Fagnotat Revisjon av lokal forskrift om båndtvang m.m. for hund i Bergen kommune

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Saksbehandler: EKN Emnekode: ESARK-6641 Til: Fra: BSBO v/trond Stigen Grønn etat Dato: 03. desember 2014 Fagnotat Revisjon av lokal forskrift om båndtvang m.m. for hund i Bergen kommune Hva saken gjelder: I bystyresak 25. februar 2008, sak 37/08, ble lokal forskrift om båndtvang for hund i Bergen kommune vedtatt. Etter ikrafttredelsen har etaten mottatt publikumshenvendelser vedrørende tolkningen av denne. Kommunen har derfor funnet det hensiktsmessig å revidere forskriften. Revisjonen har som siktemål å øke lesbarheten, minske rommet for misforståelser, foreta mindre grammatiske endringer, utvide det geografiske omfanget av forskriften, samt tilføye ny formålsbestemmelse og ny sanksjonsbestemmelse. Forslag til endret forskrift ble presentert i fagnotat av 2. juli 2012 dokumentnummer I byrådssak 1388/13 ble det på bakgrunn av bestemmelsen i forvaltningsloven 37, annet ledd vedtatt at forslaget til endring av lokal forskrift om båndtvang for hund i Bergen kommune skulle legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til aktuelle parter. Den 11. september 2013 ble forslaget til endring av lokal forskrift meddelt i brevs form og tilgjengeliggjort på etatens internettsider. Høringsfristen var angitt til 31. oktober 2013, men det er mottatt høringsinnspill til og med våren Også de for sent innkomne innspillene er blitt behandlet. Kommunen ved Grønn etat har også selv kommet med forslag til noen justeringer av forskriften etter at høringen var gjennomført. Disse endringene anses imidlertid å være i tråd med revisjonens formål, og vurderes ikke å være av en karakter eller vesentlighet som endrer grunnlaget for høringen. Anbefalt forslag fra Grønn etat: Forslag til revidert lokal forskrift for hund i Bergen kommune vedtas Tom J. Sandahl - leder Sissel J. Lerum - etatsjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Kommunens kompetanse til å regulere hundehold s Bakgrunn for de foreslåtte endringer s. 3 a. Kort om etableringen av gjeldende forskrift s. 3 b. Erfaringer med praktisering av dagens forskrift s Endringsforslag til høringsutkastet basert på høringsinnspill og fagetatens egne observasjoner s. 4 a. Om høringsinnspillene s. 4 b. Om de administrativt foreslåtte endringene s. 4 c. Presentasjon og gjennomgang av bestemmelser som er blitt endret eller tilføyet s. 4 1 Formålsbestemmelse s. 4 2 Definisjoner s. 5 3 Om områder hvor hunder har adgang på vilkår s. 7 4 Angivelse av områder belagt med båndtvang hele året s. 8 5 Angivelse av områder belagt med båndtvang deler av året s Unntak fra forskriften s Renhold i forbindelse med hund s Dispensasjon fra forskriften s Straffebestemmelser s Ikrafttredelse s Kartpresentasjon s Grønn etats myndighet s Kort oppsummering s. 13 Vedleggsoversikt: 1: Høringsutkast, saks- og dokumentnummer: , dok. nr. 4 2: Høringsinnspill med kommentarer, saks- og dokumentnummer: : Forslag til endret forskrift, saks- og dokumentnummer: av 13

3 Saksutredning: 1) Kommunens kompetanse til å regulere hundehold Det følger av enkeltbestemmelser i hundeloven at kommunen har myndighet til å utferdige forskrift som utfyller lovens regler. Forskriftshjemlene er gitt enkeltvis i hundelovens ulike bestemmelser: - I og i tilknytning til bolig- og handleområder, jf. hundeloven 6, annet ledd, litra a - I parker, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, sport eller rekreasjon, jf. hundeloven 6, annet ledd, litra b - Langs bestemt angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, samt på leir- og rasteplasser, jf. hundeloven 6, annet ledd, litra c - Fritak fra båndtvang for særlige bruksformål eller hundetyper, jf. hundeloven 9 - For å fremme alminnelig ro og roden, samt forbygge forsøpling, jf. hundeloven 11 - Sette vilkår for å holde mer enn et bestemt antall hunder i en husholdning eller på en eiendom, jf. hundeloven 12 Hundelovens enkelte forskriftshjemler er uttømmende angitt. Gjennom forskriftshjemlene er den enkelte kommune gitt rettslig grunnlag for å motvirke det som kommunen anser for å være problematisk hundehold, tilpasse regler for hundehold til forholdene i den enkelte kommune, og utfylle de alminnelige regler i hundeloven hvor kommunen finner disse utilstrekkelige til å motvirke problematisk hundehold. 