HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFTSBESTEMMELSER OM AVSLUTTENDE PRØVER I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE MV

Transkript

1 ArkivsakID.: 16/10400 Arkivkode: FA - X64, TI - &72, TI - &13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 001/17 Innvandrerråd /17 Kultur- og oppvekstkomiteen /17 Formannskapet HØRING - ENDRINGER I FORSKRIFTSBESTEMMELSER OM AVSLUTTENDE PRØVER I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE MV RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune slutter seg til forslaget til endringer i forskriftsbestemmelser til innvandrere. Larvik kommune vil organisere dette i tråd med saksutredningen. SAKSBEHANDLER: Virksomhetsleder Inger Hjortland Innvandrerråd Møtebehandling: Hikmat Nomat fremmet følgende forslag; 1. Gruppen mellom år som er analfabeter bør få fritak fra den skriftlige delen av prøver. 2. Kravet om å avlegge skriftlige prøver må falle bort for eldre folk som av en eller annen grunn har lite språkferdigheter. Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig anbefalt vedtatt. Nomats tilleggsforslag ble votert over punktvis; Pkt. 1 ble anbefalt vedtatt ved hjelp av leders dobbeltstemme, mot 2 stemmer. Pkt. 2 enstemmig anbefalt vedtatt.

2 IVR- 001/17 Vedtak: 1. Larvik kommune slutter seg til forslaget til endringer i forskriftsbestemmelser til innvandrere, med nedenstående kommentarer. Larvik kommune vil organisere dette i tråd med saksutredningen. 2. Gruppen mellom år som er analfabeter bør få fritak fra den skriftlige delen av prøver. 3. Kravet om å avlegge skriftlige prøver må falle bort for eldre folk som av en eller annen grunn har lite språkferdigheter Kultur- og oppvekstkomiteen Møtebehandling: Inger Hjortland informerte kort om innholdet i høringen. Rådmannens forslag ble enstemming anbefalt vedtatt. KOK- 002/17 Vedtak: Larvik kommune slutter seg til forslaget til endringer i forskriftsbestemmelser til innvandrere. Larvik kommune vil organisere dette i tråd med saksutredningen Formannskapet Møtebehandling: Kultur- og oppvekstkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. FSK- 004/17 Vedtak: Larvik kommune slutter seg til forslaget til endringer i forskriftsbestemmelser til innvandrere. Larvik kommune vil organisere dette i tråd med saksutredningen. SAMMENDRAG: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag om endringer i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Forslaget gjelder i hovedsak endringer i bestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det foreslås også noen andre endringer av teknisk karakter. Høringen omfatter i hovedsak endringer i forskrift med presiseringer. Blant annet foreligger det en endring i regler for fritak, gjennomføring av prøvene og endringer i saksbehandlingsregler samt kommunen plikt til å tilby prøver til privatister.

3 HANDLINGSROM: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere med forskrifter Rundskriv til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). FAKTISKE OPPLYSNINGER: I september 2013 ble det innført en plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for de som har en rett og en plikt til å delta i slik opplæring. Endringene som foreslås her gjelder blant annet regler om muntlig gjennomføring av prøver i samfunnskunnskap, presisering av regler om fusk, presisering av regler om formkrav ved klage, endret klagefrist og fritak fra delprøver i norsk for personer som har deltatt i opplæring, men som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan avlegge en eller flere av delprøvene samt kommunens plikt til å tilby prøver også til privatister. Noen av endringene er også av teknisk karakter og er knyttet mot begrepsbruk og endringer i henvisninger til introduksjonsloven. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser KONSEKVENSER FOR BEFOLKNINGSVEKST, VERDISKAPING OG ØKT KOMPETANSE Flere i målgruppen får mulighet til å få dokumentert sin kompetanse og avlegge prøver i norsk og samfunnskunnskap som er forutsetning for opphold i Norge og gir økt mulighet for arbeid. MILJØFAKTORER: Saken har ingen miljømessige konsekvenser KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Forslaget kan ha konsekvenser for barn og unge der foreldrene er arbeidsinnvandrere som oppholder seg i Norge siden kommunene pålegges å tilby prøver også til disse gruppene. Det vil gi dem økt mulighet for å avlegge prøver i norsk og samfunnskunnskap om de ønsker det. ALTERNATIVE LØSNINGER: Det legges ikke frem noen alternative løsninger. VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Høringen inneholder flere endringer som omtales punktvis under. Fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap: Departementet foreslår en endring av omtalen av i hvilke tilfeller det kan gis fritak til

