BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Byråd Liv Røssland. Dato: 4. mai 2010

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Unntatt offentlighet Off.l. 14 Byrådsnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-154 Til: Fra: Byrådet Byråd Liv Røssland Dato: 4. mai 2010 UTVIDELSE OG FINANSIERING AV BERGENSPROGRAMMET Innledning: Regjeringen ved samferdselsministeren sendte den St. prp. 108 S ( ) "Utviding og finansiering av Bergensprogrammet " over til Stortinget. Forrige gang Bergensprogrammet ble behandlet som egen sak var i St. prp 75 ( ). I tråd med dette stortingsvedtaket og premissene i saken, ble det inngått revidert bompengeavtale mellom Staten ved Vegdirektoratet og Bergen Bompengeselskap AS Det gjenstår udekket finansieringsbehov på ca ½ mrd kr knyttet til første byggetrinn av Bergensprogrammet. Bergen Bompengeselskap AS vil i løpet av denne måneden har overført alle midler som selskapet er forpliktet til å betale i henhold til stortingsvedtak. Regjeringen foreslår å dekke de midler som mangler ved økte bompenger. Dette innebærer avvik mellom regjeringens forslag til finansiering av neste byggetrinn av Bergensprogrammet og de vedtak som er gjort lokalt i bystyre og fylkesting. Gjennom avtale er det Bergen kommune som bærer finansieringsrisikoen for bybanens første byggetrinn. Både St. prp 75 ( ) og i St. prp 108 S ( ) inneholder finansieringsplan for første trinn av Bergensprogrammet. Det er vanskelig å finne sammenheng mellom de to Stortingsproposisjonene når det gjelder tall for investering og finansiering. Statens Vegvesen Region Vest ved Per Steffen Myhren har i et internt notat bidratt til oppklaring. Notatet forklarer det meste av den manglende finansiering av første byggetrinn. Byrådsnotatet har som mål å redegjøre for avvik og uklarheter mellom de to stortingsproposisjonene og belyse mulige konsekvenser. Stortingets behandling: Stortinget har behandlet saker om utbygging og finansiering av Bergensprogrammet i flere saker. De mest sentrale sakene er: St.prp. nr. 76 ( ), jf. Innst. S. nr. 45 ( ) St.prp. nr. 75 ( ) "Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet" Stortinget behandlet saken i møte Det tilhørende Stortingsdokumentet er Innst. S. 94 ( ). 1 av 8

2 Økte rammer for bygging og finansiering av bybanens byggetrinn 1 (bompengefinansiert økning på kr 454 mill i 2007), er behandlet gjennom St.prp. 24 ( ). Finansiering av prosjektering og grunnerverv m.v. av byggetrinn to er behandlet i St.prp. 1 ( ) - Statsbudsjettet. 1) OPPFØLGING AV FINANSIERINGSPLANEN I ST. PRP. 75 ( ) Fra St. prp. 108 ( tabell 2.2 Oppfølging av finansieringsplan i St. prp. 75 ( ) siteres det: " Mill kr St. prp. nr. 75 Løyvd i perioden Periode Statlege midlar, øvrige riksvegar Statlege midlar, stamvegar Bompengar* Fylkeskommunale midlar Kommunale midlar Sum Bompengar *) som er løyvde/tatt ut er inklusive om lag 260 mill. kr frå bompengeordninga før 2002, omrekna til 2010-prisnivå. For perioden er dei statlege løyvingane til øvrige riksvegar om lag 240 mill. kr lågare enn lagt til grunn i St. prp. nr. 75, og dei fylkeskommunale løyvingane er om lag 20 mill. kr lågare enn lagt til grunn. Det ligg ikkje føre dokumentasjon som gir grunnlag for å ta med kommunale midlar i oppfølginga. Endringane i løyvingar er meir enn kompenserte ved at bompengar til investeringar er auka med om lag 590 mill. kr. Her inngår om lag 260 mill. kr frå bompengeordninga før 2002." Kommentar Departementet gjør i tabellen over rede for avvik i forhold til Stortingets vedtak den i St. prp 75 ( ). Statlige bevilgninger er lavere enn det Stortinget forutsatte, mens kravet om bompengefinansiering overstiger det beløp som Stortinget fastsatte. Størstedelen av avviket har trolig sammenheng med at St. prp. 108 S ( ) ikke nevner at Stortinget økte kostnadsrammen for