2) Bakgrunn for de foreslåtte endringer a) Kort om etableringen av gjeldende forskrift Gjeldende forskrift ble etablert som følge av endringer i hundeloven, hvoretter båndtvangbestemmelser i politivedtektene opphørte, og det ble stilt krav om utferdigelse av særskilt kommunal forskrift om båndtvang. b) Erfaringer med praktisering av dagens forskrift Bergen kommune ved Grønn etat har siden forskriften ble vedtatt mottatt henvendelser fra publikum om tolknings- og forståelsesspørsmål. Henvendelsene har vært både skriftlige og muntlige, og har kommet fra en rekke ulike grupper; herunder hundeeiere, turgåere, jakthundeiere, skoler og barnehager. Spørsmålene har avdekket forekomster av tolkningstvil i noen av bestemmelsene. På denne bakgrunn har Bergen kommune ved Grønn etat funnet det hensiktsmessig å revidere forskriften. Siktemålet med revisjonen er å øke lesbarheten, unngå tolkningstvil og rette opp eventuelle feil og mangler, samt gjøre enkelte tilføyelser. Grønn etat utferdiget i juli 2012 et fagnotat som tar for seg forslag til endringer, og på bakgrunn av dette ble det utarbeidet et utkast til endret forskrift som har vært på høring. Etaten har mottatt ca. 30 høringsinnspill. På bakgrunn av både de innkomne høringsinnspill og etatens egne administrative endringsforslag, fremlegges nå et forslag til ny forskrift om båndtvang for Bergen kommune. Endringene har hele tiden vært målt opp mot hundelovens intensjon om balanse mellom hundeeiernes og allmennheten for øvrig sine interesser. 3 av 13

4 3) Endringsforslag til høringsutkastet basert på høringsinnspill og fagetatens egne observasjoner a) Om høringsinnspillene Grønn etat har mottatt en rekke henvendelser knyttet til revisjonen av forskriften. Av disse henvendelsene er 30 blitt ansett for å være høringsinnspill. De hyppigste innspillene gjelder utvidelse av antall områder hvor det skal være båndtvang, etterlysning av skilting og bosspann, samt tidsdifferensiering av båndtvangbestemmelsene i nærmere bestemte områder. Av mindre hyppige, men interessante innspill, kan nevnes bemerkninger om uklarhet i samspillet mellom høringsutkastets 3 og 4, litra d, samt etterlysning av en definisjon av hva det vil si å ha hunden i bånd. Hva gjelder innspillene om utvidelse av antall områder hvor det skal være båndtvang, setter hundelovens intensjon om balanse mellom hundeeiers interesser og allmennheten for øvrig sine interesser grenser for hvor langt kommunen kan gå i sin regulering. Allerede i høringsutkastet er det foreslått utvidelser av båndtvang til også å gjelde særlig merkede turveier. Ytterligere geografisk utvidelse av båndtvang anses å kunne medføre ubalanse. Alle innspillene vedrørende bosspann og skilting er interessante, og tydeliggjør for kommunen at slike tiltak må iverksettes i langt større grad enn det har vært gjort til nå. Imidlertid er det ikke rom i selve forskriften til å innta bestemmelser om skilting eller bosspann; dette er innspill som retter seg mot den praktiske utøvelsen snarere enn det materielle innholdet i forskriften. Vedlagt saken følger en skjematisk fremstilling av samtlige høringsinnspill med Grønn etats tilhørende kommentarer. b) Om de administrativt foreslåtte endringene Under gjennomgangen av høringsutkastet gjort i forbindelse med behandling av høringsinnspillene, har Grønn etat funnet forbedringspotensial i en del av utkastets bestemmelser. Disse oppdagelsene har ledet til språklige og fremstillingstekniske endringer. Endringene er gjort i tråd med det revisjonsmandat Grønn etat mener å ha, og er prinsipielt i tråd med tilbakemeldinger mottatt i høringsinnspillene. c) Presentasjon og gjennomgang av bestemmelser som er endret eller tilføyet I forhold til høringsutkastet, er enkelte bestemmelser endret eller tilføyet som følge av høringsinnspill og/eller administrative innspill. I det videre vil det gis en fremstilling av hvilke bestemmelser som er endret eller tilføyet, samt hvordan og hvorfor dette er funnet hensiktsmessig. 1 Formålsbestemmelse: Bestemmelsen er en tilføyelse i forhold til gjeldende forskrift, og lød i høringsutkastet som følger: «Formålet med denne forskriften er å bidra til å fremme et positivt og ansvarlig hundehold, som ivaretar hensynet til trygghet og forebygger konflikter mellom hundeeiere og allmennheten.» 4 av 13

