunane generelt til å koordinere etatar slik at kulturminna utgjer ein integrert del av eit heilskaplege planarbeid. Det er også ei utfordring å synleggjere og formidle krava og måla i plan- og bygningslova slik at kulturminna inngår i ei heilskapleg planlegging i vekstkommunane, og at tap av kulturminne minimerast. Eit særtilfelle er Bergen, der Bybanetraséen av økonomiske og miljømessige omsyn skal leggjast til område der det alt 5

6 er aktivitet og bustader. Dette aukar presset på kulturminna betydeleg, både når trasé skal veljast, og ved påfølgjande investeringsauke langs den nylagte traséen. Ein kan også identifisere tap av kulturminne som er skulda av fråvær av vekst kommunar med folketalsnedgong har særeigne utfordringar når det gjeld forvalting av kulturminne. Attgroing, forfall av landbruksbygningar eller nedlegging av industristader er slike døme. I alle kommunar utanom Bergen skaper manglande kommunal kulturminnekompetanse trong for særlege tiltak for å betre den lokale handteringa av sakene. Fleire av kommunane i Hordaland manglar kommunedelplan kulturminne. Fleire kommunar har fanga dette opp gjennom arbeidet med planstrategiar som vart initiert i kommunar - Osterøy, Eidfjord, Fitjar, Sveio, Vaksdal, Radøy, Øygarden, Ullensvang og Kvam har målsett oppstart av kommunedelplan kulturminne i åra Desse kommunane vil verte prioriterte i 2013, saman med dei kommunane som har kommunedelplan kulturminne. Det er ei målsetjing å kome fram til individuelle avtaler med kommunane om ei ansvarsdeling for kulturminne av lokal interesse, vurdert ut frå kommunane sine ressursar. Ein del kommunar har ikkje meldt oppstart av kommunedelplanar, eller har ikkje greidd å sluttføre arbeidet. I mange av desse kommunane vert kulturminne sett på som ei utfordring. I tråd med nasjonale målsetingar er det derimot ei målsetting at ein i større grad kan gjere kulturminne til ressursar for lokal verdiskaping og samfunnsutvikling. Her må fylkeskommunen stø kommunane sitt utviklingsarbeid saman med lokale kompetansemiljø og leggje til rette for tiltak der kulturminne er premissar i lokale utviklingsprosessar. I aukande grad er landskap ein del av kulturminnevernet sitt arbeidsfelt. Kommunane er sett i ei nøkkelrolle når det gjeld å balansere omsynet til både utbygging og kulturlandskapsverdiar. Fylkeskommunen skal vere ein støttespelar i det lokale arbeidet for å sikre slik balanse. Samstundes ser ein at kulturminne og landskap er utfordrande interesser å handtere ved gjennomføring av tiltak som er initiert av større statlege verksemder. Registre over kulturminne er ei særleg viktig styringsinformasjon for kommunane og fylkeskommunen. Hordaland fylkeskommune har tidlegare prioritert arbeid med Askeladden (registeret over freda kulturminne), slik at det per dags dato ikkje er etterslep på dette arbeidet. SEFRAK- registeret (nyare tids kulturminne) med skjema er pt ikkje digitalisert, men er tilgjengeleg i Askeladden med basisinformasjon og med kopiar av originaldokumentasjon i kommunane. I Riksantikvaren sitt prioriteringsbrev forventar dei at fylkeskommunen følgjer opp arbeidet med kvalitetssikring av eldre registreringar i Askeladden. Etter siste gjennomgang av databasen er det ikkje gjort noko oppfylging anna enn nye innleggingar, noko som gjer at ein mistar oversikta over tilstand og skadar på kulturminna, og følgjeleg ikkje kan følgje opp brot på kulturminnelova då foreldingsfrista ofte er ute. Her er utfordringa knytt til ressursar. Samandrag 1. Kulturminnevern er lite tydeleg som fag- og politikkområde i lokal forvalting grunna lite kompetanse i dei fleste kommunane. 2. Trong for rettleiing slik at plan- og bygningsloven vert meir nytta som lokalt styringsverktøy for kulturminne og kulturlandskap. 3. Manglande kulturminneplanar for mange kommunar. 4. Ikkje optimal tilgang til digitale register over kulturminne i alle kommunar. Tiltak Heilskapen i kulturminnevernet kan styrkast ved å prioritere kulturminnevern gjennom gode partnarskap. Kulturminnekompetansen i kommunane er heilt avgjerande for å nå nasjonale målsettingar. Hordaland fylkeskommunen må difor i 2013 rette meir innsats inn på å styrke den lokale kulturminneforvaltinga. Fylkeskommunen skal peike på lovkrav, vere støttespelar og tilby kompetanse 6

