Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 2/17 Godkjenning av referat fra møtet november 2016 Godkjenning

Transkript

1 Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 1/2017 Dato mars 2017 Tid 15.mars kl. 12:45 16.mars kl. 11:30 Sted Medlemmer Scandic Hell, Trondheim Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ivar Halvorsen (fastlegene) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) side 1 Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Steffen Sutorius (DIFI) Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 2/17 Godkjenning av referat fra møtet november 2016 Godkjenning 3/17 Foredrag ved Chris Wood, MD Medical Executive, icentra Orientering Innovations 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse om budsjett 2017 Orientering 5/17 Orientering fra HOD om oppdrag til Direktoratet for e-helse Orientering 6/17 Orientering fra RHF-ene om oppdrag jf. foretaksprotokollene av Orientering /17 Helseplattformen i Helse Midt-Norge Orientering 8/17 Fastlegens rolle i digitaliseringen Orientering 9/17 Styringsgruppesaker: Prosjekt Èn innbygger èn journal Orientering/Drøfting Seks saker med egne vedtak /Tilslutning 10/17 Nasjonal e-helsestrategi Tilslutning 11/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 12/17 Helsedataprogrammet Orientering 13/17 Nasjonal e-helseportefølje 2017 Orientering 14/17 Leveranser Nasjonal e-helseportefølje Orientering 15/17 Orientering fra sektoren Orientering 16/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 2/17 Godkjenning av referat fra møtet 16. september 2016 Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet november Vedlegg 1: Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre november /17 Foredrag ved Chris Wood, MD Medical Executive, icentra Innovations Orientering Dr. Wood vil gi et foredrag bl.a. om sammenhengen mellom IKT og medisin til å forbedre klinisk kvalitet i pasientbehandlingen og behovet Vedlegg 2: Informasjon om

2 for helsefaglig standardisering. Chris R. Wood 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse om budsjett 2017 Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om Direktorater for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for Vedlegg 3: Direktorater for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for 2017 Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 5/17 Oppdrag til Direktoratet for e-helse Orientering Helse- og omsorgsdepartementet ved Bjørn Astad orienterer om Ingen vedlegg oppdrag til Direktoratet for e-helse. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 6/17 Orientering fra RHF-ene Orientering RHF-ene orienterer om oppdrag og status på oppdraget knyttet til Ingen vedlegg foretaksprotokoll fra kapitel hvor RHF-ene Helse Vest, Sør-Øst og Nord får oppdrag om å sørge for en felles plan og koordinert utvikling av EPJ og PAS, bla. for å danne grunnlag for felles realisering av Én innbygger én journal. Planen skal ferdigstilles innen 1. oktober Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 7/17 Helseplattformen Helse Midt-Norge orienterer om Helseplattformen: Ingen vedlegg Generell status iht. plan Risikovurdering for prosjektet Evalueringsmodell (for valg av leverandør) Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 8/17 Fastlegens rolle i digitaliseringen Betraktninger knyttet til fastlegens rolle i digitaliseringen og hvordan Ingen vedlegg fastlegene ser for seg samhandling med resten av sektoren ved Ivar Halvorsen, fastlege i Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 9/17 Styringsgruppe Prosjekt Én innbygger én journal Det legges frem seks følgende saker med egne vedtak: Vedlegg 4: Toppnotat Nr.1 Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Prosjektet legger frem status for arbeidet. Orientering Nr.2 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Styringsgruppesak: Tilslutning Prosjekt Én innbygger én journal Prosjektet legger frem prosjektets styringsdokument. Vedlegg 5: Styringsdokument Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets styringsdokument og side 2

3 Nr.3 Nr.4 Nr.5 ber prosjektet om å innarbeide innspill. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Prosjektet legger frem forslag til arbeidsprosess for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak etableringen av fire kommunegrupper med referansekommuner og en overordnet referansegruppe som skal bidra til løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester». Prosjektet skal engasjere spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og avtale plan, oppgaver og ressursbidrag som sikrer gode vurderinger av samhandling og integrasjon mellom «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Prosjektet legger frem status på samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar foreløpig arbeidsprosess for behandling av nasjonale særtema våren 2017 til orientering og ber prosjektet innarbeide innspill. Prosjektet skal senere fremlegge tilslutningssak om videre behandling av nasjonale særtema, inkludert anbefalt bidrag fra nasjonale fagmyndigheter, kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, pasient- og brukerorganisasjoner og fagforeninger for helsepersonell. Styringsgruppesak: Prosjekt Én innbygger én journal Tilslutning Drøfting Vedlegg 6: Notat. Problemstillinger fra Helseplattformen av nasjonal betydning Drøfting Prosjektet legger frem forslag til rammer for utarbeidelse av nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal. Nr.6 Styringsgruppesak: Drøfting Prosjekt Én innbygger én journal Prosjektet legger frem forslag til rammer for arbeid med styring, roller, ansvar, finansieringsmodell og utvalg av pilotkommuner. Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med styring, roller, ansvar og finansiering. 10/17 Nasjonal e-helsestrategi Tilslutning Direktoratet for e-helse legger frem Nasjonal e-helsestrategi for tilslutning. Vedlegg 7: Toppnotat side 3 Vedlegg 8a: Nasjonal e- helsestrategi

4 Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi /17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøftingssak Oslo Economics legger frem sluttrapporten Finansieringsmodeller for e- helse, utarbeidet for Direktoratet for e-helse, mars Følgende er ønsket drøftet i møtet: Hovedprinsippene for finansieringsmodeller. Mulige finansieringsmodell for e-resept hvor brukere av løsningen og evt. pasienter betaler en del hver (henviser til kapitel 4 i rapporten Finansieringsmodeller for e-helse) Hvordan sektoren kan involveres i videre arbeid med grundige Vedlegg 9: Toppnotat Vedlegg 10: Sluttrapport vurderinger av enkeltmodeller for ulike løsninger. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet blir tatt med i det videre arbeidet med finansieringsmodeller. 12/17 Helsedataprogrammet Drøfting Direktoratet for e-helse orienterer om formål og status for Helsedataprogrammet og ønsker å drøfte styringsmodellen og sammensetting av styringsgruppen. Vedlegg 11: Toppnotat Vedlegg 12: Orientering Helsedataprogrammet Vedlegg 13: Sluttrapport Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 14: Avtale mellom Norges forskningsråd og Direktoratet for e-helse Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e- helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 13/17 Nasjonal e-helseportefølje Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om: Vedlegg 15: En oppdatert og balansert 2017 portefølje og presenterer et Toppnotat utvalg analyser av denne. Porteføljestyringsprosessen i 2017 og videreutvikling av den. Vedlegg 16a: Oversikt Nasjonal e- helseportefølje 2017 side 4 Vedlegg 16b:

5 Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 14/17 Leveranser Nasjonal e-helseportefølje Direktoratet for e-helse orienterer om: Kategorisering av porteføljens leveranser i 2017 Resultater og leveranser i 2017 fra utvalgte prosjekt/program i porteføljen. Nasjonal e- helseportefølje Prioritering og leveranseplan 2017 Vedlegg 17: Toppnotat Vedlegg 18: Presentasjon av leveranser 2017 for utvalgte prosjekt/ program i porteføljen Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 15/17 Orientering fra sektoren Orientering NHN orienterer om KomUT (Kommunal utbredelse) nettverket i kommunesektoren og hvor man ønsker innspill fra kommunerepresentantene nytten av dette nettverket fremover Ingen vedlegg Helsedirektoratet orienterer om prosjekt persontilpasset medisin Orientering om Værnes regionens samhandlings prosjekt Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 16/17 Eventuelt Orientering VEDLEGG: 1. Vedlegg 1_sak 2/17_Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre november Vedlegg 2_sak 3/17_ Informasjon om Chris R. Wood 3. Vedlegg 3_sak 4/17_ Dir. for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for Vedlegg 4_sak 9/17_ Toppnotat styringsgruppesaker Prosjekt Èn innbygger èn journal 5. Vedlegg 5_sak 9/17_ Styringsdokument Prosjekt Èn innbygger èn journal 6. Vedlegg 6_sak 9/17_ Notat Problemstillinger fra Helse-plattformen av nasjonal betydning 7. Vedlegg 7_sak 10/17_ Toppnotat Nasjonal e-helsestrategi Vedlegg 8a_sak 10/17_ Nasjonal e-helsestrategi Vedlegg 9_sak 11/17_ Toppnotat Finansieringsmodeller for e-helse 10. Vedlegg 10_sak 11/17_ Sluttrapport Finansieringsmodeller for e-helse 11. Vedlegg 11_sak 12/17_ Toppnotat Helsedataprogrammet 12. Vedlegg 12_sak 12/17_ Notat Helsedataprogrammet 13. Vedlegg 13_sak 12/17_ Sluttrapport Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 14. Vedlegg 14_sak 12/17_Avtale mellom Norges forskningsråd og Direktoratet for e-helse 15. Vedlegg 15_sak 13/17_Nasjonal e-helseportefølje 16. Vedlegg 16a_sak 12/17_Oversikt Nasjonale-helseportefølje Vedlegg 16b_sak 12/17_Nasjonal e-helseportefølje 2017 prioritering og leveranseplan 18. Vedlegg 17_sak 14/17_Leveranser Nasjonal e-helseportefølje 2017 side 5

6 19. Vedlegg 18_sak 14/17_Presentasjon av leveranser 2017 for utvalgte prosjekt/program i porteføljen side 6

7 Vedlegg 1 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2016 Dato november 2016 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) (leder) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Camilla Stoltenberg (FHI) Steffen Sutorius (Difi) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Ivar Halvorsen (fastlegene) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Inger Østensjø (KS) Anne Lise Ryel (Kreftforeningen) Ikke tilstede Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Øvrige Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Egil Rasmussen (KS) Direktoratet Inga Nordberg Roar Olsen for e-helse Kristin Bang Idunn Løvseth Kavlie Lene Skjervheim Are Muri Tone Haadem Titland Norunn Elin Saure Sak Tema Sakstype 42/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 43/16 Godkjenning av referat fra møtet 16. september 2016 Godkjenning 44/16 Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop 1, 2017 Orientering 45/16 Nasjonal e-helseportefølje, prioritering 2017 Tilslutning 46/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Drøfting 47/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Tilslutning 48/16 «Èn innbygger èn journal» Tilslutning 49/16 Oppdrag til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for 2017 Orientering 50/16 Orientering fra sektoren ved Oslo kommune Orientering 51/16 Orientering fra sektoren ved EPJ-løftet Orientering 52/16 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 42/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Herlof Nilssen er møteleder i møtet. Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterte om møter i de nasjonale foraene i Det ble kommentert at det bør settes av tid til to tentative ekstraordinære møter i 2017 for at Nasjonalt e- helsestyre skal håndtere sin funksjon for «Én innbygger én journal». Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 43/16 Godkjenning av referat fra møtet 16. september 2016 Godkjenning Ingen kommentarer til referat fra møtet 16. september Vedtak: side 1

8 Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 16. september /16 Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop 1, 2017 Orientering Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, la frem en overordnet oversikt over og foreløpig fordeling av midler fra St. Prop. 1 i Det ble kommentert at det er behov for en refleksjon rundt Direktoratet for e-helse sine roller og at man bør ha strategisk diskusjon for hvordan man bruker sektorens samlede ressurser fremover. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 45/16 Nasjonal e-helseportefølje, prioritering 2017 Tilslutning Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, la frem NUIT sin innstilling til prioritering av Nasjonal e-helseportefølje for Hun informerte at det i 2016 er gjennomført grundige konseptutredninger for prosjektene og programmene i porteføljen som er godt forankret i sektorsammensatte programstyrer. Hun viste også konsekvenser av redusert ambisjonsnivå i porteføljen på grunn av manglende finansiering. Nasjonalt e-helsestyre fremhevet viktigheten av denne saken. Det ble kommentert at porteføljen bør ivareta et mer langsiktig perspektiv, i tillegg til årlig prioritering, slik at konsekvenser av prioriteringen synliggjøres bedre. Det ble kommentert at økonomien er krevende for de kommende årene, og dette vil legge føringer for porteføljene i 2018 og Det ble kommentert at strategiske valg for sektoren bør synliggjøres i prioriteringen, for eksempel ved å legge frem ulike alternativer. Det ble også etterspurt analyser av avhengigheter og gevinster i porteføljen. Nasjonalt e-helsestyre er positiv til å inkludere utvalgte lokale og regionale initiativ i den nasjonale portefølje for å skape transparens i sektoren, men at det bør tydeliggjøre at det ikke endrer den enkeltes aktør styringsansvar for disse initiativene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til prioritering i den nasjonale e-helseporteføljen for 2017, men ber om at Direktoratet for e-helse jobber videre med sammenhengen mellom finansiering og endelig portefølje. Nasjonalt e-helsestyre tar til orientering informasjon om konsekvenser av uendret nivå for samfinansiering av nasjonal e- helseportefølje for /16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, presenterte overordnet status for arbeidet for Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Roar Olsen, Direktoratet for e-helse, presenterte ulike finansieringsmodeller. Drøfting side 2

9 Det ble kommentert at det er risiko knyttet til samfinansiering i tilfeller hvor man kun finansierer én fase om gangen og at man heller bør tilnærme seg dette i et langsiktig perspektiv. Det ble kommentert at det er generelle problemstillingene som er viktige og at det er utfordrende å gi et isolert svar på e-helsefeltet ettersom dette er arbeid som berører flere. Det ble for eksempel kommentert at i Program for helseanalyse må man sikre at det helsefaglige innholdet blir ivaretatt i tillegg til e-helse. Det ble videre drøftet utfordringer og muligheter knyttet til ulike finansieringsmodeller, og det ble blant annet kommentert at man bør ha høyere grad av sentralfinansiering til Direktoratet for e-helse fremover. Samtidig er det fordeler knyttet til samfinansiering. Det ble også kommentert at nye finansieringsmodeller vil kreve organisatoriske endringer. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 47/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, presenterte forslag til etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling og utkast til mandat til orientering. Tilslutning Nasjonalt e-helsestyre stilte seg positive til etableringen av produktstyre, men kommenterte at det kan være krevende å ha oversikten over totaliteten i antall utvalg, og at navnet «styre» kan vurderes. Det ble også kommentert at det bør tilstrebes å ha balanse i representasjonen i produktstyre mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og at fastlege bør inkluderes. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg etableringen av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling og utpeker Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse til leder. 48/16 «Èn innbygger èn journal» Tilslutning Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på arbeidet på «Én innbygger én journal», inkludert samarbeidet med Helseplattformen. Innspill til Samarbeidsmodell med Helseplattformen og Helseplattformens konkurransegrunnlag: Det er vedtatt at det nasjonale løpet skal være førende for realisering av én journal i kommunesektoren. Det ble kommentert at det bør gjenspeiles bedre i samarbeidsmodellen. Innspill til prosjektstyre for nasjonalt prosjekt og satsningsforslag for budsjettåret 2018: Nasjonalt e-helsestyre foreslo ingen endringer til prosjektstyret for nasjonalt prosjekt. Det ble kommentert at statsbudsjettet 2018 blir avgjørende. Det ble fremhevet at det er viktig at politisk ledelse i stat og kommune får innsikt og forståelse for betydningen av realisering av én innbygger side 3

10 én journal, og behov for finansiering til dette. Forslag til konkret tiltak er å invitere statsråden til neste (ekstraordinære) møte i Nasjonalt e- helsestyre som planlegges i januar Prosjektet skal da legge frem en mer konkret fremdriftsplan for videre arbeid, bl.a. i lys av store, pågående tiltak. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak mål og prinsipper i samarbeidsmodellen med Helseplattformen, samt den nasjonale representasjonen i Helseplattformens programstyre. Direktoratet for e-helse tar med innspill vedrørende referansegrupper inn i prosessen med endelig sluttføring av samarbeidsmodellen. Plan og ressursbehov for nasjonal arbeidsprosess knyttet til «nasjonale særtema» skal avtales med relevante virksomheter og fremlegges for Nasjonalt e-helsestyre i januar Nasjonalt e-helsestyre tilrår etablering av et prosjektstyre for nasjonalt arbeid med «Én innbygger én journal». Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak innretning av Direktoratet for e- helse sitt satsingsforslag for Nasjonalt e-helsestyre tar status for nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 49/16 Oppdrag til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for 2017 Orientering Norunn Elin Saure, Direktoratet for e-helse, orienterte om innretning på prosjektporteføljen til Nasjonal Senter for e-helseforskning (NSE) for Nasjonalt e-helsestyre stilte seg positive til innretning på porteføljen. Det ble ytret ønske om felles gjennomgang av Folkehelseinstituttets og NSE oppdragsportefølje, og at andre forskningsmiljøer i Norge involveres i oppdrag. Det ble kommentert at det bør tydeliggjøres hva som skal leveres til henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt at fokus på folkehelsetjeneste bør inkluderes. Nasjonalt e-helsestyre ønsker å få presentert noen av funnene fra NES-oppdragene i et møte i Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar til orientering forslaget til innretning av prosjektporteføljen til Nasjonalt Senter for e-helseforskning (NSE) for 2017 og ber om at innspill fremkommet i møtet blir ivaretatt. 50/16 Orientering fra sektoren ved Oslo kommune Orientering Arild Sundberg, Oslo kommune, orienterte om Oslo kommunes prosjekter innen velferdsteknologi. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar informasjon om Oslo kommunes prosjekt innen e-helse til orientering. 51/16 Orientering fra sektoren ved EPJ-løftet Orientering Ivar Halvorsen orienterte om EPJ-løftet og ga en kort presentasjon av noen av de 27 prosjektene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar informasjon om EPJ-løftet til orientering side 4

11 52/16 Eventuelt Orientering Ingen saker under eventuelt. side 5

12 Chris Wood, MD Medical Executive, icentra Innovations Chris Wood, MD is the Medical Executive for icentra Innovations. icentra exists to help healthcare organizations excel at taking on risk based financial contracts: improving revenue, lowering costs, improving clinical quality and the health of populations. Prior to coming to icentra, Dr. Wood was the Vice President and Chief Medical Information Officer for Loyola University Health System. He improved data systems and services, physician education and engagement, and assisted in the improvement of several clinical and financial outcomes. Prior to joining Loyola, he served as the Medical Director in Information Services for Intermountain Healthcare. There he assumed a liaison role between Intermountain's Information Systems department and the 3500 physicians it served. He was responsible for driving physician input into the creation of, and adoption of, clinical software. Dr. Wood was a member of the Health Data Committee of the State of Utah. He also served as a board member of the Utah Health Information Network, Utah s designated Health Information Exchange. As a faculty member at the Utah Valley Family Medicine Residency and an Adjunct Professor of Family Medicine at the University of Utah, Dr. Wood played an active role as an educator to future providers. From 1997 to 2003, he served as the Medical Director for Information Systems for a small integrated delivery system, ProHealth Care, in Waukesha Wisconsin. It was there that he also completed residency and a faculty development fellowship. He is a graduate of the University of Utah School of Medicine.

13 Vedlegg 3 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for 2017 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. Bakgrunn Det vises til sak om Direktoratet for e-helses fordeling av midler fra St. Prop. 1 for 2017 i møte Etter møtet i november 2016 har Direktoratet for e-helse mottatt tildelingsbrev for Bevilgning eksklusiv eksterne inntekter og inklusiv overføring fra 2016 utgjør 554 mill. kr. i Fra og med 2017 skal Direktoratet for e-helse betale virksomhetens pensjonskostnader. I den forbindelse har direktoratet fått tildelt midler i tildelingsbrevet til å dekke pensjonskostnader. Budsjett 2017 pålydende 554 mill.kr. fordeler seg på områdene nasjonal portefølje, drift og forvaltning av nasjonale løsninger, myndighetsutøvelse og direktoratsoppgaver samt administrasjon. Grafen nedenfor viser fordelingen. Direktoratet budsjetterer på prosjektnivå, noe som ikke alltid er forening med kategoriseringen 1:1 i grafen nedenfor. Inndelingen er derfor gjort etter beste evne. For sammenlikningens skyld vises også budsjett 2016 som ble presentert for Nasjonalt e-helsestyre våren Det følger forklaringer til endring pr. område fra 2016 til 2017 under grafen.

14 Generelt sett er det tatt høyde for lønns- og prisvekst, samt endring i prinsipp i forbindelse med pensjonskostnader, i alle kategoriene. Administrasjon Sammenliknet med budsjett 2016 har foreløpig budsjett til administrasjon i 2017 økt med 6 mill. kr. hvorav ca. halvparten skyldes endring i prinsipp i forbindelse med pensjonskostnadene, samt økte forbruksutgifter i forbindelse med at direktoratet totalt sett har flere ansatte i 2017 enn i Myndighetsutøvelse og direktoratsoppgaver Sammenliknet med budsjettet for 2016 har foreløpig budsjett til myndighetsutøvelse i 2017 økt med 15 mill. kr. hvorav ca. 1/3 del av økningen skyldes endring av prinsipp i forbindelse med pensjonskostnader. I tillegg forklares økningen med økt satsning innenfor det juridiske feltet og at kategorien i 2017 også inkluderer direktoratsoppgaver som metodeutvikling og metodeforvaltning, samt videreutvikling og forvaltning av intern portefølje. Drift og forvaltning av nasjonale løsninger Sammenliknet med budsjett 2016 har foreløpig budsjett til drift og forvaltning økt betydelig, og skyldes høyere bemanningsbehov i forbindelse med forvaltning av mer komplekse løsninger, og flere tjenester til flere aktører. Nasjonal portefølje Direktoratet for e-helses andel av den nasjonale porteføljen har økt med 58 mill. kr. i foreløpig fordeling av budsjett 2017 sammenliknet med budsjett Fordelingen fremgår av den nasjonale porteføljen. Notat side 2 av 2

15 Vedlegg 4 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Orientering, tilslutning og drøfting Fra Saksbehandler Ola Jøsendal Idunn Løvseth Kavlie Prosjekt én innbygger én journal Denne saken omfatter seks delsaker, jf. tabellen under. Sak Type Tema Forslag til vedtak Vedlegg 9/17-1 Orientering Status for arbeidet Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. 9/17-2 Tilslutning Styringsdokument for prosjektet 9/17-3 Tilslutning Arbeidsprosess for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester 9/17-4 Drøfting Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema 9/17-5 Drøfting Rammer for utarbeidelse av nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets styringsdokument og ber prosjektet om å innarbeide innspill. Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak etableringen av fire kommunegrupper med referansekommuner og en overordnet referansegruppe som skal bidra til løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester». Prosjektet skal engasjere spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og avtale plan, oppgaver og ressursbidrag som sikrer gode vurderinger av samhandling og integrasjon mellom «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger. Nasjonalt e-helsestyre tar foreløpig arbeidsprosess for behandling av nasjonale særtema våren 2017 til orientering og ber prosjektet innarbeide innspill. Prosjektet skal senere fremlegge tilslutningssak om videre behandling av nasjonale særtema, inkludert anbefalt bidrag fra nasjonale fagmyndigheter, kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, pasientog brukerorganisasjoner og fagforeninger for helsepersonell. Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal. Sak 9/17-2 Vedlegg 5 Sak 9/17-4 Vedlegg 6

16 journal 9/17-6 Drøfting Rammer for arbeid med styring, roller, ansvar, finansieringsmodell og utvalg av pilotkommuner Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med styring, roller, ansvar og finansiering. Sak 9/17-1: Status for arbeidet Prosjektets mål, leveranser, aktiviteter, organisering, tidsplan, osv. er angitt i styringsdokumentet og behandles i Sak 9/17-1. Status hovedaktiviteter Prosjektets pågående hovedaktiviteter og overordnet status er: 1. Strategi og plan a. Startet arbeidet med å utarbeide nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal, jf. Sak 9/17-5. b. Startet arbeidet med styring, roller, ansvar og finansiering, jf. Sak 9/ Løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» a. Startet forberedelse av arbeidsprosess med kommunesektoren, jf. Sak 9/17-3. b. Planlegger arbeidsprosess med spesialisthelsetjenesten. Overordnet innretning er beskrevet i styringsdokumentet, men prosess, organisering og ressurser gjenstår å avklare med spesialisthelsetjenesten. 3. Kost/nytte a. Startet arbeidet med å utarbeide kostnads- og nytteestimering og skal samarbeide med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten i utarbeidelse av modell, datainnhenting og estimering. 4. Bidrag i Helseplattformen a. Deltar i Helseplattformens programstyre og helsefaglige referansegruppe. b. Deltatt i innledende tilbydermøter og skal delta i Helseplattformens kommende dialogmøter med tilbyderne. c. Samarbeidet med Helseplattformen om oppstart av behandling av nasjonale særtema, jf. Sak 9/ Kommunikasjon a. Har startet samarbeid med eksternt mediebyrå og skal utarbeide kommunikasjonsplan. Ressurser Prosjektets interne ressursplan er besluttet i Direktoratet for e-helse. Av ca. 20 fulltidsekvivalenter er 5 medarbeidere på plass i prosjektet først i slutten av mars. Prosjektet er svært avhengig av ressursbidrag fra kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Mobiliseringen i kommunesektoren er i gang og i allerede gjennomførte aktiviteter har kommunesektoren stilt meget bra opp. Planlegging med spesialisthelsetjenesten er bevisst skjøvet på inntil arbeidsprosess og organisering i kommunesektoren er avklart (jf. Sak 9/17-3). Bidraget i Helseplattformen knyttet til forberedelse av prosess for behandling av nasjonale særtema har i innledende fase stilt store krav til ressursbidrag fra andre prosjekter og avdelinger i Direktoratet for e-helse. Bidraget har så langt vært meget bra, men det gjenstår avklaringer av videre ressursbidrag når endelig omfang og plan for behandling av nasjonale særtema skal besluttes. Tilsvarende vil det kreve avklaringer av ressursbidrag fra sektor, pasient- og brukerorganisasjoner o.a. Notat side 2 av 14

17 Økonomi Prosjektet har i Direktoratet for e-helse fått tildelt budsjett på 35 millioner kroner som reflekterer lønn og sosiale ytelser i intern ressursplan, kostnader knyttet til reiser og møteaktiviteter, kjøp av kommunikasjonstjenester, samt innleie av konsulenter. Av ca. 26 ressurser i intern ressursplan er det for 2017 planlagt med 8 eksterne ressurser (6,5 fulltidsekvivalenter). Risiko og usikkerhet Jf. Sak 9/17-2. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Sak 9/17-2: Styringsdokument for prosjektet Utkast til styringsdokument er vedlagt og et sammendrag vil bli gitt i møte. Styringsdokumentet er utarbeidet basert på oppdrag i tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet. Dokumentet ble behandlet i ledermøte i Direktoratet for e-helse 28. februar og prosjektet vil gjøre Nasjonalt e-helsestyre oppmerksom på endringer som ikke er innarbeidet i vedlagte versjon. Styringsdokumentet vil bli løpende oppdatert iht. felles planlegging med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak prosjektets styringsdokument og ber prosjektet om å innarbeide innspill. Sak 9/17-3: Arbeidsprosess for å utarbeide løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Et av prosjektets leveranser i 2017 er spesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet ønsker å utarbeide løsningsspesifikasjonen i tett samarbeid med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, og i størst mulig grad gjenbruke dokumentasjon og erfaring fra Helseplattformen. Prosjektet har i samarbeid med kommunesektoren etablert fire grupper med referansekommuner med utgangspunkt i Tromsø, Bergen, Kristiansand og Bærum. Kommunene er invitert til å foreslå et antall nabo-/samarbeidskommuner som skal delta i arbeidet. Formålet med referansekommunene er å få bidrag til løsningsspesifikasjonen av «Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» slik at den dekker tjenestenes sentrale behov og krav, bl.a: Hvilke helse- og omsorgstjenester skal løsningen understøtte? Hvilke arbeidsprosesser og hvilken samhandling skal løsningen understøtte, i og på tvers av virksomheter? Hvilken IKT-funksjonalitet må løsningen inneha for å understøtte prosessene? Hvilke integrasjoner må løsningen inneha for å understøtte samhandlingen? Kartlegging av dagens IKT-porteføljer i kommunene Kvalitetssikring og detaljering av kost-/ nytteestimater Notat side 3 av 14

18 Målet et at hver kommunegruppe skal avholde et første 1-2 dagers arbeidsmøte innen juni I tillegg er det foreslått å etablere en faglig/funksjonell referansegruppe hvor hver kommunegruppe har 1-2 representanter. I referansegruppen foreslås det også at Oslo kommune inngår, samt representanter fra spesialisthelsetjenesten, nasjonale fagmyndigheter og pasient-/brukerorganisasjoner. Prosjektet har i første omgang prioritert å utforme en arbeidsprosess sammen med kommunene og vil snarlig invitere til dialog og planlegging med spesialisthelsetjenesten. Prosjektet vil foreslå å etablere en arbeidsgruppe med representanter fra spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren som skal vurdere integrasjonen mellom nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens løsninger. Videre foreslås det etablering av en IKT referansegruppe som skal vurdere integrasjon mot øvrige kommunale løsninger, integrasjon mot spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører utenfor kjerneløsning, samt teknisk arkitektur (integrasjon, sikkerhet og tilgangsstyring, driftsarkitektur, tekniske standarder mv). Det er også aktuelt at spesialisthelsetjenesten inviteres med i senere arbeidsmøter med referansekommunene og da særskilt for å vurdere ambisjonsnivå for samhandling mellom kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak etableringen av fire kommunegrupper med referansekommuner og en overordnet referansegruppe som skal bidra til løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester». Prosjektet skal engasjere spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst og avtale plan, oppgaver og ressursbidrag som sikrer gode vurderinger av samhandling og integrasjon mellom «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og spesialisthelsetjenestens løsninger. Sak 9/17-4: Samarbeid med Helseplattformen vedrørende nasjonale særtema Bakgrunn og mål Direktoratet for e-helse skal bistå Helseplattformen med å avklare spørsmål eller problemstillinger som er sentrale for Helseplattformen og som kan være sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot én innbygger én journal. Det er et mål at arbeidet skal bidra til en mer enhetlig nasjonal e-helse-utvikling, redusere risiko for Helseplattformen og øke muligheten for gjenbruk i andre nasjonale prosesser. Prosess Prosjektet har som oppgave å fasilitere denne prosessen. Helseplattformen har identifisert problemstillinger og i samarbeid med Helseplattformen er det lagt opp til en prosess der det avholdes en miniseminarrekke våren 2017 innenfor følgende tema: Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Standarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet De nasjonale særtemaene er foreløpig et resultat av problemstillinger oversendt fra Helseplattformen og delvis bearbeidet i samarbeid med prosjektet. Problemstillingene er beskrevet i Vedlegg 6. Eksempler fra disse vil bli presentert i møtet. Notat side 4 av 14

19 På miniseminarer vil det være deltakere fra Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og eventuelt Norsk Helsenett SF. Enkelte av problemstillingene er innenfor områder hvor andre myndighetsorgan har særlig ansvar, f.eks. Helsedirektoratet. Formålet med miniseminarene er å drøfte, konkretisere og prioritere problemstillingene. Dette skal gi grunnlag for å avklare videre arbeid og hvilke problemstillinger som kan svares ut innenfor Helseplattformens tidsfrister. På basis av miniseminarene vil det bli utarbeidet en anbefaling av prioriterte områder det bør arbeides videre med. Anbefalingen vil bli fremlagt som tilslutningssak i Prosjektstyre og i Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektet vil orientere, NUIT og NUFA i møter i april og mai. Som en del av prosessen med å komme frem til en anbefaling for videre arbeid, vil det også bli avholdt møter med RHF-ene, pasient- og brukerorganisasjonene, KS, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, øvrige fagmyndigheter m.fl. for å finne en passende innretning og ambisjon i anbefalingen. Det er risiko for at nasjonale avklaringer ikke vil komme på et detaljnivå og til de tidspunkter som Helseplattformen trenger avklaringer, jf. risiko i samarbeidsmodellen mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet. Ved eventuell mangel på sentrale avklaringer og beslutninger vil Helseplattformen ta egne beslutninger av hensyn til framdrift i anskaffelsesprosessen. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar foreløpig arbeidsprosess for behandling av nasjonale særtema våren 2017 til orientering og ber prosjektet innarbeide innspill. Prosjektet skal senere fremlegge tilslutningssak om videre behandling av nasjonale særtema, inkludert anbefalt bidrag fra nasjonale fagmyndigheter, kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, pasient- og brukerorganisasjoner og fagforeninger for helsepersonell. Notat side 5 av 14

20 Sak 9/17-5: Rammer for utarbeidelse av nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal Prosjektet skal i 2017 utarbeide et veikart for realisering av én innbygger én journal, jf. oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Overordnet legger prosjektet til grunn anbefalingene fra utredning av én innbygger én journal (januar 2016) og regjeringens beslutning fra juni 2016 vedrørende Helseplattformen som regionalt utprøvingsprogram av det nasjonale målbilde. Arbeidet med nasjonalt veikart forholder seg til forutsetningene beskrevet under og prosjektet ber Nasjonalt e-helsestyre om innspill. 1. Helseplattformen i Midt-Norge. a. Helseplattformen holder sin tidsplan for anskaffelse og signerer kontrakt innen 1. kvartal b. Kommunene i Midt-Norge får oppfylt sitt behov gjennom valgt løsning og kontrakten gir grunnlag for kommunene å utløse opsjoner om kjøp. c. Trondheim kommune utløser sin opsjon i forbindelse med kontraktsinngåelse. Helseplattformen er tidlig i sin anskaffelse og det er ikke nå grunnlag for å uttrykke stor usikkerhet til ovenstående forutsetninger. Oppfyllelse av forutsetningene er også avhengig av pågående arbeid i Helseplattformen knyttet til finansiering og fremtidig driftog forvaltningsmodell. I et scenario hvor kommunene ikke får oppfylt sitt behov (1b) kan kommunene i Midt-Norge eventuelt inngå i en nasjonal anskaffelse av løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. 2. Utvikling mot neste generasjons EPJ-/PAS-løsning i RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst. a. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF gjennomfører regional konsolidering og oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS basert på dagens løsningsstrategi. b. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF gjennomfører oppgradering gjennom felles utvikling slik at løsningene er mer enhetlige enn i dag. c. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF etablerer løsninger som inkluderer avtalespesialistene. Ovenstående forutsetninger lå til grunn for utredningens anbefaling fra januar Spesialisthelsetjenesten skulle fortsette sin pågående utvikling og samarbeide slik at en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester lettere kunne integreres med spesialisthelsetjenesten. Forutsetningene var forventet oppfylt innen De tre RHF-ene skal i oktober 2017 rapportere plan og fremdrift på samarbeidet til Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjekt én innbygger én journal opplever en økt usikkerhet knyttet til forutsetningene over, bl.a. som følge av forsinkelse i utviklingen av DIPS Arena. Prosjektet anbefaler at denne usikkerheten bør synliggjøres i det nasjonale veikartet og at prosjektet samarbeider med de tre RHF-ene om hvordan et eventuelt brudd på forutsetningene kan håndteres. Dette støttes også av Prosjektstyret. Ved et eventuelt brudd på forutsetningene kan et alternativ være at spesialisthelsetjenesten tas med inn i den nasjonale anskaffelsen og at løsningskonseptet dreies mot en mulig felles løsning på tvers av kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten, dvs. en løsning som liggere tettere opp mot det nasjonale målbilde og tilsvarende løsningsambisjon som i Midt- Norge. I et scenario hvor et brudd på forutsetningene kun oppstår for ett RHF og det Notat side 6 av 14

21 utløser et behov for en ny løsningsstrategi og anskaffelse, så kan et alternativ være at det RHF-et trer inn i den nasjonale anskaffelsen og at de to andre RHF-ene omfattes av opsjoner. Disse scenariene vil kreve en re-planlegging av prosjektet og en mulig justering av oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hovedsporet i arbeidet med et nasjonalt veikart for én innbygger én journal er fortsatt at de tre RHF-ene lykkes med sin regionale konsolidering og oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS, og at det skal etableres en nasjonal løsning for kommunale helseog omsorgstjenester. 3. Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Prosjekt én innbygger én journal skal i 2017 utarbeide et styrings- og beslutningsunderlag for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Forutsetningene er at alle kommuner utenfor Midt-Norge kan omfattes av løsningen og at fastlegene kan være en del av den. En realisering forutsetter en finansieringsmodell for anskaffelse, tilpasning/utvikling og drift/forvaltning, samt etablering av en styringsmodell og en rolle-/ansvarsfordeling. Disse forutsetningene vurderes nærmere i 2017 og skal legges frem for Nasjonalt e-helsestyre. 4. Øvrig nasjonal e-helseutvikling Prosjektet vil i det nasjonale veikartet synliggjøre utviklings- og innføringsplaner for andre nasjonale løsninger, for eksempel innen velferdsteknologi, helsedata og helseanalyse og legemiddelhåndtering. Prosjektet forutsetter at øvrige løsninger baserer seg på det nasjonale målbilde om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Prosjektet jobber videre med å utarbeide nasjonalt veikart for én innbygger én journal innenfor rammene av utredningen fra januar 2016 og regjeringens beslutninger fra juni 2016, samt basert på avklaringer og innspill fra Prosjektstyret, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektet legger opp til en arbeidsprosess hvor det gjennomføres møter med kommunesektoren, de regionale helseforetakene og de nasjonale løsningsmiljøene og prosjektene i Direktoratet for e-helse. Prosjektet er særlig avhengig av godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst vedrørende forutsetningene knyttet til pågående utviklingsprosjekter. Prosjektet legger opp til en prosess der resultater og beskrivelser blir sendt til medlemmene i Prosjektstyre og Nasjonalt e-helsestyre for å motta innspill. Nasjonalt veikart skal behandles som en tilslutningssak i Nasjonalt e-helsestyre høsten Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med nasjonalt veikart for realisering av én innbygger én journal. Notat side 7 av 14

22 Sak 9/17-6: Rammer for arbeid med styring, roller, ansvar, finansieringsmodell og utvalg av pilotkommuner Bakgrunn Som en del av det sentrale styringsdokumentet for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester skal prosjektet anbefale en prosjektstrategi. Prosjektstrategien skal beskrive hvordan etableringen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal gjennomføres for å oppnå best måloppfyllelse. I tillegg til nasjonalt veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal skal strategien beskrive: Organisering av leveranserollen gjennom programmets ulike faser. Styringsstruktur og ansvarsdeling mellom et programstyre, de etablerte og formelle styringslinjene, og de nasjonale styringsforaene i programmets ulike faser Modell for finansieringen i programmets ulike faser og for løsningen etter at denne er i drift/forvaltning og videreutvikling Oppdeling av programmet i håndterbare prosjekter (utbyggingsrekkefølge), herunder valg av pilotkommuner for prosjekt 1. Dette notatet drøfter rammene for arbeidet med disse problemstillingene og skisserer et forslag til prosess for å utarbeide og beslutte prosjektets innstilling i det sentrale styringsdokumentet. Overordnet nasjonalt veikart definerer de overordnede rammene for styring, roller, ansvar og finansieringsmodell Prosjektstrategien vil inneholde beskrivelse av nasjonalt veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal. Veikartet har en rekke forutsetninger, og endringer i disse vil også forandre veikartet og kan gi utslag på valg knyttet til styring, rolle/ansvarsdeling og finansieringsmodell. Tre av de mest realistiske scenariene for veikartet er: 1. Nasjonal tilpasning og innføring av en felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjeldende scenario). 2. Nasjonal tilpasning, men regional innføring av en felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. 3. Regional tilpasning og innføring av felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. Organisering av leveranserollen gjennom programmets ulike faser. For å redusere risikoen vil etableringen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor region Midt-Norge gjennomføres gjennom flere prosjekter. Etter anskaffelsen vil prosjekt 1/2 omfatte en etablering av første versjonen av løsningen, samt innføring i noen utvalgte kommuner (se siste punkt i notatet). Deretter vil løsningen innføres til øvrige kommuner gjennom påfølgende prosjekter. I parallell med innføring til flere kommuner vil det være nødvendig å sikre sikker og stabil drift og forvaltning av løsningen for de kommunene som allerede har tatt i bruk løsningen. Følgende prinsipper fra «Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten» er førende for organiseringen av leveranserollen: Rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av myndighet, ansvar og oppgaver Virksomhetssiden med tjenesteproduksjonen skal ha systemeierskap for nasjonale løsninger Realisering av nasjonal IKT-strategi skal utnytte virksomhetenes eksisterende kompetanse og kapasitet Notat side 8 av 14

23 Prinsippene innebærer at det skilles mellom styringsrollen (myndighetsutøving), virksomhetsrollen (helsetjenesteproduksjon) og leveranserollen (leveranse av IKT-tjenester). Myndighetsaktørene er premissgivere. Virksomhetene leverer helse- og omsorgstjenestene og stiller kravene til løsningene. IKTleverandøren er rådgiver og utførende. Følgende figur illustrerer hvordan leveranserollen kan organiseres gjennom programmetsulike faser. Leveranserollen under anskaffelsen og tilpasnings- og etableringsfasen anbefales organisert som et program med et eget programstyre, i tråd med anbefaling 5 i «Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten»: 5. Nasjonal prosjekteier og Difis prosjektveiviser som prosjektmetode Nasjonale prosjekter skal ha en nasjonal prosjekteier og gjennomføres i henhold til Difis Prosjektveiviser. Sammensetning av styringsgruppe og øvrig prosjektorganisering bør reflektere samstyring av nasjonale prosjekter. Dette betyr at sentrale aktører i helse- og omsorgstjenesten bør være representert, både fra helsefaglig side (inkludert klinikere) og IT-siden. Nasjonal prosjekteier utpekes av e-helsestyret og skal involvere fag- og brukergrupper fra virksomhetene som sikrer hensiktsmessig representasjon av interessenter. Programmet skal ivareta hovedoppgavene leveranseledelse, tekniske leveranseoppgaver for de nasjonale løsningene, samt organisering og design av innføring og opplæring. Etter prosjekt 1 vil det være behov for å sikre effektiv drift, forvaltning og vedlikehold for de virksomhetene som har fått innført de nye løsningene, i parallell med at løsningen videreutvikles og innføres til flere virksomheter. Programmet vil gjennom prosjekt 1 derfor sørge for at drift-, forvaltnings- og vedlikeholdsoppgaver overføres til en tjenesteleverandør. Oppgaver som handler om å styre og sette premisser for e-helseutviklingen er tradisjonelle myndighetsoppgaver som skal løses på nasjonalt nivå. Disse oppgavene må utføres på nasjonalt nivå for å oppnå nøytralitet og likhet overfor de lokale aktørene som berøres av dem. Oppgaver knyttet til standardisering av terminologi og kodeverk, samt utvikling av løsninger for å ivareta personvern og informasjonssikkerhet for felles løsninger ivaretas av Direktoratet for e-helse. Notat side 9 av 14

24 I henhold til prinsippene opptrer virksomhetene som leverer helse- og omsorgstjenestene samt utfører forskning og analyse, som brukere og bestillere av IKT-tjenester. Det er naturlig at det er representanter fra disse virksomhetene som har et operasjonelt systemeierskap med fullmakter til å prioritere funksjonelle behov, stille krav og utføre livssyklusplanlegging av IKT-systemet. Videre er virksomhetene ansvarlige for å ivareta organisering av mottaksprosjektet. Mottaksprosjektet i hver virksomhet har ansvaret for organisasjonsutvikling, gjennomføring av innføring og opplæring, samt test, konvertering og teknisk innføring. Det sentrale styringsdokumentet skal avklare følgende punkter: Hvordan myndighetsrollen knyttet til helsefaglig utvikling og standardisering for kommunale helse- og omsorgstjenester skal organiseres. Denne rollen er tydeliggjort for spesialisthelsetjenesten gjennom etableringen av «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten». Hvordan denne rollen skal håndteres for de kommunale helse- og omsorgstjenestene må avklares i planleggingsfasen.. Hvordan organisere den helsefaglige utviklingen og standardiseringen knyttet til samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i anskaffelsen og i gjennomføringsfasen. Hvordan pasient- og brukerinvolvering skal organiseres i anskaffelsen og tilpasnings- og etableringsfasen. I henhold til prinsippene skal virksomhetssiden som systemeier sørge for at pasienter og brukere blir involvert i utforming av behov og krav. Det kan imidlertid være hensiktsmessig at denne rollen tilfaller programmet for å sikre en mest mulig enhetlig prosess for involvering. Hvordan arbeidet med gevinstrealisering skal håndteres gjennom programmets livsløp. Prosjektet vil gjennom planleggingsfasen arbeide med å identifisere gevinstpotensial på et overordnet nivå. Under implementering bør det være virksomhetssidens ansvar å etablere nødvendige gevinstrealiseringsplaner og implementere tilhørende tiltak. Det må avklares hvordan rolledelingen mellom programmets leveranserolle og virksomhetssiden skal være med hensyn til å etablere rammeverk og følge opp gevinster. Hvordan tjenesteleveransen for drift, vedlikehold og videreutvikling skal etableres. Hvilken aktør som er mottakende tjenesteleverandør vil kunne være forskjellig i de ulike scenariene i det nasjonale veikartet. I scenario 1 (nasjonal tilpasning og innføring av en felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste) og 2 (nasjonal tilpasning men regional innføring av felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten) vil det etableres en nasjonal tjenesteleverandør. Tjenesteleverandører kan enten være en av de eksisterende nasjonale driftsleverandørene (Norsk Helsenett), eller etableres med utgangspunkt i eksiterende driftsmiljøer i spesialisthelsetjenesten eller kommunesektoren, eller ved å inngå driftsavtale med en ekstern tjenesteleverandør. Styringsstruktur og ansvarsdeling mellom et programstyre, de etablerte og formelle styringslinjene, og de nasjonale styringsforaene i programmets ulike faser I det sentrale styringsdokumentet skal en styringsstruktur beskrives. Denne skal definere hvordan usikkerhet og sentrale beslutningsområder skal håndteres gjennom programmets levetid. Hvilke beslutningsområder som vil ha størst fokus vil kunne variere gjennom de ulike fasene i programmets levetid. Følgende beskriver utvalgte beslutningsområder (finansiering håndteres i neste avsnitt) som vil være aktuelle i de ulike fasene. Planleggings/anskaffelsesfasen I planleggings- og anskaffelsesfasen vil det være nødvendig å etablere nasjonal legitimitet for anskaffelsesgrunnlaget. Det må etableres en styringsmodell hvor virksomhetene, som skal benytte felles Notat side 10 av 14

25 løsning, forplikter seg til funksjonelle behov og krav og standardisering av samhandling. Funksjonelle behov og krav for løsningen vil i mange tilfeller være avhengig av hvordan sentrale prosesser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utføres og organiseres. Flere rapporter viser at det er variasjon i hvordan tjenesten er løst og hvilke strategier som er valgt i den enkelte kommune. Styringsmodellen må derfor ivareta behovet for å vurdere og beslutte standardisering av prosesser i helse- og omsorgstjenesten, som er avgjørende for anskaffelsen av løsningen. I tillegg vil det være nødvendig at de virksomhetene som inngår i prosjekt 1 forplikter anskaffelsen. Øvrige virksomheter må beslutte å inngå som en opsjon. Tilpasnings- og etableringsfasen I tilpasnings- og etableringsfasen vil det i tillegg til å sikre nasjonal legitimitet i tilpasning av løsningene, være nødvendig at virksomheter, som skal innføre løsningen, forplikter seg til å løse ut opsjoner for å benytte løsningen. I tillegg må disse virksomhetene forplikte ressurser til etablering av lokale/regionale innføringsprosjekter. Etableringen av en tjenesteleverandør vil omfatte beslutninger både på strategisk og operativt nivå. På strategisk nivå vil beslutningene dreie seg om hvilken aktør som skal bli mottakende tjenesteleverandør, hvordan tjenesteavtalene skal utformes, hvordan systemeierskapet til løsningen skal organiseres, og hvordan den løpende finansieringen av tjenesten skal ivaretas. På operativt nivå vil beslutningene dreie seg om formell kontraktsinngåelse mellom tjenesteleverandøren og de virksomhetene som til en hver tid har innført løsningen. I implementerings- og drift/forvaltningsfasen I implementerings- og drift/forvaltningsfasen er programmet formelt avviklet. Videre innføring til resterende virksomheter, videreutvikling av tjenestene og løpende drift og forvaltning vil ivaretas av en tjenesteleverandør. Det vil være behov for å avklare hvordan systemeierskapet skal håndteres operativt, dvs. hvordan videreutvikling av løsningen skal prioriteres og finansieres. De til enhver tid etablerte formelle styringslinjene fra Storting, regjering og departement til kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre virksomheter definerer de overordnede rammene for hvordan styringsmodellen for programmet utformes. Det vil imidlertid påføre programmet en vesentlig risiko å måtte forholde seg til alle virksomhetene individuelt. Derfor anbefales det at arbeidet med å beskrive styringsmodellen i programmet tar utgangspunkt i den etablerte nasjonale styringsmodellen for e-helse (samstyringsmodellen). Det vil imidlertid være nødvending å videreutvikle den nasjonale styringsmodellen ved at roller og ansvar blir tydeliggjort, herunder hvilke beslutninger som fortsatt må følge de etablerte formelle styringslinjene, og hvilke beslutninger som kan håndteres av programstyret og de nasjonale styringsfora gjennom fullmakter og mandater. Gjennom arbeidet med det sentrale styringsdokumentet må det derfor avklares: Hvordan det legges til rette for å følge den kommunale styringsmodellen, samtidig som programmets behov for effektive beslutningsprosesser som forplikter kommunene ivaretas. Denne balansen vil være den største utfordringen og suksessfaktoren med hensyn til å effektivt styre håndtering av usikkerhet i programmet. Hvordan det legges til rette for at virksomhetene i spesialisthelsetjenesten kan fatte felles beslutninger knyttet til sentrale beslutningsområder. Notat side 11 av 14

26 Modell for finansieringen av løsningen i programmets ulike faser og for løsningen etter at denne er i drift/forvaltning og videreutvikling Realiseringen av programmet vil grovt sett kreve finansiering på tre nivåer: Finansiering av hver virksomhets aktiviteter i forbindelse med innføring (teknisk og organisatorisk) Finansiering av programmets aktiviteter i anskaffelsen og etableringen av løsningen. Finansiering av tjenesteleverandørens aktiviteter i forbindelse med løpende drift/forvaltning og videreutvikling både i programperiodens levetid og etter at løsningen er innført i alle virksomheter. I forbindelse med sentralt styringsdokument skal det utarbeides en beskrivelse av hvordan finansieringen skal sikres for alle tre nivåene. I dag blir nasjonale e-helseoppgaver i hovedsak levert gjennom statlige forvaltningsorganer. Finansiering av nasjonale e-helseoppgaver er i hovedsak dekket av sentrale midler direkte til aktørene som utfører oppgavene og utvikler og forvalter løsningene. De siste årene er det også blitt etablert samfinansiering fra sektoren på bakgrunn av en konsensus på tvers i sektoren om at man trenger felles løsninger. Samfinansieringen er fortsatt beskjeden sammenlignet med totale e- helseinvesteringer i sektoren. Gitt at det må forventes at veksten i de totale rammene holdes flat eller svært lav, må sektoren evne å bedre utnytte de ressursene til e-helse som er tilgjengelige i sektoren i dag. Dette betyr at andelen samfinansiering må økes. Finansieringsmodellen for programmet må derfor tydelig beskrive de finansielle konsekvensene for hver virksomhet som følge av programmet. Finansiering av hver virksomhets aktiviteter i forbindelse med innføring (teknisk og organisatorisk) Denne programkostnaden vil i utgangspunktet dekkes av hver enkelt virksomhet. Dette omfatter oppgaver knyttet til test av løsningen før den innføres, konvertering av data fra eksisterende systemer til den nye løsningen, nødvendig lokal infrastruktur, organisasjonsutvikling, samt innføring og opplæringskostnad for egne brukere (inkludert den tid brukerne bruker på opplæring). Prosjektet vil i planleggingsfasen, gjennom samarbeid med referansekommunene og virksomhetene i spesialisthelsetjenesten, estimere disse kostnadskomponentene. Formålet er å gi en beskrivelse av de økonomiske konsekvensene (innenfor et usikkerhetsspenn) for hver virksomhet av å innføre ny løsning. Finansiering av programmets aktiviteter i anskaffelsen og etableringen av løsningen Etableringen av nye nasjonale løsninger vil innebære at de store kapitalkrevende investeringene tas tidlig i programmets levetid («pukkelkostnad»). Hvor stor investeringen vil bli vil delvis være avhengig av kontraktsstrategien og valgt løsning. Leverandørmarkedet for e-helse og IKT dreier i retning av å levere tjenester og løsninger på nye måter, med tilhørende nye betalingsmodeller (typen pay-as-you-goløsninger), hvilket gjør at «pukkelkostnadene» kan bli lavere, men at den løpende drift/forvaltningskostnaden blir høyere. For programmet er det avgjørende å sikre en forutsigbar finansiering under tilpasnings- og etableringsfasen, hvilket gjør at dagens frivillige samfinansieringsmodell ikke er tilstrekkelig. Frivillig samfinansiering er i tillegg ressurskrevende å administrere da det må mobiliseres blant mange aktører, på prosjektnivå, for hvert år. Notat side 12 av 14

27 Prosjektet vil i planleggingsfasen ha behov for å utarbeide en konkret finansieringsmodell og vil legge til grunn rammeverket for vurdering av finansiering av e-helseløsninger 1. Finansieringsbehovet for tilpasnings- og etableringsfasen blir fordelt mellom følgende finansieringskilder: Egenfinansiering ved at øremerkede midler tildeles Direktoratet for e-helse (som programforvalter) som følge av satsingsforslaget for sikre deler av programmets finansieringsbehov. Obligatorisk samfinansiering ved at eksisterende midler blir omfordelt mellom sektorene eller virksomhetene. Omfordeling i sektorene og mellom virksomhetene kan baseres på indikatorer for gevinstpotensial, anslått bruk eller faktisk bruk. Sentralfinansiering avklares i budsjettprosessen. Frivillig samfinansiering ved at det opprettes avtale mellom virksomhetene som skal bruke løsningen og Direktoratet for e-helse, som programforvalter, for å finansiere etableringen av løsningen. Finansiering av tjenesteleverandørens aktiviteter i forbindelse med løpende drift/forvaltning og videreutvikling både i programperiodens levetid og etter at løsningen er innført i alle virksomheter. Etter at løsningen er innført i de ulike virksomhetene og driften/forvaltningen og videreutviklingen er overført til en tjenesteleverandør vil det være mulig å etablere tradisjonelle tjenesteavtaler mellom virksomhetene (som brukere av løsningen) og tjenesteleverandøren (som leverandør av løsningen). Gjennom at brukerne betaler en løpende medlemsavgift/tjenestepris vil hele eller deler av kostnaden for tjenesteleverandøren kunne dekkes. Dette er en modell som er benyttet av Norsk Helsenett, der ca. 80 prosent av inntektene i 2015 var generert fra brukerne. De resterende 20 prosentene av inntektene kom gjennom offentlige tilskudd. Prosjektet vil i planleggingsfasen estimere den løpende kostnaden for drift/forvaltning og videreutvikling, samt utarbeide konkrete modeller for å fordele denne kostnaden mellom de ulike aktørene. Det vil være viktig å avklare når de ulike virksomhetene skal belastes for bruk av løsningen. Ettersom innføringen til alle virksomheter vil gå over lang tid, vil det være urimelig at den totale kostnaden fordeles kun på de virksomhetene som har innført løsningen. Oppdeling av etableringen av nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste i håndterbare prosjekter (utbyggingsrekkefølge), herunder valg av pilotkommuner for prosjekt 1 Som en forlengelse av nasjonalt veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal skal startpunktet og gjennomføringsstrategien for dette beskrives i mer detalj. Hvordan gjennomføringsstrategien utformes vil være avhengig av hvordan det overordnede veikartet blir seende ut, dvs. endelig valg av scenario. Gjennomføringsstrategien skal inneholde en beskrivelse av hvordan programmet deles opp i håndterbare prosjekter (utbyggingsrekkefølge), hva som vil være arbeidsomfanget totalt i programmet og detaljert for prosjekt 1, herunder hvilken eller hvilke virksomheter som skal inngå i den første piloten. Prosjektet vil i planleggingsfasen fortsette arbeidet med å beskrive gjennomføringsstrategien basert på gjeldende scenario for nasjonalt veikart (nasjonal tilpasning og innføring av en felles løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste). I den forbindelse vil det være nødvendig å beslutte et utvalg av kommuner som skal inngå i piloten, og som dermed vil være første «avrop» på en kontrakt med valgte leverandør(er). Følgende figur gir en oversikt over de variablene som kan brukes i oppdeling av programmet i håndterbare prosjekter. 1 Finansieringsmodeller for e-helse, Utarbeidet for Direktoratet for e-helse, mars 2017, Oslo Economics og Agenda Kaupang Notat side 13 av 14

28 Prosjektet ønsker foreløpige innspill på hvilket av følgende alternativer som bør ligge til grunn for videre arbeid med sentralt styringsdokument: 1. Én stor kommune i én region (eks. Kristiansand, Bærum eller Bergen) med integrasjon mot ett RHF, alternativt ett HF om løsningen ikke er regional. 2. Tre kommuner (stor, middels og liten) i én region (eks. Kristiansand, Arendal, Kvinesdal) med integrasjon mot ett RHF. 3. To store kommuner i to regioner (eks. Bergen og Kristiansand) med integrasjon mot to RHF. 4. Tre kommuner i tre regioner (eks. Bergen, Fredrikstad, Tromsø) med integrasjon mot tre RHF. Flere kommuner har allerede nå vedtak (Bergen, Kvinesdal, Kristiansand og Bærum) om at de ønsker å være pilotkommuner, dvs. inngå i prosjekt 1. Prosjektet jobber videre med å beskrive prosjektstrategien innenfor de rammene som er avklart med Prosjektstyret, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektet legger opp til en prosess der det gjennomføres møter med de regionale helseforetakene og kommunene for å diskutere de ulike temaene. Prosjektet legger opp til en prosess der resultater og beskrivelser blir sendt til medlemmene i Prosjektstyre og Nasjonalt e-helsestyre for å motta innspill. Anbefalinger knyttet til styring, roller, ansvar og finansiering skal behandles som en tilslutningssak i Nasjonalt e-helsestyre høsten Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill til videre arbeid med styring, roller, ansvar og finansiering. Notat side 14 av 14

29 Vedlegg 5 STYRINGSDOKUMENTASJON FOR PROSJEKT «ÉN INNBYGGER ÉN JOURNAL» PLANLEGGINGSPROSJEKT FOR «NASJONAL LØSNING FOR KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER» 1

30 Saksnummer i 360: Versjonsnummer: Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: <dato> Christine Bergland Are Muri ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Oppdatert etter LM-orientering i Direktoratet for e-helse ( ) Oppdatert etter behandling i EIEJ prosjektstyre ( ) Oppdatert etter LM-behandling i Direktoratet for e-helse ( ) AM AM AM DISTRIBUSJONSLISTE Enheter/virksomheter Direktoratet for e-helse, ledermøte Prosjektstyre, «Én innbygger én journal» Nasjonalt e-helsestyre NUIT 2

31 1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Ordliste Nåværende situasjon Fremtidig situasjon Prosjektets formål Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Mål Overordnede mål Effektmål Resultatmål Krav og behov Prosjektets produkter/leveranser Rammebetingelser Rettslige reguleringer Prosjektets avgrensninger, avhengigheter og forutsetninger Avgrensninger Avhengigheter Forutsetninger Interessenter/målgrupper Interessenter Organisering, roller og ansvar Prosjektorganisering Prosjektstyre Rollebeskrivelse Ressursbehov kommunesektoren Ressursbehov spesialisthelsetjenesten Ressursbehov pasient- og brukerforeninger Ressursbehov nasjonale fagmyndigheter Status- og avviksrapportering fra prosjektet Vurdering av prosjektets usikkerheter Kost-/Nytte-vurderinger Kommunikasjonsstrategi/-plan Tidsplan og milepæler Metode for gjennomføring/prosjekttilnærming Budsjett og finansiering Finansiering

32 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROSJEKTET Meld. St. nr. 9 ( ), Én innbygger én journal, setter de overordnede målene for e- helseutviklingen i Norge. Regjeringen har gitt sin tilslutning til et målbilde om en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har også besluttet at programmet Helseplattformen i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet. Utredningen av «Én innbygger én journal» anbefalte etablering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, integrert med spesialisthelsetjenestens løsninger. Anbefalingen la til grunn at spesialisthelsetjenesten viderefører sine respektive planer om utvikling mot moderniserte, regionale løsninger. Dette styringsdokumentet omfatter utførelse av oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. 1 Direktoratet for e-helse skal utarbeide et veikart for realisering av «Én innbygger én journal» og en strategi for realisering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Direktoratet for e-helse skal også samarbeide med Helseplattformen om spørsmål som er sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot «Én innbygger én journal». Oppdraget skal gjennomføres i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Prosjekt bygger på arbeid fra utredning av «Én innbygger én journal» (januar, 2016) og er å anse som et forprosjekt for beslutning om gjennomføring, jf. planleggingsfasen i Difis prosjektveiviser. Merk at dette er et styringsdokument for planfasen (forprosjekt) for nasjonal løsning for kommunale helse og omsorgstjenester og at det ikke utgjør styringsdokument for helheten i realisering av én innbygger én journal Ordliste Begrep Beslutningsstøtte E-helse Elektronisk pasientjournal (EPJ) Elektronisk pasientjournalsystem (EPJ-system) Helseopplysninger Helseregister Forklaring IT-verktøy som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Elektronisk ført samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp, se også helsepersonelloven 40 første ledd og forskrift om pasientjournal 3 a). Dette inkluderer både somatisk og psykiatrisk journal o.a., hver for seg eller samlet. Elektroniske systemer med nødvendig funksjonalitet for å registrere, søke frem, presentere, kommunisere, redigere, rette og slette opplysninger i elektronisk pasientjournal (EPJ). Dette inkluderer både radiologisystemer, systemer for somatisk og psykiatrisk journal, pasientadministrative systemer og andre systemer som inneholder helseopplysninger. Taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven 21, og andre opplysninger og vurderinger om helseforhold eller av betydning for helseforhold, som kan knyttes til en enkeltperson. Register, fortegnelser, mv. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen. (Helseregisterloven 2 bokstav d) 1 regjeringen.no/contentassets/889319cb65664b63a9938b /2017/tildelingsbrev_direktoratet_for_ehelse_2017.pdf 4

33 Kodeverk Løsning Pasientadministrative systemer (PAS) Pasientjournal/ journal Prosesstøtte Samhandling Samhandlingsløsning Sekundærbruk av helseopplysninger Standard System Terminologi Velferdsteknologi Virksomhet Helseregisterloven gjelder for behandling av helseopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap (se «Sekundærbruk av helseopplysninger») i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten, samt behandling av helseopplysninger i Helsearkivregisteret i Norsk helsearkiv. Loven gjelder ikke for behandling av helseopplysninger som reguleres av helseforskningsloven eller pasientjournalloven. En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller klassifikasjonen. En logisk komponent som, når satt sammen med andre logiske komponenter, realiserer et konsept. En løsning samvirker med arbeidsprosesser, organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Flere løsninger realiserer et konsept. Flere systemer realiserer en løsning. Pasientadministrative systemer er en betegnelse på systemer som understøtter forskjellig funksjonalitet knyttet til blant annet basis pasientinformasjon, logistikk rundt pasientene, timebooking, henvisning, planlegging av behandling, utskriving, økonomi og lignende. For kommunehelsetjenesten inkluderer dette også saksbehandlingssystemer, i og med at tjenester baseres på vedtak. Samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp. IT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling. Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. En løsning som sikrer deling av informasjon og muliggjør samhandling mellom aktører som benytter ulike løsninger. Behandling av helseopplysninger til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten. Regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem til felles og gjentatt bruk for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ. En fysisk IKT-komponent som, når satt samme med andre fysiske IKT-komponenter, realiserer en løsning. En samling av ord og uttrykk (termer) innen et fag/tema med tilhørende standardiserte definisjoner. Teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og understøtter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller pårørende. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet. Juridisk enhet som helseforetak, kommune, sykehus, legepraksis, tannklinikk, apotek, apotekkjede, røntgeninstitutt, frittstående laboratorium, universitet, høyskole, stiftelse mv Nåværende situasjon Prosjektet adresserer utfordringer og mål i Meld. St. nr. 9 ( ) og særlig målet om at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Nåsituasjon og behov er ytterligere beskrevet og behandlet i utredning av «Én innbygger én journal». 2 Det overordnede målet er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutnings- og prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. 2 ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal 5

34 For å følge opp regjeringens vedtak i r-notat av om «Strategisk retning for IKT i helsetjenesten Én innbygger én journal» må det utarbeides nødvendig og tilstrekkelig beslutningsunderlag slik at regjeringen kan ta stilling til om og hvordan en nasjonal løsning for elektronisk pasientjournal og pasient- og brukeradministrasjon (EPJ/PAS) kan løse følgende problemer: 1. Kommunenes IKT-løsninger for dokumentasjon og administrasjon av helsehjelp gir redusert pasientsikkerhet og kvalitet. Dagens løsninger har for dårlig funksjonalitet. 2. Dagens løsninger hindrer effektivisering av helseanalyse, ledelse og forskning samt effektivisering og brukermedvirkning gjennom nye arbeidsformer og -prosesser. 3. Det er kostnadsdrivende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt når kommunene hver for seg anskaffer nye løsninger. Prosjektet skal vurdere og planlegge hvordan en løsning kan realiseres og fremlegge et beslutnings- og styringsunderlag for en anskaffelse og gjennomføringsfase. Regjeringens beslutning om Helseplattformen i Midt-Norge som et regionalt utprøvingsprogram innebærer at prosjektet vil samarbeide med Helseplattformen for å oppnå en mer enhetlig, nasjonal utvikling innen EPJ/PAS. Helseplattformens mål er å etablere en felles, regional EPJ-/PAS-løsning på tvers av alle virksomheter som yter helsetjenester i Midt-Norge. Anskaffelsen i Helseplattformen skal være sluttført i 1. kvartal 2019, og de første virksomhetene forventes å ha ny løsning på plass i Helse Midt-Norge RHF med tilhørende helseforetak har kjøpsforpliktelse i anskaffelsen, mens kommunene og øvrige aktører inngår som opsjoner. Trondheim kommune har inngått en samarbeidsavtale med Helse Midt-Norge RHF som gir Trondheim rett til å være den første kommunen som utløser et kjøp. Løsningen som anskaffes i Midt-Norge kan ikke benyttes av virksomheter utenfor regionen. I de regionale helseforetakene i Nord, Vest og Sør-Øst pågår det innføring av regionale EPJ-/PASløsninger, inkludert modernisering gjennom oppgradering til DIPS Arena, bedre integrasjon med kurveløsninger og lettere tilgang til bilder o.a. medieinnhold. I tråd med utredningen av «Én innbygger én journal» legger prosjektet til grunn at oppgradering og regionalisering er sluttført i perioden , og at løsningene da er på nivå med 3./4. generasjons EPJ-/PAS-løsninger. Denne moderniseringen forventes å gi tettere og bedre integrasjon til en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet legger til grunn at de regionale helseforetakene i Nord, Vest og Sør-Øst samarbeider om oppgradering og modernisering. Forventninger er at dette kan lette integrasjonen til en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene i Nord, Vest og Sør-Øst om å legge frem status og felles plan for dette samarbeidet høsten Dette prosjektet, Helseplattformen i Midt-Norge og pågående regionaliserings- og moderniseringsprosjekter i de regionale helseforetakene i Nord, Vest og Sør-Øst er knyttet til langsiktige løsninger. I parallell pågår det mange tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt som skal løse sentrale utfordringer knyttet til mangler i eksisterende EPJ-løsninger, mangelfull legemiddelhåndtering, mangelfull elektronisk samhandling, videreutvikling av digitale innbyggertjenester mv. Disse tiltakene vil bli skissert i prosjektets arbeid med veikart for realisering av «Én innbygger én journal». Antallet kommuner som innen 1-4 år må re-investere i ny EPJ-/PAS-løsning er uklart, men kommunesammenslåinger vil drive frem økt aktivitet og nye anskaffelser. 6

