Første person eintal og fleirtal av det personlege pronomenet i gulatingslova og i Frostatingslova
|
|
- Åge Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 sem nu hevi ec talt Første person eintal og fleirtal av det personlege pronomenet i gulatingslova og i Frostatingslova av Jan ragnar Hagland Føreliggjande studie er eit oversyn over bruken av det personlege pronomenet i første person eintal og fleirtal i dei to eldste norske lovverka vi har bevart, gulatingslova (g) og Frostatingslova (F). eit utgangspunkt for arbeidet med oversynet har vore den tradisjonelle oppfatninga at slik pronomenbruk har sitt opphav i den muntligt traderade ʻlagsagan, föredraget på tinget som Carl ivar Ståhle har formulert det. ei gjennomgåing av språket i dei to lovtekstane viser eit langt meir samansett bilete av denne pronomenbruken, og har difor prøvd å klassifisera denne i samsvar med tekstlege brukskategoriar. når det gjeld bruk av første person eintal, kan ein viss skilnad påvisast dei to lovverka imellom, jamvel om det bevarte handskriftsmaterialet med tekstane er nokså samtidig. Denne skilnaden kan godt oppfattast slik at delar av g står det munnlege nærare enn F, og det kan i sin tur vera med å underbyggja den gjengse oppfatninga at F, slik vi i dag kjenner denne, høyrer til ein annan og yngre fase i utviklinga av norsk lovspråk enn det g gjer. Bruken av det personlege pronomenet i fleirtal er gjennomgåande ikkje så ulik i g og F. 1 Innleiing Juridisk språkbruk i dei eldste norske landskapslovene har allment sett det vi litt lausleg kan kalla ein upersonleg stil (sjå nedanfor). Det inneber at bruk av personleg pronomen, særleg i første person eintal, stikk seg ut når det ender og då er å finna i det eldste bevarte lovteksttilfanget. Carl ivar Ståhle (1965, sp. 177) ser slik bruk av pronomen som spår av sitt ursprung i den muntligt traderade lagsagan, föredraget på tinget, Maal og Minne 2 (2013):
2 Jan ragnar HaglanD der det er slik at [d]en föredragande hörs stundom i 1:a pers. sing., ek, iak (särskilt i gtl., men även i t. ex. grágás, no. Bj. och ul), oftare i plur., ver, vi(r). Vi skal her sjå litt nærare på Gulatingslova [heretter g] og samanhalda med Frostatingslova [heretter F] for å freista komma denne pronomenbruken litt nærare inn på livet i dei to eldste samanhangande tekstene vi har overlevert av norsk lov. Med ei jamføring desse to tekstane imellom som føremål kan det undersøkte materialet her avgrensast slik. Materiale frå dei eldste austlandske kristenrettane (jf. Halvorsen og rindal 2008) skal dermed få liggja i denne samanhengen. anten vi då med Ståhle ser dette draget som eit klårt munnleg innslag eller ei, kan det ha ei viss interesse å sjå korleis det fungerer i tekstene og om det er ulikskap i bruken av det i g og F. Kan det t. d. vera tale om noko slags munnleg skriftleg kontinuum i eventuell skilnad på bruk av personleg pronomen i første person eintal i to tekster som desse? (Jf. t.d. òg rankovic & al. (eds.) 2010). og kva med bruk av pronomenet i fleirtal? Fungerer det tekstleg på same måte som i eintal? 2 Om bruk av første person fleirtal ettersom Ståhle altså synest å setja første person fleirtal på line med bruk av første person eintal i lovtekstene, skal vi i det følgjande først sjå litt nærare på bruken av pronomenet vér i dei to lovene vi skal ta for oss. Det ser i alle fall ut til å vera ein liten skilnad i kva eintal og fleirtal viser til når personleg pronomen i første person er brukt i desse lovtekstene. Bruken av fleirtal i g har i motsetnad til eintal gjennomgåande ein inkluderande eller kollektiv funksjon og refererer til denne i tekstsamanhengen. Bruken av vér viser såleis til den rettslege fellesskapen og ikkje nødvendigvis til nokon munnleg föredragare. i tillegg til det dømet Ståhle gir frå kap. 3 av g, kan følgjande frå kap. 10 i same lova vera med og understreka dét poenget: Þat er nu þvi nest at ver skolom kirkiom þeim ollom upp hallda. oc kristnum dome er Olafr hinn helge oc Grimkell biscop sette a monstrar þingi. 1 [Det er no dinæst at me skal halda uppe alle dei kyrkjor og den kristendom som olav den heilage og grimkjell biskop fastsette på Mostratinget].Tilsvarande forhold vil òg gjelda når det t. d. er vist til 1. alle sitat frå g er tekne frå eithun, rindal og ulset 1994, omsetjingar er frå robberstad 1969 [1937]. 134
