Rapport juli 2010 Vurdering av Avfallspressen fra MPE Products AS

Transkript

1 Rapport juli 2010 Vurdering av Avfallspressen fra MPE Products AS BIR Privat AS Foretaksnr: NO MVA Bankkonto:

2 Innhold Sammendrag 3 Innledning 4 Bakgrunn 4 Alternativ- og tiltaksbeskrivelse 4 Metode 5 Funn og vurdering 5 Kundens behov 6 Brukererfaring 6 Betalingsvilje 6 Vurdering 7 Kostnads- og gebyreffekt. 7 Effekt på tømminger 7 Logistikk 9 Kostnad for Avfallspressen 10 Vurdering 11 Miljø- og klimaeffekt 11 Kildesortering 11 Klimabesparelse 12 Vurdering 12 Andre avfallsfaglige vurderinger. 12 Ulovlig avfallsbehandling. 12 Beholdervekt 12 Erfaringer fra forsøket 13 Vurdering 13 Samlet vurdering 13 Referanser 14 2

3 Sammendrag Selskapet MPE Products AS har utviklet produktet Avfallspressen en manuell bosspresse som komprimerer innholdet i eksisterende 140- og 240-liters bossdunker. Rapporten evaluerer Avfallspressen etter ett års bruk hos 20 husholdninger på Søvikneset i Os kommune, og vurderer konsekvenser av storskalaimplementering med tilhørende halvert hentefrekvens for restavfall. 1. Kundens behov Flertallet i forsøksgruppen ser fordeler med Avfallspressen, men betalingsviljen er lav. Samtidig svarer 81 prosent av de spurte at fleksibiliteten det gir å kunne levere restavfall de ukene de selv har behov for det er svært viktig eller viktig. 2. Kostnader/gebyreffekt Sentralt innkjøp av Avfallspressen til alle husholdninger med 140- og 240-liters bossdunker i Bergen og halvert hentefrekvens kan i teorien redusere renovasjonsgebyret med inntil 13 kroner per år forutsatt at produsent forestår all administrasjon og alle garantier. I realiteten vil besparelsen trolig bli mindre, og det er reel fare for at gebyrbetalerne må bære et netto tap. 3. Miljø/klimaeffekt Det er ikke mulig å finne dekning i materialet for at Avfallspressen påvirker kildesorteringsgraden. Netto klimagevinst for Avfallspressen i Bergen kommune er relativt lav, mellom 0 og 97 CO 2 tonn per år. 97 tonn tilsvarer årlige utslipp fra 40 gjennomsnittlige privatbiler. 4. Andre avfallsfaglige vurderinger Redusert hentefrekvens vil øke antallet tunge løft for renovatørene, noe som er uønsket av arbeidsmiljøårsaker. Det ikke meldt at pressen gjør det vanskeligere å få bosset ut av dunken ved tømming eller medfører økte frostproblemer i kuldeperioder. Samlet vurdering Kunden vil betale en betydelig overpris om BIR kjøper inn Avfallspressen eller lignende produkt på vegne av alle husstander, samtidig som halvert hentefrekvens vil redusere den opplevde verdien av det kommunale tjenestetilbudet. Klimagevinsten må regnes som liten. I sum konkluderer BIR med at sentralt innkjøp av Avfallspresser eller lignende produkt må frarådes. En liten del av befolkningen vil ha nytte av Avfallspressen, og det er derfor en fordel om den kan kjøpes i markedet. 3