35 1.3. Fremtidig situasjon Prosjektet er et steg i den langsiktige utviklingen mot «Én innbygger én journal» og en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutnings- og prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Prosjektet skal bidra til oppfyllelse av behov og krav beskrevet i utredning av «Én innbygger én journal». De prioriterte kravene for målbilde om «Én innbygger én journal» er beskrevet i tabellen under. # Krav 1 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbyggeren har fått helsehjelp tidligere. 2 Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. 3 Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. 4 Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. 5 Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. 6 Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må tiltaket ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. Tabell 1 Prioriterte krav som skal oppfylles i realisering av målbilde for "Én innbygger - én journal" 1.4. Prosjektets formål Prosjektets formål er å utarbeide et beslutnings- og styringsunderlag som gjør at regjeringen kan ta stilling til om og hvordan en nasjonal EPJ-/PAS-løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester kan etableres. Beslutnings- og styringsunderlaget legger grunnlaget for at en anskaffelse og gjennomføringsfase kan oppfylle krav til tid, kost og kvalitet, samt legge grunnlag for gevinstrealisering Situasjonen hvis prosjektet ikke gjennomføres Konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet er en utsettelse av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Senere oppstart innebærer ekstra tid med løpende driftsutgifter til dagens løsninger og et fortsatt stort gap mellom behov og hva eksisterende løsninger kan tilby. Utsettelse gir stor sannsynlighet for flere kortsiktige tiltak og re-investeringer. Gevinstrealiseringen utsettes også tilsvarende. En utsettelse kan føre til mindre oppslutning om anbefalt strategi og målbilde. 2. MÅL 2.1. Overordnede mål Prosjektet er et steg i den langsiktige utviklingen mot «Én innbygger én journal» og målet om én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Prosjektet skal bidra til at målet om en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutningsog prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon kan realiseres. 7

36 2.2. Effektmål Prosjektet skal utarbeide et beslutnings- og styringsunderlag for etablering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Effektene er knyttet til at styrings- og beslutningsunderlaget gir et godt grunnlag for å fatte beslutninger. Styrings- og beslutningsunderlaget omfatter en plan for en gjennomføringsfase og har effekter mot oppfyllelse av krav til tid, kost og kvalitet i gjennomføringsfasen Resultatmål Ved prosjektets slutt skal følgende være oppfylt: Overlevert anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om (1) veikart for nasjonal realisering av «Én innbygger én journal» og (2) beslutnings- og styringsunderlag for realisering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Beslutnings- og styringsunderlaget skal være egnet for en eventuell KS2-kvalitetssikring. Prosjektet har utarbeidet anbefalingene i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Gitt bidrag til Helseplattformen i Midt-Norge på spørsmål som er sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot «Én innbygger én journal». 3. KRAV OG BEHOV Prosjektets arbeid tar utgangspunkt i behovsanalyse og krav fra utredning av «Én innbygger én journal», samt behov og krav som utarbeides i forbindelse med program Helseplattformen i Midt- Norge. Behov og krav vil bli videreutviklet i samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter, pasient- og brukerorganisasjoner, samt fag- og profesjonsforeninger. 8

37 4. PROSJEKTETS PRODUKTER/LEVERANSER Tabellen under beskriver hovedleveransene fra prosjektet. Produkter Sentralt styringsdokument Løsningsstrategi Helseplattformen bidrag Kommunikasjonsplan Beskrivelse Beslutnings- og styringsunderlag for realisering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet vil i størst mulig grad legge til grunn KSordningens krav til KS2 og sentralt styringsdokument (SSD). Det sentrale styringsdokumentet vil oppsummere anbefalingene og ha vedlegg knyttet til bl.a.: Nasjonal gjennomføringsstrategi - veikart for realisering av «Én innbygger én journal». Styring, organisering og ansvarsdeling, inkludert drift- og forvaltningsmodell for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste. Finansieringsmodell for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste. Kontraktsstrategi for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste. Kost-/nytteanalyse og usikkerhetsanalyse for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste. Juridiske vurderinger for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjeneste. Løsningsstrategi for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Leveransen vil omfatte løsningsspesifikasjon inkludert anbefalinger knyttet til integrasjon mot spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale løsninger. Løsningsstrategien vil bl.a. omfatte pasient- og brukerhistorier og beskrive fremtidig situasjon for helsepersonell og virksomheter. Leveranser knyttet til samarbeidsaktiviteter med Helseplattformen, bl.a.: Nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag Nasjonale særtema vurderinger og anbefalinger Kommunikasjonsplan for videre arbeid med «Én innbygger én journal». 5. RAMMEBETINGELSER Prosjektets sentrale rammebetingelser er knyttet til regjeringens vedtak i r-notat av , oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrev 2017 og anbefalinger i utredning av «Én innbygger én journal». 6. RETTSLIGE REGULERINGER Prosjektets generelle juridiske rammer er særskilt knyttet til: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 9

38 Realisering av en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon vil kreve regelverksendringer og behovet for endringer vil bli behandlet i prosjektets utarbeidelse av beslutnings- og styringsunderlag. 7. PROSJEKTETS AVGRENSNINGER, AVHENGIGHETER OG FORUTSETNINGER 7.1. Avgrensninger Avgrensning Kjerneløsning Begrunnelse for avgrensning Prosjektet legger til grunn rammebetingelser som angitt i kapittel 5. Det innebærer en klar avgrensning mot bl.a. andre kliniske systemer og øvrige spesialsystemer. Ambisjonsnivået for «klinisk dokumentasjon», «pasient-/brukeradministrasjon», «prosesstøtte» og «beslutningsstøtte» skal vurderes videre i leveranse knyttet til løsningsstrategi. Tilsvarende gjenstår viktige avklaringer på avgrensning mot øvrige kommunale tjeneste- og systemområder. Prosjektets utgangspunkt er å begrense tiltaket til det som er vesentlig for å oppnå målet om at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, samt unngå utvidelser av omfang som kan redusere muligheten for å etablere en nasjonal løsning Avhengigheter Avhengighet Kort beskrivelse av avhengighet Håndtering av avhengighet Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunalog moderniseringsdepartementet Kommunesektorens strategier, planer og beslutninger. RHF Nord, Vest og Sør-Østs prosjekter for modernisering og regionalisering av EPJ-/PASløsninger, samt prosjekt SANG (Samordning mot neste generasjons EPJ) i regi av Nasjonal IKT HF. Prosjektet vil gjøre vurderinger knyttet til fremtidig styring, roller, ansvar og finansiering. HOD og KMD har pågående arbeid og ansvar for flere av problemsstillingene. Kommunene tar selvstendige valg knyttet til investeringer i EPJ-/PAS-løsninger. Kommunesammenslåinger vil drive frem økt aktivitet og nye anskaffelser. KS og kommunene er i utvikling knyttet til mer nasjonalt og interkommunalt samarbeid. RHF-enes fremdrift og måloppfyllelse: Kan påvirke måloppfyllelse for nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Er sentralt premiss for anbefaling om etablering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Jevnlige dialogmøter for å gjennomgå vurderinger og sikre at forutsetninger og rammene for arbeidet er ivaretatt. Fremdrift og sentrale problemstillinger vil også bli behandlet i den faste styringsdialogen. Tett samarbeid og jevnlige avklaringer med KS og kommunene som inngår i Nasjonalt e-helsestyre. Forankring av strategiske tema i Kommit-rådet. KS/kommunerepresentasjon arbeids- /referansegrupper og i prosjektets styringsmodell, inkludert Nasjonalt e- helsestyre. Forankring gjennom NUIT og NUFA. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom ressursbidrag til prosjektet, samt representasjon i arbeids- /referansegrupper og i prosjektets styringsmodell, inkludert Nasjonalt e- helsestyre. Forankring gjennom NUIT og NUFA. Helseplattformen i Midt-Norge Det nasjonale prosjektet skal bygge videre Samarbeid om vurdering av nasjonale 10

39 Fastleger EPJ-løftet Prosjekt for utarbeidelse av Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan (Dir. for e-helse) Program for kodeverk og terminologi (Dir. for e-helse) Helsedataprogrammet og Velferdsteknologiprogrammet (Helsedirektoratet og Dir. for e- helse) på behov, valg og vurderinger som gjøres i Helseplattformen, bl.a. basert på bidrag fra det nasjonale prosjektet. Anskaffelsen kan gi funn som vil påvirke den nasjonale strategien og foreløpig fremdriftsplan. Privatpraktiserende fastleger tar i dag selvstendige valg knyttet til investeringer i EPJ-/PAS-løsninger. Fastlegenes posisjon og rolle i realisering av det nasjonale målbilde og i en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester kan vesentlig påvirke måloppfyllelsen. EPJ-løftet skal forbedre dagens EPJsituasjon for fastlegene og pleie- og omsorgstjenesten. EPJ-løftet er en sentral kilde for å vurdere krav, behov, kost/nytte og gjennomføringsplan. Prioriterer mål og tiltak i prosjektets periode og i antatt periode for en anskaffelse. Kan påvirke ressurssituasjon og fremdrift. Vurderer nasjonale føringer og normering innen standarder, kodeverk og terminologi som kan innebære nye rammebetingelser for prosjektet. Prosjektet vil sannsynligvis melde inn behov til programmet og be om bistand i faglige vurderinger. Programmene vil være behovs- og kravstillere mot prosjektet. Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester vil ha integrasjon mot registre og/eller helsedataplattform og mot løsninger for velferdsteknologi. særtema, ressurser fra prosjektet som deltar i Helseplattformens dialogprosess, samt representasjon i respektive referansegrupper og styringsmodell. Representasjon av fastleger i arbeids- /referansegrupper og i prosjektets styringsmodell. Fastleger er tydelig definert som aktør i alle modeller knyttet til løsningsspesifikasjon og kost- /nytteberegninger. Forankring gjennom NUIT og NUFA og gjennom EPJ-løftet. Prosjektet skal sikre beskrivelse av EPJløftet i arbeidet med nasjonalt veikart. Prosjektet skal nærmere vurdere behov for fellesmøter for koordinering, forankring og faglige innspill. Fellesmøter for koordinering, forankring og faglige innspill. Statusgjennomgang med ledermøte i Divisjon Styring og standardisering i Dir. for e-helse. Ledermøte i Direktoratet for e-helse er felles styringsforum. Nasjonalt e- helsestyre, NUIT og NUFA er felles arenaer for forankring og tilslutninger. Fellesmøter for koordinering, forankring og faglige innspill. Statusgjennomgang med ledermøte i Divisjon Styring og standardisering i Dir. for e-helse. Ledermøte i Direktoratet for e-helse er felles styringsforum. Nasjonalt e- helsestyre, NUIT og NUFA er felles arenaer for forankring og tilslutninger. Samarbeid om faglige vurderinger og utveksling av ressurser. Fellesmøter for koordinering, forankring og faglige innspill. Statusgjennomgang med ledermøte i Divisjon Strategi i Dir. for e-helse. Ledermøte i Direktoratet for e-helse er felles styringsforum. Nasjonalt e- helsestyre, NUIT og NUFA er felles arenaer for forankring og tilslutninger. Samarbeid i vurdering av faglige tema. Felles kvalitetssikring av krav- og behovsbeskrivelser, og eventuelt kost- /nytteberegninger. Produktstrategier for nasjonale Legger strategier som kan påvirke Statusgjennomgang med ledermøte i 11

40 løsninger (helsenorge.no, Kjernejournal, e-resept og nasjonalt arbeid med arkitektur (Dir. for e.helse) Nasjonal prosjektportefølje Standardisering i Direktoratet for e-helse Standardisering i Helsedirektoratet løsningsarkitektur for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og målbilde om en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutnings- og prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Prosjektet vil sannsynligvis melde inn behov til nasjonalt arbeid med arkitektur og bistå med ressurser for faglige vurderinger knyttet til bl.a. nasjonal samhandlingsarkitektur. Utvikler løsninger som delvis virker kompenserende på dagens situasjon og systemlandskap. Direktoratet for e-helse har en normerende rolle knyttet til e-helse standardisering. Prosjekt er behovs- /kravstiller og må forholde seg til normerende utvikling. Helsedirektoratet er øverste helsefaglige myndighet og setter krav og retningslinjer til helsefaglig standardisering og praksis. Divisjon Utvikling i Dir. for e-helse. Ledermøte i Direktoratet for e-helse er felles styringsforum. Nasjonalt e- helsestyre, NUIT og NUFA er felles arenaer for forankring og tilslutninger. Samarbeid om faglige vurderinger og utveksling av ressurser. Fellesmøter for koordinering, forankring og faglige innspill. Statusgjennomgang med ledermøter i Divisjonene Styring og standardisering, Utvikling og Innføring produksjon i Dir. for e-helse. Ledermøte i Direktoratet for e-helse er felles styringsforum. Nasjonalt e- helsestyre, NUIT og NUFA er felles arenaer for forankring og tilslutninger. Representasjon av ressurser fra standardiseringsmiljøet i prosjektarbeidet og jevnlige avklaringsmøter for å koordinere arbeid og avhengigheter. Samarbeid gjennom ressursbidrag til prosjektet, samt representasjon i arbeids-/referansegrupper og i prosjektets styringsmodell, inkludert Nasjonalt e-helsestyre. Forankring gjennom NUIT og NUFA Forutsetninger Forutsetning Kort beskrivelse av forutsetning Håndtering av forutsetning RHF Nord, Vest og Sør- Østs prosjekter for modernisering og regionalisering av EPJ- /PAS-løsninger Helseplattformen i Midt- Norge Prosjektet forutsetter at RHF-enes løsningsstrategi ligger fast og at oppgradering og regionalisering er sluttført i perioden Prosjektet forutsetter at løsningene da er på nivå med 3./4. generasjons EPJ-/PAS-løsninger. Prosjektet forutsetter videre at de regionale helseforetakene samarbeider om oppgradering og modernisering for å sikre en mer enhetlig utvikling som kan ytterligere lette integrasjonen til en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet forutsetter at Helseplattformen holder sin tidsplan for anskaffelse og at det inngås en kontrakt i tråd med det regionale målbilde. Prosjektet forutsetter at kontrakten gir grunnlag Samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom ressursbidrag til prosjektet, samt representasjon i arbeids-/referansegrupper og i prosjektets styringsmodell. En vesentlig endring av forutsetningen kan innebære at prosjektet må innrette arbeidet annerledes og at oppdraget fra HOD eventuelt bør endres. Samarbeid om vurdering av nasjonale særtema, ressurser fra prosjektet som deltar i Helseplattformens dialogprosess, 12

41 Forutsetning Kort beskrivelse av forutsetning Håndtering av forutsetning for at kommuner og andre aktører i Midt-Norge kan utløse sine opsjoner. samt representasjon i respektive referansegrupper og styringsmodell. Gjenbruk av dokumentasjon og vurderinger i Helseplattformen Prosjektet forutsetter tilgang til Helseplattformens dokumentasjon for løsningsspesifikasjon av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. En vesentlig endring av forutsetningen kan innebære at prosjektet må innrette arbeidet annerledes, kreve re-planlegging og en eventuell endring i oppdraget fra HOD. Samarbeid og avtale med Helseplattformen. En vesentlig endring av forutsetningen innebærer konsekvenser for prosjektets budsjett- og tidsplan, samt at premissene for Helseplattformens rolle som startpunkt og utprøvingsprogram kan bli brutt. Håndtering må vurderes i samarbeid med HOD. 8. INTERESSENTER/MÅLGRUPPER 8.1. Interessenter Interessent Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) KS Kommuner Regionale helseforetak Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Folkehelseinstituttet Begrunnelse Eier-, fagdepartement og oppdragsgiver for arbeidet. Budsjettdepartement for kommunesektoren. Eierdepartement for Difi og utarbeidelse av nasjonale strategier knyttet til styring, forvaltning, IKT og digitalisering. Kommunesektorens organisasjon og representant overfor staten og arbeidstakerorganisasjonene. Ansvarlig for ytelse av kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlegetjenester. Fremtidige brukere og «kjøpere / kunder» av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Statlige helseforetak underlagt HOD med ansvar for ytelse av spesialisthelsetjenester. Vesentlige for å oppfylle målet om en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutnings- og prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Fag og myndighetsorgan underlagt HOD for helse- og omsorgssektoren med helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen. Eier av prosjektet, fagmyndighet for e-helse og løsningsleverandør av nasjonale e-helse løsninger. Pågående tiltak på kort, mellomlang og lang sikt representerer viktige fagmiljøer og avhengigheter for prosjektet. Statlig forvaltningsorgan underlagt HOD med ansvar for å produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til god folkehelse, gode helseog omsorgstjenester og rettsikkerhet. Sentral behovs-/kravstiller knyttet til 13

42 sekundærbruk av pasient- og brukerdata. Statens legemiddelverk Datatilsynet Pasient- og brukerforeninger Fag- og profesjonsforeninger Leverandører av EPJ-/PAS-løsninger Nærings- og arbeidsgiverforeninger Nasjonale samstyringsfora for e-helse Statlig forvaltningsorgan underlagt HOD for legemidler og sentral i vurderinger knyttet til legemiddelhåndtering. Uavhengig tilsyn og ombud under KMD for kontroll med personvernregelverket. Sentral aktør i vurdering av personvern. Interesseorganisasjoner og utvalg av pasienter og brukere som er vesentlige for målrealisering. Representerer fagmiljøer og fremtidige brukere av ny(e) løsning(er). Leverandører av eksisterende og fremtidige løsninger. Organisasjoner med interesse knyttet til kontraktsstrategi og fremtidig bruk av markedet, samt i hvilken grad nye løsninger kan tilrettelegge for økt innovasjon og næringsutvikling. Nasjonalt e-helsestyre er prosjektets styringsgruppe og prosjektet skal i størst mulig grad forankre og behandle vurderinger i NUITs og NUFAs faste møter. 14

43 9. ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR 9.1. Prosjektorganisering Figuren under beskriver overordnet styringsmodell og organisering av prosjektet i Prosjektets oppdrag er definert i Helse- og omsorgsdepartementets tildelingsbrev for 2017 til Direktoratet for e- helse. Prosjekts faglige problemstillinger og innretning mot kommunesektoren forutsetter dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Direktoratet for e-helse er prosjekteier og gir endelig anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonalt e-helsestyre er styringsgruppe for prosjektet. Alle sentrale vurderinger og anbefalinger skal behandles i Nasjonalt e-helsestyre som innstillingssaker. Nasjonalt e-helsestyre vil etter behov sette opp ekstraordinære møter. Prosjektstyret er opprettet for å sikre ytterligere faglige vurderinger og forankring med sentrale interessenter. Prosjektstyret følger opp status, fremdrift og risiko i prosjektet og gir faglige tilrådninger. Prosjektet skal synliggjøre prosjektstyrets tilrådninger i saksunderlaget til Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektstyret revurderes ved avslutning av planarbeidet og i forbindelse med etablering av styringsmodell for en nasjonal anskaffelse og gjennomføringsfase. Prosjektet skal i størst mulig grad sikre forankring og gi statusoppdatering til NUIT og NUFA. Prosjektet ønsker også å forelegge vesentlige saker til KommIT-rådet, kommunesektorens øverste rådgivende utvalg innen digitalisering. Prosjektets interne organisering er knyttet til hovedaktiviteter og leveranser, jf. kapittel 13. En vesentlig del av prosjektets arbeid er knyttet til utarbeidelse av en løsningsspesifikasjon for nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet legger opp til å etablere arbeids- og referansegrupper i samarbeid med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet planlegger med etablering av fire kommunegrupper med utgangspunkt i Bergen, Bærum, Kristiansand og Tromsø. I alle kommunegruppene, eksklusiv Bærum, ønsker prosjektet et utvalg nabokommuner. Storbykommunene og Bærum bør stille med hver sin prosjektkoordinator som sikrer koordinering mot det nasjonale prosjektet og nabokommunene. I tillegg ønskes en prosjektkoordinator i KS som kan arbeide aktivt med det nasjonale prosjektet og sikre koordinering med kommunene. Kommunegruppene er å anse som arbeidsgrupper og prosjektet ønsker i tillegg å etablere referansegrupper for «Fag og funksjonalitet» og «IKT». I referansegruppe for «Fag & funksjonalitet» bør Oslo kommune, spesialisthelsetjenesten og Helseplattformen inngå, i tillegg til representanter for kommunegruppene. Fag- og profesjonsforeninger, pasient-/brukerforeninger og Helsedirektoratet vil få tilbud om valgfri deltagelse. 15

44 Prosjektet har sammen med Helseplattformen i Midt-Norge etablert en samarbeidsmodell som sikrer nasjonal representasjon og deltakelse i Helseplattformens arbeid. Den nasjonale representasjon i Helseplattformens styringsmodell er beskrevet i figuren under. Samarbeidsmodellen beskriver også hvordan Helseplattformen og prosjekt én innbygger én journal skal samarbeide ved oppdatering av Helseplattformens konkurransegrunnlag, behandling av nasjonale særtema, samt deltakelse i Helseplattformens dialogprosess. Figuren under viser hvordan prosjektet er organisert i forhold til andre sentrale tiltak og løsningsmiljøer i Direktoratet for e-helse Prosjektstyre Navn Christine Bergland Roar Olsen Jan Arild Lyngstad Virksomhet Direktoratet for e-helse, (Leder prosjektstyret) Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet 16

45 Gun Peggy Knudsen Håkon Grimstad Line Richardsen Runar Nygård Harald Hjelde Wenche P. Dehli Trond Brattland Jens Riis Anne Berit Åtland Hansen Kjartan Olafsson Thomas Bagley Torbjørg Vanvik Pål Iden Eva Buschmann Liv Eli Lundeby Petter Hurlen Merete Lyngstad Christian Danielsen Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett SF KS Oslo kommune Bærum kommune Kristiansand kommune Tromsø kommune Bergen kommune Kvinesdal kommune Fastlege (vara: Egil Johannesen) Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF / Helseplattformen Helse Vest RHF FFO Kreftforeningen Legeforeningen (vara: Anja Fog Heen) Norsk Sykepleierforbund Fagforbundet 9.3. Rollebeskrivelse Rolle Navn Virksomhet/Tittel Prosjekteier Christine Bergland Direktoratet for e-helse, Direktør Programdirektør Ola Jøsendal Direktoratet for e-helse Prosjektleder Are Muri Direktoratet for e-helse, innleid konsulent KS prosjektkoordinator NN KS Bergen prosjektkoordinator NN Bergen kommune Bærum prosjektkoordinator NN Bærum kommune Kristiansand prosjektkoordinator NN Kristiansand kommune Tromsø prosjektkoordinator NN Tromsø kommune Øvrige bemanning Navn Virksomhet Prosentandel Pia Braathen Schønfeldt Direktoratet for e-helse 100 Idunn Løvseth Kavlie Direktoratet for e-helse 100 Lars Moen Direktoratet for e-helse 100 Sveinung Gangstø Direktoratet for e-helse 100 Ruthie Berg Direktoratet for e-helse

46 Christina Johannessen Direktoratet for e-helse 100 Marit Kristin Larsen Harr Direktoratet for e-helse Uavklart Bjarte Aksnes Direktoratet for e-helse 80 Hallvard Lærum Direktoratet for e-helse 80 NN, Funksjonell arkitekt Direktoratet for e-helse 80 NN, Teknisk arkitekt Direktoratet for e-helse 80 NN, Kommunikasjon Direktoratet for e-helse 80 Anita Lindholt Direktoratet for e-helse 50 NN, Samfunnsøkonomisk analyse Direktoratet for e-helse 50 Truls Losnegaard Direktoratet for e-helse Uavklart Siri Pernille Utkilen Direktoratet for e-helse Uavklart Eline Holljen Direktoratet for e-helse 20 Konstantinos Tsilkos Direktoratet for e-helse, innleid konsulent 80 Marie Ingvaldsen Direktoratet for e-helse, innleid konsulent 100 Trine Heen Direktoratet for e-helse, innleid konsulent 100 NN, prosjektstøtte Direktoratet for e-helse, innleid konsulent 80 NN kost-/nyttevurderinger Direktoratet for e-helse, innleid konsulent 50 NN kost-/nyttevurderinger Direktoratet for e-helse, innleid konsulent Ressursbehov kommunesektoren Ressursbehov er til vurdering i samarbeid med KS, men foreløpig estimat er angitt i tabellen under. Ressursbehovet er særskilt knyttet til arbeidet med løsningsspesifikasjon og tabellen under vil bli oppdatert når arbeidsprosess og organisering er avklart med KS og kommunene. I tillegg kommer bilaterale møter og eventuelle arbeidsgrupper knyttet til strategi og plan. Ressursbehov Omfang Estimert omfang Prosjektstyre Kommunesektoren har avgitt 1 representant fra KS og 6 kommunerepresentanter. 5 møter á 1-2 dager. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. Prosjektleder KS Prosjektkoordinator i kommunegrupper Deltagere i kommunale arbeidsgrupper 1 person - Primært kontaktpunkt for prosjektet for planlegging, avklaringer og oppfølging av aktivitet 4 personer - Primært kontaktpunkt mellom prosjektet og kommunegruppene - Bidra i planlegging, gjennomføring og oppsummering av arbeidsmøter - Kvalitetssikring av leveransedokumentasjon Prosjektet vurderer at arbeidsmøtene per kommunegruppe vil involvere % Per person: 2-3 arbeidsmøter á 1-2 dager. Forarbeid til møteplanlegging og faglig innretning, samt etterarbeid til utarbeidelse av sammendrag og kvalitetssikring av leveranser. Per kommunegruppe: 2-3 arbeidsmøter á 1-2 dager. Flere 18

47 20 personer. sesjoner gjør at ikke alle deltagerne behøver å regne fulle dager. For møte 2 og 3 er det aktuelt med forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. Arbeidsgruppe for vurdering av integrasjon med spesialisthelsetjenestens løsninger Referansegruppe «Fag & funksjonalitet» Referansegruppe «IKT» 1-2 representanter med arkitektur og løsningskompetanse. 1-2 representanter fra hver kommunale arbeidsgruppe (totalt 4-8) og 1-2 representanter fra Oslo kommune. 2-3 representanter med arkitektur og løsningskompetanse. <Under arbeid> 2-4 arbeidsmøter, á en halv til 1 dag. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. 2-3 arbeidsmøter á en halv til 1 dag. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. Nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag Omfanget av og karakteren på endringene i konkurransegrunnlaget er foreløpig uklart. Neste innspillsrunder vil tentativt foregå i perioden august-november 2017 og deretter tentativt våren og høsten Kommunesektoren stilte høsten 2016 med 5 kommuneressurser og 2 fra KS. Gitt mange og større endringer av konkurransegrunnlaget bør kommunesektoren anta samme ressursbehov. I tillegg er det aktuelt å behandle innspillene i referansegrupper og ev. i møter med KS og kommunerepresentantene i Nasjonalt e-helsestyre. Deltagelse i behandling av nasjonale særtema Prosjektet vil organisere en prosess basert på Helseplattformens behov for nasjonale avklaringer. Våren 2017 vil arbeidet primært omfatte fagpersoner, prosjekter og løsningsmiljøer hos nasjonale fagmyndigheter. Innretning og omfang på videre arbeid og endelig ressursbehov avklares frem til april, bl.a. som følge av en rekke miniseminarer. KS vil bli involvert i etterkant av miniseminarene og i videre planlegging Ressursbehov spesialisthelsetjenesten Ressursbehov er til vurdering i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, men foreløpig estimat er angitt i tabellen under. Ressursbehovet er særskilt knyttet til arbeidet med løsningsspesifikasjon og tabellen under vil bli oppdatert når arbeidsprosess og organisering er nærmere avklart med spesialisthelsetjenesten. I tillegg kommer bilaterale møter og eventuelle arbeidsgrupper knyttet til strategi og plan, inkludert arbeid knyttet til avklaringer av sentrale forutsetninger knyttet til RHF-enes løsningsstrategier. Ressursbehov Omfang Estimert omfang Prosjektstyre Spesialisthelsetjenesten har avgitt 3 representanter. 5 møter á 1-2 dager. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. Deltagelse i kommunale arbeidsgrupper Arbeidsgruppe for vurdering av integrasjon med spesialisthelsetjenestens løsninger Spesialisthelse-tjenesten vil få tilbud om å delta i arbeidsmøter med kommunene, 1-2 representanter per region (Nord, Vest og Sør-Øst) 3-6 representanter med kompetanse innen funksjonell og teknisk arkitektur og integrasjoner. 2-3 arbeidsmøter á 1-2 dager. <Under arbeid> 19

48 Referansegruppe «Fag & funksjonalitet» Referansegruppe «IKT» 2-3 representanter fra RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst. 2 representanter fra Helseplattformen, hvorav 1 fra RHF og 1 fra kommunene. 2-3 representanter med arkitektur og løsningskompetanse. 2-4 arbeidsmøter, á en halv til 1 dag. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. 2-3 arbeidsmøter á en halv til 1 dag. Forberedelse med gjennomgang av saksunderlag. Nasjonale innspill til Helseplattformens konkurransegrunnlag Omfanget av og karakteren på endringene i konkurransegrunnlaget er foreløpig uklart. Neste innspillsrunder vil tentativt foregå i perioden august-oktober 2017 og deretter tentativt våren og høsten Spesialisthelsetjenesten stilte høsten 2016 med 5 personer (2 fra Sør-Øst, 2 fra Vest og 1 fra Nord). Gitt mange og større endringer av konkurransegrunnlaget bør spesialisthelsetjenesten anta samme ressursbehov. Deltagelse i behandling av nasjonale særtema Prosjektet vil organisere en prosess basert på Helseplattformens behov for nasjonale avklaringer. Våren 2017 vil arbeidet primært omfatte fagpersoner, prosjekter og løsningsmiljøer hos nasjonale fagmyndigheter. Innretning og omfang på videre arbeid og endelig ressursbehov avklares frem til april, bl.a. som følge av en rekke miniseminarer. Konkrete spørsmål fra Helseplattformen som angår IKT og e-helseutvikling i kommunesektoren vil bli oversendt til KS Ressursbehov pasient- og brukerforeninger Pasient og brukerforeninger er representert i prosjektets styringsmodell samt i nasjonale e-helsefora. Prosjektet vil gå i dialog med pasient- og brukerforeningene for å sikre øvrig god representasjon i arbeidet. Prosjektet ønsker bl.a. at pasient- og brukerrepresentanter er med i arbeidet med løsningsspesifikasjon, både i de regionale, kommunale gruppene og i faglig/funksjonell referansegruppe Ressursbehov nasjonale fagmyndigheter Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er representert i prosjektets styringsmodell samt i nasjonale e-helsefora. Helsedirektoratet er også representert i styringsmodellen til Helseplattformen i Midt- Norge. Prosjektet vil gå i dialog med nasjonale fagmyndigheter for å sikre øvrig god representasjon i arbeidet. Prosjektet ønsker bl.a. å gi muligheten for representasjon i arbeidet med løsningsspesifikasjon gjennom faglig/funksjonell referansegruppe. Etter behov og felles vurdering vil også Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk kunne bli involvert i arbeidet med nasjonale særtema knyttet til Helseplattformen i Midt-Norge. Dette bidraget kan også etter avtale skje direkte mellom fagmyndighet og Helseplattformen Status- og avviksrapportering fra prosjektet Prosjektet rapporter ukentlig til prosjekteier samt i ordinær månedlig prosjekt- og porteføljestyring, som også inngår i den nasjonale porteføljestyringen. Prosjektet rapporter status og fremdrift til prosjektstyre og styringsgruppe (Nasjonalt e-helsestyre) iht. prosjektmetodikk og malverk i Direktoratet for e-helse. 20

49 10. VURDERING AV PROSJEKTETS USIKKERHETER ID Usikkerhet Sannsynlighet Konsekvens Håndtering 1 Endringer i strategier og fremdrift i de regionale helseforetakene i Nord, Vest og Sør- Øst. 2 Helseplattformens dialogprosess viser stort gap mellom målbilde og det leverandørmarkedet kan tilby. Medium Stor Tett samarbeid og dialog med RHF-ene. Vesentlige endringer i strategier og fremdrift kan føre til at prosjektet må replanlegges og vurderinger og anbefalinger kan bli justert. Kan føre til justering av oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Lav Stor Tett samarbeid med Helseplattformen som gir mulighet til å håndtere risiko tidlig og iverksette eventuell replanlegging. 3 Forsinkelse i Helseplattformens anskaffelse. Lav Medium Tett samarbeid med Helseplattformen som gir mulighet til å håndtere risiko tidlig og iverksette eventuell replanlegging. Om usikkerhet inntreffer kan prosjektet bli utsatt. Kan føre til justering av oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 4 RHF og kommunene i Midt-Norge kommer ikke frem til en samarbeids- og finansieringsmodell. 5 Det nasjonale prosjektet kommer ikke frem til en attraktiv finansieringsmodell sammen med kommunene, privatpraktiserende fastleger og spesialisthelsetjenesten. 6 Det nasjonale prosjektet evner ikke å etablere en styringsmodell med kommunene og spesialisthelsetjenesten som gir tilstrekkelig fremdrift og legitimitet til vurderinger og anbefalinger. 7 Manglende ressurser og for kort tid til vurdering og beslutninger av nasjonale særtema iht. Helseplattformens behov. Lav Stor Tett samarbeid med Helseplattformen som gir mulighet til å håndtere risiko tidlig og iverksette eventuell replanlegging. Kan føre til justering av oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet. Medium Stor Tett samarbeid og felles vurderinger med kommunene, spesialisthelsetjenesten og departementer. Kan føre til endringer i nasjonal strategi og re-planlegging. Kan føre til justering av oppdrag fra Helseog omsorgsdepartementet. Medium Stor Tett samarbeid med KS, kommuner og spesialisthelsetjenesten. Involvering av KommIT-rådet, K10 Helse og øvrig kommunikasjonsaktivitet. Kan føre til utsettelser og behov for re-planlegging. Høy Medium Tett samarbeid, felles planlegging og god styring. Varsle behov til relevante virksomheter og fagmiljøer så 21

50 tidlig som mulig. 8 Endringer i behov og krav. Prosjektet bygger på behov og krav utarbeidet i 2015/2016 og supplerer med behov og krav fra Helseplattformen. 9 Risiko for forsinkelse i prosjektet (planprosjektet 2017). Prosjektet skal utarbeide et styrings- og beslutningsunderlag som skal tilfredsstille KS2-krav og som omfatter vurderinger knyttet til styring, organisering og finansiering på tvers av selvstendige virksomheter. Medium Medium Prosjektet vil verifisere og oppdatere behov og krav. Behov og krav skal beskrives på et nivå som gir fleksibilitet inn mot en eventuell anskaffelse. En løsning må ha fleksibilitet til å håndtere endringer. Høy Medium Tett samarbeid og avklaringer med virksomhetene, jevnlige avklaringer med ledergruppen i Direktoratet for e-helse, samt jevnlig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. Plan og ressursbruk som innretter seg mot stegvis behandling av tilslutningssaker i Nasjonalt e-helsestyre i september, oktober og desember. 11. KOST-/NYTTE-VURDERINGER Det er ikke foretatt en egen nåverdiberegning av aktivitetene som er beskrevet i dette styringsdokumentet. Prosjektet omfatter aktiviteter som først vil få stor betydning dersom beslutningsunderlaget leder til at regjeringen beslutter å innføre en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet har imidlertid gjort foreløpige netto nåverdiberegninger av å innføre en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er estimert til 18,1 mrd kroner. Nåverdien er beregnet over perioden Det er lagt på en skattefinansieringskostnad på 20 % på kostnadssiden. I tillegg vil tiltaket realisere en rekke ikke-prissatte effekter, knyttet til helsepolitiske mål og øvrige IKT-/e-helsemål, jf. Meld. St. 9 ( ), Én innbygger-én journal. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregning av de prissatte effektene, blant annet fordi det per i dag ikke finnes gode nasjonale data på aktivitet og kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Netto nåverdi etter usikkerhetsanalyse av både kostnads- og effektsiden er estimert til 2,8 mrd kroner. 12. KOMMUNIKASJONSSTRATEGI/-PLAN Kommunikasjonsplan er en del av prosjektets leveranser og vil bli utarbeidet våren 2017 med bistand fra eksternt kommunikasjonsbyrå. Inntil videre er ordinære kommunikasjonsaktivteter: Statusoppdatering, forankring og innspill til faglige oppdatering gjennom sektorens ordinære fora for e-helse utvikling, dvs. NUFA, NUIT og Nasjonalt e-helsestyre, samt til prosjektets prosjektstyre Saksunderlag og oppdateringer på ehelse.no Presentasjoner på seminarer, konferanser og sektormøter Intern kommunikasjon i Direktoratet for e-helse 22

51 Nyhetsbrev på ehelse.no (under utarbeidelse) 13. TIDSPLAN OG MILEPÆLER Figuren under viser overordnet aktivitets- og fremdriftsplan i prosjektet. Fremdriften vil i størst mulig grad bli innrettet mot møter i prosjektstyre og i Nasjonalt e-helsestyre. Møtene i Nasjonalt e-helsestyre i september, oktober og desember er sentrale mht. å prosessere endelige anbefalinger og innstillinger. Tidslinje for «Løsning» forutsetter gjenbruk av Helseplattformens dokumentasjon og legger til grunn at kommunene ikke vil fremføre vesentlig andre behov og krav enn hva kommunene i Midt-Norge har gjort. Fremdriften forutsetter at spesialisthelsetjenesten kan bidra med ressurser til referansegrupper, og fagekspertise til vurdering av integrasjon mellom nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens løsninger. 14. METODE FOR GJENNOMFØRING/PROSJEKTTILNÆRMING Det er ikke avklart hvorvidt tiltaket som prosjektet representerer skal behandles iht. KS-ordningen, jf. Finansdepartementets retningslinjer for kvalitetssikring av investeringer på over 750 millioner kroner. Prosjektet velger å legge til grunn KS-ordningens metodikk i utarbeidelse av beslutnings- og styringsunderlag, jf. krav til forprosjekt og KS2. Prosjektet vil legge til grunn Direktoratet for e-helse sitt malverk og rutiner for prosjektrapportering, - planlegging og -styring. 15. BUDSJETT OG FINANSIERING Finansiering Prosjektet har et budsjett på 35 millioner kroner i 2017 og er i sin helhet finansiert av Direktoratet for e- helse fra ordinær ramme. Budsjettet omfatter lønn- og sosiale kostnader for ansatte (ca. 20 mill. kroner), kjøp av konsulenttjenester (ca. 13 mill. kroner), kjøp av eksterne kommunikasjonstjenester (1 mill. kroner) og andre drifts- og forvaltningskostnader (reise, lokaler og ev. behov for frikjøp) (1 mill. kroner). Ressursinnsats fra spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren dekkes av virksomhetene. 23

52 Vedlegg 6 PROBLEMSTILLINGER FRA HELSEPLATTFORMEN AV NASJONAL BETYDNING - Under arbeid - 1

53 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent Dokument opprettet. TH Dokument justert etter innspill fra Helseplattformen TH Innledning justert PBS 2

54 1. Bakgrunn og formål Behov for samarbeid om utvalgte tema Oversikt over arbeidsområder og tema Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet

55 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn og formål Direktoratet for e-helse skal bistå Helseplattformen med å avklare spørsmål eller problemstillinger som er sentrale for Helseplattformen og som kan være sentrale for den nasjonale utviklingsretningen mot én innbygger én journal. Det er et mål at arbeidet skal bidra til en mer enhetlig nasjonal e-helseutvikling, redusere risiko for Helseplattformen og øke muligheten for gjenbruk i andre nasjonale prosesser. Prosess Prosjektet har som oppgave å fasilitere denne prosessen. De nasjonale særtemaene er foreløpig et resultat av problemstillinger oversendt fra Helseplattformen og delvis bearbeidet i samarbeid med prosjektet. I samarbeid med Helseplattformen er det lagt opp til en prosess der det avholdes en miniseminarrekke våren På miniseminarene vil det være deltakere fra Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og eventuelt Norsk Helsenett SF. Enkelte av problemstillingene er innenfor områder hvor andre myndighetsorgan har særlig ansvar, f.eks. Helsedirektoratet. Formålet med miniseminarene er å drøfte, konkretisere og prioritere problemstillingene. Dette skal gi grunnlag for å avklare videre arbeid og hvilke problemstillinger som kan svares ut innenfor Helseplattformens tidsfrister. På basis av miniseminarene vil det bli utarbeidet en anbefaling av prioriterte områder det bør arbeides videre med. Anbefalingen vil bli fremlagt som tilslutningssak i Prosjektstyre og i Nasjonalt e-helsestyre. Prosjektet vil orientere, NUIT og NUFA i møter i april og mai. Som en del av prosessen med å komme frem til en anbefaling for videre arbeid, vil det også bli avholdt møter med RHF-ene, pasient- og brukerorganisasjonene, KS, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, øvrige fagmyndigheter m.fl. for å finne en passende innretning og ambisjon i anbefalingen. Det er risiko for at nasjonale avklaringer ikke vil komme på et detaljnivå og til de tidspunkter som Helseplattformen trenger avklaringer, jf. risiko i samarbeidsmodellen mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet. Ved eventuell mangel på sentrale avklaringer og beslutninger vil Helseplattformen ta egne beslutninger av hensyn til framdrift i anskaffelsesprosessen. Dette dokumentet beskriver utvalgte spørsmål og problemstillinger som Helseplattformen har identifisert. Roller og ansvar Helseplattformen har et selvstendig ansvar for å innrette seg i henhold til de til enhver tid gjeldende regelverk, lover og forskrifter. Helseplattformen har også et eget ansvar for å håndtere avhengigheter og forutsetninger til nasjonale løsninger, og holde seg orientert om gjeldende nasjonale strategier og utviklingsplaner. Direktoratet for e-helse vil gjennom samarbeidet bidra til å gi innspill og informasjon om nye forhold som kommer til. 4

56 Direktoratet for e-helse er gitt et ansvar for å utøve sin myndighetsrolle på en lik og tydelig måte overfor alle aktører i sektoren. Dette innebærer å utarbeide nasjonale strategier og retningslinjer, forvalte lover og regelverk på feltet, samt forvalte og videreutvikle de etablerte nasjonale løsningene direktoratet har ansvar for. 5

57 2. BEHOV FOR SAMARBEID OM UTVALGTE TEMA 2.1. Oversikt over arbeidsområder og tema Det er identifisert spørsmål og problemstillinger innenfor følgende temaområder: Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Tema 2: Legemidler og e-resept Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Tema 5: Velferdsteknologi Tema 6: Register og helseanalyse Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Tema og problemstillinger som er definert av Helseplattformen, men som ikke inngår i miniseminar, vil behandles i egne prosesser. Aktuelle tema vil fremover vurderes på nytt og revideres basert på informasjon og kunnskap Helseplattformen erverver gjennom dialogfasen. Under detaljeres arbeidsområdene med hvilke spørsmål og problemstillinger Helseplattformen har identifisert. Beskrivelsene er under arbeid Tema 1: Digitale innbyggertjenester og kjernejournal Helseplattformens løsning skal være del av realiseringen av målbildet for én felles helsetjeneste på nett. Avklaringer knyttet til innbyggertjenester utformet nasjonalt er nødvendig for å kunne stille krav til en regional EPJ som skal tilpasse seg dette målbildet. Det vil være viktig for en videre nasjonal utviklingsretning at man etablerer et felles ambisjonsnivå for den regionale og på sikt den nasjonale løsningen innen dette området. På denne måten vil etableringen av regionale løsning i Helseplattformen kunne danne et grunnlag for videre utvikling nasjonalt. Helseplattformen har en målsetting om å understøtte de digitale innbyggertjenestene som tilbys i Helsenorge.no og delta i arbeidet med å utvikle nye innbyggertjenester, ut ifra kunnskap som erverves i arbeidet rundt Helseplattformen og hva markedet kan tilby. Tjenester som Helsenorge.no ikke kan tilby, men som kan tilbys av Helseplattformen vil vi, så lang som mulig, adressere gjennom Helsenorge.no. Helseplattformen deler målbildet om at innbyggerne kun skal forholde seg til en plattform. Det meste som er tilhørende kapabiliteten «generell informasjon» sees som gunstig å løse nasjonalt. Sentrale problemstillinger 1. Kjernejournal Hvilke videreutviklingsplaner for kjernejournal er beskrevet for de kommende årene og hva betyr dette for Helseplattformen? Er det muligheter for bedre integrasjoner og hvilke API vil komme når? 2. Personlig helsearkiv Helseplattformen har forventninger om at pasienten skal kunne dele sine data fra ulike kilder og enheter, i strukturert og ustrukturert form, og det er ikke alltid ønskelig at dette går rett inn journalen til pasienten. Her kan et PHA gi et stort mulighetsrom, men det krever utvikling fra dagens funksjonalitet i helsenorges.no sitt PHA. Hvilke konkrete videreutviklingsplaner finnes for personlig helsearkiv (PHA) i Min helse? Hvordan kan 6

58 Helseplattformen ivareta nye behov/forutsetninger dette vil resultere i? 3. Digitale innbyggertjenester Helseplattformen ønsker en dialog om hvordan den nye løsningen kan bidra til å oppfylle det funksjonelle målbildet i EIEJ for digitale innbyggertjenester. Hva slags personverntjenester og funksjonalitet vil ligge i helsenorge.no. Hvordan skal dette være samordnet med Helseplattformen? Eksempel på personverntjenester inkluderer sperringer, fullmakter, mm. Helseplattformen har identifisert følgende mulige integrasjoner mot helsenorge.no, som kan vurderes: Understøtte allerede tilgjengelige innbyggertjenester med informasjon fra Helseplattformen. Hvilke tjenester vil være mest aktuelle? Rute innbyggere i Midt-Norge gjennom helsenorge.no til tjenester som tilbys av Helseplattformen Ved fullmakt fra innbygger gi tilgang til PHA fra Helseplattformen 4. Individuell plan Individuell plan "eies" av bruker/pasient/innbygger, og det er sentralt at vedkommende selv kan administrere den. Flere ulike aktører (helse, skole osv.) kan være sentrale i teamet rundt brukeren, og det er viktig at disse har tilgang til relevante deler av planen. I utgangspunktet legger Helseplattformen til rette for at brukeren kan få opprettet en individuell plan, men om denne skal plasseres i journalsystemet vil det bli utfordrende å gi tilgang til aktører som ikke omfattes av anskaffelsen. Hva er status for nasjonal individuell plan, og hvilke utviklingsplaner er det behov for at Helseplattformen forholder seg til i tiden fremover? 5. Innbyggerens beslutningsstøtte Helseplattformen ønsker å tilby innbyggeren tilrettelagt informasjon/beslutningsstøtte for egen oppfølging og tilhørende prosess/forløp. Hvilke områder kan Helseplattformen forvente at nasjonale støttetjenester, som er tilgjengelige på helsenorge.no i dag, vil dekke? Hvilke planer for videreutvikling bør Helseplattformen være oppmerksom på? 2.3. Tema 2: Legemidler og e-resept Felles legemiddelliste er en ambisjon i Helseplattformen og det betyr en integrert felles legemiddelliste som er strukturert, komplett og oppdatert i sann tid og tilgjengelig for alt helsepersonell med tjenstlig behov. Det kortsiktige nasjonale målbildet krever integrasjon med Reseptformidleren (RF), nasjonal kjernejournal (KJ) og betyr en legemiddelliste som er basert på meldingsutveksling og asynkron oppdatering. Oppgaven er å utarbeide en ny løsning for felles legemiddelliste som er tilgjengelig i tide og i tråd med ambisjonen. Ny løsning må samtidig være mulig å integrere med eksisterende portefølje. Helseplattformen har definert lukket legemiddelsløyfe (LLS) slik: «En elektronisk støttet prosess for håndtering av legemidler, der all informasjon fra ordinering til administrering overføres elektronisk og sømløst mellom ulike system og trinn i prosessen. All dokumentasjon underveis i sløyfen gjøres elektronisk og sporbar. Den lukkede legemiddelsløyfen følger det enkelte legemidlet». Nasjonal definisjon og målbilde mangler. Sentrale avklaringer omhandler konsept, funksjonalitet, tekniske løsninger (integrasjoner) og juridisk utfordringer, som vil være nyttige når Helseplattformen tas i bruk. Helseplattformen ønsker å være involvert i nasjonale prosesser hvor temaene over behandles. Det er per tid mange pågående prosjekter og det må identifiseres hvilke som er mest relevante, og på hvilket innsatsnivå. 7

59 Sentrale problemstillinger 1. Felles legemiddelliste: Helseplattformens fremtidige løsning vil kreve en felles legemiddelliste for optimal utnyttelse av pasientjournalen. Dette vil innebære behov for lovendringer (Reseptformidler-forskriften, Kjernejournal, Fastlegeforskriften). På hvilken måte kan nasjonale fora og pågående arbeid bidra til Helseplattformens målbilde? 2. Nasjonal definisjon på lukket legemiddelsløyfe: Det er ønskelig med en felles nasjonal forståelse av lukket legemiddelsløyfe, slik at Helseplattformen kan sikre at den nye løsningen passer sammen med øvrig nasjonalt målbilde. 3. Lukket legemiddelsløyfe: Helseplattformen har fremtidige avhengigheter knyttet til lukket legemiddelsløyfe (LLS). Hva er status for pågående arbeid med dette, og hvordan kan Helseplattformen involveres for å sikre at ny løsning koordineres i tråd med nasjonal utvikling? Problemstillinger relatert til LLS hva er status og fremdriftsplan for avklaring av dette: 4. FEST: Strekkodemerking av legemidler fra industrien og insentiver for dette Funksjonalitet for LLS i apotek, f.eks. produksjonsstøtte. Tilstrekkelig integrasjon mellom institusjoner i primærhelsetjenesten og private apotek for å håndtere lukket legemiddelsløyfe. Helseplattformen er avhengig av at krav fra SAFEST-prosjektet til legemiddelinformasjon i FEST innfris for å fullt ut kunne utnytte den kravstilte løsningen. Hvilke nasjonale utviklingsplaner er beskrevet og hvordan skal arbeidet organiseres frem mot at FEST (forskrivningsog ekspedisjonsstøtte) dekker helsetjenestens behov for medikamentregister? 2.4. Tema 3: Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur Hovedstrategien i Helseplattformen er en felles EHR løsning på tvers av sektoren med et felles logisk informasjonslager hvor alle aktørene har tilgang til samme informasjon (tilgangsstyrt). Helseplattformen vil være en system-komponent i et enterprise systemlandskap både lokalt hos hver enkelt og på tvers av aktørene i Midt-Norge. Helseplattformens integrasjonsstrategi baserer seg på at all informasjon inn og ut av Helseplattformen skal gå gjennom en sentral integrasjonsplattform eller Tjenestebuss (ESB). Dette temaet vil omhandle nasjonale avklaringer vedrørende: Nasjonale integrasjonsstandarder Helseplattformen og integrasjon med nasjonale felleskomponenter, systemløsninger og tjenester Hvordan sikre god samhandling og informasjonsflyt: o I overgangsfasene o Mellom aktørene som bruker Helseplattformen og aktørene som ikke bruker Helseplattformen Helseplattformen har en målsetting om å forholde seg til nasjonale standarder og tjenester der dette finnes. Samhandlingen mot disse tjenestene vil foregå via en tjenestebuss som ikke er en del av Helseplattformen, men er en frittstående løsning. Den nye løsningen vil i størst mulig grad også legge til rette for å kunne ta i bruk fremtidige nasjonale løsninger som er planlagt. 8

60 Helseplattformen vil legge til rette for en effektiv informasjonsflyt både internt blant aktørene i Helseplattformen og mot eksterne aktører som skal motta informasjon fra Helseplattformen på de, til enhver tid, eksisterende samhandlingsløsningene som finnes. Sentrale problemstillinger 1. Helseplattformen har en målsetting om å forholde seg til nasjonale standarder og tjenester. Samhandlingen mot disse tjenestene vil foregå via en tjenestebuss som ikke er en del av Helseplattformen, men en frittstående løsning. Hvilke utviklingsplaner foreligger for nasjonale samhandlingsløsninger? Hvordan kan Helseplattformen samarbeide med pågående arbeid for å ivareta en god koordinering? 2. I front av Helseplattformen vil det ligge en integrasjonskomponent (ESB) som skal benyttes for håndtering av eksterne grensesnitt. Denne vil kunne håndtere varianter av integrasjoner som er nødvendig for å kunne integrere med eksisterende systemer. Hovedformålet med dette er å redusere kompleksitet i Helseplattformen og redusere avhengighet til leverandør for å få opp nye integrasjoner. Er det planer om nasjonale løsninger som potensielt vil endre denne forutsetningen? 2.5. Tema 4: Kodeverk, terminologi og helsefaglig standardisering Kodeverk og informasjonsstruktur er grunnlaget for strukturert journal. I Helseplattformen må den strukturerte journalen være et grunnlag for flere behov som beslutningsstøtte og prosesstøtte i løsningen, understøtte samhandling mellom omsorgsnivåer, skape informasjonsgrunnlag for nasjonal rapportering til helse- og kvalitetsregistre. Det er et ønske at disse strukturene over tid baserer seg på standarder. En kunnskaps- og beslutningsstøtte- løsning krever strukturert kunnskapsinnhold og journal støttet av nasjonale og internasjonale retningslinjer for både kommune- og spesialisthelsetjenesten, i kombinasjon med strukturert pasientinformasjon. Et spørsmål er i hvilken grad en slik struktur skal være basert på internasjonale standarder. For Helseplattformen er det viktig å avstemme hva leverandørene kan tilby, og spesielt den som etter hvert blir valgte leverandør med nasjonale myndighetskrav til rapportering. Dette for i størst mulig grad unngå dobbeltregistrering av samme informasjon på ulike strukturer for å ivareta behovene. Fokus på det kliniske område, kodeverk og standardisering av det pasientadministrative informasjonsgrunnlaget er lagt til tema 6. Helseanalyse basert på detaljerte kliniske data er lagt til dette miniseminaret da dette ikke kan ses løsrevet fra strukturert journal. Sentrale problemstillinger 1. Klinisk kunnskaps- og beslutningsstøtte Helseplattformen har en målsetting om at ny løsning skal inneholde funksjonalitet for klinisk kunnskaps- og beslutningsstøtte (CDS). For at slik funksjonalitet skal fungere er det sentralt at kunnskapsinnhold og CDSkonfigurasjoner kontinuerlig holdes oppdatert, gjerne gjennom nasjonal forvaltning. Helseplattformen har behov for å avklare innhold og ambisjonsnivå for CDS som skal forvaltes nasjonalt, f.eks. i samarbeid med nasjonale aktører. Hvilke nasjonale planer, målbilder og pågående arbeid foreligger? Hvordan kan etablerte fora og pågående arbeid bidra til Helseplattformens måloppnåelse, på kort og lengre sikt? 2. Kodeverk Hvilke nasjonale planer foreligger for valg av kodeverk og terminologi? Vil aktørene i Norge pålegges bruk av nasjonalt valgte kodeverk? Helseplattformen har behov for følgende avklaringer: Vil SNOMED CT kunne erstatte både ICD-10 og ICPC-2 som kodeverk, og ev. når? 9

61 I hvilken grad skal prosedyrekoder (NCMP, NCSP, NCRP) kobles til øvrig kodeverk? Er det planer om å innføre internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP)? 3. Standardisering og registre Hvilken samarbeidsform er planlagt mellom nasjonale standardiseringsaktiviteter og nasjonale helse- og kvalitetsregistre frem mot 2021, for å sikre samsvar for vedtatte standarder innen kodeverk og terminologi? 4. Kodeverk i overensstemmelse med markedet Hvordan kan det sikres løsninger på kodeverksområdet, som er i overenstemmelse med det som tilbys i markedet? Hvordan kan Helseplattformen involveres i det videre arbeidet på området? 2.6. Tema 5: Velferdsteknologi Helseplattformen skal støtte mulighetsrommet som ligger i å nyttiggjøre seg bruken av multimedia-, data- og velferdsteknologi i EPJ. Dette området genererer store mengder data, og Helseplattformen trenger tett samarbeid med Nasjonalt velferdsteknologi- program for å trekke veksler på erfaringer fra det nasjonale arbeidet til bruk i arbeidet med gode løsninger for Helseplattformen på dette området som er i svært rask utvikling. Området er av avgjørende betydning for kommunehelsetjenestens utfordringsbilde knyttet til å yte velferdstjenester til sine innbyggere på lavest mulig omsorgsnivå, i tråd med samhandlingsreformen. Helseplattformen er kjent med at avklaringene som forespørres til stor del allerede er adressert av Trondheim kommune (TK) og Direktoratet for e-helse ifm. TKs deltakelse i nasjonalt velferdsteknologiprogram, og i det programmets relativt korte tidsperspektiv. Sentrale problemstillinger 1. Er det planlagt nasjonale løsninger for å integrere velferdsteknologi med personlig helsearkiv eller annen løsning for innbygger? 2. Rigging av responssenter for mottak av sterk økning av velferdsteknologiske løsninger hos brukeren. Behov for avklaring av ansvar (kommune/spesialist) og finansiering. 3. Regelverk for journalføring av hendelser i alarmsentral må avklares. Hva som faller inn under journalføringsplikten har sin grense oppad, jf. Helsepersonelloven 40. Vil dette utvide aktøromfang med dokumentasjonsplikt? 2.7. Tema 6: Register og helseanalyse Med Helseplattformen og «Én innbygger én journal» vil på sikt antall kilder for nasjonal rapportering reduseres betraktelig. En kilde vil kunne levere data fra fastlege, kommune og spesialisthelsetjenesten, og data vil være knyttet sammen i gjennomgående forløp. Hvordan skal pasientadministrative data som pasientforløp, henvisninger, kontakter, opphold, behandlinger og andre tjenester fra spesialisthelsetjeneste, kontakter og kommuner rapporteres i 2021 fra Helseplattformen. Dette miniseminaret fokuserer på den pasientadministrative siden og fokus på identifisering av hvem som utfører helsetjenestene. Den mer detaljerte kliniske rapporteringen til kvalitetsregistrene legges til miniseminar 4. Sentrale problemstillinger 1. Registre: Helseplattformen gir nye rapporteringsmuligheter sammenlignet med dagens aktørfokuserte rapportering. Vil det kunne vurderes nye former for innrapportering, som gir mulighet for innrapportering av pasientforløp i sin helhet? 10

62 Kan det inngås samarbeid med NPR/ KPR med henblikk på å få lik rapportering for kommune og spesialisthelsetjenesten? Hvilke utviklingsplaner foreligger for helseregistre og folkeregisteret nasjonalt? 2. Ny rapportering Etter innføring av ny løsning vil spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommuner i Midt-Norge rapportere fra Helseplattformen. Per i dag rapporterer disse på ulike måter fra ulike rapporteringsløsninger. Etter innføring av Helseplattformen vil en få ulikheter i rapporteringen fra aktører på Helseplattformen og andre aktører i landet i en overgangsperiode på flere år. Kan ulik rapportering tillates i en overgangsfase? 3. Informasjonsmodell og grunndata Det er behov for en felles konseptuell informasjonsmodell for grunndata (primært administrative data). Hvilke planer er det for å kartlegge status og videre utvikling på dette området? 4. Sekundærbruk av data: Hvilke forventninger har myndigheter, forskningsmiljø mv. til sekundærbruk av legemiddelinformasjon i fremtiden? Hva foreligger av nasjonale utviklingsplaner når det gjelder uttrekk av data for monitorering av legemiddelbruk? 2.8. Tema 7: Personvern og informasjonssikkerhet Området omhandler felles prinsipper for innbygd personvern og informasjonssikkerhet i en integrert løsning på tvers av forvaltningsnivåer, juridiske vurderinger og eventuelt behov for endringer i regelverk. Helseplattformen vil være blant de første prosjektene som bygger nye løsninger basert på pasientjournallov. Det er viktig at personvernet ivaretas på en god måte og etter konsistente regler nasjonalt. Løsning for autentisering og tilgangsstyring er kritisk ved etablering av felles løsninger. Det er også et område som kan medføre store kostnader på infrastruktursiden, og et område der fellesløsninger vil forenkle deling av informasjon. Helseplattformen har en målsetting om å tilby en løsning som ivaretar de registrertes personvern gjennom god tilgangsstyring og informasjonssikkerhet. For å klare dette, trenger vi god infrastruktur for autentisering (og autorisering) i tillegg til kravstilt funksjonalitet i løsningen. Helseplattformen skal fungere i tråd med GDPR og man må finne riktig nivå på tilgangsstyringen slik at brukerne av løsningen skal kunne arbeide forsvarlig, innenfor regelverket. Avklaring på punktene i dette møtet vil være viktig for å oppnå denne målsettingen. Sentrale problemstillinger 1. Personvernforordningen: Personvernforordningen trer i kraft i 2018 hvilken betydning vil dette ha for Helseplattformen og hvilket bidrag/samarbeid kan ventes fra det nasjonale prosjektet? ( Eks. hvordan skal forordningens krav om mest personvernvennlige innstilling vurderes opp mot helsepersonellets opplysnings- og dokumentasjonsplikt) Hva er norsk tolkning og vurdering av hva GDPR betyr for Helseplattformen? 2. Personvernrettigheter barn: Barnas personvernsrettigheter mellom 12 og 16 år, barn har ikke tilgang og foreldre har ikke alltid full innsynsrett. Avklaring vedrørende muligheten for en elektronisk løsning for ivaretakelse av barn 3. Autentisering og sikkerhet: Utarbeide konkrete krav til sikker autentisering, samtidig som det unngås unødige infrastrukturkostnader til autentiseringstjeneste og distribusjon av smartkort og lesere. Løsning for autentisering må fungere sammen med 11

63 løsninger for e-resept / kjernejournal for å få god integrasjon. Det er viktig å kunne gjenbruke eksisterende PKI. Hvordan kan Helseplattformen samarbeide med nasjonale myndigheter for å konkretisert kravene som gjelder til sertifikater? Hvilke minimumskrav foreligger? 4. Nasjonal IAM-løsning: Er planene om nasjonal IAM løsning slik at Helseplattformen kan basere seg på en nasjonal tjeneste for helsepersonell med informasjon om autorisasjoner og arbeidsforhold ned på organisasjonsenhetsnivå? 5. Detaljnivå for tilgangsstyring Hva er nasjonal status og holdning til detaljnivå for tilgangsstyring? 12

64 Vedlegg 7 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Tilslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helsestrategi Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi Bakgrunn Hensikt med saken er at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi Direktoratet for e-helse har fått oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide forslag til handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Direktoratet har på bakgrunn av innspill fra sektoren valgt å utvide perioden til Direktoratet har også utarbeidet en nasjonal e-helsestrategi i tillegg til handlingsplanen. Arbeidet er omfattende og innebærer tett involvering av aktørene i sektoren, både i og utenfor de nasjonale foraene. Arbeidet skulle etter planen vært ferdig i 2016, men for å sikre kvalitet og tilstrekkelig forankring har direktoratet utvidet arbeidet i tid. Dokumentene skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen 31.mars Om dokumentene Direktoratet har utarbeidet tre dokumenter for nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Det er dokumentet Nasjonal e-helsestrategi som man ønsker at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til. De to andre dokumentene legges ved til orientering, men er ikke en del av saksunderlaget og skal ikke behandles i møtet. Dokumentene som er vedlagt denne saken 0.95-versjoner. Det som gjenstår før dokumentene er versjon 1.0 er tydeliggjøring av budskap, samt innarbeide eventuelle innspill fra møtet. Vedlegg 8a: Nasjonal e-helsestrategi Målgruppen for dette dokumentet er Nasjonalt e-helsestyre, politisk ledelse og allmenheten generelt. Det er dette dokumentet som man ønsker at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til i møtet. Dokumentet gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver foreslått strategisk retning for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Dokumentet er overordnet og gjengir ikke målene eller tiltakene for perioden. Hensikten med dokumentet er å samle toppledere i

65 sektoren rundt foreslått strategisk retning uten å detaljere momenter som kan endre seg utover i perioden. Vedleggene 8b og 8c: Nasjonal e-helsestrategi og mål og Nasjonal handlingsplan for e-helse Målgruppen for disse dokumentene er de som er operativt ansvarlig for e-helse i helse- og omsorgssektoren, som for eksempel Direktoratet for e-helse, NUFA og NUIT. Dokumentene sendes til Nasjonalt e-helsestyre til orientering men skal ikke tas stilling til i møtet. Nasjonal e-helsestrategi og mål gjengir ambisjonene lagt i én innbygger én journal og beskriver foreslått strategisk retning og mål for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Målene i dokumentet beskriver samlet ambisjonsnivå for perioden og dette er gjenspeilet i tiltakene som er beskrevet i Nasjonal handlingsplan for e-helse Tiltakene representerer i stor grad en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Flere aktører har gitt innspill på at ambisjonsnivået er høyt. Årlig prioritering av tiltak vil gjennomføres i de nasjonale porteføljestyrings- og forvaltningsstyringsprosessene. Omfanget av tiltak som gjennomføres, og hvor raskt de gjennomføres, avhenger blant annet av finansiering og styringsvirkemidler. Involvering av sektoren Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan er utarbeidet av Direktoratet for e-helse med tett involvering av sektoren. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan har vært drøftet i de fleste møtene i NUFA og NUIT i Nasjonalt e-helsestyre har blitt jevnlig orientert om status. I perioden juni - september 2016 ble det gjennomført en rekke en-til-en møter med aktører i sektoren for å få innledende innspill til arbeidet. Sektoren har gitt sine tilbakemeldinger på tidlige versjoner av vedleggene 7b og 7c. Oppsummering av de to viktigste innspillsrundene er følgende: I november 2016 ble 0.4-versjon av dokumentene sendt til NUFA- og NUIT-medlemmene, samt Legeforeningen (Dnlf) og Sykepleierforbundet (NSF) for innspill. Direktoratet mottok over 200 innspill som i stor grad ble innarbeidet. Halvparten av innspillene omhandlet ambisjonsnivå og strategiske valg og prioriteringer. Det var gjennomgående at sektorens aktører mente at det samlede omfang og målene var for ambisiøse innenfor perioden. Den resterende halvparten av innspillene omhandlet formuleringer, språk og struktur. Et fåtall av innspillene var generelle kommentarer. I januar 2017 ble en 0.7-versjon av dokumentene sendt til NUFA- og NUIT-medlemmene, samt Legeforeningen (Dnlf) og Sykepleierforbundet (NSF) for innspill. Den ble også sendt til kommunene i K10, Statens legemiddelverk, Apotekerforeningen, IKT Norge og Abelia. Direktoratet mottok i underkant av 500 innspill. Over 40 prosent av innspillene omhandlet ambisjonsnivå, strategiske valg og prioriteringer. Det var gjennomgående at sektoren fremdeles mente at det samlede omfang, mål og tiltak var for ambisiøse innenfor perioden. Likevel kom det flere innspill til nye innsatsområder, mål og tiltak. Ca. 35 prosent av innspillene omhandlet formuleringer, språk og struktur. De resterende innspillene var generelle kommentarer, presiseringer og spørsmål til prosjektgruppen. NUFA drøftet 0.7-versjonen i sitt møte den 31.januar NUFA anbefaler at legemiddelområdet og infrastruktur og felleskomponenter tillegges særskilt vekt. Dette er gjenspeilet i dokumentene. Nasjonal e-helsestrategi skal legges frem for NUIT i møte den 8.mars Ønsket vedtak i saken er at NUIT anbefaler at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi i deres møte mars Notat side 2 av 3

66 Vedlegg til saken: Vedlegg 8a: Nasjonal e-helsestrategi Dokumenter som sendes til Nasjonalt e-helsestyre til orientering: Vedlegg 8b: Nasjonal e-helsestrategi og mål Vedlegg 8c: Nasjonal handlingsplan for e-helse Notat side 3 av 3

67 [Dokumenttittel] Vedlegg 8a Nasjonal e-helsestrategi [Rapportnummer] 0

68 OM DOKUMENTET Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide forslag til handlingsplan for perioden som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Direktoratet har valgt å utarbeide en nasjonal e-helsestrategi i tillegg til handlingsplanen og har etter innspill fra helse- og omsorgssektoren valgt å utvide perioden til Målgruppen for dette dokumentet er Nasjonalt e-helsestyre, politisk ledelse og allmenheten generelt. Nasjonal e-helsestrategi beskriver foreslått strategisk retning for perioden og oppsummerer virkemidlene i handlingsplanen. Dokumentet er overordnet og gjengir ikke målene eller tiltakene for perioden. Hensikten med dokumentet er å samle toppledere i sektoren rundt foreslått strategisk retning uten å detaljere momenter som kan endre seg utover i perioden. 1