3 SEM NU HEVI EC TALT landeign konongs vars. (g kap. 25) m. v. Slik inkluderande ver er jamvel brukt med eksplisitt referanse til lovteksten som skrift, som når det i eit tillegg til g kap. 314 om landvern heiter slik: Nu hafum ver landvorn vara skra setta oc vitum eigi hvárt þat er rett æða rangt. [ no har me sett landvernet vårt i skrå (lov-uppskrift) og veit ikkje anten det er rett eller rangt ]. i den samanheng er det då i same kapittel vist til ein førskriftleg rettstilstand som ein i tvilstilfelle kan halda seg til: þa scolom vér þat logmal hava um utgerðir várar er fyr hevir verit. oc atle talde firi monnum i Gula. [då skal me ha det lovmålet um utgjerdene våre, som fyrr har vore, og som atle sa fram for folket i gula]. Så skal skje med mindre kongen ville tillata noko anna som ein tinglyd kunne semjast om: nema konongr vár vili oss øðrum iatta. Oc verðim vér a þat satter aller saman [utan kongen vår vil samtykkja i noko anna og me alle vert samde um det]. Jamvel om det i den overleverte teksten er vist til ein atle som föredragande på tinget, må bruken av vér og várr oppfattast som refererande til rettsfellesskapen allment sett. om vi jamfører dette med F, ser vi også der døme på slik inkluderande bruk av vér som gjennomgåande er å finna i g, t. d. slik i første Kristendomsbolk, F ii: 1: Þat er vpphaf laga vara at ver skolum kristni lyða oc kristnum dome oc konungi uarum oc biskupi til laga oc til rettra mala at fylgia. at kristnum rette rettom [Det er grunnlaget for lovene våre at vi skal retta oss etter kyrkja og kristendommen, kongen vår og biskopen med omsyn til lova og til å fylgja rette orskurder i den rette kristendommen. 2 ] Men eit stort fleirtal av første person fleirtal-formene i F finst i innleiinga til sjølve lova, der kongen (Håkon Håkonsson) som lovgjevar har ordet. ein slik del manglar i g, og i F er 25 av i alt 32 registrerte tilfelle å finna i nett den delen av lovboka, 3 t. d. slik i F, innleiing, kap. 16: Svá höfum ver þat optliga heyrt. at þó at sumir menn se sannsakaðir. vilia eigi til lögmanns fara þó at þeim se löglega stefnt. oc margir vilia eigi lögmanns orskurðum líta síðan er hann hefir lögin sagt. En ver hugðum þó at ver hefðim með því móti lögmennina tilleigða af váro fé oc föðurleifðum. at eptir hins helga Ólafs konungs lagasetning oc lögmanna orskurði skyli hverr sitt mál til lycta leiða. oc 2. norrøn tekst er sitert frå ngl ii, omsetjingane frå F er alle frå Hagland og Sandnes Den norrøne teksten til F finst i digitalisert form som det kan søkjast i på ordnivå. Tilsvarande er ikkje tilgjengeleg for g, slik at sikkert talmateriale av dette slaget kan ikkje gjevast derifrå i samanlikningar med F. Tendensar skulle likevel vera tydelege nok ved jamføringar i tilfelle der det er aktuelt, jamvel om konkret talmateriale her berre er gjeve for F. 135
4 Jan ragnar HaglanD fyrir því leggium ver við þetta þriggia marca sect hverium er eigi vill til lögmanns fara sannsakaðer. oc löglega stefndir oc svá þeim sem eigi vilia lögmanns orskurði líta. [Såleis har Vi ofte høyrt det, at jamvel om somme menn er saksøkte med rette, så vil dei ikkje fara til lagmannen om dei enn er lovleg stemnde. og mange vil ikkje retta seg etter lagmannens orskurd når han har sagt fram lova. Men Vi har likevel trudd at Vi såleis hadde gjeve lagmennene av Vårt gods og fedrearv at kvar og ein skulle kunna føra si sak til endes etter den heilage kong olavs lovbod og lagmenns orskurder. og difor legg Vi med dette tre merker i straff på kvar den som ikkje vil fara til lagmannen om han med rette er klaga og lovleg stemnd, og likeins dei som ikkje vil retta seg etter lagmannens dom.] På same vis som ved bruk av det personlege pronomenet i første person eintal i dramatiserande sitat i direkte tale (sjå nedanfor) finst det i alle fall eitt tilfelle med slik bruk også av fleirtalsforma vér i F. i rettargangsbolken (F X: 3) heiter det då slik: En ef hiún mæla svá. eigi vitum ver hvat hann fór. en þó ferr hann innan Agðanes oc þessu megin fialls eða eiðs. [Men om husfolket seier som så: ikkje veit vi kvar han fór, men han er innom agdenes og på denne sida av fjellet eller eidet.] På eitt punkt synest bruk av det personlege pronomenet i første person fleirtal å skilja seg ut i F jamført med g. i bolk Vi (sakøyrebolken) heiter det slik i kap. 6: Maðr er sá einn er ver höfum eigi fundit i söktale á Frostoþings boc. en hann er þó hittr i frændseme. oc er eigi firnare en foðor broðer sammœðra. [Det er ein mann vi ikkje har funne i saktalet åt Frostatingsboka, men han er likevel å finna i slekta og er ikkje lenger unna enn fars sammødra halvbror.] og vidare heiter det i kap. 9: Nu seger til þeira manna er ver höfum eigi fundit i sactali hvar þeim er bœtr scipat. fyrir þvi at