4 Innledning Denne rapporten er skrevet av Ingar Flatlandsmo på vegne av BIR Privat AS (heretter kalt BIR), basert på en undersøkelse gjennomført i juni og juli Formålet er å evaluere Avfallspressen fra MPE Products AS etter ett års bruk hos 20 husholdninger på Søvikneset i Os kommune. Rapporten vurderer også økonomiske virkninger av storskala implementering av Avfallspressen eller tilsvarende produkt hos husholdninger. Til dette brukes data for Bergen kommune. Evalueringen er gjort etter de fire kriteriene som legges til grunn i den kommende avfallsplanen for BIR-området ( ): I. Kundens behov II. Kostnader/gebyreffekt III. Miljø- og klimaeffekt IV. Andre avfallsfaglige vurderinger Sentrale parametre er brukererfaring, opplevd og faktisk effekt på kildesortering og restavfallstømminger samt opplevd behov og betalingsvilje. Følgende verktøy er benyttet: - telefonintervju - tømmedata for restavfall (fra BIRs elektroniske tømmeregister BossIT) Bakgrunn Selskapet MPE Products AS har utviklet produktet Avfallspressen en manuell bosspresse som komprimerer avfallet i eksisterende 140- og 240-liters bossdunker. Ved sentralt innkjøp av avfallspresser til alle husstander med slike bossdunker mener MPE Products AS at hentefrekvensen for restavfall kan halveres, noe som skal gi økonomisk og miljømessig gevinst. MPE Products AS tok i 2008 kontakt med Os kommune og BIR for å få i stand et prøveprosjekt for bruk av Avfallspressen i husholdninger. En samarbeidsavtale mellom de tre partene ble undertegnet den 27. oktober Som del av denne enigheten sendte BIR over en liste til MPE Products AS med 50 adresser på Søvikneset i Os kommune som kunne inviteres til å delta i et prøveprosjekt. Ved en inkurie ser denne listen ut til å ha inneholdt enkelte fritidsboliger som bruker felles hyttecontainere. Dette har redusert det tilgjengelige utvalget noe. Enkelte husstander har ikke ønsket å delta i forsøksprosjektet, og avfallspresser ble etter det BIR forstår plassert ut hos rundt 20 husstander på listen i april Rundt 30 andre husstander spredd over Os og Bergen kommuner skal også ha fått Avfallspressen til utprøving i samme tidsrom, blant annet fordi de selv har henvendt seg til MPE Products AS og bedt om å få delta i forsøket. Til tross for gjentatte henvendelser har BIR Privat aldri fått oversendt en endelig liste over husholdningene som har deltatt i prosjektet. Forsøksprosjektet skulle være et samarbeid mellom MPE Products AS, Os kommune og BIR, men ble gjennomført og evaluert uten at BIR var informert eller fikk komme med innspill til prosessen. I sin sluttrapport fra prosjektet oppgir MPE Projects AS at 51 husstander har deltatt. Som del av sin evaluering gjennomførte MPE Products AS høsten 2009 en spørreundersøkelse blant deltagerne i prøveprosjektet. BIR kan ikke se at sentrale spørsmål som betalingsvilje eller faktisk sparte restavfallstømminger er forsøkt besvart i undersøkelsen. Det er også grunn til å tro at tallmaterialet er skjevt, da flertallet av respondentene ikke er plukket ut tilfeldig. I desember 2009 ba bystyret i Bergen om at byrådet snarlig legger frem en sak om mulig innføring av tilsvarende prøveordning i en bydel i Bergen. Denne saken ligger per juli 2010 til behandling i byrådet. Alternativ- og tiltaksbeskrivelse Basisalternativ BIR har lagt om gebyrsystemet i åtte av sine ni eierkommuner. Under det nye systemet betaler husholdningene en grunnavgift på kroner 1892,50 som inkluderer hente- eller leveringsordninger for plast, papir, papp og drikkekartong, glass og metallavfall, delfinansiering av gjenbruksstasjonene og 6 restavfallshentinger per halvår. Kunden har tilbud om å levere restavfall hver uke, men betaler da kroner 32,50 per tømming utover de 6 per halvår. Systemet skal gi et økonomisk insentiv til økt kildesortering, samtidig som kunden gis fleksibilitet. En videreføring av dette gebyrsystemet uten avfallspresse er rapportens basisalternativ. 4