69 DIGITALISERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN E-helse er en forutsetning for å løse store utfordringer i et fragmentert helse-norge. En nasjonal løsning for elektronisk pasientjournal, som beskrevet i Én innbygger én journal, er førende for å få en effektiv, bærekraftig og papirløs helse- og omsorgstjeneste. Andelen eldre øker i Norge. Noen vil leve lengre med god helse, mens andre vil leve lengre med redusert funksjonsnivå, kroniske og sammensatte sykdommer. Behovet for helsehjelp vil øke betraktelig. Konsolidering og modernisering av IKT-systemene er en forutsetning for å kunne møte disse demografiske endringene og effektivisere helse- og omsorgstjenesten. Dagens IKT-systemer begrenser god utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Tungvinte, mangelfulle og begrensende arbeidsverktøy gir dobbeltarbeid og lavere utnyttelse av kompetanse enn nødvendig. Den elektroniske samhandlingen i sektoren er fortsatt ikke fullt utbredt og gevinstene av digitaliseringen blir i mange tilfeller ikke utnyttet. Innbyggerne i Norge er aktive nettbrukere som er vant til digitale tjenester, både til å innhente informasjon, kommunisere og til å utføre tjenester selv. Folk forventer stadig mer å ta i bruk ulike typer digitale tjenester for kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Sammenlignet med andre sektorer, som for eksempel bank- og finanssektoren, ligger helseog omsorgssektoren etter. Det er svært viktig å ivareta personvern og informasjonssikkerhet. Det skaper tillit til løsningene og er en forutsetning for digitalisering. Kravet til digitalisering og elektronisk samhandling er økende, samtidig som trusselbildet er i endring. Det er derfor viktig å håndtere innbyggers personvern som en integrert del av løsningene. For å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet, mer effektivitet og bedre ressursbruk, er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i digital teknologi på en bedre måte. Nasjonal e-helsestrategi tar utgangspunkt i ambisjonen for e-helseutviklingen som ble formulert i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal», og beskriver strategiske områder for de seks neste årene. Et grunnleggende prinsipp er at det som kan bli løst nasjonalt, skal bli løst nasjonalt. 2

70 Overordnede mål og føringer for perioden Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. IKTsystemene som helsepersonell bruker i dag, støtter i for liten grad opp under dette. Hovedmålet for e-helseutviklingen er Én innbygger én journal: Å modernisere IKTplattformen og arbeide for en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. Stortingsmelding nr. 9 ( ) «Én innbygger én journal» setter tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Stortingsmeldingen beskriver også behovet for sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. E-helseutviklingen skal derfor drives av nasjonale mål og tiltak. Helsedirektoratet fikk i 2014 i oppdrag å vurdere ulike konsepter for å realisere målene i Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal». Helsedirektoratet og Direktoratet for e- helse leverte i januar 2016 sin anbefaling for hvordan målene kan realiseres. Regjeringen ga i juni 2016 sin tilslutning til anbefalingen om at en felles, nasjonal løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrativt system (PAS) i helse- og omsorgstjenesten bør være målbildet for Én innbygger én journal. 3

71 STRATEGI FOR PERIODEN Utviklingsretningen mot en gjennomgående digital journalløsning for hele helsetjenesten er prioritert. Behov for digital samhandling skal ivaretas i perioden. Legemiddelfeltet skal styrkes. Én innbygger én journal skal gjennomføres med stegvise, selvstendige prosjekter som styres overordnet nasjonalt. Noen av hovedgrepene for denne perioden er derfor å legge en plan og starte opp tiltak som understøtter utviklingsretningen. Første tiltak blir en utprøving av målbildet med en løsning for det geografiske området som dekker helse- og omsorgstjenesten i Helse Midt-Norge. Samtidig planlegges en anskaffelse for EPJ og PAS for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor Midt-Norge. En kartlegging av interessentbehov og en gjennomgang av tilsynsrapporter og stortingsmeldinger peker på flere sentrale behov som må løses nasjonalt. Noen må prioriteres på kort- og mellomlang sikt, før en felles nasjonal løsning for EPJ og PAS er på plass. Dette gjelder særlig behov for bedre sammenheng i pasientforløp, som i hovedsak må løses på eksisterende løsninger og IKT-infrastrukturer. Velferdsteknologi og bedre bruk av helsedata krever imidlertid at det etableres ny infrastruktur. E-helseutviklingen er beskrevet i seks strategiske områder. De strategiske områdene digitalisering av arbeidsprosesser, bedre sammenheng i pasientforløp, bedre bruk av helsedata og helsehjelp på nye måter er funksjonelle områder som har en direkte verdi for helse- og omsorgstjenesten. De strategiske områdene kritiske IKT-infrastrukturer og feller byggeklosser og nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne beskriver grunnleggende forutsetninger for de fire første områdene. 4

72 Digitalisering av arbeidsprosesser Pasientadministrative systemer (PAS) og elektroniske pasientjournaler (EPJ) i helseog omsorgssektoren skal utvikles i retning av én gjennomgående journalløsning for hele helsetjenesten. Dette er et langsiktig mål og innebærer store organisatoriske og tekniske endringer for helsetjenesten. Behov som ikke kan vente, må dekkes med tiltak som bygger på eksisterende løsninger. Her er legemiddelfeltet et prioritert område. Innsatsområde #1.1: Modernisere og konsolidere EPJ En modernisert nasjonal løsning skal styrke elektronisk pasientjournal i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet i intern oppfølging, ved arbeid i team og samhandling for øvrig. I planleggingen av Én innbygger én journal skal det utvikles en strategi for hvordan den kommunale løsningen skal bli utformet og innført. Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord skal fullføre arbeidet med å fornye og konsolidere EPJ på ny teknisk plattform etter regionale strategier i perioden. Helse Midt-Norge har begynt anskaffelse av EPJ, og arbeidet med å forberede og starte innføring av den nye løsningen vil foregå i denne perioden. Innsatsområde #1.2: Digitalisere legemiddelkjeden innenfor hvert helseforetak og i hver kommune Helseregionene har elektroniske kurvesystemer som dekker funksjonalitet for legemidler, men mange helseforetak har ikke tatt dem i bruk fullt ut. I kommunene er det utilstrekkelig funksjonalitet for legemiddelbehandling i EPJ. Uansett hvor pasienten blir behandlet, må helsepersonell ha dekkende og oppdatert informasjon om legemiddelbehandlingen der de utfører arbeidet. Beslutningsstøtte og bruk av lukket legemiddelsløyfe er viktig for at pasienten skal få rett legemiddel på riktig måte, til riktig tid og i riktig dose. IKT-verktøy bør gi støtte til dette i hvert ledd av prosessen. Bedre sammenheng i pasientforløp Felles IKT-systemer, som beskrevet i målbildet Én innbygger - én journal skal i økende grad bidra til å binde sammen en fragmentert helsetjeneste. I strategiperioden vil imidlertid integrasjon mellom EPJ-systemer fortsatt være det viktigste grunnlaget for å koordinere og dele helseopplysninger mellom virksomheter. Med utgangspunkt i eksisterende løsninger og infrastruktur for samhandling skal e-helse bidra til å nå helsepolitiske mål om godt koordinerte helse- og omsorgstjenester. Innsatsområde #2.1: Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp Digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Helsenorge.no er valgt som nasjonal portal for innbyggertjenester og flere digitale tjenester er konkretisert. Innbyggerne skal også ha enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Dette skal gjøre pasienter og brukere mer delaktige. Innbyggerne skal i større grad være med å utforme egne tjenestetilbud. Innsatsområde #2.2: Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger Pasientene beveger seg oftere enn før mellom forskjellige enheter og forvaltningsnivåer i helsetjenesten. Det er godt dokumentert at det er i overgangene risikoen for svikt i 5

73 pasientforløpene er størst. Konsekvensen kan bli en dårligere helse for innbyggerne, føre til reinnleggelser eller true pasientsikkerheten. Det er behov for å styrke meldingsutveksling som støtter disse ansvarsovergangene. Innsatsområde #2.3: Dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet på tvers av organisasjoner Risikoen for alvorlige legemiddelfeil er særlig stor ved forordning av legemidler, i overgangene mellom enheter i helse- og omsorgstjenesten, og i kommunikasjonen om bruk av legemidler internt i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Flere stortingsmeldinger peker på at helsepersonell mangler oversikt over pasientens legemidler som er i bruk. Det er viktig å følge opp legemiddelfeltet systematisk og bidra med god IKT-støtte, både for helsepersonell og innbyggere. Det pågår en rekke initiativ og prosjekter som enten forbedrer eksisterende løsninger eller som skal levere nye løsninger. Aktivitetene har en rekke avhengigheter til hverandre, og det er derfor behov for økt samordning og koordinering. Innsatsområde #2.4: Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden I dag bruker helsepersonell meldingsutveksling for å overføre informasjon i planlagte ansvarsoverganger, men dette er ofte ikke tilstrekkelig. Helsepersonell må også kunne gjøre oppslag i elektroniske journalopplysninger i andre virksomheter. Det er særlig viktig ved akutte sykdommer og skader eller ved øyeblikkelig hjelp til kronisk syke pasienter. Kjernejournal gir rask tilgang til utvalgte og viktige helseopplysninger om pasienten, men den gir ikke tilgang til oppsummerende journaldokumenter og viktige svarrapporter i andre virksomheter. I tillegg mangler den tett integrasjon med EPJ-systemer. Raskere og enklere tilgang på journalopplysninger skal bidra til mindre feil og raskere helsefaglige beslutninger. I tillegg skal det redusere administrativ byrde på helsepersonell. Bedre bruk av helsedata Effektiv tilgang til komplette, korrekte og oppdaterte opplysninger er en forutsetning for kvalitetsforbedring, helseanalyse, ledelse, beredskap og forskning. For å oppnå dette trengs det data fra hele helse- og omsorgstjenesten og alle pasientgrupper. I denne perioden skal det bli enklere å få tilgangen til sammenstilte helseopplysninger. På lang sikt er målsettingen at én felles EPJ med større struktureringsmuligheter skal gi betydelig bedre helsedata enn i dag. Innsatsområde #3.1: Forenkle innrapportering og uthenting av data fra helseregistre Det er i dag for liten fokus på å utnytte verdien av store datamengder innen helse, noe som skyldes organisatoriske, teknologiske og juridiske utfordringer. Det skal etableres en standardisert måte for helseregistrene å kunne utveksle helsedata fra primærkildene, med hverandre, og mellom aktørene. I tillegg skal det etableres og videreutvikles tekniske fellestjenester som gir enklere innrapportering og bedre kvalitetssikring. Innsatsområde #3.2: Tilby sammenstilte helsedata og avansert analysefunksjonalitet på tvers av helsedatakilder Mange analyser krever kobling av data fra flere registre, noe som i dag er tidkrevende. Regelverket for å sammenstille data er komplisert og mange må kontaktes. Det skal jobbes med å etablere en plattform hvor forskere skal få enklere tilgang til sammenstilte helsedata og avanserte analyseverktøy, uten å måtte søke om tilgang flere steder. 6

74 Helsehjelp på nye måter Velferdsteknologi skal hjelpe innbyggerne til å klare seg selv i eget hjem, og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukerne. Stortinget har etablert «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog ». Hovedmålet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen Innsatsområde #4.1: Legge til rette for raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Flere kommuner har prøvd trygghets- og mestringsteknologi gjennom det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet. Resultatene viser at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det skal derfor legges til rette for at teknologi med dokumenterte gevinster tas i bruk i flere kommuner. Imidlertid fungerer ofte ikke de nye tjenestene sammen med eksisterende systemer, og informasjonen må sammenstilles manuelt. Dette kan gi dårligere oppfølging og i ytterste konsekvens være en risiko for innbyggernes liv og helse. Det må derfor legges til rette for et felles fundament som kan utnytte mulighetene i teknologien. Det skal bidra til raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi. Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser Dagens informasjonsdeling er i stor grad basert på elektronisk meldingsutveksling som skal videreføres. Denne formen for deling av informasjon gir imidlertid ikke tilstrekkelig tilgang til oppdatert informasjon eller nødvendig funksjonalitet for å nå målbildet Én innbygger én journal. Helsenettet er høytilgjengelig og er en kritisk IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. Den økte bruken av mobile enheter i helse- og omsorgstjenestene vil kreve tilknytning til helsenettet gjennom høytilgjengelig mobilnett på en sikker og pålitelig måte. Virksomhetene skal benytte felleskomponenter for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling. Dette skal blant annet bidra til å løse skaleringsutfordringene. Innsatsområde #5.1: Bedre styring, tilrettelegging og oppfølgning av meldingsutveksling I 2012 ble det utvekslet elektroniske meldinger. I 2015 var tallet 170 millioner. En slik økning krever sterkere styring og forvaltning for å sikre enhetlig bruk av eksisterende standarder for meldingsutveksling og adressering. Selv med en utviklingsretning mot Én innbygger - én journal vil det fortsatt være behov for å videreføre og videreutvikle meldingsutveksling som en sentral samhandlingsform. Innsatsområde #5.2: Tilrettelegge for identitets- og tilgangsstyring for personell og innbygger Dette innsatsområdet vil støtte opp under målbildet Én innbygger én journal med spesielt fokus på de to politiske målene om at helsepersonell skal ha en enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, og at innbygger skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. 7

75 Virksomheter skal benytte felles informasjonsgrunnlag om person, virksomheter og organisasjonsenheter fra nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. Dette er viktig for sikker identifisering av helsepersonell og for å gi tilgang til informasjon uavhengig av hvor den er lagret. På samme måte er det nødvendig å sikre rett identitet på innbyggeren ved tilgang til egne helseopplysninger. Innbyggerne må selv kunne styre sitt eget personvern, som en integrert del av løsningene. Innsatsområde #5.3 Tilrettelegge for å gjøre data og funksjoner tilgjengelig for andre applikasjoner og tjenester Virksomheter skal gjenbruke både funksjonalitet og informasjon der det er mulig og hensiktsmessig. Dette skal sørge for at tjenester og applikasjoner oppleves gjenkjennelig for IKT-systemene og for brukerne. Det blir viktig for å nå målsetningen om Én innbygger én journal og for at tjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende. Samtidig vil det være lønnsomt å gjenbruke data og tjenester. Det vil kreve nasjonal arkitekturstyring med tilhørende styringsgrunnlag. Innsatsområde #5.4: Tilrettelegge for høy tilgjengelighet ved bruk av mobile tjenester og enheter Dette innsatsområdet vil gjøre det mulig å bruke teknologi som bidrar til at flere kan bo hjemme. Det vil også styrke brukerne til å bli mer selvhjulpne og aktive. Helsepersonell vil i økende grad benytte mobile enheter som er avhengig av mobilnettene. I dag er det ikke alltid mobildekning der hvor folk bor. Det bør vurderes et tverrsektorielt samarbeid for å sikre høy tilgjengelighet på en kostnadseffektiv måte. Beredskapstiltak må planlegges for å kunne opprettholde kritiske helse- og omsorgstjenester når mobilnettene er helt eller delvis nede. Innsatsområde #5.5: Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder Standarder, kodeverk og terminologier er nødvendig for å understøtte utviklingen av e- helseløsninger. Det trengs en mer koordinert innsats for å bruke felles rammeverk og definisjoner med utgangspunkt i internasjonale standarder. Det er i tillegg et stort og økende behov for standarder, kodeverk og terminologier innen nye områder. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Dagens styringsmodell bruker få og til dels svake virkemidler for å understøtte de nasjonale e-helsemålene. Dette strategiske området skal bidra til å realisere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Innsatsområde #6.1: Styrke og videreutvikle nasjonal styring For at helsesektoren skal nå de langsiktige ambisjonene i Én innbygger én journal, må nasjonal styring av e-helsefeltet styrkes i perioden. Det skal skje ved å styrke og videreutvikle den nasjonale styringsmodellen for e-helse, og sikre at Nasjonalt e-helsestyre har reell innflytelse over finansielle midler til den nasjonale porteføljen. For at beslutningsprosessene skal bli mer effektive, må nasjonal arkitekturstyring og prosessene for IKT- og helsefaglig standardisering bli tydeligere. Det må også bli brukt sterkere virkemidler og nye finansieringsmodeller. I tillegg må den nasjonale styringen i større grad basere seg på kunnskap og forskning. Innsatsområde #6.2: Skape en nasjonal og skalerbar leveransekraft Det er bred enighet i sektoren om at det er behov for å satse mer på nasjonale e-helsetiltak 8

76 fremover. Det må tydeliggjøres om dagens finansiering, som hovedsakelig skjer ved bevilgninger over statsbudsjettet, kan ventes å øke over i tid i tak med økt behov. Dersom dette ikke er en rimelig forventning, må det gis føringer for hvordan dette finansieringsgapet skal tettes. Dette kan skje ved å innføre brukerbetaling som den prefererte finansieringsmodellen i sektoren. Dersom pasientbetaling skal bidra til finansieringen, må dette også klargjøres. Når tydelige politiske føringer er satt, må det implementeres konkrete leveranse- og finansieringsmodeller som styrker nasjonal gjennomføringsevne, er forutsigbare for alle aktører, er administrativt enkle og som er skalerbare med tanke på et fremtidig økt ambisjons- og aktivitetsnivå. Organiseringen må også innrettes slik at den samlede kompetansen og kapasiteten i sektoren utnyttes godt. Muligheten for å bruke det private markedet for å levere nasjonale e-helseløsninger må bli bedre utnyttet. Innsatsområde #6.3: Styrke innførings- og implementeringsapparatet For at e-helse skal tas i bruk raskt nok og på riktig måte, må kompetansen på alle nivåer i den utførende helse- og omsorgstjenesten heves, og bli forvaltet på et nasjonalt nivå. Gevinstene av e-helse viser seg ofte i form av bedre kvalitet. Det betyr at e-helse ikke nødvendigvis frigjør ressurser umiddelbart. Det må derfor vurderes om nasjonale ressurser kan bli brukt for å hjelpe aktørene med å innføre og implementere e-helse-tiltak. 9

77 HANDLINGSPLAN FOR Virkemidlene i handlingsplanen skal bidra til å realisere strategien. Handlingsplanen vil oppdateres som følge av strategiske valg som tas i perioden, og i tråd med årlige budsjettrammer. Samlet sett er det ni virkemidler som skal bidra til å realisere e-helsestrategien for Følgende figur gir en oversikt over virkemidler som er gjeldene i handlingsplanen: Hvert virkemiddel inneholder et sett med tiltak som ikke blir gjengitt her. Selv om tiltakene blir justert etter de årlige budsjettrammene, vil de overordnede virkemidlene fortsatt være gjeldene. Tjenester og applikasjoner Dette virkemiddelet omfatter de løsningene som brukes nasjonalt, regionalt og lokalt for å møte de funksjonelle behovene til innbyggere, helsepersonell, ledere, administratorer og forskere. De strategiske områdene 1-4 i gir til sammen et godt bilde på behovene innenfor e-helse i handlingsplanens periode. De strategiske områdene er ambisiøse ut ifra den finansieringen, styringen og organiseringen som i dag eksisterer for å etablere nye løsninger. Det er også behov for å få bedre oversikt over kostnads- og kompleksitetsbildet. Det kan derfor være behov for å justere innsatsområdene og målene i strategien når handlingsrommet er kjent og de større veivalgene er tatt. Et gjennomgående prinsipp er at tjenester og applikasjoner skal utvikles på en slik måte at de tas i bruk av helsetjenesten og av innbyggerne. 10

78 Infrastruktur og felleskomponenter Felles infrastrukturer og bruk av felleskomponenter er viktige virkemidler for å understøtte dagens og fremtidige behov for enkel og sikker deling av informasjon mellom virksomhetene i helse- og omsorgssektoren, over landegrensene og på vei mot målbildet Én innbygger én journal. Personvern og informasjonssikkerhet Personvern er grunnleggende for lovlig behandling av helseopplysninger. Å ivareta personvern og informasjonssikkerhet skaper tillit til løsningene, og er en forutsetning for digitalisering. Det er derfor viktig å håndtere innbyggers personvern som en integrert del av løsningene, noe som omtales som innebygd personvern. Godt personvern og tilfredsstillende informasjonssikkerhet er virkemidler som krever tiltak innenfor både teknologi, prosess og mennesker. Nasjonal styring Dette virkemiddelet omfatter nasjonal styringsmodell for e-helse og myndighetsroller. Nasjonal styring skal styrkes i perioden, og dette innebærer både å styrke de nasjonale fora og videreutvikle myndighetsroller. Finansiering Finansiering handler om hvordan finansielle ressurser fordeles for å realisere e-helse. Med finansiering menes her modeller for hvem som skal finansiere nasjonale e-helseoppgaver og hvordan pengene skal fordeles fra betaler til oppgaveutfører. Det innebærer også hvordan finansieringsmodeller skal brukes for å styre e-helse-utbredelse og hvordan investeringer skal finansieres. Organisering Organisering omfatter virksomheters organisasjonsformer, og fordeling av ansvar og oppgaver mellom virksomheter. Tiltakene knyttet til organisering er grunnleggende og understøtter mange av de strategiske innsatsområdene. Forskning og kompetanse Dette virkemiddelet omfatter forskning, innovasjon, kunnskap og kompetanse og målet er at disse virkemidlene skal bidra til effektiv tjenesteyting og utvikling av en helsetjeneste for framtiden. Regelverk Regelverk adresserer hvordan lover, forskrifter og avtaler setter rammer for og kan brukes som et virkemiddel for å realisere foreslåtte e-helsetiltak. Det innebærer også andre type tiltak knyttet til regelverk, som for eksempel veilednings- og kompetansetiltak. Standard, kodeverk og terminologi Standarder, kodeverk og terminologier er nødvendig for å understøtte utviklingen av e- helseløsninger, for eksempel til søk, oppsummering og aggregering av helsedata, og prosess- og beslutningsstøtte. En rekke av de funksjonelle innsatsområdene er avhengig av tiltak innen standarder, kodeverk og terminologi, og det er derfor nødvendig å forsterke satsingen på dette området. 11

79 Besøksadresse Verkstedveien Oslo Postadresse Postboks 6737 St. Olavs plass 0130 OSLO 12

80 Vedlegg 9 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Finn Gjerull Rygh Finansieringsmodeller Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet blir tatt med i det videre arbeidet med finansieringsmodeller. Følgende problemstillinger/punkter ønskes drøftet med Nasjonalt e-helsestyre: Drøfting av hovedprinsippene for finansieringsmodeller. Drøfting av mulige finansieringsmodell for e-resept hvor brukere av løsningen og evt. pasienter betaler en del hver (henviser til kapitel 4 i rapporten Finansieringsmodeller for e-helse) Drøfting av hvordan sektoren kan involveres i videre arbeid med grundige vurderinger av enkeltmodeller for ulike løsninger. Bakgrunn Oslo Economics har utarbeidet rapporten «Finansieringsmodeller for e-helse» på oppdrag fra Direktoratet for e-helse. I rapporten er det utarbeidet et analyserammeverk bestående av: En forenklet oversikt over det teoretiske mulighetsrommet for finansieringsmodeller på e-helseområdet som innebefatter generelle prinsipper for finansering, finansieringskilder, prinsipp og beregningsmodell for kostnadsdekning og tiltakseiers finansieringsinstrument. En enkel klassifiseringsmodell som kan brukes for å gruppere ulike e-helseløsninger ut fra egenskaper som er relevante for finansieringsmodellen (oppgavetype, funksjonalitet og livsfase). Et sett med kriterier som kan brukes for å sammenligne de ulike finansieringsmodellene ut fra hensyn til helsetjenestetilbudet, og økonomiske, administrative, juridiske og politiske/prinsipielle hensyn. Basert på dette er det gitt noen generelle anbefalinger rundt finansieringsmodellers egnethet i ulike tilfeller, samt hvordan prosesser og organisasjon kan tilpasses for å støtte opp under mer hensiktsmessige finansieringsløsninger. Rammeverket er videre benyttet for å gjennomføre en analyse av mulige finansieringsmodeller for (videre) drift av løsningene for e-resept, som har resultert i konkrete anbefalinger av bestemte modeller. Følgende hovedfunn og anbefalinger fremheves: Behov for politiske avklaringer Et sentralt poeng i rapporten er at det ikke finnes én «korrekt» løsning for finansiering av felles nasjonale e-helseløsninger. De ulike finansieringsmodellene har fordeler og ulemper i den forstand at de scorer ulikt 1

81 på de ulike vurderingskriteriene. Hvilken modell som velges avhenger langt på vei av hvilke vurderingskriterier som vektlegges mest. Det er heller ingen overordnede prinsipper eller føringer som setter tydelige rammer for hvorvidt tiltakene skal samfinansieres/brukerfinansieres eller finansieres direkte over statsbudsjettet (egenfinansieres). Som et overordnet prinsipp kan man si at desto nærmere en oppgave er å være regulatorisk jo mer egnet er egenfinansiering som finansieringsmodell. Og motsatt, desto nærmere man er å levere en tjeneste til en bruker, jo mer egnet er samfinansiering/brukerfinansiering som modell. I leveranseoppgavene oppstår det et større behov for å skape nærhet mellom tjenesteeiere og finansieringskilde. Dersom kundene eller brukerne finansierer vil de også ha incentiver til å etterspørre riktige, behovsorienterte og kostnadseffektive løsninger både i utvikling og drift. Et grunnleggende spørsmål knyttet til finansieringsmodeller for e-helsetjenester er nettopp hvorvidt de i større grad enn i dag kan samfinansieres/brukerfinansieres. Finansieringen av den nasjonale e-helse-porteføljen bør derfor vurderes på et overordnet nivå for å få frem slike sentrale politiske avveininger. Dette kan gjøres gjennom å fremskrive kostnadene knyttet til utvikling og FDVU (forvaltning, drift og videreutvikling) av tjenestene i porteføljen i et lengre perspektiv, for så å sammenligne dette med dagens finansiering (i hovedsak budsjettrammen til Direktoratet for e-helse). Dersom fremskrivningen synliggjør et gap mellom dagens finansiering og fremtidig finansieringsbehov, gir det grunnlag for en diskusjon om hvordan dette gapet skal dekkes. Det er i hovedsak fire mulige strategier (alene eller i kombinasjon) for å dekke inn et eventuelt finansieringsgap: 1. Øk bevilgningen over statsbudsjettet 2. Reduser ambisjonsnivået for e-helsesatsingen 3. Innføre obligatorisk samfinansiering der direktebrukere betaler som hovedprinsipp for tjenestene 4. Innføre pasientbetaling som hovedprinsipp for tjenestene Det anbefales at det gjøres en vurdering av fordeler og ulemper med hver av disse strategiene. Dette vil antagelig i seg selv ikke peke tydelig på at én strategi er bedre enn de andre, og det vil være behov for politiske prosesser der det konkluderes med hvilken eller hvilke strategi(er) og overordnede finansieringsprinsipper som er ønsket. Prioritering og finansiering bør sees samlet Det er viktig å vurdere prioritering og finansiering av e-helsetjenestene i sammenheng. Ideelt sett bør det ved investeringsbeslutning være klarlagt hvordan både utvikling og drift skal finansieres, og hvem som bærer risiko for eventuelle overskridelser. En slik styringsmodell sikrer at prioriteringene blir riktige, samtidig som alle aktører får forutsigbarhet for sine kostnader og inntekter. I denne diskusjonen er det viktig å ha en tydelig oppfatning av ansvarsforholdene knyttet til ulike deler av en e-helseløsning. Det anbefales derfor at man i det videre arbeidet ser nærmere på hvordan spørsmålet om finansiering kan knyttes tettere inn i planleggings- og prioriteringsarbeidet for nye e-helseløsninger. Organisering av leveranseoppgaver bør vurderes Organisering vil i noen grad påvirke hvilke finansieringsmodeller som er tilgjengelig, særlig når det er pukkelkostnader (store engangskostnader som oftest tidlig i et livsløp) knyttet til tjenesten som skal finansieres. Pukkelkostnader kan håndteres både gjennom å velge en annen kontraktsform mot leverandør (OPS, leasing) eller ved å opprette et fond for e-helseløsninger. Med tanke på finansiering vil det være fordelaktig for tiltakseier å være organisert som et selvstendig rettssubjekt utenfor forvaltningen (det vil si som statlig foretak eller statlig eid aksjeselskap). Generelt vil en slik organisasjonsform gi tiltakseier mer fleksibilitet gjennom å kunne disponere overskudd og underskudd, aktivere og avskrive i regnskapet og ta opp lån. Alt dette er egenskaper som er fordelaktige i finansieringsøyemed. Det kan likevel være andre relevante forhold knyttet til organisasjonsform, for eksempel styringsmuligheter, tydelighet i roller og mulighet til å utøve regulatorisk myndighet, som ikke i samme grad trekker i retning av en foretaksorganisering. Dette bør utredes videre. Notat side 2 av 3

82 Utredning av finansieringsmodell for enkelttjenester Det er i rapporten gjennomført en analyse og konkretisering av mulige finansieringsmodeller for e-resept basert på det etablerte rammeverket. Det er behov for avklaringer før det er hensiktsmessig å utarbeide en plan for implementering. Det anbefales at det gjennomføres tilsvarende analyser av egnede finansieringsmodeller på flere av de konkrete tjenestene i e-helseporteføljen, med hensikt å kunne anbefale og dermed implementere en konkret finansieringsmodell. Det er tenkelig at slike utredninger også vil finne at det ikke er mulig å konkludere med at én finansieringsmodell er mer egnet enn andre. I så fall vil det være behov for politiske føringer. Dersom brukerfinansiering skal innføres på kort sikt, bør dette skje for tjenester der det er fare for overforbruk, og der det er mulighet for å realiseres «friske midler» til sektoren. Avgift for tredjeparters tilkobling til plattformer kan være et eksempel på en slik brukerbetaling. Avgiften er ment å dekke ressursbruk som oppstår når det må kontrolleres at tredjeparts system tilfredsstiller de definerte krav. En slik avgift er innført i Sverige for tilkobling til deres Hälsa för mig-plattform. Notat side 3 av 3

83 Finansieringsmodeller for e-helse Utarbeidet for Direktoratet for e-helse, mars 2017

84 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Om Agenda Kaupang Agenda Kaupang bidrar til omstilling og utvikling av offentlig sektor. Vi bistår ledere og medarbeidere med faktabaserte beslutningsgrunnlag og effektivisering av prosesser. Agenda Kaupang gjennomfører analyser og rådgiving innen ledelsesutvikling, styring, økonomi, organisasjonsutvikling og digitalisering. Finansieringsmodeller for e-helse/rapport nr Oslo Economics, 2016 Kontaktperson: Finn Gjerull Rygh / Partner fgr@osloeconomics.no, Tel

85 Innhold Sammendrag og anbefalinger 4 1. Oppdrag og gjennomføring Oppdrag Metode Organisering Leseveiledning E-helse Hva er e-helse? Aktører i e-helse Oppgaver og egenskaper ved e-helse løsninger Pengestrømmer Finansieringsmodeller for e-helse Hva menes med finansieringsmodell? Etablerte prinsipper og føringer Mulighetsrommet for finansieringsmodeller Formelt rammeverk Kriterier for vurdering av finansieringsmodellenes egnethet Overordnet vurdering av finansieringsmodeller Fremgangsmåte ved vurdering av finansieringsmodeller Finansieringsmodell for e-resept E-resept Status for utrulling av e-resept Finansieringsmodell så langt Tjenestene i e-resept Mulige fremtidige finansieringsmodeller for reseptformidleren Konkrete finansieringsmodeller for reseptformidleren Anbefalt modell for reseptformidleren Forslag til finansieringsmodell for tilkobling til reseptformidleren Forslag til finansieringsmodell for forskrivningsmodulen Videre arbeid Vurdering av finansieringsmodeller for porteføljen av e-helseløsninger Finansieringsmodeller for andre e-helseløsninger Implementeringsplan e-resept 66

86 Sentrale egenskaper er: Sammendrag og anbefalinger Oslo Economics og Agenda Kaupang har på oppdrag for Direktoratet for e-helse gjennomført en vurdering av mulige finansieringsmodeller for e-helseløsninger. Vi har utledet en metode for å klassifisere e-helseløsninger og -aktiviteter etter oppgave, funksjonalitet og livsfase, et mulighetsrom for finansieringsmodeller samt et sett av kriterier for å vurdere ulike finansieringsmodellers egnethet. Rammeverket er for det første benyttet til å gjøre overordnede betraktninger av egenskaper ved ulike finansieringsmodeller, og for det andre for å utvikle konkrete forslag til finansiering av fremtidige driftskostnader for e-reseptløsningen. Generelt sett vil egenskaper ved finansieringsmodeller i ulik grad påvirke blant annet prioriteringer, bruk av tjenesten, effektivitet, fleksibilitet og administrasjonskostnader. Hvilken modell som velges vil kunne avhenge av hvordan beslutningstakerne vekter ulike vurderingskriterier. I det videre arbeidet med finansieringsmodeller for e-helseløsninger bør rammeverket videreutvikles og prøves ut på flere prioriterte løsninger. Det bør også gjøres en samlet vurdering av finansieringsmodeller for den totale porteføljen av e-helseløsninger som ønskes realisert i årene fremover, med formål å synliggjøre noen viktige veivalg som gir behov for politiske avklaringer. Direktoratet for e-helse utarbeider i samarbeid med sektoren forslag til e-helsestrategi og handlingsplan for perioden , som følger opp Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Arbeidet med e-helsestrategien er pågående og det er identifisert fem strategiske områder. Ett av disse områdene omhandler styrking av gjennomføringsevnen for nasjonale e-helse tiltak «effektiv leveranse av e-helse». Dette berører både finansieringsmodeller, styringsmodeller og organisering. Målet med finansieringsmodellene for e-helseløsninger er å øke gjennomføringsevnen når det gjelder digitalisering, samt legge til rette for nye måter markedet kan benyttes på når det gjelder bruk av IKT i helsesektoren. Direktoratet har utarbeidet en foreløpig beskrivelse av ulike modeller, og gjort noen overordnete betraktinger. For å videreutvikle arbeidet med å utrede og vurdere alternative finansieringsmodeller har direktoratet igangsatt et eksternt oppdrag. Oslo Economics og Agenda Kaupang har gjennomført oppdraget. Formålet med oppdraget har vært å: Beskrive handlingsrommet for finansiering av e-helseløsninger Etablere et sett med kriterier som finansieringsmodellene vurderes etter Beskrive sentrale forutsetninger for implementering av finansieringsmodellene Utvikle konkrete forslag til finansiering av løsningene for e-resept Legge grunnlaget for videre arbeid med finansieringsmodeller for øvrige e-helseløsninger Nedenfor oppsummeres analysene og anbefalingene. Klassifisering av e-helseløsninger Et sentralt premiss for å drøfte finansieringsmodeller for e-helseløsninger er å forstå hvilke elementer e- helseløsningen består av. Vi har i arbeidet utviklet en enkel klassifiseringsmodell. Hensikten med modellen er å kunne dele inn de ulike løsningene og aktivitetene i noen hovedtyper basert på sentrale egenskaper som er relevante for finansieringen, se Figur 1. Hvilken finansieringsmodell som er mest egnet vil blant annet avhenge av denne klassifiseringen. Figur 1: Klassifiseringsmodell e-helseløsninger Finansieringsmodeller for e-helse 4

87 Mulighetsrommet for finansieringsmodeller Vi har utledet et mulighetsrom for finansieringsmodeller. Etter vår vurdering kan finansieringsmodellene struktureres langs seks akser, som ivaretar de relevante perspektivene for en finansieringsmodell: 1. Prinsipp for finansiering: Definerer hvilket overordnet finansieringsprinsipp som ligger til grunn. Vi skiller mellom egenfinansiering (finansiering over grunnbevilgning til tiltakseier) og samfinansiering (flere aktører bidrar i finansieringen). Samfinansiering eller brukerfinansiering kan enten være obligatorisk eller frivillig. 2. Finansieringskilder: Definerer hvilken type aktør som betaler 3. Fordelingsprinsipp: Definerer hvilket prinsipp som ligger til grunn for fordeling av kostnader ved samfinansiering. Dette kan være nytte, volum eller lik fordeling. 4. Beregningsmodell: Definerer hvilken modell som ligger til grunn for fordelingen av kostnader ved samfinansiering. Dette kan være transaksjon, størrelse, flat sats mv. 5. Finansieringsinstrument: Definerer hvordan tiltakseier får finansiert tiltaket. Dette kan være bevilgning, gebyr, tjenesteprising, omfordeling av rammer mv. 6. Oppgjørsmodell mot leverandør: Definerer hvordan leverandør får betalt av tiltakseier. Dette kan være kontant innenfor budsjettår, gjennom OPS-avtaler eller direktefakturering av brukere. Mulighetsrommet er vist i Figur 2. Figur 2: Mulighetsrommet for finansieringsmodeller I figuren er de ulike valgene illustrert og beskrevet med muligheter og begrensninger som ligger i hvert valg. Det er også skissert noen overordnede avhengigheter mellom valgene langs de ulike aksene. Oversikten gir slik sett et godt grunnlag for å identifisere ulike finansieringsmodeller knyttet til en løsning eller aktivitet. Kriterier for vurdering av finansieringsmodeller Det er videre utviklet fem kriterier for vurdering av de aktuelle finansieringsmodellene. Kriteriene er oppsummert i Figur 3. Finansieringsmodeller for e-helse 5

88 Figur 3: Kriterier for vurdering av finansieringsmodeller Hensynet til helsetjenestetilbudet handler om at finansieringsmodellene må understøtte ønsket utvikling, implementering og bruk av e-helseløsninger (gjennomføringsevne og digitaliseringstempo) Økonomiske hensyn handler om at finansieringsmodellene må stimulere kostnadseffektiv utvikling og drift av e-helseløsninger, være økonomisk og budsjettmessig forutsigbare og medføre en rimelig fordeling av kostnadene Administrative hensyn handler om at finansieringsmodellene må være enkle å forstå, robuste og skalerbare, samt kostnadseffektive å administrere Juridiske hensyn handler om at finansieringsmodellene må være i tråd med relevant og gjeldende regelverk Politiske og prinsipielle føringer handler om at finansieringsmodellene må være i tråd med relevante politiske føringer og viktige prinsipielle forhold Ulike finansieringsmodellers egnethet Direktoratet for e-helse utfører tre typer oppgaver i dag; regulatoriske oppgaver, strategiske oppgaver og leveranseoppgaver. Som et overordnet prinsipp kan man si at desto nærmere en oppgave er å være regulatorisk jo mer egnet er egenfinansiering som finansieringsmodell. Og motsatt, desto nærmere man er å levere en tjeneste til en bruker, jo mer egnet er samfinansiering/ brukerfinansiering som modell. Regulatoriske oppgaver er myndighetsoppgaver som skal ivaretas på en nøytral måte. Det må ikke være rom for at myndighetsutøvelse og regulering påvirkes av måten disse oppgavene finansieres på. Behovet for å sikre uavhengighet og habilitet i myndighetsoppgavene, at oppgavene har nytte for hele sektoren og en stabilt løpende kostnadsprofil, taler for at regulatoriske oppgaver egenfinansieres. Strategiske styringsoppgaver har lignende egenskaper som regulatoriske oppgaver, og det er rasjonelt at også denne typen oppgaver egenfinansieres. Et tilleggsargument for egenfinansiering kan være styrking av gjennomføringsevnen. Uten en nasjonal styringsmodell, der alle aktører uavhengig av betalingsevne og -vilje deltar, er det en risiko for at prosjekter og interessenter ikke koordineres og samordnes på en hensiktsmessig måte, og at prosjekter dermed ikke realiseres eller realiseres på en lite optimal måte. I leveranseoppgavene oppstår det et større behov for å skape nærhet mellom tjenesteeiere og finansieringskilde. Dersom kundene eller brukerne finansierer vil de også ha incentiver til å etterspørre riktige, behovsorienterte og kostnadseffektive løsninger både i utvikling og drift. Dette taler isolert sett for en eller annen form for samfinansiering/brukerfinansiering av leveranseoppgavene. Dette gjelder både tjenester med det vi definerer som kjernefunksjonalitet og med såkalt endepunktsfunksjonalitet, men for endepunktsløsningene synes argumentene for samfinansiering/ brukerfinansiering mer tydelige enn for kjerneløsningene. Også for leveranseoppgaver kan det likevel være argumenter mot samfinansiering som veier tyngre enn argumentene for. Finansieringsmodeller for e-helse 6

89 Finansiering over statsbudsjettet eller samfinansiering/brukerfinansiering av leveranseoppgaver Et grunnleggende spørsmål knyttet til finansieringsmodeller for e-helsetjenester er nettopp hvorvidt de i større grad enn i dag kan samfinansieres/brukerfinansieres. Et sentralt poeng i denne rapporten er at det ikke finnes én «korrekt» løsning for finansiering av sentrale e-helseløsninger. De ulike finansieringsmodellene har fordeler og ulemper i den forstand at de scorer ulikt på de ulike vurderingskriteriene. Hvilken modell som da velges avhenger langt på vei av hvilke vurderingskriterier som vektlegges mest. Det er heller ingen overordnede prinsipper eller føringer som setter tydelige rammer for hvorvidt tiltakene skal samfinansieres eller finansieres direkte over statsbudsjettet. Annen offentlig infrastruktur finansieres gjerne gjennom en kombinasjon av bevilgninger og ulike former for samfinansiering/ brukerfinansiering. Hvorvidt samfinansiering/ brukerfinansiering skal innføres i større skala på e-helseområdet er derfor langt på vei et politisk valg. Fra et fagøkonomisk ståsted vil både finansiering over statsbudsjettet og samfinansiering/ brukerfinansiering fint kunne benyttes på e-helseområdet. En grunn til dette er at de fleste aktørene enten er offentlige eller i stor grad har inntekter og utgifter som er offentlig regulert. Samfinansiering/ brukerfinansiering vil derfor først og fremst utgjøre en form for omfordeling i sektoren, snarere enn en tilførsel av friske midler. Det betyr ikke at valget av finansieringsmodell er uvesentlig: en finansieringsmodell basert på samfinansiering kan påvirke blant annet prioriteringer, bruk av tjenesten, effektivitet, fleksibilitet og administrasjonskostnader. Prioritering og finansiering bør sees samlet Det er viktig å vurdere prioritering og finansiering av e-helsetjenestene i sammenheng. Ideelt sett bør det ved investeringsbeslutning være klarlagt hvordan både utvikling og drift skal finansieres, og hvem som bærer risiko for eventuelle overskridelser. Dette sikrer at prioriteringene blir riktige, samtidig som alle aktører får forutsigbarhet for sine kostnader og inntekter. I denne diskusjonen er det viktig å ha en tydelig oppfatning av ansvarsforholdene knyttet til ulike deler av en e-helseløsning. Vi anbefaler derfor at man i det videre arbeidet ser nærmere på hvordan spørsmålet om finansiering kan knyttes tettere inn i planleggingsog prioriteringsarbeidet for nye e-helseløsninger. Organisering i forvaltning eller foretak Leveransen av e-helseløsninger kan skje fra et direktorat eller fra et foretak, enten det er et statsforetak eller et aksjeselskap. Valg av organisering vil i noen grad påvirke hvilke finansieringsmodeller som er tilgjengelig, særlig når det er pukkelkostnader (store engangskostnader som oftest tidlig i et livsløp) knyttet til tjenesten som skal finansieres. Pukkelkostnader kan håndteres både gjennom å velge en annen kontraktsform mot leverandør (OPS, leasing) eller ved å opprette et fond for e-helseløsninger. Med tanke på finansiering vil det være fordelaktig for tiltakseier å være organisert som et selvstendig rettssubjekt utenfor forvaltningen (det vil si som statlig foretak eller statlig eid aksjeselskap). Selvstendige rettssubjekt omfattes ikke av Stortingets bevilgningsmyndighet, og kan uavhengig av reglene i statens bevilgnings- og budsjettsystem disponere over midler det har fått tilført fra staten eller selv har tjent. Generelt vil en slik organisasjonsform gi tiltakseier mer fleksibilitet gjennom å kunne disponere overskudd og underskudd, aktivere og avskrive i regnskapet og ta opp lån. Alt dette er egenskaper som er fordelaktige i finansieringsøyemed. Valg av organisering vil som hovedregel ikke påvirke muligheten for å levere tjenester til ulike aktører. Gitt noen betingelser synes det som at tjenesteleveranser (også med brukerbetaling) like gjerne kan skje fra et forvaltningsorgan som et foretak, uten at dette er i konflikt med gjeldende regelverk. Organisering som foretak vil således primært være fordelaktig når det gjelder finansiering av omfattende utviklingsarbeid. Vi har ikke eksplisitt vurdert andre relevante forhold knyttet til organisasjonsform, for eksempel styringsmuligheter, tydelighet i roller og mulighet til å utøve regulatorisk myndighet. Vi anbefaler derfor at ulike organisasjonsformers styrker og svakheter vurderes nærmere i det videre arbeidet. Et generelt rammeverk for vurdering av finansieringsmodeller Klassifiseringsmodellen, mulighetsrommet for finansieringsmodeller og vurderingskriteriene danner et rammeverk for å foreslå konkrete finansieringsmodeller for e-helseløsninger. Vi har i oppdraget benyttet dette i arbeidet med å foreslå finansieringsmodeller for e-resept. Rammeverket vil også danne grunnlag for videre arbeid med finansieringsmodeller for øvrige e-helseløsninger. Rammeverket er oppsummert i fem steg: Finansieringsmodeller for e-helse 7

90 Figur 4: Rammeverk for vurdering Steg 1: Beskrivelse av løsningen Første steg er å beskrive løsningens egenskaper, kostnadsprofil, aktørbilde mv. Steg 2: Klassifisering av løsninger og aktiviteter Andre steg er å benytte klassifiseringsmodellen til å definere løsningen etter: 1. Type oppgave (regulatorisk, strategisk, leveranse) 2. Type funksjonalitet (kjerne, endepunkt) 3. Plassering i livsfase (investering, FDVU) Steg 3: Identifisere mulige finansieringsmodeller En del e-helseløsninger består av delementer som er så ulike at det kan være hensiktsmessig med ulike finansieringsmodeller for hvert delelement. Tredje steg er å benytte mulighetsrommet for finansieringsmodeller for å identifisere de relevante finansieringsmodellene for den aktuelle e-helselsøningen. Steg 4: Teste modellene opp mot kriteriene Fjerde steg er å teste de relevante finansieringsmodellene opp mot kriteriene som er utviklet. For de mest relevante modellene vil det deretter kunne gjøres konkrete beregninger av hva det vil bety for de ulike aktørene i praksis. Steg 5: Anbefale finansieringsmodell(er) Element 1 Element 2 Element 3 På bakgrunn av hvilke finansieringsmodeller som vurderes som mest hensiktsmessig gjøres det deretter en anbefaling om en eller flere egnede finansieringsmodeller for det aktuelle tiltaket. Siden en e-helseløsning kan bestå av flere elementer som er av ulik karakter (jf. klassifiseringen i steg 2) bør det derfor gjøres egne vurderinger av hvert element. Konkret forslag til finansiering av løsningene for e-resept På bakgrunn av det generelle rammeverket beskrevet over har vi gjort en konkret vurdering av hvordan løsningene for e-resept (elektronisk resept) kan finansieres. E-resepttjenestene som Direktoratet for e-helse leverer kan sies å bestå av tre tjenester: reseptformidleren, tilkobling til reseptformidleren og forskrivningsmodulen. Disse tjenenestene er grunnleggende forskjellige og vi har derfor funnet det hensiktsmessig å vurdere mulige fremtidige finansieringsmodeller separat for hver av de tre tjenestene. Basert på vårt utviklede metodeverk er det fem finansieringsmodeller som vurderes som mest relevante for reseptformidleren, inkludert dagens modell med egenfinansiering gjennom grunnbevilgninger: i) Obligatorisk samfinansiering pasienten betaler etter transaksjon, ii) Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler per transaksjon, iii) Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nøkkel og iv) Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel. Finansieringsmodeller for e-helse 8

91 Det er etter vår vurdering ikke opplagt hva som er den mest egnede finansieringsmodellen for reseptformidleren: Dagens modell har mange fordeler og det er ingen tungtveiende økonomiske argumenter som taler mot denne modellen. Det er likevel usikkert om modellen er skalerbar over tid, fordi det antagelig vil kreve en betydelig økning i bevilgningene i årene fremover for å finansiere den samlede e-helseporteføljen. Det er per i dag ikke etablert tydelige føringer for i hvilken grad og hvordan samfinansiering/ brukerfinansiering skal benyttes i sektoren, hverken generelt for e-helseløsninger eller spesielt for e-resept. Det kan være krevende å implementere en endret finansieringsmodell for en tjeneste som allerede er i drift og hvor aktørene har tilpasset seg den gjeldende modellen. Dersom det er ønskelig å gå over til en samfinansieringsmodell for reseptformidleren, anbefaler vi obligatorisk samfinansiering der både rekvirenter og utleverere betaler per transaksjon. Dette er basert på at det kan argumenteres for at det er rimelig at brukere av løsningen betaler for bruk, fordi de antagelig har gevinster i egen virksomhet som følge av bruken. En modell basert på transaksjoner er vesentlig enklere å innrette og administrere enn tilsvarende for nytte eller nøkler, og det kan også argumenteres for at transaksjoner reflekterer nytte på en overordnet måte. Gitt introduksjon av adekvat teknologi vil det med stor sannsynlighet være kurant å håndtere telling av transaksjoner med automatisk overføring til faktureringssystem, uten vesentlige kostnader. Dersom det er politisk vilje til det, kan denne modellen på sikt kombineres med at også pasientene betaler per transaksjon gjennom påslag på egenandelen hos fastlege og sykehus. Modeller med obligatorisk samfinansiering, enten det er pasienten eller direktebrukere som betaler, bør imidlertid ikke innføres for reseptformidleren alene uten at det er tydelig at en slik finansieringsmodell er tenkt innført for andre lignende løsninger på e-helsefeltet. Modellen bør være basert på en tydelig politisk føring om hvordan e-helsefeltet totalt sett er tenkt finansiert. Dersom man skal innføre en modell med samfinansiering, er det viktig at den konkrete modellen oppleves å gi en mest mulig rimelig fordeling, samtidig som administrasjonskostnadene er så lave som mulig. Når det gjelder tjenestene Direktoratet for e-helse yter i forbindelse med tilkobling til reseptformidleren anbefaler vi en finansieringsmodell hvor kostnadene dekkes gjennom et tilkoblingsgebyr, samt eventuelt dekning av direktoratets ressursbruk knyttet til veiledning og support for hver enkelt bruker. Modellen gjør at de som er direkte brukere, og har nytten av tjenestene, betaler. Modellen gir også forutsigbarhet for at direktoratets kostnader motsvares av inntekter. Kun tjenester som gir verdi som minst forsvarer den reelle kostnaden ved tilkobling vil i den foreslåtte modellen ønske å koble seg til reseptformidleren og generere behov for support; dette hindrer et overforbruk av knappe ressurser i direktoratet. Modellen vil imidlertid medføre noe økte administrasjonskostnader sammenlignet med dagens modell. Den anbefalte modellen ligner på modellen som gjelder for tilkobling til den svenske e-helseplattformen Hälsa för mig. Forskrivingsmodulen betrakter vi i utgangspunktet som en statlig utviklet endepunktsfunksjonalitet som eksisterer parallelt med lignende løsninger i markedet. Vi anbefaler derfor at driftskostnadene for forskrivingsmodulen, samt et påslag som dekker en rimelig avkastning, fordeles likt mellom de aktørene som bruker den, i form av en tjenestepris. En slik modell er antagelig nødvendig for å sikre at det ikke oppstår spørsmål knyttet til statsstøttereglementet. Hvis produktstrategien for forskrivingsmodulen endres, slik at den i praksis blir en obligatorisk del av kjerneløsningen, anbefales tilsvarende finansieringsmodell som det velges for reseptformidleren, men at utleverere unntas betaling for akkurat disse kostnadene. Videre arbeid med finansieringsmodeller Det må arbeides videre med finansieringsmodeller for e-helseporteføljen. I tillegg til at det må gjøres konkrete vurderinger av hvilke modeller som egner seg for de enkelte tjenestene, mener vi det er nødvendig med politiske avklaringer om hvilke hovedmodeller som skal legges til grunn. Dette gjelder særlig i hvilken grad og i hvilke tilfeller samfinansiering/brukerbetaling skal benyttes, og hvorvidt brukerne i denne sammenheng også kan være pasientene. I det videre arbeidet med finansieringsmodeller mener vi følgende temaområder bør prioriteres: En vurdering av finansieringsmodeller sett i lys av porteføljen av e-helseløsninger som helhet. Konkretisering av finansieringsmodeller for andre sentrale e-helseløsninger, basert på det generelle rammeverket utviklet i denne rapporten. Videreutvikling av finansieringsmodellen for e- resept, herunder implementeringsplan for en ny modell Finansieringsmodeller for e-helse 9

92 1. Oppdrag og gjennomføring Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide forslag til e-helsestrategi og handlingsplan for perioden som følger opp Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. Arbeidet med e-helse strategien er pågående og det er identifisert fem strategiske områder. Ett av disse områdene omhandler styrking av gjennomføringsevnen for nasjonale e-helse tiltak «effektiv leveranse av e- helse». Dette berører både finansieringsmodeller, styringsmodeller og organisering. Målet med finansieringsmodellene for e-helseløsninger er å øke gjennomføringsevnen når det gjelder digitalisering samt legge til rette for nye måter markedet kan benyttes på når det gjelder bruk av IKT i helsesektoren. Direktoratet har utarbeidet en foreløpig beskrivelse av ulike modeller, og gjort noen overordnete betraktinger. For å videreutvikle arbeidet med å utrede og vurdere alternative finansieringsmodeller har direktoratet igangsatt et eksternt oppdrag. Oslo Economics og Agenda Kaupang har gjennomført oppdraget. SenseIT har vært kontraktsansvarlig. 1.1 Oppdrag Formålet med oppdraget er å gi et direkte bidrag til innsatsområdet «Finansiering» i e-helsestrategien og handlingsplanen for perioden Oppdraget adresserer finansieringsmodeller for investeringer samt drift og forvaltning, både for implementering på lang og kort/mellomlang sikt for fellestiltak for både kommunale og statlige aktører. Oppdragets første fase har bestått av fire deler: Figur 1-1: Oppdragets fire elementer Del 1 har omfattet en gjennomgang av det arbeidet som direktoratet allerede har gjennomført når det gjelder finansieringsmodeller. Vesentlige elementer fra dette arbeidet er videreført som en del av oppdraget. Del 2 har handlet om å etablere mulighetsrommet for finansieringsmodeller. Formålet med dette har vært å skape et rammeverk som basis for å vurdere konkrete finansieringsmodeller for spesifikke e-helseløsninger. Dette har omfattet: Beskrivelse mulige finansieringsmodeller på et prinsipielt plan. Etablering av et sett vurderingskriterier som finansieringsmodellene vurderes etter. Vurdering av fordeler og ulemper (hensiktsmessighet) ved de ulike finansieringsmodellene basert på vurderingskriteriene. Beskrivelse av sentrale forutsetninger for implementering av finansieringsmodellene, særlig knyttet til lovmessige og organisasjonsmessige begrensninger. Del 3 har omfattet utvikling av konkret finansieringsmodell for e-resept. Arbeidet har anvendt grunnlaget som er utviklet i del 2. Finansieringsmodeller for e-helse 10

93 Del 4 har omfattet å utarbeide føringer for det videre arbeidet med finansieringsmodeller for andre nasjonale e-helseløsninger enn e-resept basert på arbeidet i denne rapporten, samt føringer for en samlet vurdering av finansieringen for porteføljen av hele e-helseløsninger. Det vil arbeides videre med en implementeringsplan for finansieringsmodell for e- resept og med utarbeidelse av konkrete forslag til finansieringsmodeller for andre tjenester. Oppdraget er gjennomført i januar og februar Metode Analysene i oppdraget har basert seg på følgende metode for informasjonsinnhenting: Bruk av foreliggende analyser og dokumentasjon Samarbeid med oppdragsgiver Møter med eksterne aktører og interessenter Bruk av data fra SSB, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Reseptregisteret Analysene er i tillegg basert på egen kompetanse og erfaring innen helse, IKT og finansieringsmodeller Foreliggende analyser og dokumentasjon Det er gjort en rekke utredninger av finansieringsmodeller generelt, og også for IKT-løsninger som nasjonale felleskomponenter o.l. Det foreligger også enkelte mindre utredninger av finansieringsmodeller for IKT-løsninger innenfor helse (e-helseløsninger), herunder arbeidet som er gjennomført i direktoratet i forkant av dette oppdraget. De mest vesentlige utredningene som er benyttet inn i oppdraget er sitert forløpende ved bruk Samarbeid med oppdragsgiver Vi har hatt et løpende samarbeid med ressurspersoner hos oppdragsgiver (Direktoratet for e-helse). Dette har vært interne fagressurser i direktoratet, særlige fagressurser på ulike e-helseløsninger, juridisk ekspertise og ressurser som så langt har jobbet med ulike finansieringsmodeller Møter med eksterne aktører og interessenter Som en del av arbeidet har vi hatt kontakt med aktører og interessenter knyttet til e-helseløsninger og finansieringsmodeller for dette. Formålet har vært å innhente informasjon og å drøfte ulike finansieringsmodeller, uten at dette har vært forpliktende for aktørene. I hovedsak har vi vært i kontakt med to hovedgrupper av aktører; 1) myndigheter og 2) helsetjenesteleverandører. Myndigheter Vi har hatt kontakt med følgende myndigheter (utover oppdragsgiver): Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Helsetjenesteleverandører Vi har hatt kontakt med ulike representanter for leverandører av helsetjenester, som er brukere av e- helseløsninger: KS som interesseorganisasjon for kommunal helseog pleie- og omsorgssektor Regionale helseforetak Apotekforeningen Legeforeningen Data I arbeidet med konkret finansieringsmodell for e- resept har vi benyttet ulike data for å utforme modellen. I hovedsak har dette vært: Data om volum og fordeling av forskrivninger fra Direktoratet for e-helse Data om kostnader ved drift av e-reseptløsningen fra Direktoratet for e-helse Bruk av data fra SSB, Helsedirektoratet, Reseptregisteret 1.3 Organisering Prosjektgruppen har bestått av Finn Gjerull Rygh (prosjektleder, partner Oslo Economics), Marit Svensgaard (manager Oslo Economics) og Jonas Rusten Wang (seniorrådgiver Agenda Kaupang). Prosjektgruppen har hatt tilknyttet en ekspertgruppe bestående av Erik Magnus Sæther (Ph.D, partner Oslo Economics), Leena Kiviluoto (områdespesialist, siviløkonom og lege), Gjermund Lanestedt (cand.agric. og master i ledelse Agenda Kaupang) og Hege Bogen (samfunnsøkonom, cand. polit. og master i ledelse Agenda Kaupang). 1.4 Leseveiledning Denne rapporten er strukturert på følgende måte I kapittel 2 gir vi en kort beskrivelse av relevante sider ved e-helseområdet, som bakgrunn for vurderingene av finansieringsmodeller som gjøres i oppdraget. I kapittel 3 drøfter og vurderer vi mulige finansieringsmodeller for e-helseløsninger, herunder lovmessige og organisasjonsmessige begrensinger eller forutsetninger. I kapittel 4 gir vi en anbefaling til en konkret finansieringsmodell for drift av e-resept herunder en plan og tidslinje for implementering. I kapittel 5 gir vi en anbefaling til hvordan det videre arbeidet med finansieringsmodeller for e- helseløsninger bør innrettes. Finansieringsmodeller for e-helse 11

94 2. E-helse Innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. Tilsvarende har regjeringen en ambisjon om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Bruk og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan benyttes for å oppnå begge deler. Dette gjelder også i helse- og omsorgssektoren, hvor det arbeides med en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten som blant annet gir en gjennomgående digital journalløsning for hele pasientløpet. I dette kapitlet gir vi en overordnet beskrivelse av relevante sider ved e- helseområdet, som bakgrunn for vurderingene av finansieringsmodeller. 2.1 Hva er e-helse? IKT er stadig viktigere for den generelle medisinske utviklingen og skaper muligheter for nye tjenester og arbeidsmetoder i helse- og omsorgssektoren. IKTsystemer anses som en nødvendig komponent både i den daglige medisinske praksisen og i arbeidet med å heve kvaliteten og pasientsikkerhet. Direktoratet for e-helse definerer e-helse som bruk av IKT for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Gjennom digitale tjenester skal kontakten mellom enheter i helse- og omsorgstjenesten gjøres enklere, og gi en helhetlig og tilgjengelig tjeneste til innbyggerne. E-helse er ikke lenger et støtteverktøy, men er blitt en integrert del som er viktig for å levere helse- og omsorgstjenester med høy kvalitet som gir pasientsikkerhet og godt personvern. Behov for elektronisk samhandling innad i helsetjenesten og mellom ulike aktører er sterkt. Selv om helse- og omsorgssektoren i Norge har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk IKT støtter dagens IKT-systemer i mindre grad opp under målsettingen om felles IKT-løsninger i sektoren. En av årsakene til dette er at helse- og omsorgssektoren består av mange selvstendige virksomheter som selv har ansvar for prioriteringer, anskaffelser og drift av egne systemer. Konsekvensen er at aktørene har utviklet enkeltstående og forskjellige løsninger. Dette gjør elektronisk kommunikasjon mellom aktørene utfordrende. I tillegg har det vært betydelig rom for tolkning i regelverket, noe som har bidratt til svak styring og også til at ulike løsninger er implementert i virksomhetene. For å nå fastsatte helsepolitiske mål, om bedre kvalitet, pasientsikkerhet, effektivitet og ressursbruk, fordres god utnyttelse av informasjonsteknologi. I Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal definerer regjeringen sine mål og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer i helse og omsorgssektoren: Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking E-helseutviklingen skal drives av nasjonale mål og skal leveres effektivt i et nasjonalt perspektiv Stortingsmeldingen peker på behovet for å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Målene skal nås ved å utrede ulike konsepter for «én journal», utvikle nye digitale løsninger for pasienter og brukere, styrke nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i sektoren og fullføre igangsatte tiltak. «Helseplattformen» i region Midt-Norge skal være et regionalt utprøvingsprogram, og mulig startpunkt, for å nå målet om en felles nasjonal løsning. Figur 2-1 gir en illustrasjon av sentrale komponenter som inngår i en felles nasjonal løsning. Figur 2-1: Illustrasjon av en felles nasjonal løsning Kilde: Direktoratet for e-helse Forutsetningen for at aktører i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk, er at alle IKT-systemene benytter samme standardiserte løsninger for å få tilgang til opplysninger, for å dele informasjon eller for å utveksle informasjon. Det pågår en rekke utviklingstiltak som skal bidra til å tilrettelegge for elektronisk samhandling innad i helsetjenesten og mellom ulike aktører. Nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan fra Direktoratet for e-helse (utkast) tar utgangspunkt i Finansieringsmodeller for e-helse 12

95 ambisjonene for e-helseutviklingen i Én innbygger én journal, og beskriver strategi og handlingsplan for de neste fire årene. Et grunnleggende prinsipp er at det som kan løses nasjonalt, skal løses nasjonalt. Videre strekker strategien for e-helse seg over seks områder som er viktig for å oppnå ønsket målbildet: Helse på nye måter Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne Helse på nye måter: Det skal legges til rette for et økosystem for å utnytte velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Basert på en nasjonal plattform skal det tilrettelegges for rask innovasjon og utprøving av velferdsteknologiske løsninger, og at disse kan innføres kostnadseffektivt. Tjenester som allerede er utprøvd, og som gir positive effekter, skal bli tilgjengelig for alle. Kvalitetssikret kunnskap om forebygging skal bli en integrert del av innbyggertjenesten. Digitalisering av arbeidsprosesser: Elektroniske verktøy i helsetjenesten skal brukes for å sikre sammenhengende arbeidsprosesser med færrest mulig avbrudd og kombinere strukturerte data med medisinsk og helsefaglig kunnskap. Dette innebærer å modernisere og konsolidere EPJ (elektroniske pasientjournaler), fullføre digitalisering av legemiddelkjeden i helseforetakene og kommunen, samt tilrettelegging for at helsepersonell får tilgang til IKTverktøy for pasientrettet arbeid ved bruk av mobile enheter. Bedre sammenheng i pasientforløp: Meldingsutveksling skal styrkes og videreføres for å understøtte samhandling hos helsepersonell og levere sammenhengende tjenester som setter innbyggeren i sentrum. Det er behov for å utrede hvordan enkelte nasjonale tjenester skal realiseres, og resultatene vil påvirke hvordan og i hvilken grad behovene blir dekket i denne perioden. Bedre bruk av helsedata: Det skal etableres nasjonale løsninger for å møte behovene for enklere rapportering, uthenting og sammenkobling av data fra helseregistre. Standardiserte tekniske tjenestegrensesnitt for å gjøre det enklere å rapportere inn og hente ut slik data, og nasjonale fellestjenester som muliggjør sammenstilling og avanserte analysefunksjonalitet på tvers av helsedatakilder må etableres. Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser: Det skal legges til rette for at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Meldingsutveksling skal videreføres og videreutvikles, og det skal tilrettelegges for bruk av Internet of Things (IoT). Dette vil kreve robust og høytilgjengelige IKTinfrastrukturer, felles bruk av felleskomponenter, sikkerhetsmekanismer, standardisering og kodeverk og terminologier. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne: Den nasjonale styringsmodellen skal styrkes og myndighetsrollen videreutvikles ved blant annet å øke bruken av regulerende og finansielle virkemidler. Det skal etableres leveranse- og finansieringsmodeller for nasjonale e-helseoppgaver som gir større forutsigbarhet for aktørene, og som er skalerbar med tanke på et fremtidig økt nasjonalt ambisjons- og aktivitetsnivå. Finansielle midler og kompetanse skal også benyttes for å øke bruken av nasjonale e-helseløsninger og sikre raskere realisering av gevinster. Det er en lang rekke tiltak som planlegges gjennomført for å realisere de fastsatte e-helsemålene. Overordnet kan disse kategoriseres som tjenester og applikasjoner, infrastruktur og felleskomponenter, personvern og informasjonssikkerhet, nasjonal styring, finansiering, organisering, forskning og kompetanse, regelverk og standarder, kodeverk og terminologi. Innenfor hver av disse kategoriene finnes det er rekke ulike e-helseløsninger som i stor grad varierer både med hensyn til omfang og kompleksitet. 2.2 Aktører i e-helse Helse- og omsorgsektoren består av ulike myndighetsaktører som er premissgivere for IKT-utviklingen i sektoren, og har ansvaret for den nasjonale styringen av e-helse. Det er Direktoratet for e-helse som har det overordnede ansvaret for at den nasjonale e-helsestrategien følges. Videre er det etablert ulike nasjonale arenaer som skal bidra til koordinering av IKT-utviklingen. Prioriteringsutvalget (NUIT) fremmer innstilling om prioritering av den nasjonale e-helseporteføljen, Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) tilrår e-helsestrategi, handlingsplan og innhold i og finansiering av den nasjonale porteføljen av e-helsetiltak. Nasjonalt e-helsestyre (NUFA) gir faglige vurderinger og råd til Direktoratet for e-helse, NUIT og utvalgte nasjonale prosjekter. Ansvaret for å gjennomføre de ulike tiltakene fordeles på ulike virksomheter. I tillegg til myndighetsaktører er aktørbildet kjennetegnet av mange selvstendige aktører. Disse aktørene foretar i hovedsak egne prioriteringer ut fra lokale behov og målsettinger. Figur 2-2 gir en oversikt av de offentlige aktørene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Finansieringsmodeller for e-helse 13

96 Figur 2-2: Offentlige aktører for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Kilde: Direktoratet for e-helse, egne justeringer Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester i Norge. Departementets oppgave er blant annet å sikre effektiv bruk av statlige midler slik at fastsatte mål og resultatkrav oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjennom årlige budsjett og bevilgninger. Departementet har ansvar for følgende hovedområder: folkehelse, spesialisthelsetjeneste, ernæring og mattrygghet, rusmidler, alternativ behandling, legemidler, helsemessig beredskap, primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgstjenester, psykisk helse, habilitering og rehabilitering, pasientrettigheter, bioteknologi og tannhelse. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for de fire regionale helseforetakene (RHF) samt ni underliggende etater og Norsk Helsenett SF. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det strategiske ansvaret for IKT-utviklingen i helse- og omsorgsektoren. Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og andre underliggende etater Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse er blant de underliggende etatene i Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet skisserer de økonomiske rammene og beskriver prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav gjennom årlige tildelingsbrev til etatene. Etatene ivaretar rollen som faglig, og på noen områder juridisk, forvalter av IKT-løsninger, registre og felleskomponenter. Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan som har ansvar for å gjennomføre nasjonal poltikk på helseområdet. Direktoratet har en tredelt rolle som faglig rådgiver, iverksetter av vedtatt politikk og forvalter av lov- og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet består av seks divisjoner: helseøkonomi og finansiering, utvikling og digitalisering, primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, folkehelse og kompetanse og personell. Innføringen av ny virksomhetsstruktur for etatene under Helse- og omsorgsdepartementet har gitt direktoratet en styrket rolle som fag- og myndighetsorgan, i tillegg til et mer helhetlig ansvar for nasjonal helseberedskap. Direktoratet for e-helse er et nyetablert fagdirektorat fra 2016 som skal bidra til en sterkere nasjonal styring og økt gjennomføringskraft i digitaliseringen av sektoren. Direktoratet har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet. I myndighetsrollen ligger ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helseområdet. Videre har direktoratet ansvar for forvaltning og utvikling av helsefaglig kodeverk, terminologi og IKTstandarder. Andre departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede, koordinerende ansvar for nasjonal IKTpolitikk på tvers av sektorene. KMD etatsstyrer Difi Finansieringsmodeller for e-helse 14