Frostoþings bóc gerer enga grein á þvi. hvárt þesser menn ero sammœdder eða samfedder. [no skal dei menn nemnast som vi ikkje har funne omtala i saktalet med utgreiing om kor mykje bøter som er fastlagde for dei, fordi Frostatings-boka gjer ingen skilnad på om desse er sammødra eller samfedra.] Dette vi kan korkje visa til rettsfellesskapen eller sjåast som uttrykk for noka form for iscenesett eller dramatiserande direkte tale. Den föredragande som stig inn i teksten i desse tilfella, må oppfattast som ein rettsnormerande instans på eit etter måten seint steg i tekstutviklinga, ved revisjon av lova, ser det ut til. ein rettshistorikar som a. Taranger har gissa på at det dreiar seg om lagmannen gunnar grjónbak først på 1200-talet (jf. Hagland og Sandnes 1994, 222 (note 29)). om det er lagmannen eller ei, kan ikkje så sikkert avgjerast. Men sidan teksten i 136
5 SEM NU HEVI EC TALT desse tilfella gjeld utbetring eller oppretting av manglar i eksisterande lovtekst, må vi kunna rekna med at det vi som stig inn i teksten, her representerer nokon med juridisk mandat til å påpeika og retta opp slikt. Det kan synast rimeleg at dette då er eit resultat av det arbeid som Håkon Håkonsson initierte på 1240-talet, eit arbeid med å samla og supplera landskapslovene som ei førebuing til den landslova som kom i 1270-åra (jf. Hagland og Sandnes 1994, XXX). om vi då ser bort frå den nokså frekvente bruken av kongens vér, såkalla pluralis majestatis, i innleiingskapitlet til F, og den markerte bruken av vér i bolk Vi, er det då nokså liten skilnad mellom g og F i bruk av personleg pronomen i første person fleirtal. innleiinga i F ligg sjangermessig på mange måtar nær diplomet og rettarbota i seinare lovspråkstradisjon, der bruk av lovgjevars vér har ein naturleg plass. om vi ser det heile med utsiktspunkt i det eldste norske lovspråket, representerer dette fenomenet i F eit tydeleg steg vidare på vegen i det som annanstads har vore kalla ein litterariseringsprosess (jf. Hagland 2012, 73). 3 Om bruk av første person eintal Bruk av pronomenet ek i g ser ut til å falla i to hovudkategoriar. For det første finn vi altså første person eintal, på same måte som første person fleirtal, i det vi kan kalla dramatiserande sitat, eller sitert direkte tale, slik som det følgjande i g 58: Nu skal hann sva mæla at ec leiði þenna mann til fiar þess er ec gaf hanom. oc til giallz oc til giavar [Han skal mæla so at eg leider denne mannen til det gods som eg gjev han, og til gjald (bøter) og til gåve ]. eller kanskje endå tydelegare, til dels utan at sitatet er sett inn i ei at-setning, som t.d. i g 265, der det heiter slik: hann ma sva svara. Þu segir mér firi iorðu þeiri er þu átt ecki i. ec a þa iorð at eign oc at oðrle. oc ver ec þa logum oc dome. Ec ma þvi oðro svara. at ec hevi þa iorð sellda. Ec ma þvi hinu þriðia svara. þu fær þa iorð alldrigi. nema þu af dauðum drager. [Han kann svara so: Du segjer meg ut frå den jordi som du ikkje eig noko i, eg har den jordi til eige og til odel, og eg skal verja henne med lov og dom. Eg kann svara det andre at eg har selt den jordi. Eg kann svara det tridje: Du får aldri den jordi utan du dreg henne frå meg når eg er daud. ] Stundom kan tekst som følgjer etter slik dramatiserande direkte tale, med bruk av pronomen i første person eintal, ta farge av språket i dei 137
6 Jan ragnar HaglanD dramatiserande replikkane utan at det ek som då dukkar opp, viser til eller representerer noko anna enn det som er tilfelle i sitatet. Vi ser dette i sitatet frå g 265 ovanfor, og følgjande tekstsekvens frå g 267 kan illustrera fenomenet ytterlegare: En hann a kost annan veg at svara. at forsogn. at ec hevi þa iorð sellda. oc em ec eigi varnar maðr át. at veria þa iorð. þat er þo oðal mitt. En hann scal spyria hveim ec hevi þa iorð sellda. En ec scal nemna solu mann minn innan laga várra hvar sem ec vil. þann er ec hevi iorð sellda. [Men han har høve til å svara på ein annan måte til utsegingi, at eg har selt den jordi og eg er ikkje rette mannen til å verja den jordi, men det er likevel min odel. Då skal søkjaren spørja kven eg har selt jordi til, og eg skal nemna kjøparen min, kven eg vil innan lagdømet vårt, den som eg har selt jordi til.] Denne måten å bruka det personlege pronomenet i første person eintal er ganske vanleg i g, utan at eksakte tal kan gjevast her (jf. note 3). utanom døma som er gjevne ovanfor, finn vi det i alle fall i g 35, 38, fleire gonger enn dei siterte i g 265 og 267, i g 266 og 269. Det må kunna sjåast som eit litterært fenomen, som ein allmenn del