Vassrammedirektivet Kva tiltak er det kommunane må setje i verk?

Transkript

1 Vassrammedirektivet Kva tiltak er det kommunane må setje i verk? Staffan Hjohlman, Sogn og Fjordane Prosjektleiar Nordfjord og Sunnfjord vassområde 1

2 Miljømål vassførekomst Staffan Hjohlman Sogn og Fjordane 2

3 Oppgåver for kommunar etter vassforskrifta Verne / gjenopprette tilstand i overflatevatn og grunnvatn Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand (VF 4) Vurdere ny aktivitet og nye inngrep etter VF 12 Oppfølging av regional vassforvaltningsplan Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet (VF 29) Gjennomføre tiltaksprogrammet Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning (VF 25) Bidra til revidering av tiltaksprogrammet Programmet skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. (VF 25) Spele inn oppdatering av tilstand og problem Velje tiltak Sjå også: miljøkommune.no - vannforvaltning 3

4 4

5 1. Kunnskapsgrunnlag (Fylkesmannen - vann-nett) 4. TILTAK (kommunar, sektorstyresmaktar) Tilstand hos kvar vassførekomst Påverknader type og grad landbruk, avløp, elvinngrep, vasskraft, industri 2. Dokument, planer: Miljøovervaking data Problemkartlegging kunnskap Tiltak som fører til miljømåloppnåing Regionalt tiltaksprogram Planprogram VRU, f-ting Vesentlege spørsmål VOU, VRU Tiltaksanalyse VOU VRU, f-ting Regional vassforvaltningsplan VRU, f-ting, KLD 3. Medverknad: kommunar, sektorstyresmakt, lag, organisasjonar, interessentar Utval, folkemøte, temamøte, høyringsinnspel kunnskapsoverføring forventning/forplikting 5

6 Organisering Sogn og Fjordane Vassregionmynde Fylkestinget Fylkesutvalet - politisk styringsgruppe PU - planutval ev. drøfting av arbeidsdokument ADM - koordinere arbeidet etter vassforskrifta MERETE FARSTAD Vassregion Vassregionutval (VRU) Alle kommunar, fylkeskommunar, statlege sektorstyresmaktar Arbeidsutval Regionale temagrupper t.d. sjø, fysiske inngrep, overvaking Regional referansegruppe Vassområde Vassområdeutval (VOU) Kommunane, statlege sektorstyresmaktar Prosjektgruppe Kommunane adm Sekretariat CHRISTIAN PETTERSEN STAFFAN HJOHLMAN Lokale temagrupper t.d. landbruk og avløp Lokal referansegruppe

7 Eit permanent system for kvalitetssikring Vi er her Fortset kvart 6. år

8 Nettsider om vassforvaltning: Vannportalen.no Nyhende, arrangement, rettleiing 8

9 vann-nett.no («tiltaksprogrammet») 9

10 vann-nett.no/saksbehandler («tiltaksprogrammet») 10

11 Elv Sur nedbør Uten minstevannsføring Flomverk og forbygninger Påvirket av lakselus Avrenning landbrukskilde Med minstevannsføring Påvirket av rømt fisk Avløp fra spredt bebyggelse Renskning/mudring Fysisk endring av elveløp Annen regulering Fiskevandringshinder Grøfting av landområder Anmode om vilkårsrevisjon Kommune m.fl. er styresmakt Kommune er styresmakt Ukjent grad Middels grad Stor grad Svært stor grad Figur 1 Tal elvevassførekomstar med påverknadar i ukjent og i signifikant grad(meir enn liten grad). (påverknader av mindre enn 10 vassførekomstar er ikkje med i figuren). Vann-nett 8. oktober

12 Innsjø Sur nedbør Vannføringsregulering Vannkraftsdam Avrenning fra annen landbrukskilde Dumping/fylling av masser Fiskevandringshinder Ørekyt Vannuttak til fiskeoppdrett Overføringer av vann Avløp fra spredt bebyggelse Permanent tørrlegging/avskjerming Grøfting av landområde Andre introduserte arter Avrenning fra byer/tettsteder Drikkevannsforsyning Anmode om vilkårsrevisjon Kommune er styresmakt Kommune m.fl. er styresmakt Ukjent grad Middels grad Stor grad Svært stor grad Figur 1 Tal innsjøførekomstar med påverknadar i ukjent og i signifikant grad(meir enn liten grad). (påverknader av mindre enn 2 vassførekomstar er ikkje med i figuren). Vann-nett 8. oktober