7 som kan utvikle det kommunale arbeidet med kulturminne. Meir vekt på verdiskapingsarbeid i kommunane kan også auke forståinga og gje sterkare lokal forankring. Samarbeid med kommunar er ein praksis kulturminneforvaltninga i Hordaland fylkeskommune har hatt fokus på lenge. Forvaltninga ser det som viktig å være ansvarleg i forhold til fristar, fråsegn osb. Kommunane får svar på det dei skal og vil ha svar på gjennom den vanlege saksgangen i planprosessen, mellom anna i oppstartsfasen, obligatoriske planforum, synfaringar, arkeologiske registreringar og offentleg ettersyn. I dei fleste kommunar er både fylket og kommune proaktiv i planprosessen, og kommunane nyttar fylkeskommunen aktivt for å løyse kulturminnefaglege utfordringar. Denne gode samarbeidsforma skal videreførast i Det må utviklast gode lokale strategiar for handsaming av kulturlandskap og kulturminne der fylkeskommunen bidreg til at kompetansen i kommunane vert betre. Hordaland fylkeskommune skal vere atterhalden med å bruke motsegn til å gripe inn i kommunal planlegging. Motsegn i kulturminnesaker skal berre tilrådast der det er openberr konflikt med regionale eller nasjonale kulturminneinteresser. Mange av motsegna retta mot kulturminne i plan er tekniske motsegner, så som feil i føresegner, feil i plankart, ikkje godkjente kostnadsoverslag osb. Dette er feil som er lette å rette opp i, men om det ikkje er ordna før høyringsfrist går ut, er det einaste verkemiddel forvaltninga har motsegn. Det er også klare retningslinjer frå Riksantikvaren at dette verkemiddelet skal nyttast. I tillegg vert mange nye automatisk freda kulturminne påvist seint i planprosessen slik at planar må endrast. Motsegn frå fylkeskommunen skal generelt brukast som eit verkemiddel til å løyse sakene gjennom dialog. Hordaland fylkeskommune har vore med i ei forsøksordning med delegering av mellombels styresmakt etter kulturminnelova, 8 fyrste, andre og fjerde ledd. Det er no klart at prøveordninga vil verte vidareført og fylkeskommunen venter på brev frå Miljøverndepartementet med endeleg vedtak. Ordninga vil i praksis seie at i enkelte saker kan fylkeskommunen sjølv fatte vedtak om dispensasjon frå kulturminnelova. Kulturminneplanar kan vere effektive verktøy for å redusere tap av kulturminne, og å redusere talet på motsegner frå fylkeskommunen til kommunale tiltak. Det vil derfor være eit sentralt tema for 2013 å støtte dei ni kommunane som skal starte opp utarbeiding av kommunedelplanar for kulturminne. For dei kommunane som ikkje har kulturminneplan vil utfordringa til Fylkeskommunen være å stimulere til at kommunane løfter planarbeidet med kulturminne høgare opp i planprioriteringa. Dette samsvarar med Riksantikvaren sine forventningar til forvaltninga og visast igjen i tilskotsordninga på kr til slikt arbeid. Det er viktig å utøve jamnleg kontroll av automatisk freda kulturminne i Askeladden, t.d. tilstand og kartfesting. Då Askeladden etter ei langvarig satsing av fylkeskommunen er godt oppdatert, ligg det potensiale for betre og meir effektiv kommunal sakshandsaming. God tilgong til SEFRAK-materialet er også viktig for kommunane. Digitalisering av skjema og å sikre lik tilgong for alle er eit tiltak som vil bli søkt sett i gong i løpet av Med gode og lett tilgjengelege register vil Hordaland fylkeskommune bidra til at kommunane sjølv kan gjera vedtak i alle saker som ikkje vedkjem regionale eller nasjonale kulturminneinteresser. Tiltak, samandrag: 1. Arbeide for å heve kompetansen i kommunane innan kulturminnefeltet kurs og seminar i regi av fylkeskommunen og kommunane. 2. Betre samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunane redusere motsegnssaker og legge vekt på dialog. 3. Styrkje kommunane sitt arbeid med kulturminneplanar. 4. Leggje til rette for enkel bruk av digitale kulturminneregister i kommunane. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet støttar viareføringa av arbeidet med å utvikle og styrke kulturminnevernet gjennom partnarskap med kommunar og eigarar. 7