97 (Direktoratet for forvaltning og IKT) og har gjennom det ansvar for enkelte nasjonale felleskomponenter (ID-porten, digitale postkasse til innbyggere, kontaktog reservasjonsregistret). KMD har videre ansvar for kommuneøkonomien og at kommunens oppgaver og økonomiske rammebetingelser er i samsvar. Videre har flere andre departement ansvar for nasjonale felleskomponenter som dekker behov i helse- og omsorgssektoren. Skatteetaten, underlagt Finansdepartementet, har ansvaret for Folkeregisteret, mens Nærings- og fiskeridepartementet er etatstyrer for Brønnøysundregistrene som blant annet driver Altinn og enhetsregisteret. Arbeids- og sosialdepartementet etatstyrer NAV som er en viktig samhandlingspartner for helse- og omsorgsektoren. Norsk Helsenett SF Norsk Helsenett SF (NHN) er et statsforetak etablert og eid av Helse- og omsorgsdepartementet. NHNs hovedoppgave å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. NHN skal bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter, helsepersonell og befolkningen for øvrig. Helsenettet omfatter i dag over 2500 helseaktører, herunder offentlig og privat spesialisthelsetjeneste, de fleste legekontor, tannleger, alle norske kommuner, alle apotek, de fleste laboratorier og tredjeparts tjenestetilbydere (drifts- og systemleverandører). NHNs kjerneoppgaver er å ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT-infrastruktur i sektoren. Videre skal foretaket legge til rette for og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. NHN har ansvaret for å drifte Adresseregisteret (sentral tjeneste for å få til effektiv elektronisk meldingsutveksling) og helsenorge.no. NHN har et ikke-økonomisk formål, og finansieres gjennom medlemsavgift for tilknytning til helsenettet, statlige bevilgninger til drift av nasjonale tjenester og ulike øremerkede prosjekter, samt direkte tjenestekjøp. De regionale helseforetakene Staten eier de fire regionale helseforetakene som har ansvar for å sikre befolkningen i regionen tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. 1 Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet styringsansvar for de regionale helseforetakene og utøver eierstyring gjennom foretaksmøter. Helse- og omsorgsdepartementet bevilger penger til de regionale helseforetakene gjennom basisbevilgninger (uavhengig av aktivitet) og innsatsstyrt finansiering (aktivitetsavhengig), og utarbeider årlig oppdragsdokumenter med krav til innhold i spesialisthelsetjenesten. I hovedsak utbetales tilskudd til de fire regionale helseforetakene som videreformidler disse til tjenesteyterne innenfor den offentlige finansierte spesialisthelsetjenesten. Tjenesteyterne er offentlige sykehus og poliklinikker (helseforetak) og private som har avtale med regionale helseforetak (sykehus, avtalespesialister, laboratorier og røntgeninstitutt). De regionale helseforetakene har etablert egne IKTorganisasjoner som leverer IKT-tjenester til helseforetakene. IKT-organisasjonene har ansvar for konsolidering og videreutvikling av IKT-løsningene i helseforetakene. Disse organisasjonene utgjør en viktig ressurs for IKT-arbeidet i helse- og omsorgssektoren. Nasjonal IKT er spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten og med andre aktører som kommunalhelsetjenesten, direktorat og Norsk Helsenett. Kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunene skal sørge for gode og forsvarlige helseog omsorgstjenester til alle sine innbyggere. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer hva kommunen skal tilby for å oppfylle sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester. Rammestyring er hovedprinsippet for styring i kommunesektoren, noe som betyr at kommunene og fylkeskommunene har stor frihet til å organisere sine tjenester og virksomheter ut fra lokale prioriteringer og behov. Dette medfører at statlige pålegg overfor kommuner og fylkeskommuner må skje etter legalitetsprinsippet, dvs. i lovs form eller med hjemmel i lov. Primærhelsetjenesten består av en rekke kommunale tjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten, allmennlegetjenester (fastlege og legevakt), tannhelsetjenester, fysioterapitjenester, jordmortjenester, psykiske helsetjenester, hjemmetjenester og sykehjem. Disse tjenestene finansieres på ulike måter. Allmennlegetjenester og fysioterapitjenester finansieres med basistilskudd fra kommunene, refusjon fra trygden (staten) og egenandeler. Allmennmedisinsk offentlig legearbeid (helsestasjon og skolehelsetjeneste) og pleie- og omsorgstjenesten finansieres hovedsakelig av kommunen. Tjenester på helsestasjon og i 1 Helse Vest RHT, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF Finansieringsmodeller for e-helse 15

98 skolehelsetjenesten finansieres i hovedsak av kommunens frie inntekter. KS er en interesse-, arbeidsgiver- og medlemsorganisasjon for kommunesektoren, og er en sentral aktør i sektorens IKT-utvikling. KommIT er et råd som skal samordne IKT-utviklingen i kommunesektoren. Sammen med KS skal KommIT bidra til å løse utfordringene på IKT-området. Leverandører av e-helseløsninger Det er en rekke ulike leverandører av e-helseløsninger i helse- og omsorgssektoren. Eksempelvis leveres ulike pasientjournalsystemer både til kommunale helsetjenester, fastleger, avtalespesialister mm. Det finnes også en rekke spesialiserte systemer, for eksempel for røntgen, laboratorium, anestesi og fødsel. Videre finnes det andre generelle IKT-leverandører, for eksempel av arbeidsstasjoner, printere, lagringsteknologi, nettverk og trådløst utstyr. 2.3 Oppgaver og egenskaper ved e-helse løsninger Gode finansieringsmodeller for e-helseløsninger må ta hensyn til hvilke oppgaver som skal finansieres og egenskaper ved løsningen. De ulike oppgavene som utføres av tiltakseierne (Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Norsk Helsenett mv.) er av varierende art, og bør følgelig kunne finansieres på ulike måter. For klassifisering skiller vi på de ulike løsningene langs tre ulike dimensjoner: Type oppgave refererer til hvorvidt oppgaven er regulering av sektoren, strategisk styring av e- helseløsninger eller leveranser av konkrete løsninger. Type funksjonalitet viser til hvorvidt en leveranseoppgave er knyttet til kjernefunksjonalitet der flere aktører benytter en eksklusiv løsning, eller om oppgaven er knyttet til endepunktsfunksjonalitet hvor løsningen er rettet mot å erstatte, supplere eller bistå enkelte aktørers egne løsninger og behov. Plassering i livsfase referer til hvor i prosessen aktivitetene som finansieres finner sted, det vil si om det dreier seg om utvikling av en ny løsning (konseptvurdering, anskaffelse, utvikling, implementering) eller om det gjelder forvaltning, drift, vedlikehold og (videre)utvikling (FDVU), og eventuell avvikling, av en eksisterende løsning. Hvordan de ulike oppgavene klassifiseres langs disse dimensjonene er relevant med tanke på blant annet ansvarsforhold/roller, rettferdighet med tanke på finansiering, juridiske forhold og løsningens nytte- og kostnadsprofil. Klassifiseringen brukes derfor som utgangspunkt for å utforme generelle finansieringsmodeller. Figur 2-3 illustrerer vår modell for klassifisering av oppgaver. Videre følger en omtale av hver dimensjon. Figur 2-3: Klassifisering av oppgaver Type oppgave Direktoratet for e-helse har definert tre ulike oppgavetyper: regulatoriske oppgaver, strategiske styringsoppgaver og leveranseoppgaver. Regulatoriske oppgaver viser til oppgaver som er direkte eller indirekte relatert til direktoratets myndighetsøvelse. Dette innebærer blant annet å utvikle et helhetlig rammeverk for området, fra regelverksutvikling til felles standarder og terminologi. Dette vil blant annet kunne bety å konkretisere politiske føringer gjennom utforming av rammeverket som gjelder for berørte aktører. Forvaltning av insentiver og tilskudd, samt Finansieringsmodeller for e-helse 16

99 eventuelle sanksjoner vil også være en form for myndighetsutøvelse som kan betegnes som regulatorisk. Strategiske styringsoppgaver handler om å drive frem og koordinere den samlede porteføljen av e-helsetiltak. Det betyr blant annet å avklare avhengigheter mellom de ulike løsningene og ivareta en helhetlig struktur for porteføljen. Leveranseoppgaver er knyttet til konseptualisering, anskaffelse, utvikling, implementering og FDVU av spesifikke e-helseløsninger, inklusive eventuelt avvikling/utfasing av løsninger. Leveranseoppgavene kan være av svært ulik art, alt fra utvikling av kjerneløsning til å bistå enkelte tiltakseiere med implementering i deres egne systemer. I denne rapporten er det derfor valgt å dele inn leveranseoppgavene i ulike undergrupper, jf. Figur 2-3. Tabell 2-1 gir eksempler på typiske oppgaver innenfor hver oppgavetype Tabell 2-1: Oppgaver innenfor e-helseområdet Oppgavetype Eksempler på oppgaver Regulatoriske oppgaver Lov- og regelverksutvikling Saksbehandling Standarder, kodeverk, terminologi, helsefaglig retningslinjer, e-helsefaglig definisjon og styring, arkitekturprinsipper og rammer Kunnskap og kompetansegrunnlag Forvaltning av insentiv-mekanismer, tilskudds- og sanksjonsordninger Strategiske styringsoppgaver Nasjonal styringsmodell, inkl. strategi-, portefølje- og forvaltningsstyringsprosesser Oppfølgning av gevinstrealisering Nasjonal arkitekturstyring Strategisk eierstyring Sourcingmodell Leverandøroppfølging Leveranseoppgaver Avklare funksjonelle behov Anskaffelse Utvikling Systemforvaltning Drift Tilrettelegge for implementering og innføring Tilrettelegge for nytteverdi og gevinstrealisering Kilde: Direktoratet for e-helse, egne justeringer Type funksjonalitet Funksjonalitet brukes som begrep for å illustrere forskjellen mellom oppgavene som er knyttet til løsninger som er felles for alle deltagende aktører (kjernefunksjonalitet) og oppgavene som er knyttet til de enkelte tjenesteeierne (endepunktsfunksjonalitet). Mange av e-helsetiltakene har løsninger som det er forutsatt at alle deltagende aktører skal benytte. Dette kan for eksempel være sentrale løsninger som formidler informasjon mellom aktørene, registre/ databaser, felles grensesnittspesifikasjoner, moduler for pålogging/autentifisering og felles fysisk infrastruktur. Slike typer løsninger betegnes her som kjernefunksjonalitet fordi det ikke er mulig eller realistisk for tjenesteeierne å erstatte disse med egne løsninger. For eksempel vil en felles informasjonsdatabase ha sin verdi i at all informasjon er samlet på ett sted og på en bestemt måte. Det vil derfor være lite hensiktsmessig at noen tjenesteeiere etablerer alternative løsninger, siden nettverkseffektene knyttet til løsningen da vil reduseres for alle parter. Ofte vil slike løsninger være obligatorisk å ta i bruk, for eksempel gjennom egne forskriftsbestemmelser. På den andre siden kan det være tilfeller der det utføres oppgaver knyttet til endepunktsfunksjonalitet. Disse er ikke knyttet til løsninger som alle benytter, men handler om å tilrettelegge for bestemte brukere på ulike måter. Dette kan enten være fordi en bestemt tjenesteeier har egne systemer som krever tilpasninger eller tilleggsfunksjonalitet, eller fordi det er tjenesteeiere/brukere som har særskilte behov eller ønsker knyttet til løsningen. Tabell 2-2 gir eksempler på kjerne- og endepunktsfunksjonalitet. Finansieringsmodeller for e-helse 17

100 Tabell 2-2: Eksempler på kjerne- og endepunktsfunksjonalitet Kjernefunksjonalitet Felles: - Databaser og registre - Formidlingsløsninger - Grensesnittspesifikasjoner - Forretningsprosesser - Løsninger for sikkerhet/ autentifisering/ personvern mv. - Fysisk infrastruktur Endepunktsfunksjonalitet - Særskilt tilpassede grensesnitt og moduler - Spesialløsninger og -produkter knyttet til enkelte tjenesteeiere/ brukere - Tilpasninger eller tilleggsløsninger i tjenesteeiers system - Bistand til implementering i tjenesteeiers system Plassering i livsfase Livsfase referer til hvor langt tiltaket er kommet, fra tiltaket utredes som konsept til det er i operativ drift. Livsfasen er særlig relevant med tanke på når kostnader påløper og når nytteeffekter oppnås. Som regel vil en stor andel av kostnadene tas i tidlige faser, mens nytteeffektene oppstår senere. Nedenfor følger en kort omtale av relevante forhold knyttet til hver fase i et typisk prosjekt. Merk at dette er en overordnet beskrivelse som kan variere noe fra prosjekt til prosjekt. Tabell 2-3 beskriver livsfasene. Tabell 2-3: Beskrivelse av livsfaser Livsfase Konseptfasen Anskaffelsesfasen Utviklingsfasen Implementeringsfasen FDVU-fasen Avviklingsfasen Beskrivelse Formålet med konseptfasen er å utrede alternative konsepter for å velge det som er best egnet til å løse behovet. Konseptfasen har relativt sett lave kostnader, mens potensielle gevinster er usikre og ligger langt frem i tid. Som regel vil det være et begrenset antall aktører som er involvert. Valgt konsept vil som regel operasjonaliseres og gjennomføres i form av en anskaffelse (gitt at løsningen ikke gjøres i egen regi). I anskaffelsesfasen er det gjerne lavere kostnader enn i utviklingsfasen, og ingen direkte gevinster. Kostnader og tidsbruk i anskaffelsesfasen sammenlignet med utviklingsfasen kan variere på bakgrunn av blant annet gjennomføringsmodell og anskaffelsesform. Viser til den fasen hvor løsningen utvikles, enten i egen regi eller gjennom en leverandør. Dette er gjerne den mest kostnadsintensive fasen, og der kostnadene er mest uforutsigbare. Heller ikke i denne fasen realiseres det noen direkte gevinster ved løsningen. Implementeringsfasen viser til fase fra løsningen er utviklet til den tas i bruk av alle relevante aktører. I praksis kan implementeringsfasen gå over en lang periode og slik sett overlappe med driftsfasen. Likeledes kan den overlappe med utviklingsfasen dersom implementeringen krever utvikling av nye løsninger. Implementeringsfasen har gjerne høyere kostnader enn driftsfasen. Gevinster kan realiseres i denne fasen, men ofte det vil det være nettverkseffekter knyttet til løsningene som gjør at ikke gevinstene kan realiseres fullt ut før et større antall aktører har implementert løsningen og bruker den riktig. I denne fasen må gjerne flere aktører involveres enn de som har deltatt i de foregående fasene. FDVU-fasen viser til perioden hvor løsningen er implementert og er i normal drift. Kostnader vil kunne påløpe til ordinær drift, vedlikehold, forvaltning og videreutvikling/oppgraderinger/ justeringer. Som regel vil disse kostnadene være lavere enn i utviklingsfasen, samtidig som disse kostnadene ofte underestimeres. I denne fasen er det størst potensial for å realisere gevinster ved systemet. De fleste systemer vil før eller siden bli avviklet eller erstattet av et nytt system. Her kan det påløpe kostnader knyttet til for eksempel overføring og konvertering av data. Det kan også ligge juridiske bindinger som gir kostnader etter at systemet ikke brukes lengre. I klassifiseringen i denne rapporten inngår konsept-, anskaffelses-, utviklings- og implementeringsfasen i «investeringsfasen». I praksis vil det ofte være slik at disse fasene overlapper, slik at det i drøftingen av finansieringsmodeller kan være kompliserende å dele disse fasene opp. FDVU-fasen går gjerne over en lengre periode og behandles derfor separat. Figur 2-4 viser hvordan kostnader og nytteeffekter kan fordele seg utover prosjektperioden. Finansieringsmodeller for e-helse 18

101 Figur 2-4: Skisserte kostnader og nytteeffekter i ulike livsfaser av et prosjekt Etablering av «kostbar» infrastruktur, ujevn nyttefordeling, «sen» realisering av nytte og nettverkseffekter kan føre til at aktørene alene ikke vil fremskaffe nødvendige investeringer i e-helse, og er en av årsakene til at det etableres nasjonale løsninger og sterkere nasjonal styring Klassifisering På bakgrunn av de tre dimensjonene (type oppgave, funksjonalitet og livsfase) tar denne rapporten utgangspunkt i en enkel klassifisering av de ulike løsningene. Formålet med klassifiseringen er å kunne vurdere egnede finansieringsmodeller for ulike hovedgrupper av oppgaver/aktiviteter/løsninger. Klassifiseringen beskrives i Tabell 2-4. Tabell 2-4: Klassifisering Klassifisering Kort beskrivelse Kostnadsprofil Nytteprofil 2 Eksempel 1 Regulatoriske oppgaver Utøvelse av myndighet og sektoransvar på området Stabile løpende kostnader Nytte for sektoren som helhet Utvikling av standarder på området 2 Strategiske styringsoppgaver Koordinering og styring av den samlede nasjonale porteføljen Stabile løpende kostnader Nytte for sektoren som helhet Forvaltning av nasjonal systemarkitektur 3A Kjerneløsning investering Utvikling (inkl. konsept, anskaffelse og implementering) av felles løsninger Høye og uforutsigbare kostnader i utvikling og implementering Fremtidig nytte for alle eller mange deltagende tjenesteeiere Utvikling av reseptformidleren 3B Kjerneløsning FDVU Drift (inkl. vedlikehold, forvaltning og videreutvikling) av felles løsninger Stabile kostnader i løsningens levetid Nytte for alle eller mange deltagende tjenesteeiere Drift av reseptformidleren 3C Endepunktsløsning investering Utvikling av lokale løsninger eller løsninger tilpasset spesifikke aktørers behov Høye og uforutsigbare kostnader i utvikling og implementering Fremtidig nytte for spesifikke tjenesteeiere Utvikling av forskrivningsmodulen 3D Endepunktsløsning FDVU Drift av lokale løsninger eller løsninger tilpasset spesifikke aktørers behov Stabile kostnader i løsningens levetid Nytte for spesifikke tjenesteeiere Drift av forskrivningsmodulen 2.4 Pengestrømmer I dag ligger ansvaret for anskaffelse og drift av IKTløsninger i stor grad hos den enkelte virksomhet. For å utvikle gode finansieringsmodeller for nasjonale e- helseløsninger er det nødvendig å forstå pengestrømmene i helse- og omsorgssektoren. Figur 2-5 gir en overordnet illustrasjon av pengestrømmene i sektoren. 2 Referer til de tjenesteeierne/aktørene som primært får nytte av tiltaket. I tillegg vil de fleste tiltak også ha nytteeffekter for samfunnet som helhet. Finansieringsmodeller for e-helse 19

102 Figur 2-5: Pengestrømmene i helse- og omsorgssektoren Som vist figuren er det offentlige tilskudd og bevilgninger som i stor grad bidrar til å finansiere dagens helse- og omsorgstjenester. Staten fastsetter de økonomiske rammebetingelsene til departementene som videre gir tilskudd og bevilgninger til sine underliggende etater. RHF-ene og kommunene mottar bevilgninger fra myndighetsaktørene som videreformidles til aktører i spesialist- og primærhelsetjenesten. I tillegg bidrar pasienten ved å betale egenandel. Hos private helsetjenestetilbydere betaler pasienten fullt ut for tjenesten. Styringen av IKT-utviklingen har hittil vært basert på bruk av myke virkemidler, som anbefalte standarder og økonomiske tilskudd fra departement og underliggende etater. Nasjonale e-helseløsninger kan enten finansieres fullt ut over offentlige budsjetter eller med bidrag fra aktører i helse- og omsorgsektoren, eksempelvis tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Uavhengig av finansieringskilde vil det langt på vei være de samme «offentlige» pengene som er i omløp siden de største aktørene (RHF-ene, kommunene mm.) får store deler av sin finansiering gjennom offentlige bevilgninger. Finansieringsmodeller for e-helse 20

103 3. Finansieringsmodeller for e-helse I dette kapitlet vurderer vi mulige finansieringsmodeller for e-helseløsninger. Dette omfatter begrepsavklaringer og kort gjengivelse av relevante føringer, utledning av mulighetsrommet for finansieringsmodeller inkludert juridiske og formelle begrensninger, samt overordnet vurdering av de ulike modellene. 3.1 Hva menes med finansieringsmodell? I denne rapporten brukes finansieringsmodell som et begrep som omfatter et sett med sentrale forhold knyttet til det å fremskaffe økonomisk dekning for et tiltak eller løsning. En helhetlig finansieringsmodell bør beskrive: Overordnet prinsipp for finansiering Finansieringskilder Prinsipper for hvordan kostnader skal fordeles Hvordan kostnadsfordelingen skal beregnes Finansieringsinstrument (inngående betaling) Betalingsmodell (utgående betaling) Denne rapporten beskriver og vurderer et sett med helhetlige finansieringsmodeller der alle disse faktorene ses i sammenheng. 3.2 Etablerte prinsipper og føringer Direktoratet for e-helse har ansvaret for nasjonale anskaffelser og nasjonal utvikling av fellesløsninger. Finansiering av fellesløsninger i offentlig sektor har vært en uttalt utfordring i over ti år. Flere tidligere arbeid har pekt på nye modeller for styring, prioritering og finansiering av fellesløsninger. Det er i ulike sammenhenger utredet ulike prinsipper og føringer for hvordan man skal realisere ulike typer e- løsninger i offentlig sektor. Av tidligere arbeid er FAOS 2007 (Felles IKTarkitektur i offentlig sektor), Difi 2010 (Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor) og Difi 2014 (Notat om finansiering av felleskomponenter) de mest sentrale. Føringene for finansieringsmodeller som er lagt i disse rapportene er i stor grad også reflektert i nyere dokumenter. De mest premissgivende dokumentene per starten av 2017 er Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren»», Meld. St. 27 ( ) «Digital agenda for Norge», rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- 3 Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) er et strategisk samarbeidsråd som skal bidra til at og omsorgstjenesten» utarbeidet av Helsedirektoratet 2015 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Rundskriv H-09/16 Digitaliseringsrundskrivet og Skate Notat om finansieringsmodeller for økt digitalisering i offentlig forvaltning. Basert på disse dokumentene oppsummerer vi nedenfor det vi anser som de mest sentrale etablerte føringene og prinsippene som har implikasjoner for arbeidet med å definere hensiktsmessige finansieringsmodeller for e-helseløsninger. I hovedsak kan dette sorteres i tre kategorier: Føringer for finansieringsmodeller generelt Strategiske prinsipper for finansiering av nasjonale felleskomponenter Føringer for betaling for bruk av data Vi drøfter disse punktene kort nedenfor. Vi gjengir også hva slags finansieringsmodeller som er mest vanlig for investering og drift av andre infrastrukturområder i samfunnet. Generelt gjelder at det er få etablerte prinsipper og føringer som gir grunnlag for hvordan finansieringen av e-helseløsninger skal eller bør innrettes. Grunnprinsippene fra finansiering av etablerte IKT-felleskomponenter kan tenkes å ha en viss overføringsverdi til e-helseløsninger, men det er ikke eksplisitt uttalt at disse føringene skal gjelde for e-helseløsninger. Eksempler fra andre infrastruktursektorer i samfunnet viser at finansieringsmodellene varierer. I hovedsak er investeringer i infrastruktur egenfinansiert over budsjettene til de respektive statlige virksomhetene, men det er også eksempler på innslag av samfinansiering/ brukerfinansiering av investeringer. Samfinansiering/ brukerfinansiering av drift er mer utbredt, selv om det ikke er en helhetlig tilnærming til dette på tvers av ulike sektorer. Slik finansiering skjer i hovedsak gjennom avgifter og gebyrer, hjemlet i lover og forskrifter. For nødnettinfrastrukturen, som kanskje representerer den mest sammenlignbare infrastrukturen til e-helseløsninger, er finansieringsmodellen mindre «etablert» og i større grad under utforming. Den initielle investeringen i infrastruktur er egenfinansiert. Prinsippet om brukerbetaling av driftskostnadene er forankret i den konkrete behandlingen av saken i Stortinget, uten at dette nødvendigvis gir presedens for andre lignende prosjekter. Det er også en rekke forhold ved finansering av det videre løpet, herunder investeringer, som ikke er avklart for Nødnetts vedkommende. digitaliseringa av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltning Finansieringsmodeller for e-helse 21

104 3.2.1 Finansieringsmodeller I Helsedirektoratet 2015 drøftes ti ulike tiltak for å styrke gjennomføringsevnen for IKT-utvikling i helseog omsorgssektoren. En av anbefalingene handler om finansiering. Følgende momenter fremheves: De totale kostnadene ved investering, forvaltning og drift for alle aktører, samt finansieringsplan for disse, må tydelig fremkomme når beslutninger tas. Store nasjonale investeringer vil forutsette overføringer over statsbudsjettet. Investeringsprosjekter finansieres også gjennom bidrag direkte fra aktørene, hvor øremerking også kan benyttes hvis behov. Summen av dette utgjør den nasjonale rammen. Det kan vurderes å lage en nøkkel for fordeling av investeringskostnader mellom sentrale myndigheter, RHF-er, kommuner og eventuelle andre brukere av fellesløsningene. Forvaltning, drift og vedlikehold finansieres gjennom en aktivitets- og tjenesteprising til virksomhetene som bruker felles IKT-tjenester. Bruk av enkelte IKT-tjenester, som for eksempel gjenbruk av data fra nasjonale registre, bør ha lav pris og primært finansieres som basiskostnader til forvalteren av registrene. Som eksempel kan en engangs tilknytningskostnad for nye aktører som tar i bruk et nasjonalt register vurderes. Basiskostnader innen ledelse og administrasjon og for å gi leverandøren en fleksibilitet til å delta i plan- og strategiprosesser, kan gis som en grunnfinansiering i rammen til IKT-leverandøren. I Meld. St. 9 ( ) drøftes finansieringsmodeller på et overordnet plan. Der heter det at ansvaret for anskaffelse og drift av IKT-løsninger ligger hos den enkelte virksomhet. En utfordring er at IKT-tiltak som involverer flere virksomheter kan ha skjev fordeling av kostnader og gevinster. Gode konsekvensutredninger skal gi bedre oversikt over fordelingen av kostnader og gevinster. Slike oversikter kan danne grunnlag for omfordeling av budsjetter, men også mulighet for å vurdere andre finansieringsmodeller. Mulige finansieringsmodeller kan være bruk av fellesfinansiering eller å samordne de midler som bevilges til IKT i helse- og omsorgssektoren. En annen modell kan være at deler av betalingen knyttes til at løsningene er tatt i bruk. Målet er at ressursene som er tilgjengelig brukes mest mulig effektivt. I Meld. St. 27 ( ) kommenteres statens rolle i forbindelse med etablering av fellesløsninger som dekker prosesser på tvers av stat og kommune. Der heter det at hvis staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering på tvers av statlig og kommunal sektor vil det likevel være slik at staten i liten grad kan fullfinansiere løsninger som også gir store gevinster for kommunene. Når gevinster opptrer i både statlig og kommunal sektor er det to hovedmodeller for å finansiere investeringskostnadene: Staten dekker investeringskostnadene: Når løsninger er utviklet og klar for bruk vil effektiviseringsgevinster kunne realiseres. Tilbakebetaling kan skje ved at statlige virksomheter og kommunene får redusert de økonomiske rammene når gevinstene oppstår som lavere kostnader. Staten og kommunene samfinansierer investeringskostnadene: Utvikling av ny løsning finansieres ved at aktørene dekker sin andel av investeringskostnaden. Fordeling av utgiftene bør gjøres på bakgrunn av anslåtte gevinster i staten og i kommunene. Meldingen beskriver videre at valg av modell for å finansiere utvikling vil måtte reflektere hvordan det enkelte digitaliseringstiltak vil gi gevinster både hos stat, kommune og eventuelt andre brukere. Store tiltak, og tiltak innrettet mot kvalitetsøkning, vil normalt kreve at staten dekker investeringskostnadene. For tiltak som kan gi vesentlige økonomiske gevinster i kommunene må samfinansiering vurderes. Begge modellene vil derfor være aktuelle, og valg av modell for det enkelte tiltak må baseres på en konkret vurdering. I helsesektoren bør investeringskostnadene for løsninger som skal brukes av flere finansieres gjennom bidrag fra aktørene. Det kan lages en nøkkel for fordeling av investeringskostnader mellom sentrale myndigheter, regionale helseforetak, kommuner og eventuelle andre brukere av fellesløsningene. For store nasjonale investeringer kan det være nødvendig at staten dekker investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet. Når det gjelder kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av nye løsninger sier meldingen at det kan finansieres gjennom en aktivitets- og tjenesteprising til virksomhetene som bruker en ny løsning. I Skate 2016 vises det til at Meld. St. 27 ( ) gir prinsipper for etablerte fellesløsninger (se kapittel 3.2.2). I notatet drøftes finansieringsmodeller for nye fellesløsninger. De mest relevante modellene for Skate-initierte tiltak som fremheves er: Medfinansieringsordningen (som forvaltes av Difi) Satsningsforslag Omfordeling innenfor rammen til ett departement Omfordeling innenfor rammen til en virksomhet Samfinansiering mellom virksomheter med forslag til ulike prinsipper/fordelingsnøkler: Frivillig Flat modell Antatt nytte Størrelse på IT-budsjett Finansieringsmodeller for e-helse 22

105 Innbetaling til en felles pott «medlemskontingent» Det påpekes at det neppe er ønskelig eller realistisk å velge kun én finansieringsmodell. Videre heter det at dersom man finner finansiering til et prosjekt, eller en ny fellesløsning vil dette kunne være tilstrekkelig for å etablere en løsning. Men det vil påløpe kostander til regelmessig drift og forvaltning. Det vises til Gartners tommelfingerregel som tilsier at utviklingskostnadene normalt vil være 8 prosent, mens drifts- og vedlikeholdskostnadene vil være 92 prosent under et livsløp på 15 år. Det betyr at driftskostnadene utgjør en betydelig andel av finansieringsbehovet, og man bør derfor ha en klar forståelse av hvordan dette skal finansieres. Digitaliseringsrundskrivet er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor, og gir et helhetlig bilde av hvilke føringer som gjelder. Der omtales finansering av digitaliseringsprosjekter kort. Det vises til: Den etablerte medfinansieringsordningen som en finansieringskilde Adgangen til å overskride driftsbevilgningene til investeringsformål mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet følgende budsjettår. Ordningen vil kunne brukes til å finansiere digitaliseringsprosjekter som kan effektivisere driften og gi innsparing i virksomheten. Vi kommer tilbake til dette i kapittel Strategiske prinsipper for nasjonale felleskomponenter I Meld. St. 27 ( ) og i Skate 2016 vises det til at Regjeringen har fastsatt strategiske prinsipper som gir rammer og føringer for bruk og utvikling av nasjonale felleskomponenter. Prinsipp ni omhandler finansieringsmodeller: Forutsigbare finansieringsmodeller som bidrar til digitalisering Finansieringsmodeller for felleskomponenter skal stimulere til rask og hensiktsmessig tjenesteutvikling innen den enkelte sektor og på tvers av sektorene, og gi forutsigbare kostnader for både tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Prinsippet presiseres gjennom syv underpunkter: a. Finansieringsmodellene skal være enkle og forutsigbare, med så lite administrasjon som mulig. Likeartede felleskomponenter skal finansieres så likt som mulig. b. Faste kostnader til drift, forvaltning og grunnleggende utvikling av felleskomponentene skal dekkes gjennom bevilgninger til felleskomponentforvalteren. c. Felleskomponentforvaltere skal ikke ta betalt fra tjenesteeiere for tilgang til grunndata fra registre som er nasjonale felleskomponenter. d. Felleskomponentforvaltere som forvalter andre nasjonale felleskomponenter enn registre, skal ta betalt for brukskostnadene som påføres felleskomponentforvalteren. Tjenesteeiere betaler for en relativ andel av felleskomponentforvalterens variable drifts- og forvaltningskostnader. e. Felleskomponentforvaltere skal ha åpenhet om sine prioriteringer og kostnader, slik at det er klart hva som benyttes til drift og forvaltning og hva som benyttes til utvikling. f. Fakturering av tjenesteeiere skal være hovedregelen for brukerbetaling. g. En eller flere tjenesteeiere kan sammen betale for prioritet fra felleskomponentforvalteren, så lenge dette ikke hindrer vedtatte overordnede mål og prioriteringer. Nasjonale felleskomponenter er per februar 2017 definert til å omfatte syv løsninger: Altinn, Digital post til innbygger, ID-porten, Kontakt - og reservasjonsregisteret, Folkeregisteret (DSF), Enhetsregisteret og Matrikkelen. Prinsippene for finansiering av nasjonale felleskomponenter berører derfor i utgangspunktet ikke de nasjonale e-helse-tiltakene, annet enn i tilfeller der de nasjonale e-helse-tiltakene er tjenester som benytter seg av de nasjonale felleskomponentene. Flere av de nasjonale e-helse-tiltakene har likevel karakter av å være felleskomponenter for helse- og omsorgssektoren (for eksempel kjernejournal, helse- Norge-plattformen, reseptformidleren, ulike registre), og finansieringsprinsippene for nasjonale felleskomponenter kan derfor ha overføringsverdi til de nasjonale e-helse-tiltakene Føringer for betaling for data I en del tilfeller vil offentlige organer etter offentlighetsloven ha anledning til å ta betalt for utlevering av data. Det er utarbeidet særlige føringer på hvordan en offentlig aktør kan prise utlevering av data. I Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlige data (Difi 2012) heter det likevel at prisen imidlertid bør være så lav som mulig for å sikre at data blir brukt så mye som mulig. Aller helst bør data være gratis. Om ikke annet er pålagt, bør virksomhetene derfor tilgjengeliggjøre data uten å ta betalt. Dette omtales ofte som «gratisprinsippet». Dersom man likevel tar betalt, bør opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene aktivt offentliggjøres slik at de er lette å finne for potensielle viderebrukere. Finansieringsmodeller for e-helse 23

106 3.2.4 Finansiering av infrastruktur på ulike samfunnsområder Per i dag benytter samfunnet ulike modeller for finansiering av infrastrukturtjenester som vei, jernbane, kraftlinjer eller annen felles infrastruktur. Riksveier finansieres både ved egenfinansiering over statsbudsjettet samt bompenger på konkrete strekninger. Bompengefinansiering er som regel lokalt initiert og må også i hvert enkelt tilfelle vedtas av Stortinget. Bompenger brukes i de fleste tilfeller i kombinasjon med finansiering over statsbudsjettet. Bompenger skal kun dekke investeringskostnader (ikke drift og vedlikehold) og takstene settes på et nivå som gjør at innkrevingen kan opphøre innen 15 år fra oppstart. Bompenger på vei er dermed et eksempel på at brukerne også delfinansierer investeringer. Det er også nylig etablert et eget statlig eid aksjeselskap, Nye Veier AS, som har som oppgave å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Selskapets utbygging av oppstartsporteføljen skal finansieres med statlige midler og bompenger. Selskapet kan også ta opp kortsiktige lån fra staten, og bompengeselskaper kan ta opp lån og stille midler til disposisjon for selskapet. Selskapet vil få forutsigbar finansiering garantert av staten gjennom årlige fullmakter, slik at selskapet kan inngå utbyggingskontrakter. Bruk av jernbaneinfrastruktur finansieres dels gjennom overføringer på statsbudsjettet (egenfinansiering) og dels gjennom kjørevegsavgift. Dette er en avgift togselskapene betaler til infrastrukturforvalter for å bruke kjøreveien. I dag er satsen for kjørevegsavgift i Norge satt til null, med unntak av trafikk på Gardermobanen og for tog med akseltrykk over 25 tonn. Avgiften er regulert i forskrift om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet og innkreving av avgifter for bruk av det nasjonale jernbanenettet (FOR , fordelingsforskriften). For samferdselssektoren gir Nasjonal transportplan grunnlaget for helhetlige politiske vurderinger og prioriteringer i sektoren. Nasjonal transportplan inneholder handlingsprogram fra hver transportetat som legges til grunn ved de årlige budsjettforslagene. Planen har en varighet på 10 år men revideres hvert fjerde år. Utbygging og drift av kraftlinjer finansieres av nettselskapene som dekker dette inn gjennom nettariffer som kundene (strømbrukere) betaler. Tariffen er differensiert etter kundegrupper basert på hvilken effekt som stilles til rådighet for kunden. Tariffen klassifiseres som en sektoravgift. Nettariffen er hjemlet i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR ). Utbyggingen av dagens nødnettinfrastruktur (som er en IKT-infrastruktur) og førstegangsinvesteringen i brukerutstyr er finansiert over statsbudsjettet (egenfinansiering via Direktoratet for nødkommunikasjon). Implementeringen er finansiert av de berørte sektorene selv. Kostnader til drift dekkes av brukerne av nettet, hvorav den største brukergruppen (nødetatene/blålysetatene) er pålagt bruk. Det etableres kontrakter mellom disse brukerne og direktoratet. Kontraktene regulerer forpliktelser og priser. Prinsippet om brukerfinansiering av driftskostnadene er forankret i Stortingets vedtak om utbyggingen av nødnettet. Brukerfinansiering skjer via en abonnementsordning som er utarbeidet av brukeren selv. Abonnementsmodellen har differensierte priser basert på et forventet bruksvolum (på nødnett-terminaler). I tillegg betaler brukerne for deler av transmisjonskostnadene i nettet og supporttjenester. Det er ikke avklarte prinsipper for hvordan videreutvikling av nettet og eventuelle tilleggstjenester skal finansieres. Finansieringsmodeller for e-helse 24

107 3.3 Mulighetsrommet for finansieringsmodeller Figur 3-1viser operasjonaliseringen av begrepet finansieringsmodell slik det er brukt i denne rapporten, og skisserer det aktuelle mulighetsrommet for hver akse. Modellen beskriver hvordan den ansvarlige virksomheten kan finansiere nasjonale e-helseløsninger. Den ansvarlige virksomheten kan være Direktoratet for e-helse eller andre enheter som er ansvarlig for gjennomføring av nasjonale løsninger enten i egen regi eller gjennom anskaffelse. Figur 3-1: Mulighetsrom for finansieringsmodeller Prinsipp for finansiering Den første aksen beskriver det overordnede prinsippet for finansieringen. Hvilket prinsipp som velges vil legge en rekke føringer for hvilke valg som er tilgjengelig for de øvrige aksene. I denne modellen skilles det mellom: Egenfinansiering - der tiltaket finansieres av den offentlige aktøren som er ansvarlig for å gjennomføre løsningen (ansvarlig virksomhet, for eksempel Direktoratet for e-helse). Dette har vært det gjeldende prinsippet for de fleste nasjonale e-helseløsninger frem til nå. Obligatorisk samfinansiering der alle eller noen av aktørene som på ulike måter inngår i tiltaket forpliktes til å bidra med finansiering. I dette ligger det at det benyttes en eller annen form for myndighetsutøvelse for å forplikte de relevante aktørene til å bidra med finansiering. Frivillig samfinansiering der tiltaket finansieres av de aktørene som av ulike grunner ønsker å bidra med finansiering. Finansieringskilde Den andre aksen handler om hvem som betaler. Heller enn å navngi bestemte mulige finansieringskilder tas det utgangspunkt i noen ulike kategorier av aktører. Staten ved overordnet departement vil være finansieringskilden for et tiltak dersom det egenfinansieres. I de fleste tilfeller vil dette trolig være Helse- og omsorgsdepartementet, siden de fleste e-helseløsninger har tiltakseiere som er underlagt dette departementet. Dersom andre statlige aktører som ikke er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (for eksempel KMD, NAV, Politiet, Skatteetaten) bidrar med finansiering regnes de i dette tilfellet som enten Direkte deltagende brukere eller som Indirekte brukere/interessenter. Direkte brukere betyr i denne sammenhengen aktører som på permanent basis inngår i den konkrete verdikjeden som tiltaket er rettet mot. Dersom det aktuelle tiltaket eksempelvis er en meldingsformidler vil de direkte brukerne være aktører som sender eller mottar informasjon gjennom meldingsformidleren. Aktører som mottar informasjon i andre ledd betraktes også som direkte deltagende brukere. Finansieringsmodeller for e-helse 25

108 Indirekte brukere og interessenter viser til aktører som ikke inngår i verdikjeden på permanent basis men som allikevel kan ha interesse og gevinster knyttet til tiltaket. For eksempel kan en rekke offentlige etater være interessenter av tiltaket (NAV, Skatteetaten, Forskningsrådet mv.), fordi tiltaket på en eller annen måte ivaretar en samfunnsmessig interesse innenfor deres ansvarsområde. Sluttbrukere/pasienter betyr i denne sammenhengen de som bruker tjenesten i siste ledd. En slik finansieringskilde vil normalt sett bety at tiltaket dekkes inn via økte egenandeler på ulike typer helsetjenester. Systemleverandører viser i denne sammenhengen til de leverandørene som i dag leverer systemer som inngår i verdikjeden. Dersom systemleverandørene kobler seg opp mot en nasjonal e- helse-løsning, kunne de betalt for dette, som en engangsbetaling, en årlig lisens eller per transaksjon. Trolig ville disse kostnadene blitt belastet videre til leverandørens kunder, enten direkte eller indirekte. «Non-compliant»-brukere refererer til aktører som inngår som en del av verdikjeden til tiltaket som implementeres, men som av ulike grunner ikke leverer det de skal. Dette kan for eksempel være manglende tilpassing av egne systemer eller at data som oversendes fra brukeren krever omfattende feilretting og support. Kostnadsfordeling Den tredje aksen handler om hovedprinsippet for fordeling av kostnader. Dette er et viktig premiss for å kunne vurdere den konkrete beregningsmodellen (fjerde akse). Ikke relevant, basert på politisk vedtak/ prioritering viser til en modell der kostnadene ikke er fastsatt etter en objektiv fordelingsnøkkel, men hvor det gjøres et politisk vedtak der det «vilkårlig» fastsettes hvordan tiltaket skal finansieres. Fordeling etter nytte viser til en fordelingsmodell der det tas utgangspunkt i hvilken nytte de ulike deltagerne har av tiltaket. Her vil man ta utgangspunkt i hvilke nytteeffekter hver aktør eller gruppe aktører kan forvente å få av tiltaket, og fordele kostnader deretter. Fordeling etter volum viser til en modell der kostnader fordeles etter en nøkkel som på en eller annen måte gjenspeiler faktisk eller forventet volum på bruk av den aktuelle tjenesten. Lik fordeling referer til en fordelingsnøkkel som bygger på at alle brukere betaler like mye. Dette er trolig mest relevant i tilfeller der man har en relativt homogen gruppe brukere. Sanksjoner etter volum/alvorlighet viser til en modell der brukere av systemet må betale bøter knyttet til antall eller alvorlighetsgrad på ulike former for feil eller mangler i brukerens samhandling med den aktuelle løsningen. Kostnadsberegning Den fjerde aksen viser til beregningsgrunnlaget for fordeling av kostnader, og er en nærmere operasjonalisering av prinsipp for kostnadsfordeling (Akse 3). Figuren viser kun enkelte eksempler, da det finnes mange mulige måter å beregne dette på. Fordeling etter frivillig bidrag/betalingsvillighet viser til en modell der det ikke er fastsatt en bestemt fordelingsnøkkel, men at aktørene som finansierer løsningen tar utgangspunkt i hva de selv ønsker å bidra med. Dette er mest aktuelt ved prosjekter som følger prinsippet om frivillig samfinansiering. Basert på forventet nytte viser til at det gjøres en fordeling basert på antatte eller beregnede nytteeffekter for hver bruker. Dette forutsetter at det foreligger en analyse som stipulerer ulike former for nytte hver aktør har av løsningen, for eksempel i form av innsparte årsverk eller reduksjon av behovet for andre tekniske løsninger. Størrelse på pasientgrunnlag/omsetning/itbudsjett osv. viser til en beregningsmodell som tar utgangspunkt i forhold som antas å henge samme med den faktiske bruken. For eksempel vil antall pasienter hos en fastlege i stor grad påvirke hvor mange e-resepter fastlegen skriver ut i løpet av ett år. Fordelen med å ta utgangspunkt i indirekte størrelser er at kostnaden kan belastes i forkant av den faktiske bruken (uten å måtte avregnes senere), og at det ikke skapes insentiver til å redusere faktisk bruk. Differensiert flat sats viser til en modell der det defineres et sett med bestemte brukergrupper (basert på for eksempel organisasjonstype og/eller størrelsesintervaller) og at alle brukere innenfor hver gruppe betaler det samme beløpet. Dette er modellen Norsk Helsenett SF benytter i samfinansieringen av kostnadene for Helsenettet. Faktisk input/registering viser til en modell der brukerne betaler en stykkpris per registrering av informasjon som kommuniseres via løsningen som skal finansieres. Faktisk output/bruk viser til en modell der brukerne betaler en stykkpris for å hente ut/motta informasjon fra løsningen som skal finansieres. Det kan også være mulig å se for seg at brukere i annet ledd også betaler på bakgrunn av dette. Flat sats viser til en fordelingsnøkkel der alle brukere betaler det samme. Finansieringsmodeller for e-helse 26

109 Dersom sanksjoner benyttes for å kreve betaling fra brukerne vil aktuelle forhold kunne være antall feil, alvorlighetsgrad og mangelfull bruk av løsningen. Finansieringsmetode Den femte aksen beskriver hvilken metode som rent praktisk brukes for å skaffe den ansvarlige virksomheten finansiering. Hvilken metode som benyttes kan påvirke ansvarlig virksomhets mulighet til å dekke likviditetsbehov. Dersom løsningen egenfinansieres vil ansvarlig virksomhet normalt få midler over egne budsjetter: Grunnbevilgning er den ordinære bevilgningen ansvarlig virksomhet får til å dekke egne faste kostnader. Dette er mest egnet for langsiktige oppgaver som har et jevnt kostnadsnivå. Tilleggsbevilgning/satsingsforslag er bevilgninger til definerte tiltak/satsinger som meldes inn i forbindelse med Statsbudsjettet. Satsingen kan ha budsjettmessige konsekvenser for ett eller flere år. Fond viser til en modell der midler settes til side for å finansiere ulike e-helseløsninger løpende. Fond vil kunne gi mer fleksibel finansiering, ved at midler kan overføres fra et budsjettår til et annet, og brukes når behovet er der. Saksbehandlingsprosessen for finansiering av hvert enkelt tiltak vil også være enklere enn dersom tiltaket skal få en egen bevilgning. Avsetning til fondet vil imidlertid måtte finansieres over egen bevilgning over statsbudsjettet eller på andre måter. Det er også mulig å kombinere en fondsmodell med ulike former for samfinansiering. I praksis vil fond også kunne beskrive en situasjon der det opprettes et foretak med en betydelig egenkapital, der egenkapitalen vil kunne benyttes som et fond. Lån er primært et virkemiddel for å gi økt likviditet og fleksibilitet i finansieringen. Ordinære forvaltningsorganer har små muligheter til å lånefinansiere investeringer. Beslutninger som pådrar forvaltningen fremtidige kostnader skal godkjennes av Stortinget. Dersom løsningen samfinansieres finnes det en rekke metoder for å skaffe ansvarlig virksomhet finansiering: Bevilgning via omfordeling av rammer viser til en modell der ansvarlig virksomhet får tilført midler fra overliggende departement, samtidig som brukerne som inngår i samfinansieringen får tilsvarende trekk på sine egne rammer, uavhengig av hvilken form disse rammene har og hvilket departement de er underlagt. Her vil altså den reelle finansieringskilden være brukerne av systemet, men uten at det skjer noen form for betaling mellom ansvarlig virksomhet og brukerne. Gebyrer brukes for å finansiere en myndighetsbestemt tjeneste, og gebyrinntektene kan kun dekke kostnadene til den bestemte tjenesten som ytes. Et gebyr må hjemles i lov og utfyllende bestemmelser om finansieringsobjekt, fastsetting/ endring av satser, beregningsgrunnlag mv. skal være definert i forskrift. Ved et gebyr bør betaleren gis insentiver til å endre handlemåte i samfunnsøkonomisk rasjonell retning ved at etterspørselen etter tjenesten reduseres. Sektoravgifter har flere likheter med gebyrer, blant annet krav om hjemmel i lov og forskrift. Sektoravgifter har imidlertid færre begrensninger med tanke på finansieringens formål, hva som er objektet for avgiften og hvem avgiften kan rettes mot. Mer informasjon om gebyrer og sektoravgifter gis i Rundskriv Bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Tjenesteprising innebærer at ansvarlig virksomhet tar betalt fra brukerne for bruk av tjenesten etter en eller annen form for prismodell (abonnement, stykkpris mv.). Offentlige organer har en viss mulighet til å selge varer og tjenester, men de formelle rammene knyttet til prissetting/ kostnadsdekning, omfang og avgrensning er ikke tydelige. Tjenesteprising har ikke den samme formelle forankringen som gebyr eller sektoravgift, og kan derfor være et mer fleksibelt instrument for den som tar betalt for tjenesten. Samtidig gjør den manglende forankringen at det bør vises varsomhet mot å benytte dette som en finansieringsmodell for tjenester/infrastruktur det er obligatorisk å bruke. Dersom samfinansieringen skjer på frivillig basis mellom de involverte brukerne og interessentene er det i tillegg mulig med følgende løsninger: Frivillig bidrag viser til innbetalinger fra ulike brukere/interessenter til ansvarlig virksomhet som ikke er knyttet til bestemte motytelser. Dette benyttes på flere områder i dag. Innskudd/forskudd viser også til en modell med frivillige bidrag fra de aktørene som ønsker det. Forskjellen vil være at kapitalen som disse aktørene bidrar med avregnes helt eller delvis over løsningens levetid, for eksempel gjennom reduserte driftsutgifter for de aktørene som har finansiert utvikling av løsningen. Dette er mest aktuelt for løsninger hvor kun noen av brukerne bidrar med finansiering i tidligfase, eller der det er store forskjeller mellom de ulike brukernes bidrag. Tilskudd viser til tilskuddsordninger ansvarlig virksomhet kan søke om for å delfinansiere den aktuelle løsningen, for eksempel Medfinansieringsordningen. Finansieringsmodeller for e-helse 27

110 Direkte til leverandør viser til en modell der ansvarlig virksomhet ikke inngår i betalingskjeden, men at brukerne betaler direkte til leverandøren etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Betaling kan da enten skje direkte til leverandøren av den sentrale e-helseløsning, eller via sin egen leverandør (for eksempel av EPJ-system). Dersom det skal ilegges sanksjoner kan disse enten være forankret i en avtale mellom brukerne og ansvarlig myndighet (med relevante sanksjoner, SLA-krav mv.) eller være hjemlet i en forskrift som gir ansvarlig myndighet rett til å ilegge gebyrer for et nærmere definert brudd på forutsetningene for den aktuelle løsningen. Betaling til leverandør Betalingsformen til leverandøren av den aktuelle løsningen kan i utgangspunktet vurderes separat fra resten av finansieringsmodellen. Det er imidlertid relevant med tanke på håndtering av pukkelkostnader, og muligheten for å gjøre kostnadene mer jevne og forutsigbare over løsningens levetid. Kontant innenfor budsjettår viser til at leverandøren får betalt løpende utfra hvilke leveranser de har iht. til de betalingsvilkår som fremgår av relevante avtaler. Dette betyr at investeringsnivået avgjøres av de årlige rammene eller samfinansieringsmidlene ansvarlig virksomhet har til rådighet for hvert år. OPS/leasing referer til ulike typer modeller der investeringskostnaden dekkes av leverandøren. Leverandøren får deretter dekket sine investerings- og kapitalkostnader gjennom en løpende tjeneste- eller abonnementspris over kontraktsperioden. Ettersom slike typer avtaler påfører det offentlige fremtidige økonomiske forpliktelser må dette vedtas av Stortinget for de prosjektene de gjelder. Direkte fakturering av brukere viser til en betalingsmodell der leverandøren av den sentrale e-helseløsningen fakturerer brukerne (eller brukernes leverandører) direkte iht. avtalt fordelingsnøkkel, uten at ansvarlig virksomhet er en del av betalingskjeden. 3.4 Formelt rammeverk Mulighetene for å benytte ulike finansieringsmodeller eller elementer av finansieringsmodeller kan være begrenset av formelt rammeverk som lover og regler. Om leverandøren av tjenesten er organisert som direktorat eller foretak kan også påvirke mulighetsrommet, fordi ulike økonomiske bestemmelser gjelder for ulike tilknytningsformer. Nedenfor drøfter vi de mest vesentlige formelle rammeverkene som berører spørsmålet om finansieringsmodeller. Oppsummert kan vi si at statsstøtte- og anskaffelsesreglene legger noen føringer på hvordan tjenesteleveranser kan leveres til og anskaffes fra offentlige virksomheter. Gitt noen betingelser kan imidlertid tjenesteleveranser (også med brukerbetaling) skje fra et forvaltningsorgan like gjerne som et foretak, uten at dette er i konflikt med det nevnte regelverket. Som forvaltningsorgan vil imidlertid det økonomiske handlingsrommet være mer begrenset enn for et foretak. Dette gjelder særlig i forhold til å finansiere innvesteringer gjennom lån, og muligheten for å aktivere og avskrive investeringer Statsstøtteregelverk og anskaffelsesregelverk Oppgavene knyttet til å utvikle felles e-helseløsninger for sektoren og spørsmålet om finansiering har grenseflater mot EØS-avtalens konkurranseregler. De mest sentrale konkurranserettslige lovene er statsstøtteregelverket og anskaffelsesregelverket. Statsstøtteregelverket vil være relevant for den delen av det offentlig utviklede tilbudet av e-helseløsninger som har en kobling mot private leverandører, og for hvordan slike løsninger kan leveres. Anskaffelsesregelverket vil på samme måte være relevant for hvordan ulike aktører kan ta i bruk (og betale for) offentlig utviklede e-helseløsninger. Generelt gjelder at EØS-avtalens artikkel 61 forbyr støtte gitt av statsmidler som begunstiger enkelte foretak, og som vrir eller truer med å vri konkurransen i EØS. Statsstøtteregelverket medfører dermed at tjenesteyting, herunder IKT-tjenester, ikke kan finansieres eller subsidieres med offentlige bevilgninger, dersom de er å anse som økonomisk aktivitet i statsstøtteregelverkets forstand. Dette gjelder så lenge støtten ikke berører såkalt «offentlig myndighetsutøvelse», jf. EØS-avtalen artikkel 39. Videre gjelder dagens lov og forskrift om offentlige anskaffelser i utgangspunktet for offentlige oppdragsgivere som anskaffer varer og tjenester over visse terskelverdier i et marked. Heller ikke denne loven og forskriften får anvendelse på kontrakter som innebærer «utøvelse av offentlige myndighet» unntatt etter EØS-avtalen artikkel 39. Hvordan dette påvirker mulighetsrommet for utvikling av e-helseløsninger og tilhørende finansieringsmodeller er komplekst, og det ligger ikke innenfor dette oppdraget å vurdere disse problemstillingene i detalj. Nedenfor beskriver vi likevel hvilke overordnede føringer vi har lagt til grunn på dette området i de etterfølgende vurderingene av ulike finansieringsmodeller. Finansieringsmodeller for e-helse 28

111 Helsetjenester er definert som myndighetsutøvelse i Norge. Det betyr at statsstøtteregelverket i utgangspunktet ikke trer i kraft. Det er ikke opplagt at e-helseløsninger er en integrert del av dette. Uavhengig av denne vurderingen vil det likevel innenfor deler av forvaltningen være et handlingsrom for å utvikle, levere og finansiere e-helsetjenester uten at det omfattes av det nevnte regelverket. Dette gjelder der leveransene kan sies å være levert i «egenregi». Leveranser i «egenregi» vil først og fremst gjelde der ulike virksomhet i forvaltningen er en del av samme rettssubjekt. Helse- og omsorgsdepartementet, Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet med flere er alle del av staten som rettssubjekt. Dette tilsier at for eksempel Direktoratet for e-helse kan levere e-helsetjenester til disse aktørene som en del av et indre anliggende, altså «egenregi». Det samme prinsippet gjelder også leveranser til (eller fra) egne rettssubjekt som er nært knyttet til det første rettssubjektet, for eksempel gjennom eierskap (eksempelvis Norsk Helsenett SF eller RHF-ene som er heleid av staten). Når visse vilkår er oppfylt (såkalt kontroll- og aktivtetsvilkår) anses leveranser mellom disse virksomhetene som «utvidet egenregi». Hverken for «egenregi» eller «utvidet egenregi» vil statsstøttereglene eller anskaffelsesreglene få anvendelse. Det betyr at helsevirksomhetene innenfor statlig forvaltning kan levere tjenester seg imellom uten at statsstøtte- eller anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. Det samme prinsippet gjelder innenfor en kommunenes tilsvarende rettssubjekt. Tjenesteleveranser til virksomheter (egne rettssubjekt) hvor disse vilkårene ikke er oppfylt, vil imidlertid etter EØS-avtalen være å anse som økonomisk aktivitet, og dermed som leveranser som må forholde seg til statsstøtte- og anskaffelsesregelverket. Anskaffelsesregelverket medfører at kommuner i utgangspunktet ikke kan anskaffe IKT-tjenester direkte fra en statlig aktør (for eksempel Direktoratet for e-helse eller Norsk Helsenett) uten å benytte anbudskonkurranse, med mindre det finnes en relevant unntaksbestemmelse. En slik unntaksbestemmelse er at det gjennom lov eller forskrift defineres at tjenesteleverandøren har enerett på den aktuelle leveransen. Dette ligger blant annet til grunn for leveransen av helsenett gjennom Norsk Helsenett, og for andre leveranser mellom statlig og kommunalt forvaltningsnivå innenfor helsesektoren. Dersom en slik unntaksbestemmelse ikke er innført, vil Direktoratet for e-helse eller annen statlig aktør i utgangspunktet ikke kunne levere en e-helsetjeneste til en kommune (gitt en kostnad over grenseverdier) uten at kommunen gjennomfører en anskaffelse Økonomisk rammeverk Med økonomisk rammeverk mener vi hvilke økonomiske disposisjoner en gitt virksomhet kan foreta. Innenfor offentlig tjenesteproduksjon vil dette avhenge av den offentlige tjenesteleverandørens såkalte tilknytningsform eller organisasjonsform. Tilknytnings-/ organisasjonsformer i statlig sektor spenner fra tradisjonelt forvaltningsorgan til aksjeselskap (AS) (deleid av staten). For den tjenesteproduserende virksomheten vil organisasjonsform kunne påvirke hvordan økonomiske midler fremskaffes og benyttes, og også hvordan betaling for tjenesteproduksjonen eventuelt kan innrettes. For (offentlige) tjenestekonsumerende virksomheter vil også organisasjonsform kunne påvirke muligheten for å betale. I begge tilfeller vil dette kunne gi føringer for hvilke finansieringsmodeller som er tilgjengelige. Det går et prinsipielt skille mellom det økonomiske handlingsrommet for virksomheter som er en del av staten som rettssubjekt (forvaltningsorgan, forvaltningsbedrift) og virksomheter som er selvstendige rettssubjekt (statsforetak, aksjeselskap). Forvaltningsorgan er omfattet av bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget 26. mai 2005 på grunnlag av St.prp. nr. 48 ( ), jf. Innst. S. nr. 187 ( ). Bevilgningsreglementet 3 inneholder en rekke grunnleggende prinsipper som budsjettene skal baseres på (ettårsprinsippet, kontantprinsippet, bruttoprinsippet og fullstendighetsprinsippet). Selvstendige rettssubjekt omfattes ikke av Stortingets bevilgningsmyndighet, og kan uavhengig av reglene i statens bevilgnings- og budsjettsystem disponere over midler det har fått tilført fra staten eller selv har tjent. De mest sentrale (teoretiske) forskjellene mellom et forvaltningsorgan og et selvstendig rettssubjekt (foretak eller AS) når det gjelder finansieringsmuligheter er følgende: Mulighet for lånefinansiering Ordinære forvaltningsorgan finansieres i hovedsak over offentlige budsjetter og har generelt svært beskjedne muligheter til å lånefinansiere investeringer. Beslutninger (investeringer via låneopptak eller kontraktsinngåelser) som innebærer å pådra forvaltningen fremtidige forpliktelser må i henhold til statens bevilgningsreglement godkjennes av Stortinget. Statlige virksomheter med høy andel av inntektene fra brukerbetaling, kan på visse vilkår få adgang til å ta opp lån via Finansdepartementet og Stortinget, men ikke rentebærende lån i markedet. På samme måte innebærer bevilgningsreglementet at inngåelse av OPS-avtaler må godkjennes av Stortinget, fordi det pådrar forvaltningen fremtidige forpliktelser. Finansieringsmodeller for e-helse 29

112 Selvstendige rettssubjekt kan ta opp lån, med mindre noe annet fastsettes i vedtektene. Dette innebærer at et foretak eller et selskap i finansieringssammenheng i utgangspunktet er mer «fleksibelt» når det gjelder å dekke kapitalbehov ved en investering. Disponering av overskudd Statlige forvaltningsorgan følger i budsjetteringssammenheng ettårsprinsippet, som innebærer at budsjetterminen er ett år og at den følger kalenderåret. En konsekvens av ettårsprinsippet er at bevilgninger som ikke er brukt innen utløpet av budsjettåret, faller bort og restmidlene går tilbake til statskassen. Dette innebærer at forvaltningsorgan ikke kan «spare midler» til senere anvendelse, slik et foretak eller selskap kan. I en viss utstrekning gis det likevel adgang til å disponere merinntekter der dette oppstår. Mulighet for overskridelser Statlige forvaltningsorgan følger videre bruttoprinsippet, som betyr at utgifter og inntekter skal føres opp i budsjettet med bruttobeløp. Dette prinsippet innebærer at Stortinget bevilger utgifter og inntekter hver for seg selv om de refererer seg til samme virksomhet. En konsekvens av bruttoprinsippet er at det som utgangspunkt ikke er tillatt å overskride en utgiftsbevilgning selv om inntektene blir større enn budsjettert. Det gis likevel adgang til å overskride driftsbevilgningene med inntil fem prosent til investeringsformål, mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet i løpet av de følgende tre budsjettår. Som en prøveordning foreslår Finansdepartementet i Prop. 1 S ( ) Gul bok å utvide tilbakebetalingsperioden i ordningen fra tre til fem år, med en lengre periode for investering og gevinstrealisering før tilbakebetaling starter opp. Ordningen vil kunne brukes til å finansiere digitaliseringsprosjekter som kan effektivisere driften og gi innsparing i virksomheten. Et foretak eller selskap har mer fleksibilitet til å foreta økonomiske disposisjoner over flere år, her vil det være likviditeten som eventuelt setter begrensninger, og den kan som nevnt over endres ved hjelp av låneopptak. Mulighet for å aktivere og avskrive Statlige forvaltningsorgan følger kontantprinsippet som innebærer at utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt. Kontantprinsippet skiller seg fra «periodiseringsprinsippet» eller «regnskapsprinsippet» som benyttes for foretak eller selskap. Etter disse prinsippene regnskapsføres inntekter og utgifter det året inntektene opptjenes og utgiftene pådras. Forskjellen mellom kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet er særlig tydelig for investeringer. Periodiseringsprinsippet innebærer at investeringer aktiveres i balansen og avskrives over investeringens levetid. Etter kontantprinsippet utgiftsføres investeringer i sin helhet når de blir kontant betalt, selv om de har mange års levetid. Et foretak vil dermed ved investeringer regnskapsmessig kunne spre kostnadene ved en investering utover driftsperioden, der disse kostnadene (avskrivningene) kan utlignes med brukerbetaling. Mulighet til å ta betalt Muligheten til å ta betalt gjennom en eventuell brukerbetalingsordning er ikke begrenset av virksomhetens tilknytningsform. Et forvaltningsorgan kan ta betalt for tjenester som ytes på linje med et foretak eller et selskap. Det innebærer at organisering ikke påvirker muligheten for å benytte brukerbetalingsordninger som en del av en finansieringsmodell. For leveranser av e-helseløsninger mot betaling behøver det i utgangspunktet derfor ikke være noen forskjell på om leveransene skjer fra et forvaltningsorgan, statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap. 3.5 Kriterier for vurdering av finansieringsmodellenes egnethet Det er fordeler og ulemper ved hver av finansieringsmodellene, i betydningen at de ivaretar ulike hensyn forskjellig. Hvor egnet en gitt finansieringsmodell vil være avhenger både av den aktuelle tjenesten som skal finansieres og hvordan man prioriterer ulike hensyn. I oppdraget har vi identifisert fem sentrale hovedhensyn som bør vurderes når man utformer finansieringsmodell. Hensyn til helsetjenestetilbudet Økonomiske hensyn Administrative hensyn Juridiske hensyn Politiske og prinsipielle hensyn Ulike hensyn kan ha ulikt innhold for ulike aktører/ interessenter. Det vil også være slik at hensynene har ulik grad av «forpliktelse» i seg. I metodeverk for analyse av ulike konsepter for en investering eller et tiltak benyttes ofte begrepene må-krav for krav som må oppfylles, mens begrepet bør-krav benyttes om krav som ikke strengt tatt ikke må oppfylles. Juridiske forhold er eksempel på et krav som må oppfylles. I Figur 3-2 har vi illustrert de fem hovedhensynene vi har identifisert i oppdraget, samt kort beskrevet hovedinnholdet i disse. Finansieringsmodeller for e-helse 30

113 Figur 3-2: Vurderingskriterier for finansieringsmodeller I det følgende drøfter vi disse hensynene eller vurderingskriteriene nærmere. I kapittel 3.6 foretar vi en drøfting av ulike prinsipielle finansieringsmodeller langs de fem hensynene Hensynet til helsetjenestetilbudet Hensynet til helsetjenestetilbudet handler om at finansieringsmodellene skal sikre riktig «produksjon» og riktig «forbruk» av e-helsetjenester (og derigjennom riktig bruk av helsetjenester). Med dette mener vi at finansieringsmodellene for det første må være egnet til å stimulere utvikling av de e- helsetjenestene som er nødvendige eller prioriterte, hensyntar pasientsikkerhet, som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og dermed mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. For eksempel kan det være slik at selv om e-helsetjenestene i seg selv er lønnsomme å utvikle for samfunnet, vil ulike forhold (som for eksempel nettverkseffekter og eksternaliteter, se kapittel 2.3), bidra til at slike løsninger ikke nødvendigvis realiseres av Finansieringsmodeller for e-helse 31

114 seg selv. Ulike finansieringsløsninger kan dermed gi viktige bidrag til utvikling av tjenester. Motsatt vil det å ikke være eksponert for kostnader ved utvikling av ulike e-helseløsninger kunne bidra til utvikling av unødvendige tjenester. For det andre mener vi at finansieringsmodellene må være egnet til å stimulere implementering og riktig bruk av e-helsetjenester når løsningene er utviklet. Dette innebærer at brukerne av e-helseløsningene står overfor incentiver som bidrar til implementering og riktig bruk (ikke over- eller underforbruk). For det tredje kan det være et selvstendig moment å opprettholde et bestemt tempo i utviklingen av e- helseløsninger, og at dette igjen har betydning for hvilken finansieringsmodell som er mest egnet. Dette kan for eksempel være tilfelle der det eksisterer avhengigheter mellom løsninger, og hvor manglende utvikling bidrar til å hindre annen lønnsom utvikling. Når finansieringsmodeller skal øke gjennomføringsevnen, er det dermed utvikling, implementering og bruk av nødvendige og prioriterte e-helseløsninger til riktig tid som er målet Økonomiske hensyn At det skjer en riktig «produksjon» og et riktig «forbruk» av e-helsetjenester ivaretar et økonomisk hensyn ved at samfunnets ressurser benyttes på de riktige områdene. Dette perspektivet er derfor ivaretatt i det første hensynet. Med økonomiske hensyn mener vi her, gitt at en e- helseløsning skal utvikles og implementeres, at finansieringsmodellen stimulerer til kostnadseffektiv utvikling og drift, herunder at risiko håndteres på en effektiv måte. Dette innebærer finansieringsmodellen må gi incentiver som sikrer at e-helseløsningene ikke blir mer kostnadskrevende å utvikle og drifte enn nødvendig. Dette kan være et utfordrende aspekt dersom utvikling og drift ikke er eksponert for tradisjonelle markedsmekanismer. Et annet aspekt ved økonomiske hensyn er hensynet til økonomisk og budsjettmessig forutsigbarhet. Det vil si at både de som skal utvikle og drifte e-helseløsninger og de som skal finansiere løsningene, vet hva som er inntekter og kostnader til enhver tid. Et tredje økonomisk aspekt, særlig når det er snakk om samfinansiering (brukerfinansiering), er hensynet til en «rimelig fordeling» av kostnader ved utforming av finansieringsmodellen. En kostnadsfordeling som reflekterer nytten vil være et godt prinsipielt utgangspunkt og vil kunne bidra til en oppfatning av rimelig fordeling, men dette kan være krevende i praksis Administrative hensyn Den tredje hovedgruppen av hensyn vi har identifisert er administrative hensyn. En finansieringsmodell bør ideelt sett innebære en så enkel forvaltning som mulig, i betydningen at det ikke påfører aktører som berøres en betydelig ressursbruk (det vil si at modellen gir lave administrasjonskostnader). I et samfinansieringsperspektiv kan dette i noen sammenhenger stå i motsetning til treffsikkerhet eller rimelig fordeling. En side av at finansieringsmodellen er enkel er at den er transparent. Det innebærer at det er forståelig for den som betaler hvilke tjenester som inngår eller hvilke kostnader som omfattes. Dette gjelder særlig ved modeller som inkluderer en eller annen form for brukerbetaling. Et siste administrativt moment er også at finansieringsmodeller bør være skalerbare og robuste for endringer, i betydningen at den ikke er sterkt avhengig av etablerte strukturer eller organisasjoner e.l. som innebærer behov for hyppige endringer. En god modell kan også enkelt overføres til å gjelde for flere kunder og for andre tjenester Juridiske hensyn Juridiske hensyn er absolutte krav som må oppfylles uansett. Det vil si at finansieringsmodellene må være i tråd med lover og regler som til enhver tid gjelder. For utvikling og drift av e-helseløsninger er det særlig forholdet til statsstøtte- og anskaffelsesregelverk som er sentralt, se kapittel 3.4. Statsstøtteregelverket gir føringer for aktiviteter som anses som økonomisk aktivitet og hvordan offentlige midler da kan og ikke kan benyttes. Anskaffelsesregelverket gjelder for brukere av e-helseløsninger (helsetjenestetilbydere), og gjelder dersom disse er offentlige virksomheter. I tillegg vil tiltakseiers organisasjonsform avgjøre det økonomiske rammeverket og de føringene som til enhver tid må følges. Dette gjør at mulige finansieringsmodeller eller finansieringselementer vil ha ulik tilgjengelighet avhengig av organiseringen av hver enkelt virksomhet Politiske og prinsipielle hensyn Særlig politiske og prinsipielle føringer knyttet til finansieringsmodeller med relevans for e-helseområdet er beskrevet i kapittel 3.2. I utgangspunktet vil slike forhold også kunne betegnes som krav som må være oppfylt ved utforming av finansieringsmodeller. Likevel kan de oppfattes å være mindre absolutte enn for eksempel de juridiske hensynene av flere grunner: De er ofte rundt formulert i betydning av at det er rom for tilpasninger De er nettopp føringer, ikke regler Avvik kan begrunnes i nye eller endrede prioriteringer eller beslutninger I tillegg til forholdene direkte knyttet til finansieringsmodell, kan prinsipielle hensyn også omfatte andre Finansieringsmodeller for e-helse 32