13 Kyst Utslipp fra industri (ikke-ippc) Renseanlegg 2000 PE Avrenning fra annen landbrukskilde Utslipp fra industri (IPPC) Avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett Havneanlegg Overføringer mellom vassdrag Avrenning fra nedlagt industriområde Vei- og jernbaneutfylling Renseanlegg PE Søppelfyllinger Avløp fra spredt bebyggelse Utslipp fra annen punktkilde Avrenning fra byer/tettsteder Annen påvirkning Avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur Forurensing fra havneaktivitet Avrenning fra annen diffus kilde Renseanlegg PE Ukjent grad Middels grad Stor grad Figur 1 Tal kystvassførekomstar med påverknadar i ukjent og i signifikant grad(meir enn liten grad). Alle påverknader. Vann-nett 8. oktober

14 Gjennomføring av tiltaksprogrammet Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning (VF 25). Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt (VF 25). (Des 18) Statusrapport for igangsetting av tiltak frist (Handlingsprogram S F på høyring) 14

15 Tiltaksprogrammet - Sogn og Fjordane jordbruk og spreidde avløp : Problemkartlegging - overvaking (betre kunnskapsgrunnlaget) miljømål utsett til 2027 Rammeavtale vassanalysar (2020) : Reelle tiltak for å nå miljømåla Tilsyn/kontroll - gjeldande lovar/reglar!! Frivillige tiltak / støtteordningar Pålegg / lokal forskrift 15

16 Insentiv for tiltak Brukarinteresser: drikkevatn, badevatn, fiske Godt miljø på eigen grunn og i vassdrag Godt omdøme til jordbruksnæringa SMIL-midlar (Spesielle miljøtiltak i landbruket) Tak over gjødsellager Fangdammar Grøfting RMP-midlar (Regionalt miljøprogram) Kompensasjon for avlingstap - ugjødsla randsone? Stell av kantvegetasjon? Spreiing husdyrgjødsel vår/vekstsesong (ikkje haust)? Unngå haustpløying? 16

17 Forskrift om produksjonstilskot 4: Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides. 17

18 Vannressursloven 11: Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr 18

19 Forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav 18: Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel/avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning. 20: Lager for husdyrgjødsel skal ha tilstrekkelig kapasitet slik at gjødsla kan lagres fram til spredning i den tillatte perioden. Lageret må i tillegg ha kapasitet til å oppbevare eventuell gjødsel som måtte ligge igjen i lageret etter siste utkjøring. Lagringskapasiteten skal være minimum 8 måneders produksjon. 21: Silopressaft skal samles opp og lagres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing. 19

20 Forskrift om plantevernmidlar 20: Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Minsteavstand til drikkevannsbasseng er 50 meter. Ved spredning av plantevernmidler fra luftfartøy skal overflatevann ikke oversprøytes direkte. Det er forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag. Enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet. 20

21 Spreidde avløp Furureiningslova Forureiningsforskrifta kap 12 (< 50 PE) Rensekrav ferskvatn ( 12-8): 90 % P / 90 % BOF (Resipient m brukarinteresser) 60 % P / 70 % BOF (Resipient utan brukarinteress) Rensekrav sjø/elvemunning ( 12-9): 20 % SS eller 180 mg SS/l Minst 2 m under lågaste lågvatn (sjø og vassdrag) Evt Lokale forskrifter 21

22 Tiltaksprogrammet Sogn og Fjordane. ELVAR 22

23 Tiltaksprogrammet Sogn og Fjordane. ELVAR landbruks- 23

24 Tiltaksprogrammet til 3 regionar. ELVAR 24

25 Tiltaksprogrammet til 3 regionar. ELVAR landbruks- 25

26 NIBIO Miljø- og natur - vannressurser - Aktuelle tiltak 26

27 Gjødslingstiltak Ikkje unødvendig fosfor i kunstgjødsel Minimere spreiing etter 2. slått spes nær vassdrag Spreiingsmetode (slange-, nedfelling ) Bruk heile spreiearealet ikkje konsentrert gjødsl Kapasitet på gjødsellager Tak over gjødsellager 27