8 Fylkesutvalet bed om at det vert satsa særskilt på samarbeid med lokale styresmakter,og på styrking av kompetansen i kommunane innan kulturminnefeltet. Nasjonalt resultatmål 3: Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan For å kunne oppnå dette målet, må kunnskapen om verneverdige kulturminne fordelt på geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig breidd bli betre. Riksantikvaren forventar at regionalforvaltninga: deltek i det vidare arbeidet med fredingsstrategien som hovudregel berre set i gang nye fredingar når desse sikrar at representativiteten har auka avsluttar pågåande fredingssaker opphevar eller startar ordinær freding for alle mellombelse fredingar arbeider med kvalitetsheving av registreringar i Askeladden knytta til freda bygningar og anlegg Utfordringar Hordaland Hordaland er eit fylke med forholdsvis mange fredingar heimla i kulturminneloven 15. Dei fleste av desse er av eldre dato. Fredingslistene viser likevel ikkje ei breidd og samansetnad som er representativ for historia i fylket. Mellom anna kystkultur, fartøy, krigsminne, industri og nyare tid er tema som er underrepresenterte. Den manglande representativiteten i fredingslistene er ei utfordring også på nasjonalt plan. For å bøte på dette vert det arbeidd med ein nasjonal fredingsstrategi, gjennom eit samarbeid mellom Riksantikvaren og fylkeskommunane. Hordaland fylkeskommune har vore med i denne prosessen sidan Til no har arbeidet konsentrert seg om å få betre oversikt over dei eksisterande fredingane, og å kartleggje viktige, men underrepresenterte typar kulturminne. Vidare framover vil fylkeskommunen byrja å peike ut konkrete, moglege fredingsobjekt. Riksantikvaren har antyda eit tal på rundt 150 nye fredingar på landsbasis innan 2020, noko som kan indikere opptil ca. 15 fredingar i Hordaland. Desse fredingssakene vil verte ein viktig oppgåve for seksjon for kulturminnevern og museum i åra som kjem. Fylkesutvalet vedtok (sak 17/12): «Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om ny fredingsstrategi for Hordaland.» Ein eigen fredingsstrategi for Hordaland må sjåast i samanheng med den nasjonale strategien, som enno er i startfasen. Når den nasjonale strategien no tek meir form, vert arbeidet med fredingsstrategi for Hordaland teken opp att. I prioriteringsbrevet for 2013 skriv Riksantikvaren at dei ser det som svært viktig at Hordaland fylkeskommune ynskjer å prioritere å avslutte fredingssaker som er under arbeid. Riksantikvaren peikar på at prosjekt Fredingsgjennomgangen ikkje er avslutta enno i Hordaland. Prosjektet omfattar m.a. ein del av dei uavslutta fredingssakene, som det er mange av i Hordaland. Det er 18 anlegg som er mellombels freda i fylket. For desse anlegga må det snarast råd settast i gong ordinær fredingssak. Det er også ein del saker der det er meldt oppstart freding, utan at saka er fullført. Prosjekt fredingsgjennomgangen er ein gjennomgang av fredingsporteføljen, både gamle vedtaksfredingar og nyare, men ikkje avslutta fredingssaker, og vert gjort av fylkeskommunane i samråd med Riksantikvaren. Hordaland har arbeidd med prosjektet sidan Den delen av prosjektet som omfattar gjennomgang og presisering av vedtaksfredingar frå før 1979, vert fullført i februar Det er enno eit stort etterslep når det gjeld gjennomgang av eldre, ikkje avslutta fredingssaker i Hordaland, ein del av desse sakene er omfatta av Prosjekt fredingsgjennomgangen. Mange av fredingssakene er i Bergen, mellom anna etter forsøksperioden då mynde etter kulturminneloven vart delegert til Bergen kommune (forsøk avslutta ). Desse sakene vart sette i gong av Bergen kommune, men skal avsluttast av Hordaland fylkeskommune. Grunna auken i saker etter plan- og bygningsloven frå kommunane dei seinare åra, er forvaltinga av freda kulturminne eit område som har 8

