01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER

Transkript

1 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER Sak Side LM Rapport arbeidsutvalget 1 LM Rapporter komiteer 11 LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon LM Rapport om NSOs kostnadsnivå 54

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer LM Gjelder Rapport arbeidsutvalget Vedlegg i saken: 1. Rapport arbeidsutvalget 3 RAPPORT ARBEIDSUTVALGET 4 5 FORMÅL Orientere landsmøtet om arbeidsutvalgets (AU) arbeid i løpet av perioden 2016/ SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalgets rapport skal å orientere landsmøtet om arbeidet som er gjort i løpet av perioden, spesielt med tanke på hvilke oppgaver som ble gitt av landsmøtet gjennom handlingsplanen. Arbeidsutvalget legger frem rapport for den resterende perioden på siste sentralstyremøte, mai INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapport arbeidsutvalget 1 sider

4 2 LM Rapport arbeidsutvalget vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Dette er arbeidsutvalgets (AU) rapport til NSOs landsmøte 2017 (LM7). Rapporten tar for seg arbeidet i perioden fra AU troppet på 1. juli 2016 til rapporten er sendt ut. Rapporten omtaler overordnede temaer for perioden og er deretter lagt opp etter handlingsplanen som ble vedtatt på landsmøtet i 2016 (LM6). Det blir også en muntlig orientering i møtet. Vi vil oppfordre alle til stede på landsmøtet om å stille spørsmål og kommentere på arbeidet som har blitt gjort Bilde: Leder: Marianne Knutsdotter Andenæs, Nestleder: Pål Adrian Ryen, Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: Madeleine Sjøbrend, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: Amund Thomassen, Velferds- og likestillingsansvarlig: Øystein Parelius, Internasjonalt ansvarlig: Christine Adriane Svendsrud OVERORDNET Det har vært et helt fantastisk år å være tillitsvalgt i NSO. I 2016 fylte den nasjonale studentbevegelsen i Norge 80 år, St. 16 «Kultur for Kvalitet» har endelig kommet, det har blitt innvilget midler til bygging av 2500 studentboliger i 2017 og opptrapping til 11 måneder studiestøtte er i gang. Perioden har også blitt preget av at 2017 er et valgår, som gir mulighet til å påvirke politikken som skal føres i mange år frem i tid. Kort fortalt, det har ikke bare vært fantastisk å sitte i arbeidsutvalget, det har også vært en veldig periode, i politiske øyne! Det har vært seks store saker, eller temaer, som har hatt spesiell oppmerksomhet i perioden: 21 #studentkravet (3000 studentboliger og studiestøtte på 1,5 G fordelt over 11 måneder) 9 sider

5 Kvalitetsmeldingen Valg 2017 Den globale studentstemmen Læringsmiljø Nasjonal strategi for mangfold og inkludering Sentralstyret vedtar statsbudsjettprioriteringer for organisasjonen. Både for 2017 og 2018 har studentbolig- og studiestøttekravet vært det samme. Statsbudsjettet for 2017 er en milepæl for studentbevegelsen, da det for første gang ble bevilget midler til en ekstra uke studiestøtte. NSO har vært drivkraften for at vi i dag kan lese regjeringens forslag til stortingsmelding «Kultur for kvalitet». Vi har vært involvert i hele prosessen med meldingen, som blant annet fremmer krav om at alle institusjoner innen to år skal ha et system som premierer god undervisning og utdanningsfaglig kompetanse. Statsråden sa selv under lanseringen at de så å si hadde «klippet og limt» studentenes kvalitetsmelding Bilde: Fra lanseringen av kvalitetsmeldingen den NSO arbeid handler ikke om å kun påvirke sittende regjering og storting. Gjennom strategisk arbeid opp mot partienes landsmøter og deres valgprogrammer er vi i forkant av prosessen. Det er gledelig å se at NSOs politikk er synlig i alle partienes programforslag. NSO har vært i førersetet for å opprette en global studentorganisasjon. Våren 2016 ble Bergenserklæringen vedtatt, startskuddet for tettere studentsamarbeid på tvers av landegrensene. Nå er vi klare for å delta på en ny global studentsamling i Brasil i juni, hvor NSO har som mål at rammene for en global studentorganisasjon skal ta form. Denne perioden er den første perioden hvor NSO både har hatt en læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) og et AU-medlem med tittelen «fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig». Med den nye komiteen har vi fått bedre innsikt i hvordan læringsmiljøutvalgene (LMU) fungerer ved de ulike institusjonene og arbeidsutvalget har blant annet jobbet for at alle studenter skal ha tilgang på studentombud og at studentenes rettsvern skal styrkes. NSO ønsker at det i Stortinget skal vedtas en nasjonal strategi for mangfold og inkludering i høyere utdanning. Arbeidsutvalget har startet arbeide med å innhente data om studentmassen i Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 2

6 Norge, med hensikt å identifisere underrepresenterte grupper og skjevfordelinger i studentmassen i lys av dette. På grunn av omfanget på rapporten er det ikke mulig å dekke alle sakene vi har jobbet med, men vi vil gå nærmere inn i de større politiske sakene. For utfyllende informasjon om arbeid generelt viser vi til rapportene som er sendt til hvert møte for sentralstyret (SST) NSOS ARBEID MED HANDLINGSPLANEN Handlingsplanen for 2016/2017 er inndelt i følgende overordnede temaer: Like muligheter til utdanning og studentvelferd Læringsmiljø Høy kvalitet i studier og forskning Den globale studentstemmen Organisasjon Like muligheter til utdanning og studentvelferd I inneværende regjeringsperiode har det blitt foreslått innføring av skolepenger for internasjonale studenter ved to anledninger; statsbudsjettbehandling høsten 2013 og høsten Forslagene har blitt skrotet begge ganger etter intenst arbeid fra studentbevegelsen og samarbeidspartnere. I budsjettbehandling høsten 2015 og 2016 har vi kunnet prioritere arbeidet med de vedtatte statsbudsjettprioriteringene, og vi har fått historiske gjennomslag: opptrappingen til 11 måneder studiestøtte er i gang for 2017 og det er blitt tildelt rekordhøye tildelinger til studentboliger: 2500! I opptrappingen mot et nytt stortingsvalg har likevel spørsmålet om skolepenger for internasjonale studenter kommet på bordet. Både Høyre og Senterpartiet sine programkomiteer har foreslått skolepenger. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 3

7 Bilde: Utklipp fra et leserinnlegg i Dagbladet av NSO: og Marianne hos NRK i forbindelse med lansering av Studentboligundersøkelsen (2016) Arbeidsutvalget har begynt arbeidet med å få en nasjonal strategi for mangfold og inkludering i akademia. Vi mener at Norge gjennom ministermøtene i Bologna Follow-up Group har forpliktet seg til å utarbeide en nasjonal strategi for mangfold og inkludering i akademia. Vi har derfor begynt å samle inn data over hvem som studerer i Norge for å se om det er noen strukturelle, kulturelle eller sosiale barrierer som gjør at grupper i samfunnet er underrepresentert i høyere utdanning. Arbeidsutvalget har videre vært i kontakt med den Europeiske studentunionen (ESU) for å få tilgang til andre lands tiltaksplaner for bredere representasjon i akademia, slik at vi kan hente gode idéer fra disse man kan ta med seg i arbeidet mot en nasjonal strategi her i Norge. Det vil i perioden fremover bli avgjørende at vi får norske myndigheter til å føle et eierskap til en slik strategi for å sikre lik rett til utdanning. Parallelt med arbeidet med å innhente statistikk har vi søkt etter samarbeidspartnere. Arbeidsutvalget har sammen med velferds- og likestillingspolitisk komité (VLKP) arbeidet med å definere begrepet studenthelse. Det er innhentet informasjon om hvordan kommunene samarbeider med sine samskipnader og utdanningsinstitusjoner for å sikre et godt helsetilbud for studentene. Det har i arbeidet blitt tydelig at det finnes mange gode løsninger for behandling av psykiske lidelser og det å øke trivselen blant studentene. Arbeidsutvalget er fornøyde med at det som først var tiltenkt som en engangstildeling av midler til samskipnadenes arbeid med å bedre studentenes psykiske helse, har blitt videreført i statsbudsjettet for Arbeidsutvalget har også arbeidet opp mot Samskipnadsrådet mot neste Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT). Stipendordninger for studenter fra utviklingsland Kvoteordningen som sikret at studenter fra det globale sør vil ha muligheter for å studere i Norge ble avviklet fra og med undervisningsåret Det kom derfor ingen studenter gjennom denne ordningen i denne perioden. Dette har NSO vært veldig kritiske til og jobber kontinuerlig med å se på andre muligheter for å sikre et bredt mangfold i norsk høyere utdanning. Nye programmer som skulle ta vare på intensjonen av kvoteordningen ble innført i form av søknadsbaserte prosjektmidler mellom institusjoner i land fra det globale sør og norske institusjoner. Disse nye ordningene kjenner vi som blant annet NORPART og INTPART. Disse programmene baserer seg på samarbeid med allerede godt etablerte institusjoner, og satser på kortere mobilitetsopphold. Intensjonene om mulighet for å ta en hel grad i Norge er ikke ivaretatt. En mulighet vi har startet å se på er en prøvepilot for å delfinansiere et allerede eksisterende stipend i Erasmus+ slik at norske myndigheter finansierer det siste året og sikrer finansiering til en full grad. Dette arbeidet er i startfasen og vi ser det derfor på som nødvendig å videreføre arbeidet til neste handlingsplan-periode. Da vil vi også tydeligere se resultatet av studentmobilitet gjennom de nye programmene som NOPART og INTPART. International Students Union (ISU) er en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet fordi de jobber for å sikre internasjonale studenters rettigheter i Norge. Inkludering av internasjonale studenter Senter for internasjonalisering i utdanningen (SIU) lanserer årlig sin mobilitetsrapport. Denne rapporten tar for seg internasjonale studenter og gikk i år ut på hvordan internasjonale studenter opplever å studere i Norge. For første år i år har SIU sett på mekanismer for å skille utenlandsk Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 4

