ORIENTERING OM ARBEIDET MED KLIMAPLAN FOR HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Plan- og miljøseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Mathisen, Gudrun Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato ORIENTERING OM ARBEIDET MED KLIMAPLAN FOR HORDALAND SAMANDRAG Fylkesutvalet vedtok oppstart av arbeid med ein klimaplan for Hordaland. Planprogram har vore på høyring og vart vedtatt i desember. Føremålet er formulert slik: Klimaplanen skal auke kunnskap og kompetanse om klima og energi. Den skal ha visjon, mål og tiltak for reduksjon i utsleppa av klimagassar og tilpassing til endra klima. Handlingsprogram til planen skal ha tiltak som er utforma i partnarskap, spesifisert med ansvar, framdrift og budsjett. Mål, strategiar og tiltak i klimaplanen skal vere utforma slik at dei motiverer innbyggjarane i Hordaland til aktiv innsats. Fylkesutvalet er styringsgruppe for planarbeidet. Ei prosjektgruppe vart etablert i oktober 2008 og er i full gang. Ein tar sikte på å ha eit planutkast klar til mai 2009, som fylkesutvalet deretter kan sende på offentleg høyring i medhald av plan- og bygningslova. Endeleg vedtak kan då bli i fylkestinget i desember FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkesutvalet ta saka til orientering. Vedlegg. Sjå Paul M. Nilsen Jan Per Styve

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Fylkesutvalet handsama den oppstart av arbeid med ein klimaplan for Hordaland (sak 52/08). Vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtar oppstart av ein Klimaplan for Hordaland. 2. Klimaplanen skal gi mål og strategiar for a) reduksjon i utslepp av klimagassar, utvikling av andre energikjelder b) tilpassing til endra klima. 3. Etter vedtak i fylkestinget vert saka lagt ut til offentleg høyring som planprogram. Endeleg planprogram, med evt. justeringar etter høyringa, vert lagt fram for godkjenning i fylkesutvalet. 4. Evaluering av fylkesdelplan energi vert starta opp. 5 Klimarelaterte tiltak innan ulike fagområde skal leggjast fram for dei politiske utvala parallelt med utarbeiding av klimaplanen. 6. Fylkesutvalet får fullmakt til å gjere nødvendige budsjettendringar for å sikre nødvendige ressursar til arbeidet med Klimaplan for Hordaland. Arbeidet er no i full gang. Denne saka er ei orientering om planarbeidet. Føremål med planen Føremålet med klimaplanen er formulert med utgangspunkt i fylkesutvalet sitt oppstartvedtak. Klimaplanen skal auke kunnskap og kompetanse om klima og energi. Planen skal innehalde visjon, mål og tiltak for reduksjon i utsleppa av klimagassar og tilpassing til endra klima. Handlingsprogram til planen skal ha tiltak som er utforma i partnarskap, spesifisert med ansvar, framdrift og budsjett. Mål, strategiar og tiltak i klimaplanen skal vere utforma slik at dei motiverer innbyggjarane i Hordaland til aktiv innsats. Styring og organisering av planarbeidet Organiseringa går fram av figuren under. Fylkesutvalet er styringsgruppe for arbeidet. Det er ikkje oppnemnd saksordførar til denne planen. Fylkestinget Vedtak Formell rolle Fylkesutvalet Styringsgruppe Fylkesrådmannen SNA-dir. Jan Per Styve Prosjektansvarleg konsulent AsplanViak prosj.sekr. PM-sj. Gudrun Mathisen Klimarådgj. Magnar Bjerga Aktive prosj.deltakarar Deltakarar i Hfk Andre deltakarar Prosjektleiar Prosjektmedarb Prosjektgruppa kjernegruppa 4 tema Kommunane Referansegrupper 2