9 fått mindre merksemd i fylkeskommunen. I 2012 har fylkeskommunen auka bemanninga på dette feltet med ei heil stilling, noko som inneberer ein 100 prosents auke. Det har vorte arbeidd med ei rekkje av fredingssakene. Fredingssaker skal gjennom ei omfattande handsaming og utgreiast grundig, og med mange parallelle saker er det difor ikkje unaturleg at det tek tid før dei synlege resultata kjem. I fleire tilfelle har også mellombels freding vist seg å vere eit naudsynt verkty for å sikre at krevjande istandsettingsprosjekt har fått eit godt resultat, der kulturminneverdiane er tekne vare på. Samandrag 1. Dårleg breidd og utval i fredingsporteføljen i fylket. 2. Etterslep i uavslutta fredingssaker. Tiltak Hordaland fylkeskommune vil fortsetje arbeidet med den nasjonale fredingsstrategien i 2013, i samarbeid med Riksantikvaren. Politisk sak om fredingsstrategi for Hordaland vert lagt fram våren Uavslutta fredingssaker vil få høg prioritet. I 2013 vil det bli starta ordinær fredingssak for alle mellombelse fredingar. Nokre av desse fredingane kan òg verte oppheva der godt nok vern er sikra gjennom reguleringsplan. Delar av arbeidet med fredingssakene vil bli utført som innkjøpte konsulenttenestar. Arbeidet med fredingssaker vil skje i dialog med Riksantikvaren, og det vil bli laga ein framdriftsplan for fredingssakene som kjem deira ønske i møte. Framlegg til innstilling Fylkesutvalet ber om at administrasjonen gjev dei uavslutta fredingssakene høg prioritet, og at arbeidet med fredingsstrategi vert ført vidare. Nasjonalt resultatmål 4 og 5: Freda bygningar, anlegg og farty skal ha ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020 Eit representativt utval automatisk freda arkeologiske kulturminne skal vere sikra innan Utfordringar i Hordaland Hordaland har omlag 630 freda bygningar frå nyare tid (inkl. pågåande fredingar, vedtaksfreda, forskriftsfreda og mellombels freda. Listeførte kyrkjer er ikkje tekne med). Tilstandsregistreringar gjort av Hordaland fylkeskommune i viser eit omfattande behov for istandsetting og vedlikehald av desse nasjonale kulturminna. Ein stor del av desse bygningane er i privat eige, og det er desse Hordaland fylkeskommune har prioritert i eige istandsettingsprogram. I løpet av dei seinare åra er fleire store prosjekt sett i gong med finansiering frå statsbudsjettet. Døme er Kronstad hovedgård i Bergen og Reperbanen i Sandviken. Istandsettingsprogrammet for freda kulturminne i privat eige og Prosjekt Bryggen har i ei årrekkje vore dei viktigaste bygningsvernprosjekta i regi av Hordaland fylkeskommune. Framdrifta i istandsettingsprogramma er avhengig av løyvingane frå statsbudsjettet (kap 1429, post 72) Midlane svarer ikkje til behova. Det er nødvendig med sterk auke i løyvingane til slike tiltak dersom ein skal nå målet om istandsetting til ordinært vedlikehaldsnivå innan Eigen sak vert lagt fram til Kultur- og ressursutvalet om fordelinga av desse midlane for I prosjekta er tiltakshavarane private huseigarar. Dei treng praktisk oppfølging av kulturminnestyresmaktene og tilføring av kompetanse slik at prosjekta vert gjennomført på skikkeleg vis. Oppfølging i alle ledd av istandsettingstiltaka er ei utfordrande oppgåve for fylkeskommunen. Gjennomføring av tiltaka for å nå nasjonale resultatmål er avhengig av at ein utviklar spesialkompetanse hjå planleggjarar og handverkarkarar som førebels berre er tilgjengeleg i mindre nisjemiljø, og inneber tiltak langs heile produksjonslina frå skog til bygg. 9

10 Omlag SEFRAK-registrerte hus (bygde før 1900) i Hordaland gjev særlege utfordringar med omsyn til utvelging av verdfulle enkeltminne eller miljø og sikring av desse. Det er den største gruppa kulturminne med minst midlar til rådvelde. Vern og vøling avheng av eigne fylkeskommunale eller kommunale løyvingar og det er trong for å styrkje dette feltet. Tilgong på rett handverkskompetanse for denne gruppa kulturminne er utfordrande. Det er spesielle utfordringar i fartøyvernet, sjølv om berre ein mindre del av dei flytande kulturminna er freda etter kulturminnelova. Hardanger og Voss museum, avd. Hardanger fartøyvernsenter har gjennom ansvaret som nasjonalt fartøyvernsenter ei særskild føremon i høve utvikling av regional kompetanse på feltet. Eigen sak om fordeling av fylkeskommunale