5 Alternativ 1 BIR kjøper inn en avfallspresse tilsvarende produktet fra MPE Products AS til alle husholdninger i sine ni eierkommuner som har 140- og 240-liters restavfallsdunk. Hentefrekvensen for restavfall fra disse kundene halveres til hver 14. dag for å oppnå økonomisk og miljømessig besparelse. Bossdunker og containere av andre størrelser må fremdeles tømmes hver uke. Det forutsettes at dagens system med betaling per henting utover seks halvårlige videreføres, men med noe høyere stykkpris for å tjene inn selvkosten. Alternativ 2 Avfallspressen selges i markedet som kompliment til basisalternativet. Metode Datainnsamling. Det er hentet inn data for 20 husstander på Søvikneset i Os kommune som har hatt Avfallspressen til utprøving siden april 2009 (heretter kalt forsøksgruppen). Disse ble identifisert gjennom en ringerunde til alle husstandene på adresselisten som BIR oversendte MPE Products AS før prosjektstart. I tillegg er det hentet inn data fra en referansegruppe på 20 husstander i samme området på Os som ikke har hatt Avfallspressen til utprøving (heretter kalt referansegruppen). To medlemmer i hver gruppe ble tatt ut av utvalget, da de ifølge BIRs register ikke har levert restavfall siden november Utvalgets størrelse er en klar svakhet, men det omfatter hele den representative gruppen som har hatt Avfallspressen til utprøving. Avfallspressen skal etter det BIR forstår også ha vært plassert ut hos 31 andre husstander i Os og Bergen kommuner som er håndplukket av MPE Products AS. Det har tross gjentatte henvendelser ikke lykkes BIR å få kjennskap til hvilke husstander dette gjelder, men disse vil uansett ikke være representative. I. Telefonintervju. BIR telefonintervjuet i perioden til de 36 medlemmene i forsøksgruppen og referansegruppen. Formålet var å kartlegge brukererfaringer med Avfallspressen, avdekke eventuelle ulikheter i holdninger til kildesortering mellom de to gruppene og til slutt se på betalingsvilje for produktet. Spørsmålene knyttet til brukererfaring var spesifikke for forsøksgruppen, mens de resterende spørsmålene var identiske for begge grupper. II. Registrerte tømminger. Hver enkelt restavfallstømming utført av BIR i alle eierkommuner utenom Bergen registreres i det elektroniske systemet BossIT. BIR har undersøkt antall restavfallstømminger i deltagergruppen og referansegruppen for månedene april 2009 til juni 2010 (prøveperioden). Basert på disse tallene er antall årlige tømminger estimert. Utvalget er for lite til å bruke normalfordeling, og 0- hypotesen om likhet mellom de to gruppene er derfor undersøkt med en test som tillater mindre utvalg (Student t-fordelig med 34 frihetsgrader). Forsøksgruppens restavfallstømminger før og under forsøksperioden er også undersøkt for å avdekke mulige endringer. Funn og vurdering Om utvalgene. Hele forsøksgruppen bor i villastrøket Søvikneset i Os kommune. Det har derfor vært naturlig å velge omkringliggende hussander på Søvikneset og Nesjaryggen som referansegruppe. Tabell 1: Medlemmer i husstanden Snitt 2,9 2,6 3,2 Median Tabell 2: Antall bleiebarn i husstanden Ingen 89 % 95 % 85 % Ett 8 % 5 % 10 % To 3 % 0 % 5 % Flere enn to 0 % 0 % 0 % Det antas at større husstander og husstander med bleiebarn leverer mer restavfall. Vi ser av tabell 1 at husstandene i referansegruppen er større, og vil kontrollere for dette der det finnes formålstjenelig. 5

6 I. Kundens behov. Brukererfaring. Noen av spørsmålene i telefonintervjuet ble bare stilt forsøksgruppen. Disse søkte å avdekke brukererfaringer og grad av tilfredshet med Avfallspressen. Det ble meldt om feil ved 69 prosent av Avfallspressene. 16 prosent ble sagt å være ubrukelige til formålet. Løst eller knekt håndtak, ødelagt mekanisme for å holde på plass dunken og svakheter i stativet var blant feilene som ble meldt. Det må her understrekes at de aktuelle eksemplarene av Avfallspressen er prototyper. En del feil må derfor påregnes. MPE Products AS opplyser at de har utviklet produktet videre fra prototypen som forsøksgruppen har utplassert. Tabell 3: Bruker du Avfallspressen i dag? Ofte 37 % Sjelden 21 % Aldri 42 % Forsøksgruppe Tabell 4: Hva er den største fordelen med Avfallspressen slik du ser det? Forsøksgruppe Spare penger gjennom færre tømminger 53 % Slippe overfylt dunk og gapende lokk 16 % Mindre lukt 5 % Økt kildesortering 5 % Ingen fordeler 21 % Betalingsvilje. Det sentrale spørsmålet knyttet til brukererfaring er husholdningenes betalingsvilje for Avfallspressen. Respondentene ble spurt hvor mye de maksimalt var villige til å betale for Avfallspressen om de kunne kjøpe den i butikk, og fikk fem alternativer. Svarene fordeler seg som under: Tabell 5: Ville du selv kjøpt Avfallspressen i butikk, og hvor mye ville du i såfall være villig til å betale? Ville uansett ikke kjøpt den 42 % 50 % 34 % Betalt maksimalt 500 kroner 29 % 33 % 22 % Betalt maksimalt 1500 kroner 20 % 12 % 27 % Betalt maksimalt 2000 kroner 9 % 0 % 17 % Betalt over % 0 % 0 % En Kruskal-Wallis Test leverer p-verdi på 0,777 for fem prosent signifikansnivå. Vi kan dermed ikke forkaste 0-hypotesen om likhet mellom de to gruppene hva angår betalingsvilje. Et relevant spørsmål er hvorvidt svakheter ved prototypen har spilt inn i respondentenes nyttevurdering. For å kontrollere ble forsøksgruppens svar delt etter hvorvidt det er rapportert feil ved Avfallspressen. I den grad det er forskjell på gruppene er betalingsviljen lavere blant dem som har en fungerende presse, og vi ser bort fra denne forklaringen. BIR har innført et nytt gebyrsystem for de åtte eierkommunene utenom Bergen. Kunder i disse kommunene har tilbud om ukentlig restavfallshenting, men betaler ekstra for hver tømming utover seks halvårlige. Spørsmålet under søker å kartlegge hvilken verdi denne fleksibilitet har for kundene. 6

