HØRINGSUTTALELSE Rapport, Bergen Kommunes Filmutvalg

Transkript

1 Magnus Thomassen Ytre Markevei Bergen Byrådsavdelingen for Kultur, Kirke og Idrett Bergen Rådhus Pb Bergen Deres ref.: ADME HØRINGSUTTALELSE Rapport, Bergen Kommunes Filmutvalg Bergen, Denne høringsuttalelsen er skrevet av undertegnede som privatperson, men på oppfordring fra flere aktører i bransjen. Min erfaring er primært fra produksjonsapparatet innen fiksjonsfilm, både langfilm og kortfilm, og perspektivet vil være deretter. I avsnitt I kommenterer jeg rapportens beskrivelse av overordnete målsettinger, jf. kap 2.1. Mitt fokus er sondringen mellom filmskapere og filmarbeidere, og hvordan slik sondring bør påvirke virkemiddelapparatene. I avsnitt II kommenterer jeg primært vurderingene gjort i kap. 4, da disse legger grunnlaget for forslagene i kap. 5. Jeg vil redegjøre for hvorfor jeg mener en del av disse vurderingene er uselvstendige og til tider tynne. Til slutt vil jeg i avsnitt III kommentere de konkrete forslagene i kap. 5, sammenholdt med mine vurderinger av kap. 4. I. Til kap. 2.1: Kommentarer til Overordnete målsettinger Utvalgets mandat gir uttrykk for en vurdering som tilrettelegger for flest mulig filmkunstnere og filmarbeidere. Utvalget uttrykker seg noe uklart om sondringen mellom filmkunstnere/ skapere og filmarbeidere, jf. kap 2.1. Jeg mener imidlertid at enn sondring mellom disse to gruppene er avgjørende i vurderingen av kommunens eksisterende og fremtidige virkemiddelapparat. Utvalget fremhever produksjonsvolum, og viktigheten av kvalitet i regionale produksjonen, ved siden av behovet for profesjonelle filmarbeidere. Imidlertid er det uklart om Utvalget rangerer disse målsettingene og hvorvidt disse er avhengig av hverandre. Med den kompetansen Utvalget besitter burde det være redegjort tydeligere for hvilken betydning et miljø bestående av lokale, dvs. fastboende, 1

2 filmarbeidere har, underbygget med hvilken praktisk betydning et slikt miljø har for regissører og produsenter. Etter mitt syn er fokus på økning sysselsatte filmarbeidere å snu problemstillingen hvordan skape et bærekraftig filmmiljø (som må være det overordnete målet) på hodet. Alle som velger en karriere som filmarbeider er fullt klar over at dette innebærer mye tid borte fra hjemstedet. Man skal ikke mange timer unna filmarbeiderens hjemsted før det lønner seg for produsenten å innlosjere stab på location fremfor å betale overtidstimer for kjøring til og fra. Dette gjelder filmarbeidere i Bergen så vel som Oslo, København og til og med Hollywood. Filmarbeidere kommer dit jobbene er. Jobbene skapes av produsenter med gjennomførbare prosjekter unnfanget med eller av regissører eller manusforfattere. Mange filmer spilles inn på steder uten filmmiljø, hvor reise, kost og losji uansett inngår i budsjettet. Av de seks spillefilmene som nevnes i avsnittet Lange Formater, pkt , er minst halvparten innspilt på steder med mindre eller uten filmmiljø. Det er naturligvis trist at dyktige filmarbeidere som ønsker å bo i Bergensregionen ikke kan livnære seg her. Men det blir bakvendt å la dette være fokus i debatten og/eller vurdere egne tiltak som direkte relaterer seg til å tilrettelegge for filmarbeidere. Fokus for debatten og tiltak som vurderes må handle konkret om å skape et bærekraftig produksjonsmiljø. Det handler om produsenter, regissører og manusforfattere. Når disse nøkkelelementene fungerer, vil det dannes et bærekraftig miljø med hyppig produksjon. Når det førstnevnte er på plass, kan man vurdere incentiver og tilrettelegging for fastboende filmarbeidere. Filmmiljøet i Bergen, herunder både filmskapere og filmarbeidere, er lite. Bergen Kommune må konsentrere sine midler mot å tilrettelegge for filmskaperne, ikke filmarbeiderne, fordi filmskaperne er et premiss for filmarbeidernes tilstedeværelse. II. Til Kap. 5: Om Utvalgets vurderinger av eksisterende virkemiddelapparat Rapportens kap. 5, om forslag til tiltak, baserer seg på vurderinger i kap 4. Utvalget skriver i kap. 4 at Vestnorsk filmsenter og Fuzz har sammen gitt en presentasjon av til filmutvalget ( ) (s. 15). Både i innledningen og under de enkelte punktene i kap. 4 fremgår det at Vestnorsk filmsenter og Fuzz er de viktigste delene av kommunens virkemiddelapparat. Ved presentasjonen av Utvalget sist høst fremhevet byråd Harald Victor Hove at ingen representanter for det eksisterende virkemiddelapparatet skulle sitte i dette. Det ville selvfølgelig være helt unaturlig, da mandatet var nettopp å vurdere dette virkemiddelapparatet. Det er klart at Utvalget måtte hente informasjon fra de respektive organisasjonene, både når det gjelder fakta og hvordan organisasjonene selv vurderer sine utfordringer. 2