midlar til fartøyvern i 2013 vert lagt fram til handsaming i Kultur- og ressursutvalet. Arkeologiske lokalitetar er dei kulturminna som i minst grad er lagt til rette for skjøtsel og formidling i Hordaland. Her ligg eit stort potensiale for godt arbeid i samarbeid med kommunar, lokalsamfunn, institusjonar, skular og frivillige. Hordaland fylkeskommune vil søkje om statlege midlar frå Riksantikvaren til slike tiltak (BARK-programmet). Utfordringar, samandrag 1. Omfattande behov for istandsetting av freda kulturminne 2. Manglande handverkskompetanse, planleggings- og prosjektleiingskompetanse innan bygningsvern. 3. Manglande ordningar for grunn-, vidare- og etterutdanning i tradisjonelle bygningshandverk. 4. Få verkemiddel for vern og vøling av kulturminne med lokal eller regional verdi. 5. Få sikrings- og tilretteleggingsprosjekt innanfor arkeologi Tiltak Som regional kulturminnestyresmakt har Hordaland fylkeskommune ansvar for å sikre gjennomføringa av programma for sikring og istandsetting. Ansvar gjeld særleg i å utvikle ein regional infrastruktur med kompetanse og økonomi som gjer at det er mogleg for private eigarar å setje i gong store og omfattande skjøtselstiltak. Her kan musea delta som partnarar. Riksantikvaren har ansvar for å gje styringsinformasjon og gode budsjettunderlag til handsaminga av statsbudsjettet i Stortinget slik at finansieringa av istandsettingsprogramma vert meir robust, men fylkeskommunane kan gjere eigne politiske prioriteringar som styrkjer arbeidet. Samandrag 1. Vidareutvikle prosjektkompetansen i kulturminneforvaltinga for betre oppfølging av istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og Prosjekt Bryggen. 2. Styrkje handverkskompetansen i byggjenæringa ved å stille eigne midlar til rådvelde for kurs og samlingar og bruke dokumentasjons- og istandsettingsprosjekt som opplæringsarena for handverkarar. Samarbeide med musea på feltet. 3. Etablere regionalt nettverk for bygnings- og fartøyvern og styrkje dei konsoliderte musea som kompetansesentra. 4. Etablere partnarskap med fylkeskommunen, kommunane og musea for å sikre og skjøtte arkeologiske lokalitetar. Framlegg til innstilling: Fylkesutvalet viser til istandsettingsprogrammet for freda bygg i privat eige og bed om at dei statlege løyvingane vert kraftig auka slik at ein kan nå målet om istandsetting av alle bygg før Fylkesutvalet oppfordrar til å styrkje handverkskompetansen i byggjenæringa ved kurs og samlingar, og ved å bruke istandsettingsprosjekt som opplæringsarena.. 10

11 Fylkeskommunal politikk og vidare utvikling av regionalt fartøyvern Overføringsmodellen innan fartøyvernet inneber ei delvis delegering av forvaltingsansvaret frå stat til fylkeskommune. Prøveperioden for overføringsmodellen for Savosregionen (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn- og fjordane, og Møre og Romsdal) vart formelt avslutta i På oppdrag frå Riksantikvaren utarbeidde Hordaland fylkeskommune ei evaluering av ordninga. Sjå sak 119/09 i Kultur- og ressursutvalet. Ordninga har gjeve fylkeskommunane høve til å forme eigen politikk på feltet og dei har bidrege til å nå nasjonale mål innan fartøyvernet. Overføringsmodellen har vore positiv frå brukarane sitt synspunkt med lettare tilgang til informasjon, faglege nettverk, og auka sjansar for midlar frå privat næringsliv, bankar og fond. Frå eigarane sitt syn har ordninga stimulert den allmenne interessa for fartøyvernet. Gjennom direkte kontakt har fartøyeigarane fått lettare tilgang til forvaltninga. Stimuleringsmidlar har vore viktig for å halde mange fartøy i forsvarleg stand, eventuelt i drift, inntil dei har nådd fram i køen mot finansiering av større tiltak. Samstundes har fylkeskommunane vore merksame på trongen for kontinuitet i løyvingane til store, økonomisk krevjande istandsetjingsoppgåver der målet er å få sluttført prosjekt utan avbrot. Evalueringa viser at den regionale interessa for fartøyvern er god i dei fylka som har delteke i prøveordninga. Overføringsmodellen har styrka og motivert til større regional innsats i fartøyvernet, styrka regional fagkompetanse på