7 Tabell 6: Hvor viktig er det for deg å kunne tømme restavfallsdunken de ukene du selv vil, og betale for disse tømmingene utover et fast grunngebyr som inkluderer 6 restavfallstømminger per halvår? Svært viktig 50 % 44 % 56 % Viktig 31 % 33 % 28 % Litt viktig 8 % 16 % 0 % Uviktig 8 % 0 % 16 % Vet ikke 3 % 5 % 0 % Vurdering. Som det fremgår av tabell 4 oppgir 79 prosent av respondentene at de ser fordeler ved Avfallspressen, samtidig som en relativt stor del (42 prosent) ikke bruker Avfallspressen i dag (tabell 3). Det sentrale poenget i denne sammenhengen blir da betalingsviljen. Denne gir, om den tolkes med varsomhet en god indikasjon på hvilken nytte produktet har for konsumentene. 42 prosent av respondentene har ingen betalingsvilje for Avfallspressen (tabell 5), mens 71 prosent oppgir en betalingsvilje under 500 kroner (75 prosent av den antatte prisen per Avfallspresse). Det er verdt å merke seg at betalingsviljen er lavest blant respondentene med best informasjon, altså forsøksgruppen. Det må anføres at respondentenes betalingsvilje er basert på basisalternativet (dagens gebyrsystem der hver restavfallstømming utover seks halvårlige koster 32,50). Betalingsviljen for produktet er uansett lav sammenlignet med innkjøpsprisen. Kundene vil betale en betydelig overpris om BIR kjøper inn Avfallspressen eller lignende produkt på vegne av alle husstander og fakturerer kostnaden over renovasjonsgebyret. Tabell 6 viser at kundene knytter betydelig verdi til fleksibiliteten i BIRs nye gebyrsystem. Halvparten av respondentene svarer at muligheten for å levere restavfall hver uke og bare bli fakturert for de faktiske tømmingene utover et grunngebyr er svært viktig. Halvert hentefrekvens vil redusere den opplevde verdien av det kommunale tjenestetilbudet, og medføre en forverring i forhold til kundens behov. Hva angår kundens behov vil alternativ 2 være å foretrekke. Ved salg i markedet unngår en sentralt innkjøp av Avfallspresser til den det flertallet i befolkningen som ikke trenger dem, samtidig som gevinsten ved Avfallspressen hentes ut av husstander som har et faktisk behov. Fleksibiliteten i tilbudet om ukentlig henting bevares. II. Kostnads- og gebyreffekt. Effekt på tømminger. MPE Products AS mener at Avfallspressen skal gi økonomisk gevinst, fordi den åpner for halvvert hentefrekvens for restavfall. Antallet tømminger Avfallspressen faktisk sparer er dermed et sentralt spørsmål i undersøkelsen. BIR sitt elektroniske tømmeregister BossIT viser følgende om restavfallstømminger for de 14 månedene fra april 2009 til mai 2010 (forsøksperioden), regnet om til årlig tømmetall: Tabell8: Årlige restavfallstømminger Gjennomsnitt for Os (2009) Tømminger 12 mnd (total) 828, Gjennomsnitt 23 21,33 24,67 22,88 Standardavvik 12, , , Vi ser at husholdningene som har hatt Avfallspressen til utprøving faktisk leverer restavfall sjeldnere enn referanseutvalget i perioden. Om vi kontrollerer for antall husstandsmedlemmer blir bildet et annet. Referansegruppen har da færre restavfallstømminger. Med like mange husstandsmedlemmer som 7