bybanen i sak St. prp 24 ( ) med 454 mill kr. Avvikene kan deles inn i to tidsperioder: Årene og Den første perioden var kjent da Stortinget behandlet finansieringen på nytt i møte Det interne notatet fra Statens Vegvesen (se eget avsnitt) forklarer imidlertid det meste av avviket fra ) BOMPENGESELSKAPETS ANSVAR FOR DELFINANSIERING Staten ved Veidirektoratet og Bergen Bompengeselskap AS har undertegnet revidert bompengeavtale i samsvar med vedtak i Stortinget Vedtaket siteres: "Vedtak 282 Bompengeselskapet får tillatelse til å kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av Bergensprogrammet. Vilkårene går fram av St.prp. nr. 75 ( ) og Innst. S. nr. 94 ( ). side 2 av 8

3 Vedtak 283 Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen." Selskapets rettigheter og plikter er dermed hjemlet i disse vedtakene. Av hensyn til kreditor måtte selskapets økonomiske forpliktelse tallfestes. Dette er gjort gjennom Vedlegg E til avtalen. Siste utbetaling fra selskapet utgjør ca kr 291 mill og vil bli foretatt senere i denne måneden. Da er selskapets bidrag til finansiering a Bergensprogrammets første trinn fullført. Vi finner det foruroligende at St. prp 108 S ikke nevner den avtale staten har inngått. Bergen Bompengeselskap AS sine forpliktelser til staten er dels finansiert gjennom løpende bompengeinntekter og dels ved lån kr mill fra Kommunalbanken AS. Bergen kommune har stilt selvskyldnergaranti for lånet. Selskapet har orientert sin generalforsamling om at det er fare for at bompengeinntektene ikke kan bli tilstrekkelig til å betjene gjelden. Avviket er imidlertid lite. Det ser ut til å være nok midler hvis bompengesatsene inflasjonsjusteres, og i avsnitt 7 i St. prp 108 S legges dette til grunn. Forholdet er også omtalt på side 134 i Bergen kommunes årsmelding for 2009 i note 20 til regnskapet. 3) STATENS VEGVESEN SITT BIDRAG TIL OPPKLARING AV MERFORBRUK I PERIODEN Det interne notatet i Statens Vegvesen tar utgangspunkt i tidligere nevnte Vedlegg E og forklarer deretter hvorfor del 1 av Bergensprogrammet er underfinansiert. Det siteres: "Det er ingen signal om at kostnaden for dei store prosjekta som er innarbeidd i Bergensprogrammet vil gå over styringsramma. Kvifor er då behovet for midlar ( ) = 542 mill. kr større enn bomselskapet sin avtale med Vegdirektoratet? Største delen av skilnaden går fram av tabellen nedanfor: 2005-kr 2009 kr For mykje rekvirert og brukt i ,8 Mindreforbruk Bybanen, Ringveg vest og hasteprosjekta i ,0 Svikt i statlege løyvingar ,0 Sum 466,8 Dei to første linja i tabellen viser at vi i perioden brukte (118, ) mill = 238,8) mill 2009-kr meir til ymse mindre prosjekt som ikkje var innarbeidd i St prp nr 75. Dette skuldast delvis kostnadsauke på einskilde prosjekt, som Flyplassvegen og at prosjekt vart realisert tidlegare enn føresett i prpen. Den andre grunnen er at dei statlege løyvingane til Bergensprogrammet i perioden viser ein svikt på 228 mill 2009-kr. Dette kan delvis forklarast med at løyvingane til Hordaland viser ein tilsvarande svikt i denne perioden. Konklusjon for bompengar i 2010 På bakgrunn av vedlagte e-post frå Jan Otto Evjen (som stadfester vår tolking av St prp nr 75), kan vi ha eit forbruk på byggjesteg 1. av Bybanen og Ringveg vest på 285 mill. kr i 2010 før taket i den eksisterande avtalen vert nådd. Truleg dekker dette behovet fram til den nye bomsøknaden vert lagt fram av Regjeringa eller aller helst vedteken av Stortinget. " side 3 av 8