fartøyvern, gitt betre samhandling mellom nasjonalt og regionalt nivå, ført til betre kontakt med frivillig sektor, og har tilført fartøyvernet auka midlar. Politiske vedtak gjev eintydige ønskje om vidareføring og utvikling av det regionale fartøyvernet, mellom anna for å utvikle gode samarbeid med frivillige, fagmiljø i og utanfor forvaltinga. I budsjettet for 2013 har Hordaland fylkeskommune auka den fylkeskommunale løyvinga til fartøyvern frå til Dette viser at satsinga på fartøyvern er godt forankra i dei politiske organa. Framlegg til innstilling Fylkesutvalet støttar ein vidareføring og utvikling av det regionale fartøyvernet, i samarbeid med frivillige og fagmiljøa i og utanfor forvaltinga. Tema 2: Formidling og utvikling Riksantikvaren ventar at regionalforvaltinga: - bidrar innan relevante område i arbeid med kunnskapsløftet - bidrar med støtte og kompetanseheving i kommunane sitt arbeid med kulturminne - følgjer opp arbeidet med bevaring, skjøtsel og formidling av arkeologiske kulturmine, kulturmiljø og bergkunst (bevaringsprogramma BARK og BERG) Målsetjing for Hordaland fylkeskommune: Auke kunnskapen om kulturminna sitt kulturhistoriske innhald og verdi i lokalsamfunn og kommunal og regional forvalting. Dette vert rekna for eit suksesskriterium for fleire av dei nasjonale målsetjingane, både når det gjeld redusering av tap av kulturminne, sikring av eit representativt utval, samt berekraftig forvalting av landbruksareal (jf. Nasjonale mål 1, 2, 5 og 8) 11

12 Kulturminne og kulturmiljø er ressursar for å utvikle kunnskap, opplevingar og sosial- og økonomisk verdiskaping. Jf. St. meld. nr. 16 ( ): mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser, og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Med auka kunnskap vil ein kunne sjå moglegheitene for at kulturminna kan verte ressursar i lokal og regional samfunnsutvikling og verdiskaping. Ein vil såleis leggje til rette for kunnskapsbaserte utviklingsprosessar, med ei berekraftig nytting av desse ressursane, der kulturminneinteressene set premissane. Utfordringar Fylkeskommunen må få betre kontakt med lokalsamfunn gjennom formidling, informasjon og presse, for å gje kulturminna og kulturminnevernet eit positivt fokus. Grunna sterk auke i saksmengd dei seinare åra har kulturminneforvaltinga i Hordaland fylkeskommune prioritert strengt, og har i røynda ingen ressursar til formidlings- og utviklingsoppgåver. Samstundes kan ein sjå at andre samfunnsaktørar set i verk utviklingsprosessar kring kulturminne, der kulturminneinteressene i liten grad er satt i sentrum. Trass i ynskje om å bidra med fagkunnskap og hindre forbruk av kulturminne, har fylkeskommunen i slike høve liten kapasitet til støtte og rettleiing. Fylkeskommunen har heller ikkje satsa mykje på samarbeid med høgskular og universitet omkring forsking og utvikling som del i arbeidet med kulturminneforvaltinga. Tiltak Dersom kulturminne og kulturmiljø i sterkare grad skal vere ein ressurs for samfunnsutvikling og næringsliv, er det naudsynt at kulturminneforvaltninga set av ressursar til å spreie informasjon om kvifor kulturminna og miljøa kring dei er viktige, til å syne potensialet for berekraftige verdiskapingstiltak og støtte med fagleg rettleiing. Uløyseleg knytt til dette, er arbeidet med skjøtsel, skilting og tilrettelegging av kulturminnelokalitetane, som er det mest snarlege og konkrete beviset på verdsetjinga av kulturminna (jf. BARK og BERG). Riksantikvaren peikar i sitt prioriteringsbrev på gode erfaringar med å ha dedikerte folk sett av til skjøtsel og formidling, slik at ikkje desse oppgåvene vert nedprioritert i høve den daglege, lovpålagde kulturminneforvaltinga. For å fylle oppgåva som ein sentral og kraftig kulturaktør, er det viktig at fylkeskommunen deltar i, og etablerar nye felt for tverrsektorielle samarbeid og partnarskap. Eit vedvarande samarbeid med skuleverket, reiseliv, lokale interessegrupper, musea, høgskule og universitet, vil vere avgjerande for å kunne gjennomføre gode formidlings-, skjøtsels- og verdiskapingsprosjekt. Samarbeid med skuleverket og interessegrupper