8 forsøksgruppen ville referansegruppen ha 20 årlige tømminger i snitt. En t-test på 5 prosent signifikansnivå gir en p-verdi på 0,636. Med vårt begrensede utvalg finner vi altså uansett ikke å kunne forkaste 0-hypotesen om at de to utvalgene tømmer restavfallsdunken like ofte. Forsøksgruppen ble bedt om å estimere hvor mange tømminger de har spart som en konsekvens av Avfallspressen. Grunnet det begrensede utvalget må også disse tallene tolkes med forsiktighet. Tabell8: Estimat av tømminger spart per måned Forsøksgruppe Sparte tømminger per måned (snitt) 0,81 Fordeling av utvalget: 0 tømminger spart 42 % 0,5 tømminger spart 5 % 1 tømminger spart 21 % 2 tømminger spart 16 % 2,5 tømminger spart 5 % Vet ikke: 5 % For å undersøke bruken av Avfallspressen videre har en sammenlignet restavfallsleveringer fra forsøksgruppen for desember 2008 til desember 2009 (uten Avfallspressen) med samme periode året etter (da de hadde Avfallspressen utplassert). Antall totale tømminger sank med rundt to prosent. En parvis t-test gir p-verdien 0,651 på 5 prosent signifikansnivå, og endringen er ikke statistisk signifikant. Det må videre anføres at innsamlet restavfallsmengde i de åtte eierkommunene utenom Bergen sank med 15,8 prosent fra 2008 til Ved halvert hentefrekvens vil kunder maksimalt kunne tømme restavfallsdunken sin to ganger per måned. Det er derfor interessant å se om Avfallspressen faktisk bringer husstander ned på denne hentefrekvensen. Tabell 9: Faktisk tømmehyppighet per måned i forsøksperioden (tall fra BossIT) Os kommune <1 28 % 28 % 28 % 27 % % 28 % 56 % 40 % % 28 % 6 % 19 % % 17 % 11 % 16 % Fra tabell 9 ser vi noe kontraintuitivt at flere husstander i forsøksgruppen har levert restavfall oftere enn to ganger per måned i perioden. Det er igjen viktig å minne om at utvalgets størrelse ikke gir nok data til å finne signifikante ulikheter, men det er tydelig ikke noen automatikk i at Avfallspressen halverer tømmebehovet. For Os kommune under ett leverer 67 prosent av de spurte restavfall hver andre uke eller sjeldnere i snitt. Disse ville trolig kunne gå over til henting hver 14. dag også uten Avfallspressen. Videre viser tabell 9 at 67 prosent av husstandene i Os kommune leverer restavfall to ganger per måned eller sjeldnere. Siden det nye gebyrsystemet ble innført har antall tømminger gått ned og kildesorteringen opp i Os. 8

9 Logistikk. Et viktig poeng er at massen (mengden) restavfall ikke blir redusert med Avfallspressen. Siden alle bossbiler som henter restavfall for BIR har egen hydraulisk presse som komprimerer avfallet vil en med redusert hentefrekvens tømme færre bossdunker før bilen må kjøres til tømming. Med dagens ukentlige ruter tømmer hver bil omtrent to fulle lass per arbeidsdag (rundt 14 tonn boss totalt). Følgende skjematiske oppsett over arbeidsdagen til en gjennomsnittelig bossbil i Bergen basert på tidsestimater gjort i samråd med logistikkonsulent Silje Skibevåg i BIR Transport AS: Modell 1: Situasjon med ukentlig restavfallstømming Start Slutt Tømming 2 10 min 20 min Tømming 1 10 min 20 min 20 min 20 min Henting min Henting minutter En gjennomsnittlig bossbil i Bergen kjører i dag noe over kilometer per år, eller rundt 60 kilometer per arbeidsdag. Den gjennomsnittlige avstanden til og fra første hentepunkt er rundt 10 kilometer. Kilometer kjørt fordeler seg da omtrentlig slik: Henting: Transport til og fra startpunkt (4*10 kilometer): Totalt: 20 kilometer 40 kilometer 60 kilometer MPE Products AS mener at Avfallspressen åpner for halvert tømmefrekvens fra husholdningene. Dette kan være riktig om en ser isolert på 140- og 240-liters bossdunker. Problemet er at BIR Transport AS sine bossbiler på vegne av BIR Privat AS henter boss fra ulike beholderstørrelser og containere på alle ruter. Avfallspressen finnes bare for 140- og 240-liters bossdunker, og de rundt beholderne av andre typer i Bergen vil fremdeles måtte tømmes hver uke. Det er derfor uklart eksakt hvor mye transport som kan spares. Rapporten vil først beregne den maksimale teoretiske besparelsen for Bergen, og deretter diskutere størrelsen på den faktiske besparelsen. Om hentefrekvensen halveres til hver 14. dag uten at avfallsmengdene endres vil hver bossbil samle inn mer avfall på en dag. Siden de aller fleste av BIR Transport AS sine restavfallsbiler i Bergen leverer to fulle lass daglig vil større mengder innsamlet også gi seg utslag i flere tømminger ved forbrenningsanlegget i Rådalen. Logistikken vil skjematisk kunne se ut som under: 9