8 studenter, altså studenter med et annet statsborgerskap enn norsk, og internasjonale studenter, som kommer til Norge med formål om å studere. Dette har gjort at man har fått et bedre bilde av hvordan de internasjonale studenter opplever det å studere i Norge. Hovedfunnet i rapporten viste seg å være at internasjonale studenter har svært lite eller ingen kontakt med norske studenter. Det kan vi også se av resultater fra studiebarometeret lansert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). De stilte i år for første gang spørsmål om internasjonalisering i Studiebarometeret og NSO ser på måten spørsmålet er stilt på som en kilde til feiltolkning. Vi var derfor tidlig ute å kommenterte dette, både i saken her og i et eget leserinnlegg her. NSO ser på det som viktig med en nasjonal strategi for bedre inkludering av internasjonale studenter og ønsker derfor å jobbe videre med dette i året som kommer LÆRINGSMILJØ Studieåret 2016/17 var det første året et medlem av AU hadde læringsmiljø i stillingstittelen, og NSO hadde en egen læringsmiljøpolitisk komite (LMPK). På bakgrunn av dette har både fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig og komiteen jobbet tett sammen for å spisse rollene og finne de viktigste satsingsområdene knyttet til læringsmiljø. Komiteen har hatt søkelys på institusjonenes læringsmiljøutvalg, spesielt gjennom sin rapport til sentralstyret, som ga et bilde av hvilke oppgaver og ansvar LMU har på institusjonene. Dette ble senere en vesentlig del av AU sitt arbeid med lovverket rundt studentenes læringsmiljø. AU ser at dagens lovgivning har svakheter med at etterlevelsen av loven gjøres svært ulikt fra institusjon til institusjon. AU har derfor brukt mye tid på å utarbeide forslag til endringer og tillegg til eksisterende lovgivning. Dette er et arbeid hvor AU har benyttet seg av eksterne ressurspersoner på lovverk, i tillegg til LMPK og medlemslagene som sitter nærmest problemstillingene. Det er viktig for AU at NSO har konkrete bestillinger som er godt forankret i vår politikk når vi kommer med forslag til ny lovgivning og arbeidet er derfor omfattende. Læringsmiljø var også et viktig område for NSO under arbeidet med kvalitetsmeldingen. En av årets hovedsatsninger er at alle studenter i Norge skal ha tilgang på studentombud. Dette har vært gjennomgående i våre tilbakemeldinger til både institusjonene, til Kunnskapsdepartementet (KD) og til politisk ledelse. Det er gledelig at det har blitt en aksept i sektoren for at studentombud er et tiltak som i stor grad styrker studentenes vern og rettsikkerhet på studiet og dette ble understreket i kvalitetsmeldingen. Stadig flere studenter har fått tilgang på studentombud, og mange institusjoner har vedtatt opprettelse av stillingen, men det er fremdeles viktig at alle studenter i Norge får dette tilbudet HØY KVALITET I STUDIER OG FORSKNING Det viktigste satsingsområdet innen studiekvalitet var stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Både forrige og inneværende AU hadde møter med departementet, politisk ledelse og andre organisasjoner frem mot lanseringen av meldingen. Det var viktig for NSO å skape en bred enighet om de tiltakene som var foreslått i «Studentenes Kvalitetsmelding», som NSO lanserte juni 2016 som inspirasjon til den egentlige meldingen. Da regjeringen omsider offentligjorde Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» den 27. januar, inneholdt den store gjennomslag for NSO. Tiltak som pedagogisk merittering, krav om pedagogisk basiskompetanse, endring i forskrift for ansettelse og opprykk, helhetlige studieprogram, sensorveiledning ved alle eksamener og enda flere gode NSO-tiltak gjennomsyret meldingen. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 5

9 Dette er et resultat av gjennomtenkt og langsiktig arbeid fra NSOs side. Mange av punktene i handlingsplanen under «høy kvalitet i studier og forskning» er områder vi har jobbet med inn mot nettopp kvalitetsmeldingen. Det er i forbindelse med arbeidet med denne meldingen vi har hatt politisk spillerom til faktisk å få gjennomslag. NSOs overordnede tilbakemelding i etterkant var at dette er en melding som legger et godt grunnlag for å øke kvaliteten i høyere utdanning. For at dette ikke skal bli en melding med kun pene ord, er man avhengig av at institusjonene faktisk gjennomfører tiltakene som er forventet av dem. Nå skal meldingen behandles i Stortinget, og det tar noen måneder før den er endelig vedtatt. Men institusjonene trenger ikke å hvile på laurbærene frem til da. De kan starte arbeidet allerede nå Bilde: Madeleine (AU) og Kai Steffen Østensen (STA) på konferanse i Kristiansand om kvalitetsmeldingen, ved Universitetet i Agder (UiA) Av andre vesentlige ting som har skjedd siden forrige landsmøte har vært at det har blitt vedtatt en ny studietilsynsforskrift for NOKUT, regjeringen har lansert en fagskolemelding og lagt frem en ny kompetansestrategi Bilde: Amund (AU) på muntlig høring om «Fagskolemeldingen» og til høyre, Marianne (AU) og leder av organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF), Silje Kjørholt, på lansering av meldingen. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 6

10 DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN Som skissert tidligere i rapporten har Norge vært i førersetet for arbeidet med å sikre studentmedvirkning globalt. Dette ønsker vi å jobbe videre med. Vi har opparbeidet oss en sterk tilknytning til prosjektet over flere år og ser på dette som en videre stor prioritering fra NSO sin side. For å sikre at prosjektet er godt forankret har vi gitt den regionale stafettpinnen videre slik at UNE (den nasjonale studentorganisasjonen i Brasil) i år vil være verter for neste samling. Vi holder dog tett kontakt med nettverket vi opparbeidet oss i Voss og i Bergen og bidrar til det praktiske rundt organisering slik at det neste møtet skal bli enda bedre. Students at Risk (StAR) Arbeidet med Students at Risk har vært, og er, en prioritet både for Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og NSO. Med kontinuerlig samarbeid med SAIH, AUF og Høyre Studenter, har vi fått bekreftet at det blir en tredje opptaksrunde etter pilotprosjektet på to år. Det er gledelige nyheter, men arbeidet er ikke over før ordningen er permanent. I samarbeid med SAIH har vi også arrangert en StAR-samling med studenter som kom til Norge gjennom det første opptaket og studenter som kom til Norge gjennom det andre opptaket. Dette har gjort at de kan møte studenter i lignende situasjoner som seg selv, dele erfaringer og knytte nettverk. Dette fikk vi til med LNU-midler som også har gjort at vi kan produsere tre ulike promoteringsvideoer med frivillige studenter som forteller sin historie. Dette er et ledd i arbeidet om å spre informasjon og sikre en permanent ordning. SAIH har også gjennom sin årlige kampanje valgt å rette søkelyset på StAR og akademisk frihet. NSO har også et medlem i SAIHs kampanjeutvalg gjennom internasjonal komité, i forbindelse med deres punkt i mandatet om kampanje tilknyttet StAR. Denne kampanjeuken skal foregå Det er ønskelig at NSO og våre medlemmer skal bidra til å spre kampanjen for å sikre størst mulig oppslutning ORGANISASJON NSO jobber stadig med videre utvikling av egen organisasjon og støtte til medlemmer. Noen tiltak er allerede i iverksatt og avsluttet, andre er berammet for vårsemestret. Det største og mest synlige grepet vi har gjort er et prøveprosjekt med å slå sammen ledersamling og høstkonferanse. Målet med dette var å samle en større del av organisasjonens medlemmer og tillitsvalgte. Videre har AU, i samarbeid med sentralstyret, etablert en rutine for at sentralstyret ringer rundt til medlemmene i forkant av sentralstyremøtene, for å drøfte sakspapirene og andre aktuelle temaer. For å bidra til å styrke våre medlemmer har vi i igangsatt en undersøkelse for å se på hvordan de forskjellige medlemmene er organisert og finansiert. Dette er det store variasjoner på rundt om i landet. Vi har også meldt dette inn som en sak til neste representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Formålet er å bevisstgjøre landets rektorer og direktører om hvordan de forholder seg til sine respektive studentdemokratier. I forkant av ledersamlingene har AU jobbet med å øke deltakelsen blant samtlige medlemmer. Det har skjedd gjennom kontakt, påminnelser og øvrig informasjon, spesielt rettet mot dem vi ikke møter så ofte. Dette utfordrer oss til å lage samlinger og utforme program som er relevante for alle å delta på. Vi har også arbeidet med å inkludere valgkomiteen på samlingene, og er åpne for at sentralstyret kan møte på ledersamling når det er problemstillinger de trenger å diskutere i felleskap. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 7