3 Imidlertid foretar ikke Utvalget selvstendige vurderinger av de respektive organisasjonene. I kap Utvalgets vurderinger og anbefalinger vedr. Vestnorsk filmsenter (VFS) heter det De fleste tiltak utvalget foreslår ønskes gjennomført av Vestnorsk filmsenter, som har den nødvendige kompetansen for å vurdere prosjekter og tiltak på filmområdet. Utvalget har slik de utrykker seg her lagt til grunn VFS presentasjon av utfordringer uten verken å utdype eller analysere disse. Det er kun fastslått at VFS besitter nødvendig kompetanse for å gjennomføre de tiltak som videre er beskrevet i Kap. 5. Etter mitt syn bærer dette preg av at Utvalgets vurderinger er i svært høy grad knyttet opp til virkemiddelapparatenes egenvurderinger av situasjonen. I mangel på Utvalgets selvstendige redegjørelse later det til at mye av rapportens endelige situasjonsvurderinger er overlatt til de virkemiddelapparatene Utvalget var satt til å vurdere. Det kan dermed stilles spørsmål om rapportens grunnlag er så uavhengig og objektiv som den burde. Etter mitt syn burde følgende vært vurdert av Utvalget og dermed inntatt i rapporten: Vestnorsk Filmsenter (VFS): Administrasjon: VFS har økt antall årsverk betraktelig siden oppstarten (4,5 årsverk i 2009). Ifølge deres årsrapport for 2009 har søknadsmengden hatt en moderat oppgang fra Rapporten har verken tallmessige grunnlag eller vurderinger som gir et bilde av forholdet mellom administrasjonskostnader, innvilgete midler og resultater av bevilgete midler. Vurdering av støttede prosjekter: Det fremgår av kap at VFS støttet 61 filmprosjekter i Denne mengden støttede prosjekter har holdt seg stabil siden 2004 iflg. årsrapport for Ser man i VFS arkiver finner man naturlig nok mange gjengangere blant støttemottagerne. Utvalget fremhever i kap at det må legges til rette for at filmnæringen i regionen kan ta en betydelig større markedsandel enn det som er tilfellet i dag. Dette innebærer at regionale filmprosjekter holder høy standard både mht. gjennomføring og resultat. Det fremgår ikke av rapporten hvordan eller om det foretas en tilstrekkelig kvalitetssikring av støttede prosjekter i etterkant, herunder videre finansiering, realisering, salg og markedsføring opp mot de dokumenter det er søkt støtte på grunnlag av. For å skape et bærekraftig miljø er det avgjørende at virkemiddelapparatets disposisjoner følges opp og kvalitetssikres i etterkant. Ved søknad til VFS oppfordres det til å fremlegge bl.a. finansieringsplan og markedsplan. Dette burde være gode underlag for å i etterkant vurdere støttet produsents faktiske evne til prosjektering og gjennomføring. 3