4 4) AVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG STATEN VED VEGDIREKTORATET / STATENS VEGVESEN Bergen kommune er byggherre for første byggetrinn av Bybanen, men er ikke eier av banen. Staten skal hver tredje måned sende refusjon til kommunen for de løpende utgiftene til bygging av banen. Staten finansierer deler av beløpene ved å sende krav til Bergen Bompengeselskap AS. Disse kravene gjelder hele Bergensprogrammet og ikke bare for bybanen. Neste krav forfaller den Staten har rekvirert kr 367 mill, mens bompengeselskapets forpliktelse utgjør ca kr 291 mill. Kommunen risikerer dermed å i ikke få dekket alle bybaneutgiftene for de foregående månedene. Det er heller ikke dekning for kommunens krav som forfaller i august og november før ny finansiering er på plass. Dette er på kort sikt et finansieringsproblem for kommunen. Konsekvenser av manglende finansiering Av avsnitt 7 i St. prp. 108 S ( ) fremgår det at gjenstående finansiering av første byggetrinn av Ringvei vest og Bybanens første del utgjorde kr 840 mill pr Dersom gjenstående forpliktelse for Bompengeselskapet (kr 291 mill) trekkes fra, blir differansen kr 549 mill. Av tabell 3.1. i St. prp. 108 S ( ) fremgår det at bevilgningene i 2010 til Bybanens og Ringvei Vest sitt første byggetrinn utgjør henholdsvis kr 310 mill og kr 204 mill, i alt 514 mill. (Uforklart differanse blir dermed ca kr 35 mill. ( ) mill. kr) Konsekvensen er at første byggetrinn av Bergensprogrammet behøver ytterligere mellom kr 500 og 550 mill for å kunne fullfinansieres. Beløpet er noe høyere enn det som står i det interne notatet fra Statens Vegevesen. Mulige finansieringstiltak: Planlagt bompengeuttak i år er i følge St. prp. 108 S kr mill. For å oppnå dette er det nødvendig med vedtak i St. prp. 108 S ( ), revidert bompengeavtale og ny lånefinansiering. Det haster med å få på plass finansiering. 5) FINANSIERINGSUTFORDRINGER FOR ANDRE BYGGETRINN AV BERGENSPROGRAMMET Det siteres fra St. prp. 108 S ( ) "3 Bompengesøknad og lokalpolitisk behandling Forslaget som blei lagt fram for lokalpolitisk behandling omfattar finansiering av andre etappe av Bybanen og Ringveg vest, Skansentunnelen og tiltak innafor programområda. I tillegg inngår fullfinansiering av første etappe av Bybanen og Ringveg vest. Det var lagt opp til ei fylkeskommunal løyving på 200 mill kr pr. år til prosjekt og tiltak i Bergensprogrammet i perioden , til saman mill. kr. Det var vidare lagt til grunn mill. kr i bompengar til investeringar i perioden Forslaget til investeringsplan som blei lagt fram for lokalpolitisk behandling våren 2009 er vist i tabell 3.1. side 4 av 8

5 Tabell 3.1 Lokalt behandla forslag til finansieringsplan. Mill kr Sum Sum Bybanen, 1. etappe Bybanen, 2. etappe Ringveg vest, 1. etappe Ringveg vest, 2. etappe Tiltak innafor programområda Skansentunnelen Sum investeringar Bergen bystyre behandla saka i møte 25. mai 2009 og fatta følgjande vedtak: 1. Bergen kommune anbefaler at dagens bompengeordning slik den er vedtatt i St.prp. nr. 75 ( ) endres ved å forlenge perioden til I tillegg må statens/fylkeskommunens bevilgninger til Bergensprogrammet utgjøre minst 200 mill. kroner for året i gjennomsnitt for perioden Bergen kommune tilrår at Hordaland fylkesting fatter vedtak i tråd med kommunens anbefalinger. 3. Bergen bompengeselskap får i oppdrag å fremme søknad om videreføring av Bergensprogrammet slik det framgår av denne saken. 4. Maksimumsrabattene vurderes redusert etter drøftelser med Vegdirektoratet. 5. Passeringstak endres fra 50 til 60 passeringer i løpet av en kalendermåned. 6. Til neste NTP i 2014 skal Bergen kommune, som en del av Bergensregionprogrammet, ha utarbeidet en konkret plan for videreføring av et helhetlig kollektivtilbud med bybanen som ryggrad, og et fremtidsrettet veinett. Videreføring av bybanen til Sandsli/Kokstad/Flesland, samt Skansentunnelen og ringveisystemet vil inngå i en slik prioritering. Det skal gjennomføres en oppdatert trafikkanalyse. 7. Bergen kommune ønsker å oppta forhandlinger med statlige myndigheter for å øke de statlige tilskuddene til bygging av bybanen. Fremkommelighetsproblemene er størst i de store byene og det offentlige må ta et langt større ansvar for å sikre utvikling av kollektivtilbudet i byene. 8. Bergen kommune vil understreke at midler som blir avsatt til sekkeposttiltak i bompengesøknaden skal gå til helt målrettede tiltak som gir mest mulig effekt i forhold til gang-, sykkel- og kollektivtransporten. Gang- og sykkelstier i sentrum skal side 5 av 8