5 Utover positive tilbakemeldinger i høringsinnspill nr. 16 om eksistensen av en formålsbestemmelse, er det materielle innholdet kun kommentert i høringsinnspill nr. 23. Her påpekes det at hundeeiere også er en del av allmenheten, og at det i formålsbestemmelsen bør tas inn ordene «for øvrig» etter ordet «allmenheten». Grønn etat finner å etterkomme innspillet. Grønn etat har i sin administrative gjennomgang av høringsutkastet, og bl.a. på bakgrunn av ønske om å fremheve hundelovens normalordning om båndtvangsperiode i høringsinnspill nr. 15, funnet å ville utvide formålsbestemmelsen. For lesbarhetens skyld, finnes det hensiktsmessig å kalle bestemmelsen «Innledning og formål», hvor innledningsdelen skal plassere den kommunale hundeforskriften i det totale regelverket. Utvidelsen omfatter også en utdypning av formålet med kommunal hundeforskrift i tillegg til formålet med regelverk rundt hundehold som helhet. Det presiseres eksplisitt at kommunens hundeforskrift gjelder hele året; også utenom den periode hvor hundelovens normalordning er i kraft. Den foreslått endrede bestemmelsen lyder som følger: «1 Innledning og formål Hundeloven inneholder bestemmelser om blant annet båndtvang i hele landet i perioden 1. april til 20. august. Bergen kommunes hundeforskrift utvider båndtvangsbestemmelsene, og inneholder ytterligere lokale regler om hundehold. Forskriftens regler gjelder hele året; også utenom perioden 1. april til 20. august. Formålet er å fremme et positivt og ansvarlig hundehold, samt ivareta hensynet til trygghet og forebygge konflikter mellom hundeeiernes interesser og allmennheten for øvrig sine interesser.» Fagetaten ser at en utfyllende formålsbestemmelse vil danne et nyttig bakteppe for forskriftens øvrige bestemmelser, og derigjennom kunne bedre lesbarheten samt gi en bedre ramme for tolkningen av de øvrige bestemmelser. 2 Definisjoner: På bakgrunn av høringsinnspill nr. 15, er det i 2 angitt et nytt punkt a) hvor det gis en definisjon av hva som skal til for at en hund anses for å være i bånd. I høringsinnspillet er det bemerket at mange hundeeiere fester en lang line i hunden som de ikke selv holder, og gjennom dette mener at de har hunden i bånd. Det eksisterte ingen slik bestemmelse fra før; verken i gjeldende hundeforskrift eller i høringsutkastet. Det foreslås at bestemmelsen utferdiges på følgende måte: «a) Etterlevelse av båndtvang: For å oppfylle kravene til båndbruk må hensynet til kontroll med hunden ivaretas ved at hunden har et begrenset bevegelsesrom innenfor hundeførerens kontroll. En hund er i bånd når et bånd, tau eller line som er festet i hunden holdes i hundeførerens hånd eller på annen måte er festet i hundeføreren.» En slik definisjon er av grunnleggende betydning i en forskrift om båndtvang, da den danner selve grunnlaget for etterlevelse av de øvrige bestemmelser. Definisjonen søker å ta opp i seg 5 av 13