4 Western Norwegian Film Commision (WNFC) Konkret vurdering: Tabell 3: Oversikt over WNFC stiller opp svært vage parametre. Det fremgår verken av presentasjonen eller vurderingen hva Produksjoner der WNFC har bistått, Henvendelser eller Kontakter på internasjonale messer innebærer av praktisk betydning. WNCF har gjennomført sitt tredje driftsår, hvorav to med budsjett på én million kroner. Utvalget betrakter WNFC som et viktig verktøy for regionens filmnæring. Det gis imidlertid ingen vurdering av kommisjonens arbeid, dets konkrete resultater for filmmiljøet eller regionens forøvrig, dets administrasjon eller ressursbruk. Fuzz AS Økning av investeringskapital: Fuzz AS har gjort et solid arbeid med å hente inn privat investeringskapital til nå. Det fremgår av rapporten at Fuzz disponerer 7,5 millioner i privat investeringskapital. Å hente inn 3 millioner i risikokapital pr. år er sannsynligvis et krevende stykke arbeid uten garanti for fulltegning. Utvalget gir ingen videre pekepinn på hvordan slike midler skal hentes inn, og heller ingen drøftelse av situasjonen dersom slike private midler ikke skulle komme plass. Utvalgets vurdering og anbefaling fremstår dermed som et ønske om millioner fra kommunen uten en reell vurdering av Fuzz som fremtidig virkemiddel. Vilkår og tall: Fuzz AS opererer naturligvis med klare vilkår for sine investeringer. Det fremgår ikke av rapporten hvorvidt og evt. hvor mange produsenter som har takket nei til investeringer fra Fuzz etter forhandlinger. III. Til kap 5: Om Utvalgets forslag til tiltak Utvalgets forslag handler generelt om en økonomisk oppskalering av eksisterende virkemidler, for det mest ved økte offentlige tilskudd. Det vurderes få strukturelle endringer i virkemiddelapparatet. Jeg mener som nevnt at vurderingen som ligger til grunn i kap. 4 er til tider uklar og mangelfull, og at det gjør det vanskelig å vurdere grunnlaget til en del av disse forslagene. Imidlertid synes jeg Utvalget foreslår en rekke gode tiltak: 5.3 Økte midler til utvikling av lange formater: Langfilmformatet er klart det filmformatet som genererer mest sysselsetting og publikum. Får man etablert en spillefilmbransje, er vil dette bidra til utvikling og produksjon av andre formater. En riktig strukturering av utviklingsstøtte til bergensprodusenter kan blir et viktig konkurransefortrinn i kampen om de nasjonale midlene. Imidlertid kreves det en nøye vurdering av forvaltningsapparatet og resultatvurdering av de begunstigede for at dette skal fungere, jf. avsnitt II ovenfor. 4