11 Bilder: Fra NSOs avsparkkonferanse. Til høyre er Christine i AU, klar for temafest og nederst til venstre er flere av de tillitsvalgte i politiske og faglige komiteer. Bred rekruttering i organisasjonen Valgkomiteen (VK) la i august en plan for hvordan de ville jobbe for å sikre bedre rekruttering til NSO. I januar i år det vært en valguke for å få flest mulig til å stille til valg, og valgkomiteen publiserte videoer av tidligere AU-medlemmer som fortalte om sin tid i NSO. Valgkomiteen har publisert tidsplan for valgperioden frem mot landsmøtet. Informasjon fra valgkomiteen finnes også på engelsk. Valgkomiteen har videre deltatt på ledersamlingen til ISU. Oppnevninger i Universitets- og høgskolerådet (UHR) Sentralleddet har prioritert å promotere de overordnede fagstrategiske enhetene i UHR, forid disse har mest ansvar og størst aktivitetsnivå. En utfordring med å rekruttere til de underordnede fagspesifikke enhetene er at deres aktivitet er veldig varierende, ved henvendelse og informasjon om aktivitet har vi aktivt søkt etter studenter til disse. Det er foreslått endringer i vedtektene som tar bort NSOs faglige komiteer, og heller erstatte disse med et felles faglig råd, hvor studentrepresentanter i UHRs overordnede fagstrategiske enheter inngår. Dette skal styrke NSOs innflytelse i UHR og mulighet til å følge opp våre studentrepresentanter. For at vi skal klare å fylle vervene i UHR, er vi avhengige av betydelig støtte fra våre medlemmer, fordi det er medlemmene som har oversikt over de spesifikke fagområdene ved sine institusjoner. Markering av 80 år med nasjonal studentbevegelse Det organiserte studentbevegelsen fylte 80 år i Dette har vi feiret nesten 365 dager til ende. Det ble tidlig bestemt at på hvert arrangement i løpet av det foregående året skulle det være et innslag som tok for seg studentbevegelsens historie. Videre er arbeidet med en historiebok godt i gang. Her har det blant annet blitt sendt ut søknader om støtte. Det er skrevet en prosjektbeskrivelse og satt mål for kvalitet for det endelige produktet. Høsten 2016 engasjerte vi en Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 8

12 historiker som blant annet har jobbet med nevnte prosjektbeskrivelse, intervjuer og gjennomgang av historiske arkiver Bilde: Åpning av 80-årsmarkeringen, Gamle Festsal, Universitetet i Oslo. På første rad sitter Kristin Clemet, Gudmund Hernes, Torbjørn Røe Isaksen og Are Kalvø, som var en del av programmet. Til høyre: Pål, Amund, Øystein og Christine fra AU Gjennomgang av kostnadsnivå (KØG) På sentralstyremøte 2 (SST2) ble det satt ned en komite som skulle gå gjennom kostnadsnivået i NSO og hvordan en eventuelt reduksjon i budsjettet ville virke inn på organisasjonens gjennomslagsevne. Komiteen har hatt tre møter, og ellers jobbet elektronisk. Rapporten ble avlevert innenfor den gitte tidsfrist den Oversettelse av dokumenter Landsmøtet bevilget på budsjettet for 2017, penger til oversettelse av NSOs dokumenter. I første omgang har sentrale styringsdokumenter blitt prioritert, NSOs prinsipprogram , NSOs prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur, NSOs handlingsplan , NSOs vedtekter, NSOs økonomireglement. Dersom budsjettet strekket til vil vi starte på oversettelse av politiske plattformer. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport arbeidsutvalget side 9

13 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Rapporter komiteer Vedlegg i saken: 1. Rapport kontrollkomiteen 2. Rapport valgkomiteen 3. Rapport fag- og forskningspolitisk komite 4. Rapport internasjonal komite 5. Rapport læringsmiljøpolitisk komite 6. Rapport velferds- og likestillingspolitisk komite 8 RAPPORTER KOMITEER FORMÅL Orientere Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøtet 2017, om arbeidet i komiteene så langt i perioden 2016/ SAKSPRESENTASJON Følgende komiteer har levert rapport til landsmøtet: Kontrollkomiteen (KK) Valgkomiteen (VK) Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Internasjonal komite (IK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) De politiske komiteene leverer sine avsluttende rapporter til sentralstyremøte 6, mai INNSTILLING Innstilling legges frem på møtet. LM Rapporter komiteer 1 sider

14 12 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT KONTROLLKOMITEEN Kontrollkomiteen har i 2016 bestått av: Sindre R. Dueland (Leder f.o.m ) Bjørn-Åge Nilsen (Nestleder f.o.m ) Bjørn Dinesen (f.o.m ) Eivind Seljestad (f.o.m ) Eline Stølan (Leder t.o.m ) Anne Marte Holand (t.o.m ) Kjære landsmøte Kontrollkomiteen (KK) har gjennom året opprettholdt sitt fokus på å skape et godt kontrollmiljøsystem der kontrollkomiteen er tilgjengelig ved behov, men ikke deltar i organisasjonen til vanlig. Dette er et fokus vi opplever som konstruktivt for utvikling av organisasjonen, og vi har så langt sett positive virkninger av strategien. Kontrollkomiteens oppgaver I løpt av året har kontrollkomiteen hatt et kontinuerlig fokus på å konsentrere oppgavene rundt mandatet komiteen er gitt av landsmøtet gjennom vedtektene. I hovedsak betyr det at komiteen har tonet ned deltakelsen i sentralstyret og konsentrerer seg om å gi råd og drive kontroll basert på henvendelser på e-post. Kontrollkomiteen har vært til stede på samtlige sentralstyremøter, selv om komiteen ikke lenger har noen oppgaver i forbindelse med sentralstyremøtene. Vi opplever fremdeles at det stilles spørsmål til komiteen både i forkant av og under møtene. Komiteen vil for fremtiden øke satsningen på å utvikle kunnskap om egne styringsrammer overfor sentralstyret, slik at behovet for å ha en kontrollkomite til stede under møtene elimineres. Kontrollkomiteen har ellers vært tilgjengelig på epost ved behov, og opplever selv å ha tilfredsstillende behandlingstid. I siste halvdel av 2016 lå saksbehandlingstiden på ca. én uke; noe komiteen er godt fornøyd med. Komiteen opplever at saksbehandlingen er kvalitativt tilfredsstillende. Det oppstår sjelden eller aldri behov for ytterligere avklaring etter at kontrollkomiteen har gitt førstegangssvar på en sak. Synlighet I forbindelse med komiteens satsing på et godt kontrollmiljøsystem har komiteen parallelt vurdert behovet for synlighet. Komiteen har derfor sett det som ønskelig og nødvendig å være til stede på NSOs avspark. Tilstedeværelsen er fra komiteens synspunkt egnet til å synliggjøre komiteen for hele organisasjonen i løpet av et arrangement og bidrar til at komiteen kontaktes av andre enn kun sentralleddet. Selv om komiteen i hovedsak har avvist henvendelser fra andre enn sentralleddet, ser vi at synligheten bidrar til en god kontaktflate. Komiteen gjennomførte dialogmøte med arbeidsutvalget i løpet av nevnte arrangement. Slik komiteen ser det var dette møtet godt egnet til å forklare og få forståelse for arbeidsformene og ansvarsfordelingen mellom komiteen og arbeidsutvalget. 2 sider

15 Komiteen mener det har ført til ryddige og ordentlige samarbeidsformer med arbeidsutvalget, samtidig som tonen mellom organene har vært god. Vi vil anbefale komiteen og arbeidsutvalget å gjennomføre samme type dialogmøte i neste periode. Eksterne henvendelser Kontrollkomiteen har gjennom året blitt kontaktet av flere medlemmer og samarbeidsorganisasjoner med spørsmål om bistand i forbindelse med utarbeidelse av egne styringsdokumenter. Komiteen har konsekvent avslått bistand, da det etter komiteens vurdering faller utenfor mandatet komiteen har etter vedtektene. Komiteen er kontinuerlig opptatt av å arbeide innenfor mandatet. Samtidig har avslagene blitt fulgt med en oppfordring om å ta kontakt med kontrollkomiteens medlemmer som privatpersoner. Komiteen opplever det som heldig. Avsluttende bemerkninger Komiteen er forøvrig fornøyd med utviklingen i organisasjonen og opplever både sentralstyret og arbeidsutvalget som respektfulle overfor landsmøtets vedtak og bestemmelser. Takk for i år! Hilsen, Sindre R. Dueland, Bjørn-Åge Nilsen, Bjørn Dinesen og Eivind Seljestad Vedlegg 1 til sak LM : Rapport kontrollkomiteen side 2