4 opplæring i samfunnskunnskap. Forslaget kommer som en følge av en lovendring som allerede er vedtatt og innebærer at det framkommer uttrykkelig av forskriftsbestemmelsen det samme som er regulert i loven. Begrepsbruken om delprøver i norsk Den avsluttende prøven i norsk består av en skriftlig del og en muntlig del, og at det i hver del inngår flere delprøver. Den skriftlige delen besår av tre delprøver som skal prøve ferdighetene lese, lytte, skrive. Den muntlige delen består av to delprøver som skal prøve ferdighetene snakke og samtale. Departementets forslag går ut på at begrepene muntlig og skriftlig del erstattes med at den avsluttende prøven i norsk består av fire uavhengige delprøver: delprøve i leseforståelse, delprøve i lytteforståelse, delprøve i skriftlig framstilling og delprøve i muntlig kommunikasjon. Dette innebærer at omtalen av skriftlig og muntlig prøve erstattes med en omtale av de fire ulike prøvene. Fritak fra delprøver Den enkelte må selv søke kommunen om fritak fra plikt til å delta eller avlegge avsluttende prøver. Dette må være begrunnet og dokumentasjon eller uttalelse fra lege må være vedlagt. Vedtaket kommunen da fatter er et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Kommunen har plikt til å tilpasse opplæringen til den enkelte deltaker, men det kan allikevel være deltakere som har for eksempel nedsatt funksjonsevne og som ikke kan avlegge en eller flere av delprøvene for eksempel hørselshemmede eller sterkt svaksynte eller blinde. Departementet foreslår på denne bakgrunn en adgang til å søke fritak fra plikt til å avlegge en eller flere delprøver i norsk eller prøve i samfunnskunnskap dersom deltaker på grunn av helsemessige eller andre årsaker ikke er i stand til å avlegge en eller flere delprøver i norsk. Det foreslås også en endring at det i informasjon og avvikling av prøvene skal inngå opplysninger om hvordan en søker fritak fra prøvene. Informasjon om prøver Informasjon om klagefrist og formkrav skal tas inn i forskrift, og Kompetanse Norge (tidligere VOX) gis ansvar for å sørge for relevant informasjon om dette. Kommunens plikt til å tilby prøven til privatister Personer som på grunn av sin oppholdstillatelse og/eller tidspunkt for innvilgelse av oppholdstillatelse, ikke er omfattet av introduksjonslovens 17, har ikke plikt til å gå opp til prøve. De kan selv velge å melde seg opp som privatister og betale en prøveavgift. Det har oppstått tvil om hvorvidt kommunene plikter å arrangere avsluttende prøve for alle kandidater, ikke bare de som er omfattet av rett og plikt til å delta i opplæring. Departementet foreslår en endring i forskrift slik at det uttrykkelig framgår at kommunen plikter å sørge for mulighet til å avlegge prøve for alle deltakere i opplæring om som er folkeregistrert i kommunen. Refusjon av prøveavgift Kandidater med gyldig fravær kan meldes opp til ny prøve og skal da ikke betale prøveavgift. Spørsmålet her er hvorvidt kandidater som har betalt prøveavgift kan få denne refundert fra kommunen. I de aller fleste situasjoner vil en kandidat med gyldig fravær melde seg opp på samme prøvested, men det kan være situasjoner ved flytting at kandidaten må melde seg opp i en annen kommune. Departementet foreslår at der kandidater med gyldig fravær ber om det, kan få prøveavgiften refundert. Gjennomføring av muntlig prøve i samfunnskunnskap Prøven i samfunnskunnskap er en digital prøve. Prøven er en digital flervalgsprøve som rettes automatisk i prøvesystemet. I særskilte tilfeller kan prøven avlegges muntlig. Det er den samme prøven som benyttes. Kommunen avgjør hvem som skal få muligheten til å avlegge prøven muntlig. Adgangen til å avlegge prøven muntlig gjelder for deltakere som vurderes til ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve. I dagens regelverk må kandidaten avlegge muntlig prøve med en eksaminator og en ekstern sensor som snakker et språk kandidaten behersker. Med «ekstern sensor» menes her en lærer som ikke har undervist vedkommende. Tolk kan også benyttes. Også