6 en presis beskrivelse av alternative redskaper og metoder for å ha kontroll på hunden, og angir formålet som søkes oppfylt gjennom bruk av bånd. Litra b inneholder avgrensningen av sentrumssonen, og var tidligere litra a. Den lød i sin helhet: «a) Sentrumssonen: Grense mot nord; områdene sør for Dreggsalmenningen på Bryggesiden og sør for Vestre- og Østre Holbergsalmenning på Nordneshalvøyen, grense mot vest; områdene øst for Nøstegaten, Professor Hansteensgt., Thormøhlensgt., grense mot sør; områdene nord for gamle og nye Nygårdsbro avgrenset videre mot øst av E 39 til Kalfarveien, grense mot øst; områdene vest for Kalfarveien, Kong Oscarsgt., Lille Øvregt., Øvregaten til Dreggsalmenningen.» Under den administrative gjennomgangen, ble det funnet at lesbarheten kunne fremmes ved å skille ut og dermed tydeliggjøre grenseoppdragningen for hver enkelt himmelretning. Dette er foreslått gjennomført på følgende måte: «b) Sentrumssonen grenseangivelser: Mot nord: Områdene sør for Dreggsalmenningen på Bryggesiden og sør for Vestre- og Østre Holbergsalmenningen på Nordneshalvøyen Mot vest: Områdene øst for Nøstegaten, Professor Hansteens gate, Thormøhlens gate Mot sør: Områdene nord for gamle og nye Nygårdsbro avgrenset videre mot øst av E 39 til Kalfarveien Mot øst: Områdene vest for Kalfarveien, Kong Oscars gate, Lille Øvregaten, Øvregaten til Dreggsalmenningen.» Endringen medfører ingen materiell forandring av forskriften. 2, opprinnelig litra b definisjon av Indre Bergenhus Litra b definerer Indre Bergenhus. Arealet omsluttes i sin helhet av Sentrumssonen. Begrepet «Indre Bergenhus» har i høringsutkastet kun én materiell funksjon; den angir et unntak fra 4, litra b om fravær av båndtvang i offentlige parker mellom kl og Unntaket for Indre Bergenhus medfører at båndtvangen i parker beliggende i definisjonsområdet er underlagt båndtvang hele døgnet. Ved å sammenholde høringsutkastets 4 litra a og litra b, fremtrer en vanskelig tilgjengelig og høyst uklar rettstilstand. Litra a bestemmer at det i hele Sentrumssonen er båndtvang hele døgnet, mens litra b gir et unntak fra en regel om tidsbegrenset båndtvang for parker beliggende i Indre Bergenhus. Ettersom Indre Bergenhus i sin helhet ligger innenfor grensene av Sentrumssonen, tilsier litra a at unntaket for Indre Bergenhus i litra b er unødvendig. Uklarheten oppstår ved at det i litra a ikke sies at offentlige parker i Sentrumssonen skal gis unntak, samtidig som litra b ikke eksplisitt omhandler offentlige parker i Sentrumssonen. Dersom man forholder seg utelukkende til litra a vil alle parker i Sentrumssonen være omfattet av båndtvang hele døgnet, mens dersom man leser konsekvensen av unntaket for Indre Bergenhus i litra b vil man kunne bli ledet til å tenke at hovedregelen i litra b innebærer kun tidsbegrenset båndtvang i offentlige parker i Sentrumssonen. På bakgrunn av den ovenstående forklaring, og med henblikk til revisjonsarbeidets formål om å forenkle forskriften, foreslås det å fjerne høringsutkastets opprinnelige 2, litra b), samt å 6 av 13

7 fjerne Indre Bergenhus-unntaket fra høringsutkastets 4, litra b om båndtvang i offentlige parker. For å lette lesbarheten, foreslås også en tilføyelse i 4, litra b om at båndtvangsfritaket mellom kl og kl i offentlige parker ikke gjelder i Sentrumssonen. Den praktiske konsekvensen av endringsforslaget, forutsatt at man tolker regelsettet slik at offentlige parker i Sentrumssonen ikke er underlagt absolutt båndtvang, blir dermed at det for Nygårdsparken og Muséhagen vil gjelde båndtvang hele døgnet. 3 Om områder hvor hunder har adgang på vilkår: Bestemmelsen ble introdusert i høringsutkastet og eksisterer ikke i gjeldende forskrift. Hensikten med bestemmelsen er å sikre at skolegårder, barnehager og lekeplasser som alle gjerne er inngjerdete områder ikke skal fungere som uoffisielle hundeluftegårder med dertil tilhørende renholdsmessige utfordringer. En ytterligere hensikt er å forhindre at barn skal bli skremt av hunder på nært hold. Bestemmelsen lød slik i høringsutkastet: «3 Forbud mot hund Hunder har ikke adgang til skoler, barnehager eller områder for lek uten etter avtale mellom hundeeier/-fører og den som er ansvarlig for skolen, barnehagen eller lekeområdet.» Høringsinnspill nr. 5, 6 og 16 omtaler utkastets 3. I innspill nr. 6 og 16 hevdes det at høringsutkastets 3 og 4, litra d ikke samsvarer. Innspillene baserer seg på at 3 i sin opprinnelige form i utgangspunktet forbyr hunder i visse områder, mens 4, litra d bestemmer båndtvang for hunder i de samme områdene. Innsigelsene sier at det vanskelig kan være båndtvang hvor hunder ikke engang har adgang. I sin gjennomgang