Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus

Transkript

1 Kreft: hvordan håndtere psykiske utfordringer et kroppslig fokus LHL Marius Altun, Psykomotorisk fysioterapeut 1

2 Agenda Alle kjenner noen med som har eller har hatt kreft også jeg gjør det Angst Depresjon Pustens påvirkning Ulike øvelsesforslag LHL 2

3 Kreft i nær familie Min mor har myelomatose Hennes erfaring er min erfaring Pluss litt til LHL 3

4 Hva sa mamma? 3-5 år å leve Mistet kontrollen over eget liv Smerter Angst Redusert livskvalitet Sorg LHL 4

5 Frykt og angst Vanskelig å skille frykt og angst Frykt: intens, akutt aktivisering på en definert hendelse frykten går over når faren er over. Kan også være irrasjonell Angst langvarig og varierende intensitet frisk angst øker prestasjonen syk angst hemmer oss i dagliglivet LHL 5

6 Kroppslige symptomer Økt puls Raskere og mer overfladisk pust Smerter og muskelspenninger Svetting Svimmelhet Redusert kontakt med bevegelsesapparatet Hyppig urineringstrang eller diaré Sjelvinger Hodepine Utmattelse Søvnforstyrrelser 6

7 Nedstemthet og depresjon Ingen psykisk diagnose Depressive episoder Ledd i ulike stemningslidelser Varierende varighet definere ofte type stemningslidelse 7

8 Kroppslige symptomer Tretthet og utmattelse ofte økt søvnbehov Søvnforstyrrelse Indre uro og rastløshet Manglende energi/overskudd Redusert muskeltonus Flektert holdning Svimmelhet Redusert appetitt LHL 8

9 Normal pust Respirasjonsbevegelsen skjer i belgen Bukpressen - betydning for ventilasjon, hoste, nysing og følelsesmessig utrykk. Diafragma to hulerom - rytmisk samspill. Inspirasjon, utvides thoraxhulen og trykket går ned, motsatt skjer under ekspirasjon. Abdominalhulen motsatt effekt. 9

10 Diafragma (mellomgulvet) Viktigste respirasjonsmuskelen Fester seg på sternum, de nederste ribbene og thoracal columna Overlapper med andre muskler som ileopsoas, quadratus lumborum, transversus abdominis og latissimus. Består av flere typer muskelfibre, god blodgjennomstrømning og utholdenhet Koblet til respirasjonssenteret i den forlengende marg via nervus phrenicus. 10

11 Diafragmamodellen Viser viktig samspill mellom respirasjonsbevegelsen og sentrale kroppsfunksjoner. Påvirker bla. hjertets pumpefunksjon, lymfesystemet, benas sirkulasjon, og tarmfunksjonen. 11

12 Sammenheng mellom følelser, angst og respirasjon? Diafragma eksisterer i skjæringspunktet mellom kropp og følelser. Gråt og latter fører til rytmiske sammentrekninger. Holder man følelser tilbake hemmes pusten Submaksimal livsbelastning som varer over tid kan på samme måte føre til hemmet belgfunksjon. Angst dekker over uønskede følelser muskelpanser oppstår som et ledd i å kontrollere angsten. 12

13 Sammenheng mellom følelser, angst og respirasjon? Forts. Personer med angst kjennetegnes ofte av et raskt og urytmisk pustemønster. Høycostal åndedrett kan også være manifest for angst og affektlabilitet. Kontakt med følelsesregisteret kommer ofte når pasienten oppgir den muskulære aktiviteten. Økte muskelspenninger er respirasjonshemmere. 13

14 Diafragma: en av tre diafragmaer Bekkenbunnen nedre diafragma. Virker i samspill med mellomgulvet ved at bekkenbunnen senkes under inspiriet og heves ved ekspiriet. Hals/nakke og kjeve muskulatur øvre diafragma. Svelgvansker ekstendere i øvre nakkeledd over tid -korte ekstensorer fungerer som et punktum fiksum for respiratorisk hjelpemuskulatur. Korte hyoide muskler trekker kjeven ned kompanseres ved økt spenning i masseter og temporalis. 14

15 Undersøkelse Fleksjon av rygg i sittende Rotasjon Følg med på kjeven og hvordan pusten henger med i tale. Hvor har pasienten tungen? Kan pasienten røre på tungen uten å røre på nakken? Hvordan svelget fungerer en eller to per slurk, hvordan følger pusten med? 15