5 ved muntlige prøver rettes svarene automatisk i prøvesystemet. Departementet foreslår at tolkens rolle som er å formidle budskapet mellom kandidaten og eksaminator kommer tydelig fram, og at vilkåret om ekstern sensor og en eksaminator som skal være til stede under muntlig gjennomføring av prøven, fjernes. Forskriften endres ved at det stilles krav om at en ekstern sensor som snakker et språk kandidaten forstår godt, skal være til stede ved muntlig gjennomføring av prøven for å kunne gi en muntlig gjengivelse av spørsmålene og svaralternativene. Hvis dette ikke er mulig skal kommunen sørge for kvalifisert tolk. Kandidaten må være tilstede når prøver gjennomføres Forskriften omtaler i dag ikke spørsmålet om kandidaten må være fysisk tilstede på prøvestedet. Det følger av Kompetanse Norge sitt reglement for gjennomføring av avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap at kommunen skal kontrollere kandidatens identitet for å sikre at det er rette vedkommende som møter til og gjennomfører prøven. Prøvegjennomføringen skal også overvåkes. Begrunnelsen for dette er sikkerhet. Det har kommet spørsmål om det er mulig å ta prøven når man oppholder seg i utlandet. Reglementet er utarbeidet slik at det skal sikres at det faktisk er kandidaten som har meldt seg opp og som avlegger prøvene og dokumentasjon av disse resultatene blir særlig viktig når dette er vilkår for henholdsvis permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven og statsborgerskap etter statsborgerloven. På bakgrunn av dette foreslår departementet å endre regelverket slik at det presiseres at kandidaten må være fysisk tilstede under prøveavviklingen. Formkrav krav om skriftlig og begrunnet klage Hovedregelen for klage er at kandidaten kan klage på resultatet på delprøve i ferdigheten skriftlig eller klage på formelle feil ved gjennomføringen av avsluttende prøve eller delprøve. I dag er det adgang til å fremsette klagen muntlig for deretter å skriftliggjøre den. Det kan gjøres av kandidaten selv eller en som handler som fullmektig. Forutsetningen for å framsette en klage muntlig, foreslås videreført, men det må presiseres i forskriftsteksten. Men departementet foreslår også at krav om begrunnelse ved klage fjernes. Kandidaten får ikke se besvarelsen sin etter at den er avgitt, og mottar ikke begrunnelse fra sensor sammen med resultatet. Kandidaten har følgelig ikke grunnlag for å begrunne en klage og formkravet om begrunnelse for resultat foreslås fjernet. Klagefrist Departementet foreslår å innføre en hurtigklagefrist for kandidater som har behov for en rask klagebehandling i forbindelse med søknad til høyere utdanning. Departementet mener at det ikke er grunnlag for å anta at hurtigbehandling er mer arbeidskrevende enn ordinær klagebehandling og at det ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser. Fusk Dagens regel er «Kandidater som har med seg ulovlige hjelpemidler til prøvelokalet kan bortvises umiddelbart» Beslutning om bortvisning gjøres av leder for lærestedet og er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak om bortvisning medfører at kandidaten får et års karantene før ny prøve kan avlegges. Denne regelen er ikke hjemlet i lov. Departementet foreslår at denne regelen fjernes fra forskrift og viser til at systemet med bortvisning fra prøvelokalet og tapt mulighet til å avlegge avsluttende prøve likevel vil være en reaksjon med allmennpreventiv effekt. Departementet foreslår også at det spesifiseres i forskrift at også bruk av ulovlige hjelpemidler deltakeren selv ikke har medbrakt, gir grunnlag for bortvisning fra prøvelokalene. Enkeltvedtak I rundskrivet G-01/2016 med merknader til forskrift 29, framgår det at følgende avgjørelser er å anses som et enkeltvedtak: fritak fra prøve etter forskrift 20 tilrettelegging ved prøve etter forskrift 25 bortvisning grunnet fusk etter forskrift 28 Departementet foreslår at det som listes opp i rundskrivet som avgjørelser som skal anses