16 14 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT VALGKOMITEEN Valgkomiteen (VK) 2016/2017 ble valgt av landsmøtet 6, Valgkomiteen består av: Andre Almås Christiansen, Anne Marte Holand, Trond Ødegård, Vegard Vikøren og komitéleder Synne Grønvold. Utvikling av intervjuprosessen De siste årene har det kommet positive tilbakemeldinger for utførelsen av valgprosessen i sin helhet, og valgkomiteen har bygd videre på det gode arbeidet fra tidligere år. Av endringer i årets utførelse er det verdt å nevne at vi har delt opp intervjuene med kandidater til arbeidsutvalget (AU) og nesten doblet den totale intervjutiden per kandidat. Dette gjøres for å gi både kandidaten og komiteen mulighet til å utvikle inntrykket over tid og gi mulighet for dypere dykk i ulike temaer. Alle vil også gjennomføre en personlighetstest og få en refleksjonsoppgave i tillegg til en skriftlig oppgave. Kandidatene til AU-medlemmer vil i år også få muligheten til å ha en sentralt initiert utspørring som skal ledes av Khrono og strømmes slik at det blir tilgjengelig for alle. Lederkandidatene vil for første gang også gå igjennom en lobbysimulering i tillegg til sin mediaøvelse og intervjuer. Organisasjonen har uttrykt ønske om at valgkomiteen gjøre grundigere vurderinger av kandidatene til sentralstyret. Valgkomiteen vil derfor i år gjennomføre intervjuer med alle sentralstyrekandidater helgen det avholdes regionmøter. Dette er endringer som vi håper vil føre til en grundig og god prosess for alle parter, og gi valgkomiteen mulighet til å komme med så konkrete og velfunderte vurderinger som mulig til landsmøtet. Mer informasjon om valg og valgprosessen kan leses her: student.no/valg student.no/stilltilvalg Rekruttering Valgkomiteen startet rekrutteringsarbeidet umiddelbart etter høstens semesterstart. Det ble formidlet klart til organisasjonen av valgkomiteen til å aktivt oppfordre folk til å stille til valg og å oppfordre egnede kandidater. Utadrettet arbeid Valgkomiteen utarbeidet et hefte med informasjon om alle verv som skal velges på landsmøtet. Dette ble gjort tilgjengelig på høstkonferansen/ledersamling i høst, samt på regionmøtene i år. Valgkomiteen har holdt innledninger på samtlige sentrale arrangement gjennom året. Innledningene har handlet valgprosess, informasjon om verv, samt valgskikk og valgkultur. Etter jul hadde valgkomiteen en valguke hvor vi brukte sosiale medier til å spre informasjon om valgene på årets landsmøte. Uken ble brukt til å sparke i gang valgkampen, samt gi informasjon om valgprosess, datoer og frister. I tillegg har vi lagd informasjonsvideoer der nåværende AUmedlemmer fortalte om hvordan arbeidet som heltidstillitsvalgt er. Som en del av rekrutteringsarbeidet opprettet valgkomiteen en hotline. Dette er en tipskanal som organisasjonen kan bruke til å tipse VK om mulige kandidater som bør stille til valg. Tipskanalen er 3 sider

17 med på å bevisstgjøre organisasjonen om valg, og hvem de ønsker at skal sitte i disse vervene. Det oppfordres til å fortsette med denne ordningen. Personer som vi har blitt tipset om, har mottatt epost med informasjon om at valgkomiteen har fått tipset, og de har fått informasjon om valg og valgprosessen. Dette lavterskeltilbudet opplever komiteen at har blitt godt tatt imot og gitt oss mange nyttige innspill. Valgskikk og valgkultur I mange år har det vært mye snakk om valgskikk og valgkultur tilknyttet valgene som gjøres på landsmøtet. Valgkomiteen ønsker at alle skal ha en god opplevelse av valgkampen. Det kommer til å være utfordrende og tøft å stille til valg, men man skal oppleve å bli behandlet med respekt av alle involverte. Valgkomiteen har i den forbindelse brukt mye tid etter jul på å snakke om valgskikk og valgkultur, gjennom intervju med nettavisen Khrono, VKs egen blogg, sak i generaldebatten på sentralstyremøte 4, samt på vinterens ledersamling og regionmøtene. Oversikt over interne og eksterne møter for valgkomiteen Avspark Valgkomiteens første møte. Vi brukte helgen på å bli kjent. Vi diskuterte valgprosess og våre tanker om året. I tillegg hadde vi en prat med kontrollkomiteen om valg i NSO og forståelse av vår oppgave. Resten av helgen brukte vi på å bli kjent med de nye tillitsvalgte i organisasjonen. Møtehelg i september Helgen ble brukt til å lage årshjul for valgkomiteen og planlegge året. I dialog med kontaktperson i arbeidsutvalget og sekretariatet ble det meste av planene for VKs arbeid spikret. Og mye av materialet og kommende bloggposter ble utarbeidet. Sentralstyremøtene Valgkomiteen har vært til stede på alle sentralstyrets møter. Valgkomiteen har brukt møtene til å snakke med sentralstyremedlemmer, observere, arbeide med vurderingsprosessen (intervjuguider o.l.). Høstkonferansen/ledersamling Under høstkonferansen og ledersamlingen var målet å snakke med alle 80 deltakerne. Dette klarte vi. Vi fikk mye informasjon om dem som jobber i medlemslagene i organisasjonen, hva de tenker om valg og om potensielle kandidatene de ønsker skal stille. Regionmøtene Valgkomiteen skal samles på regionmøtet der lederdebatten skal foregå. Valgkomiteen vil da holde korte Skype-intervju med sentralstyrekandidater. Presentasjonen som valgkomiteen skal holde i programmet på regionmøtet blir delt digitalt. Valgkomiteen kommer til å opprette en kanal der vi er tilgjengelig for spørsmål gjennom hele helgen, siden vi ikke er tilstede på i alle regionene. Evaluering av året i valgkomiteen Året i valgkomiteen har vært spennende og utfordrende. Vi har fått møte mange interessante og engasjerte tillitsvalgte. Det som kanskje har vært mest spennende er å utvikle vurderingsprosessen, samt å gjennomføre denne. Ambisjonsnivået har vært høyt, og vi har ønsket å sette en ny standard for NSOs valgprosess som kan stå seg i mange år. Vi har utviklet mange nye elementer, og sørget for god dokumentasjon til senere års valgkomiteer, slik at de kan videreføre prosessen hvis de ønsker det. 81 Vedlegg 2 til sak LM : Rapport valgkomiteen side 2

18 Vi har lagt mye vekt på trygghet for kandidatene i valgprosessen. Det håper vi skinner gjennom og er vellykket. Vi håper at alle som har vært inne til intervju hos komiteen følt at de er blitt møtt med åpenhet og respekt, og at de sitter igjen med et inntrykk av en profesjonell prosess. Til slutt vil vi si at det som alltid er en utfordring med tanke på gjennomføring av intervju- og innspillingsprosess i tiden opp mot landsmøtet. Det er derfor svært uheldig at regionmøtet og landsmøtet i år har kommet så tett, fordi dette har begrenset handlingsrommet til valgkomiteen svært mye. Dette bør tas med i betraktning de årene datoene settes for senere regionmøter og landsmøter. Takk for oss, og lykke til med valgene til alle sammen! Mvh. Synne, Trond, Vegard, Anne Marte og André Vedlegg 2 til sak LM : Rapport valgkomiteen side 3

19 17 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) har i år bestått, og består av, Kaja Elisabeth de Ru (leder), Eivind Valestrand, Magne Bartlett, Stein Olav Romslo og Alexander John Smith-Hald. Under NSO Avspark internkonstituerte vi Eivind som nestleder, og Stein Olav som økonomiansvarlig. Komiteen kom godt i gang med arbeidet under Avspark, hvor vi også ble bedre kjent med hverandre. Vi la et godt grunnlag for året og planla allerede da alle høstens komitéhelger. Dette gjorde arbeidet forutsigbart utover høsten. Vi har totalt avholdt fem komitéhelger, ekskludert Avspark og Høstkonferansen. På grunn av stødig økonomistyring og fornuftig bruk har komiteen holdt seg (så langt) langt under budsjett. Undertegnede vil spesielt rette en stor takk til gutta (Stein Olav, Magne, og Eivind) som under første komitéhelg i Oslo delte seng og få kvadratmeter slik at vi sparte oss for dyre hotellutgifter :) Vi søkte sentralstyret om midler til å finansiere seminaret om pedagogisk merittering, slik at dette ikke gikk utover komiteens budsjett. Mandatet har vært: oppdatere utdatert politikk/revidere politisk plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning (på godt norsk kalt org.dim.-plattformen), lage et utkast til et nasjonalt system for pedagogisk merittering, og revidere politisk dokument om digitalisering. Det ser ut til at FFPK kommer til å utvide mandatet, da vi etter dialog med arbeidsutvalget ser at det muligens er nødvendig med et eget politisk dokument om finansieringssystemet. I gjeldende politisk plattform (org.dim.) er politikken på finansieringssystemet overordnet (slik det seg hør og bør i en plattform). Derfor kan det være hensiktsmessig å ha et eget politisk dokument på området. Komitéhelg 1, Oslo: Første komitéhelg ble avholdt den september. Vi begynte rett på med å arbeide med org.dim.-plattformen. Vi hadde i forkant av første komitéhelg forhørt oss med hva sentralstyret (SST) mente om gjeldende plattform og hvordan fremgangsmåten vår skulle være. Dette for å sikre god kommunikasjon mellom alle ledd i prosessen. Tilbakemeldingen fra SST var at mye av det som står i dagens plattform er utdatert, og at mye måtte endres og derav også strukturen. Avslutningsvis begynte vi å planlegge vårt seminar om pedagogisk merittering som ble avholdt i Trondheim den november. Komitéhelg 2, Oslo: Andre komitéhelg ble avholdt den 7-9. oktober. Dette var rett etter lanseringen av Statsbudsjettet, og de nye forslagene for finansieringssystemet hadde kommet. Vi hadde på forhånd takket være Madeleine Sjøbrend satt av hele fredagen til å få en skikkelig innføring i systemet- samt endringene. Vi fikk besøk av Forskerforbundet, Kunnskapsdepartementet og dekan v/det humanistiske fakultet på UiO. Dagen var utrolig innholdsrik og komiteen følte seg som tilnærmet eksperter på finansieringssystemet etterpå. Resten av helgen gikk bort til selve arbeidet med plattformen, før vi avslutningsvis på søndagen jobbet med opplegget vi skulle ha på NSOs høstkonferanse. 3 sider