6 prioriteres. De årlige beløp til tiltak innen sekkeposten må ikke overskride 150 millioner kroner. Prioritering av sekkeposttiltak skal behandles i bystyret. 9. Bergen kommune mener det må arbeides for å få ned de årlige driftsutgiftene i forbindelse med bompengeinnkrevingen. Hordaland fylkesting behandla saka 10. juni 2009 og fatta følgjande vedtak: 1. Fylkestinget tilrår opplegg for bompengeinnkreving og finansieringsplan for vidareføring av Bergensprogrammet i samsvar med vedtak i bystyret i Bergen 25. mai Fylkestinget vil prioritere ei årleg fylkeskommunal ramme til vidareføring av Bergensprogrammet på 200 mill. kr. 3. Fylkestinget tilrår at passeringstaket vert endra frå 50 til 60 passeringar i løpet av ein kalendermånad. 4. Fylkestinget tilrår ei nærare vurdering av rabattsatsane i bompengeopplegget i samråd med sentrale vegstyresmakter. 5. Fylkestinget ber om at det i nært samarbeid med Bergen kommune vert sett i gong drøftingar med statlege styresmakter med sikte på å få øyremerkte statlege midlar til Bybanen i tillegg til rammeløyvingane. Bergen Bompengeselskap AS har gjennom bompengesøknad av 17. juni 2009 søkt om å få forlenga dagens bompengeordning med 10 år fram til 2025 og gjere endringar i takst- og rabattsystemet i tråd med dei nye vedtaka i bystyre. I avsnitt 5 i St. prp 108 ( ) står det: "I kommunen og fylkeskommunen sine vedtak er det vidare lagt til grunn at det skal vurderast om maksimalrabattane skal reduserast etter drøftingar med Statens vegvesen Vegdirektoratet/sentrale vegmyndigheiter. Statens vegvesen har vist til at maksimal rabatt i Oslo er 20 pst., og dette er også planlagt i Trondheim. Statens vegvesen ser det som ein fordel at det er like rabattar i dei store byane og har drøfta ei eventuell endring med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Samferdselsdepartementet viser til at etter hovudregelen for nye bompengeringar i by, skal det vera flat rabatt, avgrensa til brikkebrukarar. Denne regelen skal nyttast ved framtidige endringar av rabattsystemet i Bergen.". "I St.prp. nr. 75 var det eit mål å auka den gjennomsnittlege inntekta pr. passering frå 8 kr til 9 kr (2005-prisnivå). Dette har ikkje skjedd. Gjennomsnittleg inntekt pr. passering i 2009 (brutto bompengeinntekter dividert med årsdøgntrafikken) er 7,40 kr." " "Det er rekna med at den samla effekten av å redusera maksimalrabatten til 20 pst. og eventuelt innføra 10 pst. for kundar i andre bompengeselskap vil auka gjennomsnittleg inntekt pr. passering frå om lag 7,40 kr til i underkant av 9 kr og dei årlege netto bompengeinntektene med mill. kr. Forslag til nytt takst- og rabattsystem skal sendast på høyring til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune før Statens vegvesen gjer sitt endelege takstvedtak. I påvente av nye lokale vedtak er ikkje desse endringane lagt inn i denne proposisjonen. side 6 av 8

7 Etter opninga av første etappe av Ringveg vest vil det bli etablert ein ny bomstasjon på den nye vegen ved Dolvik. Denne kjem i tillegg til dei eksisterande 13 bomstasjonane." Gjeldsbelastning Videre er det lagt til grunn at anleggsarbeidene skal fortsette slik at bybanen til Lagunen og byggetrinn to på Ringvei vest samt andre tiltak fullføres i Dette kan gi gjeldsbelastning på kr 4,1 mrd for bompengeselskapet før avdragsperioden starter. Det er videre lagt til grunn lånegarantier for å få lavest mulig rente. Det er fylkeskommunen som blir byggherre for bybanens andre byggetrinn. Oppsummering Det er samsvar mellom