5 5.5 En sterkere bransje: Som Utvalget fremhever, det offentlige må kunne se på filmbransjen som næring og benytte næringspolitiske virkemidler. Spesielt etableringsstipender kan være helt avgjørende for nye aktører i en bransje hvor ordentlige inntekter ligger årevis frem i tid, og man skal forsøke å leve på administrasjonsgodtgjørelse fra realiserte prosjekter på noen prosenter. 5.6 Talent Vest: Jeg forstår dette som en etterlengtet restrukturering av forvaltningen av noen av de økonomiske midlene. Fokuset med en slik ordning bør være at det produseres film hyppig, både for erfaring og den kunstneriske utprøvingens del. Setter man opp tydelige vilkår og rammer for støtte etter en slik ordning, kan nye talenter, som gjerne jobber med lavere budsjetter, komme i gang uten utmattende runder med konsulenter og avgjørelser som ligger måneder frem i tid. Jeg fremhever at også her må etterfølgende vurderinger av støttemottagere være sentralt. Kreative samarbeid og gjennomføringsevne må stå sentralt i en slik vurdering fremfor kommersielt potensial. De forslagene jeg fremhever som mest interessante har det til felles at de krever lite ekstra administrasjon: Midlene kan gå til å lage film fremfor til flere byråkrater, langtekkelige vurderingsrunder av det offentlige og annen administrasjon. Dersom man skal legge Utvalgets vurderinger om behov for økonomiske oppskaleringer til grunn, bør kommunen ha fokus på at midlene går til filmproduksjon, ikke byråkrati. Etter mitt syn bærer en del av Utvalgets øvrige forslag preg av løsninger som innebærer økte administrasjonskostnader. Jeg ser dette i sammenheng med Utvalgets manglende selvstendige vurdering av dagens forvaltning, jf. avsnitt II. Mange av de konkrete tiltakene, kompetansesenter for dokumentar, kuratorvirksomhet for kortfilm og Talent Vest, er tenkt administrert gjennom VFS. Disse forslagene favner over et svært vidt område og vil kreve økte offentlige midler. I lys av dette mener jeg det burde vært lagt til grunn en langt mer inngående vurdering av VFS, både med sikte på organisering, faglig kunnskap, resultater m.m., før man slår fast at det foreligger kompetanse til å være fasilitator for disse nye tiltakene. Jeg presiserer at jeg ikke mener at VFS nødvendigvis mangler slik kompetanse, jeg mener at det ikke er tilstrekkelig vurdert av Utvalget. Så store forslag til omfangsøkning av en organisasjons virke og økonomi fordrer en slik vurdering. Ettersom jeg verken har erfaring eller særlig kunnskap om dokumentarområdet, avstår jeg fra å kommentere forslag om kompetansesenter for dokumentarfilm utover at jeg noterer at redegjørelse, utvikling og drift av dette vil kreve store administrative kostnader. Utvalget foreslår videre utredning av et Vestnorsk Filmens Hus. Argumentene om synliggjøring, samlokalisering og tilgang til fasiliteter er greie nok. Dette må imidlertid vurderes opp mot de store administrasjonskostnadene et slikt hus vil medføre. Utover vanlig drift og vedlikehold for et slikt hus, krever moderne 5

6 filmfasiliteter kompetanse og høy grad av utskiftninger og oppdateringer. Skal dette være lønnsom for private aktører i dag i et lite miljø, vil det gjerne kreves subsidier også her. Da rapporten ble presentert på Logen Bar i år, håper og tror jeg de fleste aktører fra den bergenske filmbransjen var tilstede. Logen Bar var stort nok til huse oss. Man må spørre seg om tiden er moden for å bruke midler på å redegjøre et eget hus for et miljø på denne størrelsen. Jeg anbefaler kommunen å bruke midlene på tiltak som direkte øker produksjonsvolumet, som Utvalget selv utrykker det. Når dette er stabilt, kan man snakke om et Vestnorsk Filmens Hus. Jeg bemerker til slutt at Utvalget har fått en svært omfattende oppgave å gjennomføre på kort tid. Mye av det jeg kommenterer i rapporten har sikkert nær sammenheng med dette. Videre består Utvalget utenom lederen utelukkende av personer som har sitt daglige virke i det regionale filmmiljøet. Fra innsiden kan man fort se seg blind på dagens løsninger, og det er vanskelig å løsrive seg fra systemer man kjenner godt. Videre kan det i et lite og tett miljø være krevende, bevisst eller ubevisst, å offentlig kritisere organer man er avhengig av støtte fra til sitt neste prosjekt eller hvor nære bekjente sitter. Jeg understreker at jeg verken beskylder eller mistenker Utvalget for å ha operert slik, men jeg bemerker at Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett burde tatt hensyn til disse problemstillingene ved utvelgelsen. Jeg mener Utvalget burde hatt representanter med organisasjonserfaring fra andre kultur og næringsfelt og andre deler av landet ved siden av lokale filmfolk. Dette kunne gitt en sterkere uavhengig vurdering av eksisterende virkemiddelapparat, og forslag til nye tiltak deretter. Magnus Thomassen Tidl. filmprodusent 6