20 Høstkonferansen: Under høstkonferansen hadde FFPK to bolker, hvorav den ene skulle være en workshop om org.dim.-plattformen. Den andre bolken fikk vi fritt spillerom til å forme selv, og vi vil rose arbeidsutvalget for å la komiteene slippe til på måten vi gjorde. Vi laget et (magisk) opplegg om finansieringssystemet, hvor vi hadde Harry Potter som tema for hele bolken. FFPK er veldig fornøyde med opplegget og har fått gode tilbakemeldinger på det. Komitéhelg 3, Trondheim: Denne helgen avholdt vi seminar om pedagogisk merittering i Trondheim. Vi hadde invitert én person per medlemslag samt medlemmer av arbeidsutvalget. Til tross for sterke oppfordringer fra komiteen var det ikke like mange som vi skulle håpet som meldte seg på. Seminaret ble allikevel vellykket, og deltakerne kom med gode tilbakemeldinger. Komiteen satt igjen med mange gode innspill fra diskusjonene og gruppearbeidet, hvilket gjorde det senere arbeidet med pedagogisk merittering mer effektivt. Komitéhelg 4, Oslo: Under denne helgen hadde vi siste innspurt med arbeidet på org.dim.-plattformen. Komiteen hadde i forkant av sluttarbeidet sendt ut en høring - et Google-skjema som ble gjort tilgjengelig for alle, slik at alle kunne svare, enten som enkeltpersoner eller som institusjoner. Vi hadde også hatt spørsmål til diskusjon i SST og på høstkonferansen. Undertegnede deltok tillegg på en pampefagprat med tidligere medlemmer av blant annet FFPK, for å diskutere gjeldende plattform, veien videre etc. Gjennom grundig dialog og godt samarbeid med AU hele veien kunne FFPK stolt ferdigstille arbeidet sitt denne helgen. Komitéhelg 5, Stavanger: Vi fortsatte denne helgen arbeidet med pedagogisk merittering. Vi laget et flott utkast til kampanjemateriell og et forslag til hvordan man kan jobbe med dette nasjonalt og lokalt. Vi gjorde oss dermed ferdig med den delen av mandatet, og begynte på arbeidet med revidering av det politiske dokumentet om digitalisering. Vi laget også en videosnutt til regionmøtene om org.dim. Eksterne møter/arrangementer komiteen har deltatt på: Stein Olav har på vegne av FFPK og sammen med Christine (internasjonalt ansvarlig), Knut (internasjonal komité) og Wenche (sekretariat) vært på European Students Convention arrangert av ESU. Temaet for konferansen var formell/uformell læring og utdanning som demokratisk virkemiddel. Det ble blant annet diskutert hvordan uformell læring kan legge grunnlaget for høyere utdanning og alternative opptaksmåter og hvordan de kan fungere. Det ble også informert om hvordan Slovakia har innført et system for å vurdere flyktninger sin kompetanse når de ofte ikke kan dokumentere med vitnemål eller annet, hvilket er en meget aktuell problemstilling. Stein Olav deltok på NOKUT-konferansen den 1. november, hvor det skulle kåres nye SFUer (sentre for fremragende utdanning) og utdanningskvalitetsprisen skulle deles ut. Kaja og Eivind deltok på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse den 17 januar. Kaja og Eivind var tilstede på lanseringen av Kvalitetsmeldingen på UiO den 27 januar. Kaja har deltatt på alle SSTs møter med unntak av SST4 (innstillingsmøtet, grunnet Velferdstingets vårseminar), Alexander deltok derfor som stedfortreder. Magne deltok på lanseringen av kvalitetsmeldingen på UiA 8. februar. Vedlegg 3 til sak LM : Rapport Fag- og forskningspolitisk komité side 2

21 Arbeid videre: FFPK skal ha komitéhelg 6 den mars (helgen før landsmøtet) og siste komitéhelg i mai i Bergen. Vi skulle egentlig avholde en arbeidshelg i februar ( ), men valgte av hensyn til budsjett og ellers hektiske timeplaner å skrote én helg. Dette er mulig da vi har vært ekstremt effektive de andre helgene, samt at vi jobber over Skype, eller lignende, om nødvendig. Avslutningsvis: Komiteen har jobbet effektivt, ryddig og godt gjennom hele året og ser frem til å jobbe med resten av mandatet. Vi er spesielt fornøyde med arbeidet med plattformen og håper landsmøtet tar godt vare på vårt hjertebarn. Til slutt må jeg, Kaja, rette en stor takk til resten av komiteen for strålende arbeid. Det er viktig at landsmøtet er bevisste i hvor mye arbeid det faktisk legges ned, og hvor mye innsats det krever. Komiteen har vært enestående, og arbeidet hadde ikke vært like morsomt uten! Ved spørsmål eller lignende, kontakt undertegnede. Med vennlig hilsen, Kaja Elisabeth de Ru Leder, Fag- og forskningspolitisk komité Vedlegg 3 til sak LM : Rapport Fag- og forskningspolitisk komité side 3

22 20 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT INTERNASJONAL KOMITE Internasjonal komite (IK) har i år bestått, og består, av Knut Frydenlund (leder), Johanne Vaagland, Kristina Klakegg, Camilla Tandeka Hermansen og Ingvild Marie Sørlie. Komiteen kom godt i gang med arbeidet under Avspark, hvor vi også ble bedre kjent med hverandre. Vi la et godt grunnlag for året og planla høstens komitehelger og la et budsjett. Vi har så langt avholdt tre komitemøter, og kommer til å avholde et eller to møter til i løpet av vår mandatperiode. Internasjonal komité har hatt følgende mandat: Bistå arbeidsutvalget (AU) med å vurdere behovet for oppdatering av, og eventuelt bistå med å oppdatere, internasjonal plattform. Gjennomføre en kampanje på temaet Students at risk. Bistå arbeidsutvalget i arbeidet med den globale studentstemmen. Fullføre arbeidet med å lage en håndbok om god inkludering av internasjonale studenter med eksempler på god praksis hos institusjoner Komitéhelg 1 Første komitéhelg ble avholdt i Bergen fra den 16. til den 18. september. Helgen var satt av til å jobbe med å fremme forslag til revidering av internasjonal plattform. Vi benyttet oss av to arbeidshelger til dette arbeidet, hvor den første handlet om å ta vurdere behovet for endringer og hvilke forslag som burde jobbes videre med og utformes til konkrete endringsforslag for videresending til arbeidsutvalget. Forslagene ble sendt til sentralstyret for diskusjon. Der etter ble det utformet et høringsbrev som ble sendt ut til medlemslagene og utvalgte samarbeidsinstitusjoner for tilbakemeldinger. Høstkonferansen Under Høstkonferansen holdt IK to workshops. Den første tok for seg arbeidet med revideringen av internasjonal plattform. Her ble det lagt frem ideer vi hadde jobbet med i komiteen og samlet inn innspill og forslag fra deltagerne på politikkområder i plattformen som burde revideres. Den andre handlet om kampanjearbeid, og var rettet inn mot å få innspill til og spre informasjon om kampanjen på temaet Students at risk. Her har vi valgt å samarbeide med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) som gjennomfører en kampanje om dette temaet mars. Komitéhelg 2 Det andre møtet i komiteen ble avholdt desember. Her ferdigstilte vi forslagene vi hadde jobbet med til internasjonal plattform. På dette møtet gikk vi gjennom innspillene fra vår høringsrunde og utformet konkrete endringsforslag på grunnlag av innspill fra Høstkonferansen, høringsrunden, sentralstyret og våre egne vurderinger. Komitéhelg 3 Komiteens tredje møte ble avholdt 11. og 12. februar i Oslo. Her arbeidet vi med Students at Riskkampanjen. Komiteen har på dette punktet i mandatet inngått i et samarbeid mellom Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ettersom de også har en kampanje på det samme feltet. Vi fikk derfor SAIH til å presentere kampanjen for komiteens medlemmer, og brukte 2 sider