av forskriften, har Grønn etat funnet at bestemmelsene faktisk samsvarer, men at meningsinnholdet er vanskelig tilgjengelig. Dette fordi 3 kun angir et betinget oppholdsforbud i de aktuelle områder, og at dersom hunder gis adgang vil 4, litra d bestemme at disse er underlagt båndtvang. For å tydeliggjøre dette samspillet, foreslås det å endre overskriften til og ordlyden i 3, samt å innta en henvisning til 4, litra d for de tilfeller hvor hunder tillates i de aktuelle områdene. Ettersom formålet er å forhindre ubehagelige situasjoner for barn både ved hunders tilstedeværelse og deres etterlatenskaper bør bestemmelsen begrense seg til å avbøte akkurat disse problemene. Grønn etat har derfor i sin administrative gjennomgang funnet å gjøre et skille mellom opphold og ferdsel, samt skille mellom inngjerdete og uinngjerdete områder. Bakgrunnen i tillegg til å skulle ramme problemene særskilt er at uinngjerdete områder ikke vil fungere som uoffisiell hundeluftegård, og at en del turveier og ferdselsruter går gjennom skolegårder. Begrepene «opphold» og «ferdsel» er valgt, da det er disse som benyttes i friluftsloven. Det foreslås å gi bestemmelsen følgende ordlyd: «3 Opphold og ferdsel ved skoler, barnehager og lekeplasser 7 av 13

8 a) Opphold: Uten tillatelse fra ansvarlig person, har hunder ikke lov til å oppholde seg på skoler, i barnehageområder eller på lekeplasser. Hvis tillatelse gis, gjelder likevel båndtvang, se 4 d). b) Ferdsel: Hunder i bånd kan ferdes på turveier eller lignende over skolegårder og uinngjerdete lekeplasser, se 4 d).» Grønn etat ønsker med endringen å tydeliggjøre at det i utgangspunktet er forbudt for hunder å oppholde seg ved skoler, i barnehager og på lekeplasser med mindre man har fått tillatelse av ansvarlig person. Videre henvises det til at dersom man har fått slik tillatelse gjelder forskriftens 4, litra d om båndtvang. Det er også foreslått inntatt en kryssreferanse i forskriftens 4, litra d for å vise at man trenger eksplisitt tillatelse for at hunder skal få oppholde seg i de aktuelle områder. Videre tydeliggjøres skillet mellom opphold som må antas å være av mer permanent karakter og ferdsel eller gjennomgang. Det åpnes dermed for at hunder i bånd kan følge sin eier på tur gjennom eksempelvis en skolegård hvor dette er naturlig. I høringsinnspill nr. 6 bemerkes det at forbud mot hund på lekeplasser utestenger familier med hund, og det ytres at foreldre bør kunne oppholde seg med hund på lekeplasser når deres barn leker der. Dette innspillet fører ikke til endring av forskriften, da etaten mener at tillatelse fra ansvarlig person etter en konkret interesseavveiing vil ivareta de foreldre som ønsker å medbringe hund til lekeplasser. Hensynet til å unngå at lekeplasser, skoler og barnehager blir brukt som uformelle hundeluftegårder veier tyngre all den tid man privatrettslig kan avtale seg bort fra forbudet. 4 Angivelse av områder belagt med båndtvang hele året Paragraf 4 består av en rekke enkeltbestemmelser som angir områder hvor det gjelder båndtvang hele året. Bestemmelsen er delvis en videreføring fra gjeldende forskrift, men det er i høringsutkastet gjort visse utvidelser. Høringsutkastets 4 lød i sin helhet: «4 Båndtvang I Bergen kommune er det ikke tillatt for hunder å gå løs på følgende steder: a) i sentrumssonen. b) i alle offentlige parker mellom kl og kl For parker i Indre Bergenhus er det båndtvang hele døgnet. c) på alle offentlige kirkegårder, gravplasser og urnelunder. d) alle skoler, barnehager og anlegg for lek og anlegg for rekreasjon. e) alle anlegg for idrett og sport der det er skiltet med båndtvang eller lignende. f) i følgende lysløyper i den tid lysløypene kan brukes til skigåing: Fløyen, Totland, Frotveit, Hjortland og Gullbotn. g) Opparbeidede turveier med tilhørende leir- og rasteplasser og spesielt merkede turstier i følgende områder: Fløyfjellet, Kanadaskogen, Langeskogen, Hordnesmarka, Kvarven, Myrdalsvannet, Tennebekk,Bjørnevatnet,Løvstien, Hellefjellet, Landåsfjellet, Svarteviksdemningen - Tarlebø og områdene rundt Store Lungegårdsvann. h)offentlig tilrettelagt badeplasser i perioden 1. april til 1. september. I Bergen kommune skal hunder holdes i bånd der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i perioden 1. april til 31. oktober.» 8 av 13