115 faktorer. En kanskje særlig viktig slik faktor er hensynet til rolleklarhet og habilitet/uavhengighet. For en virksomhet som både har ansvaret for regulatoriske oppgaver, strategiske oppgaver og leveranseoppgaver i en sektor, er det viktig at sektoren har tillitt til at oppgavene håndteres uavhengig av hverandre der dette er påkrevd. En del av dette er at finansieringsmodeller ikke må bidra til å skape tvil om habilitet/ uavhengighet i arbeidet med de ulike oppgavetypene. 3.6 Overordnet vurdering av finansieringsmodeller Ulike finansieringsmodeller egenhet målt etter vurderingskriteriene drøftet i kapittel 3.5 vil være knyttet til faktorer som hvilken oppgave som skal finansieres, type funksjonalitet for tjenesten og tjenestens plassering i livsfase, jf. kapittel 2.3. Nedenfor vurderer vi på et overordnet nivå egenskapene ved finansieringsmodellene skissert i kapittel 3.3 opp mot disse faktorene Finansieringsmodell bør foreligge som grunnlag for prioritering Avklaring av finansiering og prioritering av e-helseløsninger bør prinsipielt skje samlet. Når et tiltak utredes, bør det i beslutningsgrunnlaget for prioritering legges frem en teknisk løsning, en vurdering av utviklingskostnader og FDVU-kostnader, en vurdering av nytte, og en anbefaling av finansieringsmodell der det tydelig fremgår hvordan kostnadene skal fordeles. At det foreligger en overordnet finansieringsplan på beslutningstidspunktet sikrer at de riktige tiltakene blir prioritert, samtidig som det gir forutsigbarhet knyttet til finansering for hele sektoren. Dersom aktørene ikke blir enige om en finansieringsmodell, kan Helse- og omsorgsdepartementet velge å vedta en finansieringsmodell dersom det oppleves som nødvendig at tiltaket skal gjennomføres. I slike situasjoner kan det også være aktuelt at Helse- og omsorgsdepartementet tilbyr seg å stå for en del av finansieringen selv Type oppgave Som beskrevet i kapittel 2.3 består utvikling av e- helseløsninger av ulike oppgaver; regulatoriske oppgaver, strategiske styringsoppgaver og leveranseoppgaver. På et generelt grunnlag vil det være en sammenheng mellom hvilke oppgaver som skal finansieres og finansieringsmodellen, jf. illustrasjon i Figur 3-3. Figur 3-3: Oppgaver og finansieringsmodeller Som et overordnet prinsipp kan man si at jo nærmere en oppgave er å være regulatorisk jo mer egnet er egenfinansiering som finansieringsmodell. Og motsatt, jo nærmere man er å levere en tjeneste til en bruker, jo mer egnet er samfinansiering/brukerfinansiering som modell. Regulatoriske oppgaver (oppgave 1 i Figur 2-3), som arbeid med lov- og regelverk, standarder, kodeverk, terminologi, helsefaglige retningslinjer, e-helse-faglig definisjon og styring, arkitekturprinsipper og rammer, er myndighetsoppgaver som skal ivaretas på en nøytral måte. Samfunnet og sektoren skal forholde seg lojale til reguleringer og retningslinjer som utarbeides. Det skal i liten grad være rom for at særgrupper påvirker myndighetsutøvelse og regulering, og det må ikke være slik at det er rom for at myndighetsutøvelse og regulering påvirkes av måten disse oppgavene finansieres på. Behovet for å sikre uavhengighet og habilitet i myndighetsoppgavene, at oppgavene har nytte for hele sektoren og en stabilt løpende kostnadsprofil, taler for at regulatoriske oppgaver egenfinansieres. Strategiske styringsoppgaver (oppgave 2 i Figur 2-3) handler om å ha en nasjonal styringsmodell, inklusive strategi-, portefølje- og forvaltningsstyringsprosesser, som sikrer at felles nasjonale e-helseløsninger utvikles og forvaltes på en samlet måte til gevinst for fellesskapet. På samme måte som for regulatoriske oppgaver er det rasjonelt at denne typen oppgaver også egenfinansieres. Dette kan være motivert ut i fra argumentet om både nytte for hele sektoren og uavhengighet mellom oppgavene og finansieringskilden. Det kan også være motivert ut i fra et argument om å styrke gjennomføringsevnen. Uten en nasjonal styringsmodell er det en risiko for at prosjekter og interessenter ikke koordineres og samordnes på en hensiktsmessig måte, og at prosjekter dermed ikke realiseres eller realiseres på en lite optimal måte. Dersom det innføres en kostnad for å ta del i arbeidet med prioritering og porteføljeforvaltning (for eksempel i NUIT), vil det kunne bety at viktige aktører ikke deltar i arbeidet, og da vil resultatet kunne bli dårligere enn det ellers ville blitt. Finansieringsmodeller for e-helse 33

116 Leveranseoppgaver (oppgave 3A-3D i Figur 2-3) innebærer å avklare funksjonelle behov, anskaffe, utvikle, drifte og forvalte fellesløsninger, samt legge til rette for implementering og gevinstrealisering. I leveranseoppgavene oppstår det et større behov for å skape nærhet mellom tjenesteutviklere og finansieringskilde. Som et utgangspunkt gjelder at kvaliteten i leveranseoppgavene påvirkes av i hvilken grad kundene eller brukerne er «krevende». Krevende brukere eller kunder benytter «voice» og eventuelt «exit» til å påvirke produktet i en positiv retning (Hirschman (1970): Exit, Voice, Loyalty). Dersom kundene eller brukerne finansierer vil de også ha incentiver til å etterspørre riktige, behovsorienterte og kostnadseffektive løsninger både i utvikling og drift. Dette taler for en eller annen form for samfinansiering/brukerfinansiering av leveranseoppgavene. Samfinansiering/brukerfinansiering har også prinsipielt sett flere egenskaper som understøtter dette. Blant annet kan en samfinansiering/brukerfinansiering i mange sammenhenger hindre et overforbruk, sammenlignet med en tjeneste som oppfattes som gratis. I tillegg vil brukerfinansiering som innebærer en eksplisitt betaling (sammenlignet med trekk over rammer) kunne gi et riktigere bilde av en virksomhets faktiske kostnader ved driften Tjenestens funksjonalitet Leveranseoppgaver har ulik karakter i betydningen av at funksjonalitet varierer. I Figur 2-3 har vi klassifisert leveranseoppgavene i fire ulike typer, avhengig av om tjenestene leverer kjernefunksjonalitet eller endepunktsfunksjonalitet, og om det handler om investeringsfasen eller FDVU-fasen. Ulike finansieringsmodeller vil ha ulike egenskaper avhengig av den konkrete tjenesten som skal finansieres. Når det gjelder funksjonalitet kan det være ulike modeller som er egnet for tjenester som defineres som kjerneløsninger (oppgave 3A og 3B), og for tjenester som defineres som endepunktsløsninger (oppgave 3C og 3D). Det er gode argumenter for at kjerneløsninger (3A og 3B) både kan egenfinansieres og samfinansieres/ brukerfinansieres av de aktørene som benytter løsningen på en eller annen måte. Argumentene kan både være prinsipielle og praktiske. Egenfinansiering kan innebære en sterkere gjennomføringskraft dersom budsjettene er tilstrekkelige, men er sårbar for nettopp det siste. Det kan også argumenteres for at egenfinansiering er mer rimelig for løsninger som er «obligatoriske» slik kjerneløsninger ofte er, enn for løsninger som er endepunktsløsninger. For endepunktsløsningene synes argumentene for samfinansiering/brukerfinansiering mer tydelige enn for kjerneløsningene. Tjenester som utvikles, tilpasses eller driftes for spesifikke tjenesteeiere (oppgave 3C og 3D) bør i sterkere grad være brukerfinansiert for å gi riktig insentiver for omfanget av bestilling av slike tjenester Livsfase På samme måte som for funksjonalitet vil tjenestens livsfase også påvirke ulike finansieringsmodellers egnethet, fordi det vil være ulike finansieringsbehov i ulike faser av produktets levetid. Tjenester i en utviklingsfase (særlig oppgave 3A, men også 3C), vil være karakterisert av høye og uforutsigbare kostnader (også omtalt som pukkelkostnader). Muligheten til å løse problemstillingen med pukkelkostnader har direkte sammenheng med organiseringen av oppgavene som skal finansieres. Oppgaver som ligger i et forvaltningsorgan må finansieres etter kontantprinsippet. Som hovedregel må et direktorat operere innenfor kontantprinsippet og utvikling vil enten finansieres via sentrale rammetildelinger, satsingsforslag og/eller omfordelte midler i form av avtalt samfinansiering basert på en omforent fordelingsnøkkel. At oppgavene løses innenfor et forvaltingsorgan innebærer prinsipielt også at inngåelse av tjenestepriskontrakter som binder det offentlige til en betalingsstrøm inn i en fremtidig tidsperiode, vil måtte vurderes som en investering etter kontantprinsippet. Oppgaver som skilles ut og legges til et statsforetak kan derimot egenfinansieres, lånefinansieres eller anskaffes som tjenestepriskontrakter med bindingstid. Eksempelvis kan utvikling egenfinansieres (gitt en betydelig initial egenkapital), mens finansieringen skjer i driftsfasen, der fulle kostnader, inkludert avskrivninger, fordeles ut etter vedtatt kostnadsnøkkel. Det bør føres separate produktregnskap for å sikre transparens. Denne modellen vil gi rom for nyutvikling uten tilførsel av friske midler. Foretaket kan dessuten ved behov lånefinansiere utviklingsoppgaver. Aktører i sektoren kan om ønskelig også frivillig samfinansiere utviklingen, mot rabattert driftskostnad i etterkant. Det er finansieringsmessig derfor en rekke fordeler ved at leveransene skjer fra et foretak (SF eller AS) Øvrige avveiinger Samfinansiering, særlig med brukerbetaling, innebærer et tydeligere kundeforhold, og positive incentiveffekter. Samfinansiering/brukerfinansiering innebærer likevel mer krevende prosesser enn egenfinansiering og dermed administrasjonskostnader som egenfinansiering ikke har. Dersom fakturering skal skje fra Direktoratet for e-helse må det også vedlikeholdes et faktureringssystem, mot alle aktuelle betalere. I noen tilfeller kan muligheten for å definere presise fordelingsmekanismer, som representerer brukskostnadene og/eller nytteeffektene på en god måte og som virker rimelige på brukerne, avgjøre om Finansieringsmodeller for e-helse 34

117 brukerfinansiering er hensiktsmessig i det hele tatt. Generelt vil det være slik at det er enklere å observere ulike volumstørrelser som grunnlag for fordeling, heller enn faktisk nytte. Der dette heller ikke er mulig på grunn av manglende tellemekanisme, eller der brukerbetaling knyttet til bruk vil kunne gi uheldige vridningseffekter, kan det lages «lump-sum»- brukerfinansieringsløsninger via fordelingsnøkler. 3.7 Fremgangsmåte ved vurdering av finansieringsmodeller Basert på modellverktøyet utvikle i dette kapitlet anbefaler vi at vurderingen av finansieringsmodeller for e-helseløsninger følger fremgangsmåten slik den er oppsummert i Tabell 3-1. Tabell 3-1: Fremgangsmåte for vurdering av finansieringsmodeller for e-helseløsninger Steg Beskrivelse 1: Beskrivelse av løsningen Beskrive løsningens egenskaper, kostnadsprofil, aktørbilde mv. Her kan det tas utgangspunkt i skriftlige kilder samt intervjuer med relevante aktører, for å få belyst konteksten og historikken knyttet til løsningen. 2: Klassifisering av delelementer Bruke klassifiseringsmodellen til å klassifisere de ulike komponentene og aktivitetene som er knyttet til løsningen. Et sentralt premiss i denne tilnærmingen er at en del e-helseløsninger består av delementer som er så ulike at det kan være hensiktsmessig med ulike finansieringsmodeller for hvert delelement. 3: Identifisere mulige finansieringsmodeller Bruke oversikten over mulige finansieringsmodeller til å identifisere mulige finansieringsmodeller for hver komponent, som adresserer prinsipper, finansieringskilder, fordeling og finansieringsinstrument. 4: Teste modellene opp mot kriteriene Teste hver av modellene opp mot kriteriene for finansieringsmodellers egnethet. Her vil det vurderes blant annet incentivvirkninger, kostnadseffektivitet, fleksibilitet, forutsigbarhet og lovlighet av de ulike modellene som skisseres. 5: Anbefale finansieringsmodell(er) På bakgrunn av hvilke finansieringsmodeller som vurderes som mest hensiktsmessig, komme med konkrete anbefalinger knyttet til hvert delelement. Element 1 Element 2 Element 3 Finansieringsmodeller for e-helse 35

118 4. Finansieringsmodell for e-resept I dette kapitlet drøfter vi ulike finansieringsmodeller for videre drift og utvikling av e-resept, slik at det fremkommer hvilke finansieringsmodeller som er best egnet for dette tjenesteområdet. Forslaget er basert på anvendelse av metodeverket utviklet i kapittel E-resept E-resept (elektronisk resept) er en elektronisk samhandlingskjede for sikker overføring av reseptinformasjon. Teknisk sett er e-resept sammensatt av et sett med ulike meldinger og systemer som i et samspill håndterer rekvirering og utlevering av alle Figur 4-1: Komponenter og løsninger i e-resept reseptpliktige legemidler, samt medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler som omfattes av blåreseptforskriften. E-reseptløsningen bygger på en rekke standarder og bruk er regulert av et sett med lover og forskrifter: Reseptformidlerforskriften Rekvirerings og utleveringsforskriften Blåreseptforskriften Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten Figur 4-1 gir en oversikt over komponenter og løsninger i e-reseptsystemet. Kilde: Direktoratet for e-helse, januar 2017 Den sentrale komponenten i e-reseptløsningen er reseptformidleren, som er en meldingsformidler for elektroniske resepter. Formålet med reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon. Dette for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Dette omfatter også videreformidling av informasjon til den nasjonale kjernejournalen. Det er Direktoratet for e- helse som forvalter reseptformidleren, og de bistår EPJ-leverandørene med tilkobling til denne. Reseptformidleren er knyttet opp mot fagsystemene på rekvirentsiden, fagsystemene på utleveringssiden, oppgjørssystemet i Helfo samt helsenettet med integrasjon med nødvendige registre og systemer, og sammen gir dette e-reseptløsningen. På rekvirentsiden (fastleger, tannleger og andre) er det EPJ-systemene med forskrivningsmodul som kommuniserer med reseptformidleren og de øvrige delene av e-reseptløsningen. Flere EPJ-leverandører har utviklet forskrivingsmoduler som en del av sine EPJ-løsninger. Direktoratet for e-helse har også utviklet forskrivningsmodulen (FM) som er tilgjengelig for EPJ-leverandører som ikke utvikler egne, integrerte løsninger. Forskrivningsmodulen gjør det mulig å sende resepter elektronisk fra fagsystemer som ikke har integrert funksjonalitet for e-resept. Bakgrunnen for å utvikle denne modulen var ifølge Direktoratet for e- helse, hensynet til utrullingstakten for e-reseptløsningen. På det tidspunkt da reseptformidleren ble Finansieringsmodeller for e-helse 36

119 utviklet, var ikke EPJ-markedet modent nok til at det ble ansett sannsynlig at disse aktørene selv ville utvikle forskrivningsmoduler i sine systemer. Fortsatt i dag er det bare et fåtall systemer som har utviklet egne forskrivningsmoduler. På utleveringssiden har apotek og bandasjister sine fagsystemer som gjør oppslag i reseptformidleren, når pasientene kommer for å hente legemidlene. Deres fagsystemer kommuniserer igjen med fagsystemene i Helfo i forbindelse med oppgjør innenfor blåreseptordningen. Gjennom helsenettet benytter e-reseptløsningen ulike registre og systemer, der særlig FEST kan trekkes frem. FEST (forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) er utviklet av Legemiddelverket, som en del av e-reseptløsningen. FEST muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i FEST inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder nå også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. 4.2 Status for utrulling av e-resept Det forskrives ca e-resepter hver dag. Dette tilsvarer ca millioner e-resepter årlig. Alle legekontor, legevakter, apotek og nesten alle bandasjister benytter e-resept. Ved utgangen av 2016 er nesten 80 prosent av alle resepter som utstedes elektroniske 4. Over unike rekvirentvirksomheter bruker e-resept. De regionale helseforetakene er i gang med arbeidet med å tilrettelegge for bruk av e-resept på sykehusene. I løpet av 2017 kommer de aller siste helseforetakene (HF) til å ha implementert løsningen. Helse Vest RHF har i sin helhet brukt e-resept siden E-resept er således en moden løsning, implementert og i drift hos brukere med store volum, selv om det fortsatt er en rekke mindre aktører som ikke har implementert løsningen per starten av Her vil det typisk være snakk om en lang rekke tannleger og avtalespesialister. 4.3 Finansieringsmodell så langt I Rambøll (2014) er det foretatt en gjennomgang av e-reseptprosjektet, herunder finansieringsmodellen. I følge denne rapporten ble det i 2005 bevilget 40 mill. kroner til oppstart av e-resept-prosjektet. 5 Forslaget om bevilgning ble fremmet med bakgrunn i forprosjekt om e-resept gjennomført i I 2007 la Helse- og omsorgsdepartementet til grunn en totalkostnadsramme på 283 mill. kroner for prosjektet. Departementet tok sikte på at staten skulle dekke 211 mill. kroner (2006-kroner). 32 mill. kroner skulle dekkes av involverte statlige virksomheter og resterende av private aktører. Apotekene skulle i hovedsak dekke egne investeringer og driftskostnader knyttet til egne systemer for å utvikle og ta i bruk e- resept. I samfunnsøkonomisk analyse av e-resept fra 2013 (Helsedirektoratet) vises det til at investeringer i e- reseptprosjektet samlet beløp seg til 454 mill. kroner. Fra og med 2012 ble det satt av øremerkede midler for å dekke drift og forvaltning. Årlig forventet kostnad knyttet til dette, fra og med 2014, er 37,1 mill. kroner. Per 2017 oppgir Direktoratet for e-helse driftskostnadene for e-resept til om lag 67 mill. kroner årlig. Utviklingen av e-resept er dermed finansiert via flere kilder, og berører således flere finansieringsmodeller, herunder finansiering via friske midler over statsbudsjettet, og samfinansiering mellom flere aktører, både offentlige og private. Kostnader til implementering/tilkobling er så langt i ulik grad finansiert av aktører selv. Kostnader for drift, forvaltning og videreutvikling (FDVU) er per i dag egenfinansiert av Direktoratet for e-helse gjennom budsjett. 4.4 Tjenestene i e-resept Som tidligere beskrevet vil ikke alle finansieringsmodeller være like egnet for alle typer tjenester. Finansieringsmodeller må derfor ideelt sett vurderes på tjenestenivå. Etter vår oppfatning består e- resepttjenestene som Direktoratet for e-helse leverer av tre tjenester, se Figur Målt i andel av alle solgte pakninger, data fra Apotekenes bransjestatistikk 5 St.prp. nr. 1 ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Finansieringsmodeller for e-helse 37

120 Figur 4-2: Tjenester i e-reseptløsningen Kilde: Kostnadsdata fra Direktoratet for e-helse Bruk av reseptformidleren er regulert i Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften FOR ). Reseptformidleren er «obligatorisk» i bruk, gitt at aktøren har tilgang til et datasystem som gir rekvirenten mulighet til å sende elektroniske resepter ( 2-1). Tilkobling til reseptformidleren er en tjeneste som er tilgjengelig for de som trenger bistand, utover tilgjengeliggjorte manualer, til å koble sine systemer (typisk EPJ-systemer) på reseptformidleren. Tjenesten kan sies å muliggjøre bruk av reseptformidleren gjennom å tilrettelegge for markedet. Systemleverandørene som kobler sine EPJ-systemer på reseptformidleren vil i etterkant eventuelt kunne øke sine inntekter som følge av utvidet funksjonalitet i systemet. Rekvirenter som bruker andre EPJ-systemer og aktørene på utleveringssiden vil ikke i utgangspunktet nyte godt av at flere EPJ-aktører kobler seg på reseptformidleren. Forskrivningsmodulen er som tidligere nevnt en egenutviklet løsning som er tilgjengeliggjort for EPJleverandører som ikke utvikler en slik modul som en integrert del av sine løsninger. Forskrivningsmodulen benyttes dermed ikke av rekvirenter som benytter EPJsystem med egen integrert forskrivningsmodul. Man kan si at forskrivningsmodulen ikke er en del av den obligatoriske infrastrukturen, men en tjeneste på toppen av infrastrukturen, som konkurrer i markedet med andre lignende tjenester levert av private programvareleverandører. Det at det er ulik karakter på disse tre tjenestene, medfører at vi i det følgende drøfter finansieringsmodell separat for hver av tjenestene. Ettersom reseptformidleren og forskrivningsmodulen er ferdig utviklet og i stor grad implementert, vil de relevante finansieringsmodellene handle om finansiering av FDVU, ikke utviklingskostnaden. I følge Direktoratet for e-helse er de årlige FDVU-kostnadene i 2017 budsjettert til følgende beløp: 43 mill. kroner for reseptformidleren 5 mill. kroner for tilkobling til reseptformidleren 19 mill. kroner for forskrivningsmodulen. I drøftingene av finansieringsmodeller for reseptformidleren benytter vi mulighetsrommet og vurderingskriteriene utviklet i kapittel 3 (se særlig Figur 3-1 og Figur 3-2). Akse 6 i mulighetsrommet er ikke relevant å drøfte ettersom det for e-reseptløsningen ikke er et spørsmål om investeringskostnader, men løpende driftsbetalinger etter inngåtte kontrakter. Dermed oppstår det ingen pukkelkostnader, det vil si at inntektene og kostnadene er «i takt». Modeller som innebærer egenfinansiering gjennom tilleggsbevilgning (satsingsforslag) vurderes ikke, ettersom dette er en finansieringsmodell som ikke er relevant for en ferdigutviklet løsning i normal driftssituasjon. Det samme gjelder egenfinansiering gjennom lån eller fond, ettersom dette heller ikke er en relevant finansieringsmodell i en driftsfase der pukkelkostnader ikke oppstår. Vi har også utelatt enkelte andre delelementer som ikke er relevante å drøfte for reseptformidleren. Dette gjelder finansering via indirekte brukere, sektoravgift, innskudd/forskudd, tilskudd og betaling direkte til leverandør som referer til at systemleverandør av tiltaket (reseptformidler) står for fakturering til bruker. For øvrig har vi vurdert alle identifiserte hovedmodeller. 4.5 Mulige fremtidige finansieringsmodeller for reseptformidleren Vi beskriver og vurderer først dagens modell. Deretter vurderer vi fordeler og ulemper ved de alternative modellene opp mot dagens modell. Formålet med vurderingen er i første omgang å luke ut modeller som er dårligere enn dagens modell, da disse ikke er nødvendig å vurdere videre. Modeller som anses å være like gode eller bedre enn dagens modell, videreutvikles derimot i et senere steg. Vi vurderer en modell ved å gi den henholdsvis en pluss eller minus avhengig av om modellen vurderes å ha eller gi positiv eller negativ effekt målt mot det gitte vurderingskriteriet. (Parentes) rundt pluss- eller minustegnet indikerer at effekten er svak. Spørsmåltegn indikerer at effekten er mer usikker. I/R benyttes der kriteriet ikke er relevant. Vi foretar også en samlet overordnet vurdering av hver modell løpende, herunder en vurdering av om modellen tas med videre i analysen, til en samlet vurdering senere i kapitlet. Finansieringsmodeller for e-helse 38

121 4.5.1 Dagens finansieringsmodell egenfinansiering over grunnbevilgning Som nevnt finansieres FDVU-kostnader for reseptformidleren i dag over direktoratets eget budsjett (egenfinansiert gjennom grunnbevilgning). Det innebærer at det bevilges midler til Direktoratet for e- helse over statsbudsjettet, og at kostnadene dekkes av direktoratets grunnbevilgning. En grunnbevilgning vil alltid innebære en form for prioritering. Vi tolker likevel dagens modell til å være slik at midlene som brukes til å drifte reseptformidleren ikke er fremkommet etter at det er gjort en bevisst omprioritering der andre virksomheters budsjetter er redusert med dette som formål. Modellen anses å kunne realiseres uavhengig av om leveransen av tjenesten skjer fra et direktorat eller et foretak. I Figur 4-3 har vi vist hvordan dagens modell utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Dagens modell er uthevet i grønt. Figur 4-3: Dagens modell - egenfinansiering over grunnbevilgning I Tabell 4-1 viser vi vår vurdering av dagens finansieringsmodell langs de ulike vurderingskriteriene. Finansieringsmodeller for e-helse 39

122 Tabell 4-1: Vurdering av dagens modell egenfinansiering gjennom grunnbevilgning Overordnet vurdering og anbefaling Modellen har gitt en god implementering og bruk av reseptformidleren, er enkel å administrere og innenfor dagens regelverk. Modellens største svakhet er at den i sin helhet belaster grunnbevilgningen til Direktoratet for e-helse. Hvis denne driftsmodellen generelt skal gjelde, vil det over tid bli behov for en vesentlig økt grunnbevilgning for å ivareta utviklingen og FDVU for den omfattende porteføljen av e-helse-tiltak. Uten en slik økt bevilgning vil handlingsrommet for utvikling av nye tjenester bli svært begrenset. En av de fremste fordelene ved dagens modell er at den er lite kostbar å administrere. Det er ikke tidligere gitt tydelige signaler gjennom offentlige dokumenter om at driftskostnadene skal finansieres av brukerne. Slik sett vil en videreføring av dagens finansieringsmodell sannsynligvis oppfattes som mest rimelig av aktørene i sektoren. Modellen scorer godt på flere kriterier. Vi tar denne finansieringsmodellen med videre i vurderingen. Vurderingskriterium Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e- helsetjenester Dagens modell? + Vurdering Det er usikkert om finansiering gjennom grunnbevilgning vil øke i takt med kostnadsveksten knyttet til at stadig flere e-helseløsninger skal realiseres. Har gitt en god implementering og bruk av reseptformidleren. Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester + Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? Gir muligens begrenset kontroll med kostnadseffektivitet ettersom brukerne ikke eksponeres for kostnader (og dermed kan bli mindre «krevende kunder»), men det vil likevel være en kontroll gjennom Helse- og omsorgsdepartementets etatsstyring. Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) Er forutsigbar innenfor hvert budsjettår, men på lengre sikt er det fare for at den totale budsjettbevilgning til direktoratet ikke er tilstrekkelig til å løse summen av oppgaver. Rimelig økonomisk fordeling? Kan anses å gi en rimelig fordeling av kostnadene, fordi det ikke er avtalt annen fordeling i forbindelse med utredning og utvikling av prosjektet. Likevel kan det anses som en svakhet at aktører som har nytte av tjenesten ikke betaler. Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + Gir lave administrasjonskostnader. Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R Robusthet for endringer/skalerbarhet - Vil kunne være krevende å skalere fordi det kommer flere og flere tjenester som belaster samme budsjett. I tråd med statsstøtte- og anskaffelses-regelverk, økonomisk rammeverk, o.a. + Er i tråd med gjeldende regelverk. I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.? Er ikke i tråd med mulig «prinsipp» om at brukere skal betale for bruk av infrastruktur. Men det er uklart i hvilken grad dette er innført som et «prinsipp» for e-helse. Finansieringsmodeller for e-helse 40

123 4.5.2 Frivillig samfinansiering Frivillig samfinansiering innebærer at finansieringsbidrag gis av aktører som ser seg tjent med det. I praksis vil dette eventuelt være mest aktuelt for direkte brukere av løsningen, og reflekterer en form for oppfattet nytte av denne hos aktørene: Størrelsene på bidragene vil ikke nødvendigvis gjenspeile en bestemt fordeling, ettersom bidragene er basert på frivillighet. Det legges her til grunn at en frivillig modell også innebærer at de som frivillig finansierer tjenesten kan avslutte denne finansieringen med relativt kort varsel. Modellen anses å kunne realiseres uavhengig av om leveransen av tjenesten skjer fra et direktorat eller et foretak, så lenge de frivillige bidragene er periodisert på samme måte som FDVU-kostnadene. I Figur 4-4 har vi vist hvordan en modell med frivillig samfinansiering utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Figur 4-4: Modell for frivillig samfinansiering I Tabell 4-2 viser vi vår vurdering av modellen med frivillig samfinansiering sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 41

124 Dagens modell Frivillig samfinansiering Tabell 4-2: Vurdering av modell for frivillig samfinansiering Overordnet vurdering og anbefaling Modellen skiller seg vesentlig fra dagens modell ved at den i langt mindre grad er forutsigbar ettersom de frivillige bidragsyterne kan trekke seg fra samarbeidet. Modellen vil slik sett kreve at alternativ finansiering stilles til rådighet dersom bidragene bortfaller. Det vil være krevende å fremforhandle frivillig samfinansiering for en løsning som er obligatorisk for mange aktører, hvor gevinstene av løsningen er bredt fordelt, og hvor «gratispassasjerproblematikk» vil være en utfordring. Det vil også kreve en betydelig innsats å administrere en slik løsning over tid. Modellens fordel er at den potensielt kan øke incentivene til kostnadseffektivitet i driften ettersom bidragsyterne vil få karakter av å være «kunder» av løsningen og slik sett kunne stille krav, samt at de frivillige bidragene vil øke muligheten for å utvikle e-helseløsninger. Vi anser modellen som lite egnet for reseptformidleren, og vi anbefaler ikke å vurdere denne videre i denne sammenhengen. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester? Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) - Rimelig økonomisk fordeling? - Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + - Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R (+) Robusthet for endringer/skalerbarhet - - I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. + + I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.? (-) Frivillige bidrag vil kunne øke de totale tilgjengelige midlene til utvikling av e-helse-tjenester. Kan gi økt incitament til kostnadseffektiv drift fordi aktørene som har bidratt med midler vil agere som «krevende kunder». Vil ikke gi forutsigbarhet, da de frivillige bidragsyterne kan trekke seg fra samarbeidet. Vil gi betydelig «gratispassasjerproblematikk», som på sikt også kan redusere viljen til frivillig finansiering. Vil være krevende å fremforhandle frivillig samfinansiering for en løsning som er obligatorisk, favner svært mange brukere, og der nytten er spredt «tynt» utover. Modellen i seg selv er transparent, men det vil kunne fremstå som uforståelig for kundene hvorfor noen ender opp med å bidra og andre ikke. En frivillig finansieringsmodell vil ofte kunne innebære at bidragsyterne får større innflytelse på tjenestens utvikling enn andre brukere. Dette kan være uheldig når tjenestene er ment å være nasjonale og dekke alle brukeres behov. Finansieringsmodeller for e-helse 42

125 4.5.3 Obligatorisk samfinansiering gjennom systemleverandører Obligatorisk samfinansiering kan gjennomføres på en rekke ulike måter. Obligatorisk samfinansiering gjennom systemleverandørene innebærer for reseptformidleren at leverandørene av systemene som er koblet på reseptformidleren, som brukes av rekvirenter og utleverere, betaler for å bruke reseptformidleren. Dette er en forretningsmodell som gjør at eieren av reseptformidleren forholder seg til relativt få kunder. Prisen systemleverandørene betaler kan følge ulike modeller, der det kan tas betalt per transaksjon (per melding som sendes inn i eller hentes ut av reseptformidleren), en fast sum per år, eller et engangsbeløp ved tilkobling. Systemleverandørene vil antagelig hente inn igjen denne kostnaden ved å øke kostnaden deres kunder betaler for å bruke systemene. Det vil være helt opp til systemleverandørene hvordan de utformer sine egne prismodeller. Modellen tilsvarer i noen grad en typisk «økosystem-modell» slik det praktiseres blant annet av Apple. Modellen anses å kunne realiseres uavhengig av om leveransen av tjenesten skjer fra et direktorat eller et foretak, så lenge innbetalingene fra systemleverandørene er periodisert på samme måte som FDVUkostnadene. I en situasjon der systemleverandørene betaler en engangskostnad ved påkobling, vil modellen antagelig kreve organisering i et foretak. I Figur 4-5 har vi vist hvordan en modell med betaling fra brukere til systemleverandører utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Merk av modellen illustrerer forholdet mellom reseptformidlerens eier og systemleverandørene, ikke forholdet mellom systemleverandørene og deres kunder. Figur 4-5: Modell for at brukernes systemleverandører betaler *-EPJ-leverandører og leverandør av apotekenes system I Tabell 4-3 viser vi vår vurdering av modellen med betaling fra brukere til systemleverandører sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 43

126 Dagens modell Systemleverandørene betaler Tabell 4-3: Vurdering av modell der systemleverandørene betaler Overordnet vurdering og anbefaling Modellen skiller seg vesentlig fra dagens modell ved at Direktoratet for e-helse mister innflytelse over hvor mye rekvirenter og utleverere betaler for å benytte reseptformidleren. Det vil være systemleverandørene som fastsetter hvordan de selv endrer sine priser for å dekke inn kostnaden de må betale for bruk av reseptformidleren. Det vil derfor kunne være en risiko for at for eksempel en EPJ-leverandør velger helt andre priser ut til fastleger, kommuner og andre enn det Direktoratet for e-helse mener er en rimelig fordeling av kostnadene. Dette kan være problematisk når det samtidig er obligatorisk å benytte tjenesten. Innføring av finansieringsmodellen kan gi en betydelig risiko for at det oppstår en konflikt mellom EPJ-leverandørene og eier av reseptformidler, med påfølgende risiko for at e-resept ikke blir tilgjengelig for brukerne eller at oppfatningen av rimelighet i fordelingen utfordres. Modellen i seg selv gir bedre incentiver til kostnadseffektiv drift, selv om incentivet er noe svekket av at løsningen er obligatorisk i bruk. Kombinasjonen av at det er uheldig å ikke ha kontroll på brukernes kostnad når tjenesten er obligatorisk i bruk, og at EPJ-markedet anses som lite modent, gjør at denne finansieringsmodellen ikke er særlig egnet for reseptformidleren. Vi tar ikke modellen med videre i vurderingene. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester?? Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) + Rimelig økonomisk fordeling?? Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + (-) Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R (-) Robusthet for endringer/skalerbarhet - + I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a. + +?? Systemleverandørene vil hente igjen sine økte kostnader fra brukerne, som kan antas å igjen kreve kompensasjon for dette gjennom sine budsjetter/overføringer. Derfor er det ikke gitt at modellen tilfører «friske penger» til e-helse. Vil gi en betydelig risiko for konflikt med EPJ-leverandørene, og dermed risiko for at e-resept ikke blir tilgjengelig for brukerne. Endring av modell må varsles i god tid for å gi forutsigbarhet for systemleverandørene. Gir mulighet for økt kostnadseffektivitet i drift og forvaltning, grunnet krevende kunder. Gir økt forutsigbarhet for inntektene straks modellen er implementert (forutsigbarhet utover budsjettår). Gir noe økte administrasjonskostnader, men et begrenset antall kunder gjør at dette antagelig ikke er betydelig. Modellen gir lite transparens fordi brukerne ikke nødvendigvis vet hva systemleverandørene har av kostnad ved å benytte reseptformidleren, og Direktoratet ikke har kontroll på hvilke priser brukerne betaler. Er en modell som kan tenkes overført til en rekke andre tjenester. Finansieringsmodeller for e-helse 44

127 4.5.4 Obligatorisk samfinansiering pasienten betaler per transaksjon En annen variant av obligatorisk samfinansiering er obligatorisk sluttbrukerfinansiering basert på volum. Relevant volum her vil være antall resepter som er forskrevet til pasienten, eller antall ganger pasienten har hentet ut legemidler eller annet på resept. Vi har her valgt å vurdere en modell der pasienten betaler ved forskrivning av resept hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten. I praksis vil dette løses ved at pasienten betaler et påslag på egenandelen for konsultasjonen. Pasienter med frikort og barn vil da ikke belastet dette påslaget. Helfo vil få oppgaven med å føre statistikk for disse pasientbetalingene, og motregne det mot overføringer til fastleger og sykehus. Eier av reseptformidleren kan deretter fakturere Helfo for denne pasientbetalingen. Modellen anses å kunne realiseres uavhengig av om leveransen av tjenesten skjer fra et direktorat eller et foretak. Gjennomføres modellen i regi av et direktorat, vil betalingen antageligvis skje i form av et gebyr. I Figur 4-6 har vi vist hvordan en modell med obligatorisk samfinansiering ved at sluttbrukerne/ pasientene betaler basert på transaksjoner utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Figur 4-6: Modell for obligatorisk samfinansiering pasienten betaler per transaksjon I Tabell 4-4 viser vi vår vurdering av modellen med obligatorisk samfinansiering ved at sluttbrukerne/ pasientene betaler basert på transaksjoner sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 45

128 Dagens modell Obl. samfin. pasienten betaler etter transaksjon Tabell 4-4: Vurdering av modell for obligatorisk samfinansiering pasienten betaler etter transaksjon Overordnet vurdering og anbefaling Modellen skiller seg vesentlig fra dagens modell ved at den bidrar til å øke den samlede tilgjengelige økonomiske rammen for utvikling og drift av e-helseløsninger (såkalte «friske penger»). Midler som i dag benyttes til drift av reseptformidleren kan frigjøres til utviklingsoppgaver. Modellen vil også gi relativt forutsigbar inntekt ettersom volumet resepter i stor grad er forutsigbart, og fordi sluttbrukerbetaling i liten grad antas å påvirke volumet. Potensielt kan en slik modell gi høye administrasjonskostnader, men det finnes også løsninger som muliggjør enkel transaksjonsbetaling. Å innføre en generell sluttbrukerbetaling for e-resepter vil imidlertid være krevende på flere måter. For det første er det ikke formelt sett etablert et prinsipp om sluttbrukerbetaling for utvikling av e-helseløsninger generelt, selv om sluttbrukere allerede betaler egenandeler på en rekke helsetjenester. Det å øke pasientenes egenandeler anses som politisk følsomt, og modellen vil sannsynligvis være krevende å innføre for e-resepter isolert uten en mer prinsipiell beslutning på forhånd. Dersom sluttbrukerbetaling innføres som et mer generelt prinsipp, vil modellen være enkel å skalere til andre løsninger. Modellen har mange sterke sider, og vi tar den med i den videre vurderingen. Det er likevel viktig å merke seg at denne modellen antagelig ikke vil kunne implementeres uten at det først er gjennomført et betydelig administrativt og politisk arbeid. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester? Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? - Vil tilføre «friske penger» til sektoren, og dermed frigjøre midler til utvikling av andre e-helsetiltak. Pasientene vil ikke være krevende kunder. Dersom hele eller deler av kostnaden finansieres av pasientene, vil derfor incitamentet til kostnadseffektiv drift svekkes. Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) + Vil gi økt forutsigbarhet for inntektene. Rimelig økonomisk fordeling?? Det er ikke gitt at det er pasienten som har størst nytte av e- resept, og det kan derfor diskuteres om det er en rimelig fordeling dersom pasienten alene betaler. Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + - Vil kunne gi betydelige transaksjonskostnader om pasienten skal betale særskilt for e-resept. Dette kan unngås gjennom å inkludere kostnad i egenandel hos fastlege og spesialist, gitt at Helfo har automatiserte systemer som kan forestå avregning. Kundevennlighet/transparens Det vil være enkelt å forklare hva pasienten betaler for, og I/R + (er forståelig) hvordan det skjer. Robusthet for endringer/skalerbarhet - + Vil være enkelt å skalere til nye tjenester. I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. + + I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.? - Økning av egenandel og evt. også grense for frikort vil ha en fordelingsvirkning som kan anses ikke å være i tråd med ønsket politikk. Vil antagelig være krevende å gjennomføre. Finansieringsmodeller for e-helse 46

129 4.5.5 Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nytte En tredje variant av obligatorisk samfinansiering er at direkte brukere av løsningen betaler i henhold til det som vurderes å være brukernes nytte av tjenesten. Med direkte brukere menes her brukere som anvender tjenesten i en eller annen form i sin virksomhet. For reseptformidleren er dette rekvirentsiden, utleverersiden og oppgjørssiden (i tillegg til sluttbruker/ pasient). Nyttefordelingen vil måtte defineres i forkant, slik at brukerne forholder seg til en fast årlig kostnad, men denne vil da være ulik for ulike brukere (fordi de har ulik nytte av tjenesten). Modellen kan gjennomføres enten som tjenesteprising/gebyr, eller som omfordeling mellom brukernes rammer (brukerne får trekk i sine rammer, tiltakseier får økt sin ramme tilsvarende). I Figur 4-7 har vi vist hvordan en modell med obligatorisk samfinansiering ved at brukere betaler etter nytte utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Figur 4-7: Modell for obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nytte I Tabell 4-5 viser vi vår vurdering av modellen med obligatorisk samfinansiering ved at brukere betaler etter nytte sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 47

130 Dagens modell Obl. samfin. brukerbet. etter nytte Tabell 4-5: Vurdering av modell for obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nytte Overordnet vurdering og anbefaling Modellen skiller seg vesentlig fra dagens modell ved at den innfører et tydeligere «kundeforhold». Gjennom at ulike brukere betaler for løsningen vil man potensielt kunne oppnå en sterkere kostnadskontroll og sterkere kvalitetskrav til løsningen. Dette fordi enkelte brukere, for eksempel RHF-ene, kan være store nok til å utøve en rolle som «krevende kunde» som forventer en god motytelse til beløpet de betaler inn. Det kan imidlertid innvendes at denne rollen svekkes av at reseptformidleren er obligatorisk i bruk; brukerne har «voice», men ikke «exit». Modellen gir forutsigbarhet for inntektene til direktoratet ved at betalingene er gitt over en periode. Det kan videre argumenteres for at det er rimelig at brukere av løsningen betaler for bruk, fordi de har gevinster i egen virksomhet som følge av bruken. Modellen er likevel krevende, fordi man først må identifisere hvem som er brukere med nytte og hvor stor nytten er. Det vil være utfordrende å definere en fordeling av nytten på en måte som aksepteres av alle parter, ettersom nytten heller ikke alltid vil være en observerbar størrelse. Nytte kan også endre seg over tid. Det er slik vi ser det ikke etablert et generelt prinsipp om brukerbetaling for hverken utvikling eller drift av IKT-infrastruktur generelt eller e-helse-tjenester spesielt; det er ikke tydelige føringer om at brukerfinansiering nødvendigvis er å foretrekke fremfor egenfinansiering. På grunn av kompleksiteten knyttet til nyttevurderingene anser vi modellen som lite egnet som hovedmodell for reseptformidleren, og vi vurderer ikke modellen som sådan videre. Elementer av nyttevurderinger kan likevel inngå i en modell. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester?? Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) + Rimelig økonomisk fordeling? + Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + - Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R - Robusthet for endringer/skalerbarhet - - I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. + + I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.?? Det antas at direkte brukere vil kreve kompensasjon for sin økte kostnad gjennom sine budsjetter/overføringer. Dermed er det ikke gitt at modellen tilfører «friske penger» til e- helse. Gir mulighet for økt kostnadseffektivitet i drift og forvaltning, grunnet krevende kunder. Gir økt forutsigbarhet for inntektene straks modellen er implementert. Gir en mest mulig rimelig fordeling av kostnadene, fordi kostnadene står i stil med nytten. Kompleks administrativ fordi det vil være svært krevende å definere fordelingen av nytten på en måte som aksepteres av alle parter nytten er i svært liten grad direkte observerbar. Nytten kan også endre seg over tid og etter mengden bruk. Beregning av nytte vil til dels basere seg på subjektive vurderinger som gir liten transparens. Siden det er uklart om brukerfinansiering er ment å være et prinsipp for e-helse-tjenester, er det ikke gitt om brukerfinansiering er mer i tråd med etablerte føringer enn egenfinansiering. Finansieringsmodeller for e-helse 48

131 4.5.6 Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler per transaksjon En fjerde variant av obligatorisk brukerbetaling er at betaling knyttes til volum (transaksjoner) i stedet for nytte. Det er fortsatt direkte brukere som betaler. Relevant volum vil også her være reseptene. Som for sluttbrukerbetaling kan dette i teorien både være resepter som skrives ut hos rekvirenter (faktisk input) eller resepter som ekspederes på apotek (faktisk output). Modellen innebærer tjenesteprising/gebyr, gjennomført med betaling fra brukere. I Figur 4-8 har vi vist hvordan en modell med obligatorisk samfinansiering ved at direkte brukere betaler per transaksjon utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Figur 4-8: Modell for obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler per transaksjon I Tabell 4-6 viser vi vår vurdering av modellen med obligatorisk samfinansiering ved at brukere betaler etter transaksjon sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 49

132 Dagens modell Obl. samfin. betaling etter transaksjon Tabell 4-6: Vurdering av modell for obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler per transaksjon Overordnet vurdering og anbefaling Modellen har de samme fordelene som tilsvarende modell basert på nytte når det gjelder at den innfører et tydeligere «kundeforhold», og derigjennom kan oppnå en sterkere kostnadskontroll og tydeligere kvalitetskrav til løsningen. Tilsvarende gjelder at modellen gir forutsigbarhet for inntektene til tiltakseier ved at betalingene er gitt over en periode (reseptvolumet varierer lite over tid), og at det kan argumenteres for at det er rimelig at brukere av løsningen betaler for bruk, fordi de antagelig har gevinster i egen virksomhet som følge av bruken. En modell basert på transaksjoner er vesentlig enklere å innrette og administrere enn tilsvarende for nytte, og det kan også argumenteres for at transaksjoner reflekterer nytte på en overordnet måte. En svakhet ved en transaksjonsbasert modell er at den kan tenkes å påvirke volumet av transaksjoner, slik at det blir et underforbruk av e-resept. Vår vurdering er at en transaksjonspris her vil være for lav til at det i praksis vil ha betydning for antall resepter som forskrives. En finansieringsmodell basert på transaksjoner kan være administrativt krevende, men det synes å være mulig å innføre telling med overføring til faktureringssystem uten vesentlige kostnader. På samme måte som for modellen basert på nytte vil heller ikke en transaksjonsbasert brukerfinansiering på nåværende tidspunkt kunne funderes på et generelt etablert prinsipp om brukerfinansiering. Finansieringsmodellen anses totalt sett å være god, og den vurderes derfor videre. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester?? (-) Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) + Rimelig økonomisk fordeling? + Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + (-) Kundevennlighet/transparens (er forståelig) Robusthet for endringer/skalerbarhet - + I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a. Det antas at direkte brukere vil kreve kompensasjon for sin økte kostnad gjennom sine budsjetter/overføringer. Dermed er det ikke gitt at modellen tilfører «nye penger» til e-helse. Teoretisk risiko for at betaling per transaksjon gir et underforbruk av e-resept; likevel lite sannsynlig grunnet lav stykkpris (~50 øre). Gir mulighet for økt kostnadseffektivitet i drift og forvaltning, grunnet krevende kunder. Gir økt forutsigbarhet for inntektene straks modellen er implementert. Ligger tett opp til modell basert på nytte når det gjelder rimelig fordeling, fordi transaksjonsvolumet er en viktig driver for nytte. Risiko for at det kan bli svært kostbart å drive inn et begrenset beløp. For enkelte aktører vil det antagelig være snakk om beløp rundt 100 kroner per år. Det synes likevel som om det er mulig å finne modeller som er lite administrativt krevende. I/R + Svært enkel modell å forholde seg til. + +?? Er en enkel modell som kan overføres til en rekke andre tjenester. Siden det er uklart om brukerfinansiering er ment å være et prinsipp for e-helsetjenester, er det ikke gitt om brukerfinansiering er mer i tråd med etablerte føringer enn egenfinansiering. Finansieringsmodeller for e-helse 50

133 4.5.7 Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nøkkel En femte variant av obligatorisk samfinansiering etter volum er at betaling knyttes til en forhåndsdefinert fordelingsnøkkel. En forhåndsdefinert fordelingsnøkkel innebærer at en eller annen form for underliggende volumstørrelse benyttes som grunnlag for å etablere noen «gruppepriser» evt. i prinsippet også lik fordeling/flat sats. Lik fordeling/flat sats hensyntar imidlertid ikke aktørenes størrelser, bruksmønster eller nytte, og er mest aktuell der aktørene er en likeartet eller homogen gruppe. Vi ser derfor bort i fra dette. mellom RHF-ene og i kommunenes inntektssystemer, pasientgrunnlag o.a. Faktisk bruk vil ikke påvirke den enkelte brukers kostnad i denne modellen, men kostnaden kan endre seg ved oppdatering av nøkkelen som benyttes (typisk årlig oppdatering). Modellen innebærer tjenesteprising, gjennomført med betaling fra brukere. I Figur 4-9 har vi vist hvordan en modell med obligatorisk samfinansiering etter nøkkel utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Ulike fordelingsgrunnlag i en nøkkel kan være intervaller av transaksjoner, budsjettstørrelser, omsetning, allerede etablerte fordelingsnøkler Figur 4-9: Modell for obligatorisk samfinansiering etter nøkkel I Tabell 4-7 viser vi vår vurdering av modellen med obligatorisk samfinansiering ved at brukere betaler etter nøkkel sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 51

134 Dagens modell Obl. samfin. betaling etter nøkkel Tabell 4-7: Vurdering av modell for obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nøkkel Overordnet vurdering og anbefaling Modellen har flere av de samme fordelen som de øvrige obligatoriske samfinansieringsmodellene sammenlignet med dagens modell. Den gir på samme måte et tydeligere «kundeforhold», og modellen gir incentiver til sterkere kostnadskontroll og sterkere kvalitetskrav til løsningen, gjennom at brukere eksponeres for betaling. Tilsvarende gjelder at modellen gir forutsigbarhet for inntektene til direktoratet ved at betalingene er gitt over en periode, men en fordelingsnøkkel kan oppfattes å være mindre robust over tid på grunn av risiko for press om stadig revidering (sammenlignet med betaling per transaksjon). En tilleggsfordel er at modellen relativt enkelt kan skaleres til å gjelde for andre tjenester. Det er for eksempel også denne modellen som i dag ligger til grunn for prisingen av tilgang til Helsenettet. På tilsvarende måte kan det argumenteres for at det er rimelig med brukerbetaling. Det vil likevel være forskjell på hvor rimelig fordelingen av kostnadene kan sies å være avhengig av hvilken fordelingsnøkkel som legges til grunn. Dersom nøkkelen inneholder terskler (for eksempel at kostnaden øker når antall pasientkonsultasjoner passerer et visst nivå) vil dette kunne medføre uheldige tilpasninger. En modell basert på nøkler vil være relativt enkel å innrette og administrerer, selv om det kan tenkes svært komplekse nøkler. Sammenlignet med dagens modell vil imidlertid modellen innebærer økte administrasjonskostnader. På samme måte som for de andre modellene med obligatorisk samfinansiering vil heller ikke en nøkkelbasert brukerfinansiering på nåværende tidspunkt kunne funderes på et generelt etablert prinsipp om brukerfinansiering. Finansieringsmodellen har flere positive sider, og den vurderes derfor videre. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester?? + + +? Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) (+) Rimelig økonomisk fordeling?? Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + (-)/- Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R (+) Robusthet for endringer/skalerbarhet - + I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a. + +?? Det antas at direkte brukere vil kreve kompensasjon for sin økte kostnad gjennom sine budsjetter/overføringer. Dermed ikke gitt at modellen tilfører «friske penger» til e-helse. Kan tenkes å gi underforbruk dersom den konkrete nøkkelen inneholder terskler. Gir mulighet for økt kostnadseffektivitet i drift og forvaltning grunnet krevende kunder. Gir økt forutsigbarhet for inntektene straks modellen er implementert men risiko for at aktørene stadig ønsker å revidere nøkkelen. Det vil være stor forskjell mellom konkrete nøkler når det gjelder rimelig fordeling, men det er en risiko for at alle fordelinger vil oppfattes som «urimelige» på grunn av historikk. Det vil også være stor forskjell mellom konkrete modeller når det gjelder administrative kostnader, men ingen modeller vil være mindre kostbare enn dagens modell. Enkelte nøkler kan være komplekse, og dermed krevende å forstå. Men generelt gir modellen transparens. En mye brukt modell som kan overføres til en rekke andre tjenester. Siden det er uklart om brukerfinansiering er ment å være et prinsipp for e-helsetjenester, er det ikke gitt om brukerfinansiering er mer i tråd med etablerte føringer enn egenfinansiering. Finansieringsmodeller for e-helse 52

135 4.5.8 Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel Obligatorisk samfinansiering med omfordeling over rammer etter nøkler skiller seg fra den forrige modellen ved at midlene trekkes direkte av budsjettrammer eller andre «overføringsmekanismer» i stedet for at de benyttes tjenesteprising med brukerbetaling. I praksis kan fordelingsnøklene være de samme som i forrige modell. Det samme resonnementet vil gjelde for lik fordeling/flat sats. Her vil det altså etableres nøkler som angir hvilke årlige beløp hver direkte bruker skal bidra med i finansieringen av tjenesten. Dette årlige beløpet trekkes så, på en transparent måte, fra bevilgningen eller overføringen til brukerne. I Figur 4-10 har vi vist hvordan en modell med obligatorisk samfinansiering med omfordeling over rammer etter nøkkel utledes av mulighetsrommet slik det er illustrert i kapittel 3. Modellen er uthevet i grønt. Figur 4-10: Modell for obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel I Tabell 4-8 viser vi vår vurdering av modellen med obligatorisk samfinansiering med omfordeling over rammer etter nøkkel sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 53

136 Dagens modell Obl. samfin. omfordeling over rammer etter nøkkel Tabell 4-8: Vurdering av obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel Overordnet vurdering og anbefaling Modellen er lik den forrige med unntak av at betaling skjer gjennom omfordeling over budsjettrammer eller andre overføringsmekanismer. Ved å omfordele over rammer fjerner man «kundeforholdet» mellom bruker og tiltakseier, og slik sett noe av incentivet til å utøve kostnadskontroll og stille kvalitetskrav til løsningen. Som for øvrige modeller for obligatorisk samfinansiering gjelder at modellen gir forutsigbarhet for inntektene til direktoratet ved sentrale overføringer til deres budsjett, at modellen relativt enkelt kan skaleres til å gjelde for andre tjenester og at rimeligheten i omfordelingen av kostnadene vil være avhengig av hvilken fordelingsnøkkel som legges til grunn. En modell basert på nøkler vil være relativt enkel å innrette og administrere, selv om noen nøkler kan øke kompleksiteten. Sammenlignet med dagens modell vil imidlertid også denne modellen innebærer økte administrasjonskostnader. Særlig krevende vil det kunne være at enkelte former for omfordeling over rammer (når det gjelder fastleger og apotek, for eksempel) vil kreve forhandlinger med partene, der utfallet ikke er gitt. På samme måte som for de andre modellene med obligatorisk samfinansiering vil heller ikke en nøkkelbasert omfordeling på nåværende tidspunkt kunne funderes på et generelt etablert prinsipp om brukerfinansiering. Vi tar likevel denne finansieringsmodellen med videre i vurderingene. Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester? + Dersom rammekuttene hos brukerne lar seg gjennomføre, og kuttene tilsvares av en økt bevilgning til e-helse, vil modellen innebære «friske penger» til utvikling av flere tjenester. Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester + + Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester + + Kostnadseffektivitet i utvikling og drift?? Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) - Det knytter seg betydelig uforutsigbarhet til det faktum at det må gjennomføres årlige forhandlinger med fastleger og apotek for at modellen skal kunne implementeres. Rimelig økonomisk fordeling?? Det vil være stor forskjell mellom konkrete nøkler når det gjelder rimelig fordeling. Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + - Gir høyere administrative kostnader enn dagens modell. Vil kreve forhandlinger med aktører som ikke er en del av staten. Det kan tenkes at disse forhandlingene ikke fører frem, og at omfordelingen over rammer derfor ikke lar seg realisere for alle brukere. Kundevennlighet/transparens Enkelte nøkler kan være komplekse, og dermed krevende å I/R (+) (er forståelig) forstå. Men generelt gir modellen transparens. Robusthet for endringer/skalerbarhet - + Er en modell som kan overføres til en rekke andre tjenester. I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. + + I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.?? Siden det er uklart om brukerfinansiering er ment å være et prinsipp for e-helsetjenester, er det ikke gitt om brukerfinansiering er mer i tråd med etablerte føringer enn egenfinansiering. Finansieringsmodeller for e-helse 54

137 Dagens modell egenfinansiering over grunnbevilgning Obligatorisk samfinansiering pasienten betaler etter transaksjon Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler per transaksjon Obligatorisk samfinansiering direkte brukere betaler etter nøkkel Obligatorisk samfinansiering omfordeling over rammer etter nøkkel Oppsummering vurdering av modeller Basert på vurderingene over fremstår fem finansieringsmodeller som mest relevante for reseptformidleren, inkludert dagens modell med egenfinansiering gjennom grunnbevilgningen til Direktoratet for e-helse, se Tabell 4-9. Tabell 4-9: Oppsummering av vurdering av relevante modeller Vurderingskriterium Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester? +?? + Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester + + (-)? + Kostnadseffektivitet i utvikling og drift? - + +? Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) (-) + + (+) - Rimelig økonomisk fordeling?? +?? Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) (-)/- - Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R + + (+) (+) Robusthet for endringer/skalerbarhet I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a.? -??? Som vurderingene og oppsummeringstabellen viser har de fem modellene ulike styrker og svakheter. Det er etter vår vurdering ikke opplagt hva som er å foretrekke av obligatorisk samfinansiering og egenfinansiering. Hvordan modellene vurderes mot hverandre vil avhenge av hvordan man vekter ulike vurderingskriterier. En slik vekting er både basert på hensynet til reseptformidleren spesielt, hensynet til en samlet forvaltning av e-helseløsninger generelt og politiske valg. Sammenlignet med dagens modell gjelder følgende: Kun en av modellene (pasientbetaling) bidrar til å øke det samlede økonomiske handlingsrommet for det offentlige. Brukerfinansiering for øvrig handler til syvende og sist om hvordan statens ressurser fordeles (med mindre private brukere reduserer sitt overskudd som en følge av brukerbetalingen). Transaksjons- eller nøkkelbasert brukerbetaling gir en teoretisk risiko for å påvirke bruk av løsningen på en uheldig måte, selv om vi vurderer denne risikoen som svært liten. Brukerbetaling vil generelt gi økte incentiver til kostnadseffektivitet og krav til kvalitet i løsningen, men gitt brukerprofilen på reseptformidleren er argumentet med «krevende kunde» ikke nødvendigvis særlig relevant. Samfinansiering vil kreve at man bestemmer seg for hvem som skal finansiere løsningen, og fordelingen mellom disse. Det er ikke gitt hva som er en mest rimelig fordeling, så det er alltid risiko for at noen vil oppleve at modellen er urimelig. Alle alternative modeller innebærer økte administrasjonskostnader sammenlignet med dagens modell, selv om denne ulempen i noen modeller antageligvis er svært liten. Alle modellene er gjennomførbare innenfor dagens relevante regelverk. Alle modeller er mer skalerbare enn dagens, grunnet antatt «tak» på egenfinansiering gjennom budsjett. Det er ikke opplagt hvilken retning politiske føringer trekker i, og om pasient- eller brukerbetaling anses som «bærende» prinsipper. Her Finansieringsmodeller for e-helse 55

138 trengs det ytterligere politiske avklaringer før det oppstår føringer for valg av finansieringsmodell. E-resept-tjenesten har en lang historikk som kan påvirke muligheten for valg av modell. Direktebrukerne vil oppleve at samfinansiering gjennom brukerbetaling er i strid med signaler de har fått tidligere i arbeidet med e-resept. Det kan være enklere å la andre tjenester «bane veien for» brukerfinansiering, og innføre brukerfinansiering på reseptformidleren på sikt. Pasientbetaling kan også vurderes, eventuelt kombinert med annen modell, men dette vil kunne være politisk krevende. Oppsummert er det derfor ikke opplagt hva som er den mest egnede finansieringsmodellen for e-resept. Dagens modell har mange gode sider. Modeller med obligatorisk samfinansiering, enten det er pasienten eller direktebrukere som betaler, bør ikke innføres for reseptformidleren alene uten at det er tydelig at en slik finansieringsmodell er tenkt innført for alle lignende løsninger på e-helse-feltet. Dersom man skal innføre en modell med samfinansiering, er det viktig at den konkrete modellen oppleves å gi en mest mulig rimelig fordeling, samtidig som administrasjonskostnadene er så lave som mulig. I det etterfølgende viser vi eksempler på konkrete finansieringsmodeller der brukerne betaler, og anbefaler den modellen som kombinerer rimelig fordeling og lave kostnader på en best mulig måte. 4.6 Konkrete finansieringsmodeller for reseptformidleren Vi har utarbeidet noen konkrete modeller for obligatorisk samfinansiering av reseptformidleren i en driftsfase, for å få frem eksempler på hvordan slike modeller kan utformes, og for å søke å finne en optimal modell. Det første spørsmålet vi har tatt stilling til, er hvem som skal betale. Vi har utarbeidet én modell der pasientene betaler, og fire modeller der direktebrukere betaler. Det neste spørsmålet er om betaling skal skje per transaksjon eller etter nøkkel. Når pasientene betaler, er transaksjon mest relevant. For direktebrukene har vi laget en modell med betaling per transaksjon, og tre modeller med nøkkel. For modellene med nøkkel må man deretter velge hvilken nøkkel. Vi har vurdert en nøkkel som ligger tett på betaling etter faktisk bruk, og en annen som innebærer lik betaling uansett bruk. En tredje modell innfører volumterskler, og er således en hybrid av de to andre. Tabell 4-10: Modeller Modell Hvem betaler Transaksjon/ nøkkel 1 Pasienten Transaksjon Direktebrukene Direktebrukene Direktebrukene Direktebrukene Transaksjon Nøkkel Nøkkel Nøkkel Hvilken nøkkel Volum Juridisk enhet Volum med terskler Alle modellene har som felles utgangspunkt at samfunnet, representert ved Helse- og omsorgsdepartementet (eller direktorat under Helse- og omsorgsdepartementet) tar en del av finansieringen for å reflektere den nytten samfunnet har blant annet gjennom redusert mulighet for forfalskning av resept. Det er ikke mulig å fastsette hvilken andel av total nytte dette utgjør, men vi har valgt å legge til grunn at 25 prosent av finansieringen dekkes på denne måten Modell 1: Pasientene betaler per transaksjon I 2017 ligger det an til å bli forskrevet om lag 27 millioner e-resepter, mens det totale volum når løsningen er implementert hos alle forskrivere antas å ligge noe over 30 millioner. 6 I vår modell har vi lagt til grunn at pasienter med frikort ikke skal være med å finansiere ordningen, men at alle andre pasienter belastes med et påslag på egenandelen ved konsultasjoner hos fastlege eller spesialist der det er blitt forskrevet e-resept. Det finnes ikke offentlig tilgjengelige data som viser hvor stor andel av reseptene som forskrives til pasienter uten frikort. Ved hjelp av data fra SSBs helseregnskap har vi likevel estimert at det antagelig gjelder i størrelsesorden 25 prosent av tilfellene (det vil si 6,8 millioner resepter per i dag). Dermed vil betalingen per resept utgjøre om lag 4,77 kroner (synker til 4,29 kroner ved full implementering av e- resept). Modellen betinger at det er mulig for Helfo å registrere disse betalingene på en enkel måte, for deretter å motregne det mot overføringer til fastleger, og motregne mot eller fakturere RHF-er. Denne 6 Data fra Direktoratet for e-helse Finansieringsmodeller for e-helse 56

139 prosessen må det jobbes videre med dersom en modell med pasientbetaling anses å være ønskelig. Finansieringsmodellen gir følgende fordeling av driftskostnadene for reseptformidleren: Tabell 4-11: Fordeling av kostnader i modell 1 Hvem Hvilket beløp Enhetspris «Samfunnet» ved HOD Pasientene Totalt 10,73 mill. kr 32,18 mill. kr 42,9 mill. kr Modell 2: Direktebrukere betaler per transaksjon 4,77 kr per e-resept Denne modellen kan utformes på ulike måter. Vi har valgt å konkretisere en modell der både rekvirenter og utleverere betaler. Transaksjonene som skal utløse betaling er hver gang det sendes en resept inn i reseptformidleren, og hver gang det utleveres medisiner eller forbruksvarer på en e-resept. Som nevnt tidligere vil det i 2017 forskrives om lag 27 millioner e-resepter, mens apotekene og bandasjistene håndterer om lag 50 millioner utleveringer 7 (fordi én forskrivning kan inneholde opptil tre utleveringer). Transportkvitteringer og andre transaksjonsfiler gjennom formidleren medregnes ikke her. Alle disse om lag 77 millioner transaksjonene kunne blitt pålagt samme kostnad, men vi har lagt til grunn at transaksjonene på rekvirentsiden samlet skal finansiere like stor del som transaksjonene på utleverersiden. Dette kan oppleves som en mer rimelig fordeling, men dette er ikke opplagt. Når samfunnet ved Helse- og omsorgsdepartementet bærer 25 prosent av kostnaden ved reseptformidleren, blir da kostnaden per transaksjon på rekvirentsiden 0,60 kroner, og på utleverersiden 0,32 kroner. Tabell 4-12: Fordeling av kostnader i modell 2 Hvem Hvilket beløp Enhetspris «Samfunnet» ved HOD HF-er Kommuner Fastleger Tannleger Avtalespesialister 10,73 mill. kr 1,13 mill. kr 0,80 mill. kr 12,07 mill. kr 0,16 mill. kr 1,93 mill. kr 0,60 kr per forskrivning Apotek 14,80 mill. kr 0,32 kr per Bandasjister 1,29 mill. kr utlevering Totalt 42,9 mill. kr Modellen vil i praksis fungere ved at det utvikles en enkel tellefunksjonalitet i reseptformidleren, som tar ut volum per juridisk enhet i løpet av siste år. Disse dataene kan så leses inn i et faktureringssystem som genererer en fakturalinje, basert på den transaksjonsprisen som er definert i faktureringssystemet. Dersom Norsk Helsenett SFs faktureringssystem benyttes, vil alle kundene uansett faktureres, slik at det i utgangspunktet ikke bør bli noen økt kostnad for fakturering. Utviklingen av et tellesystem forventes å ha en svært begrenset kostnad Modell 3: Direktebrukerne betaler etter volumnøkkel Vi har her konkretisert en modell der direktebrukere bidrar med å betale for et på forhånd definert årlig bruk. Dette beløpet varierer etter hvilken gruppe direktebrukeren tilhører. Innad i hver gruppe vil alle betale det samme, og beløpet som betales tilsvarer den kostnaden gjennomsnittsaktøren i gruppen ville ha betalt med en transaksjonsbasert modell (modell 2). Vi har estimert hvilken andel av forskrivningene ulike grupper står for og antall juridiske enheter i hver gruppe, og får da følgende kostnadsfordeling i denne modellen: Vi har estimert hvilken andel av forskrivningene ulike grupper står for. 8 Dette gir oss følgende kostnadsfordeling i denne modellen: 7 Data fra Direktoratet for e-helse 8 Basert på data fra Direktoratet fra e-helse samt data fra Helsedirektoratets SAMDATA. Finansieringsmodeller for e-helse 57