10 Modell 2: Situasjon med restavfallstømming hver 14. dag Start Slutt Tømming 3 10 min 20 min Tømming 1 10 min Tømming 2 10 min 20 min 20 min 20 min 20 min 20 min Henting min Henting min Henting min Tyngre dunker vil gi lenger behandlingstid per operasjon og i tillegg vil flere dunker være satt frem hver 14. dag enn hva som har vært tilfelle ved henting hver uke. Kalkylen tar høyde for dette. Tiden brukt til transport til og fra hentestedet i tillegg til selve tømmingen økes med 50 prosent. Den faktiske effektivitetsgevinsten antas med de gitte ekstreme forutsetningene å bli 50 prosent. En bil kan altså tømme syv tonn ekstra restavfall per dag. BIR Transport AS har i dag 23 kjøretøy som henter restavfall i Bergen kommune. Disse tømmer litersdunker, liters dunker og rundt 9840 beholdere av andre størrelser. Om beholderne tar like langt tid å tømme brukes kapasitet tilsvarende 20 restavfallsbiler til tømming av 140- og 240-liters restavfallsdunker i Bergen på en gjennomsnittlig dag. Gitt kalkylen over kan en ved halvert kjørefrekvens og omlegging av rutenettet fase ut rundt omtrent seks og en halv restavfallsbiler i Bergen. Gitt at de andre beholdertypene må tømmes hver uke vil besparelsen ligge et sted mellom 0 og 6,5 bossbiler, men nærere 6,5. Kalkyler fra BIR Transport AS viser at det årlig er knyttet rundt kroner i direkte driftsutgifter til hver bossbil, inkludert avskrivning men eksklusive lønn. Hver bil har et mannskap på to, som gir årlige lønnskostnader inkludert sosiale avgifter på kroner per bil. De totale direkte kostnadene summerer seg da til kroner årlig per bossbil. Summert for seks og en halv bil, og gitt seks prosent rente gir dette en total maksimal teoretisk besparelse på kroner over syv år. Gebyrmessig betyr dette en maksimal teoretisk besparelse tilsvarende 73 kroner per år. Igjen vil besparelsen ligge mellom 0 og 73 kroner per husstand i Bergen. Dette fordrer en total omlegging av rutenettet i Bergen. Kostnaden ved dette arbeidet er ikke beregnet. Kostnad for Avfallspressen. BIR har ikke fått tilgang til enhetsprisen per Avfallspresse, da MPE Products AS oppgir at denne vil avhenge av volum. Det tas her utgangspunkt i summen oppgitt på reklamemateriell distribuert under Avfallskonferansen 2009 i Bergen. Her er månedlig leasingkostnad satt til kroner 10. Vi legger til grunn en levetid på syv år, og rentesats på seks prosent. Nåverdien av denne annuiteten er 684,53 kroner. Prisen antas dermed å ligge rundt 684 kroner per Avfallspresse, forutsatt at leverandør forestår all administrasjon, alle garantier og alt merarbeid. For de bossdunkene med 140- og 240-liters volum summerer dette seg til kroner, eller en gebyreffekt på 60 kroner. 10