28 Vegetasjonssone, ugjødsla randsone (NIBIO, Morsa.org) Bremser vatnet - jord og partiklar sedimenterer Infiltrasjon av overflatevatn, opptak næringsstoff Erosjonsvern Mikrobiell nedbryting Skugge, skjul og mat til botndyr og fisk Renseeffekt: 70 % partikler, >50 % fosfor (Vestlandet %?), > 30 % nitrogen 28

29 Fangdammar (NIBIO) Sedimentering av partikler og partikkelbundne stoffer Biologisk opptak og omdanning av næringsstoffer Kjemisk binding av næringsstoff til sediment Nedstrøms punktutslipp eller jordbruksarealer Bør verre større enn 0,1 % av nedbørsfeltet Renseeffekt: 70 % partiklar 40 % fosfor 10 % nitrogen 29

30 Spreidde avløp - tiltak Følgje opp feilmeldingar frå septiktømming Systematisk kartlegging / tilsyn Forelda/utdaterte septiktankar Forelda infiltrasjonsanlegg(> år) Pålegg om utbetringar Tilknytning kommunalt avløpsnett? Samarbeid mellom kommunar felles reglar TEMAGRUPPER 30

31 Korleis kome fram til tiltak? Kommunane har virkemiddel og nøkkelen Problemkartlegging Vassdragsovervaking kjemi, algar, dyr Bekkevandring / synfaring Ekspertvurdering, tilførselsanalyse Data oppdatert juli 2018 Temamøte / temagrupper i vassområda Samarbeid kommunar NLR? Medverknad frå bondelag, elveeigarlag, JFF, Turlag, NVF Gi innspel til kommunane, Fylkesmannen m.fl. Kommunane planlegg, vedtar og syt for iverksetting (pålegg m.m.) 31

32 Problemkartlegging og tiltaksanalyse for utvalde vassførekomstar 2014 (Nordfjord vassområde Asplan Viak 2015) Synfaring på 25 gardsbruk og 59 separate avløpsanlegg Spørjeskjema til landbrukskontora KOSTRA-tal om avløpsanlegg Berekning av arealfordeling Bekkevandringar Berekningar av tilførsel næringsstoff 8 kommunar Pris: kr Staffan Hjohlman Sogn og Fjordane 32

33 Sagt på temamøte: Husdyrgjødsel og avrenning Strukturrasjonalisering mot større einingar og mykje leigejord -> utfordringar å ta i bruk tilstrekkeleg spreieareal. Husdyrgjødsel vert eitt problem i staden for ein ressurs. Eksterne gjødsellager nærare spreieareala. Effektivare transport. Mange gjødsellager har for liten kapasitet. Nedbør i opne lager. Endring i dyretal. Behov for tilskot til tak over gjødsellager. 33

34 Grøn: daa fulldyrka 88 daa innmarksbeite 36 mjølkekyr 82 andre storfe 20/25 sau/lam Blå: daa fulldyrka 312 daa innmarksbeite 92 mjølkekyr 178 andre storfe

35 Sagt på temamøte: Husdyrgjødsel og avrenning Landbruksrådgjevinga bør få opplyst kva for vassdrag som er i risiko, og ta omsyn til dette ved utarbeiding av gjødselplanar. Tiltak kan medføre kostnader eller avlingstap og må difor vere godt grunngjevne. Viktig med risikovurdering og dimensjonering av nye gjødsellager. Fosfor som er lagra i jorda i tidlegare år, vil truleg kunne leke ut og ureine lenge etter at tiltak med redusert gjødsling er sett inn. 35

36 Sagt på temamøte: Avsig frå rundballar Rundball-lagring kan føre til betydeleg avsig av organisk stoff. Avsig avheng m.a. av tørking. Regelverket for rundball-lagring nær vassdrag har lite konkrete haldepunkt og difor vanskeleg å handheve. 36

37 Sagt på temamøte: Informasjon og kontroll Viktig å sette fokus på utfordringar og gode døme. Oppslag i lokalaviser. Brev til bønder om rundball-lagring, gjødselspreiing m.m. har god effekt. Kommunane kontrollerer 5 % av søkjarar om produksjonstilskot, men elles lite kontroll av ureining. 37

38 Skaffe kunnskap! OPPSUMMERING Vassprøver, biologi samarbeid i vassområda! Gjennomfør synfaringar Velje tiltak Samarbeid mellom kommunar Delta i temagrupper 38

39 Takk for meg! 39