23 tiden på å avklare vår rolle i kampanjen og la planer for oppfølging. Komiteen håper å jobbe tett med medlemslagene i organisasjonen som alle er invitert til å ta del i kampanjen. Eksterne møter/arrangementer komiteen har deltatt på Komiteens leder deltok sammen med internasjonalt ansvarlig, samt Wenche fra sekretariatet, og Stein Olav fra fag, - og forskningspolitisk komite (FFPK) på konferanse i regi av European Students Union (ESU). Konferansen fant sted i Bratislava fra den 29. september til den 3. oktober. Kristina har på vegne av NSO deltatt på møter i SAIHs landsråd og sittet i kampanjeutvalget. Hun deltok ikke i kraft av være komitemedlem, men det har bidratt til å styrke kontakten med SAIH at vi har hatt et medlem som også har vært NSOs representant til deres organer november ble det avholdt en samling av internasjonalt ansvarlige ved NSOs medlemslag, der to av komiteens medlemmer, Kristina og Camilla, deltok. Knut deltok i paneldebatt under en konferansen i regi av Nordisk Universitets-administrativt Samarbeid i Lund i Sverige den 9. desember, der temaet var skolepenger. Den norske delegasjonen ønsket å sende en student som sin representant. Arbeid videre Internasjonalt komite skal i tiden fremover jobbe tett med SAIH på år felles kampanje. Komiteen har også en del arbeid igjen med å ferdigstille håndboken for god inkludering av internasjonale studenter. Håndboken skal stilles ferdig til studiestart på høsten. Komiteen har også planer om å dukke mannsterke opp på internasjonaliseringskonferansen i regi av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) som blir avholdt mars. Med vennlig hilsen Knut Frydenlund Leder, internasjonal komité Vedlegg 4 til sak LM : Rapport internasjonal komite side 2

24 22 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Læringsmiljøpolitisk komite 2016/2017 har bestått av følgende personer: Marte Øien (Leder) Ida Austgulen Ruben Doornebal Sunniva Marie Hustoft Sverre Hartveit (siden november 2016) Knut Nicholas Figenschou (fram til november 2016) Oversikt over interne møter komiteen har hatt: september (Oslo) november (Trondheim) januar (Bergen) Kommende møter: Vi planlegger å avholde ett møte til før vi er ferdig med perioden, men vi ser an behovet for ytterligere ett møte. Oversikt over eksterne møter komiteen har hatt: august Avspark NSO 20. oktober LMU-forum (Tromsø) 20. oktober SST oktober Høstkonferansen NSO desember SST3 Kommende møter: mars Regionmøter NSO 23. mars SST mars Landsmøte NSO juni SST6 Arbeid med mandatet: Bistå arbeidsutvalget (AU) i arbeidet med å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø. Mandatet vårt om å bistå AU i arbeidet om å styrke lovverket har vi hatt en kontinuerlig dialog med arbeidsutvalget, men ingen konkrete tiltak. Mye av grunnlaget for å jobbe videre med lovverket kom av kartleggingen av læringsmiljøutvalgene (LMU) og rapporten som komiteen har utarbeidet. LMU-kartlegging: Vi startet året med å planlegge LMU-kartleggingen fordi denne skulle leveres til sentralstyrets siste møte før jul. Vi sendte ut e-post til samtlige medlemslag og etterspurte informasjon om hvordan læringsmiljøutvalget er satt sammen, hvordan rapporteringen til styret foregår, hvilke saker som har vært viktige det siste året, om læringsmiljøutvalget har en sekretærfunksjon, hvilke eksterne observatører utvalget har, samt møtefrekvensen til utvalget. 3 sider

25 Mye av tiden de første månedene gikk med til å etterspørre informasjonen, ringe til medlemslag, se på nettsidene til institusjonene om læringsmiljøutvalget og det de selv har skrevet rundt utvalget, samt ringe institusjonene. Vi fikk til slutt svar fra 27 av NSOs medlemslag. Selv om dette ikke er samtlige institusjoner anså komiteen det som tilstrekkelig informasjon til å kartlegge LMUutvalgene og utføre mandatet. Videre jobbet vi med å sortere informasjonen, før vi satt oss ned og begynte å skrive rapporten. I rapporten hadde vi oppmerksomhet på følgende: Læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven. For å kartlegge læringsmiljøutvalgene var det naturlig å ta med lovverket som regulerer utvalget. Antall medlemmer og type institusjon. Her valgte vi å skille mellom nylig fusjonerte institusjoner og ikke-fusjonerte institusjoner, universitet/høyskole, samt fagspesifikke skoler. Hvilke ansatte og studenter som er medlemmer av utvalget. Studentene i utvalget er fordelt campus, kull eller fagområde. Observatører. Hvilke observatører og antall. Vi la også vekt på balansen mellom ansatte, eksterne og studenter under læringsmiljøutvalgsmøter. Sekretær. Her skilte vi mellom de som har sekretærfunksjon, de som ikke har det og de som er i prosessen med å få en sekretærfunksjon. Møtehyppighet. Typiske oppgaver. Dette innebærer universell utforming, fysisk læringsmiljø, psykososialt læringsmiljø, organisatorisk læringsmiljø, samt digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Her så vi også på forskjellene mellom universitet/høyskole, nylig fusjonerte institusjoner og de som ikke har fusjonert. Rapporteringen til universitets- og høyskolestyrene Rapporten tok veldig lang tid, og var det vi hadde oppmerksomhet på under arbeidet i høst. Den ble ferdig og levert til sentralstyret før jul. Håndbok om studenters læringsmiljø: Arbeidet med å utarbeide en håndbok som kan benyttes av medlemslagene for å bedre læringsmiljøet lokalt startet vi med under høstkonferansen til NSO. Her hadde vi en egen bolk hvor vi spurte deltakerne på konferansen hva som var viktig å ha med i en slik håndbok, og hvordan de ønsket at den skulle være bygd opp. Fordi rapporten tok såpass mye til før jul, er arbeidet med håndboken fortsatt i startfasen, men vi har kommet godt i gang og regner med å være ferdig med den i mai. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Dette er første året NSO har læringsmiljøpolitisk komite. Det har bydd på sine utfordringer at man ikke har noen tidligere medlemmer eller erfaringsskriv å kunne forholde seg til. Vi føler likevel at året har vært veldig givende og utfordrende. Komiteen har blitt godt fulgt opp av arbeidsutvalget. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke alle sammen for gode innspill og tilbakemeldingene vi fikk da vi innhentet informasjon i forbindelse med LMU-kartleggingen. Vedlegg 5 til sak LM : Rapport læringsmiljøpolitisk komite side 2

26 Videre ønsker komiteen å oppfordre alle som er interessert i læringsmiljøpolitikk til å stille til LMPK. Vi gleder oss til å se dere på landsmøtet i mars! På vegne av komiteen, Marte Øien (leder) Vedlegg 5 til sak LM : Rapport læringsmiljøpolitisk komite side 3

27 25 LM Rapporter komiteer vedlegg VEDLEGG 6: RAPPORT VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Velferds- og likestillingspolitisk komité 2015/2016 har bestått av følgende personer: - Jonas Strisland (leder) - Aleksander Gjøsæter - Maiken - Steffen - Kai Steffen Oversikt over interne møter komitéen har hatt Avspark august (Jessheim) Arbeidshelg september (Oslo) Arbeidshelg november (Alta) Arbeidshelg desember (Oslo) Arbeidshelg januar (Kristiansand) Kommende Arbeidshelg mars (Oslo) Arbeidshelg mai (TBD) Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på SST september Tillitsvalgtkurs i Alta 19. oktober SST2 20. oktober Høstkonferansen oktober Barne- og Likestillingsdepartementets Kontaktkonferanse 29, 11. desember SST desember Studentdelegasjon til Vest-Sahara januar SST februar Kommende Regionmøter SST5 Landsmøte SST6 Arbeidet med mandatet Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) skulle i perioden bistå arbeidsutvalget (AU) i arbeidet med å definerer og etablere studenthelse som begrep, bistå AU i arbeidet med å finne måter å heve kompetansen til relevant helsepersonell knyttet til studenters helse. VLPK skulle også utarbeide praktisk informasjon om hvordan NSOs medlemmer og NSO nasjonalt kan sikre at deres organisasjoner og arrangementer er inkluderende og legger til rette for økt mangfold. VLPK har hatt fire arbeidshelger til nå, hvorav tre var på høsten og en av dem var tidlig på nyåret, det er også planlagt to arbeidshelger til i løpet av våren. Største delen av arbeidet i høst gikk med på å utarbeide definisjon av begrepet «studenthelse». Vi har fått tilbakemeldinger fra flere medlemslag, og arbeidet med en rapport fra Styringsgruppen til SHoT om deres definisjon og tanker rundt definisjon av begrepet «studenthelse». 2 sider