140 Tabell 4-13: Fordeling av kostnader i modell 3 Hvem Hvilket beløp Enhetspris (per år) Tabell 4-14: Fordeling av kostnader i modell 4 Hvem Hvilket beløp Enhetspris (per år) «Samfunnet» ved HOD 10,73 mill. kr «Samfunnet» ved HOD 10,73 mill. kr HF-er Kommuner Fastleger Tannleger Apotek Bandasjister Totalt 1,13 mill. kr 0,80 mill. kr 12,07 mill. kr 0,16 mill. kr 1,93 mill. kr 14,80 mill. kr 1,29 mill. kr 42,9 mill. kr kroner per HF kroner per kommune kroner per fastlegekontor 100 kroner per tannlegekontor kroner per avtalespesialistkontor kroner per apotek kroner per bandasjist Også i denne modellen er beløpene tenkt utfakturert gjennom Norsk Helsenett SF, for å unngå behov for å sende ut flere fakturaer enn i dag. Fakturaene får en ny fakturalinje. Det må da i systemet defineres syv nye «produkter» og tilhørende priser, og disse produktene må tilordnes kundene av ulik type. Det antas at dette er en relativt begrenset engangsjobb Modell 4: Direktebrukere betaler etter nøkkel der hver juridisk enhet betaler likt Igjen tar vi utgangspunkt i at alle rekvirenter og utleverere skal være med å betale, og at rekvirentene til sammen skal bidra med like mye som utlevererne til sammen. I denne modellen er betalingen helt uavhengig av volum; hver juridisk enhet betaler samme beløp. Vi har estimert antall juridiske enheter i hver gruppe, og får da følgende kostnadsfordeling i denne modellen: HF-er Kommuner Fastleger Tannleger Avtalespesialister Avtalespesialister 0,07 mill. kr 1,35 mill. kr 7,33 mill. kr 5,50 mill. kr 1,83 mill. kr kroner per juridisk enhet Apotek 14,62 mill. kr kroner per Bandasjister 1,46 mill. kr juridisk enhet Totalt 42,9 mill. kr Også i denne modellen er betalingen tenkt utfakturert gjennom Norsk Helsenett SF ved at dagens fakturaer får en ny fakturalinje. Det må da i systemet defineres to nye «produkter» og tilhørende priser, og disse produktene må tilordnes kundene av ulik type. Det antas at dette er en relativt begrenset engangsjobb Modell 5: Direktebrukere betaler etter volumnøkkel med terskler Denne modellen har vi konstruert slik at alle rekvirenter og utleverere betaler en kostnad etter hvilket forventet volum de har i løpet av et år. Volum her betyr antall forskrevne e-resepter for rekvirentene og antall utleveringer på e-resept for utlevererne. Det er ikke faktisk volum som bestemmer kostnaden, men forventet volum, gjerne basert på faktisk volum året før. De tre volumkategoriene vi har konstruert er: færre enn årlige e-resepter mellom og årlige e-resepter mer enn årlige e-resepter. Det er tenkelig med mange andre kategorier, og det kan også tenkes at det er langt flere kategorier. Jo flere kategorier, jo nærmere kommer man modell 2, der direktebrukere betaler per faktisk transaksjon. Vi har estimert hvor stor andel av de ulike aktørgruppene som vil defineres inn i de tre volumkategoriene. I prisfastsettelsen har vi gjort et valg om at den midterste volumkategorien er fire ganger så dyr som den laveste, og at den høyeste volumkategorien igjen er fire ganger så dyr som den midterste (her finnes det ingen fasit; «alle» varianter av kostnad per volumkategori kan anses å være riktig av noen). Prisen for de tre kategoriene blir da 770 Finansieringsmodeller for e-helse 58

141 kroner, kroner og kroner årlig. Basert på dette får vi følgende kostnadsfordeling: Tabell 4-15: Fordeling av kostnader i modell 5 Hvem «Samfunnet» ved HOD Hvilket beløp 10,73 mill. kr Enhetspris i snitt i brukergruppe (per år) HF-er 0,25 mill. kr kroner per HF Kommuner Fastleger Tannleger Avtalespesialister Apotek Bandasjister Totalt 0,79 mill. kr 16,09 mill. kr 1,16 mill. kr 2,52 mill. kr 10,67 mill. kr 0,69 mill. kr 42,9 mill. kr kroner per kommune kroner per fastlege 800 kroner per tannlege kroner per avtalespesialist kroner per apotek kroner per bandasjist På samme måte som tidligere er betalingen i denne modellen tenkt utfakturert gjennom Norsk Helsenett SF med en ny fakturalinje på dagens faktura, slik at det ikke blir behov for å sende ut flere fakturaer enn i dag. Det må også i systemet defineres tre nye «produkter» og tilhørende priser, og disse produktene må tilordnes kundene av ulik type. Modellen krever mer administrasjon enn de øvrige betalingsmodellene. Dette fordi det vil være en krevende jobb å plassere kundene i riktig volumkategori, både i oppstart men også ved den årlige faktureringen fordi kunder kan ha endret sitt volum slik at de har flyttet seg over i en annen kategori. 4.7 Anbefalt modell for reseptformidleren De konkrete modellene for obligatorisk samfinansiering for reseptformidleren som vi har gjennomgått, har ulike fordeler og ulemper. Modell 2 der direktebrukere betaler per transaksjon kan anses å gi den mest rimelige kostnadsfordelingen av de fire modellene der direktebrukerne betaler. Dette er fordi vi kan anta at volum er et godt uttrykk for nytte. Når denne modellen ikke anses å være særlig mer kostbar å administrere enn de øvrige modellene, og vi ikke ser at modellen vil medføre et underforbruk av tjenesten, synes det klart at modell 2 er den beste av modellene der direktebrukere betaler. Modell 1 der pasientene betaler per transaksjon kan også synes mulig å realisere på en måte som gir relativt begrensede administrasjonskostnader. Om det er mer rimelig at pasientene betaler enn at direktebrukere betaler, er ikke gitt. Både pasienter og direktebrukere har antagelig noen form for nytte av tjenesten, men det er ikke opplagt hvor nytten er størst. En modell med pasientbetaling vil antagelig kreve en omfattende politisk avklaringsprosess før den kan realiseres. Det er tenkelig med en kombinasjonsmodell mellom modell 1 og modell 2, der for eksempel pasientene til sammen og direktebrukere til sammen betaler like mye. I en slik modell vil alle aktører med antatt nytte av løsningen bidra til finansieringen. Dette kan synes å gi den mest rimelige fordelingen, men administrasjonskostnaden vil være høyere enn ved en modell der enten pasientene eller direktebrukerne betaler. Dersom man ønsker å gå bort fra dagens finansieringsmodell for reseptformidleren, anbefaler vi en modell for obligatorisk samfinansiering der direktebrukere betaler per transaksjon, slik vi har konkretisert det i modell 2. Dersom det er politisk vilje til det, kan denne modellen kombineres med modell 1, der også pasientene betaler per transaksjon. Dette vil eventuelt kreve nærmere utredning. Det vil være naturlig at modellen fases inn over noe tid for å gi forutsigbarhet for aktørene. Dette kan for eksempel skje ved at statens finansiering i utgangspunktet settes høyere enn de 25 prosent vi har lagt inn i modellene, for deretter over flere år å trappes ned til 25 prosent. Pasientbetaling kan eventuelt også fases inn over tid. Modell 5 med volumbasert nøkkel med terskler gir høyere administrativ kostnad enn de øvrige modellene. Den innfører dessuten terskler som kan medføre en uønsket tilpasning hos rekvirenter som på slutten av året nærmer seg en volumterskel. Det er heller ingenting som tilsier at denne modellen gir en vesentlig mer rimelig fordeling enn de andre modellene. Finansieringsmodeller for e-helse 59

142 4.8 Forslag til finansieringsmodell for tilkobling til reseptformidleren For å vurdere finansieringsmodell for tilkobling til reseptformidleren benytter vi det samme rammeverket som vi benyttet for reseptformidleren (mulighetsrommet for finansieringsmodeller samt vurderingskriteriene). Systemleverandørene (typisk leverandører av EPJløsninger og leverandører av løsninger for apoteker/bandasjister) må teknisk sett integrere sine løsninger med reseptformidleren slik at systemene kan kommunisere med reseptformidleren. Direktoratet for e-helse har i dag to roller knyttet til dette: Direktoratet stiller krav til systemene som skal kobles til reseptformidleren, og kontrollerer at disse kravene er oppfylt Direktoratet bistår systemleverandørene med veiledning slik at de får til den nødvendige tilpasningen i sine systemer Som tjeneste kan det argumenteres for at dette er en del av reseptformidleren, fordi reseptformidleren ikke har noen verdi uten at det finnes integrerte endepunktssystemer hos både rekvirenter og utleverere. Dette kan tale for at kostnaden ved denne tjenesten legges inn som en kostnad for reseptformidleren, og finansieres sammen med reseptformidleren. Utfordringen med en slik løsning vil være at direktebrukere som har et system som allerede er koblet opp til reseptformidleren, vil være med å bære kostnaden for at en annen leverandør også blir oppkoblet. Dette gir i utgangspunktet ingen nytte for denne direktebrukeren; nytten ligger hos systemleverandøren, som vi ha mulighet til å generere inntekter ved salg av sitt system til andre direktebrukere. Dette taler for at tjenesten bør ha en separat finansieringsmodell, uavhengig av finansieringsmodellen for reseptformidleren Dagens finansieringsmodell Direktoratet for e-helse anslår at denne tjenesten koster om lag 5 mill. kroner årlig, basert på medgått tidsbruk hos interne ressurser. Tjenesten egenfinansieres med andre ord i dag over direktoratets grunnbevilgning Alternativ finansieringsmodell I vår alternative finansieringsmodell avkreves systemleverandøren et standardgebyr for kontroll av at løsningen tilfredsstiller krav. Dette gebyret settes etter selvkost, men for å gi forutsigbarhet bør det være fast for alle leverandører, eller alle løsninger av en gitt type. Dette er løsningen som er valgt i Sverige for tilsvarende tjeneste. Det vil være stor variasjon i volumet av den veiledning systemleverandører har behov for å koble seg på reseptformidleren. Ideelt sett bør løsningen være så godt dokumentert at de langt fleste systemleverandører ikke har noe behov for veiledning. For dem som likevel har behov for veiledning, kan bistand til implementering leveres som løpende timer fakturert til selvkost. For at en slik finansieringsmodell skal virke må det utarbeides dokumentasjon som i utgangspunktet er tilstrekkelig for at aktør selv kan forestå nødvendig utvikling i egen løsning, og som tydelig definerer hvilke krav som stilles for å godkjennes. Dagens modell (lys blå) og den foreslåtte alternative modellen (grønn) er illustrert i Figur Finansieringsmodeller for e-helse 60

143 Figur 4-11: Foreslått finansieringsmodell for tilkobling til reseptformidleren Tabell 4-16: Finansieringsmodeller for tilkobling til reseptformidleren Overordnet vurdering og anbefaling Dagens finansieringsmodell er enkel å administrere, og gir incitamenter til implementering av e-resept i systemer både på rekvirent- og utleverersiden. Selv om modellen i utgangspunktet gir direktoratet incentiver til å minimere ressursbruken, gir modellen imidlertid ingen incentiver til de eksterne aktørene til å begrense forbruket av tjenesten, ettersom denne er «gratis». Det er således fare for et overforbruk av tjenesten, gjennom at systemleverandørene forbruker ressurser hos tiltakseier. Dagens modell er også lite forutsigbar for direktoratet. Den alternative modellen gjør at de som er direkte brukere, og har nytten av tjenestene, betaler. Dette gir en rimelig fordeling og hindrer overforbruk. Modellen gir også forutsigbarhet for at direktoratets kostnader motsvares av inntekter. Den alternative modellen vil imidlertid medføre noe økte administrasjonskostnader sammenlignet med dagens modell. Vi anser den alternative modellen som egnet for tilkoblingstjenesten, og vi anbefaler derfor å endre finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 61

144 Dagens modell Gebyrfin. av tilkobling og tjenesteprising av bistand Vurderingskriterium Vurdering sammenlignet med dagens modell Utvikling av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester Implementering av nødvendige/ prioriterte e-helsetjenester Bruk av nødvendige/prioriterte e-helsetjenester I/R (+) +? I/R Kostnadseffektivitet i utvikling og drift - + Forutsigbarhet (for inntekter, kostnader) - + Rimelig økonomisk fordeling - + Kostnadseffektiv administrasjon (enkelhet) + - Kundevennlighet/transparens (er forståelig) I/R I/R + Robusthet for endringer/skalerbarhet - + I tråd med statsstøtte- og anskaffelsesregelverk, økonomisk rammeverk, o.a. I tråd med etablerte føringer og prinsipper, habilitet (rolleklarhet) o.a. + + Ved å ta seg betalt for ressursen som i dag egenfinansieres vil det frigjøres finansiering til utvikling av andre e- helsetjenester, om enn i begrenset omfang. Dagens modell sikrer at tilkobling ikke forhindrer implementering av løsningen. En gebyrfinansiering og tjenesteprising av bistand kan potensielt hindre implementering. Dette kan løses gjennom endringer i reseptformidlerforskriften til obligatorisk bruk (uavhengig av teknisk støtte). Dagens modell gir direktoratet incentiver til å være kostnadseffektiv i arbeidet med bistand til aktørene fordi det frigjør ressurser til andre formål. Aktørene har ingen incentiver til å minimere etterspørselen etter bistand i dagens modell. Prising av bistanden vil innføre et slikt incentiv. Dagens modell er lite forutsigbar på kostnadssiden for direktoratet ettersom de ikke vet hva etterspørselen etter bistanden er. Den alternative modellen gir direktoratet forutsigbarhet for at inntektene tilsvarer kostnadene. Kostnadene blir også forutsigbar for brukerne. Dagens modell innebærer at staten finansierer en avgrenset gruppes forbruk av noen tjenester. Systemleverandørene som kobler seg på vil ha størstedelen av nytten fordi de kan generer inntekter fra sine kunder. Alternativ modell gir en direkte sammenheng mellom bruk av en tjeneste (nytten) og en kostnad. Dagens modell er enkel å administrere. Alternativ modell vil kreve administrasjon i innføring og noe mer når den er implementert gjennom innkreving av gebyr og fakturering av tjenester. Kostnaden er sannsynlig relativt begrenset. Den alternative modellen vil være enkel og forstå og transparent i forhold til hvilke tjenester som utløser hvilken betaling. Dagens modell vil kunne være krevende å skalere fordi det kommer flere og flere tjenester som belaster samme budsjett. Alternativ modell kan anvendes på tilsvarende tjenester. Begge modellene er i tråd med gjeldende regelverk. Alternativ modell vil kreve regulering av gebyr.?? Det eksisterer lite tydelige føringer på området. Finansieringsmodeller for e-helse 62

145 4.9 Forslag til finansieringsmodell for forskrivningsmodulen For å vurdere finansieringsmodell for forskrivningsmodulen benytter vi igjen det samme rammeverket som vi benyttet for reseptformidleren og tilkoblingstjenesten. Forskrivningsmodulen representerer, som nevnt innledningsvis i kapittel 4, en tjeneste som EPJleverandørene kan benytte i stedet for å utvikle egne integrerte løsninger Dagens finansieringsmodell Direktoratet for e-helse har finansiert utviklingen av forskrivningsmodulen, og drifter i dag løsningen. Direktoratet har oppgitt at kostnadene ved drift (FDVU-kostnaden) er om lag 19 mill. kroner årlig. Tjenesten finansieres, som de andre elementene i e- reseptløsningen, i dag over direktoratets grunnbevilgning. Dagens finansieringsmodell gir dermed direktoratet i utgangspunktet incentiver til å minimere denne innsatsen, for å frigjøre ressurser til andre oppgaver. På den andre siden er det svak kobling mellom tjenesteeier og brukerne av løsningen ettersom det er en gratis løsning, og dermed svake incentiver til å sikre et optimalt produkt Alternativ finansieringsmodell Forskrivningsmodulen er en endepunktsløsning utviklet for én aktørgruppe. Ettersom produktet er ferdig utviklet, handler finansieringsspørsmålet om finansiering av FDVU-kostnadene, altså oppgave 3D i Figur 2-3. I praksis er forskrivningsmodulen en tjeneste som er i konkurranse med markedsløsninger (EPJ-systemer). Dette innebærer, slik hovedprinsippet er der hvor det offentlige opererer som aktør i et marked, at tjenesten bør «selges» til en pris som er satt etter markedsmessige prinsipper, det vil si selvkost + avkastning. En slik finansieringsmodell sikrer at løsningen har riktig kvalitetsnivå og driftes kostnadseffektivt. Dersom en slik finansieringsmodell ikke gir tilstrekkelige inntekter, bør forskrivningsmodulen i utgangspunktet avvikles. Det bør imidlertid settes en dato for avvikling noe frem i tid, for å muliggjøre tilpasninger hos EPJ-leverandørene. For å sikre at bruken av e-resept ikke svekkes, kan Reseptformidlerforskriften om nødvendig endres. I dag er det slik at bruk av e-resept er obligatorisk dersom aktøren «har tilgang til et datasystem som gir rekvirenten mulighet til å sende elektroniske resepter». Kriteriet for obligatorisk bruk kan i stedet være et reseptvolum større enn et definert innslagspunkt. Dette vil tvinge forskriverne til å kreve av sine EPJleverandører at de tilgjengeliggjør e-resept i sine systemer. Anbefaling I utgangspunktet er forskrivingsmodulen å betrakte som endepunktsfunksjonalitet som eksisterer parallelt med lignende løsninger i markedet. Det anbefales derfor at kostnadene til FDVU av forskrivingsmodulen fordeles likt mellom de aktørene som bruker den, i form av en fast årlig tjenestepris. Hvis forskrivingsmodulen endrer funksjonalitet slik at den i praksis blir en del av kjerneløsningen, anbefales tilsvarende finansieringsmodell som det velges for reseptformidleren, men at utleverere unntas betaling for disse kostnadene. Dagens modell (lys blå) og den foreslåtte alternative modellen (grønn) er illustrert i Figur Finansieringsmodeller for e-helse 63

146 Figur 4-12: Finansieringsmodell for forskrivningsmodulen Etter vårt syn er den eneste modellen som fullt ut sikrer at leveransen av forskrivningsmodulen ikke gir markedsvridninger (og dermed gir risiko for å være i strid med statsstøttereglementet), en modell slik vi anbefaler. Det kan likevel tenkes andre varianter av modeller der brukerne betaler slik at samlede kostnader med et påslag for rimelig avkastning dekkes. Et eksempel kan være betaling per transaksjon i stedet for en fast årlig betaling. En slik konkretisering av modellen anses å være mindre avgjørende enn det overordnede valget mellom dagens modell og vår foreslåtte alternative modell. Det arbeides med en endret produktstrategi for forskrivningsmodulen. Slik vi forstår denne, vil den tyngste delen av forskrivningsmodulen anses som en integrert del av reseptformidleren, som EPJ-leverandører kan koble seg opp mot. Brukergrensesnitt og integrering i prosess vil måtte løses hos EPJ-leverandørene, mens det øvrige løses gjennom forskrivningsmodulen. Forskrivningsmodulen (den tyngste delen) blir en obligatorisk tjeneste på lik linje med reseptformidleren. Etter vår oppfatning vil en slik produktstrategi antagelig kreve et enerettsvedtak for denne funksjonaliteten. Med en slik endret produktstrategi vil det være mest naturlig å anse forskrivningsmodulen som en integrert del av reseptformidleren, og finansieringsmodellen for reseptformidleren vil dermed gjelde også her. Dersom obligatorisk samfinansiering velges som finansieringsmodell for reseptformidleren (sammen med forskrivningsmodulen), bør det diskuteres om FDVUkostnaden for forskrivningsmodulen kun bør fordeles på aktørene på rekvirentsiden, da utleverere antagelig ikke har vesentlig nytte av denne funksjonaliteten. Finansieringsmodeller for e-helse 64

147 5. Videre arbeid I dette dokumentet har vi utviklet: En forenklet oversikt over det teoretiske mulighetsrommet for finansieringsmodeller på e- helseområdet som innebefatter generelle prinsipper for finansering, finansieringskilder, prinsipp og beregningsmodell for kostnadsdekning og tiltakseiers finansieringsinstrument. En enkel klassifiseringsmodell som kan brukes for å gruppere de ulike e-helse løsningene ut fra egenskaper som er relevante for finansieringsmodellen (oppgavetype, funksjonalitet og plassering i livsfase). Et sett med kriterier som kan brukes for å sammenligne de ulike finansieringsmodellene ut fra hensyn til helsetjenestetilbudet, og økonomiske, administrative, juridiske og politiske/prinsipielle hensyn. Disse er igjen inndelt etter flere underkriterier. Disse faktorene har blitt benyttet for å gjennomføre en analyse av mulige finansieringsmodeller for (videre) drift av løsningene for e-resept, som har resultert i konkrete anbefalinger av bestemte modeller. Det har også blitt gitt noen generelle anbefalinger rundt hvordan prosesser og organisasjon kan tilpasses for å støtte opp under mer hensiktsmessige finansieringsløsninger. I det videre arbeidet med finansieringsmodeller mener vi følgende temaområder bør prioriteres: En vurdering av finansieringsmodeller sett i lys av porteføljen av e-helseløsninger som helhet. Konkretisering av finansieringsmodeller for andre sentrale e-helseløsninger, basert på det generelle rammeverket utviklet i denne rapporten. Videreutvikling av finansieringsmodellen for e- resept, herunder implementeringsplan Temaene kommenteres kort nedenfor. 5.1 Vurdering av finansieringsmodeller for porteføljen av e-helseløsninger Det kan være en fordel å drøfte finansieringen av den nasjonale e-helse-porteføljen på et overordnet nivå for å få frem sentrale politiske avveininger. Dette kunne vært gjort gjennom å fremskrive kostnadene knyttet til utvikling og FDVU av tjenestene i porteføljen, i et lengre perspektiv, for så å sammenligne dette med dagens finansiering (i hovedsak budsjettrammen til Direktoratet for e-helse). Dersom denne fremskrivningen synliggjør et gap mellom dagens finansiering og fremtidig finansieringsbehov, gir det grunnlag for en diskusjon om hvordan dette gapet skal tettes. Etter vårt syn vil det i hovedsak være fire mulige strategier (alene eller i kombinasjon) for å dekke inn et eventuelt finansieringsgap: 1. Øk bevilgningen over statsbudsjettet 2. Reduser ambisjonsnivået for e-helse-satsningen 3. Innfør obligatorisk samfinansiering der direktebrukere betaler som hovedprinsipp for tjenestene 4. Innfør pasientbetaling som hovedprinsipp for tjenestene Det bør gjøres en vurdering av fordeler og ulemper med hver av disse strategiene. Dette vil antagelig i seg selv ikke peke tydelig på at én strategi er bedre enn de andre, så det vil være behov for politiske prosesser der det konkluderes med hvilken eller hvilke(n) strategi(er) som er ønsket. 5.2 Finansieringsmodeller for andre e-helseløsninger I det videre arbeidet med finansieringsmodeller for andre e-helseløsninger bør det legges til grunn den samme metoden som anvendt i denne rapporten, og slik den er oppsummert i Tabell 3-1. Utvalg og prioritering av hvilke løsninger som skal vurderes bør gjøres i samråd med oppdragsgiver. Et mål med det videre arbeidet bør være, i tillegg til å anbefale konkrete modeller, å videreutvikle konseptene i denne rapporten til et generelt rammeverk for hvordan ulike typer løsninger skal finansieres. Dette rammeverket bør være universelt nok til å også kunne benyttes på fremtidige tiltak. En potensiell gevinst ved dette vil være å gjøre det enklere å ta beslutninger knyttet til finansiering gjennom å: Etablere en felles fremgangsmåte og et felles begrepsapparat for å klassifisere e-helsetiltak etter ulike egenskaper. Etablere et sett med alternative standardmodeller som passer til hver type e-helsetiltak, som kan benyttes når finansieringsbeslutninger tas. Etablere standardiserte fordelingsnøkler. Etablere en tydeligere prosess der finansiering og prioritering knyttes tettere sammen. Tydeliggjøre mulighetene og begrensningene som ligger i hver finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 65

148 5.3 Implementeringsplan e-resept Dersom det tas en beslutning om å gå bort fra dagens finansieringsmodell for reseptformidleren, tilkoblingen til reseptformidleren eller forskrivningsmodulen, har vi i denne rapporten anbefalt alternative modeller. Disse modellene må kvalitetssikres og i noen grad detaljeres ytterligere før de kan implementeres. Dette gjelder både når det gjelder den konkrete kostnadsfordelingen, men også inndrivningsmetoden både hvem som skal drive inn pengene, og de praktiske forhold for å sikre lavest mulig administrativ kostnad. Det bør videre legges en plan for når den nye finansieringsmodellen skal innføres, hvordan aktørene skal varsles og få tid til å tilpasse seg, og hvordan en eventuell gradvis innfasing rent praktisk skal foregå. Til sist bør det også gjøres en vurdering av hvordan aktørene i sektoren mer generelt skal involveres i dette arbeidet. Totalt sett vil dette gi en plan for implementering som muliggjør en endring fra dagens finansieringsmodell til alternativ finansieringsmodell. Finansieringsmodeller for e-helse 66

149 Tel: Fax: Besøksadresse: Dronning Mauds Gate Oslo Postadresse: Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

150 Vedlegg 11 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Helsedataprogrammet Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2017 gitt direktoratet i oppdrag å følge opp helseregisterstrategien gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene. I denne forbindelse er Direktoratet for e-helse i ferd med å etablere Helsedataprogrammet for å ivareta dette og andre relaterte oppgaver. Nasjonal helseregisterstrategi ble vedtatt som en tiårig strategi høsten Helsedataprogrammets mål er sammenfallende med målene i den nasjonale helseregisterstrategien; bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Programmet er en videreføring og et implementeringsbidrag til helseregisterstrategien, og bygger på erfaringer og fellesbehov dokumentert gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). En av de viktigste oppgavene til programmet vil være å videreføre arbeidet fra NHRP ved å støtte og fasilitere samhandling mellom registerforvalterne, brukerne/forskningsmiljøer og leverandører av fellestjenester. Programmet skal videreutvikle og detaljere anbefalingene fra rapporten «Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre». Rapporten, som ble utarbeidet av Direktoratet for e-helse i 2016 og beskriver foreløpige anbefalinger for referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene. Denne vil være et viktig grunnlagsdokument i oppstarten av Helsedataprogrammet. Programmet berører sektoren bredt og skal gjennomføres i samarbeid med bl.a. Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, kommunesektoren, Norges forskningsråd, Statistisk sentralbyrå, universitets- og høgskolesektoren samt næringslivet. Formålet med denne saken er å orientere om formål og status for Helsedataprogrammet. Programmet planlegger ny sak til Nasjonalt e-helsestyre i september-møtet, med mer konkret informasjon om prioriteringer, planer, gevinster og konseptutredning.

151 Vedlegg: Vedlegg 12: Orientering Helsedata-programmet Vedlegg 13: Sluttrapport Referanse-arkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 14: Avtale mellom Norges forskningsråd og Direktoratet for e-helse Notat side 2 av 2

152 Vedlegg 12 Notat Til Nasjonalt e-helsestyre Dato Saksnr 12/17 Fra Saksbehandler Ansvarlig Direktoratet for e-helse Roar Olsen Christine Bergland Helsedataprogrammet Nasjonal helseregisterstrategi ble vedtatt som en tiårig strategi høsten Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2017 gitt direktoratet i oppdrag å følge opp helseregisterstrategien gjennom et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene (Helsedataprogrammet). Helsedataprogrammets mål er sammenfallende med målene i den nasjonale helseregisterstrategien; bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Programmet bygger på erfaringer og fellesbehov dokumentert gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP). En av de viktigste oppgavene til programmet vil være å videreføre arbeidet fra NHRP ved å støtte og fasilitere samhandling mellom registerforvalterne, brukerne/forskningsmiljøer og leverandører av fellestjenester. Programmet skal videreutvikle og detaljere anbefalingene fra rapporten «Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre». Rapporten, som ble utarbeidet av Direktoratet for e-helse i 2016, beskriver foreløpige anbefalinger for referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene og vil være et viktig grunnlagsdokument i oppstarten av Helsedataprogrammet. Helsedataprogrammets hovedoppgaver blir å: etablere nasjonale tekniske fellesløsninger som bidrar til bedre utnyttelse av helsedata, inkludert raskere og sikrere tilgang til persondata utrede og innføre standarder som fører til mer harmoniserte helsedata av høyere kvalitet utvikle regelverk som fører til bedre vilkår for analyse av helsedata på tvers av datakilder og sterkere personvern for befolkningen

153 Etablering Helsedataprogrammet er under etablering, med sikte på etablering av styringsmodell og styringsdokumentasjon i løpet av mars Noen av de viktigste oppgavene tidlig i programmet er følgende: Utrede og definere et løsningskonsept for en felles nasjonal plattform for helseanalyse. Gjennomføre en gevinstanalyse. Utrede, utforme og utvikle fellesløsninger for helseregistrene. Programmet må planlegge hvordan, og når, de anbefalte standardiserte tekniske grensesnittene skal implementeres i de enkelte registrene. Til departementet skal programmet i 2017 levere: Plan for etablering av helseanalyseplattform (01.07) Forslag til en modell for fordeling av kostnader (01.10). Ambisjonen for en nasjonal helseanalyseplattform Norske helsedata omtales gjerne som en gullgruve. Norge har en rekke helseregistre, men et komplisert regelverk, mange registerforvaltere og tungvinte prosesser for å søke om datatilgang gjør det tidkrevende og vanskelig å få tilgang til helsedata. For å utnytte potensialet i helsedataene og tilrettelegge for akademisk og industriell forskning skal programmet etablere en nasjonal helseanalyseplattform som sørger for bedre, raskere, rimeligere og sikrere tilgang til helsedata og ny teknologi for avanserte analyser. Helseanalyseplattformen skal legge til rette for effektive og avanserte helseanalyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger, og på denne måten styrke styring, helseovervåkning, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Bedre utnyttelse av helsedata vil føre til en mer effektiv helse- og omsorgstjeneste og gi gevinster for befolkningens helse. Plattformen vil underbygge HelseOmsorg 21-strategiens mål om «helsedata som et nasjonalt fortrinn», «effektive og lærende tjenester» og «helseog omsorg som næringspolitisk satsingsområde» og støtte oppunder anbefalinger fra tidligere utredninger om helseregistre og infrastruktur. For forskere vil en slik plattform, gjennom en forskerportal, være et samlet sted for å få oversikt over tilgjengelige helsedata og forskningsmuligheter, søke om godkjenninger og konsesjoner, få mulighet til eksplorativ tilgang til data og utføre svært avanserte analyser basert på maskinlæring og kognitive teknologier. Ved automatisk anonymisering vil forskere kunne få tilgang til tidligere utenkelige kombinasjoner av helsedata å forske på. Dagens forskningsinfrastruktur innen helse fremstår som fragmentert og lite samordnet. Som nasjonal koordinator innenfor e-helseområdet ønsker Direktoratet for e-helse å ta et tverrgående og samlende grep på infrastrukturområdet for helseforskning, og utrede og tilrettelegge for helseanalyseplattformen i samarbeid med eksisterende 2

154 forskningsinfrastruktur, helseregisteraktører og andre aktører i og utenfor sektoren. Plattformen vil også muliggjøre helsemyndighetenes behov for styring og overvåkning, samt at dataene også kan utnyttes som beslutningsstøtte i helsepersonellets fagsystemer. Uavhengig av løsningsvalg vil en av de største utfordringene som må løses være å sammenstille og sammenkoble data fra mange registre med forskjeller i teknologi, struktur, standarder, kodeverk, terminologi, identitetshåndtering og datakvalitet. Samtidig har teknologi for analyse på ustrukturerte data blitt langt mer effektivt og presist de siste årene, så utredningen skal vurdere løsningsmuligheter som gjør at helseanalyseplattformen kan realiseres uten større endringer i helseregistrene og deres forvaltning. Utviklingen innen stordatateknologi, maskinlæring, smarte algoritmer og prediktiv analyse går svært raskt, samtidig som disse teknologiområdene også har blitt modne nok til at de nå er tatt i bruk på mindre, men raskt voksende områder innen helseforskning og pasientbehandling. Det vil kreve betydelig innsats å henge med på utviklingen samtidig som det allerede nå kan være store gevinster å hente fra den teknologien som i dag er kommersielt tilgjengelig. Helseanalyseplattformen har som ambisjon å bidra til utprøving og utvikling av disse teknologiene. En plattform med tilgang på et svært rikt datagrunnlag innen kreftforskning, folkehelse, legemiddelbruk, demografi og sosioøkonomiske data kombinert med avansert helseanalysefunksjonalitet vil potensielt kunne tilby helt andre dimensjoner av analysemuligheter enn det vi har i dag. Finansiering og samarbeidsaavtale Programmet har fått 15 MNOK fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for Av dette skal: 1 MNOK benyttes til etablering og utvikling av KPR (Kommunalt pasient- og brukerregister) 2,5 MNOK overføres Helsedirektoratet for prosjekter i NPRs moderniseringsprogram (Norsk pasientregister) I tillegg til midlene fra HOD samarbeider programmet med Norges forskningsråd om finansiering av en nasjonal helseanalyseplattform. 27. februar ble det signert en fireårig samarbeidsavtale mellom Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse. I forbindelse med avtalen stiller Forskningsrådet krav om at de deler av helseanalyseplattformen som gavner forskning skal prioriteres. Forskere vil ha store gevinster fra programmet, og Forskningsrådet blir en stor interessent og naturlig samarbeidspartner for programmet. Forskningsrådet legger også stor vekt på at helseanalyseplattformen skal bidra til at forskere skal få enklere tilgang til helsedata på kort sikt. Forskningsrådets hovedstyre behandler 9. mars 2017 selve saken om finansiering fra Forskningsrådet til Helsedataprogrammet. 3

155 Foreløpig forslag til styringsmodell Forslag til programorganisering Styringsgruppe Forslag til styringsgruppens sammensetning: Direktoratet for e-helse: Christine Bergland (leder styringsgruppen) Folkehelseinstituttet 2 RHF ved hhv 1 klinisk representant og en IKT-representant Norges forskningsråd Statistisk sentralbyrå Universitets- og høgskolesektoren, med til sammen to representanter Kommunesektoren Helsedirektoratet Norsk Helsenett NHO v/ Abelia Kreftforeningen Helse- og omsorgsdepartementet (observatør) Kunnskapsdepartementet (observatør) Referansegruppe Referansegruppen blir en videreføring og supplering av arbeidsutvalget i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Referansegruppen skal ha en støttende og rådgivende rolle for Helsedataprogrammet, der programmet kan avstemme og få respons på det som tenkes i programmet, underveis i arbeidet. Gruppen har en sterk helsefaglig og registerfaglig 4

156 forankring, der medlemmene i gruppen også skal bidra til forankring av strategi og beslutninger i sine virksomheter. Dette innebærer at referansegruppen skal: Gi innspill til programmets arbeid og koordinering av aktiviteter Oppfølging av resultat og løsninger fra programmet i sine virksomheter Forankring av strategi og beslutninger i egen organisasjon Det foreslås at følgende aktører vil være representert i referansegruppen: Direktoratet for e-helse Norges forskningsråd Folkehelseinsituttet Helsedirektoratet Statistisk sentralbyrå De regionale helseforetakene Universitetet i Tromsø NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Norsk helsenett Legeforeningen SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) EPJ-leverandører Helse- og omsorgsdepartementet (observatør) Kunnskapsdepartementet (observatør) Datatilsynet (observatør) Arbeidsgrupper Programmet trenger faggrupper som kan bistå programmet operativt i utredning, analyse og løsningsforslag. Det vil si at de får et utførende ansvar for tildelte arbeidsområder. Arbeidsgruppene består av operative fagressurser som kjenner behov og problemstillinger godt. Her trenger programmet innsikt og engasjement fra fageksperter og ildsjeler i sektoren. Arbeidsgruppene skal involveres i arbeid i flere av delprosjektene/arbeidssporene i programmet. Programmet vil også ha behov for å ha noen ad hoc arbeidsgrupper etter behov, der arbeidsgruppene blir satt sammen av relevant fagekspertise fra sektoren for å jobbe med bestemte, avgrensete problemstillinger. Det er viktig at bruken av de ulike arbeidsgruppene i programmet blir koordinert godt i forhold til hverandre. Brukergrupper/brukerinvolvering Brukerinvolvering er viktig, både for å avdekke brukernes behov og for å teste idéer, konsept og løsninger på brukerne underveis. Det kan bli aktuelt for programmet å gjennomføre brukerundersøkelser, intervjuer, etablere fokusgrupper etc. 5

157 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre «Bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av helseopplysninger» Sluttrapport Desember 2016

158 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Publikasjonens tittel: Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 2016 Utgitt: 22. desember 2016 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.: Publikasjonen kan lastes ned på:

159 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Forord Nasjonal helseregisterstrategi ble lagt fram som en tiårig strategi våren Målet med helseregisterstrategien er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Arbeidet skal understøtte de økende kravene til kunnskap i helse- og omsorgssektoren. Det overordnede målet var at helseregistrene skal gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenestene blir bedre, og til utvikling av bedre behandling, forebygging, helseovervåking og forskning. Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål. Visjonen er at Norge i 2020 har fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. På lang sikt krever dette en ny IKT-arkitektur for helsesektoren som i størst mulig grad gjør at systematiske analyser kan gjennomføres på data som tjenesten samler inn til primærbruk og som reduserer behovet for merarbeid med rapportering. I tildelingsbrevet for 2016 (HOD ) heter det at Direktoratet for e- helse skal: utrede en referansearkitektur for nasjonale helseregistre som skal bidra til enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata anbefale, og på prioriterte områder, utvikle tekniske fellesløsninger for å understøtte pågående arbeid med nasjonale helseregistre Resultatet fra oppdraget er denne sluttrapporten med foreløpige anbefalinger om referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene.

160 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Innhold 1 Bakgrunn for prosjektet Analysegrunnlag Kritiske elementer og avgrensninger Prosjektets gjennomføring, organisering og innretning Referansearkitektur for helseregistre Prinsipper referansearkitekturen Funksjoner og arbeidsoperasjoner ved de enkelte helseregistrene Nasjonale fellestjenester Fellestjeneste: Innbyggertjenester Fellestjeneste: Personverntjenester Fellestjeneste: Integrasjonstjenester Fellestjeneste: Grunndatatjenester Fellestjeneste: Metadatatjenester Fellestjeneste: Analyseportal Fellestjeneste: Analyse- og rapporteringstjenester Fellestjeneste: Helsepersonelltjenester Fellestjeneste: Oppføringsregisteret Fellestjeneste: Drift- og infrastrukturtjenester Mulige gevinster for registrene ved utvikling og bruk av nasjonale fellestjenester Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt Helseanalyseplattformen Mål for en helseanalyseplattform Relevante initiativ og fellestjenester Gjennomføringsprinsipper for «Helseanlyseplattformen» Overordnet løsningskonsept for «Helseanalyseplattformen» Teknologisk utvikling innenfor helseanalyse Bruk av markedet Informasjonssikkerhet og personvern HelseOmsorg Mulige gevinster for interessentene ved bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av helsedata Forskere Helsepersonell... 45

161 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Helseledere Myndigheter Innbyggere Næringsliv Videre arbeid med gevinstanalyse Gjennomføring «Helsedataprogrammet» Etablering av felles prioritert produktkø Utredning, utvikling og innføring av nasjonale fellestjenester Implementering av standardiserte tjenester på helseregistrene Risikovurdering Vedlegg 5

162 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Sammendrag Formålet med rapporten Formålet med denne rapporten er å beskrive tekniske føringer og muligheter som skal kunne gjelde for alle nasjonale helseregistre i Norge. Prosjektets overordnede målsettinger er å bidra til: Enklere datafangst Bedre datakvalitet Bedre utnyttelse av registerdata Bedre sikkerhet og personvern Rapporten beskriver en overordnet referansearkitektur som skal fungere som en løsningsmal for eksisterende og fremtidige helseregistre. Den skal være en generalisert beskrivelse, fokusere på felles og gjennomgående behov, og skape et felles begrepsapparat for løsningsområdet. Referansearkitekturen skal gi noen føringer som i hovedsak er universelt anvendelige og som bidrar til at implementasjoner (helseregistrene) blir likere, oppmuntrer til gjenbruk, og bidrar til bedre interoperabilitet mellom registrene. Referansearkitekturen omfatter også anbefalte tekniske fellestjenester. Disse skal gjøre helseregistrene i stand til i større grad å fokusere på kjernevirksomheten, videreutvikle tjenestene sine, heve datakvaliteten, forenkle innrapportering og automatisere forvaltning. Hva er gjort anbefalinger oppsummert Denne sluttrapporten med foreløpige anbefalinger om referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene vil være et viktig grunnlagsdokument i oppstarten av «Helsedataprogrammet 1», som vil ha som mandat å videreutvikle og detaljere anbefalingene og referansearkitekturen. I tillegg vil denne rapporten være et viktig bidrag til «Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan » som er planlagt ferdigstilt i mars Helsedataprogrammet skal etableres i Direktoratet for e-helse i

163 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 1. Likt teknisk tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverden Et viktig mål for en fremtidig referansearkitektur for helseregistre er at det blir enklere å etablere samhandling på tvers av registrene. Dette vil kunne løses ved at alle helseregistre tilbyr et likt sett med standardiserte tjenestegrensesnitt for kommunikasjon med omverdenen. Rapporten peker på standardiserte tekniske tjenester registrene skal kunne tilby som; oppdateringstjenester, oppslagstjenester/hentetjenester, rapport- og metadatatjenester, personverntjenester og dialogtjenester. Med en slik tjenesteorientering vil man kunne oppnå gevinster gjennom enklere etablering av nye automatiske innrapporteringer, ved enklere å kunne hente og bruke data fra registeret, bedre ivaretakelse av personvernet, og rikere og hyppigere informasjonsutveksling mellom aktørene. 2. Nasjonale fellestjenester for helseregistre Rapporten anbefaler å utvikle flere tekniske løsninger med funksjonalitet som kan brukes av helseregistrene slik at disse slipper å utvikle, forvalte og drifte denne funksjonaliteten selv. Målet med de nasjonale fellestjenestene er at virksomhetene skal kunne bruke mer tid på registerfaglige oppgaver og mindre på utvikling av IKT-støtte. Det foreslås å arbeide videre med ti nasjonale fellestjenester. 3. Alternative løsninger for en helseanalyseplattform Formålet med en helseanalyseplattform vil være å sørge for bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av helsedata. Rapporten peker på at en slik plattform vil ha verdi for interessenter som registerforvaltere, behandlere, forskere, samfunnet, innbyggere, myndigheter og næringsliv. Et 7

164 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre viktig mål vil være å etablere en plattform som muliggjør avanserte analyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger. Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helsedata tar utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientog brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som anbefalt av HOD. Anbefalingen fra prosjektet er for øvrig at en fremtidig «Helseanalyseplattform» på lengre sikt ikke nødvendigvis begrenser seg til disse datakildene. Veien videre I 2017 etablerer Direktoratet for ehelse et program som blant annet skal koordinere teknisk utvikling og samarbeid innen registerfeltet («Helsedataprogrammet»). Programmets mandat, finansiering, bemanning og planer vil konkretiseres i januar 2017, og programmets styringsgruppe vil ha representanter fra de største interessentgruppene. Programmets hovedaktiviteter vil omfatte: Koordinering og styring av utvikling av fellestjenester Utredning av Helseanalyseplattformen og andre fellestjenester Støtte, styre og finansiere registerforvalternes arbeid med å implementere sentrale anbefalinger i referansearkitekturen. 8

165 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 1 Bakgrunn for prosjektet Oppdraget med å utarbeide referansearkitektur og tekniske fellesløsninger for de nasjonale helseregistrene ble gitt Direktoratet for e-helse gjennom tildelingsbrevet for Prosjektets overordnede målsettinger er å bidra til: Enklere datafangst Bedre datakvalitet Bedre utnyttelse av registerdata Bedre sikkerhet og personvern Prosjektet er en videreføring og implementeringsbidrag til Nasjonal helseregisterstrategi , og bygger på erfaringer og fellesbehov dokumentert gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) 3. Foreløpig statusrapport fra prosjektet ble oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet i oktober «Visjonen er at Norge i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand.» Gode helseregistre bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , NHRP desember 2009 Etablering og drift av helseregistre er ressurskrevende, samtidig som det er store ulikheter i opphav, størrelse, registerformer, innrapporteringsløsninger, publiseringsløsninger, innsynsløsninger og organisering. Dette gir stor variasjon i kostnadsnivået og ressursbruken innen registerfeltet. Mye positivt har skjedd i løpet av de siste 5-10 årene. Flere registre har redusert staben til datafangst betydelig, som følge av elektronisk innmelding, modernisering av interne ITløsninger, samdrift med andre registre og mer effektive rutiner innad i registeret. Men vi ser at det fremdeles er potensial for ytterligere effektivisering. En relativt stor andel av registrenes ressurser brukes på datainnsamling (ofte 1/3 av totalt antall årsverk) samtidig som færre ressurser brukes på faglig kvalitetssikring, analyse og publisering 4. 2 Tildelingsbrev HOD Gode helseregistre bedre helse; Handlingsplan , NHRP 08/ Status for nasjonale helseregistre, NHRP juni

166 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Arbeidsmengden har for øvrig økt betydelig i alle helseregistrene på grunn av økte krav til informasjonssikkerhet og personvernløsninger med større rettigheter til de registrerte, og større krav til saksbehandling, kvalitet, internkontroll, juridiske reguleringer, samt økt etterspørsel etter både data og ferdige analyser, flere kompliserte oppdrag (koblinger) og utviklingsprosjekter (for eksempel innføring av elektronisk innrapportering). Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Et viktig mål for en referansearkitektur og etalering av tekniske fellestjenester for helseregistre vil være å sørge for bedre ressursutnyttelse og redusere dobbeltarbeid innen registerfeltet. Det brukes store summer på helse- og registerfaglig forvaltning av de forskjellige registrene, og med dagens systemer er det behov for en mer effektiv bruk av ressursene. 1.1 Analysegrunnlag Analysegrunnlaget er hentet fra nasjonale og internasjonale rapporter, samt en spørreundersøkelse som ble utført i samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og sekretariatet i NHRP (Folkehelseinstituttet og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)). Rapportene i tabellen under ligger som grunnlag for de vurderinger som er gjort for å komme frem til anbefalinger om referansearkitektur og tekniske fellestjenester for de nasjonale helseregistrene. Dokument Dato Leverandør 1. Status nasjonal e-helse strategi og handlingsplan (Versjon 0,4) 2. Enklere tilgang mer forskning mer_for skning/ ?lang=no 3. Internasjonale referansecase for bruk av helsedata 4. Internnotat: Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre 5. Status for nasjonale helseregistre onale_helseregistre_rapport_juni_2016.pdf 6. Spørreundersøkelse nasjonale helseregistre For sammendrag se: onale_helseregistre_rapport_juni_2016.pdf Desember 2016 Desember 2016 Desember 2016 September 2016 Juni 2016 Juni 2016 Direktoratet for e-helse Agenda Kaupang for Norges Forskningsråd Nasjonalt Senter for e- helseforskning (NSE) Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt helseregisterprosjekt Samarbeid Direktoratet for e-helse og Sekretariatet i Nasjonalt helseregisterprosjekt 7. Handlingsplan Nasjonalt helseregisterprosjekt August 2014 Nasjonalt 10

167 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 8.OECD Reviews of Health Care Quality, raising standards, Norway ary.pdf Mai 2014 helseregisterprosjekt OECD For en nærmere beskrivelse av de nevnte rapportene, se vedlegg Kritiske elementer og avgrensninger Referansearkitekturen gjelder primært de nasjonale helseregistrene. Ved utgangen av 2015 fantes det 17 sentrale helseregistre og 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre 5. I tillegg finnes det et ukjent antall regionale og lokale helseregistre og planer om å etablere slike, samt andre nasjonale helseregistre som Forsvarets helseregister, System for bivirkningsrapportering, Helsearkivregisteret (helseregisterloven), og Genetisk masseundersøkelse av nyfødte (bioteknologiloven). Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helseanalyse tar i en første fase utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som anbefalt av Helse- og omsorgsdepartementet august Prosjektets anbefaling er for øvrig at utredningen av løsninger for en «Helseanalyseplattform 7» ikke nødvendigvis skal begrense seg til disse datakildene. Prosjektet har videre avgrenset oppdraget til først og fremst å anbefale felles nasjonale tjenester, infrastruktur og felles byggeklosser. Vi har tilstrebet å bruke samme begreper og kategorisering som i E-helsestrategien og handlingsplanen (som igjen er basert på WHO sin strategimodell for e- helse). Prosjektet har brukt mye tid på å identifisere, drøfte og beskrive områdene og rammebetingelser beskrevet i dette kapittelet som vil være avgjørende for måloppnåelsen. Disse må prioriteres i det videre arbeidet med å utvikle registerfeltet i Det vises for øvrig også til beskrivelser i E- helsestrategi og handlingsplan (v0.4) for beskrivelse av det generelle utfordringsbildet og tiltak. 5 Se for fullstendig oversikt 6 Internrapport Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre. 30. august Se kapittel 3 for nærmere beskrivelse av hva som legges i begrepet Helseanalyseplattform. 11

168 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Styring Figur 1: WHO s rammeverk med indikasjon av prosjektets fokusområder I så godt som samtlige av grunnlagsdokumentene pekes det på at den nasjonale styringen helseregisterfeltet har vært svakt. Organisering og eierskap er fragmentert. Det er likevel gjennom NHRP og ulike styringsinitiativ i helsesektoren etablert et godt grunnlag for bedre samhandling og koordinering mellom registerforvalterne. Helsedatautvalget vil se nærmere på blant annet organisatoriske forhold og komme med sine anbefalinger i juni Det arbeides kontinuerlig med utvikling av styrings- og forvaltningsmodellene i sektoren, og det er viktig at helseregistrene og deres respektive anvendelsesområder også prioriteres i dette arbeidet. Nasjonale tiltak for helseregistre bør være en integrert del av den nasjonale e-helse strategien og den fireårige handlingsplanen. Dette sikrer helhet samt god koordinering og styring mot andre tilgrensende e-helse tiltak. Finansiering For å kunne planlegge, implementere og hente ut gevinstene av nasjonale fellestjenester, vil det være behov for et enda mer forpliktende samarbeid mellom de databehandlingsansvarlige/registerforvalterne, og det må vurderes nye finansieringsløsninger og finansieringskilder. Parallelt må finansieringen sikre kontinuerlig forbedring av dekningsgrader, datakvalitet, arbeidsprosesser, teknologi og faglig utvikling i eksisterende registre. Lovverk og retningslinjer En del av dagens utfordringer er knyttet til at bruk av helsedata for en del formål vanskelig lar seg gjennomføre med dagens regelverk. Tolkningsansvaret for en del av det relevante regelverket ligger hos HOD og Helsedirektoratet. Ekspertutvalget som skal se på bruken av helsedata skal utrede enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Utvalgets mandat er å se på juridiske, tekniske og organisatoriske hindringer og muligheter for bedre tilgang til helsedata. De lovmessige 8 Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet Utvalget skal utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. 12

169 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre vurderingene bør ta utgangspunkt i de mulighetene som fellestjenestene og en nasjonal helseanalyseplattform gir. Organisatoriske vurderinger bør også gjøres inn i denne sammenhengen. Først når organisatoriske, juridiske og tekniske anbefalinger henger sammen i en helhet, kan tiltak realiseres og gevinster tas ut. Dagens regelverk, retningslinjer og formålsbeskrivelser gir ikke rom for å imøtekomme alle identifiserte behov f.eks. når det gjelder kobling av datagrunnlag fra flere kilder, tilgang til personidentifiserbare sosioøkonomiske data fra SSB for kobling med helsedata, tilganger til kvalitetsgreiseterdata på tvers av virksomheter etc. Lokale juridiske miljøer medfører forskjellige tolkninger av regelverket, noe som kompliserer dette ytterligere. Det videre arbeidet på regelverkssiden vil utføres i et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet, som er ansvarlig for å fremme forslag til endringer, og Helsedirektoratet som har tolkningsansvar for helseregisterloven. Standarder og interoperabilitet, herunder kodeverk og terminologi For å muliggjøre enklere innrapportering og bedre bruk av helsedata er det behov for større grad av semantisk interoperabilitet 9 på tvers av produsenter, registre og konsumenter av data. Dette krever standardisering på kodeverk, terminologi og informasjonsmodeller. Prosjektets innstilling er at standardisering for helseregistre, kodeverk, variabler og informasjonsmodeller ivaretas gjennom å styrke pågående programmer, prosjekter og forvaltningsmiljøer 10. På kort sikt vil det spesielt være viktig å sikre at Program for kodeverk og terminologi og prosjektene IKT-støtte for kodeverk og terminologi og SNOMED CT også favner behov relatert til sekundærformål. Direktoratet for e-helse er ansvarlig for forvaltning og utvikling av kodeverk, terminologi og IKTstandarder 11. Nasjonale fellesfunksjoner Nasjonale funksjoner er arbeid, tjenester, oppgaver og myndighetsutførelse som ytes av sentrale myndigheter, eller gjennom delegert myndighet av andre offentlige virksomheter. Eksempler på nasjonale fellesfunksjoner er; standardisering, nasjonal styring og planlegging, utvikling og forvaltning av nasjonale fellestjenester. En forutsetning for et godt fungerende registerfelt er nasjonale funksjoner som er dekkende, relevante og effektive. Disse nasjonale funksjonene er kritiske for velfungerende helseregistre som samarbeider godt, men er ikke omtalt eller behandlet videre i dette dokumentet. 9 Semantisk interoperabilitet er muligheten for et datasystem å utveksle data med et annet system uten å være avhengig av at personer må tolke dataenes betydning ("semantikk"). Kilde: Wikipedia. Uformelt og upresis forklares begrepet semantisk interoperabilitet med at "datamaskiner kan snakke sammen" uten at betydningen og konteksten forsvinner i overføringen av dataene. 11 Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse, Helse- og omsorgsdepartementet,

170 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 1.3 Prosjektets gjennomføring, organisering og innretning Prosjektet har gjennomført følgende møter med den sektorsammensatte arbeidsgruppen; 7 heldagsmøter og ett halvdagsmøte i prosjektperioden. Orientering og drøftinger i 3 arbeidsutvalgsmøter (AU NHRP) Orienteringer og drøftinger i 3 NUFAmøte Orientering i NIKT Avstemming av brukerscenarioer med «Samarbeidsgruppen for sentrale saksbehandlere i helseregistre» ( ) Diverse koordineringsmøter med nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse Diskusjon/orientering med NFRs infrastrukturprosjekt Health Registries for Research ( ) Orientering ved RHF enes medisinske forskningsforum Orientering i SSBs kontaktutvalg for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk (Sept. 2016) Studiebesøk o FHI (Bergen) o Kreftregisteret (OUS Radiumhospitalet) o NPR (Trondheim) o OUS (Klinisk Datavarehus) Møter med eksterne kunnskapsmiljøer o Rådet HO21 o Gartner o IBM Watson Center o IBM Norge Prosjekteier: Divisjon Strategi i Direktoratet for e-helse v/divisjonsdirektør Roar Olsen. Varighet: Mai 2016 desember 2016 Formål: Bidra til en mer effektiv helse- og omsorgssektor og bedre utnyttelse av helseopplysninger gjennom nasjonale fellestjenester og harmoniserte løsninger. Prosjektmedarbeidere: Alexander Gray, Prosjektleder (60%) Truls Korsgaard, E-helse (60%) Nils Gullhaug, E-helse (50 %) Catherine B. Arnesen (100% fra okt.) Arbeidsgruppe: Siril Jonassen, E-helse Peter Holmes, FHI Marta Ebbing, FHI Thore Thomassen, HDIR Unn Huse, HDIR. Elin Kindingstad, NIKT Ola Vikland, NHN Are Edvardsen, SKDE Eivind Kristiansen, NIKT Jan F. Nygård, Kreftregisteret Elisabeth Hagen, FHI Leveranser: Statusrapport og foreløpige anbefalinger (oktober 2016) Referansearkitektur og anbefalte fellestjenester for helseregistre (desember 2016) Etablering av et nytt program for Helseregistre i Direktoratet for e-helse 14

171 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Pågående prosjekter og arbeid som har innvirkning på prosjektet I Nasjonal e-helseportefølje 12 er det flere prosjekter som enten er en forutsetning for, eller som er avhengige av, utvikling på registerområdet. Dette gjelder ikke bare prosjekter innenfor innsatsområdet «Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking», men også de andre innsatsområdene. Innenfor innsatsområdet for tilgjengelige helseopplysninger, er følgende prosjekter prioritert i 2017: Programstyring: Utvikling av fellestjenester for Helseregistre Utredning av nasjonal infrastruktur for helseanalyse Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsaker (edår) Nasjonalt infeksjonsregister Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Modernisering av NPR Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester I de andre innsatsområdene i Nasjonal e-helseportefølje er det spesielt prosjektene under denne sluttrapporten vil ha et aktivt grensesnitt mot: Program for infrastruktur (FIA) Særlig Samhandling og Sikkerhet Helseplattformen Program én innbygger - én journal Program for kodeverk og terminologi 13 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren 14 Plattformmodernisering for helsenorge.no Åpne data/ innovasjon Utover prosjektene i Nasjonal e-helseportefølje pågår det mye utviklingsarbeid både i Helsedirektoratet, FHI, NIKT, SKDE og Kreftregisteret som må koordineres, som for eksempel: Harmonisering og standardisering av kliniske variabler og informasjonsmodeller (arketyper), herunder utvikling og forvaltning av Variabelbiblioteket og Clinical Knowledge Manager (NIKT/SKDE) Samarbeid om publiseringer for spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet) Utvikling av Rapporteket og kvalitetsregister.no (SKDE) Health Registries for Research, spesielt WP1, WP3, WP4 og WP8 som omhandler sentrale helseregistre, informasjonssikkerhet og metadata 12 Innstilling til prioritering, 2017; Nasjonale e-helseportefølje NEHS, Oppdrag gitt Direktoratet for e-helse om å etablere nasjonalt program for utvikling og bruk av terminologi og kodeverk for både pasientjournalsystemer og nasjonale helseregistre. 14 Inkludert MF-helse (fødsel og død), Skattedirektoratet 15

172 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Oppfølging av NIKT Tiltak 48, «Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring.» Utviklingen av en E-helsemonitor (Direktoratet for e-helse) «A Model-Based Framework with Tool Support to Facilitate the Cancer Registration Process in Cancer Registry of Norway (Kreftregisteret) Utvikling av registerfeltet kan ikke bare baseres på prosjekter, men forutsetter kompetente forvaltningsmiljøer i bunn, med nødvendige ressurser både til vedlikehold og kontinuerlig utvikling. Aktuelle miljø vil være: Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre RHF-ene og deres IKT-tjenesteleverandører Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Kreftregisteret Viktige kompetanse- og forvaltningsmiljøer utenfor helsesektoren er: Statistisk sentralbyrå (SSB) 16 Norsk senter for forskningsdata (NSD) RAIRD I og RAIRD II Norges forskningsråd (NFR) Private analyseleverandører som SKIL 17, Analysesenter 18 et og Nirvaco 19 Forskningsmiljø ved universitet, høyskoler og institutter 15 Rapporten er basert på foreløpige analyser. Analysene vil bli kvalitetssikret og rapporten revidert i løpet av neste halvår, med oversending av endelig rapport Statistikklovutvalget skal levere en NOU om behov for endringer av statistikkloven 15. desember 2017, se 17 Stab på 6 personer, i tillegg til etablert kvalitetsteam bestående av representanter fra legekontor, forskningsmiljø, Bergen Kommune, kvalitetsmiljøet i Legeforeningen og Noklus. SKIL skal støtte kvalitetsutvikling og pasientsikkerhetsarbeid i medisinsk praksis utenfor sykehus, herunder legge til rette serviceorienterte og klinisk-faglige temaer for evaluering og forbedringsarbeid Analysesenteret er et konsulentselskap som tilbyr kvalitetssikring av pasientadministrative data fra norske helseforetak og sykehus FCG Nirvaco AS leverer programvare og kompetanse for sykehus innen kvalitetssikring av medisinsk koding og aktivitetsrapportering. FCG Nirvaco er en del av Finnish Consulting Group og Datawell Oy. 16

173 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 2 Referansearkitektur for helseregistre En referansearkitektur skal fungere som en løsningsmal for et gitt område. Den skal være en generalisert beskrivelse som fokuserer på felles og gjennomgående behov og skaper et felles begrepsapparat for løsningsområdet. Referansearkitekturen skal gi noen føringer som i hovedsak er universelt anvendelige, som bidrar til at implementasjoner (helseregistrene) blir likere, oppmuntrer til gjenbruk, og bidrar til bedre interoperabilitet mellom registrene. Denne referansearkitekturen må ta høyde for stor variasjon i registrenes funksjonalitet, tekniske løsninger og informasjonsmodeller. Den fokuserer derfor i hovedsak på de eksternt eksponerte tjenestegrensesnittene og den funksjonaliteten som egner seg å realisere utenfor det enkelte helseregisteret, som nasjonale fellestjenester. Dette vil bidra til bedret interoperabilitet og enklere samhandling uten at registrene må gjøre stor inngripen in interne informasjonsmodeller og internfunksjonalitet. Figur 2: Overordnet referansearkitektur for helseregistre Figur 2 viser referansearkitekturens hovedkomponenter: nasjonale fellestjenester, standardisert teknisk tjenestegrensesnitt og funksjoner. De nasjonale fellestjenester beskriver den fellesfunksjonaliteten som bør løses i fellesskap, på tvers av helseregistrene. 17

174 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Det standardiserte tekniske tjenesteregisteret representerer de tjenestene («API-et» 20 ) som hvert enkelt helseregister bør tilby ut som tjenester for kommunikasjon med eksterne aktører. Funksjonene, på nasjonalt nivå og for hver registerforvalter, er arbeidet som utføres av virksomhetene i forbindelse med utvikling og forvaltning av registerområdet. Disse består av oppgaver som utføres av mennesker med ulik virksomhetstilknytning, ulike prosesser med ulik ITstøtte. På register-nivå er det stor variasjon i omfang og kompleksitet på grunn av graden av datastrukturering og datakvalitetskrav, og dermed hvilke oppgaver som utføres og hvordan disse utføres. Funksjonene er heller ikke primært et teknologisk anliggende og er derfor ikke behandlet og beskrevet i dette dokumentet. 2.1 Prinsipper referansearkitekturen Referansearkitekturen etablerer noen prinsipper som skal søke å føre til mer helhetlige tekniske løsninger og etablere en felles nasjonal beste praksis for helseregistre. Prinsippene etableres for å bidra til å sikre at vi utvikler oss i samme retning og mot et felles mål, som skal beskrives i Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. Prinsippene er ikke tenkt å være uttømmende, men fungere som et utgangspunkt for videre samarbeid mellom registre og felles nasjonal myndighetsutøvelse. Ettersom prinsippene er utgangspunkt for videre arbeid er de ikke gruppert i henholdsvis arkitekturprinsipper, styringsprinsipper og forvaltningsprinsipper. Disse prinsippene skal brukes som utgangspunkt for videre arbeid under Helsedataprogrammet og i sammenheng med den øvrige arkitekturstyringsmodellen i 2017, og prioriterings- og finansieringsspørsmål for eksisterende registre må avklares før prinsippene kan være førende. Utkast til arkitekturprinsipper, styringsprinsipper og forvaltningsprinsipper 1) Nasjonale standarder for teknisk- og semantisk interoperabilitet skal implementeres av alle nye nasjonale registre når disse er satt til obligatoriske 2) De nasjonale registrene skal bruke etablerte nasjonale tekniske fellestjenester når disse er etablert. 3) Det skal ikke opprettes nye registre, eller investeres i utviklingen av gamle registre, dersom det ikke finnes nok ressurser til å forvalte og anvende datagrunnlaget. 4) Det skal etableres brukerhistorier som beskriver roller og arbeidsoperasjoner før man utvikler nye tjenester slik at alle får en god forståelse av endringer og effekter. 5) Alle etablerte registre skal opprette en faglig valideringstjeneste som gir tilbakemelding på feil og mangler ved kode- og kodingskvaliteten innen rimelig tid etter at datagrunnlaget er mottatt. 6) Helsepersonell skal ikke behøve å registrere data som allerede eksisterer strukturert i PAS/EPJ eller kliniske fagsystem på nytt. 7) Alle registre skal tilby digital oversikt over egne metadata, herunder innhold, semantikk, kvalitet på grunndataene via en felles nasjonal portal når denne er etablert. 20 API står for Application Programming Interface, på norsk applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt og betegner et grensesnitt i en programvare slik at spesifikke deler av denne kan aktiveres (kjøres) fra en ekstern part. 18

175 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 8) Alle registre skal tilstrebe å harmonisere sin bruk av variabler med internasjonale terminologier og kodeverk. Det skal også etterstrebes å bruke samme variabler og kodeverk som de øvrige helseregistrene bruker. 9) Alle helseregistre, og andre relevante registre, skal tilby det standardiserte tekniske tjenestegrensesnittet fra referansearkitekturen for helseregistre (API). 10) Alle registre skal etablere digitale innbyggerløsninger for innsyn, samtykke, reservasjon og oversikt over hvilke registre man er registrert i. 11) Alle registre skal etablere løsninger for digitalt innsyn i hvem som har tilgang til, gjort oppslag (innsynslogg) eller fått utlevert direkte personidentifiserbare data. 2.2 Funksjoner og arbeidsoperasjoner ved de enkelte helseregistrene Hvert enkelt register gjennomfører per i dag mange av de samme arbeidsoperasjonene relatert til mottak, prosessering og tilgjengeliggjøring av datagrunnlag. Omfang og kompleksitet varierer dog mye fra register til register på grunn av graden av datastrukturering, innrapporteringsmåter, kvaliteten i datagrunnlaget, rapporteringsfrekvenser osv. Figur 3: Verdikjeden med arbeidsoperasjoner Figur 3 illustrerer de forskjellige arbeidsoperasjonene som stort sett alle registrene må gjennom fra helsepersonellet registrerer datagrunnlaget, til det kan anvendes til f.eks. styringsformål eller forskningsformål. Mange av arbeidsoperasjonene er manuelle, men registerforvalterne har også automatiserte løsninger som brukes til å kontrollere og koble datagrunnlag fra forskjellige kilder. Teknologien som anvendes varierer. Enkel tilgang til oppdaterte og tilrettelagte grunndata, kodeverk og terminologi er en viktig forutsetning. Det samme gjelder standarder, infrastruktur og tjenester som ivaretar interoperabilitet, informasjonssikkerhet- og personvern gjennom hele verdikjeden. Funksjonene, med tilhørende arbeidsoperasjoner, gjennomføres av personell med god kunnskap om datamaterialet. I de små registrene som er begrenset til få registrerte eller få hendelser, ivaretas alle arbeidsoperasjonene av et fåtall personer, mens i de større registrene er rollene mer spesialiserte. I det videre arbeidet vil det bli viktig å definere rollene og knytte disse opp mot funksjonene og arbeidsoperasjonene, slik at man kan tilrettelegge for en rollebasert tilgangsstyring, samtidig som nødvendige faglige forutsetninger ivaretas. En «teknisk» effektivisering og automatisering av funksjoner og arbeidsoperasjoner i verdikjeden vil kreve standardisering av grensesnittene mellom registrene og omverden, og flere standardiserte tjenester. Dette forutsetter igjen et strukturert og standardisert datagrunnlag i bunnen (semantisk interoperabilitet). 19