av narrativ framstilling, anten denne no er munnleg eller skriftleg. i ein samanheng som den vi har å gjera med her, må det likevel kunna sjåast som eitt av dei drag ong (1982) reknar som karakteristiske for oral cultures. i slike kulturar må dramatiserande sitat av det slaget vi her har sett, godt kunna sjåast som konkrete og situasjonelle innslag i teksten i motsetnad til ab - straksjonar eller abstrakt uttrykksmåte. Desse innslaga kan då oppfattast som typiske for munnlege kulturar (jf. ong 1982, 49ff.). Dramatiserande sitat som dei vi ser i g, kan altså godt ha sitt utspring i munnleg framsagt lovstoff. Men som den skrivne lovteksten sjølv viser, og elles ikkje minst sagalitteraturen, lar fenomenet seg godt integrera også i skriftleg framstilling. Men i g er det likevel så at det vi kan oppfatta som ein föredragare frå tid til anna nok gir seg til kjenne i teksten. Korleis skulle vi elles tolka det ek som t. d. står fram til slutt i g 9: En biscop var oc ar maðr hans oc aller kenni menn scolo sinar saker allar sva søkia sem nu hevi ec talt [Biskopen vår og årmannen hans og alle prestane skal søkja alle sakene sine so som eg no har sagt]? når ek dukkar opp på denne måten i teksten, er det alltid verbet telja som er nytta, oftast i tydinga tala, slik òg robberstad skjønar det i si omsetjing. eit par gonger, i g 23 og g 227 må vi likevel leggja primærtydinga telja, rekna opp til grunn for å få meining i teksten. Slik i g 138
7 SEM NU HEVI EC TALT 23: En þa menn er nu talda ec. scal grava i fløðar male. þar sem særr møtesc oc grøn torva [Dei menn som eg no talde upp, skal gravast i flodmålet, der som sjøen og grøntorva møtest]. i g 227 står elles dei to tydingane ved sida av kvarandre, jamvel om robberstad oppfattar det annleis: Nu hevi ec upnama menn alla talda. sva scal hver øðrom bøta sem nu hevi ec talt [no har eg rekna upp alle uppnåmsmennene. Kvar skal bøta til den andre so som eg no har sagt (robberstad: har rekna upp)]. Denne bruken av ek er ganske ofte å finna i g. utanom g 9, 23 og 227 som vi alt har sett, ser vi det i alle fall også i g 70, 87, 91, 160 og 289. Det er altså først og fremst vendinga sem ec hevi nu talt eller sem nu hevi ec talt som går att. Denne bruken av ek må ha ei munnleg framføring av teksten som føresetnad. Det kan då godt tenkjast at språkbruken i slike tilfelle viser attende på munnleg framføring av lovteksten. Det treng likevel ikkje nødvendigvis innebera at den teksten vi har overlevert, er skriven ned direkte etter munnleg førelegg frå ein lovseiemann. Det kan like gjerne oppfattast som ei tilpassing av teksten til opplesing t. d. for ei tingsamling. Det vil seia tekst tilmåta til å bli lesen høgt for eit publikum, eller det som elles gjerne blir kalla aural kommunikasjon eit mogleg steg på vegen mellom ei reint munnleg til ei utvikla skriftleg samfunnsordning (jf. Hagland 2005, 29). Bruk av første person ek vil i så fall visa attende til den som i kvart konkret tilfelle las opp teksten. om dette då kunne omfatta andre enn den tradisjonelle lovseiemannen, skal vi ikkje gå nærare inn på her. Det er i alle fall så at både denne sist nemnde og den dramatiserande bruken ek i g må sjåast som tekstlege drag som ligg det munnlege nært. Desse uttrykksmåtane med personleg pronomen i første person eintal i g har likevel i høg grad alternative upersonlege konstruksjonar, då først og fremst passiv med agensstryking, utan at statistikk for forholdet desse alternativa imellom kan gjevast her. Det dreiar seg då i høg grad om passiv-uttrykk med verba telja og mæla som t. d. i g 24: nanare ser en i logum er mælt (2 gg.) [nærare [skyld] han enn i lovene er mælt]. Til - svarande dette finn vi t. d. i g 96 ef fellr. giallde slikt sem nu er talt [um eiden fell, skal han bøta som no er sagt], i g 266: Nu er su brigð told [no er den løysingi utgreidd] og mange fleire. Slik uttrykksmåte må sjåast som meir upersonleg og abstrakt enn det innslag av personleg pronomen i første person eintal gjer. Det kan då sjåast som noko som peikar i skriftleg retning, som del av utviklinga av ein juridisk stil i det gamle norske skriftspråket. 139