9 Blant høringsinnspillene fremkommer en rekke ønsker om å innta ytterligere områder i 4. Noen få bemerker også at enkeltområder bør tas ut. Fagetaten finner ikke å kunne anbefale disse innspillene, da det geografiske området for båndtvang allerede er nøye vurdert i lys av den balansen hundeloven pålegger kommunen i utformingen av lokal forskrift. Videre gjelder en del høringsinnspill tidsdifferensiering av båndtvang i enkelte av områdene. En tidsdifferensiering anses å være vanskeliggjørende både hva gjelder overholdelse og håndheving. Ettersom et av revisjonens hovedformål er å forenkle forskriften, anbefales det ikke å innta tidsdifferensiering i forskriften. Tre innspill har imidlertid ledet til endringer fra høringsutkastets 4. Høringsinnspill nr. 15 om fremheving av lovens normalordning vedrørende båndtvang har ført til endring av bestemmelsens innledning. Videre er det i høringsinnspill nr. 16 og 23 begge bemerket at uttrykket «anlegg for rekreasjon» i 4, litra d er upresist og vanskelig å forholde seg til. Fagetaten fjerner derfor begrepet i sitt utkast til ny forskrift. Det samme gjelder uttrykket «eller lignende» i 4, litra e også bemerket i høringsinnspill nr. 16. I 4, litra g om turveier og -stier er uttrykket «spesielt merkede turstier» brukt. Det bemerkes i høringsinnspill nr. 16 at det er uklart hva som er en spesielt merket tursti. Grønn etat tilslutter seg bemerkningen, og foreslår å endre begrepet til «skiltede turstier». Videre tas inn ordet «selve» foran «turvei», for å tydeliggjøre at det ikke er i turområdet generelt at det er båndtvang, men kun på og langs selve turveien. I høringsinnspill nr. 16 er det videre bemerket at bestemmelsen om båndtvang ved offentlig tilrettelagte badeplasser gjelder ti dager lenger ut på høsten enn lovens normalordning, uten at dette avviket er nærmere forklart. Etaten finner at avviket på ti dager ikke gjenspeiler noen konkret interesse, og foreslår å justere bestemmelsen i tråd med lovens normalordning. Dette forenkler forskriften, siden det da er én tidsfrist mindre å forholde seg til. I fagnotatet av 2012 hvor endringsforslag i høringsutkastet diskuteres, fremheves det som hensiktsmessig at forskriften innehar en egen bestemmelse om båndtvang ved badeplasser, selv om dette uansett følger av gjeldende praksis i kommunen. Tidsavgrensningen begrunnes imidlertid ikke. Etaten finner etter dette å beholde bestemmelsen som sådanne, men endrer den til å samsvare med lovens normalordning hva gjelder tidsavgrensning. For å bedre den logiske inndelingen av forskriften, foreslås det å flytte bestemmelsen om båndtvang ved badeplasser som bare gjelder deler av året ut av 4, og inn i ny 5. Den nye 5 vil da inneholde bestemmelser om hvilke områder det kun er båndtvang deler av året. Videre har Grønn etat i sin administrative gjennomgang av forskriften funnet å ville endre overskriften og første setning i paragrafen. Overskriften er endret for å tydeliggjøre hva bestemmelsen gjelder; hvilke områder som er belagt med båndtvang hele året. Videre har etaten funnet i tråd med høringsinnspill nr. 15 å inkorporere hundelovens normalordning i bestemmelsen. Dette er gjort i første setning i paragrafen. Det foreslås også å skille ut høringsutkastets 4, siste punktum i en egen bestemmelse som kun handler om beiteområder. Bestemmelsen flyttes til sammen med bestemmelse om offentlig tilrettelagte badeplasser og båndtvang i lysløyper til ny 5. Paragraf 4 vil da utelukkende inneholde bestemmelser om båndtvang hele året, mens 5 vil omhandle båndtvang deler av året. Litra b vedrørende tidsavgrenset båndtvang i offentlige parker justeres i tråd med forslaget om å fjerne høringsutkastets opprinnelige 2, litra b Definisjon av Indre Bergenhus. 9 av 13