176 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Figur 4: Skisse til standardiserte grensesnitt og tjenester I virkelighetens verden er det en «mange-til-mange» -relasjon både mellom kilder og registre, mellom ulike registre og mellom registre og brukere. Standardisering og utvikling av felles tekniske tjenester vil forutsette en sterkere styring, felles informasjonsmodell for domenet hver enkelt tjeneste eksponerer, og forvaltningsmiljøer som både er endringsvillige, rustet til, og har finansiering til, å kunne implementere mer standardiserte og automatiserte tekniske tjenester. 2.3 Nasjonale fellestjenester En fellestjeneste er i denne sammenhengen en eller flere tekniske løsninger som tilbyr funksjonalitet som kan brukes av helseregistrene for å slippe å utvikle, forvalte og drifte denne funksjonaliteten selv. Tilgjengeliggjøring av relevant fellesfunksjonalitet for helseregistrene i form av nasjonale fellestjenester (IKT-tjenester) vil gjøre det mulig for de ulike helseregistrene i større grad å fokusere på kjernevirksomheten, videreutvikle tjenester, heve datakvaliteten, forenkle innrapporteringen og automatisere forvaltningen. Gode valg og prioriteringer vil medføre at virksomhetene vil kunne bruke mer tid på registerfaglige oppgaver og mindre på utvikling av IKTstøtte. Prosjektet har drøftet tekniske fellestjenester med arbeidsgruppen, NUFA og NIKT. Det meldes om ulikt behov og varierende støtte til de ulike forslagene, samtidig som det tegnes en bred enighet om at det bør etableres nasjonale fellestjenester. Med dette som bakgrunn anbefaler referansearkitekturen utvikling og bruk av følgende nasjonale fellestjenester for helseregistre: 20

177 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Figur 5: Oppsummering av foreslåtte nasjonale fellestjenester for helseregistre Til forskjell fra flertallet av de foreslåtte nasjonale fellestjenestene har Innbyggertjenester, Helsepersonelltjenester og Analyseportal primært funksjonalitet som tilbys gjennom en brukerflate. Dette er illustrert i figuren under. Figur 6: Illustrasjon av de nasjonale fellestjenestene Innbyggertjenester, Analyseportal og Helsepersonelltjenester, hvis hovedfunksjon er brukerflater for sine brukergrupper 21

178 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Integrasjonstjenestene vil gjennom «Helsedataprogrammet» utredes og utformes videre, men i de neste kapitlene drøftes identifiserte felles nasjonale integrasjonstjenester og deres overordnede behov og status Fellestjeneste: Innbyggertjenester Ved utvidelse og utbredelse av fellestjenesten «Innbyggertjenester» vil man kunne styrke personvernet og gi innbygger bedre innsikt i egen helse. Viktige mål er å muliggjøre selvbestemmelse over personvernet og heve datakvalitet ved at innbygger kan supplere eller korrigere opplysninger i registrene. Dette er tenkt gjennomført ved en videreutvikling av eksisterende tjenester på helsenorge.no 21 : Innsynstjenester Dialogtjenester Registrere opplysninger (inkl. skjema) Administrere personverninnstillinger Se logg over bruk Varsle hendelser Til forskjell fra de andre foreslåtte nasjonale fellestjenestene så er innbyggertjenestene primært tjenester som tilbys til innbyggerne gjennom én brukerflate. Innbyggerne vil dermed i all hovedsak forholde seg til helsenorge.no for kommunikasjon med helseregistre og forskningsprosjekter. Status: Tjenesten bør videreutvikles. Helsenorge.no er etablert som den offentlige helseportalen som skal være befolkningens primære digitale kontaktpunkt mot helsetjenesten. Helsenorge.no tilbyr allerede noen innbyggertjenester for noen få helseregistre; per 2016 tilbys elektronisk innsyn i helseregistre til innbygger gjennom nasjonal fellestjeneste for kjernejournal, samt kontakthistorikk i spesialisthelsetjenesten fra NPR. SYSVAK har en tjeneste for innsyn («Mine vaksiner») som det lenkes til fra helsenorge.no. I tillegg er det etablert en skjemaløsning som benyttes for pasientrapporterte data (PROMs) til helseregistre. Det er også planlagt å etablere en nasjonal skjemakatalog med skjemadefinisjoner og informasjonsmodeller. Leveransetidspunkt er foreløpig uavklart. Det er planlagt arbeid for å tilby digitale innbyggertjenester fra KPR, via helsenorge.no, i Innsynsforespørsler i KPR vil i første omgang være basert på manuell godkjenning av saksbehandler hos databehandlingsansvarlig i HDIR. Samme løsning er planlagt tatt i bruk for NPR. I tillegg vil helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) tilby registervisning der innbygger som deltar i helseundersøkelse/klinisk studie finner generell informasjon om prosjektet, i tillegg til å kunne motta svarbrev med prøvesvar fra undersøkelsen. Løsningen vil være basert på bruk av nytt oppføringsregister beskrevet under kapittel Denne løsningen er planlagt utvidet med registervisning for Biobank, FHI, og Tromsøundersøkelsen som en del av en felles søknad til forskningsrådet gjennom prosjektet Biobank Norge 2 som ledes av Biobank Norge konsortiet Helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge. Innholdet leveres av ulike aktører i helse- og omsorgstjenestene og i den sentrale helseforvaltningen, og det er Direktoratet for e-helse som har ansvar for drift og utvikling av nettstedet. Helsenorge.no er delt i 2 hoveddeler: Informasjonssider, hvor man finner kvalitetssikret helseinformasjon om en rekke tema Selvbetjeningsløsninger, hvor man finner en rekke helserelaterte ting på nett 22

179 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Helsenorge.no har planer om å tilby innsyn i vaksiner og digital dialog ved integrasjon mot SYSVAK. Planlagt oppstart er foreløpig uavklart per desember Fellestjeneste: Personverntjenester En personvernstjeneste vil kunne sørge for økt personvern og informasjonssikkerhet, samt brukervennlighet for innbyggeren. Denne tjenesten vil kunne oppnås ved realisering av målbildet for Personverntjenester på helsenorge.no 22 : Administrere samtykke, sperrer, reservasjoner, fullmakter Støtte logg over andres bruk Støtte verge og foreldre Tjenesten skal også kunne benyttes av andre aktører for å innhente den enkelte innbyggers personvernpreferanser, som for eksempel samtykker og reservasjoner. Ved bruk av Personverntjenester vil vi kunne oppnå mer effektiv administrasjon av samtykke, sperrer, reservasjoner og fullmakter. Denne tjenesten vil også bidra til å redusere registerforvalters/databehandlingsansvarliges innsats for å ivareta innbyggers rettigheter og behov. Status: Tjenesten bør videreutvikles. Personvernkomponenten på helsenorgeo.no tilbyr i per 2016 funksjonalitet for fullmakt, foreldrerepresentasjon, vergemål, samtykke og reservasjoner. Komponenten ble i første versjon realisert for å understøtte personvernfunksjonalitet for tjenester eksponert gjennom helsenorge.no, men den vil til februar 2017 bli skilt ut som en separat komponent inkludert eksternt API som vil være tilgjengelig for sektoren. Personvernkomponenten tilbyr også en papirbasert kanal gjennom saksbehandlingssystemet esaks for å kunne administrere personverntjenester for innbyggere som ikke er på nett. Videre utvikling vil kreves for at helseregistrene og forskningsmiljøer skal kunne bruke den til innhenting av samtykker fra innbyggerne og annen forskningsrelevant funksjonalitet Fellestjeneste: Integrasjonstjenester Felles integrasjonstjenester skal muliggjøre bedre og sikrere samhandling mellom aktørene, registrene og konsumentene. Integrasjonstjenesten skal sørge for å styrke personvernet og informasjonssikkerheten gjennom sterkere og mer standardiserte sikkerhetsmekanismer. Programmet FIA definerer fire ulike overordnede samhandlingsmodeller 23 som også er relevante for helseregistrene som fellestjenestene for integrasjon skal understøtte: 1. Meldingsutveksling overføring av strukturerte og ustrukturerte data til kjent mottaker eller abonnenter på gitte tema 22 Personverntjenester. Presentasjon , Direktoratet for e-helse. Personvern målbildet beskriver nasjonale løsninger for personverntjenester for innbygger og for helsetjenesten og forvaltningen. Målbildet beskriver tillegg til eksisterende infrastruktur og rutiner for personvern og informasjonssikkerhet i sektoren. 23 Se rapport om vurdering av internasjonale standarder: Disse vil bli videre utdypet i prosjektet Samhandlingsarkitektur, og må koordineres med dette arbeidet. 23

180 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 2. Dokumentutveksling overføring av godkjent, lesbart dokument, med varierende grad av struktur 3. Dokumentdeling deling av godkjent, lesbart dokument gjennom felles infrastruktur/tjenester 4. Datadeling - deling av strukturerte data gjennom felles ressurser/tjenester De følgende kapitlene beskriver et sett av integrasjonstjenester som betjener de ulike samhandlingsmønstrene mellom helseregistrene og andre aktører: Sende og motta meldinger over meldingskø for robusthet og transaksjonssikkerhet Det er behov for en sikker, effektiv og robust mekanisme for å utveksle informasjon mellom aktørene. Innen registerfeltet gjøres dette i dag i hovedsak gjennom filoverføring (FTP), epost (SMTP) eller andre metoder. Denne tjenesten skal gi større robusthet og høyere ytelse enn dagens meldingsformidlingstjeneste (EDI). I tillegg muliggjør denne tjenesten bedre overvåkning og feilhåndtering enn dagens løsninger. Meldingsutvekslingstjenesten egner seg for både synkron og asynkron kommunikasjon og gir samhandlingspartene stor fleksibilitet når det gjelder eget oppsett og tilkobling. Meldingskøtjenesten gjør det blant annet mulig med abonnementsmodeller (publish-subscribe) der enkelte hendelser eller meldingstyper kan publiseres til de aktørene som har abonnert på akkurat denne hendelsestypen. Eksempelvis meldinger om endringer i fødselsnummer, om endringer i bosattstatus (immigrasjon/emigrasjon) eller om dødsfall. Tjenesten er ikke ment brukt til store filer. Status Tjenesten bør videreutvikles. I forbindelse med Digital Dialog med fastlegen på helsenorge.no er det er etablert en meldingsutvekslingstjeneste i helsenettet som er basert på meldingskøer (AMQP). Det bør gjennomføres en vurdering av løsning, standardbruk og teknologivalg for denne løsningen før bredding til andre e-helseløsninger. Det vil i løpet av 2017 arbeides videre med utforming av målbilder og arkitekturer for meldingsutveksling, og gjennom FIA Samhandling jobbes det med forbedring av dagens meldingsutvekslingsløsninger Overføre store filer mellom registerforvaltere og andre aktører Selv om det er etablert elektroniske løsninger for faste overføringer mellom noen av de største helseregistrene foregår utveksling av data mellom helseregistrene i forbindelse med sammenstilling, kvalitetssikring eller andre formål i hovedsak ved hjelp av lagringsmedier (CD eller minnepenn) som sendes per papirpost. Det er behov for å utvikle bedre elektroniske løsninger for sikker overføring av data mellom registre for å effektivisere arbeidsprosessene og øke informasjonssikkerheten. Det primære formålet med denne tjenesten er å kunne støtte sikrere og mer effektiv ad-hoc elektronisk datautveksling av større datamengder mellom nasjonale administrative- og helseregistre for sammenstilling til analyseformål. Status Tjenesten bør utvikles og implementeres. NHN tilbyr per 2016 en FTP-basert tjeneste for filoverføring, men denne har ikke vært vurdert som robust og funksjonsrik nok til omfattende bruk for datamengder og kvalitetskrav som gjelder for helseregistre. En mer tilpasset tjeneste ble kravstilt, utredet og vurdert av FHI og NHN i 2015, men er ikke godkjent og finansiert per

181 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Konvertere og aggregere data Der et register har behov for innhenting, aggregering og konvertering av data fra eksterne datakilder kan det utvikles fellestjenester som henter, konverterer og samler strukturerte data fra ulike tjenester. Dette vil eksempelvis gjøre det enklere for registre å innhente grunndata. Status Tjenesten bør utredes videre Sikre kommunikasjon og støtte tilgangsstyring Gjennom å bruke andre fellestjenester for autentisering og autorisasjon skal integrasjonstjenestene kunne brukes av registrene og andre aktører på en sikker måte. Status Tjenesten bør utredes videre. FIA Samhandling & Sikkerhet er gjennomføringsansvarlig for denne tjenesten Støtte innrapportering av data direkte fra EPJ og kliniske fagsystemer til Helseregistre Det skal gjøres enklere å etablere automatisk innrapportering fra EPJ og andre kliniske kilder ved bruk av standardiserte meldinger, meldingsutvekslingstjenester og standardisert tjenestegrensesnitt, samt harmoniserte informasjonsmodeller for utveksling. Status Tjenesten bør utredes videre Fellestjeneste: Grunndatatjenester Det må videreutvikles en samling av grunndatatjenester som tilgjengelig gjør oppdaterte og korrekte/kvalitetssikrede grunndata, helst fra en masterdata-kilde, til de nasjonale helseregistrene og andre nasjonale formål. Denne tjenesten skal sikre ensartede, nøyaktige, semantisk konsistente grunndata til forvaltning og analyse innen helseregistrene og til andre helseanalysetjenester. Dette vil bidra til å heve datakvaliteten. Eksisterende grunndatatjenester (se status nedenfor) må videreutvikles for å sørge for sikker og korrekt distribusjon av opplysninger og oppslag mot: Helsepersonelldata Persondata (om pasienter/registrerte): Demografiske og sosioøkonomiske data (fødeland, landbakgrunn, bosted, utdanningsnivå, tilknytning til arbeidslivet, inntekt, sivil status, bosituasjon med mer) Virksomhetsdata Matrikkel Tilgang til grunndata fra administrative registre som forvaltes i SSB, som sosioøkonomiske data, må utredes. Videre må det utredes hvordan historikk for utvalgte grunndatakilder som Det sentrale folkeregisteret (DSF), matrikkelen og adresseregisteret kan sikres. I dag etterlyses det for eksempel historisk informasjon om bosted fra DSF og historiske «snapshots». Det er ønskelig at det moderniserte Folkeregisteret og/eller PREG bidrar til å tilrettelegge for dette. Grunndatatjenester vil kunne sikre ensartede, nøyaktige, og konsistente grunndata til de nasjonale helseregistrene og andre nasjonale formål. Enklere tilgang til grunndata er en nødvendig forutsetning for gode helseregistre og for analyser for styrings/planleggings-, beredskaps-, kvalitetssikrings- og forskningsformål, og vil bidra til riktigere ressursbruk blant de ulike aktørene. Status: Tjenesten bør videreutvikles. 25

182 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Flere grunndatatjenester eksisterer og brukes allerede i sektoren. Tjenestene er grunndatakilder for personell, organisasjoner, personer og behandlingstjenester: 1. Adresseregisteret (AR) 2. PREG 3. Helsepersonellregisteret (HPR) 4. Legestillingsregisteret (LSR) 5. Fastlegeregisteret (FLR) 6. Bedriftsregisteret (BedReg) 7. Personregisteret (Preg) 8. Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH) Prosjekt for grunndata i Direktoratet for e-helse har utarbeidet et målbilde og veikart for de ovenfor nevnte grunndatakildene. Det er behov for å introdusere Matrikkelen inn blant grunndata kildene nevnt over. Tilsvarende som PREG for personer, vil Matrikkelen kunne gi et felles grunnlag for informasjon om lokasjon/sted. Helsedatautvalget, som er nedsatt av HOD, forventes å vurdere hvordan tilgangen til bl.a. sosioøkonomiske data fra administrative registre som forvaltes i SSB kan forenkles. Direktoratet for e-helse har fått ansvar for å koordinere behov i helse- og omsorgssektoren i et felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret. Flere aktører og forskningsmiljøer har behov for historiske persondata. SSB har slike data, men har ikke i sitt oppdrag å tilby disse til helse- og omsorgssektoren Fellestjeneste: Metadatatjenester Det bør utredes, utformes og utvikles metadatatjenester som tilbyr informasjon om registrene og deres innhold, herunder dekningsgrader, kvalitet i datagrunnlaget, variabler mm. Metadatatjenestene skal sørge for en mer effektiv tilgjengeliggjøring av datagrunnlag for helsedatakonsumenter og helseregistre. Kvalitetssikrede metadata vil gjøre det lettere for brukerne av data å vurdere datagrunnlaget, velge riktige typer data og metoder, og ta de nødvendige forbeholdene før resultatene presenteres som sikre. Arbeidet foreslås basert på en videreutvikling (styrking) og koordinering av pågående arbeid og prosjekter innenfor eksisterende fag- og forvaltningsmiljøer. Første trinn vil være en mer detaljert behovsdefinering og en prioritering av ressursinnsatser i pågående programmer og prosjekter, herunder sikring av robuste forvaltningsmiljøer. Informasjon om, og tilgangen til, metadata må tilrettelegges med standardiserte grensesnitt og tjenester. Det bør vurderes om grunndatatjenester og metadatatjenester bør sees i sammenheng, og det må utredes bedre hvordan helsedatakonsumenter, helseregisterforvaltere og leverandører ønsker metadata tilrettelagt. Status: Tjenesten bør utredes, utformes og videreutvikles. Mye arbeid planlegges og pågår relatert til metadatatjenester, og det er behov for en nasjonal koordinering som sikrer at behov relatert til sekundærfomålene ivaretas. Informasjon om nasjonale kodeverk, terminologier og kliniske variabler er i dag tilgjengelige via flere portaler: Volven FinnKode E-helse.no Referansekatalogen Variabelbiblioteket 26

183 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Arketyper.no Gjennom program for kodeverk og terminlogi (PKT) planlegges anskaffelse av nasjonal forvaltningsløsning for terminologi og kodeverk som vil erstatte de tre første tjenestene over. Dersom anskaffelsen prioriteres og finansieres er programmet klar for å gå ut med en anbudskonkurranse i mars Gjennom prosjektet «Felles standardisert terminologi» under PKT anbefales det å etablere et utredningsprosjekt som inkluderer SNOMED CT i et fremtidig helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte, herunder etablering av et kompetanseteam som jobber spesifikt på SNOMED CT og følger utviklingen for ICD-11. I PKT er det også under planlegging et eget delprosjekt for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge. Formål er å lage og distribuere opplæringsmateriell med tema «regler for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten». I SKDE arbeides det med kartlegging og tilgjengeliggjøring av variablene som anvendes i de nasjonale kvalitetsregistrene gjennom Variabelbiblioteket. NIKT jobber med utvikling av detaljerte kliniske informasjonsmodeller (EHR arketyper) og tilgjengeliggjøring av disse i «Clinical Knowledge Manager». I regi av DIFI er det iverksatt egne prosjekter for henholdsvis etablering av et felles rammeverk for informasjonsforvaltning og innføring av felles datakatalog i offentlig sektor. Det skal avklares hvordan dette treffer helsesektoren Fellestjeneste: Analyseportal Det anbefales å utrede en analyseportal som skal bidra til: 1. Veiledning til forskere og andre brukere av helseopplysninger 2. En mer effektiv søknadsprosess for tilgang til helsedata 3. Tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, og åpne data 4. Tjeneste for å etterspørre samtykke fra den pasientgruppen/kohorten man ønsker å innhente datagrunnlag om (via helsenorge.no) Tilrettelegging av sikre rom der brukere (konsumenter) får tilgang til sensitive data og kan utføre analyser uten å laste ned datagrunnlaget Analyseportalen kan være mange brukeres arbeidsflate for tilgang til helsedata og gjennomføring av dataanalyser. Dagens situasjon er kjennetegnet av mange portaler, separate søknadsprosesser, og spredt tilgang til datagrunnlag, analyse- og rapporteringstjenester. Analyseportalen vil være brukergrensesnittet for analyse- og rapporteringstjenesten som beskrives i påfølgende kapittel, og etter hvert inngå som en naturlig del av «Helseanalyseplattformen». 24 Det kreves per i dag ikke samtykke ved sammenstilling av data fra registre, men det kan kanskje være andre data man ønsker tilgang til, eller at man ønsker å fremskynde saksgangen ved selv å hente inn nødvendige samtykker på forhånd. 27

184 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre En mer effektiv søknadsprosess for tilgang til helsedata En nasjonal analyseportal vil være sentral for å forenkle og effektivisere tilgangen til helsedata for alle brukergrupper. I dag kan spesielt søknadsprosesser for tilgang til helsedata som inkluderer registerkoblinger være tids- og ressurskrevende. Tjenesten bør omfatte: «Selvbetjeningsløsning» for valg av variabler og registerdata Felles elektronisk søknadsprosess og søknadsskjema Bedre veiledning om regelverk og tilgangsprosesser For å kunne realisere dette må analyseportalen inneholde oversikt over alle helseregistre med tilhørende metadata og informasjon om alle tilgjengelige variabler/data. Videre må det finnes oversikt over datagrunnlag som eventuelt vil bli tilgjengelige gjennom etablering av «Helseanalyseplattformen». En realisering av dette forutsetter en styrket innsats rundt utvikling av metadatatjenestene beskrevet i kapittel Selvbetjeningsløsningen vil gi brukerne (forskere og andre) mulighet til å få innsikt i hvilke variabler som er tilgjengelig og informasjon om disse. Dette inkluderer muligheten til å søke etter og velge variabler. Etter at en variabel blir funnet, bør det være klart hvem som forvalter dataene, når dataene ble opprettet og hvor de stammer fra. Et langsiktig mål bør være at forskere og andre kan finne, gjenkjenne og bruke data mye raskere uten at det krever involvering av registerforvaltere eller IT. Tjenestene må understøttes av en servicetjeneste som kan veilede søkere og følge opp søknader opp mot de aktuelle registerforvaltere. Det er understreket fra registermiljøene at dagens utfordringer med tidsbruk når det gjelder tilgjengeliggjøring av helsedata handler om en rekke forhold utover manglende løsninger for deling og distribusjon av data. Ifølge registrene selv, deres leveransemiljø og forskningsinstitusjonene, erfarer disse at det ikke nødvendigvis er produksjon av (trekke ut og levere) data som er hovedutfordringen, men heller de prosessene som ligger i forkant av produksjonen. Vurderinger av søknader, tillatelser og hjemler er juridisk og registerfaglig svært krevende. I tillegg er det ofte knappe ressurser i flere av registermiljøene (inklusive REK og Datatilsynet). I stedet for at registrene, HOD, Datatilsynet og REK vurderer alle søknader individuelt, foreslås det at fremtidig utredning vurderer mulighetene for etablering av et standardisert regelverk og en felles juridisk vurderingsenhet, kombinert med pre-signerte varige databehandleravtaler og rollebasert tilgangsstyring basert på en felles nasjonal autentisering- og autorisasjonsløsning. Tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, og åpne data Disse tjenestene gir en oversiktlig tilgang til publiserte rapporter og statistikker. I tillegg vil en kunne tilby en enkel løsning der brukerne selv velger variabler, kan gjøre enkle analyser og visualiseringer, og laste ned diagrammer i de vanligste formatene. Etter hvert vil analysetjenestene kunne bli mer avanserte og f.eks. inneholde mer prediktive modeller enn det som finnes i dag, gjennom bla arbeid med framskrivninger. I tillegg til en oversiktlig tilgang til analyse- og rapporteringstjenester, anbefales at det utredes behov og løsning for en tjeneste for tilgang til ikke-sensitive åpne helsedata gjennom et standard API-grensesnitt. En slik tjeneste vil kunne bidra til en styrking av styringsformål, innovasjon i næringslivet, og åpenheten rundt helsetjenesten generelt. Tjeneste for å etterspørre samtykke fra den pasientgruppen/kohorten man ønsker å innhente datagrunnlag om (via helsenorge.no) I enkelte sammenhenger vil det kunne være hensiktsmessig og mer effektivt at forskeren etterspør samtykke fra den pasientgruppen hun ønsker å forske på før det innvilges tilgang på datagrunnlaget. Oppføringsregisteret beskrevet i kapittel vil kunne legges som en del av grunnlaget for en slik tjeneste. 28

185 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Tilrettelegging av sikre rom der brukere (konsumenter) får tilgang til sensitive data og kan utføre analyser uten å laste ned datagrunnlaget I stedet for at det opprettes nye forskerdatabaser med sensitive data lokalt for hvert enkelt forskningsformål, anbefales at det uredes en løsning der det kan etableres sikre rom hvor forskeren kan utføre sine analyser uten å laste ned datagrunnlaget lokalt. Dette vil gi mulighet for langt bedre tilgangsstyring og redusere usikkerheten rundt lokal lagring. Den danske «Forskermaskinen» 25 er en tjeneste som gjennom en nettbasert brukerflate tilbyr eksplorativ tilgang og utlevering av personidentifiserbar og anonymiserte persondata til forskere. Danmarks nasjonale biobank tilbyr en enkel tjeneste ( som tilbyr enkle rapporter basert på demografi og diagnose uten at brukeren får direkte tilgang til personopplysninger. Status Tjenesten bør utredes. I samarbeidsgruppen for saksbehandling i sentrale helseregistre pågår arbeid for best mulig samordning på tvers av registrene i utleveringssaker. Viser for øvrig til status under neste kapittel omhandlende Analyse.- og rapporteringstjenester Fellestjeneste: Analyse- og rapporteringstjenester Det bør utredes en eller flere nasjonale analyse- og rapporteringstjenester som skal tilby funksjonalitet for å; 1. Forbedre kapasitet og kvaliteten på helse- og omsorgstjenester 2. Bidra til høyere kvalitet og effektivitet på forskningen 3. Støtte beslutninger i pasientbehandlingen 4. Bidra til beslutningsgrunnlag for styring, planlegging og forbedring av helse- og omsorgstjenester Etablering av den nasjonale fellestjenesten Analyse og rapportering vil kunne sørge for en mer effektiv tilgang til, og kobling av, data og tilby en samlet funksjonalitet for rapportering og publisering. Gjøre sammenstilte personentydige helseopplysninger enklere tilgjengelig Gjøre rapporter og egendefinerte analyser enkelt tilgjengelig gjennom selvbetjening Tilby rikere analysekapabilitet, større lagringsplass og større beregningskraft Bedre datagrunnlag for analyser på tvers av helseregistre og andre kilder Bidra til bedre kvalitetssikring og komplettering av data En sentral utfordring for denne fellestjenesten er behov for etablering av avansert logikk og metadata for kobling av data på tvers av registre. Videre utredningen må inkludere en identifisering av juridiske problemstillinger, løsningskonsepter, forvaltningsansvar og sammeheng med andre nasjonale funksjoner og fellestjenster. 25 Sundhetsdatastyrelsen: 29

186 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre De nasjonale fellestjenestene Analyseportal og Helsepersonelltjenester anvender analyse- og rapporteringstjenestene. Se for øvrig kapitel 3 om «Helseanalyseplattformen» hvor analyse- og rapporteringstjenestene også vil være en sentral byggekloss. Status: Tjensten bør utredes. Flere analyse- og rapporteringstjenester med nasjonalt omfang (datagrunnlag på nasjonalt nivå) eksisterer og brukes av hver enkelt aktør i dag. Tjenestene brukes for eksempel til å produsere status for smittsomme sykdommer (MSIS), status for bruk av reseptbelagte legemidler (Reseptregisteret), styringsdata for spesialisthelsetjenesten (NPR), kvalitetsindikatorer innen helseog omsorgstjenesten (NPR, MFR, HKR, IPLOS, en rekke nasjonale medisinske kvalitetsregistre) og datasett for videre/egen bearbeiding. Noen eksempler er nevnt i tabellen nedenfor. Tjeneste KREMT Rapporteket MRS-R Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Eksempler Ved Kreftregisteret. Basert på R (Shiny), potensielt interaktiv analysekapasitet, leverer informasjon om ulike egenskaper ved kreftbehandling i Norge. Ved Helse Nord IKT. Basert på Jasper Report Server og R, interaktiv analysekapasitet. Leverer ferdigproduserte resultater så vel som detaljerte data til de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Ved HEMIT. Basert på MS Power BI, tilbyr interaktiv analysekapasitet gjennom lokal klient, under utvikling per november Skal primært levere kvalitetsindikatorer fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Norgeshelsa statistikkbank, Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseprofilene, statistikkbanker for MFR, Abortregisteret, HKR, DÅR, Reseptregisteret og MSIS. Foreløpig enkel fremstilling, liten/ingen (interaktiv) analysekapasitet, flere baserer seg på bruk av Microsoft Reporting Services plattformen. Uttesting av R på MS SQL Server foregår. Helsedirektoratet har mange analysemiljøer og lager/publiserer nasjonal statistikk, analyser, oppfølging og beslutningsstøtte til mange formål og målgrupper. Miljøene benytter flere forskjellige verktøy og teknologier. Helsedirektoratet erstatter gradvis analyser i SPSS med analyser i databaser og datavarehus, og publiserer statistikk for innrapporterte og nasjonale tall i delvis interaktive løsninger med nøkkeltall i Dundas Dashboard, Dundas BI og Kibana. Power BI skal også piloteres. Helsedirektoratet publiserer også stordataløsninger ved bruk av åpen kildekode (SOLR, ElasticSearch, Kibana, Python, JavaScript, mfl 26 ) Fellestjeneste: Helsepersonelltjenester Det bør utredes tjenester som bidrar til å redusere tiden helsepersonell bruker på registering av registerdata, og som bidrar til bedre kodingskvalitet og bedre dekningsgrad. Kontinuerlig 26 Dette er utviklet av Norsk pasientregister som del av Prehospital strategisk satsing og er utfyllende beskrevet i rapporten; «Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor». Rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, utarbeidet av Vivento AS og Agenda Kaupang. Desember

187 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre tilbakemelding på egen registreringskvalitet og tilgjengeliggjøring av statistikk som kan anvendes til å sammenlikne egen praksis med tilsvarende virksomheter er viktige virkemidler. Det bør også utredes hvordan datagrunnlaget i helseregistrene, og analysene dette muliggjør, kan tilrettelegges og tilgjengelig gjøres som beslutningstøtte direkte i PAS/EPJ- og andre fagsystemer. Dette kan være alt fra interaktiv kodingsstøtte, oppfanging av risikopasienter, planlegging av behandlingsforløp som lar seg standardisere, og beslutningstøtte relatert til diagnostikk, behandling og rehabilitering. Realisering av tjenesten til dette formålet vil kreve vurdering av ulike løsningskonsepter, juridisk utredning og regelverksarbeid da dagens lovverk og formål ikke tillater bruk av registerdata til primærformål. Helsepersonell registrerer ofte samme helsedata i flere systemer, først og fremst på grunn av manglende integrasjon mellom PAS/EPJ og kvalitetsregistrene, men også fordi det mangler integrasjon mellom PAS/EPJ og andre fagsystemer f.eks. kurve, laboratoriesystemer og operasjonsplanleggingssystemer. Dobbeltregistreringen gjelder først og fremst administrative data som ligger i PAS/EPJ, som for eksempel sivilstand, kjønn, alder, konsultasjonstype, oppholdstype, kontaktdatoer etc, samt diagnoser, prosedyrer, men også legemiddelinformasjon, laboratorieresultater, billeddiagnostikk m.m. fra «kurvesystemer» og/eller underliggende fagsystemer. Mangelfull tilgang for registerforvalterne til sosioøkonomiske grunndata som boforhold, utdanning, inntekt, livsstilsfaktorer etc. fra f.eks. SSB og NAV er også en kilde til unødvendige ekstra registreringer. En utredning av felles nasjonale helsepersonelltjenester for helseregistre kan ha følgende målsettinger: Status: Etablere gode tilbakemeldingstjenester for registreringskvalitet Etablere gode tjenester for sammenlikning av egen praksis med andre (også på kodingskvalitet) Utfase all innregistrering via papirskjemaer Tilby et standardisert grensesnitt til PAS/EPJ for innhenting av administrative og kliniske kjernedata i rapporteringsskjemaene som benyttes i registrene (Teknisk interoperabilitet) Tilby anonyme eller aggregerte registerdata (empiri) som grunnlag for integrert beslutningsstøtte i PAS/EPJ, kurvesystemer og andre fagsystemer Tjenesten bør utredes videre. Elektronisk innrapportering er gjennomført så å si for alle sentrale helseregistre. 27 Innenfor kreftområdet er det etablert en egen løsning - KREMT. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har sine egne innrapporteringsløsninger. Det er utviklet felles tekniske innrapporteringsløsninger for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Registrene kan velge mellom tre tekniske innrapporteringsløsninger med felles standarder eller krav. 27 Et viktig unntak er DÅR, hvor innrapporteringen er 100 % papirbasert, men hvor det er satt i gang et større prosjekt for elektronisk innrapportering edår. 31

188 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Interregional styringsgruppe/rhf ene vil i 2017 jobbe videre med å bedre dekningsgraden i de nasjonale medisinske kvalitetsregistre og knytte utviklingen tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene. Det er noe uklart i hvilke samordning av kvalitetsregistre er prioritert i I PKT er det også under planlegging et eget delprosjekt for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge. Formål er å lage og distribuere opplæringsmateriell med tema «regler for bruk av kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten». Helsedirektoratet har utviklet webløsning for klinisk relevant tilbakerapportering fra NPR. I 2017 planlegges løsningen forvaltet og videreutviklet med blant annet nasjonale sammenlikningstall og tilbakemeldings-/dialogtjeneste. Videre utredninger må ta hensyn til valg og føringer fra En innbygger en journal og Helseanalyseplattformen i Helse Midt-Norge Fellestjeneste: Oppføringsregisteret For å ivareta innbyggers innsynsrett og helhetlig oversikt bør det utredes et nasjonalt register med oversikt over innbyggeres deltakelsesstatus (oppføring) på tvers av nasjonale helseregistre og biobanker. Oppføringsregisteret vil både støtte og muliggjøre innbyggerinnsyn og forenkle samhandling mellom helseregistrene ved at de gjennom oppslag kan se hvilke registre innbyggeren er oppført i. Status: Tjenesten bør utredes og utformes. Deler av denne tjenesten er skissert og foreslått implementert i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom konsortiet Biobank Norge 2, helsenorge.no og andre aktører (ishare) Fellestjeneste: Drift- og infrastrukturtjenester En fellestjeneste for drift og infrastruktur (Platform-as-a-service) skal muliggjøre mer stabil og sikker drift av registre, samt redusere drifts- og forvaltningskostnader og i tillegg muliggjøre et fleksibelt uttak av kapasitet. Dette inkluderer tjenester knyttet til serverdrift, driftsmiljøforvaltning, installering og vedlikehold av nettverk, brukerstøtte, oppdatering og vedlikehold av operativsystem Status: Tjenesten eksisterer som et tjenestetilbud hos NHN. Det bør utredes hvorvidt tjenestene NHN tilbyr rundt dette skal videreutvikles som hvordan behovet for denne tjenesten utvikler seg ved etableringen av «Helseanalyseplattformen». Det ble i slutten av 2011 besluttet av Interregional styringsgruppe for nasjonale medisinske kvalitetsregistre i sak at ansvar for (teknisk) drift av de nasjonale registrene skulle flyttes fra Helse Nord IKT (HN-IKT) til Norsk helsenett (NHN). Alle MRS- registre er nå plassert hos NHN. OpenQReg registre er under flytting og Rapporteket begynner antagelig flytteprosessen en gang til neste år. Begge driftsmiljøene vil komme til å være i bruk enda en stund, og en av årsakene til dette er at helseregister.no (HN-IKT) levere tjenester i forbindelse med autorisasjon på nasjonalt nivå for kvalitetsregistrene. NHN sitt driftsmiljø (for kvalitetsregistrene) er også i utvikling og det skal etableres nye tjenester der i tiden fremover Mulige gevinster for registrene ved utvikling og bruk av nasjonale fellestjenester Dersom registre tar i bruk Nasjonale fellestjenester vil vi kunne oppnå betydelige samlede gevinster av både kvalitativ og kvantitativ art, blant annet ved å heve datakvaliteten, forenkle 32

189 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre innrapporteringen og automatisere forvaltningen, samt at investeringer i fellestjenestene gjøres én gang i fellesskap fremfor at hvert register tar denne kostnaden hver for seg. Samtidig er det viktig at kost/nytte-vurderingen ikke underslår investeringen som kreves for et register å ta i bruk eksterne fellestjenester. Målet er at virksomhetene skal kunne bruke mer ressurser på helsefaglige oppgaver og mindre ressurser på utvikling av IKT-støtte. I tillegg er det en alternativkost ved egenutvikling av fellestjenester. De foreslåtte fellestjenestene har en verdi for helseregistrene som er knyttet til den utviklings- og forvaltningskostnaden som registerforvalteren ellers måtte ha påtatt seg dersom de skulle utviklet disse selv. Det er per nå ikke mulig å gjøre konkrete beregninger på gevinster ved bruk av de tekniske fellestjenestene. I gjennomgangen av de nasjonale fellestjenestene ovenfor har vi imidlertid pekt på kvalitativ nytte. 2.4 Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt Ved at alle helseregistre tilbyr et likt sett med standardiserte tjenestegrensesnitt vil det bli enklere å etablere samhandling på tvers av registrene. En slik tjenesteorientering og API-strategi vil gi en enhetlig måte å kommunisere med alle registre på, noe som igjen vil muliggjøre en langt høyere grad av interoperabilitet og reduserte kostnader ved utvikling av nye tjenester og etablering av ny kommunikasjon med omverdenen. Figur 7: Standardisert teknisk tjenestegrensesnitt (API) 33

190 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre En foreløpig gruppering av standardiserte tjenester registrene skal kunne tilby er: Oppdateringstjenester: Brukes av personer og eksterne løsninger som produserer data til helseregistrene, eksempelvis EPJ-løsninger, folkeregisteret, helsenorge.no, måleutstyr, sensorer mv. Oppslagstjenester / Hentetjenester: Brukes av eksterne konsumenter av data, eksempelvis andre registre, eksterne analyseløsninger, innbygger via helsenorge.no, analyseportal (forskertjenester). Rapport- og metadatatjenester: Brukes av konsumenter og løsninger som har behov for ferdige analyser, oppsummeringer, statistikk, rapporter og metadata fra helseregisteret. Personverntjenester: Brukes i samspill med nasjonale fellesløsninger for personvern som undersøtter samtykker, reservasjoner, fullmakter, sperringer og innsyn fra verge. Dialogtjenester: Brukes av registre for å melde tilbake om feil i rapporteringen, manglende data eller for å etterspørre avleveringer. Figur 8: Standardiserte teknisk tjenestegrensesnitt - Med «tjenesteoperasjoner» Det at helseregistrene tilbyr standardiserte tjenester vil kunne medføre at registerets samhandlere og registerforvalteren selv får høyere kvalitet og lavere endringsbehov i etableringen av nye utvekslinger. En slik tjenesteorientering vil typisk gi gevinster innenfor følgende områder: 1) Enklere å etablere nye automatiske innrapporteringer 2) Enklere å hente og bruke data fra registeret 3) Bedre ivaretakelse av personvernet 4) Rikere og hyppigere informasjonsutveksling mellom aktørene De enkelte registre vil ha større eller mindre gevinster fra de standardiserte tjenestene alt ettersom hvordan disse er bygd opp og modernisert per i dag. I det videre arbeid med Helsedataprogrammet 34

191 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre i 2017 vil vi søke å gjøre beregninger på hvor stort gevinstpotensialet vil være for registrene ved innføringen av standardiserte tjenester. Selve informasjonsmodellene, standardene, kodeverket og terminologiene som skal ligge til grunn for input/output av disse tjenestene er ikke beskrevet i dette dokumentet. Videre arbeid med standardisering av informasjonsutvekslingen via tjenestene skal utføres i samarbeid med Program for Kodeverk & terminologi, og avdeling Standardisering. Se vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av foreslåtte standardiserte API-tjenester. 35

192 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 3 Helseanalyseplattformen Gjennom internrapporten for helseregisterstrategien 28 peker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på et tiltak for å etablere en plattform av helsedata for å muliggjøre mer effektive og avanserte helseanalyser. De eksplisitt nevnte oppgavene i forbindelse med etableringen av en plattform for helsedata og helseanalyse er: Utvikling av en «plattform for helsedata» innebærer å: Harmonisere data og teknologiske løsninger i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata Gjøre tilgjengelig personidentifiserbare legemiddeldata til sekundærbruk Utrede gjenbruk av data fra registrene i plattformen som datagrunnlag for nye registre Starte arbeidet med å anskaffe et analyseverktøy for plattformen av registre Etablering av plattformen vil kreve juridisk utviklingsarbeid [Utføre] krevende og omfattende arbeid som det ikke er realistisk å gjennomføre fullt ut i løpet av strategiperioden, men det bør lages planer og settes konkrete mål for framdriften i arbeidet» Forslag til referansearkitektur og utvikling av en plattform for helsedata tar utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientog brukerregister (KPR), og personidentifiserbare legemiddeldata, som anbefalt av HOD. Anbefalingen fra prosjektet er for øvrig at en fremtidig «Helseanalyseplattform» på lengre sikt ikke nødvendigvis begrenser seg til kun disse datakildene, og det videre arbeidet vil derfor kunne inkludere flere datakilder. Dette er i tråd med anbefalingene i Forskningsrådets rapport om enklere tilgang til helsedata for forskere: «Vår hovedanbefaling er at helsesektoren etablerer en felles tilgangstjeneste for forskning og annen sekundæranvendelse av persondata, og som tilbyr data fra de sentrale helseregistrene, de medisinske kvalitetsregistrene og de store befolkningsbaserte helseundersøkelsene.» «Enklere tilgang mer forskning» - Forskningsrådet, desember Internrapport Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre. 30. august

193 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Det understrekes at arbeidet med konseptet med «Helseanalyseplattformen 29» er å anse som en langsiktig visjon som ikke skal overskygge mer nærliggende utviklingsbehov innen registerfeltet, og at konseptet må realiseres stegvis slik at gevinster også kan tas ut av dette arbeidet på kort og mellomlang sikt. Videre påpekes det at «Helseanalyseplattformen» som konsept vil være et overbygg, konsolidering eller videreføring av eksisterende løsninger og initiativ innen forskningsinfrastruktur og analyseplattformer. Plattformen som beskrives i det videre skal derfor ikke sees i konkurranse med pågående initiativ hos registerforvalterne og forskningsmiljøene. Eksempler på miljøer og initiativ utredningen vil samarbeide med er listet i kapitel 3.2. Arbeidet med «Helseanalyseplattformen» har i referansearkitekturprosjektet vært behandlet i idéfasen med den hensikt å belyse et overordnet mulighetsrom som det skal jobbes videre med i en konseptfase i Ulike behov, løsningskonsepter og utfordringer med en slik plattform har vært drøft på overordnet nivå i arbeidsgruppen. 3.1 Mål for en helseanalyseplattform Formålet med en helseanalyseplattform vil være å forenkle og effektivisere tilgang til helsedata innenfor bredden av helseregistrenes formål, og sørge for at komplette helseopplysninger enkelt tilgjengelig for helseanalyse. Et viktig mål vil være å etablere en plattform som muliggjør avanserte analyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder for helseopplysninger. 29 Arbeidsnavnet for den fremtidige plattformen har vært diskutert i arbeidsgruppen og andre fora uten at det er landet enighet om hvilket navn som vil være mest dekkende og beskrivende. Alternativene som er diskutert inkluderer «Helsedataplattformen» og «Helsekunnskapsplattformen». Inntil videre har prosjektet valgt å gjenbruke det internasjonale begrepet «Health Analytics» som omhandler mange av de samme temaene som plattformen skal adressere. 37

194 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Interessent Verdi Registerforvaltere Redusert kostnad og innsats for å realisere avansert analysekapabilitet Muliggjør nye analyser på tvers av datakilder Underlag til virksomhetsstyring Underlag til kvalitetsforbedring Behandlere Tilgang til analyser og kunnskap fra store mengder helseopplysninger Underlag til beslutningsstøtte Underlag til kvalitetsforbedring Forskere Raskere og enklere tilgang til helsedata Tilgang på avansert og stadig bedre analysefunksjonalitet Samfunnet/innbyggere Bedre datagrunnlag for folkehelsetiltak og utvikling av helse- og omsorgstjenester Bedre datagrunnlag for forskning, innovasjon og næringsutvikling knyttet til helseanalyse Mer effektiv bruk av forskningsmidler Bedre helsetjeneste for innbygger og bedre og mer effektiv behandling Myndigheter Bedre datagrunnlag for analyser på tvers av datakilder Bedre datagrunnlag for planlegging, styring, evaluering og kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenester, og for beredskap Næringsliv Bedre datagrunnlag for forskning Tilgang til data for innovasjon og næringsutvikling 3.2 Relevante initiativ og fellestjenester Det pågår en rekke prosjekter innenfor tilstøtende områder som skaper behov for koordinering, blant annet: o NHRP (avsluttes i 2016) o o o o o o o Én innbygger - én journal Helseplattformen (Helse Midt-Norge) Kliniske datavarehus OUS Etableringen av KPR (samme plattform som NPR), FIA Ulike prosjekter på Helsenorge.no Samt en rekke andre ulike regionale og nasjonale prosjekter Det pågår også flere prosjekter i regi av Forskningsrådet og andre som det vil være naturlig å samarbeide med, blant annet: o o o RAIRD (Remote Access Infrastructure for Register Data) HRR (Health Registries for Research) Nordic platform for collaboration on sensitive data (Tryggve) 38

195 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre o TSD (Tjenester for Sensitive Data) ved UiO. o Biobank Norge 2 o HelseOmsorg21-strategien, HO21 Monitor o BIG data MEDical-løsningen (BIGMED) o HUNT og Tromsøundersøkelsen Forskningsrådet har også tatt initiativ til etableringen av en oversiktlig informativ elektronisk nettportal over kilder til helsedata og andre persondata, og denne beskrivelsen sammenfaller med deler av ambisjonen for Forskertjenester beskrevet i denne rapporten. 3.3 Gjennomføringsprinsipper for «Helseanlyseplattformen» På kort og mellomlang sikt, foreslås noen gjennomføringsprinsipper som kan bidra til å redusere usikkerhet når det gjelder grenseflaten mellom utviklingen av en helseanalyseplattform og pågående og planlagt forbedringsarbeid i eksisterende registre (neste 4 år). Direktoratet for e-helse skal i utgangspunktet ikke selv utvikle eller eie «Helseanalyseplattformen» Utredningen av HAP i 2017 skal blant annet gi svar på: o Formål og behov for HAP o Hvilket datagrunnlag det er behov for i en HAP, herunder grunndata og metadata, og i hvilken grad og evt. hvordan data bør lagres i HAP o Behov for standardisering av tilganger, overføring og mottak av datagrunnlag o Eierskap i de forskjellige prosjektfasene, herunder gevinstrealisering og forvaltning Analyse som fellestjeneste i HAP skal være et komplementært supplement til registrenes egne analysekapabiliteter og et rom for f.eks. utprøving av o Nye grensesnitt (HL7 FIHR) o Kognitiv teknologi & maskinlæring (eks: IBM Watson, DeepMind) o «Case-mix» system Pågående og planlagt forbedringsarbeid i eksisterende helseregistre skal fortsette o Kontinuerlig forbedring og effektivisering av lokale systemer og arbeidsprosesser er helt vesentlig for å kunne ivareta etterspørselen og tilretteleggingen av helsedata på kort og mellomlang sikt, f.eks. interne juridiske vurderinger av søknader. Behovet for lov- og forskriftsendringer skal uansett prioriteres o Ivaretas gjennom «Ekspertutvalgets» utredning og anbefalinger som kommer i juni 2017 og pågående arbeid i HOD. o Det finnes likevel mye vi kan starte med basert på samtykker fra enkeltpersoner, midlertidige tillatelser, databehandleravtaler osv. Behovet for standardisering, og tilrettelegging av metadata, terminologi og kodeverk for sekundærformål, må forseres Dialog med leverandørmarkedet og dypere kartlegging av eksisterende løsninger i andre land og organisasjoner vil være en viktig del av dette arbeidet. o Både Danmark og Sverige har utviklet løsninger som er interessante å studere nærmere 3.4 Overordnet løsningskonsept for «Helseanalyseplattformen» Direktoratet for e-helse foreslår å kombinere denne beskrivelsen med et bredere behov som i større grad vil bidra til å understøtte HelseOmsorg21-strategien og nasjonal e-helsestrategi. Direktoratet vil i det videre arbeidet jobbe med å definere et løsningskonsept for en felles nasjonal plattform for helseanalyse («Helseanalyseplattformen»). 39

196 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Figur 9: Foreløpig løsningskonsept for "Helseanalyseplattformen" Eksplisitt påpekte registre fra HODs oppdrag er rammet inn med stiplet linje. Primærmålgruppene er forskere, myndigheter, helsepersonell og helseledere, men næringslivet og innbyggerne selv har også bruksscenarier med stort gevinstpotensial på plattformen. Løsningsstrategi og arkitektur må utredes og prosjektet vil i første omgang fokusere på behov og teknologisk mulighetsrom. Løsningskonseptet tar så langt ikke stilling til hvorvidt helseanalyseplattformen selv skal fysisk lagre registerdata eller kun metadata og genererte data. Primærkildene som er eksplisitt nevnt av HOD er Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret (DÅR), Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata og disse danner utgangspunktet for plattformen i første omgang. Andre kilder vil også kunne inkluderes og et av målene ved løsningsutformingen må være at plattformen støtter enkel introduksjon av nye (stor)datakilder, som for eksempel data fra medisinske laboratorier (biologisk materiale, fysiologiske målinger, bildediagnostikk). Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger skal skje innenfor rammer av taushetsplikt og personvern, samt i henhold til helsepersonells og virksomheters meldeplikt. Muligheten ligger i å sammenstille og tilgjengelig gjøre opplysninger som allerede er strukturert og registrert (som helsedata) slik at en enklere og raskere for eksempel kan analysere variasjoner i klinisk praksis, ressursbruk og effekter for definerte pasientgrupper og behandlingsforløp. Et mål med plattformen er å gjenbruke data fra registrene som grunnlag for utvikling av nye registre og/eller analysemiljø på områder der det i dag mangler data, f.eks. psykiske lidelser og ruslidelser. Videre kan plattformen være en kilde til data for andre helseregistre. Uavhengig av løsningsvalg vil en av de største utfordringene som må løses være å sammenstille og sammenkoble data fra mange registre med forskjeller i teknologi, struktur, standarder, kodeverk, terminologi, identitetshåndtering og datakvalitet. Samtidig har teknologi for analyse på ustrukturerte data blitt langt mer effektivt og presist de siste årene, så utredningen skal vurdere løsningsmuligheter som gjør at helseanalyseplattformen kan realiseres uten større endringer i helseregistrene og deres forvaltning. Helseregistrenes eksisterende analysefunksjoner, teknologiplattform og faglige funksjoner er altså ikke tenkt påvirket av Helseanalyseplattformen, men at den heller er et supplement og en verdiøkning også for fagfunksjonen til helseregisteret. Det er likevel viktig at dagens helseregistre får fortsette arbeidet med å utvikle nye tjenester og heve datakvaliteten. 40

197 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Teknologisk utvikling innenfor helseanalyse Utviklingen innen kunstig intelligens, maskinlæring, smarte algoritmer og prediktiv analyse går svært raskt, samtidig som disse teknologiområdene også har blitt modne nok til at de nå er tatt i bruk på mindre, men raskt voksende områder innen helseforskning og pasientbehandling. Det vil kreve faglig styrke og smidighet å henge med på utviklingen samtidig som det allerede nå kan være store gevinster å hente fra den teknologien som i dag er kommersielt tilgjengelig. Helseanalyseplattformen har som ambisjon å bidra til utprøving og utvikling av disse teknologiene. En plattform med tilgang på et svært rikt datagrunnlag innen kreftforskning, folkehelse, legemiddelbruk, demografi og sosioøkonomiske data kombinert med avansert helseanalysefunksjonalitet vil potensielt kunne tilby helt andre dimensjoner av analysemuligheter enn det vi har i dag. Det vil også være behov for følgeforskning for å bygge kunnskap om utviklingen innen kunstig intelligens og analyse Bruk av markedet Helseanalyseplattformen skal kunne baseres på flere samtidige kommersielle analysemotorer, for i størst mulig grad og kunne utnytte de mest avanserte og innovative produktene i markedet, uten å låses til noen leverandører, eller at det offentlige må utvikle analyseteknologien selv. Plattformen bør kunne tilby data til både generelle og spesialiserte verktøy og samtidig skape en konkurranse om innovasjon og effektivitet på plattformen. Ved å kunne se data på tvers av registrene vil analysemotorene kunne komplementere, kontrollere og konkurrere med hverandre. Figur 10: Eksempel på Helseanalyseplattform med offentlige og kommersielle analysemotorer Helseanalyseplattformens ulike analysemotorer, infrastruktur, datalagring og drift vil kunne være en hybrid av drift og tjenester fra Norsk Helsenett, private driftsleverandører og skytjenesteleverandører. Tjenesteutviklingen på analysemotorer og applikasjonsfunksjonalitet for plattformen vil sannsynligvis være en kombinasjon av kommersielle programvareprodukter, rammeverk basert på åpen kildekode og offentlig finansiert tjenesteutvikling Informasjonssikkerhet og personvern Informasjonssikkerhet og personvern vil være svært høyt prioritert og førende for Helseanalyseplattformen. Ambisjonen er at plattformen skal kunne ivareta tilgangsstyring og anonymisering som er lik eller bedre enn det som er dagens situasjon med primær- og sekundærbruk av helseregistrene. 41

198 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Etablering av Helseanalyseplattformen vil kreve juridisk utviklingsarbeid og det vil være en viktig del av det videre utredningsarbeidet. Det vil utredes løsningskonsepter som kan muliggjøre helseanalyse uten at den som utfører analysen har tilgang til kildedata eller personentydige helseopplysninger. Se vedlegg 3 for eksempler HelseOmsorg21 Prosjektet vil jobbe videre med gevinstanalyser for å avdekke hvilke utfordringer en slik plattform vil kunne løse og antyde besparingspotensiale for forskere og helse- og omsorgssektoren. Den samlede forskerstanden og myndighetene bruker i dag store ressurser på å innhente, bearbeide, koble og validere data fra helseregistre og det er grunn til å tro at dette kan løses mer effektivt i en fellestjeneste. Dette vil kunne understøtte HelseOmsorg21 (HO21) satsingen om «helsedata som et nasjonalt fortrinn». Gjennom programmerbare grensesnitt (API-er) kan data gjøres tilgjengelig også for næringsliv, innovasjon og utvikling av nye systemer og tjenester. Således kan en slik helseanalyseplattform også understøtte HO21 satsingen om «helse- og omsorg som næringspolitisk satsingsområde». Helsedata er samlet og forvaltet av offentlige instanser på vegne av den norske befolkningen og er over tid blitt en verdifull «eiendel». Dataene vil kunne ha stor kommersiell verdi, for eksempel til bruk i utvikling av produkter som legemidler og implantater mv. Dersom dataene skal brukes til kommersielle formål vil befolkningen trolig, og rimeligvis, ha en forventning om at deler av verdiskapningen skal falle tilbake til det norske samfunnet. For å oppnå dette må det gjøres vurderinger av hva slags forvaltningsmodeller som skal gjelde for slik virksomhet. I olje- og gassektoren forvaltes olje- og gassressursene gjennom regulering av kommersielle selskapers tilgang til ressursene. Selskaper som vil utvinne norsk olje og gass må etablere seg i Norge, søke konsesjon, drive utvinning i henhold til norsk lov- og regelverk og betale 78 % skatt på inntektene til den norske stat. Slik er det sørget for at olje- og gassressursene både gir inntekter og arbeidsplasser til det norske samfunnet. Man kunne tenke seg liknende modeller for å forvalte Norges helsedataressurser. Disse forholdene må imidlertid utredes nærmere. Ulike alternativer bør vurderes. De politiske vurderingene må gjøres i parallell med at de tekniske, juridiske og organisatoriske forholdene ved en helseanalyseplattform utredes og besluttes. 3.5 Mulige gevinster for interessentene ved bedre tilgjengeliggjøring og utnyttelse av helsedata Man vil kunne oppnå gevinster for de forskjellige interessentene ved innføring av en Helseanalyseplattform, som skal sørge for bedre tilgjengeliggjøring av helsedata. «Ulike lover som ikke er tilpasset hverandre, frykt for sensitiv informasjon på avveie, kostnader og byråkrati hindrer mye god forskning. Det taper pasienter og samfunn på. Vi sitter på helt unike ressurser som gir oss full oversikt over befolkningen. Dette er også et verdifullt nasjonalt fortinn, og vi må sørge for at denne nasjonalskatten gjøres mer tilgjengelig ( ).» Arvid Hallén, adm dir NFR Registre og data har ingen verdi i seg selv. Det er kun hvis de deles og brukes til samfunnets beste at de har verdi.» Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen 42

199 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Tilgjengeliggjøring av data er i dag forbundet med betydelig tidsbruk for både forskere og registerforvaltere, store, og til dels uforutsigbare, kostnader og omfattende ressursbruk 30. Målet er å peke på muligheter og begrensninger med eksisterende datakilder, tekniske løsninger og regelverk, og gjøre et grovt anslag på hvilken effekt vi kan få ved en fremtidig samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre, inkludert ny referansearkitektur og nasjonale fellestjenester. Per i dag deles helsedata til en viss grad, særlig innenfor forskning, men prosessene her kan beskrives som tid- og ressurskrevende. Ved bruk av ny teknologi og etableringen av et modernisert/nytt system inkludert nytt regelverk, vil det være store besparelser å hente. En måte å vise dette på er å gjøre et gevinstanslag 31, med fokus på både kvantitative og kvalitative mål. Figur 11: Formål med gevinstanslaget I det videre arbeidet med en Helseanalyseplattform vil det gjøres en nærmere analyse av gevinster for de ulike brukerne/interessentene. Det gjennomføres ikke her en fullstendig gevinstanalyse, men pekes på hvor man kan hente ut gevinster og gis noen antydninger på ressursbruk og kostnadsbildet der dette er mulig. Noen eksempler presenteres på hvordan en gevinstberegning kan tenkes gjennomført, ved å vise anslag på gevinster for forskeren, som en av flere typer brukere av helsedata. Som tidligere nevnt er primærmålgruppene for en Helseanalyseplattform forskere, myndigheter, helsepersonell og helseledere, i tillegg til at næringslivet og innbyggerne også har bruksscenarier med stort gevinstpotensial på plattformen. Figur 12: Brukere av Helseanalyseplattformen 30 Enklere tilgang mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning. Rapport Desember mer_forskning/ ?lang=no 31 I det videre arbeidet med Helsedataprogrammet i 2017 vil det tilstrebes å gjennomføre en mer fullstendig gevinstanalyse. 43

200 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Overordnede målsettinger for den enkelte brukergruppe vil være: Forskere: Forenkle søknadsprosess, benytte samlede data til forskning Helsepersonell: Styring og oversikter Ledere og myndigheter: o Regional og kommunal ledelse: Styringsinformasjon, planlegning og beslutningsgrunnlag o HDIR: Følge med ansvar, retningslinjer, planlegning, styring og finansiering o FHI: Ha oversikt over befolkningens helseforhold, bearbeide informasjon til kommuner og fylker o HOD: Styringsinformasjon o HOD: Styringsinformasjon, planlegning, finansiering og grunnlag for politikk Innbyggere: Kjernejournal, fristbrudd, fritt behandlingsvalg Næringsliv: Informasjonsgrunnlag for innovasjon gjennom statistikk og forskning, nye produkter og tjenester En vesentlig gevinst ved Helseanalyseplattformen vil være nye muligheter for kunnskapsproduksjon Forskere Forskeren har behov for: Tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrede data Tilgang til sammenstilte data fra flere registre Tilgang til sosioøkonomiske data fra en «masterkilde» I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som forskere kan oppnå ved bruk av Helseanalyseplattformen. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Bedre datagrunnlag kan gi økt kunnskap om tjenesten Økt kvalitet og mer bevisst forhold til datakvalitet Økt smidighet i samhandlingsprosesser Felles språk og terminologi på tvers av fagmiljøer og virksomheter Styrket innovasjonsevne Mindre tids- og ressurskrevende å få tilgang til data Enklere regelverk og enklere behandling av søknader om tilgang til data Mer effektiv kobling av data Finne veiledning for regelverk og tilgangsprosesser Elektronisk søknad om tilgang og bruk Utføre analyser på plattformen uten å hente/laste ned data og statistikk Etterspørre samtykker fra innbyggere (via helsenorge.no) Et foreløpig grovt anslag på hvilken besparelse man kan oppnå for forskeren ved etablering av en Helseanalyseplattform er en reduksjon i ressursbruk på ca. 12% 32. Ettersom det ikke er sikkert at 32 For nærmere om beregningen se vedlegg 4. 44

201 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre alle forskere kan forventes å oppnå samme besparelse, setter vi ned reduksjonen i ressursbruk til halvparten - altså 6%. De totale FoU- utgiftene innenfor medisin og helsefag var i 2013 på 7,2 mrd kroner 33. Av disse ble 3,7 mrd brukt i universiteter, høyskoler og institutter. Dersom man da regner med 6% reduksjon av 3,7 mrd ender vi opp med en gjennomsnittlig gevinst for forskere på 222 millioner kroner per år 34. Figur 13: Foreløpig grovanslag gevinster - tilgjengeliggjøring av data for forskeren Helsepersonell Helsepersonell har behov for: Bedre datakvalitet og tilgang til data Økt mulighet for forebyggende arbeid Økt nytte av registerdata i klinikken som bidrag til å følge, sammenligne, kvalitetssikre og forbedre egen virksomhet I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som helsepersonell kan oppnå ved bruk av Helseanalyseplattformen. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Bedre måling og styringsverktøy Bedre innsikt i egen praksis Bedre kunnskapsgrunnlag ved behandling og resultater av behandling Unngå unødvendige hendelser Effektiv tilgang til helhetlig informasjon på tvers av tjenestene Følge et helthetlig pasientforløp på tvers av tjenestene Levere strukturerte data tilbake til tjenesten Lett tilgjengelig info på utvalgte tema med jevnlige oppdateringer Bedre bruk av helsepersonellets tid Bedre bruk av pasientens tid Reduksjon av helsekøer 33 Kilde: Kunnskapsdepartementet (2016) Forskningsbarometeret /2016. Se også vedlegg Det gjentas her at dette er et grovestimat, og at videre beregninger vil gjøres i Helsedataprogrammet

202 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Helseledere Helseledere har behov for: Økt bruk av helseanalyser for planlegging, prioritering og styring Økt mulighet for forebyggende arbeid Kvalitetsforbedringsarbeid I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som helseledere kan oppnå ved bruk av Helseanalyseplattformen. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Bedre nasjonal statistikk Bedre helseanalyser Bedre styringsgrunnlag Kvalitetsforbedringsarbeid Bedre oppfølging av faglige retningslinjer og veiledere Samhandling Beredskap Forebyggende arbeid (Folkehelse) Forskning og innovasjon Raskere tilgjengelig data Ressursplanlegging og prioritering Myndigheter Myndigheter har behov for: Bruk av helseanalyser for styring og utvikling av helse- og omsorgstjenester Godt beslutningsgrunnlag Utvikling av nye finansieringsmodeller Tillit og grunnlag for politisk styring/prioritering For styring og rapportering kan det med dagens systemer tilbys mye, da det til dette formålet ikke alltid er behov for koblede data. På den andre siden er det nødvendig for myndighetene å ha kunnskap basert på koblede datasett når en skal vurdere helhetlige pasient- og brukerforløp og prioritere mellom ulike tiltak i ulike deler av tjenestene. I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som myndigheter kan oppnå ved bruk av Helseanalyseplattformen. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Bedre verktøy for å måle kvalitet og sammenligne tjenestene Grunnlag for kunnskapsbasert styring og utvikling av tjenestene Bedre beslutningsgrunnlag til helseforvaltnings oppgaver Enklere å avdekke områder hvor det er grunnlag for å gjøre forbedringer rette tiltak Verktøy for å avdekke svakheter Økt kvalitetssikring av datagrunnlag for finansieringsordninger Styrket fagkompetanse rundt analyser og styringspraksis Bedre grunnlag for politisk styring Enklere, raskere, hyppigere datainnsamling - kunnskapsproduksjon til rett tid Forenkling knyttet til saksbehandling og virksomhetsstyring 46

203 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Innbyggere Innbyggere har behov for: Forenklede, forbedrete og fornyete helsetjenester til befolkningen informert valg av helse- og omsorgstjenester Informasjonsgrunnlag - muligheter til å påvirke egen helse Tillit til helse- og omsorgstjenestene Innbyggerne vil kunne spare tid og få en enklere hverdag ved bruk av Helseanalyseplattformen, og i tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster for innbyggeren. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Mer helhetlig tjenester på tvers av tjenestenivå Styrket pasientsikkerhet Bedre informasjon om helse- og omsorgstjenestene Bedre innsikt i egen helse styrke pasientrollen Bedre informasjon om folkehelse og forebygging Individuell valgfrihet, mestring og innflytelse over eget pasientforløp Brukermedvirkning på alle nivå Bedre samhandling og beslutningsgrunnlag for pasient og pårørende i samarbeid med tjenestene Bedre pasient- og brukeropplevelse i møte med tjenesten Pasientene får større rolle som sentrale endringsagenter i utvikling av tjenestene Bedre bruk av pasientens tid Mer effektiv behandling Næringsliv Næringslivet har behov for: Oppdatert, nasjonal statistikk og helseanalyser Bedre informasjonsgrunnlag og muligheter til innovasjon, nye produkter og tjenester ved bruk av helsedata I tabellen under listes kvalitative og kvantitative gevinster som næringslivet kan oppnå ved bruk av Helseanalyseplattformen. Kvalitative gevinster (kvalitet) Kvantitative gevinster (effektivitet) Helseanalyser Forskning Innovasjon forretningsutvikling/næringsutvikling Enklere, raskere, hyppigere datainnsamling til forskning og klinisk utprøving Nasjonal statistikk 47

204 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 3.6 Videre arbeid med gevinstanalyse «Helsedataprogrammet» 35 vil i 2017 jobbe videre med gevinstanalyser for å avdekke hvilke utfordringer en slik plattform vil kunne løse og antyde besparingspotensiale for forskere, helseforvaltning, innbyggere, helse- og omsorgstjenestene og næringsliv. 35 Helsedataprogrammet skal etableres i Direktoratet for e-helse i

205 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 4 Gjennomføring 4.1 «Helsedataprogrammet» Etableringen av Helsedataprogrammet skjer på bakgrunn av eget oppdragsbrev og tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for Programmets mandat, finansiering, bemanning og planer vil konkretiseres i januar 2017, men foreløpig ligger det an til at programmets styringsgruppe skal ha representanter fra de største interessentgruppene. Figur 14: Foreløpig skisse til organisering av Helsedataprogrammet En av de viktigste oppgavene til programmet vil være å videreføre arbeidet fra NHRP ved å støtte og fasilitere samhandling mellom registerforvalterne, brukerne/forskningsmiljøer og leverandører av fellestjenester. Helsedataprogrammet har tre hovedspor: 1. Koordinering og styring av utvikling av fellestjenester Programmet vil bidra med styring, koordinering, støtte, og noen ganger finansering, til prosjektene som utvikler nasjonale fellestjenester. 2. Utredning av Helseanalyseplattformen og andre fellestjenester Programmet vil ha ansvar for å drive utredninger av utvalgte nasjonale fellestjenester og arbeidet med Helseanalyseplattformen. Dette vil både innebære at programmet utfører utrednings- og analysearbeid i egen regi, og koordinering og fasilitering av utredninger som utføres av andre aktører og eksterne prosjekter, som for eksempel prosjekter som arbeider med etablering av forskningsinfrastruktur. Parallelt med utredning av nye fellestjenester og Helseanalyseplattformen er det ønskelig å etablere et miljø og omgivelser for å kunne utprøve ny teknologi og nye konsepter. Muligheten for å prøve ut ny teknologi og utvikle Proof-of-Concept løsninger vil være viktig for å få høyere kvalitet på utredningen og for å kunne realisere gevinster raskere. 49