16 Undersøkelse forts. Observer thorax stilling 0 stilling? Kjenn på thorax veggen Skyv på sternum og se om hodet følger med. Kjenn på ryggen/flanken Kan man løfte på bløtvev? 16

17 Behandlingstilnæring Målet med psykomotorisk behandling er en harmonisering og integrering av emosjonelle og somatiske forhold (Bunkan)

18 Behandlingsfokus Kontakt med føtter og underlag Svelgeøvelsen Tretaktsøvelse- fokusert oppmerksomhet Rytmeord ved gange ryt-me, ryt-me Generell fysisk aktivitet Sette seg mål Se muligheter 18

19 Eksempler på øvelser: Doralfleksjon i ankelleddet kombinert med kontraksjon av quadrispes, dorsalfleksjon av tærne Bretting av forfot Bevegelser i ankelledd, vristledd, fotrotsledd og tåledd evt bruk trepinne til å stimulere fotsålen Muskelløft av muskler i legg og lår

20 Svelgeøvelsen Noe av de siste spenningene som slipper er spenninger i hals. En kan se sammenhenger mellom avspenning, svelging og utpust. Er pasienten anspent får hun ikke til dype svelg, men gjør mange små svelg etter hverandre. Dette igjen vil kunne hindre en dyp utpust. Dette kjennes ved plager som klump i halsen, svelgebesvær eller stemme- og talebesvær

21 Svelgeøvelsen Får vi til en god utpust vil dette kunne hjelpe kroppen til å spenne av. En måte å slippe pusten på er å gjøre følgende svelgeøvelse: Pust litt inn, drikk vann, svelg og vent på pusten. Det vi ønsker å oppnå er en dypere utpust, uten små ekstrasvelg.

22 Tretaktsøvelse Hjernen klarer ikke ha fokus på flere ting på en gang. En og en tanke kommer til oss som bilder etter hverandre. De kommer trolig ikke samtidig selv om de kan gå så fort at det kan virke slik. Noen opplever et tankekjør som gir mer stress og angst.

23 Tretaktsøvelse Angst og smerte konkurrerer lett om fokuset i hjernen med fokusert oppmerksomhet og målrettet handling. Dette betyr at hvis angst eller smerte får være i fokus klarer vi ikke samtidig å være oppmerksomme på noe rundt oss, lære noe eller gjøre det vi egentlig skulle på en like god måte. Samtidig kan dette utnyttes ved å la fokusert oppmerksomhet ta opp så mye plass at smerte og angst må vike. Dette gjøres ved hjelp av konkrete bevegelser, ord og syn.

24 Tretaktsøvelse En måte å få frem fokusert oppmerksomhet og målrettet handling er å jobbe i en tretaktsrytme, der koordinasjon med armer og ben inngår.

25 Tretaktsøvelse Øvelsen: I sittende legger en hånd på hvert lår. Med håndbaken liggende igjen på låret begynner å tappe med fingrene på høyre hånd tre ganger opp og ned. Samtidig visker en for seg selv en to tre og følger bevegelsen med blikket. Deretter kan en veksle til høyre fot og tappe tre ganger med forfoten, før en går videre til venstre fot og til slutt venstre hånd. Hele tiden følges bevegelsene av at en visker takten en to tre og ser på den en gjør med blikket.

26 Tretaktsøvelse En trenger all sin oppmerksomhet til å utføre oppgaven. Slik kan hodet tømmes og tankerushet stoppes. Målet er da at en skal oppnå en ro innvendig og angsten slipper. Rekkefølgen på bevegelsene kan endres etter hvert for å øke vanskelighetsgraden.

27 Rytmeord Fokusert oppmerksomhet og målrettet handling kan oppnås ved å gå mens en gjentar ryt-me rytme ryt-me. En trapp er en god hjelp. Den har en start og en stopp og få alternative veier å gå. Dette gir forutsigbarhet og dermed ro. Her gjør en handling i en rytme og legger på lyd og har fult fokus på denne. Dette vil kunne ta mye av fokuset i hjernen og vanskeliggjør det å ha fokuset på f.eks. angst i tillegg. En får en pause og en mulighet til å roe seg ned.

28 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Kommentarer? 28