10 Henvisningen til Indre Bergenhus fjernes, og det tilføyes en avgrensning i forhold til Sentrumssonen. Den reviderte 4 foreslås med følgende ordlyd: «4 Områder belagt med båndtvang hele året Utover hundelovens bestemmelser om båndtvang mellom 1. april og 20. august, er det i Bergen kommune aldri tillatt for hunder å gå løs: a) I Sentrumssonen, se 2 b). b) I alle offentlige parker utenfor Sentrumssonen mellom kl og kl c) På alle offentlige kirkegårder, gravplasser og urnelunder. d) På alle skoler, samt i alle barnehager og anlegg for lek. e) På alle anlegg for idrett og sport der det er skiltet med båndtvang. f) På selve den opparbeidede turveien med tilhørende leir- og rasteplasser og skiltede turstier i følgende områder: Fløyfjellet, Kanadaskogen, Langeskogen, Hordnesmarka, Kvarven, Myrdalsvannet, Tennebekk, Bjørnevatnet, Løvstien, Hellefjellet, Landåsfjellet, strekningen Svarteviksdemningen - Tarlebø og områdene rundt Store Lungegårdsvann. 5 Angivelse av områder belagt med båndtvang deler av året: Ny 5 er blitt tilføyet ved en ren redaksjonell endring av 4, hvoretter båndtvang i et tidsavgrenset rom ved badeplasser, i beiteområder og i lysløyper skilles ut som egen bestemmelse. Fagetaten foreslår følgende som ny 5: «5 Områder belagt med båndtvang deler av året a) På offentlig tilrettelagte badeplasser skal hunder holdes i bånd mellom 1. april og 20. august. b) I Bergen kommune skal hunder holdes i bånd der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i perioden 1. april til 31. oktober. c) I følgende lysløyper er det båndtvang i den perioden lysløypene kan brukes til skigåing: Fløyen, Totland, Frotveit, Hjortland og Gullbotn.» 6 Unntak fra forskriften: I høringsutkastet lød unntaksbestemmelsen i sin helhet: «5 Unntak fra forskrift Forskriftens 4 om båndtvang hele året i særlig avgrensede områder gjelder alle hunder med unntak av: 1. førerhund, servicehund for funksjonshemmede. 2. hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller prøving for slik tjeneste. 3. hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt og skadet vilt. 4. dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit. 5. for hunder under trening/kurs arrangement i regi av hundeklubb eller hundeorganisasjon registrert i Norsk kennelklubb, dersom trening/kurset eller arrangementet foregår på en aktsom måte. Det skal føre oversikt over deltakerne. Hund som brukes for jakt, jakthund trening, jaktprøver og prøving av ettersøkshund kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet.» 10 av 13

11 Noen endringer foreslås gjort. Overskriften foreslås endret for å øke lesbarheten gjennom å tydeliggjøre hvilke type unntak bestemmelsen innebærer. Videre er det siste punktet i høringsutkastets unntaksbestemmelse gitt sitt eget bokstavpunkt, snarere enn å være et frittstående ledd. Litra b er endret i tråd med hundelovens bestemmelse, som også innbefatter trening av slike hunder Etter de redaksjonelle endringene, foreslås det følgende ordlyd og oppstilling: «6 Unntak for hunder med spesielle funksjoner eller i særlige situasjoner Forskriftens bestemmelser om båndtvang i 3, 4 og 5 gjelder ikke for: a. Førerhund, servicehund for funksjonshemmede. b. Hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningstjeneste eller i trening til eller under prøving for slik tjeneste. c. Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt og skadet vilt. d. Dressert bufehund når den brukes til å vokte storfe, sau eller geit. e. For hunder under trening/kurs arrangement i regi av hundeklubb eller hundeorganisasjon registrert i Norsk Kennel Klubb, dersom treningen, kurset eller arrangementet foregår på en aktsom måte. Det skal føres oversikt over deltakerne. f. Hund som brukes for jakt, jakthundtrening, jaktprøver og prøving av ettersøkshund kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet.» 7 Renhold i forbindelse med hund: I tråd med at en rekke høringsinnspill etterlyser flere bosspann for forsvarlig deponering av såkalte hundeposer, foreslås det å gjøre en liten endring avslutningsvis i 7. Endringen utgjøres av en oppfordring om å deponere hundeposer i bosspann snarere