11 Vurdering. Gjennom halvert hentefrekvens for restavfall til hver 14. dag kan en spare mellom 0 og 56,3 millioner kroner over syv år i Bergen kommune. Denne besparelsen må måles opp mot investeringskostnader for Avfallspressen på 43 millioner kroner for samme periode. Gebyret for Bergen kommune vil i teorien kunne reduseres med 13 kroner per år, men det er betydelig fare for at den faktiske besparelsen blir lavere eller viser seg å være netto tap for gebyrbetaleren. Utgiftssiden er relativt sikker, men det er knyttet betydelig usikkerhet til inntektssiden. Alternativ 2 har ingen gebyrmessige konsekvenser. III. Miljø- og klimaeffekt Kildesortering. Et spørsmål av interesse er hvorvidt Avfallspressen fører til at husholdningene endrer sine kildesorteringsvaner. Forsøksgruppen ble spurt om Avfallspressen førte til at de kildesorterer mer eller mindre enn før. Svarene fordelte seg slik: Tabell 10: Fører Avfallspressen til at du kildesorterer mer eller mindre enn før? Forsøksgruppe Mer 11 %* Ingen endring 89 % Mindre 0 % *Blant dem som oppgav at Avfallspressen hadde ført til økt kildesortering i husstanden ble spesielt farlig avfall som malingsspann trukket frem. Disse passer liksom ikke sammen med Avfallspressen, som en av respondentene sa. Ytterligere tre spørsmål i telefonintervjuene rettet dreide seg om kildesortering, og søkte å avdekke eventuelle forskjeller i holdninger og faktisk adferd mellom forsøksgruppen og referansegruppen etter ett års bruk av Avfallspressen. Tabell 11: Hvilke av disse fraksjonene sorterer du ut? a) Glass 83 % 77 % 89 % b) Metall 61 % 72 % 50 % c) Papir/papp/drikkekartong 94 % 100 % 89 % d) Plast 78 % 83 % 72 % e) Elektrisk og elektronisk avfall 94 % 94 % 94 % f) Farlig avfall 97 % 94 % 100 % Tabell 12: Hva mener du er den viktigste grunnen til å kildesortere? a) Spare penger 0 % 0 % 0 % b) Spare miljøet 84 % 90 % 79 % c) Bedre plass i bossdunken 8 % 5 % 11 % d) Kildesortering er ikke viktig 5 % 5 % 5 % e) Vet ikke 3 % 0 % 5 % Tabell 13: Hva ville være viktigst for å få deg til å kildesortere mer? a) Enklere leveringsløsninger* 50 % 50 % 50 % b) Mulighet for lavere renovasjonsgebyr 19 % 17 % 22 % c) Bedre plass i bossdunken 17 % 17 % 17 % d) Bedre tilrettelegging for sortering i kjøkkenbenken 11 % 11 % 11 % e) Være tryggere på 3 % 5 % 0 % 11

12 miljøeffekten *rundt halvparten ønsker henteordninger for flere avfallstyper, mens den andre halvparten ønsker kortere vei til returpunkt. Det er ikke mulig å finne signifikante ulikheter mellom de to gruppene på noen av spørsmålene over, men svarene kan ha generell interesse. Klimabesparelse. Antall kjørte kilometer per kjøretøy under henting av restavfall vil bli redusert, da bilene ikke kommer like langt på ruten hver dag. Samtidig vil kjøring til og fra startpunkt øke når bilen må tømmes en ekstra gang per dag. Gjennomsnittlig kjørelengde per kjøretøy: Henting: 20*0,66= Transport tur/retur henting (6*10 kilometer): Totalt: 13,2 kilometer 60,0 kilometer 73,2 kilometer En gjennomsnittlig restavfallsbil i Bergen bruker rundt 800 liter diesel per måned, eller 9600 liter diesel per år. En regner utslipp av 2,66 kilo CO 2 per liter diesel i, og den totale besparelsen for 6,5 bossbiler blir 166 tonn CO 2 totalt per år. Dette tilsvarer årlige utslipp fra rundt 61 gjennomsnittelige privatbiler ii. Aggregatet (som utgjør stordelen av dieselforbruket) kjører på høyere turtall ved tømming av tyngre dunker, og dette vil redusere besparelsen noe. Denne siste effekten regnes som liten av BIR Transport, og er ikke beregnet. BIR jobber med å få i stand et dynamisk ruteplanleggingssystem, der målet er å fylle bilen helt før den kjøres til tømming. For å redusere utslipp og kostnader skal rutene tilpasses fortløpende ved hjelp av avanserte datasystemer. En halvering av tømmefrekvensen vil gjøre et slikt system mindre verdifullt, men det vil fremdeles tjene en hensikt. For alternativ 2 regnes ingen endring i transport, da verken hentefrekvensen eller avfallsmengdene endres. BIR har ikke kompetanse til å beregne utslipp forbundet med produksjon og distribusjon av Avfallspressen, og tar derfor utgangspunkt i tall utarbeidet av konsulentselskapet CO2focus AS på vegne av MPE Products AS i 2008 iii. Ved produksjon i Norge regnes utslipp av syv kilo CO 2 per enhet. For Bergen kommune gir dette utslipp på 394 tonn CO 2 over syv år, eller 56 tonn per år. Dette tilsvarer 21 privatbiler. I realiteten vil dette tallet være noe høyere, da produksjonen vil foregå i Romania. Vurdering. Det er ikke mulig å finne dekning i materialet for at Avfallspressen påvirker kildesorteringsgraden verken i positiv eller negativ retning. Dette funnet underbygges av tabell 13 der 84 prosent av de spurte oppgir miljøhensyn som den viktigste grunnen til å kildesortere. Redusert hentefrekvens vil trolig presse en del husstander til å kildesortere mer for å få tilstrekkelig plass i bossdunken. Et optimistisk anslag for netto klimabesparelse gitt sentralt innkjøp av Avfallspressen og halvert hentefrekvens i Bergen er 131 tonn CO 2 per år, tilsvarende 40 gjennomsnittlige privatbiler. Dette må regnes som en relativt liten besparelse. I tillegg medfører produksjon av pressene forbruk av jomfruelige materialer og annen miljøbelastning. IV. Andre avfallsfaglige vurderinger. Ulovlig avfallsbehandling. Alternativ 1 krever redusert hentefrekvensen for restavfall fra dagens tilbud om ukentlig tømming til tømming hver 14. dag for å gi besparelser. Selv om tallene fra forsøksgruppen viser at Avfallspressen har redusert restavfallsleveringen noe leverer fremdeles 45 prosent av gruppen restavfall oftere enn to ganger per måned. Halvert hentefrekvens er mulig, men det er grunn til å frykte at det for enkelte husstander kan gi seg utslag i økt bruk av villfyllinger, forsøpling og annen ulovlig avfallsbehandling. Beholdervekt. Forskrift for innsamling av forbruksavfall i BIR-området slår fast at restavfallsdunken ikke skal veie over 30 kilo ved tømming. Dette av hensyn til renovatørenes helse, miljø og sikkerhet (HMS). En standard 140-liters bossdunk i BIR-området veier i snitt rundt 15 kilo ved tømming, mens tallet for 240-liter ligger rundt 30 kilo. En del av de rundt 14 prosentene som leverer restavfall ukentlig vil altså få problemer med å overholde denne grensen om hentefrekvensen halveres og avfallsmengden forblir uforandret. 12