6 som enkeltvedtak, tas inn i forskriftsteksten. Det vil gi bedre forutsigbarhet både for kommunen og for den enkelte kandidat. Endringer som følge av nylig vedtatte endringer i introduksjonsloven Som en del av regjeringens forslag til innstramminger i utlendingsloven, har Stortinget nylig vedtatt en endring i introduksjonsloven 17. Endringen innebærer at gruppen mellom 55 og 67 år har en rett og en plikt til å delta i opplæring, ikke kun rett som tidligere. Som følge av endringen mht. de ulike leddene i introduksjonsloven 17, må alle henvisninger til introduksjonsloven 17 endres. Forslaget er kun av teknisk karakter og har ikke noe materielt innhold. Andre endringer av teknisk karakter er en begrepsbruk knyttet til 3-annet ledd bokstav b av hva som skal anses som tilstrekkelig kunnskaper i norsk eller samisk der det er gjennomført opplæring etter læreplan for grunnskolen eller videregående opplæring. Formuleringen «satt karakter i faget» endres til «satt standpunktkarakter i faget» slik at begrepsbruken er i tråd med forskrift til opplæringsloven. Endringer i statsborgerforskriften Statsborgerforskriften 4-2 angir hva som skal anses som dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk og dermed unntak fra kravet om gjennomført norskopplæring som vilkår for norsk statsborgerskap. Det er i dag unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk der det er gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring i statsborgersaker. Departementet foreslår endringer i statsborgerforskriften 4-2 punkt 2, slik at dagens formulering «satt karakter i faget» endres til «satt standpunktkarakter i faget». Kommentarer til høringen: Høringen inneholder ingen store endringer. Imidlertid stilles større krav til dokumentasjon og krav til at kommuner avholder flere prøver årlig. I Larvik kommune ved Larvik læringssenter, avdeling Norskskolen legger vi opp til følgende prøvegjennomføringer i tråd med forslaget til endring i introduksjonsloven med forskrifter: Avsluttende delprøver i norsk: Prøvene gjennomføres innenfor avsatte tider gitt av Kompetanse Norge (tidligere Vox). Norskskolen kommer til å gjennomføre avsluttende prøve i norsk 3 ganger i året. (november, mars og juni) Norskskolen starter nye kurs 3 ganger i året og prøvene følger samme oppsett. Denne organiseringen er en følge av pålagt undervisningsplikt ihht. introduksjonsloven. Samfunnskunnskapsprøven basert på undervisning i 50 timer samfunnskunnskap: Prøven avholdes også 3 ganger i året. Disse kursene holdes parallelt med norskkursene, så prøven avholdes etter endt kurs i november, mars og juni. Ved behov setter vi opp ekstra kursdager, ettersom det kommer mange deltakere som mangler denne testen på norsk for å kunne søke om statsborgerskap (flere har tidligere tatt denne på eget morsmål, men dette holder ikke lenger for å kunne søke statsborgerskap). Statsborgerprøven vil bli avholdt en gang pr. måned og etter behov. Norskskolen er registrert i privatistportalen, slik at aktuelle kandidater kan søke opp vårt prøvested og melde seg på den aktuelle prøven. KONSEKVENSER FOR DEN NYE KOMMUNEN: Endringene som foreslås vil ikke ha konsekvenser for den nye storkommunen.

7 Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Høring - Endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere mv