enn å kaste dem fra seg i naturen. Den reviderte bestemmelsen foreslås avsluttet med følgende ordlyd: «7 Renhold Hundeeier eller -fører plikter å fjerne avføring som hunder legger igjen på og langs offentlige veier eller i andre områder som er tilgjengelige for allmennheten i tettbygd strøk. Det samme gjelder for offentlige badeplasser, parkmessige områder utenom tettbygd strøk og på og langs turveier og preparerte skiløyper. Såkalte hundeposer skal ikke kastes i naturen eller i veikanten, men skal anbringes i avfallsbeholder.» [foreslått tillagt ordlyd markert med understreking] 8 Dispensasjon fra forskriften: Også endringene i dispensasjonshjemmelen er av ren redaksjonell art, og kommer til uttrykk gjennom en tilføyelse til høringsutkastets bestemmelse. For å tydeliggjøre hvor dispensasjonssøknad rent praktisk skal sendes, foreslås det å tillegge følgende setning på slutten av bestemmelsen: «Søknad om dispensasjon rettes til Grønn etat.» Ved å tillegge denne ene setningen, vil dispensasjonssøkende allerede i forskriften informeres om hvor søknad skal sendes. 11 av 13

12 9 Straffebestemmelser: I fagnotat av juni 2012 ble det innledningsvis fremhevet ønske om innta en henvisning til hundelovens straffebestemmelse i forskriften. Dette er senere i fagnotatet utdypet ved å fremheve viktigheten av informasjon rundt hvilke sanksjoner brudd på hundeloven kan medføre. I høringsutkastet lød straffebestemmelsens overskrift som følger: «Straffebestemmelser» Under fagetatens gjennomgang av høringsutkastet, er det imidlertid funnet hensiktsmessig å fremheve at forskriften i seg selv ikke har noen straffehjemmel, men at det kun er tale om en henvisning til hundelovens egen straffebestemmelse. Det foreslås derfor at overskriften endres til å lyde som følger: «9 Hundelovens straffebestemmelser» Ved å endre ordlyden på denne måten, tydeliggjøres at det kun dreier seg om en henvisning til straffebestemmelser snarere enn en straffebestemmelse i seg selv. 10 Ikrafttredelse: Det foreslås på redaksjonelt grunnlag å endre overskriften i forskriftens siste bestemmelse i tråd med vanlig språkbruk i lov- og forskriftsverk. I høringsutkastet lød overskriften slik: «Iverksettelse» Det foreslås imidlertid å endre denne ordlyden til det mer vanlige begrepet: «10 Ikrafttredelse» Endringen har ingen materiell betydning, men vil gjøre forskriften språklig mer i tråd med alminnelig ordbruk i forskrifter. 4) Kartpresentasjon Det foreslås å utarbeide kartvedlegg til forskriften. Kartene skal vise hvor det er båndtvang helt eller delvis, ved hjelp av fargekoder i forhold til hvilke bestemmelser som gjelder, samt henvisning til de ulike bestemmelsene. Kartet er ment som en hjelp til å orientere seg, slik at man lettere kan finne de områdene hvor hundeforskriften kommer til anvendelse helt eller delvis. 5) Grønn etats myndighet Grønn etat har allerede besvart en del henvendelser vedrørende gjeldende hundeforskrift, selv om det ikke foreligger delegert myndighet i henhold til delegasjonsreglementet. Slik myndighet må delegeres dersom Grønn etat skal utøve myndighet på det aktuelle området. 12 av 13

13 6) Kort oppsummering Et forslag til revidert lokal forskrift ble sendt på høring Høringsutkastet følger saken som vedlegg 1. Etter høringen foreslås en del endringer, som har sin bakgrunn i mottatte høringsinnspill og en nøye redaksjonell gjennomgang av forskriftsteksten. De enkelte høringsinnspill er kommentert i vedlegg 2. Selv om noen av justeringene har medført innholdsmessige forandringer, har revisjonen først og fremst betydning for forskriftens lesbarhet. Hovedendringene som foreslås inkluderer utvidelse av formålsangivelsen, fjerning av Indre Bergenhus som begrep, fjerning av noen uklare «sekkebegreper» rundt båndtvang, samt justering av båndtvangsperioden ved offentlig tilrettelagte badeplasser. Endringsforslagene gjør forskriften tydeligere og enklere å lese. Den opererer etter endringene med færre periodeavgrensninger og områdedefinisjoner. Forslag til endret lokal forskrift for hund fremgår av vedlegg av 13