vil kunne gje ei oppleving av lokalt eigarforhold og engasjement knytt til kulturminna, noko som er grunnlaget for godt vern og skjøtsel. I samarbeidet med musea, høgskule og universitet kan ein hente inn ny kompetanse og faglege innspel i kulturminneforvaltinga. Her kan ein danne ein arena kor problemstillingar knytt til kulturminna i fylket, kan vere gjenstand for kunnskapsutviklinga på universitet og høgskule. Dette kan igjen gje eit felles grunnlag for samordning av dei faglege prioriteringane i regionen. Vidare kan lokalmusea også vere ein fagleg støttespelar i arbeidet med skjøtsel og formidling av kulturminna i sine område. Framlegg til innstilling Fylkesutvalet ber om at det vert lagt fram sak om å vektleggje formidling for å vise kvifor kulturminna og kulturmiljøa i Hordaland er viktige. Dette for å få fram potensialet for berekraftige, lokale og regionale verdiskapingstiltak, og tydeleggjere Hordaland fylkeskommune som ein tilstadeverande og viktig fagleg støttespelar. 12

13 Tema 3: Samarbeid med musea Riksantikvaren legg pioriteringsbrevet for 2013 vekt på å få fram gode samarbeidsformer for å auke kulturminnekompetansen i kommunar. Musea som fagleg ressurs for kommunane er eit viktig satsingsområde for Hordaland fylkeskommune. I prioriteringsbrevet frå 2012 uttrykte Riksantikvaren seg positivt til at musea i større grad blei brukt som ein slik ressurs. I oppsummeringa av gode resultat som Hordaland fylkeskommune oppnådde i 2012, vert formidling av Halsnøy kloster trekt fram. Dette er også eit døme på eit samarbeidsprosjekt med eit museum. Det nære samarbeidet mellom museumsfeltet og kulturminnefeltet er synleg i Hordaland fylkeskommune si organisering. Fylkeskommunen har samordna forvaltinga av museum og kulturminnevern. Det administrative ansvaret for kulturminnevern og museum er i Kultur- og Idrettsavdelinga og sakene vert lagt fram for Kultur- og ressursutvalet og fylkesutvalet. Musea som fagleg ressurs i høve kommunane er konkretiserte i Regional plan for museum gjennom mellom anna oppbygging av fem regionale ansvarsmuseum og tre tematiske ansvarsmuseum. Av 33 kommunar i Hordaland er det berre Bergen som har eigen kulturminnekompetanse (Byantikvaren). For fylkeskommunen som regional kulturminnestyresmakt er dette utfordrande. Hordaland fylkeskommune har initiert ordninga med bygningsvernkonsulentar ved regionale ansvarsmuseum for å auke kulturminnekompetansen i kommunane. Handsaming av arealplansaker tek opp størstedelen av ressursane, og ein har fått større engasjementet rundt kulturminnesaker i kommunane, i ålmenta og internt i musea. Målet er at ordninga vert utbygd og styrka slik at ein får dekka alle kommunane i Hordaland. Av utfordringar for regionalforvaltinga i Hordaland kan nemnast: Betre kontakten med lokalsamfunnet gjennom formidling, informasjon og pressekontakt for med det å fokusere positivt på kulturminnevern Skjøtselsoppgåver/tilrettelegging av kulturminne Musea har kompetanse på bygningsvern, dokumentasjon, formidling og forsking, i tillegg til god lokal kunnskap, og kan bidra på fleire felt innan kulturminneområdet. Dei har såleis gode føresetnader for å ta eit større og breiare formidlingsansvar for lokale kulturminne. Fylkeskommunen arbeidar med ulike modellar for tilsyn og vedlikehald av automatisk freda, arkeologiske kulturminne. I denne samanhengen kan også musea vere ein samarbeidspart. Framlegg til innstilling Fylkesutvalet ber om at det vert lagd til rette for at musea tar eit større formidlingsansvar for lokale kulturminne Prosjektarbeid: Hovudtyngda av oppgåvene innanfor kulturminneforvaltinga i Hordaland er ordinær forvalting. Ein del tema og saksfelt tener på at det vert etablert eigne prosjekt som sikrar gjennomføringa og der ein kan sikre gode samarbeid med andre. Det er eit prinsipp for prosjektarbeid at desse skal vere forankra i forvaltingsoppgåvene og at dei vert gjennomført i partnarskap. Døme på etablerte prosjekt som skal vidareførast i 2013 er: Rekrutteringsordning for arkeologar til feltarbeid Største delen av det arkeologiske feltarbeidet som vert utført ved Hordaland fylkeskommune er av mellombels tilsette arkeologar - den samla feltdelen knytt til fylkeskommunen sine lovpålagte arbeidsoppgåver i høve 9 og 10 i Kulturminneloven var på meir enn 4 årsverk i Dei aller 13