8 Jan ragnar HaglanD om vi jamfører bruken av ek i g med det vi finn i F, ser vi at pronomenet ikkje viser seg fullt så ofte i teksten der. i alt 12 gonger er ek eller ec registrert i F, alle i det vi ovanfor har kalla dramatiserande sitat. Fleire av dei finst i bolk XV, kap. 7: en hinn berr upp sitt mal oc segir i frá at honum er naut horfit. oc svá lítt sem ec segi. nu hefi ek spurt oc heyrt at þú hafir því nauti stolit. oc vill ek hafa ransokn af þer. [og den andre ber fram saka si og seier i frå om at eit naut er komme bort for han, og slik på let som eg seier. no har eg spurt og høyrt at du har stole det nautet, og eg vil no ha ransaking hjå deg ]. Det vil altså seia at det ek vi i g finn i formuleringane av typen sem nu hevi ec talt, er heilt borte i F. Derimot synest passiv uttrykksmåte i det vi innleiingsvis her har kalla ein upersonleg stil, å ha fått fast fotfeste. i den samanheng kan nemnast at passivuttrykk med verba mæla og telja, som altså ville motsvara aktive konstruksjonar som sem nu hevi ec talt i g, ofte (i alt 49 gonger) er notert saman med preposisjonsuttrykket i logum i F, t. d. slik i bolk Viii, kap. 14, der båe verba er nytta i det tautologiske uttrykket svá er oc mælt oc talt i logum manna [Så er òg sagt og omtala i verdsleg rett at ]. 4 Avslutning Samla sett kan vi då seia at bruken av det personlege pronomenet i første person eintal, både i g og F, er meir samansett enn det som kjem fram ved det perspektivet Carl ivar Ståhle legg på dette språkdraget i eldre lovtekster (jf. Innleiing ovanfor). Vi ser at språkbruken endrar seg noko frå den versjonen vi har bevart av g til den vi har av F. Det bevarte hovudhandskriftet av g (Don Var 137, 4to) er frå midten av 1200-talet (eithun et al. 1994, 20). Teksten med F er i det store og heile bevart via avskrifter frå eldre nytid. Men desse går attende på eit handskrift frå 1260-åra som synest godt attgjeve i dei seinare avskriftene (jf. Hagland og Sandnes 1994, XXXiii-Xlii). Dei handskriftene eksempelmaterialet i studien her byggjer på, er altså nokså samtidige. Trass i det finst det innslag i materialet frå g som gjennomgåande nok er eldre enn det vi finn i F. Den bruken av pronomenet ek som vi då berre ser innslag av i g, må vi kunna rekna som gammal og farga av ein munnleg tekstkultur, om vi kan kalla det så. Det at dette draget forsvinn heilt i F, må vi såleis kunna sjå som del av ein prosess som over tid har vore med og gjort lovtekst som sjanger meir skriftleg. Slik sett er det då av interesse å notera at handskriftsma- 140
9 SEM NU HEVI EC TALT teriale frå om lag same tid i ulik grad er prega av denne prosessen, og det underbyggjer i sin tur den gjengse oppfatninga at lovstoffet vi har bevart av F, høyrer til ein annan og yngre fase i utviklinga av lovspråk enn det g gjer. når det gjeld bruken av det personlege pronomenet i fleirtal, er det altså, med unnatak av eit tilfelle som har med sjanger å gjera, nokså liten skilnad dei to lovtekstene imellom. Litteratur eithun, Bjørn, Magnus rindal og Tor ulset (utg.) Den eldre Gulatingslova. norrøne tekster nr. 6. oslo: riksarkivet. Halvorsen, eyvind Fjeld og Magnus rindal (utg.) De eldste østlandske kristenrettene. Tekst etter håndskriftene, med oversettelser. norrøne tekster nr. 7. oslo: riksarkivet. Hagland, Jan ragnar og Jørn Sandnes (oms.) Frostatingslova. oslo: Det norske Samlaget. Hagland, Jan ragnar Literacy i norsk seinmellomalder. oslo: novus forlag on vernacular literacy in late medieval norway. i: Stenroos, Merja & al. Language Contact and Development around the North Sea. amsterdam/philadelphia: John Benjamins Publishing Company, s KlnM = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder frå vikingtid til reformasjonstid. i XXii oslo Stockholm København. ngl = Norges gamle Love indtil 1387 i V. Christiania ong, Walter J Orality and Literacy. The Technologizing of the Word. london: Methuen & Co ltd. repr. london and new york ranković, Slavica, leidulf Mjelde and else Mundal (eds.) Along the oral written continuum.types of Texts, relations and their implications. Turnhout (Belgium): Brepols Publishers. robberstad, Knut (oms.) [1937]. Gulatingslovi. Tridje utgåva. norrøne Bokverk nr. 33. oslo: Det norske Samlaget. Ståhle, C. i lagspråk i KlnM 10, sp
10 Jan ragnar HaglanD Jan ragnar Hagland institutt for språk og litteratur ntnu 7491 Trondheim
styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerØvingsoppgaver i norrønt
Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 2 (Leksjon 4) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Versjonshistorie
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerHøyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG
Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerNOREGS HØGSTERETT. HR P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, (advokat Steinar Thomassen)
NOREGS HØGSTERETT Den 2. april 2009 sa Høgsterett orskurd i HR-2009-00752-P, (sak nr. 2009/202 og sak nr. 2009/397), straffesaker, ankar over dom, sak nr. 2009/202, straffesak, anke over dom A (advokat