3 Prosjektgruppa medverker i utarbeiding av planforslag. Deltakarane bidreg med råd, rettleiing, kunnskap og faglege innspel. Dei stiller ikkje med bunde mandat, og bind ikkje opp sine arbeidsgjevarar. Deltakarane i prosjektgruppa er: Hfk, Strategi- og næring: Gudrun Mathisen (prosjektleiar), Magnar Bjerga, Arthur Arnesen, Torild Hage. Eigedom: Eivind Moe. Samferdsel: Nils Egil Grude. Opplæring/ Voss Jordbruksskule: Svein Inge Styve. Fylkesmannen i Hordaland: Kjell Kvingedal. Statens Vegvesen: Sigmund Riis. Bergen kommune: Per Vikse. Lindås kommune: Aslaug Aalen. Stord Fitjar landbruks-miljøkontor: Turid Verdal/ Kari Rydland. Bjerknessenteret: Frode Flatøy. NHO Hordaland: Tom Knudsen. BKK: Rune Sælen. Naturvernforbundet Hordaland: Nils Tore Skogland. Konsulent: AsplanViak AS med Astrid Rongen som koordinator. Referansegrupper er laust sett saman av ressurspersonar som representerer ulike interesser og fagmiljø. Dei deltok på ei samling på Voss i januar Kommunane har eit særleg ansvar i klimaarbeidet. Dei fleste kommunane er i gang med klima- og energiplanar. Kontakt og samarbeid med bør på sikt etablerast som eit permanent nettverk. Det blir arrangert eit eige møte med kommunane i mars Fagleg innhald i klimaplanen Utkast til innhald i planen 1. Innleiing. Bakgrunn, føremål med planen, avgrensing, ansvar og roller. 2. Mål. Globale og nasjonale mål, Visjon, Hovudmål for Hordaland 3. Energi- og klimakunnskap. Samanhengen mellom energi og klima. Utslepp av klimagassar, klimaendringar. Energi, evalueringa av energiplanen. Tilpassing. Klimakunnskap. Delmål for utslepp, tilpassing, reviderte mål for energi (kjelder, produksjon, forbruk), kunnskap. 4. Arealbruk og transport. Mobile utslepp, samanheng areal-transport. Arealpolitikk. Transportpolitikk, inkl. sjø, bane, veg, privat, kollektiv. Køyretøy-drivstoff. Mål for kvart deltema. 5. Forbruk og avfall, bygningar. Stasjonære utslepp. Mål for kvart deltema. 6. Næringsverksemd. Prosessutslepp. Jordbruk og skogbruk. Industri. Dei store punktutsleppa i Hordaland. Næringsutvikling generelt. Mål for deltema. På kvart tema bør planen omhandle: Avgrensing, helst inkl. kva planen ikkje tar opp Fakta/ status for situasjonen i Hordaland Dei viktigaste utfordringane i Hordaland Moglegheiter Mål a) for reduksjon i utslepp, b) for tilpassing til klimaendringar, evt. c) endra energibruk Aktuelle verkemiddel delt på økonomiske, juridiske, kompetanse, politisk arbeid, andre Ansvar og roller. Hordaland fylkeskommune sitt ansvar skal ein særleg omtala Strategiar ein eller fleire Tiltak straks, kort, lang sikt. Moglege indikatorar på tiltaka. Vidare utarbeiding av tiltak inn i eit handlingsprogram Når det gjeld tiltak, vurderer prosjektleiar det slik at ein i første omgang må få fram strakstiltak og idear til dei meir langsiktige tiltaka. Utvikling og konkretisering av gode og realiserbare langsiktige tiltak inn i eit handlingsprogram er eit omfattande arbeid, og det er ønskjeleg å bruka noko meir tid på dette. Ei løysing på dette er derfor å dele planarbeidet i 2 delar: Del 1 Fylkesdelplan for klima, med mål, strategiar, utkast til tiltak, strakstiltak. Utkast på høyring før sommaren 2009, vedtak desember Del 2 Handlingsprogram, med ytterleg konkretisering av tiltaka. Utarbeiding juni oktober

4 Struktur på klimaplanen utkast DEL 1 KLIMA- PLAN FYLKESDELPLAN KLIMA Globale mål Visjon Hovudmål for Hordaland Måla vert DEL 1 rullert kvart 4. år Energi- & klimakunnskap status utfordr. mål strategi Arealbruk transport status utfordr mål strategi Forbruk Avfall Bygg status utfordr. mål strategi Næring status utfordr. mål strategi DEL 2 HANDLINGS- PROGRAM Tiltak vert rullert kvart år Tiltak i detalj føremål ansvar framdrift budsjett kritiske suksessfaktorar HANDLINGSPROGRAM Steg i planprosessen Utarbeiding av ein fylkesdelplan for eit nytt fagområde er ein lærande prosess, men ikkje ein rettlinja prosess. Ny kunnskap og lærdom frå eit stadium vil påverke fleire delar av planen, og der er trong for å gå fram og tilbake mellom arbeidsoppgåvene. Endeleg framlegg til målformuleringar vil neppe vere klar før heilt til slutt. Planprosessen er også ein modningsprosess som krev tid. Som det går fram av avsnittet om milepælar, er det sett av kort tid til sjølve planarbeidet. Illustrasjonen under syner den teoretiske planprosessen til høgre, som ei rettlinja framrykking. I røynda vil det vere trong for å gå fleire rundar på dei enkelte elementa i planen, slik pilane til venstre syner. Kvart tema krev ein omfattande arbeidsprosess. Normalt ville ein tatt for seg eitt tema om gangen. På grunn av den stramme framdrifta blir det no arbeidd parallelt med dei 4 temaa. praksis Vi Mål teori Delmål Utfordringar moglegheiter Strategiar Tiltak Verkemiddel Rapportering 4