14 fleste nyutdanna arkeologar har lite felterfaring, då særskild innan registrering. Hordaland fylkeskommune har difor teikna samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen om hospitering for 2. årsmasterstudentar i arkeologi med tilbod om ei veke på registrering i regi av Hordaland fylkeskommune. Hovudføremålet er å heve studentane sin kompetanse på arkeologisk feltarbeid og sikre enklare tilgong på fagfolk. Avtalen skal evaluerast etter to år. Formidling og skilt Kulturminneløypene for formidling av arkeologiske kulturminne i Fitjar sentrum og ved Halsnøy kloster er døme på prosjekt der Hordaland fylkeskommune, Fitjar og Kvinnherad kommunar og Sunnhordland museum saman har gjennomført ei brei tilrettelegging ferdsel i historielandskapet med opparbeiding av stiar og produksjon av kulturhistoriske skilt. Ny bruk av gamle landbruksbygg og Ny bruk av gamle sjøhus Samarbeidsprosjektet med Fylkesmannen i Hordaland v/landbruksavdelinga, Hordaland fylkeskommune, Bømlo, Stord, Austevoll, Sund og Radøy kommunar, næringsorganisasjonar m.v. er eit prosjekt som skal leggje til rette for auka verdiskaping i tomme landbruksbygg og sjøhus. Tiltaket har fått stønad frå RUP-programmet i 2011 og kan vidareutviklast til eit særmerkt prosjekt for kulturminnevern og verdiskaping. Formidlingsprosjekt Rallarvegen Samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Norsk kulturåd, Ulvik herad, Norsk jernbanemuseum, Rallarmuseet, Visit Rallarvegen mv. Prosjektet er initiert av Hordaland fylkeskommune etter løyving i fylkesutvalet og skal i 2013 utvidast slik at ein også inkluderer Sogn- og fjordane og Buskerud fylkeskommunar og reiselivsnæringa. Internasjonalt samarbeid Som del av samarbeidsavtalen mellom Hordaland fylkeskommune og Region Basse-Normandie har fylkeskommunen initiert samarbeidsprosjekt der Museumssenteret i Hordaland med hjelp frå Sunnhordland museum, Hardanger og Voss museum og Stiftelsen Bryggen og fleire av musea har samarbeidd med franske kompetansemiljø om bruken av tre. Samarbeidet har resultert i utstillingar, workshops og fleire nye prosjekt. Vandreutstilling vert sendt rundt i Hordaland i Coast Alive og Craft International er andre internasjonale prosjekt (EU-prosjekt) der Hordaland fylkeskommune v/ Kultur- og idrettsavdelinga har vore lead-partner og som dels grip inn i kulturminnefeltet. Frå 2013 er prosjektet «Craft International» overført til Regionalavdelinga. Kulturminneplan for Hardangervidda nasjonalpark med landskapsområde På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland utarbeidar Hordaland fylkeskommune ein forvaltingsplan for kulturminne i nasjonalparken og tilstøytande landskapsvernområde. Føremålet med kulturminneplanen er å setje forvaltinga i betre stand til å sikre kulturminne i nasjonalparken og verneområda. Kulturminneplanen skal bidra til ei harmonisering av forvaltinga på tvers av kommuneog fylkesgrenser. Målet er at sakshandsaming av kulturminne innanfor verneområda vert føreseieleg og konsekvent. Kulturminneplanen vert utarbeida i samråd med Riksantikvaren, Telemark og Buskerud fylkeskommunar, fylkesmenn, kommunar, grunneigagar og brukarar. Arbeidet er finansiert av fylkeskommunar,fylkesmenn og Riksantikvaren og skal vera sluttført i løpet av Planar om rekonstruksjon på tingstaden Sausjord på Voss I samband bed reguleringsplan for Sundve barnehage på Voss vart det i2011 avdekka eit ringforma tun frå 400talet etter Kristus, med i 13 bygningar. Dette er til no det einaste kjente førhistoriske tunanlegg i Hordaland. I samarbeid med Voss kommune Trygge barnehagar og Universitetsmuseet i Bergen vert det no utarbeidd ein moglegheitsskisse for i vurdera rekonstruksjon av eit eller to av bygningar, og om det let seg finansiera. Tiltaket vil vera viktig i formidling av automatisk freda kulturminne og ein attraksjon for Voss kommune som vil kunne få nasjonal merksemd. 14