bystyrets vedtak, fylkestingets vedtak og regjeringens forslag når det gjelder investeringene i byggetrinn 2 av Bergensprogrammet. Finansieringen er ulik. Bystyret vedtok og Fylkestinget følgende finansiering: "Fordelingen mellom bompenger og stats-/ fylkesmidler vil bli i 2009-kroner: Sum investeringer ( ) millioner kroner Stats-/fylkesmidler (200 mill/år) millioner kroner (51 %) Bompenger millioner kroner (49 %)" Regjeringen foreslår i punkt 7 i St. prp. 108 S: "Finansieringa av Bergensprogrammet frå 2010 er basert på fylkeskommunale midlar og bompengar. Det er lagt til grunn mill kr til investeringar i perioden , fordelt med mill. kr av fylkeskommunale midlar og mill. kr av bompengar." Omregningsfaktoren mellom 2009 og 2010 kr er 2,5 %. Hvis Bystyre - og fylkestingsvedtaket omregnes til 2010 kr får en følgende tall: Sum investeringer ( ) Stats-/fylkesmidler (205 mill/år) Bompenger millioner kroner millioner kroner millioner kroner Regjeringen har følgelig lagt inn kr 422 mill mer i bompenger enn det bystyret og fylkestinget vedtok. Beløpet er knyttet til fullfinansiering av første byggetrinn av Bergensprogrammet. Det siteres fra avsnitt 7 i St. prp. 108 S: "I hovudsak som følgje av at delar av investeringane ved første og andre etappe av Bybanen og Ringveg vest vil skje seinare enn tidlegare lagt til grunn, er bompengemidlar til investeringar i perioden auka med om lag 420 mill. kr samanlikna med den lokale behandlinga." Beløpet synes å være lavt i forhold til årets behov for midler. 6) KONKLUSJONER, SPØRSMÅL OG AVKLARINGSPUNKTER a) Det er ikke samsvar mellom forutsetning for bompengesøknaden og regjeringens forslag til finansiering. side 7 av 8

8 Dette medfører at en bør vurdere om Bergen Bompengeselskap AS som kommunalt eid selskap, har godt nok grunnlag for å inngå revidert bompengeavtale med staten dersom regjeringens forslag blir vedtatt. Dette bør avklares politisk. b) Det nye takst og rabattsystemet er ikke kjent. Det siteres fra Samferdselsdepartementets vurdering i punkt 8 i St. prp. 108 S: "Ved den lokale behandlinga er det lagt til grunn at det skal vurderast å redusera maksimalrabattane. Samferdselsdepartementet er positiv til ei slik endring som vil gi betre økonomi i Bergensprogrammet. Departementet vil orientera Stortinget om saka når forslag til nytt takst- og rabattsystem har vore på høyring i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, og Statens vegvesen har fatta takstvedtak." Det er vanskelig å få tatt opp lån før denne usikkerheten er løst fordi selskapets evne til å betjene gjelden ikke er kjent fullt ut. c) Hvem skal garantere for nye lån og hva er forholdet mellom nye og eldre lånegarantier? Ut fra stortingsdokumentene kan det utledes at Hordaland fylkeskommune bør være garantist. Forholdet mellom den lånegaranti på kr 1,75 mrd. som Bergen kommune allerede har stilt og nye garantier er ikke omtalt i St. prp. 108 S. Det samme gjelder forholdet mellom gamle og nye lån. Kan fylkeskommunen overta som garantist? d) Nivå på samlet gjeld Samlet gjeldsnivå er anslått til å bli ca 4,1 mrd. før nedbetaling starter. Denne gjeldsstørrelsen vil kreve både god planlegging og sikkerhet for kreditorene. e) Hastemomentet vedr. finansiering av byggetrinn 1: Anleggsarbeidene går mot slutten. Det er ikke nevneverdige kostnadsoverskridelser på Ringvei Vest og Bybanen. Bompengene er brukt opp, men regningene forfaller. Staten har ikke fulgt opp sin andel av finansieringen og merforbruket skyldes forhold fra Etter dette har Stortinget to ganger behandlet finansiering uten at finansiering av merforbruket er tatt opp. f) Er det fortsatt tjenlig at Bergen kommune eier aksjene i Bergen Bompengeselskap AS når fylkeskommunen stort sett skal ha ansvaret for investeringene? Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling side 8 av 8