5 Visjon for Hordaland moglege formuleringar Frå Fylkestinget sin klimaøkt Vi skal minst gjere vår del av jobben Vi må gjere meir på dei områda vi forvaltar Klima ein veg å gå Hordaland miljø i praksis Vi skal gjere vårt du må gjere ditt Beste fylke i Noreg på klimautslepp Hordaland fylke skal vere klimanøytralt Hordaland - det beste klimafylket i Noreg. Prosjektgruppa hadde ein idèdugnad og kom m.a. med desse formuleringane: Eit reint fylke i balanse med naturen Klimasteg på rett veg Vestlandsklima i balanse Rom for vekst med låge utslepp Vårt ansvar - eit betre klima for framtidige generasjonar Eit klima til å leva med for alle. Aktuelle omgrep i vidare bearbeiding: Klimaharmoni - klimalos klimaløft klimakløkt. Hovudmål utkast 1. Klimagassutslepp Redusere klimagassutslepp i Hordaland med minst 30 % innan 2020 (i høve til 1990), og arbeide mot ein 80 % reduksjon innan 2050 (i høve til 1990) 2. Klimatilpassing Unngå/redusere uønska hendingar og konsekvensar av klimaendringane. - Ingen nye bygg og anlegg i risikoområde - Redusere risiko i infrastruktur og bygg - 10 % av høyrisikosoner skal fjernast innan 2020) 3. Energi Redusere energiforbruket med ---% innan Energi til bruk i stasjonære bygg og anlegg skal halverast innan All energi til bruk i stasjonære bygg og anlegg skal vere fornybar. - 50% av all energibruk til transport innan fylket skal vere fornybar innan 2020 Merknad Prosjektgruppa vil utforme endeleg framlegg til visjon og hovudmål når arbeidet med dei tematiske delmåla er komne lenger. Målkonfliktar kan oppstå. Fastsetjing av mål heng saman med ei vurdering av moglege verkemidlar, og om dei er målbare om det er mogleg å definere indikatorar på dei. Nye og meir offensive globale mål for klimautfordringane vil vonleg kome etter FN sine klimaforhandlingar i København til hausten. Arbeidet fram til no mars: Fylkesutvalet vedtar oppstart av planarbeidet 10. oktober: Høyringsfrist planprogram 15. oktober: Klimaworkshop i Fylkestinget 28. oktober: Oppstartsmøte prosjektgruppa 4. desember: Fylkesutvalet vedtar planprogram 2009: januar: Samling for temagrupper på Voss 22. januar: Orientering i FUV. 5

6 Prosjektgruppa har møte om lag 1 gong per månad. Kjernegruppa (5-6 personar + konsulent) har hyppige møte. Klimasamling på Voss med 4 temagrupper januar hadde prosjektgruppa ei samling på Voss saman med inviterte ressurspersonar frå ei rekkje fagmiljø, forvaltningsnivå og næringsliv. Over 50 menneske diskuterte og arbeidde i plenum og i temagrupper med utfordringar, satsingar og idear til tiltak på følgjande tema: Klimakunnskap, Arealbruk og transport, Forbruk, avfall, energi i bygg og Næringsutvikling. 10 faglege foredrag innleia arbeidet og gir eit godt kunnskapsgrunnlag. Arbeidet i temagruppene er oppsummert av konsulenten og vert bearbeidd inn i planutkastet. Døme frå temagruppe 1 Klimakunnskap: Utfordringane: Skape motivasjon for endring Få folk til å akseptere at sjølv om dei ikkje veit alt, så veit dei nok Lage ei ny forståing som bryt ned sektorinnsnevringa Korleis treffe alle aldersgruppene? Moglege løysingar/tiltak: Prise CO2-utslepp ved innkjøp, ta i bruk EPD (Environmental Product Declaration) Levere rein energi frå Noreg for å redusere utslepp i resten av Europa Haldningsskapande arbeid Hjelpe ungdomen til å utvikle eigne praktiske tilnærmingar sjølv Bruke ungdomens fylkesting og utdanningsinstitusjonane som fora for å utvikle nye løysingar Utvikle positive framtidsbilete. Pågåande arbeid Det vert no arbeidd intensivt med dei tematiske kapitla. Milepælar/nøkkelaktivitetar framover 10. mars: Møte med kommunane. Her vil eit førebels utkast bli skissert og drøfta. 1. mai: Prosjektgruppa leverer planutkast til fylkesrådmannen 28. mai: Fylkesutvalet sender planutkast på høyring Offentleg høyring av planutkastet. juni 4 regionale høyringskonferansar 14. sept.: Høyringsfrist klimaplanen : Bearbeiding, utarbeide endeleg planforslag 19. okt.: Framlegg til klimaplan til fylkesrådmannen nov. Kultur- og ressursutvalet 10. nov. Opplærings- og helseutvalet 11. nov.: Samferdselsutvalet nov. Fylkesutvalet innstillar des.2009 Fylkestinget gjer vedtak om klimaplanen Strakstiltak klima 2009 Våren 2009 vil ein prioritere arbeidet med sjølve klimaplanen. Arbeidet med konkretisering av tiltak startar sommaren Det er ønskjeleg å få fram nokre gode strakstiltak som ikkje treng å vente på ein vedtatt klimaplan. Eit slikt tiltak er å starte utgreiing av eit klimavenleg Fylkeshus. Tidspunktet er veleigna: Planlegginga av eit større Fylkeshus er i ein tidleg fase Det nye bygget kan bli eit symbol og eit synleg bevis på klimasatsinga i fylket. 6