206 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 3. Arkitekturstyring For at registrene skal kunne implementere de standardiserte tekniske tjenestegrensesnittene og, etter hvert, ta i bruk de nasjonale fellestjenestene vil det være behov for støtte, samarbeid og styring innenfor arkitektur og løsningsutforming. I tråd med nasjonal styringsmodell for e-helse, som er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, vil programmet jobbe for at referansearkitekturen for helseregistre kan innføres og etterleves av registerforvalterne. 4.2 Etablering av felles prioritert produktkø I forbindelse med etableringen av Helsedataprogrammet vil det etableres en produktkø for ny og endret funksjonalitet for fellestjenester for helseregistre. Produktkøen vil inngå i et prioriterings- og beslutningsregime der programstyret vil prioritere rekkefølge og innsats på tiltakene. Prosjektet har i gjennomføringsfasen påbegynt en liste med endringsønsker som vil brukes som utgangspunkt for denne produktkøen. 4.3 Utredning, utvikling og innføring av nasjonale fellestjenester De fellestjenestene som har anbefalingen «Videreutvikles» er de som ansees som mest modne og avklarte. En anbefaling om videreutvikling betyr derimot ikke at finanseringen for 2017 avklart. Det er derimot flere av de identifiserte fellestjenestene som allerede er delvis finansiert gjennom eksisterende prosjekter, eksempelvis via Program for Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS), helsenorge.no (Innbyggertjenester, Personverntjenester), Program for kodeverk & terminologi: IKT-støtte for kodeverk (Metadata-tjenester), FIA m.fl. 4.4 Implementering av standardiserte tjenester på helseregistrene Hvordan, og når, de anbefalte standardiserte tekniske tjenestegrensesnittene skal implementeres i de enkelte registrene skal planlegges i regi av Helsedataprogrammet. Mulige virkemidler inkluderer finansieringsstøtte, referansekatalogen, kontrakter, oppdrag/tildelingsbrev fra HOD og teknisk arkitekturstøtte fra Helsedataprogrammet. 50

207 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre 5 Risikovurdering De største prosjektrisikoene vurderes ved rapporteringstidspunktet til å være som beskrevet under. 1. Kapasitet og gjennomføringsevne Med stort behov for koordinering, analyse, produksjon og forankring vil programmets gjennomføringskapasitet bli utfordret. Programmet må påregne at en betydelig innsats på forberedelse og deltakelse innen ulike fora og møtearenaer i sektoren. Programmet vil måtte balansere behov for dialog og koordinering i sektoren med utforming og utvikling av fellestjenester og utredning av helseanalyseplattformen og nye fellestjenester Tiltak: Det avtales leveranser og analyser som skal leveres av andre prosjekter, eksempelvis via Program for kodeverk & terminologi Det søkes samfinansiering med forskningssektoren for å sikre kapasitet og fremdrift innen de forskningsnære utredningsakitivitetene 2. Manglende enighet og forankring i sektoren inkl. prioritering av tiltak På tvers av registeraktørene finnes det et stort spenn i tekniske løsninger, egne prioriteringer, funksjonelt behov, organisatoriske forutsetninger og juridiske forhold. Dette vil kunne føre til at det blir krevende å finne omforente behov og felles tilslutning til tekniske fellesløsninger under utredningen av Helseanalyseplattformen. Tiltak: Styringsgruppen til Helsedataprogrammet skal bemannes med representanter fra de største interessentene. Samtidig skal programmets styringsmodell og vedtekter utformes for best mulig å kunne finne felles prioriteringsgrunnlag og skape konsensus om målbilde og prioriteringer Programmet vil gjennomføre grundige vurderinger og drøftinger med interessentene for å skape et mest mulig omforent målbilde og veikart 3. Finansiering av fellesløsninger og prosjektarbeid Med begrensede budsjetter og mange viktige behov som må finansieres i helse- og omsorgstjenestene vil det måtte prioriteres hardt i utviklingen av e-helse-tjenester i årene fremover. Det skal gjennomføres flere større omstillinger og utviklingsprosjekter, noe som også vil føre til kapasitetsutfordringer for både de som skal utvikle og innføre tjenester. Helsepersonell og helseledere vil også utfordres av den totale endringsmengden sektoren står ovenfor. Tiltak: Programmet skal søke å finne synergieffekter og muligheter for samkjøring med andre, pågående utviklingsprosjekter i den nasjonale e-helseporteføljen. Programmet skal lete etter muligheter for samfinansiering mellom aktører med sammenfallende behov. Det skal søkes samfinanseringsmidler fra Difi 4. Rask teknologisk utvikling og vanskelig å forutse fremtiden Utviklingstakten innen helseanalyse, elektronisk pasientjournaler, beslutningsstøtte stordata-analyse, prediktive analyser, datavarehus, kunstig intelligens og annen digital teknologi går raskt, og endringstakten øker. Det er derfor naturlig å anta at teknologimålbilder som peker langt frem i tid vil være utdatert innen de blir realisert. I tillegg er fremtiden for helseregistre og pasientjournaler i Norge uklar i den forstand at det er vanskelig å forutse hvilke løsningskonsepter og analysekapabiliteter som vil være 51

208 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre tilgjengelig etter innføringen av Helseplattformen i Helse Midt og den videre realiseringen av visjonen for Én innbygger, en journal. Tiltak: Avansert og fremtidsrettet analyseteknologi vil vurderes, samtidig som det vil utarbeides målbilder med tidshorisont for kort- og mellomlang sikt. Strategi og arkitekturmålbilde må sørge for at vi bygger løsningene med tilstrekkelig innebygget fleksibilitet til å kunne utnytte ny teknologi og de mulighetene disse gir 5. Begrensninger i lov- og regelverk Flere av fellesfunksjonene og tiltakene som foreslås vil kreve endringer i lov- og regelverk. Gjennomføring av slike endringer kan være tidkrevende, og Helse- og omsorgsdepartementet opplever et stort press og ønske om en rekke endringer i regelverket for sekundærbruk av helseopplysninger fra forskere, analysemiljøer og andre. Personvernhensyn kan tale mot å gjøre helseopplysninger fra hele befolkningen tilgjengelig for analyse på tvers av primærkilder/registre/databaser. Videre kan det være utfordrende å sikre at resultater av analysene er anonyme i de tilfeller dette er et krav for eksempel ved fremstilling av detaljert statistikk etter pasientgruppers kjennetegn (kjønn, alder, bokommune, landbakgrunn, sivilstand med mer). Programmet må derfor legge personvernhensynene til grunn i det videre arbeidet, og spesielt søke å bidra til gode algoritmer for anonymisering av data-output, slik at vi kan oppnå både: å beholde/sikre anonymitet og sammenstille data som innfrir de forventninger/resultater programmet etterlyser 52

209 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 1: Nærmere beskrivelse av analysegrunnlag Dokument Dato Leverandør 1. Status nasjonal e-helse strategi og handlingsplan (Versjon 0.4) Desember 2016 Direktoratet for e-helse 2. Enklere tilgang mer forskning Desember 2016 Agenda Kaupang for Norges Forskningsråd 3. Sluttrapport «Internasjonale referansecase for bruk av helsedata» Desember 2016 Nasjonalt Senter for e- helseforskning (NSE) 4. Nasjonal helseregisterstrategi status utfordringer og veien videre 5. Status for nasjonale helseregistre 6. Spørreundersøkelse nasjonale helseregistre 7. Handlingsplan Nasjonalt helseregisterprosjekt 8.OECD Reviews of Health Care Quality, raising standards, Norway 2014 August 2016 Juni 2016 Juni 2016 August 2014 Mai 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt helseregisterprosjekt Samarbeid Direktoratet for e-helse og Sekretariatet i Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonalt helseregisterprosjekt OECD 1. Status nasjonal e-helse strategi og handlingsplan I status for nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan skal Direktoratet for e-helse gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.» Følgende målsettinger er foreslått under strategisk område 4 «Bedre bruk av helseopplysninger»: Gjøre tilstrekkelige og relevante helseopplysninger fra pasientjournal og andre vesentlige kilder enkelt tilgjengelig for analyse Gjøre sammenstilte personentydige helseopplysninger enkelt tilgjengelig ved tjenstlig behov eller samtykke Gjøre rapporter og egendefinerte analyser enkelt tilgjengelig 2. Enklere tilgang mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning Agenda Kaupang har på oppdrag fra Forskningsrådet utredet status for forskeres tilgang til helsedata, eventuelle hindringer og mulige løsninger på disse hindringene. Rapporten bekrefter et bilde som har avtegnet seg at om at forskere må ha jobbet i flere år for å få tilgang til dataene de trenger for å gjøre forskningen sin. Noen ganger gir de rett og slett opp, eller de 53

210 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre må endre spørsmålene forskningen skal gi svar på. Norge har rike persondata for forskning med en rekke helseregistre, biobanker, befolkningsbaserte undersøkelser om den norske befolkningen som er samlet inn gjennom flere generasjoner. Personnummeret gir unike forskningsmuligheter gjennom kobling av datasettene. Rapporten søker å gi et godt kunnskapsgrunnlag for å reformere systemet slik at vi kan gi forskere bedre, raskere, rimeligere og sikrere tilgang til persondataene de trenger for å utføre forskningen sin best mulig, samtidig som personvernhensynet blir ivaretatt Sluttrapport «Internasjonale referansecase for bruk av helsedata» Rapporten er en kartlegging av internasjonale referansecase for bruk av helsedata til sekundærformål som kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring, planlegging og forskning. Rapporten beskriver og analyserer resultatene fra undersøkelsen av de tre referansecasene Sverige, Danmark og Kaiser Permanente (KP). Sentrale funn: Lov- og regelverk som regulerer de sentrale helseregistrene er relativt likt i Sverige og Danmark. Lovgiverne har vurdert at samfunnsnytten ved å ha personidentifiserbare og komplette helseregistre er større enn personvernulempene for den enkelte. Det er derfor obligatorisk å delta, og ingen reservasjonsrett. I USA kan personlig helseinformasjon brukes uten samtykke til noen former for sekundærbruk, mens bruk til forskning krever skriftlig tillatelse fra pasienten. Bruk av nasjonale standarder og kodeverk er en suksessfaktor for å kunne realisere målene om interoperabilitet på tvers av IKT-systemer og virksomheter. Referansecasene har alle utviklet en del tjenester og applikasjoner som bruker data fra helseregistrene. En viktig suksessfaktor er at det tilbys et vidt spekter av tjenester og applikasjoner som dekker behovene til ulike brukergrupper. For å kunne utvikle gode tjenester og applikasjoner som bruker data fra helseregistrene er det nødvendig med en infrastruktur som gjør anonymiserte eller aggregerte data tilgjengelig for tjenester som kan bruke disse til ulike formål. Infrastruktur for innrapportering av data må støtte automatisert innsamling av data fra kildesystemene. 4. Nasjonal helseregisterstrategi status, utfordringer og veien videre HOD har definerte følgende overordnede målsettinger for de sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre: Utvikles med bakgrunn i enhetlige teknologiske løsninger Legge til rette for riktig ressursbruk Understøtte styring, finansiering, beredskap, kvalitetsforbedring, helseanalyse og forskning. Være tilrettelagt for enklere datafangst, bedre datakvalitet og bedre utnyttelse av registerdata» I rapporten pekes det blant annet på følgende utfordringer: Lite gjenbruk av data fra PAS/EPJ og andre kliniske fagsystemer medfører dobbeltregistreringer 36 Enklere tilgang mer forskning; Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning. Rapport Desember mer_forskning/ ?lang=no 54

211 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Rapporteringsbyrden for behandlere er økende (jf. foreløpig rapport fra variabelmapping i sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre) Tilgang til datagrunnlag for forskning, analyse og styring er tungvint Innsynsløsninger for innbyggerne er lite utviklet Det er stor variasjon i bruken av terminologi, kodeverk og kliniske variabler Det er få teknologiske fellesløsninger Fragmenterte informasjonskilder gir ikke en helhetlig oversikt over pasientforløpene og effekter Regelverket er ikke tilpasset dagens utforinger og behov Koordineringen og samhandlingen på tvers av registrene kan bli bedre Nasjonal styring må styrkes I tillegg til å beskrive utfordringsbildet og analysere nå-situasjonen, gir rapporten forholdsvis tydelige føringer på utviklingen av registerfeltet og utformingen av strategi og handlingsplan for e-helse. 5. Status for nasjonale helseregistre I status for nasjonale helseregistre kartlegges overordnede behov knyttet til nasjonale helseregistre: Gjennomgang og revisjon av gjeldende regelverk Etablere flere «klynger» av registre innenfor større fagområder Etablere et system som gir enklere tilgang til registerdata Styrke arbeidet med standarder, terminologi og kodeverk Etablere økonomiske incentiver for å øke dekningsgrad i nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Etablere tilstrekkelige økonomiske rammevilkår for drift og videreutvikling av nasjonale helseregistre Videreutvikle nøkkelregistre som inneholder opplysninger om hele eller store deler av befolkningen Utvikling av felles infrastruktur for: o Informasjonsmodeller/definisjoner o Innrapportering o Samhandlingsplattform o Tilbakerapporteringstjeneste til helse- og omsorgstjenesten o Forskertjenester for tilgang til data o Publiseringsløsning for statistikk og analyser o Innbyggertjenester på helsenorge.no 6. Spørreundersøkelse nasjonale helseregistre I juni 2016 ble det gjennomført en større spørreundersøkelse i samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og NHRP-sekretariatet (Folkehelseinstituttet og SKDE) om kartlegging av nasjonale helseregistre. Spørreundersøkelsen gikk til alle sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Hovedfokus var status rundt datakvalitet, teknologi og infrastruktur, personvern og informasjonssikkerhet, standarder, terminologi og kodeverk, bruk av data, 55

212 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre kostnader, finansiering og ressursbruk. Resultatene fra undersøkelsen er blitt anvendt som grunnlag for forståelse av nåsituasjonen, grovanalyser av behov, definering av mulighetsbilde, kost-/nytte- og gevinstanalyser Handlingsplan Nasjonalt helseregisterprosjekt I den tredje nasjonale handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt ( ), videreføres og styrkes det arbeidet som allerede er igangsatt på området. Målsettingene er nedfelt i den tiårige strategien for Nasjonalt helseregisterprosjekt, som ble vedtatt i Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helseog omsorgspolitiske mål. Gode helseregistre skal gi kunnskap som bidrar til bedre helse for alle og visjonen er at vi i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. 8. OECD Reviews of Health Care Quality, raising standards, Norway 2014 I OECDs rapport om Health Care Quality, raising standards, Norway 2014 pekes det på at Norge har et imponerende og omfattende helsevesen, som er et resultat av vedvarende forpliktelser til å tilby helsetjenester til hele den norske befolkning, investeringer i helsevesenet, og vilje til å gjøre endringer. Til tross for dette, finnes det også i Norge utfordringer. Rapporten peker blant annet på at Norge har en underutviklet datainfrastruktur i primærhelsetjenesten med begrenset utvikling med tanke på å sikre bedre datakvalitet, noe som dermed kan hindre innsikt i pasientforløp på tvers av tjenester. Det pekes på at infrastrukturer som gir beslutningstakere nødvendig informasjon om helse- og omsorgstjenestene, er utilstrekkelige og mye svakere i Norge enn i sammenliknbare land, som f.eks. Danmark. 37 Hovedpunkter fra svarene på spørreundersøkelsen er oppsummert i NHRP-rapporten «Status for nasjonale helseregistre» juni

213 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 2: Detaljert standardisert tjenestegrensesnitt Beskrivelse av faste metadata (input til tjenesteoperasjonene) Alle standardiserte tjenesteoperasjoner har noen faste metadata som sendes med som input. Faste metadata er med som input til alle tjenestekall og er derfor ikke listet som input på de enkelte tjenesteoperasjonene. Parameter Virksomheten forespørselen kommer fra ID på personen forespørselen kommer fra Beskrivelse Slik at registeret kan vurdere tilgangsstyring og sikkerhet, samt logge utleveringen For eksempel. FNR for en innbygger, eller HPR-nummer for et Helsepersonell. Spesielt nyttig der en innsynsforespørsel kommer fra en innbygger som er en annen enn den innbyggeren forespørselen gjelder, for eksempel en foresatt, verge, fullmektig eller saksbehandler. Dette er viktig for å kunne ivareta krav om logging av utlevering, samt ivareta tilgangsstyring og personvern Info om rollen til den som forespør Systemet forespørselen kommer fra Behandlende helsepersonell, fullmektig, pasienten selv, annet helseregister med tjenstlig behov osv. ID og informasjon om avsendersystem eller løsning som står bak forespørselen. Dette kan være relevant informasjon for registeret å avgjøre autorisasjon og sikkerhet og hvilke informasjon som kan returneres. Beskrivelse av Returdirektiv (input til tjenesteoperasjonene): Returdirektivet er en forhåndsdefinert og standardisert måte å gi beskjed til tjenesteoperasjonen om hvordan konsumenten ønsker retur dataene. Parameter Returmengde Sortering Paginering En forhåndsdefinert type-betegnelse som sier noe om hvor mye og hvilke data man ønsker å få tilbake. For eksempel: Alle data, oppsummering, kun personalia osv. For tjenester som returnerer lister, for eksempel ved søk: Hvilke retning man ønsker sorteringen og på hvilken kolonne det skal være sortert på. For tjenester som returnerer store lister: Angi hvilket utsnitt av resultatsettet man ønsker tilbake. For eksempel: Ønsker resultat nr FNR brukes i de følgende tabellene som et alias for fødselsnummer, D-nummer eller felles hjelpenummer. Tjenester som tar FNR som input skal også kunne ta en liste med FNR som input for Det vil si at det sendes en liste med FNR og det returneres en liste med data for flere innbyggere. Med

214 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre tanke på ytelse er dette fordelaktig dersom det er behov for data for flere personer samtidig, slik at men slipper å sende mange forespørsler etter hverandre. Merk at dette forutsetter at registeret har hjemmelsgrunnlag til faktisk å utlevere data for flere innbyggere til den aktøren som spør. Oppslagstjenester Disse tjenestene brukes primært ved behov for å hente data ut fra et register, enten det er fra et annet helseregister, et behandlende helsepersonell eller innbyggeren selv. Tjenesteoperasjon: Hent individdata Tjenesten henter data for ett individ. Input Retur FNR Helseopplysninger Beskrivelse av tjenesten Henter helseopplysninger for ett individ. Omfanget og mengden data avhenger av hva som er spesifisert i returdirektivet Konsumenter Helsenorge.no, EPJ, andre helseregistre Oppdateringstjenester Disse tjenestene brukes til å levere data inn til et register. Dette kan være informasjon fra andre registre, fra ulike grunndatatjenester, fra helsepersonell via et EPJ eller innbygger selv som supplerer data. Tjenesteoperasjon: Oppdater personstatus Input Retur FNR, Statusendring Kvittering / Status Beskrivelse av tjenesten Mottar informasjon om endring i personstatus, der statusendringen kan være en av følgende: Bosatt Utflyttet (ikke i bruk) Utvandret Forsvunnet Død Utgått fødselsnummer Fødselsregistrert Annullert tilgang Uregistrert person (Denne tjenesten kan kalles av ved at grunndatatjenestene sender en melding til helseregisterets API, eller ved at Helseregisteret selv kaller motsvarende tjeneste fra Grunndatatjenestene) Konsumenter Grunndata, EPJ 58

215 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Tjenesteoperasjon: Oppdater Fødselsnummer Input Retur Gammelt FNR, Nytt FNR Kvittering / Status Beskrivelse av tjenesten Gir beskjed til helseregisteret om at en person har fått nytt fødselsnummer. Skjer normalt ved overgang fra D- nummer til FNR, kjønnsskifte eller konsolidering av identiteter. (Denne tjenesten kan kalles av ved at grunndatatjenestene sender en melding til helseregisterets API, eller ved at Helseregisteret selv kaller motsvarende tjeneste fra Grunndatatjenestene) Konsumenter Grunndata Tjenesteoperasjon: Oppdater data Input Retur FNR, Helsedata for innbygger Kvittering / Status Beskrivelse av tjenesten Innrapportering av helsedata Konsumenter EPJ, Andre helseregistre, andre kilder Tjenesteoperasjon: Motta innbyggerskjema Input Retur FNR, Skjema-data Kvittering, Status Beskrivelse av tjenesten Mottak av utfylt strukturert data (skjema) fra innbygger, helsepersonell og andre Konsumenter Innbyggertjenester, andre konsumenter Tjenesteoperasjon: Motta innbyggerdialog Input Retur FNR, Skjema-data Kvittering, Status Beskrivelse av tjenesten Mottak av dialogmelding fra innbygger om for eksempel feil i datagrunnlaget, spørsmål om oppføringen o.l. Konsumenter Innbyggertjenester, andre konsumenter 59

216 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Tjenesteoperasjon: Motta dialogmelding fra register Input Retur Dialogmelding fra register status Beskrivelse av tjenesten Tjenesten mottar melding fra et register om registreringskvalitet, forespørsel om avleveringer m.m. Konsumenter Helseregistre Vurder personvern Tjenesteoperasjon: Meld inn samtykke/reservasjon Input Retur FNR, Ny samtykke-/reservasjonsstatus Kvittering / Status Beskrivelse av tjenesten Gir beskjed til helseregisteret om at en person har gitt eller trukket samtykke/reservasjon. Hvorvidt det er snakk om samtykke/reservasjon avhenger av registerets hjemmelsgrunnlag. Konsumenter Personverntjenester Tjenesteoperasjon: Sjekk samtykkestatus/reservasjonsstatus Input Retur FNR, Ny samtykke-/reservasjonsstatus Kvittering / Status Beskrivelse av tjenesten Gir beskjed til helseregisteret om at en person har gitt eller trukket samtykke/reservasjon. Hvorvidt det er snakk om samtykke/reservasjon avhenger av registerets hjemmelsgrunnlag. Konsumenter Innbyggertjenester, personverntjenester, andre helseregistre, EPJ Tjenesteoperasjon: Sjekk deltakelsesstatus Input Retur FNR Innbyggers deltakelsesstatus Beskrivelse av tjenesten Ber registeret melde tilbake hvorvidt en gitt innbygger er registrert i registeret. Konsumenter Innbyggertjenester, personverntjenester, andre helseregistre, EPJ 60

217 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Rapporteringstjenester & metadatatjenester Tjenesteoperasjon: Hent rapport Input Retur Rapporttype, Avgrensingsfilter, Returdirektiv Rapport Beskrivelse av tjenesten Henter en forhåndsdefinert rapport, med avgrensningene angitt i avgrensningsfilteret. Konsumenter EPJ, Analysetjenester m.fl. Tjenesteoperasjon: Hent registerstatistikk Input Retur Statistikktype Registerstatistikk Beskrivelse av tjenesten Henter statistikk om registerets innhold; antall registrerte, dekningsgrad osv.? Konsumenter Analysetjenester m.fl. Tjenesteoperasjon: Hent Metadata Input Retur Metadata-type, avgrensninger Meta-data Beskrivelse av tjenesten Tjenesten henter informasjon om registerets struktur, kodeverk, variabler og annen metadata. Konsumenter Analysetjenester, forskere 61

218 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 3: Løsningskonsepter for å ivareta krav til informasjonssikkerhet Det vil utredes løsningskonsepter som kan muliggjøre helseanalyse uten at den som utfører analysen har tilgang til kildedata eller personentydige helseopplysninger. Eksempler på slike løsningskonsepter er; 1. «Bak teppet» Personen som bestiller analysen ser ikke sensitive opplysninger, men det gjør analysemaskinen 2. På homomorfisk kryptert data Data er kryptert på en spesiell måte som muliggjør beregninger på datasettet. Dette gir noe begrensede analysemuligheter og beregningsmessig er dette normalt sett ekstremt tunge operasjoner. Teknologi og teori er fortsatt noe umodent. 3. Homomorfisk kryptert data og distribuert analyse (eks: MITs Enigma) Som over, men med blockchain-aktig distribusjon av mindre analyseoppgaver til noder i et nettverk. Enda mer umodent enn over. Noen avklaringer gjenstår for å sannsynliggjøre at systemet ikke kan saboteres. 4. Differensiert tilgangsstyring og kryptering Ulike deler av persondataene gjøres tilgjengelig etter behov. Kun det som trengs for analysen gjøres tilgjengelig. 5. På pseudonyme data Det må sikres at de pseudonyme dataene ikke inneholder så mange variabler at de blir indirekte personidentifiserbart. 62

219 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 4: Grovberegning innhenting av data for forskeren I KPR- programmet ble det gjennomført flere analyser på kobling av helsedata 38. Kort oppsummert fikk man her bekreftet at det er store forskjeller i typen analyse, hvilke koblinger mot hvilke registre som gjøres, og hvor lang tid prosessen for innhenting av data faktisk tar. I grovberegningen som er gjort på hvilken besparelse man kan oppnå for forskeren ved etablering av en Helseanalyseplattform har vi med bakgrunn i erfaringen fra analysene i KPR-programmet regnet med en reduksjon i ressursbruk på ca. 1 årsverk i 1 av 8 mnd., noe som tilsvarer 12,5%. 38 Rapport KPR: Anvendelse av eksisterende data. Konseptfase /01/2016 Helsedirektoratet 63

220 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Forskningsbarometeret 2016 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender. Barometeret overvåker også den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Hvert år velges noen tema ut for nærmere omtale og analyse. Forskningsbarometeret 2016 inneholder en egen temadel om forskning og innovasjon for helse og omsorg. 64

221 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 5: Organisering Prosjektmedarbeidere Prosjektdeltagere Navn Rolle Ressurs Institusjon Alexander E. Gray Prosjektleder 60% Direktoratet for e-helse (PwC) Nils Gullhaug Prosjektmedarbeider 50% Direktoratet for e-helse Truls Korsgaard Prosjektmedarbeider 60% Direktoratet for e-helse Catherine Børve Arnesen Prosjektmedarbeider 100%* Direktoratet for e-helse (PwC) * Fra 1. oktober 2016 Deltakere i arbeidsgruppen Arbeidsgruppedeltakere Navn Alexander Gray Nils Gullhaug Truls Korsgaard Catherine Børve Arnesen Siril Jonassen Maryke Silalahi Nuth (Stedfortreder for Siril Jonassen) (2møter) Peter Holmes Marta Ebbing Elisabeth Hagen Tore Thomassen Unn Huse Elin Kindingstad (ett møte) Eivind Kristiansen (Tok over for Elin) Jørn Åge Hanssen (Stedfortreder Eivind i ett møte) Institusjon Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Nasjonal IKT Nasjonal IKT Nasjonal IKT 65

222 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Are Edvardsen Ola Vikland Jan Nygård (Fra og med møte nr.3, 18.august) SKDE Norsk Helsenett Kreftregisteret 66

223 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Vedlegg 6: Begrepsliste Begrep/akronym API DSF DÅR e-helse EPJ FD-Trygd FHI FIA Hdir HELFO HF HOD Forklaring «Application Programming Interface», på norsk applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt Det sentrale folkeregisteret Dødsårsaksregisteret Direktoratet for e-helse Elektronisk pasientjournal Forløpsdatabasen Trygd Folkehelseinstituttet Program Felles Infrastruktur i e-helse Helsedirektoratet Helseøkonomiforvaltningen Helseforetak Helse- og omsorgsdepartementet ICD10 International Classification of Diseases versjon 10 ICPC IPLOS KPR KUHR MFR MSIS NFR NHPR NIKT NorPD NPR NSD NUDB NUFA NUIT OECD RegFlu REK RHF SKD SKDE SKIL International Classification of Primary Care Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Kommunalt pasient- og brukerregister Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon Medisinsk fødselsregister Meldesystem for smittsomme sykdommer Norges forskningsråd Nasjonalt helseregisterprosjekt Nasjonal IKT HF Reseptregisteret (Norwegian PerscriptionDatabase) Norsk pasientregister Norsk senter for forskningsdata Nasjonal utdanningsdatabase Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene Organisation for Economic Co-operation and Development Registerbaserte influensastudier Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Regionale helseforetak Skattedirektoratet Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Senter for kvalitet i legekontor 67

224 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre SSB SYBY SYSVAK UDI UiT UiO OUS WHO Statistisk sentralbyrå Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Nasjonalt vaksinasjonsregister Utlendingsdirektoratet Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo Oslo universitetssykehus HF World Health Organisation 68

225 Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre Besøksadresse Verkstedveien Oslo Postadresse Postboks 6737 St. Olavs plass 0130 OSLO 69

226

227

228

229 Vedlegg 15 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helseportefølje 2017 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. Hensikt med saken Orientere Nasjonalt e-helsestyre om: 1. En oppdatert og balansert 2017 portefølje jf. vedleggene 16a og 16b, og et utvalg analyser av denne. 2. Porteføljestyringsprosessen i 2017 og videreutvikling av den. Bakgrunn NUIT vedtok en samlet innstilling til prioritering av den nasjonale e-helseporteføljen for 2017 og som Nasjonalt e-helsestyre ga sin tilslutning til Det ble samtidig bedt om en oppdatert oversikt med forankret finansiering av porteføljen til møtet i mars Den nasjonale e-helseporteføljen er en samlet oversikt over prosjekt- og program som er av nasjonal betydning på tvers av aktører i helse- og omsorgstjenesten. Porteføljen har mange innbyrdes avhengigheter og krav til EPJ utvikling som det er nødvendig å styre og koordinere for å styrke gjennomføringskraften av e-helseutviklingen i Norge. Det legges frem en balansert portefølje med oppdatert budsjettestimat og forankret finansering basert på rapporteringer fra aktørenes porteføljekontakter. Det er i tillegg rapportert inn planlagte leveranser for 2017 porteføljen som det blir orientert om i sak 14/17. Direktoratet for e-helse orienterer også om videreutvikling av porteføljestyringsprosessen i Porteføljens størrelse og finansiering Nasjonal portefølje for 2017 består av 35 prosjekter med totalbudsjett på 513,5 MNOK. Prosjekt én innbygger - én journal er et av prosjektene i porteføljen. Den endelige samfinansieringen av prosjektet er ikke avklart. Det gjenstår å avklare 5MNOK i samfinansiering fra kommuner og RHF.

230 Helseplattformens budsjett er ikke forespurt før møtet og er derfor ikke inkludert i dette tallet. I balanseringen av porteføljen er 10 prosjekt tatt ut pga. manglende finansiering. Finansieringsmodeller og finansieringskilder i porteføljen Finansiering av porteføljen er fordelt prosentvis på aktørene på følgende måte: 35 %: Direktoratet for e-helse 19 %: RHF-ene/NIKT 16 %: Helsedirektoratet 14 %: Norsk helsenett SF 6 %: Takstforhandlinger fastleger og fysioterapeuter 6 %: Andre (SLV, DIFI, mfl.) 2 %: KS/Oslo kommune 2 %: Folkehelseinstituttet Prosjektene/programmene i porteføljen er i hovedsak finansiert og styrt av den aktør som eier prosjektet. Andre finansieringsmodeller er: Samfinansiering på tvers av aktører Utvikling av tjenester på helsenorge.no (nasjonal løsning finansieres av oppdragsgiver/kunde Helse- og omsorgsdepartementets takstforhandlinger med fastleger og fysioterapeuter Andre finansieringskilder som SKDE, Difi, mfl. Oversikt over de største samfinansierte prosjektene/programmene: 1. Velferdsteknologiprogrammet - 90 MNOK 2. Program felles infrastruktur (FIA) 75 MNOK 3. Program for kodeverk og terminologi (PKT) - 17 MNOK 4. Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) - 15 MNOK 5. Nasjonalt pasientregister (NPR) 7 MNOK Aktører som bidrar med samfinansiering er RHF-ene/Nasjonal IKT, Norsk Helsenett, Direktoratet for e- helse og Helsedirektoratet. Oversikt over prosjekter som innebærer tjenester på helsenorge.no (nasjonal løsning) og er finansiert av bestiller: 1. Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) - RHF-ene/Nasjonal IKT 2. Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune/andre kilder 3. Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten RHF-ene 4. Pasientreiser Pasientreiser ANS Disse prosjektene utgjør 11 % (56,3MNOK) av porteføljens totale budsjett. Analyse av porteføljen Det forsøkes å utarbeide analyser som gir oversikt og innsikt i den samlede porteføljen på overordnet nivå og mindre fokus på de enkelte prosjekt/program. Følgende analyser legges frem: 1. Generell analyse av porteføljen 2

231 2. Fordeling av prosjekt/program rettet mot gevinster i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 3. Oversikt over hvilke prosjekt som gir gevinst for legemiddelfeltet og avhengigheter 4. Oversikt prosjekt som krever endringer i EPJ-systemene i : Generell analyse av porteføljen Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet eier tilsammen 70 % av porteføljen, hvorav Direktoratet eier den største andelen på 47 % som også inkluderer samfinansiering fra andre aktører. Spesialisthelsetjenesten eier 12 % av porteføljen og er tillegg den største bidragsyteren til samfinansiering av Direktoratets for e-helses prosjekter. Prioriteringskategorier Porteføljen var prioritert i henhold til fire prioriteringskategorier i innstillingen fra NUIT i oktober Prosjekter som ble lagt i prioritet 4 er tatt ut av porteføljen ettersom disse ikke ble prioritert. De fleste prosjektene med prioritet 3 er også tatt ut som følge av manglende finansiering. Prioritet 1: Må gjennomføres i 2017 (myndighetspålagt) Prioritet 2: Viktig å gjennomføre i 2017 Prioritet 3: Bør gjennomføres i 2017 Budsjettmessig fordeling av prioriteringskategoriene er vist i figuren under. Porteføljen er kategorisert i følgende fire områder: 1. Innbyggertjenester Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse 2. Helsepersonelltjenester Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 3. Data og informasjon Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking 4. Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi 3

232 Den største andelen av porteføljens midler går til innbyggertjenester. Dette utgjør 176 MNOK, men andelen har gått ned i størrelsesorden fra Derimot er andelen til Infrastrukturområdet økt med 27 MNOK til 155 MNOK. 25 % av budsjettmidlene går til utvikling av helsepersonelltjenester. Analyser gjort i forbindelse med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan viser at porteføljene i de regionale helseforetakene har overvekt av investeringer knyttet til dette området. 2: Fordeling av prosjekt/program rettet mot gevinster i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Porteføljen er relativt jevnt fordelt når det gjelder fordeling av tiltak som retter seg mot gevinster i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 8 prosjekt gir gevinst i kommunehelsetjenesten, inkl. fastleger 6 prosjekt i spesialisthelsetjenesten 5 prosjekt gir gevinst i både kommune og spesialisthelsetjenesten Forklaring av figur: Blå farge: Prosjekt/program i utredning, planlegging og pilot, lilla farge: Prosjekt i gjennomføring og innføring 4

233 3: Oversikt over hvilke prosjekt som gir gevinst for legemiddelfeltet I arbeidet med Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan er det kommet tydelige innspill om at legemiddelfeltet er et spesielt viktig utviklingsområde. Kartlegging av porteføljen viser at 10 prosjekt i den nasjonale porteføljen er knyttet til legemiddelfeltet og samlet vil bidra til utvikling av pasientens legemiddelliste som er en samlet og oppdatert oversikt over hvilke legemidler den enkelte pasient står på til enhver tid med tilgang for helsepersonell i pasientens behandlingsteam på tvers av aktører i helsetjenesten. 4: Oversikt prosjekt som krever endringer i EPJ-systemene i 2017 EPJ utvikling er kartlagt til å være det største avhengighetsområdet i porteføljen og 62 % prosjektene krever endringer i EPJ-systemene i Prosjektene berører type EPJ-system med følgende fordeling: 12 prosjekt krever endring i fastlegenes EPJ-systemer 10 prosjekt krever endring pleie- og omsorgstjenestens EPJ-systemer 10 prosjekt krever endring i spesialisthelsetjenesten EPJ-systemer Direktoratet for e-helse gjennomfører jevnlige møter med EPJ-leverandørene for å bidra til økt styring og gjennomføringsevne av prosjekter i den nasjonale porteføljen som har avhengigheter inn mot EPJleverandører. Det er et mål å sikre at leverandørene er kjent med prioriteringer i den nasjonale e- helseporteføljen. Så langt har dette gitt innsikt i og mulighet til å påvirke planene til leverandørene samt bidratt til en større forutsigbarhet for leverandørene. Porteføljestyringsprosessen i 2017 og videreutvikling av denne Nasjonal porteføljestyring er en av de tre nasjonale prosessene, som vist i figur 1 under. Nasjonal e- helsestrategi- og handlingsplan vil legge føringer for videre prioritering av den nasjonale e- helseporteføljen. Frem til møtene i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre i mai og juni (jf. figur 2) er planen å kategorisere og analysere den nasjonale e-helseporteføljen iht. nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Det er videre et mål at NUFA skal involveres tidlig i porteføljestyringsprosessen for å bidra til at gode faglige råd inkluderes i underlag som skal til NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. I den skisserte porteføljestyringsprosessen (Figur 3) planlegges det å involvere NUFA i tre faser/tidspunkt. I Direktoratet for e-helse er prosjekt metodestøtte under etablering. Prosjektet vil i samarbeid med aktørene videreutvikle av metoder, maler, og prosesser knyttet til nasjonal porteføljestyring. I tillegg vil man i 2017 beskrive og etablere nasjonal arkitekturstyring. Disse to tiltakene vil ha grensesnitt og innvirkning på porteføljestyringsprosessen. Figurer: 1. Prosessene i den nasjonale styringsmodellen for e-helse 2. Årshjulet 2017 for møtene i nasjonal styringsmodell for e-helse 3. Oversikt over porteføljestyringsprosessen i 2017 Vedlegg: Vedlegg 16a: Oversikt Nasjonal e-helseportefølje 2017 Vedlegg 16b: Nasjonal e-helseportefølje Prioritering og leveranseplan

234 Figur 1: Prosessene i den nasjonale styringsmodell for e-helse Figur 2: Årshjulet 2017 for møtene i nasjonal styringsmodell for e-helse 6

235 Figur 3: Oversikt over porteføljestyringsprosessen i

236 Nasjonal e-helseportefølje 2017 Endelig prioritering og finansiering av nasjonal e-helseportefølje for 2017 Sist oppdatert Budsjett 2017 (MNOK) Kostnadsfordeling 2017 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett Kommu 2017 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering 2017 Prioritering 2017 Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram HDIR/e-helse Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Mine pasientreiser del 2 (forvaltning) Pasientreiser ANS Steinar Marthinsen Øystein Næss Gjennomføring 4 4 Mine Pasientreiser finansierer 2 51 Vestlandspasienten Helse Vest Helse Vest RHF Hilde Christiansen Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Helse Vest finansierer 2 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja 14,3 5 9,3 Det er avsatt midler i EPJ-løftet til DDFL 2 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 RHFene RHFenes komm.direktøre Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 8,6 8,6 2 r 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 23,7 9,4 6,2 2 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 87 Elektronisk helsekort for gravide (EHG) E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja Program én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Sara Kallevig Planlegging Nei 35 30?? EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Andre: finansieres gjennom takstforhandlinger med fysioterapeutene 2 13 Nye leverandører e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja 7,5 7, Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja 10,3 10, Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF Benedicte Børge- Nina Bjørlykke Avslutning Nei 0,24 0,24 2 Ask 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse Anne Lise Härter Sara Kallevig Gjennomføring Ja 10,2 10, Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Line Richardsen, KS Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 0,3 0,3 Stavanger kommune 2 88 Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 14,4 14, Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Konsept Ja 5 5 EPJ-løftet vil bidra med ressurser til finansiering av utvikling i EPJ på fastlegesiden Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Ikke mottatt estimat 1 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Helsedataprogrammet E-helse Roar Olsen Sara Kallevig Gjennomføring Nei 11,5 11, edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Gun Peggy Knudsen Anette O. Jacobsen Gjennomføring Ja Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Konsept Nei Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR Steinar Mathisen Ulrikke Bachmann Gjennomføring Nei Modernisering av NPR HDIR Stein Olav Gystad Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja 7 2,5 4, Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Ikke mottatt estimat Finansiering dekkes gjennom interne ressurser 3 Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Norsk Helsenett SF Lars Einar Steinsli Gjennomføring Nei 45,5 45, Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren E-helse Norunn Elin Saure Sara Kallevig Planlegging Nei Søkt om ytterlige 5 mill fra SKD Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Planlegging Nei 3,2 3,2 Ikke inkludert anskaffet produkt SAFEST NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 0,5 0, Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV SLV Dag Jordbru Konsept Ja 0,8 0,8 SLV finansierer FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV SLV Dag Jordbru Gjennomføring Ja 4,2 3, Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Konsept Nei 1,5 1,2 0, SLV finnansierer 1 MNOK O,3 MNOK fra NIKT er årsverk :57 Side 1 av 1

237 Vedlegg 16b (ppt) Nasjonal e-helseportefølje Prioritering og leveranseplan 2017 Nasjonalt e-helsestyre mars 2017

238 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1 - Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 65 Mine pasientreiser del 2 (forvaltning) 51 Vestlandspasienten Helse Vest 3 83 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten E-helse NIKT HF Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Gjennomføring Hdir/ E- helse Pasientreiser ANS Helse Vest RHF Gjennomføring Gjennomføring Realisering 14,3 5 9,3 2 Gjennomføring Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Øremerkede midler i St. Prop. 1. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Side 2

239 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1: Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse (side 1 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 5 65 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram Mine pasientreiser del 2 (forvaltning) 51 Vestlandspasienten Helse Vest 3 83 Digital dialog fastlege (DDFL) viderføring DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten E-helse/ Hdir Pasientreiser ANS Helse Vest RHF Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring 90 Gjennomføring 4 Leveranser 2017 Pri 2017 Starte spredningsarbeidet i kommunene gjennom en tilskuddsordning Påbegynne arbeidet med å realisere felles nasjonal plattform og infrastruktur på velferdsteknologiområdet (sammen med Oslo kommune) Følge opp videre utprøving av avstandsoppfølging, og legge til rette til rette for storskala spredning (juridiske/finansielle hindere) Følge opp våre forpliktelser knyttet til Be Healthy Be Mobile og vurdere veien videre innen 1 mai. Følge opp «sosial kontakt» og «barn og unge»-prosjektene. Tilskudd og prosjektoppfølging Videreutvikling av digital selvbetjeningsløsning etter lansering Videreutviklingen vil bestå i å lansere reise med tillegg, implementere funksjonalitet for gjenværende brukergrupper, elektronisk klagefunksjonalitet og for forbedring av eksisterende funksjonalitet og brukeropplevelse. Det er i tillegg ønskelig å introdusere mulighet for å søke på vegne av andre gjennom fullmakt. Gjennomføring 15 Ikke tydeliggjort leveranser for 2017 i rapporteringen 2 E-helse Realisering 14,3 NIKT HF Gjennomføring 20 Hovedsakelig fortsette innføring av løsningen på landets legekontorer i samarbeid med de tre EPJ-leverandørene. I tillegg vil det være leveranser knyttet til feilrettinger, endringer og stabiliseringer, samt en utredning/planlegging av hvordan en vikarløsning kan implementeres i løsningen. Funksjonalitet som skal utvikles i 2017 prioriteres i samråd med EPJ-løftet. Prosjektet skal etablere grunnfunksjonalitet for følgende tjenester på helsenorge.no: Digitale skjema, Varsler og videresending, Behandlingsrettet dialog og Samhandling og m-helse Side 3

240 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1 - Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse PRIORITERING 2017 ID Navn Eier Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri 2017 Kommentar prioritering Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 RHFene Gjennomføring 8,6 8, Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Gjennomføring 23,7 9,4 6,2 2 Side 4

241 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 1: Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse (side 2 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 8 84 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - Fase 2 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg RHFene Fase for 2017 Budsjet t 2017 Gjennomføring 8,6 Oslo kommune Gjennomføring 23,7 Leveranser 2017 Pri 2017 Utvidet funksjonalitet i løsningen (for leveranse av restanser og nødvendig funksjonalitet etter hovedprosjektet, som går utover det som kan gjøres i forvaltning) For publikum/sluttbrukere, f.eks.: Flere integrasjoner med informasjon og tjenester på helsenorge.no/min Helse API for å publisere åpne data Utskriftsvennlig versjon av behandlingsprogram og andre sider For helseforetakenes redaktører: Forenkling av brukergrensesnitt og funksjonalitet i publiseringsløsningen MP5 Gevinstanalyse godkjent MP7 Arbeidsprosesser og rutiner godkjent MP6 Godkjent akseptansetest (inkl. tekniske tester) MP8 Beslutning om produksjonssetting av løsning MP9 Tjenester satt i produksjon (kommune og helsenorge) MP10 Oppstart pilot Side 5

242 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 1 av 3) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Gjennomføring Øremerkede midler i St. Prop Program én innbygger - én journal E-helse Planlegging 35 30?? EPJ-løftet E-helse 13 Nye leverandører e-resept E-helse Gjennomføring Gjennomføring 7,5 7,5 2 Prioritet 2, viktige leveranser for fastleger, finansiert av takstforhandlinger Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Side 6

243 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 1 av 3) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 87 Elektronisk helsekort for gravide E-helse Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring Program én innbygger - én journal E-helse Planlegging EPJ-løftet E-helse 13 Nye leverandører e-resept E-helse Gjennomføring 22 Gjennomføring 7,5 Leveranser 2017 Pri 2017 Utrede arkitekturmålbilde for samhandling, og referansearkitektur for helsepersonell som utgangspunkt for strategi for valg av leverandør for EHG (Q1) Forberede og planlegge eventuell anskaffelse og gjennomføring for elektronisk helsekort for gravide Bistå HOD i prosessen for ny forskrift for EHG, basert på 10 i pasientjournalloven Planlegge pilot og nasjonal innføring Sentralt styringsdokument, løsningsstrategi, helseplattformens bidrag (Nasjonale innspill til helseplattformens konkurransegrunnlag og nasjonale særtema) og kommunikasjonsplan Meldingsutveksling Standardisering knyttet til struktur i EPJ og visninger Utvikling av tjenester fra EPJ mot nasjonale løsninger/komponenter, Rapportering knyttet til bl.a. vaksine, pasientoppfølging og kvalitetsarbeid Utarbeide og forankre standardisert arbeidsprosess for oppkobling av nye leverandører - gjenstående oppgaver for overlevering av prosess til forvaltning. Følge opp nye og eksisterende EPJ leverandører med integrasjon av forskrivningsmodulen (FM) - løpende leveranser, integrasjon av FM, test og godkjenning av den enkelte leverandør: følge opp nye og igangsatte EPJ leverandører som har utviklet e-resept løpende leveranser, test og godkjenning av den enkelte leverandør. følge opp nye og eksisterende systemer for utlevering på apotek - løpende leveranser, test og godkjenning av den enkelte leverandør Side 7

244 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 2 av 3) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) E-helse 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Gjennomføring 10,3 10,3 2 NIKT HF Avslutning 0,24 0,24 2 KS/ KommIT 88 Ny teknologi AMK NIKT HF Gjennomføring 10,2 10,2 2 Gjennomføring 0,3 0,3 2 Gjennomføring 14,4 14,4 2 Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Prioritet 2 fordi det understøtter felles legemiddelliste. Bør vurderes helhetlig sammen med videreutvikling av KJ. Side 8

245 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 2 av 3) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) E-helse 43 Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring 10,3 NIKT HF Avslutning 0,24 KS/ KommIT Gjennomføring 10,2 Gjennomføring 0,3 Leveranser 2017 Pri 2017 Gjennomføre akseptansetest for gjenværende EPJ systemer (Hove, Infodoc, CGM) som ikke sender meldinger på e-resept gjeldende meldingsformat (2.5) Pilotering av multidoseapoteksystem - Boots (denne piloten forutsetter at rekvirentsystem (EPJ) får støtte for multidose) Godkjenning av det enkelte EPJ system (Hove, Infodoc, CGM) for multidose i akseptansetest (en forutsetning for oppstart pilot) Pilotering av multidose for det enkelte EPJ-system (Hove, Infodoc, CGM) Prosjektet koordinerer utrulling av ulike løsninger for å sikre automatisk tildeling av fødselsnummer for alle nyfødte ila 2017 (p.t. får ca 80% av nyfødte automatisk tildeling). Automatisk tildeling reduserer tiden for å få fødselsnummer fra ca. 3 uker til 12 timer. Gevinsten er økt pasientsikkerhet. Sykehuset Vestfold HF og Telemark HF innfører kjernejournal Vestre Viken HF innfører kjernejournal Sykehuset Østfold HF innfører kjernejournal Utvikling av kjernejournal i KAD-systemene bestilles Alle resterende innbyggere får kjernejournal Pådriver utbredelse elektronisk fødselsepikrise til helsestasjon Veileder om elektronisk fødselsepikrise til helsestasjon Status utbredelse av elektronisk fødselsepikrise til helsestasjon Ny teknologi AMK NIKT HF Gjennomføring 14,4 Prosjektet skal ferdigstille konkurransegrunnlag og gjennomføre konkurransepreget dialog. Planen er å inngå kontrakt med valgt leverandør ila Side 9

246 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 1 av 2) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 104 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Gjennomføring Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Konsept Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Ikke mottatt estimat 1 Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Prioritet 2 for å bidra til nødvendig kommunikasjon mellom PLO, fastleger og HF Prioritet 2 ettersom prosjektet understøtter felles legemiddelliste Side 10

247 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning (side 3 av 3) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 104 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Konsept 5 Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Leveranser 2017 Pri 2017 En teknisk/funksjonell kravspek som skal være en del av en bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av meldingsutveksling med vedlegg i samarbeid med avd. standardisering i Direktoratet for e-helse, NHN og leverandørene. Sikre koordinering av innspill til nødvendige juridiske endringer sammen med prosjekt Felles legemiddelliste (FLL) Etablere nettverk for å sikre kunnskapsdeling og bidraholdningsskapende arbeid for rett bruk av e-resept Opplæring i bruk av e-resept ved å utarbeidet en opplæringspakke med anbefalt praksis, lommemanual og e-læring: - påse at e-resept blir en del av grunnutdanningen for helsepersonell med rekvireringsrett Utarbeide og beslutte endrede krav til EPJ-systemene for å sikre bedre prosess-støtte i EPJ-systemene slik at kvaliteten på forskrivningene heves. Ikke mottatt estimat Side 11

248 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking (side 1 av 2) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR 107 Helsedataprogrammet E-helse 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Gjennomføring Øremerkede midler i St. Prop. 1. Gjennomføring 11,5 11,5 1 Gjennomføring Nasjonalt infeksjonsregister FHI Konsept Forutsetning for modernisering av folkeregisteret Side 12

249 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 3 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking (side 1 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR 107 Helsedataprogrammet E-helse 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring 15 Gjennomføring 11,5 Gjennomføring Nasjonalt infeksjonsregister FHI Konsept 2 Leveranser 2017 Pri 2017 Ferdigstilling og produksjonssetting av KPR v. 1.0 basert på KUHR-data (inkluderer innsynsløsning på helsenorge.no, publisering på helsedir.no, tilbakemelding til tjenesten m.m.). Pilotere IPLOS-data i KPR, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering Forberede innhenting av nye data Etablering av et program for styring og koordinering av registerfeltet, herunder utvikling av nasjonale fellestjenester. (Videreføring av Nasjonalt Helseregisterprosjekt v/fhi). Utredning av en plattform for tilgjengeliggjøring og analyse av helsedata. Forslag til finansieringsmodell for fellestjenester for helseregistre. Utvikling av teknisk løsning for innrapportering av elektronisk dødsmelding Infrastruktur ved bruk av felles informasjonsplattform Utvikle webklient, mottak og formidler av dødsmeldinger, samt integrasjon mot EPJ. Juridiske tilpasninger 2017 (fullføring av konseptfasen): Konsekvensanalyse/konseptvurdering av en teknisk løsning for å tilgjengeliggjøre nasjonale laboratoriedata (tildelingsbrev fra HOD 2017) mai 2017 Forankring og fastsettelse av tiltakseierskap, samt planleggings- og implementeringsløp for nasjonalt tilgjengelig labdata mai (planleggingsfasen): Leveranser og estimater, og eierskap avhenger av innholdet i tilleggsspesifikasjonen til tildelingsbrevet som HOD har varslet at kommer Side 13

250 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking (side 2 av 2) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR 25 Modernisering av NPR HDIR 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Gjennomføring Gjennomføring 7 2,5 4,5 3 Gjennomføring Ikke mottatt estimat 3 Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Prioritet 3 fordi dette må sees i en større sammenheng innen akuttmedisinske nettverk Side 14

251 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 3 Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking (side 2 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR 25 Modernisering av NPR HDIR 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring 4 Gjennomføring 7 Gjennomføring Ikke mottatt estimat Leveranser 2017 Pri 2017 Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul i Helfo Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen som understøtter dialog med spesialisthelsetjenesten og formidling av nødvendige helseopplysninger og funksjonalitet for leverandører Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata Fra tertialvis til løpende oppdatert informasjon i kjernejournal og pasientreiser Mer effektivt mottak og dataproduksjon Nye løsninger for test og validering med økte krav til innrapportering for rapporterende enheter og leverandører Publisering av rådata til bruk i spesialisthelsetjenesten (klinikk- og avdelingsledelse, analysemiljøer) Gjenbruk, deling og forenkling Mer effektiv utlevering av data etter søknad. Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin inkl. STEMI, hjertestans og hjerneslag. Forankret IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester hos lederne i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Side 15

252 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 1 av 2) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse 57 Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring 45,5 45,5 2 Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Avhenger av samfinansiering fra sektoren. Konsekvensene av stabil samfinansiering må synliggjøres. Side 16

253 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 1 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse 57 Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Fase for 2017 Budsjett 2017 Gjennomføring 17 Gjennomføring 75 Gjennomføring 45,5 Leveranser 2017 Pri 2017 Innenfor 4 prosjekter er det følgende hovedleveranser: Kodeverk: Innføring og overgang til forvaltning for Norsk Laboratoriekodeverk og Norsk Patologikodeverk. Optimalisering av kodeverk for primærhelsetjenesten og forbedring av forvaltningen av kodeverk. I tillegg vil overgang fra ICD10- ICD-11 i Norge utredes. Terminologi prosjektet innfører en felles standardisert helsefaglig terminologi som del av anbefalte standard i den norske helse- og omsorgstjeneste (SNOMED CT). I 2017 vil målbildet utredes og et kompetansesenter for terminologi opprettes. Videre vil SNOMED CT piloteres bla. igjennom et prosjekt for tannhelse. Kodingskvalitet vil forbedres igjennom en leveranse av inntil 8 e- læringsmoduler i koding. IKT-støtte for kodeverk og terminologi vil utrede og legge til rette for en sentral lagring, forvaltning og publisering av kodeverk i Norge. Samhandlingsarkitektur for helsesektoren Referansearkitektur for helsepersonell (HKG), Målbilde og veikart for arkitekturstyring Utvikling: Autentiseringsløsning for sektoren Meldingsvalidator (monitorering at meldinger som sendes over helsenettet er i hht standard) Prosjektet «Regional utvidelse av stamnettet» skal i løpet av 2017 flytte stamnettet ut til alle lokalsykehus i Helse Nord og Helse Midt-Norge. Tilsvarende prosess startes i Helse Vest i 2017, og fullføres i Prosjektet «Høytilgjengelig registerplattform» skal avsluttes i løpet av første halvår 2017, og overleveres til drift og forvaltning. Det er stor sannsynlighet for at det startes flere prosjekter innenfor dette strategiområdet i løpet av Side 17

254 Prioritering 2017 for prosjekter og programmer som understøtter ambisjon 2 - Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 2 av 2) PRIORITERING 2017 ID Navn Eier 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Fase for 2017 Budsjett 2017 E- helse Hdir RHF NIKT Kom mune FHI NHN Fastlege takst Andre E-helse Planlegging Robust Mobilt Helsenett NIKT HF Planlegging 3,2 3, SAFEST NIKT HF Endring av standard for legemiddelinformasjon FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig Gjennomføring 0,5 0,5 2 SLV Konsept 0,8 0,8 2 SLV Gjennomføring 4,2 3,2 1 2 E-helse Konsept 1,5 1,2 0,3 2 Pri 2017 Kommentar prioritering 2017 Prioritet 2 forutsetter at SLV tiltak FEST for sykehus gjennomføres Tilbakemelding fra flere aktører at prosjektet bør prioriteres i 2017 Side 18

255 Leveranser 2017 for prosjekter og programmer knyttet til «grunnmuren»: Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi (side 2 av 2) LEVERANSER 2017 ID Navn Eier 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren Fase for 2017 Budsjett 2017 E-helse Planlegging Robust Mobilt Helsenett NIKT HF Planlegging 3,2 102 SAFEST NIKT HF Endring av standard for legemiddelinformasjon FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Metodestøtte nasjonal porteføljestyrig Gjennomføring 0,5 Leveranser 2017 Pri 2017 Konseptrapport med målbilde og veikart for sektoren (februar). Planfasen starter etter godkjenning av konseptfasen (mars). Leveranseplan for 2017 kommer som resultat av den. Løpende koordinering og avklaringer med Skatt på vegne av helsesektoren. Koordinering i sektor for innspill. Pågående lov og forskriftsarbeid. Prosjektet skal planlegge anskaffelse av mobile basestasjoner for å sikre internettdekning i ambulanser, helikoptere m.m. Prosjektet vurderer ulike konsepter i dialog med leverandører og sammen med Norsk Helsenett SF. Prosjektet planlegger å starte gjennomføring av anskaffelse i Prosjektet er bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og SLV for å sikre at SLV implementerer ønskede justeringer i registeret for legemiddelinformasjon (FEST). Prosjektet forutsetter at SLV gjør forbedringer i FEST. SLV Konsept 0,8 Forprosjekt 2 SLV Gjennomføring 4,2 E-helse Konsept 1,5 Skal levere detaljeringsprosjekt med plan for gjennomføring før sommeren. Realiseringen starter 2. halvår Beskrivelse av krav til beslutningsunderlag hos aktørene Videreutviklet rapportering og innmelding i nasjonale beslutningsprosesser Avdekket behov og krav til samhandlingsrom Side 19

256 Vedlegg 17 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Planlagte leveranser i den nasjonale e-helseporteføljen 2017 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. Hensikt med saken Orientere Nasjonalt e-helsestyre om: 1. Kategorisering av porteføljens leveranser i Foreløpige resultater og planlagte leveranser i 2017 fra utvalgte prosjekt/program i porteføljen. Bakgrunn I nasjonalt e-helsestyre ble det etterspurt oversikt over formål for prosjekter i porteføljen for å få en bedre innsikt i hva porteføljen totalt vil gi aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Aktørene har rapportert inn planlagte leveranser for prosjekt og program i porteføljen i 2017, jf. vedlegg 16b. Leveransene er i hovedsak rapportert på et prosjektteknisk nivå og det er ønskelig å kunne formidle porteføljens leveranser i 2017 på et mer overordnet nivå. Av den grunn er det gjort en overordnet analyse av porteføljens leveranser i I tillegg gis det en presentasjon av foreløpige resultater og planlagte leveranser i seks utvalgte prosjekt/program i porteføljen. Kategorisering av porteføljens leveranser i 2017 Det er forsøkt å kategorisere porteføljens leveranser i følgende fire kategorier: A. Målbilder og veikart B. Utviklings- / gjennomføringsleveranser C. Løsning mot sluttbrukere D. Prosjekter som forutsetter at andre planlegger et arbeid for realisering av gevinster

257 Notat side 2 av 3

258 D: Leveranser som forutsetter at andre planlegger et arbeid for realisering av gevinster NUIT har tidligere etterspurt hva porteføljen krever av forberedende arbeid for de ulike aktørene samt på hvilket tidspunkt. På grunnlag av rapporteringen fra porteføljekontaktene er det gjort en første kartlegging av hvilke prosjekter som krever at andre aktører planlegger et arbeid for å realisere gevinster. Dette gir kun et første innblikk og gir ikke fullstendig informasjon om hva de ulike aktørene må gjøre for å realisere porteføljen. Det vil bli arbeidet med videre analyser for å klargjøre det. Presentasjon av leveranser i 2017 fra utvalgte prosjekt/program i porteføljen Følgende seks program/prosjekt er valgt ut for å gi innsikt i viktige leveranser i den nasjonale porteføljen: Prosjekt/program Program felles infrastruktur (FIA) Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) Digital dialog mellom fastlege og pasient (DDFL) Prosjekt/progra m eier Direktoratet for e- helse Budsjett 2017 MNOK 75 Infrastruktur Område Helsedirektoratet 15 Data og informasjon Direktoratet for e- helse 14,3 Innbyggertjenester 4. Ny teknologi AMK Nasjonal IKT 14 Helsepersonell-tjenester Elektronisk innrapportering til dødsårsaksregisteret (edår) Automatisk tildeling av personnummer Folkehelseinstitutt et 14 Data og informasjon Nasjonal IKT 0,23 Helsepersonell-tjenester Foreløpige resultater og planlagte leveranser fra disse prosjektene vil bli presentert i møtet mars, jf. vedlegg 18. Notat side 3 av 3

259 Leveranser i store prosjekt/program Nasjonal e- helseportefølje 2017 Vedlegg 18

260 Utvalgte nasjonale prosjekter og programmer Program felles infrastruktur Digital dialog mellom fastlege og pasient Kommunalt pasient og brukerregister Ny teknologi AMK Automatisk tildeling av fødselsnummer Elektronisk innrapportering til dødsårsaksregisteret Side 2

261 Program felles infrastruktur

262 FIA-programmet består av tre underliggende prosjekter Program felles infrastruktur Samhandling Papir og doble rutiner skal reduseres Prosjektet skal: Implementere tiltak for enhetlig meldingsutveksling Planlegge forvaltningsmodell Planlegge moderniseringstiltak Effekter: Aktørene skal kommunisere elektronisk, og papir sendes ikke parallelt Sikkerhetsinfrastruktur Manglende og vanskelig tilgang til pasient- og brukeropplysninger på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer. Prosjektet skal: Etablere påloggingsløsning for enkel og sikker innlogging til fagsystemer og nettløsninger Muliggjøre engangspålogging Legge til rette enkel og sikker integrasjon av ekstern informasjon i fagsystemene Effekter: Forbedret brukeropplevelse, redusert kompleksitet, og økt samordning og forutsigbarhet Felles legemiddelliste Feil bruk av legemidler som følge av manglende oversikt øker risiko for skader og dødsfall Prosjektet skal: Gi pasient, pårørende og helsepersonell bedre oversikt over pasientens faktiske legemiddelliste Effekter: Riktigere forskrivning og lavere risiko for pasientskader 4

263 Samarbeid i hele sektoren Styringsgruppen er bredt sammensatt Aksjonsgrupper i hver region Samarbeid med leverandørene - eksempelvis

264 Tidslinje for FIA-programmet Riksrevisjonen avdekker store feil i elektronisk meldingsutveksling Helsedirektoratet etablerer FIAprogrammet Felles påloggingstjeneste prøves ut Mars 2014 April Oktober 2014 Høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité! 2016 Meldingsvalidatoren prøves ut 2016 Felles legemiddelliste besluttes

265 IMPLEMENTERING Meldingsutveksling - Hvordan skal vi jobbe i 2017? PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER NORD +leverandører APPREC OPPDATERT ADR.REGISTER SYKEHUS MIDT +leverandører TJENESTEBASERT ADRESSERING FIA Samhandling VEST +leverandører MÅLBILDET SAREPTA LEGEKONTOR KOMMUNE MELDINGS- VALIDERING SØR-ØST +leverandører etc... 7

266 Meldingsvalidatoren forenkler feilsøking og gir færre feil Høy kompleksitet Meldingsvalidatoren Stort volum meldinger i meldinger i

267 Digital dialog mellom fastlege og pasient

268 Digital dialog mellom fastlege og pasient Bestill time Forny resept Start e-konsultasjon Kontakt legekontoret skal være enkel og sikkert Side 16

269 Kan jeg få ny resept på allergimedisinen jeg bruker? Ja, den ligger klar på apoteket. Foto: Johner

270 Innføringen fortsetter Resultater så langt 230 fastleger Ca. tilbyr løsningen til sine pasienter innbyggere Ca. har tilbud om digital dialog via Helsenorge.no med sin fastlege Hva leveres i 2017? Fortsette innføringen ved landets legekontorer i samarbeid med de tre leverandørene Utrede hvordan en vikarløsning kan implementeres i løsningen Side 18

271 Kommunalt pasient- og brukerregister

272 Hvordan kan jeg styre helse i kommunen min uten gode tall? Foto: Johner_collage Side 21

273 Kommunalt pasient- og brukerregister skal bli et helseregister for kommunenes helse- og omsorgstjenester Formål KPR skal: Gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Være en viktig datakilde for statistikk, helseanalyser, kvalitetsforbedringsarbeid, beredskap og forebyggende arbeid og forskning. Gjøre det mulig å følge hele pasientforløp mellom kommunalt og statlig nivå, sammen med Norsk pasientregister (NPR). KPR Hva leveres i 2017? Første versjon kommer i 2017 og vil inneholde løsninger for: Mottak av data Registerkjerne Utlevering og publisering av data Innsyn og reservasjon Foto: Johner_collage Illustrasjon: flaggweb.no_collage

274 Ny teknologi AMK

275 Ny teknologi AMK Hovedbudskap: hva skjer? Hva er det? Prosjektet skal anskaffe ny, felles IKT-løsning til landets AMKsentraler. Prosjektet tilhører Nasjonal IKTs portefølje og gjennomføres med deltakelse og representasjon i arbeidsgrupper og prosjektstyre fra alle helseregioner og HDO. Hva skal leveres i 2017? Ferdigstille dialog med leverandørene Ferdigstillelse og utsendelse av endelig konkurransegrunnlag Tildeling av kontrakt er planlagt i Q1 2018, etter godkjenning i regionene. Implementering ca. ett år etter kontrakt. Formål Gi innbyggerne en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste. Få på plass robuste løsninger som sikrer at alle AMK-sentraler henger sammen i ett og samme system som sikrer kontinuitet og kapasitet, slik at de ulike sentralene kan avlaste hverandre eller ta over for hverandre. Systemet skal støtte AMK-sentralenes behov, og teknisk legge til rette for felles nasjonal løsning og sømløs samhandling mellom AMK-sentralene regionalt. Hva konkret skal leveres til innbyggere og helsepersonell Innbyggerne får en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste med tilgang til svar innen forskriftsfestede frister og allokering av ambulanseressurser på rett nivå, bl.a. ved hjelp av medisinsk beslutningsstøtte. Helsepersonell ved landets AMK-sentraler får en ny, felles IKTløsning med en helhetlig arbeidsflate der de kan motta nødhenvendelser, beslutte hastegrad, koordinere ambulanseressurser og gjennomføre kvalitetsrevisjoner på arbeidet bl.a. gjennom rapportering, statistikk og analyse. Hva er levert/resultatet så langt? Prosjektet er i anskaffelse gjennom en «Konkurransepreget dialog» Prekvalifisering er gjennomført. Reduksjon av antall løsningsforslag er gjennomført. Dialogrunder med leverandørene pågår. Hindringer Det er begrenset med erfaringer med anskaffelse og innføring av interregionale IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten, og ulike arbeidsprosesser og prosedyrer i helseregionene medfører utfordringer ved gjennomføring av felles IKT-anskaffelser. Ikke god nok integrasjonsløsning og informasjonsutveksling da løsningen har avhengigheter mot eksisterende og nye regionale, interregionale og nasjonale tekniske verdikjeder og integrasjoner. Tilgang på nøkkelressurser fra helseregionene i langvarige prosjekter har vist seg utfordrende.

276 Kilde: Aftenposten

277 Behov for å gjøre AMK mer robust Side 26

278 Foto: RebeccaRavneberg/Helsedirektoratet Side 27

279 Automatisk tildeling av fødselsnummer

280 35 Løsning for sending av fødselsmelding og mottak av fødselsnummer Frittstående webløsning Jordmor sender fødselsmeldinger som valideres og sendes Skatteetaten Helsepersonell kan hente fødselsnummer Automatisk mottak av som ID. Trinn 2 av løsningen er en fortsettelse av prosessen «Motta fødselsnummer». I trinn 1 leveres fødselsnummeret til Norsk Helsenett, som også legger fødselsnummeret ut på en kø som eksterne abonnenter, f.eks. Sykehuspartners regionale tjenestebuss, har tilgang til. Den regionale tjenesten kaller en nyutviklet tjeneste i PAS som endrer pasient-id i PAS. Pasienten, det nyfødte barnet, som til nå hadde et hjelpenummer som ID, får dermed sitt virkelige fødselsnummer som ID. fødselsnummer i EPJ. Integrert løsning for sending og mottak i fødesystemet Natus

281 Jeg har ikke fått en sikker, unik ID. Dette betyr at informasjon om meg ikke er samlet på et sted. Dersom jeg blir syk kan det bli vanskelig å få oversikt over viktig informasjon, raskt nok. Side 36

282 Jeg har fått tildelt et fødselsnummer. Dette er en sikker, unik ID som er gangbar i hele samfunnet. Jeg har en sammenslått journal og det er enkelt å finne riktige opplysninger om meg. Tildeling av fødselsnummer har bidratt til at min pasientsikkerhet er betydelig forbedret. Side 37

283 Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret

284 Fra jord har du kommet til papir skal du bli... Foto: Johner og Schtterstock_collage

285 men snart blir det digitalt Foto: Johner og Schtterstock_collage

286 Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Formål Primært Raskere/daglig oppdatering av dødsfallsinformasjon, inklusive dødsårsaker, til bruk i helse-overvåkning og beredskapsarbeid. Bedre kvalitet på opplysningene om de enkelte dødsfall, og derved bedre kvalitet på statistikken om dødsårsaker og bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenestene samt forskning hvor DÅR er datakilde. Bedre personvern ved overgang til elektroniske løsninger. Ytterligere muliggjør prosjektet: Raskere oppdatert informasjon om dødsfall til Folkeregisteret Effektivisering i arbeid hos Tingrett og Lensmenn Side 43