28 Avspark: Komiteen møttes for første gang og brukte helgen på blant annet å stifte bekjentskap med hverandre. Vi lagde en plan for arbeidet vi skulle gjennomføre det kommende året. Arbeidshelg 1: VLPK brukte helgen til å skape en mer fullverdig plan for hvordan vi skulle gjennomføre arbeidet med å definere begrepet «studenthelse». Vi skulle etter planen startet å arbeide med rapporten fra Samskipnadsrådet, men grunnet feilkommunikasjon var den ikke utgitt enda. Vi sendte ut en høring til alle medlemslagene for å finne ut hva studenter på deres institusjon tenkte når de hørte ordet «studenthelse». Arbeidshelg 2: VLPK startet arbeidet med å gå gjennom de ulike høringssvarene vi hadde fått inn, videre gikk vi gjennom rapporten fra styringsgruppen til SHoT. Vi lagde vårt første utkast på en definisjon av begrepet «studenthelse» og sendte det ut på høring via Facebook-gruppen «Aktive i NSO». Arbeidshelg 3: Arbeidshelg 3 ble satt i samme tidsrom som sentralstyremøte 3 for å spare penger, og for å forhåpentligvis få snakket med sentralstyremedlemmer om vårt mandat og deres eventuelle innspill. Vi sendte ut mailer til 51 ulike kommuner i Norge for å få tilbakemelding på hvordan de samarbeidet med sin(e) høyere utdanningsinstitusjoner og hvordan de forholdt seg til studenter som brukergruppe av deres helseforetak. Vi bestemte oss for at definisjonen av «studenthelse» skulle sendes inn som et politisk dokument. Arbeidshelg 4: Vi ferdigstilte et utkast til et politisk dokument for begrepet «studenthelse» som vi har sendt ut til enkelte aktører for å få tilbakemeldinger før vi sender det inn til AU. Videre gikk vi gjennom svarene vi fikk inn fra kommunene, hvor vi dro frem gode ideer fra ulike kommuner om hvordan de samarbeider med studentsamskipnader, høyere utdanningsinstitusjoner, og hvordan de ser på studenter som egen brukergruppe. Resten av perioden kommer komiteen til å bruke på å utarbeide et politisk dokument om studenthelse til arbeidsutvalget/sentralstyret (SST). Videre kommer vi til å utarbeide en kort rapport om hvilken tiltak kommuner kan sette i gang for å gjøre deres helsepersonell bedre forberedt på å møte studenter. Vi vil også rette søkelyset mot hvordan vi kan gjøre de kommende medlemmene og leder av komiteen mest mulig forberedt på arbeidet de tar på seg. Andre aktuelle saker og problemstillinger Leder av komiteen dro på etterspørsel fra arbeidsutvalget til Marokko for å rette oppmerksomhet mot den ulovlige okkupasjonen av Vest-Sahara. Delegasjonen ble stoppet på innreise mot Vest- Sahara, og brukte resten av tiden sin til å observere rettsak i Rabat og møte Sahrawiske studenter. Anledningen benyttes til å minne om at alle studenter i Norge har anledning til å stille til valg til VLPK på landsmøtet i april, dersom du har lyst på et kjempe år med mulighet for å jobbe med velferds- og likestillingspolitikk på nasjonalt nivå. Vi minner om at vi kan kontaktes på [email protected], dersom du har innspill eller spørsmål til det komiteen har gjort, eller skal gjøre, fremover. Vi ser frem til å se dere på landsmøtet Kai Steffen Østensen, Maiken Vasset Størkersen, Aleksander Gjøsæter, Steffen Eriksen Haneboe og Jonas Strisland Vedlegg 6 til sak LM : Rapport velferds- og likestillingspolitisk komite side 2

29 Landsmøtet Sakspapir 27 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon Vedlegg i saken: 1. Forslag til årsrapport fra Norsk studentorganisasjon ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON FORMÅL Godkjenne Norsk studentorganisasjons (NSO) årsrapport for SAKSPRESENTASJON Årsrapporten gjelder for kalenderåret Rapporten redegjør blant annet for hvilke studentdemokrati som er tilsluttet NSO, sammensetningen til interne utvalg, hvem som har vært ansatt og hvem som har representert NSO i eksterne utvalgt. Rapporten inneholder også oversikt over hvilke saker som har vært behandlet av sentralstyret og landsmøtet, samt arrangement NSO har deltatt på. Dersom det oppdages noe som må korrigeres (oppnevningsperioder, feilskrevne navn, eller lignende) kan en e-post sendes [email protected]. Slike redaksjonelle endringer kan gjøres uten å levere endringsforslag før eller under landsmøtet INNSTILLING Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2016 godkjennes. LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon sider

30 28 LM Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL ÅRSRAPPORT FRA NORSK STUDENTORGANISASJON INNHOLD Presentasjon av Norsk studentorganisasjon (NSO)... 2 Norsk studentorganisasjons medlemmer... 2 Norsk studentorganisasjons organer... 2 Landsmøtet... 2 Sentralstyret... 5 Arbeidsutvalget Politiske komiteer Faglige komiteer Valgkomiteen Kontrollkomiteen Vedtektskomiteen Prinsipprogramkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Studentrepresentanter i eksterne utvalg Arrangement og deltakelse Arrangement i regi av NSO Kurs holdt for medlemslag Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert sider

31 PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 31 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Studentdemokratiene representerer om lag studenter. NSO har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, samt å representere sine medlemmer. NSO er partipolitisk uavhengig. NSO ble stiftet 25. april 2010, og startet sitt virke 1. juli samme år. Organisasjonen ble stiftet gjennom sammenslåingen av Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) NORSK STUDENTORGANISASJONS MEDLEMMER Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Øverste studentorgan ved følgende utdanningsinstitusjoner har vært medlemmer i 2016: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo Bergen Arkitekthøgskole Lovisenberg Diakonale Høgskole BI Oslo NLA Høgskolen Det teologiske menighetsfakultet Nord universitetet Dronning Mauds Minne Høgskole Norges dansehøgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole Norges handelshøgskole Høgskolen Diakonova Norges idrettshøgskole Høgskolen i Hedmark Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høgskolen i Lillehammer Norges musikkhøgskole Høgskolen i Molde Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Høgskolen i Oslo og Akershus UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Sør-Øst Norge Universitetet i Agder Høgskolen i Østfold Universitetet i Bergen Høgskolen Stord/Haugesund Universitetet i Oslo Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet i Stavanger Høgskulen i Volda VID Høgskolen Kunst- og designhøgskolen i Bergen Westerdals Oslo ACT NORSK STUDENTORGANISASJONS ORGANER Landsmøtet Landsmøtet (LM) er organisasjonens øverste organ. Alle medlemmene i NSO har representasjon i landsmøtet. Landsmøtet vedtar organisasjonens viktigste styringsdokumenter og velger sentralstyret, arbeidsutvalget og politiske og organisatoriske komiteer. NSOs 6. landsmøte ble avholdt på Thon Hotel Arena, Lillestrøm, april Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 2

32 Landsmøtet hadde følgende delegatfordeling: Institusjon Delegater Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 1 Bergen Arkitekthøgskole 1 Handelshøyskolen BI i Oslo 7 VID Høyskolen 5 Dronning Mauds Minne Høyskole 2 Høyskolen Diakonova 1 Høgskolen i Hedmark 8 Høgskolen i Bergen 8 Høyskolen i Sør-Øst Norge 16 Høgskolen i Lillehammer 6 Høgskolen i Molde 2 Høgskolen i Oslo og Akershus 18 Høgskolen i Østfold 6 Høgskulen i Sogn og Fjordane 4 Høgskolen Stord/Haugesund 4 Høgskulen i Volda 4 Kunsthøgskolen i Bergen 1 Kunsthøgskolen i Oslo 1 Lovisenberg Diakonale Høyskole 1 Det teologiske menighetsfakultet 2 Norges Dansehøyskole 1 Norges Handelshøyskole 4 Norges idrettshøyskole 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5 Norges musikkhøyskole 1 Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet 36 NLA Høgskolen 2 Universitetet i Agder 11 Universitetet i Bergen 14 Nord universitet 11 Universitetet i Oslo 26 Universitetet i Stavanger 10 UiT Norges arktiske universitet 15 Totalt antall: 236 Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 3

33 31 44 Følgende ble vedtatt på landsmøtet 2016: Saksnummer Sak LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015 LM Regnskap for NSO 2015 Vedtak Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas. Regnskap for NSO 2015 godkjennes med følgende resultat: - Kr i overskudd fra ordinær drift. - Kr er innvilget i tråd med retningslinjer for fond. - Kr i underskudd på årsregnskapet. - Kr disponeres fra NSOs fond. Følgende overføres til fond: Kr overføres til fond for utredninger. - Kr overføres til fond for internasjonale erfaringsmidler. - Kr overføres til fond for bevilgninger lokalt samarbeid. - Kr overføres til fond for alumnus og historieprosjektet. - Kr overføres til annen egenkapital. LM Rammebudsjett for NSO 2017 Rammebudsjett for NSO 2017 vedtas. LM Resolusjoner - Resolusjon Pedagogisk merittering vedtas. - Resolusjon Studentlivet går på helsa løs vedtas. - Resolusjon Vern av studenter som opplever mobbing og trakassering vedtas. LM Vedtekter Vedtektene revideres. LM Prinsipprogram Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon vedtas. LM Handlingsplan Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas. LM Utdanningspolitisk plattform Utdanningspolitisk plattform revideres. LM Velferdspolitisk plattform Velferdspolitisk plattform revideres. Protokollen med vedtatte dokumenter fra landsmøtet 2016 finnes i sin helhet på student.no 1 Landsmøtet 2016 hadde følgende møteledelse: Alexander S. Løtvedt, Daniel H. Rugaas, Håkon Ohren, Madeleine Lorås, Mari Berdal Djupvik og Tuva A. Wettland 1 Protokoll landsmøte : Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 4