DetaljerBiletbruk på nettet 1 2
Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange
DetaljerMorfologioppgåva om Kongo-swahili
Morfologioppgåva om Kongo-swahili Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 1, oppgåve 14. Merknader skrivne av Rolf Theil. 1. Subjektsprefiks m.m. Sjå fyrst på dei 6 orda i (1), dvs. alle orda som tyder
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerFinn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst
Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet
Fra: fmrohbo@fylkesmannen.no Sendt: 2. januar 2015 13:31 Til: Postmottak KD Emne: E-post: Høring Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Kompetansekrav for å undervise i fag - Barneverntjenestens
DetaljerJon Fosse. Olavs draumar. Forteljing
Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerFylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015
Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova
DetaljerVedtak Ordføraren si avgjerd om ikkje å setje saka om kommunereforma på saklista til møtet den er ulovleg og vert vert oppheva.
Sakshandsamar, innvalstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 27.09.2016 Dykkar dato Vår referanse 2016/11766 323 Dykkar referanse Jondal kommune v/ordførar Jon Larsgard Kommunehuset 5627 Jondal Lovlegkontroll
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerAustrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad
Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret 1.1.011 187/11 Olav Mongstad. Saksansv.: Olav Mongstad Arkiv: FA-B11 Arkivsaknr: 11/981 - Høring - forslag
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT
DetaljerStyresak. Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest. Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14 Styremøte
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.02.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Synnøve Serigstad Retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest Arkivsak 2012/105 Styresak 043/14
DetaljerHøyringssvar frå Bjørgvin biskop om ordning for vigsel og vigselsliturgi og forbønsliturgi for likekjønna og ulikekjønna par
DEN NORSKE KYRKJA Bjørgvin biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 24.08.2016 Vår ref: 16/2491-4 TOS (16/26630) Dykkar ref: Høyringssvar frå Bjørgvin biskop om ordning for vigsel og vigselsliturgi
Detaljer1) Samanlikne bok og film Vel ei bok som er filmatisert og les/sjå begge delar. Skriv om likskapar og ulikskapar i bok og film.
Fordjupingsoppgåve i norsk 9. klasse Litterært emne Namn: Mål Du skal kunna presentera resultatet av fordjuping i tre sjølvvalte emne: (8. klasse: Eit forfattarskap, 9. klasse: Eit litterært emne og 10.
Detaljer6-åringar på skuleveg
6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel
DetaljerSkjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 22.04.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/5086 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902
DetaljerSakspapir. Saksnr. Utval Møtedato 020/18 Formannskapet /18 Kommunestyret
Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 020/18 Formannskapet 22.03.2018 015/18 Kommunestyret 05.04.2018 Sakshandsamar Arkiv Arkivsaksnr. Veronika Seim Bech K2 - K01 18/61 Lokale retningsliner for motorferdsel
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 v/eli Moe, UiB, mars 2010 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 2009, både for prøvane
Detaljer2014/
Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Bømlo kommune 1. Innleiing Rapporten er utarbeida etter tilsyn med Bømlo kommune. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering
DetaljerHøyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd
Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg
FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn
DetaljerOg han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,
Hald fokus! Lukas 24:44-49 «44 Så sa han til dei: Dette er orda mine, som eg tala til dykk medan eg endå var hjå dykk, at det måtte oppfyllast alt det som er skrive om meg i Moselova og profetane og salmane.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»
MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk
DetaljerFORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK
FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK INNHALD FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SONG/SALME... 2 3. NÅDEHELSING/OPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESING...