13 Erfaringer fra forsøket. Renovatørene som jobber i det aktuelle området på Os melder at de ikke har merket forskjeller mellom Søvikneset og områdene rundt hva angår spannenes tyngde, problemer ved frost eller skader på spann. Vurdering. Alternativ 1 vil gi en økning i antallet tunge løft for renovatørene. I en bransje med svært stort sykefravær er dette sterkt uønsket av arbeidsmiljøårsaker, og Avfallspressen vil i så måte være et steg i feil retning. Vekt kan også bli en utfordring under alternativ tre, og det vil her måtte være opp til hver enkelt husstand og se til at de ikke bryter grensen på 30 kilo restavfall ved tømming. Hva angår frost, belastning på spann og økt fare for at bosset setter seg fast i spannet ville renovatørene i Os sannsynligvis merket eventuelle utfordringer i løpet av årets harde vinter. Dette underbygger produsentens påstander på området. Samlet vurdering Sentralt innkjøp av Avfallspressen vil trolig gi liten eller ingen økonomisk besparelse for husstandene i BIRområdet. To tredeler av husstandene i de åtte eierkommunene utenfor Bergen leverer allerede restavfall sjeldnere enn hver 14. dag, og ville under alle omstendigheter ha lite behov for Avfallspressen. Kundenes betalingsvilje for Avfallspressen synes å være lav, samtidig som kundene ser fleksibiliteten ved ukentlig hentefrekvens som viktig. Miljøgevinsten ved redusert kjørefrekvens er relativt liten, og svekkes ytterligere av utslippene forbundet med produksjon og distribusjon av Avfallspressen. Sentralt innkjøp av Avfallspresse til alle husholdninger vil være utilbørlig ressursbruk for en bedrift hvis formål blant annet er å redusere avfallsmengdene. Avfallspressen kan tjene en hensikt for et gitt segment av befolkningen, men mange vil betale betydelig overpris for pressen. Det vil være en fordel om Avfallspressen eller lignende produkt ble kommersielt tilgjengelig for husstander som har et faktisk behov, gitt at gjeldende vektgrenser for restavfallsbeholdere overholdes. Tabell 15:Skjematisk oppsummering av konsekvenser: Sterkt negativ Negativ Svakt negativ Nøytral Svakt positiv Positiv Sterkt positiv Kundens behov Kostnads og gebyreffekt Miljø- og klimaeffekt Avfallsfaglige vurderinger 13

14 Referanser i Utslipp fra kjøretøy, Klima- og forurensingsdirektoratet: ii 2,7 tonn CO2 per gjennomsnittlig privatbil per år. Tall frå Vestlandsforsking. iii Klimaregnskap for produktet Avfallspressen og MPE Products AS, CO2focus AS, mai