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerDenne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.
MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2016
// Notat 2 // 2017 687 000 tapte årsverk i 2016 NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
DetaljerLitterære verkemiddel
Litterære verkemiddel «I mål»-oppgåve i kapittel 1 «Lesekurs litterære verkemiddel» Å finne og tolke språkbilete i ein tekst Eg greier å finne samanlikningar med som i ein tekst. Eg greier å finne samanlikningar
Detaljer// Notat 1 // tapte årsverk i 2013
// Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte
DetaljerSpråkstatistikk for departementa i 2011
Kulturdepartementet 10. april 2012 Språkstatistikk for departementa i 2011 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet
Detaljer03 APR FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga MOTTATT
FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Vår ref.-. 2007/1954 Dykkar ref Arkivnr.: 721.0 ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT
DetaljerAlle grunnskular. Fagavdeling barnehage og skole
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200807521-51 Saksbehandlar: OLHG Emnekode: SARK-2000 Til: Frå: Alle grunnskular Fagavdeling barnehage og skole Dato: 17. august 2010
DetaljerDEN GODE HYRDEN. Det finst mange svar på spørsmålet, og svara våre avheng både av foreldrebileta våre og av erfaringane våre gjennom livet.
Preike Matt 18, 12-18 Molde Domkirke 5.s i treenigheitstida, 23.06.2013 DEN GODE HYRDEN Eg vil starte med å vise eit bilete i dag. Det er eit bilete som i ein eller annan variant heng i mange heimar og
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerDilemma ved ei folkerøysting. Oddvar Flæte og Jan Øhlckers
Dilemma ved ei folkerøysting Oddvar Flæte og Jan Øhlckers 29.10.2015 1. Bakgrunn Kommunane gjennomfører no opinionsmåling blant eit representativt utval innbyggjarar. For kvar av kommunane er det lista
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Fitjar kommune 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Fitjar kommune. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering
DetaljerS1-eksamen hausten 2017
S1-eksamen hausten 017 Tid: timar Hjelpemiddel: Vanlege skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmålar er tillatne. Oppgåve 1 (6 poeng) Løys likningane a) x x 80, a 1, b, c 8 b b 4ac 4 1 ( 8) 4 6
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerVedtak i sak som gjeld klage på manglande innsyn etter offentleglova
Sakshandsamar: Ove Midtbø Vår dato Vår referanse Telefon: 57643176 03.07.2012 2012/1917-326.1 E-post: fmsfomi@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Foreldrearbeidsutvalet Lærdalsøyri skule v/hadle
Detaljer// Notat 2 // tapte årsverk i 2014
// Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no
Detaljer09/2273Plan om å utbetre kyrkjegard frå middelalderen
Vår ref. Dykkar ref. Dato: 09/2273-18-MBA 04.08.2011 09/2273Plan om å utbetre kyrkjegard frå middelalderen Ombudet fann at St Jetmunds kyrkjegard i Vanylven ikkje er universelt utforma. Rullestolbrukarar
DetaljerInnbyggarhøyring i Nesse skulekrins
Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring
DetaljerGrunngjevingsplikta til forvaltninga
Grunngjevingsplikta til forvaltninga Oversikt: o Grunngjevingsplikt, fvl. 24 og 25 o Opplysningsplikt, fvl. 17 o Generelt om vilkår o Verknad ved feil o Juridisk metode Grunngjevingsplikt: Dei aller fleste
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
DetaljerSamarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE
Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE 2012 13 SAMARBEIDSUTVALET Samarbeidsutvalet er samansett av 6 medlemar, 2 valde av foreldre, 2 valde av
DetaljerFELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE. Nynorsk
FELLES RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV SIVILE SAKER I TINGRETTANE Nynorsk FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA Lagt fram 7. januar 2019 1 Innhald 1. SAKSFØREBUING... 3 Stemning og tilsvar... 3 Tid for hovudforhandling...
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerMøtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.
FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Tingrett Mal for rettsbok planmøte alminnelege tvistesaker Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tysdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgåvesettet er på
DetaljerRadøy sokneråd har i møte den 24. september 2014 hatt fylgjande sak til drøfting:
Radøy sokneråd har i møte den 24. september 2014 hatt fylgjande sak til drøfting: 24/2014 (F) Lik og likskap. - Høyring UTGREIING Regjeringa oppnemde 10. august 2012 eit offentlig utval (gravferdsavgiftsutvalet)
DetaljerKjenneteikn på måloppnåing i norsk
Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå
DetaljerHøyring - forslag til endringar i plandelen i plan- og bygningslova
Sakshandsamar, innvalstelefon Svein Kornerud, 5557 2027 Vår dato 06.12.2013 Dykkar dato 09.09.2013 Vår referanse 2013/11697 420.0 Dykkar referanse 13/2263 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet
Sak Leiing og fagleg organisering (16/05229) delprosjekt i hovudprosjekt 2 Fagleg og administrativ organisering Dato utsendt på høyring 21.11.16 Høyringsfrist 9.12.16 Send høyringsinnspel til Bakgrunn
DetaljerHelgatun / Danielsen
Helgatun / Danielsen 03.02.2017 frelst av Sola ved Solus i Sola ifølge Soli til GRATIA Nåden åleine FIDE Trua åleine CHRISTUS Kristus åleine SCRIPTURA Skrifta åleine DEO GLORIA Guds ære åleine frelst av
DetaljerSpråkstatistikk for departementa for 2009
Kulturdepartementet 30. mars 2010 Språkstatistikk for departementa for 2009 Det er fastsett i 1 i forskrift til lov om målbruk i offentleg teneste at Kulturdepartementet skal føra tilsyn med gjennomføringa
DetaljerSAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN
SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande
DetaljerKontrollutval rådmann - revisor. Korleis samarbeider vi?
Kontrollutval rådmann - revisor Korleis samarbeider vi? Innleiing SEKOM-sekretariat yter tenester for 15 kommunale kontrollutval. Det er sjølvsagt ein del ulikskapar i korleis ein jobbar i alle desse kommunane.
DetaljerSpråkstatistikk for departementa i 2012
Kulturdepartementet 18. april 2013 Språkstatistikk for departementa i 2012 1. GRUNNLAGET FOR STATISTIKKEN Språkstatistikken for departementa blir utarbeidd kvart år som ledd i det tilsynsarbeidet Kulturdepartementet
DetaljerDelegert vedtak - Løyve til helikoptertransport i samband med sau i skårfeste - Buer landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark
Postadresse Folgefonna nasjonalparkstyre Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Folgefonnsenteret Skålafjæro 17 5470 Rosendal Kontakt Sentralbord +47 57 64 30 00 Direkte: +47 5557 2322 fmvlpost@fylkesmannen.no
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerKVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?
KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerHøyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova)
Adressatar ifølgje liste Deres ref Vår ref Dato 15/140-28.01.2015 Høyringsbrev med forslag til endring av lov 21. juni 2013 (jordskiftelova) 1. Kva høyringsbrevet gjeld Ny jordskiftelov blei fastsett 21.
DetaljerProtokoll frå møte i Bore sokneråd Tysdag 7. november 2017
Side 1 av 6 Protokoll frå møte i Bore sokneråd Tysdag 7. november 2017 Møtestad: Bore kyrkjekontor Frå saksnummer: 42/17 Til saksnummer: 51/17 Av soknerådet sine medlemmar/ varamedlemmar møtte: Nicolai
DetaljerBrukarrettleiing for ny lagsportal kvam.no
Brukarrettleiing for ny lagsportal kvam.no Innhold Oversikt over lag og organisasjonar... 2 Registrer ditt lag... 3 Dashbordet... 5 Legge til arrangement / hendingar... 6 Treng du hjelp?... 7 Adressa til
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerMEDBORGERNOTAT #12. «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar
MEDBORGERNOTAT #12 «Med KrF i sentrum ei analyse av partisympatiane til KrFveljarar og sympatisørar» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Oktober 2018 Med Krf i sentrum ei analyse
DetaljerUttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i
DetaljerFramlegg til samarbeidsavtale og reviderte vedtekter for Vestlandsrådet
Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: 3 Framlegg til samarbeidsavtale og reviderte vedtekter for Vestlandsrådet Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet går inn for
DetaljerSkuleåret 2017/2018.
Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva
Detaljertapte årsverk i 2011
662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke
Detaljerpost@efremforlag.no / www.efremforlag.no
tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er
DetaljerApg 9:11 «For sjå, han ber!»
Mosby 18.01.2017 Luk 18:1-8 1 Han sa ei likning til dei om at dei alltid skulle be og ikkje trøytna. 2 I ein by var det ein domar som ikkje hadde frykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3 Og
Detaljerav Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk
av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med
DetaljerStordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1, Kvitlestølen - klage på vedtak om dispensasjon frå kommunedelplan
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.02.2016 12198/2016 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 14.03.2016 Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1,
Detaljer