34 Sentralstyret Sentralstyret (SST) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Sentralstyret består av 13 personer som årlig velges av landsmøtet. Det velges også inntil 13 vara. I 2016 har sentralstyret har hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 Medlem Anine Klepp Medlem Bjørn Dinesen Medlem Fredrik Bødtker Medlem Henrik Andersen Sveinsson Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Johanne Vaagland Medlem Kine Nossen Medlem Marianne Andenæs Medlem Martin Fredheim Medlem Mats Johansen Beldo Medlem Ruben K. Haugland Medlem Simon Utseth Sandvåg Medlem Sondre Jahr Nygaard 1. vara Trine Mathisen 2. vara Michael Melbye 3. vara Marte Øien 4. vara Victoria sofie Hojem 5. vara Kaja Elisabeth de Ru 6. vara Ragna Staven 7. vara Christine Alveberg 8. vara Lasse Hjelle 9. vara Torgeir Lebesbye Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017: Medlem Andreas Olsbø Medlem Anine Klepp Medlem Christine Alveberg Medlem Christoffer Storm Alsvik Medlem Heidi Bang Medlem Ine Sophie Atterås Medlem Jone Trovåg Medlem Julie Paus-Knudsen Medlem Kristian Sjøli Medlem Magnus Brekke Nygaard Medlem Mats Johansen Beldo Medlem Michael Melbye Medlem Ola Kristoffer Nestvold 1. vara Ane Larsen Mjøen 2. vara Helene Sommerseth Bakkland 3. vara Thomas Gruer Haakonsen Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 5

35 vara Linnea Reitan Jensen 5. vara Morten Grinna Nordmann 6. vara Ruben K. Haugland 7. vara Aleksander Martin Gjøsæter 8. vara Alina Käthe Wessels 9. vara William Giffen Sæbø Sentralstyret hadde følgende møter i 2016: SST4-15/ februar, SST5-15/ april, SST6-15/16, juni, SST1-16/ september, SST2-16/ oktober og SST3-16/ desember. Følgende ble vedtatt: Saksnummer Sak Vedtak SST /16 Søknad om medlemskap: Westerdals ACT Søknaden fra Studentsamfunnet ved Westerdals Oslo ACT om medlemskap i Norsk studentorganisasjon godkjennes. SST /16 LM Godkjenning av forretningsorden Innstilling: Forretningsordenen for landsmøte godkjennes. SST /16 LM Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2015 Innstilling: Årsrapporten for Norsk studentorganisasjon 2015 vedtas. SST /16 LM Rammebudsjett for 2017 Innstilling: Rammebudsjett for 2017 vedtas. SST /16 LM Handlingsplan for NSO 2016/2017 Innstilling: Handlingsplan for NSO 2016/2017 vedtas. SST /16 LM Utdanningspolitisk plattform Innstilling: Utdanningspolitisk plattform revideres. SST /16 LM Velferdspolitisk Innstilling: Velferdspolitisk SST /16 SST /16 plattform LM Godkjenning av delegater LM Regnskap for NSO 2015 (kun fondsdisponeringer) plattform revideres. Innstilling: - Delegater og varaer innmeldt korrekt innen fristen i vedtektene godkjennes. - Delegater og varaer innmeldt korrekt, men etter fristen i vedtektene, godkjennes. Innstilling: - kr overføres til fond for utredninger. - kr overføres til fond for internasjonale erfaringsmidler. - kr overføres til fond for bevilgninger lokalt samarbeid. - kr overføres til fond for alumnus og historieprosjekt. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 6

36 34 SST /16 LM Resolusjoner (hvilke som skal behandles) - kr overføres til annen egenkapital. Innstilling: Landsmøtet behandler følgende resolusjoner: - Pedagogisk merittering - Diagnose: Student - Vern av studenter som opplever mobbing og trakassering SST /16 Revidering av økonomireglementet Økonomireglementet revideres. SST /16 Resolusjoner Sentralstyret vedtar følgende resolusjoner: - Utdanning er ingen handelsvare - Bergenserklæringen SST /16 Mandat for faglige og politiske komiteer 2016/2017 Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO for perioden 2016/2017 vedtas. SST /16 Revidering av retningslinjer for fond i NSO Retningslinjer for fond i NSO revideres. SST /17 Forretningsorden for sentralstyret Forretningsordenen for sentralstyret 2016/2017 vedtas. SST /17 Resolusjon om dansk studiestøtte Resolusjonen «Et angrep på kunnskapssamfunnet» vedtas. SST /17 Politiske plattformer til revidering Internasjonal plattform og plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning skal opp til behandling på landsmøtet i SST /17 SST /17 SST /17 Møteplan for sentralstyret 2016/ Sentralstyret fastsetter følgende møteplan: o SST2 20. oktober 2016 o SST desember 2016 o SST februar 2017 o SST5 23. mars 2017 o Landsmøtet mars 2017 o SST mai Tentativ årsplan for sentralstyret tas til orientering. Revidering av retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Gjennomgang av NSOs politiske dokumenter Retningslinjene for rekruttering og oppnevninger revideres. - Politisk dokument om studiekvalitet og velferd er ikke gjeldende per Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 7

37 35 - Politisk dokument om nasjonale studentombud er ikke gjeldende per Politisk dokument om FoUbasert utdanning er ikke gjeldende per Politisk dokument om stillingsvern for akademisk ansatte er ikke gjeldende per Politisk dokument om digitalisering av høyere utdanning revideres på sentralstyremøte 6. - Politisk dokument om studiekvalitet revideres innen to år. - Det skal vedtas et nytt politisk dokument om karriereløp i akademia i løpet av de neste to årene. - Det skal vedtas et nytt boligpolitisk dokument i løpet av de neste to årene. - Sentralstyret ber landsmøtet om fullmakt til å avvikle eller revidere politiske dokumenter som landsmøtet har vedtatt. Dersom sentralstyret innvilges denne fullmakten tas det en vurdering av disse dokumentene på sentralstyremøte 6. SST /17 Resolusjoner Resolusjonen Nei til et generelt forbud mot heldekkende hodeplagg vedtas. SST /17 Mandat til arbeidsgruppe for utredning kostnadsnivå - Mandatet til arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå vedtas. - Arbeidsgruppen for utredning av NSOs kostnadsnivå består av: o Kristian Sjøli fra sentralstyret/sentralstyr ets varaliste o Ida Austgulen fra en politisk komité o Én person fra arbeidsutvalget o Én person fra NSOs sekretariat o Sekretariatsleder fungerer som sekretær for arbeidsgruppen Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 8

38 o AU skal oppnevne en representant fra NSOs medlemslag - Referansegruppens sammensetning er: o To personer fra sentralstyret (dette inkluderer også varalisten) o Én person fra arbeidsutvalget o Én person fra faglig komite for økonomiskadministrative fag o To personer fra NSOs medlemslag o Én person fra en annen interesseorganisasjon o Ola Nestvold og Andreas Olsbø fra sentralstyret velges til referansegruppen - AU gis fullmakt til å oppnevne personer til de øvrige vervene i arbeidsgruppen. Det settes en frist for at medlemslag skal kunne komme med innspill på kandidater. Denne skal ikke overstige 2 uker fra dagens dato. Kandidatene må levere et kandidatskjema. Dette må være innlevert innenfor samme frist. SST /17 Foreløpig saksliste for landsmøtet 2017 Foreløpig saksliste til NSOs landsmøte 2017 vedtas. SST /17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 Spesifisert budsjett for NSO 2017 vedtas. SST /17 Endringsforslag til NSOs vedtekter Arbeidsutvalget leverer endringsforslagene på vegne av sentralstyret. Protokollene med vedtatte dokumenter fra sentralstyremøtene finnes i sin helhet på student.no 2 Sentralstyret hadde følgende møteledelse i 2016: Martin Fredheim, Vilde Coward, Alexander Sæbø Løtvedt, Håkon Ohren, Daniel H. Rugaas, Mari B. Djupvik, Madeleine Lorås og Tuva A. Wettland. 2 Protokoller fra sentralstyrets møter i 2016: Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon 2016 side 9

39 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) består av seks personer som årlig velges av landsmøtet. Arbeidsutvalget har ansvar for den daglige driften og er den politiske ledelsen av organisasjonen. Arbeidsutvalget styrer arbeidet sitt blant annet ut fra handlingsplanen og øvrig politikk som vedtas av landsmøtet og sentralstyret. Hele arbeidsutvalget jobber fulltid fra NSOs kontorer i Oslo. I 2016 har arbeidsutvalget hatt følgende sammensetning: Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 Leder Therese Eia Lerøen Nestleder Synne Grønvold Internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Susann Strømsvåg Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Tine Borg Velferds- og likestillingsansvarlig Jørgen Ringen Andersen Fra 1. juli 2016 til 30. juni 2017 Leder Marianne Andenæs Nestleder Pål Adrian Ryen Internasjonalt ansvarlig Christine Adriane Svendsrud Velferds- og likestillingsansvarlig Øystein Parelius Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Madeleine Sjøbrend Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Amund Thomassen Protokollene fra arbeidsutvalgets møter finnes i sin helhet på student.no 3 Politiske komiteer De politiske komiteene bistår resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive områder. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Hver komite består av fem personer, inkludert en leder. I 2016 har de politiske komiteene hatt følgende sammensetning: Fag- og forskningspolitisk komite Leder Madeleine Sjøbrend Medlem Øyvind Dammerud Medlem Kaja Elisabeth de Ru Medlem Andreas Olsbø Medlem Anne Helene Bakke vara Sverre Gaupås vara Jin Sigve Mæland vara Steinar Olberg Protokollene fra arbeidsutvalgets møter i 2015: Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

40 38 Leder Kaja Elisabeth de Ru Medlem Alexander John Smith-Hald Medlem Eivind A. Valestrand Medlem Magne Bartlett Medlem Stein Olav Romslo vara Kristian Bjelbøle Bakken vara Yngve Snarberg Internasjonal komite Leder Inger Kristine Liodden Medlem Camilla Hermansen Medlem Ellen Helstad Medlem Daniel Hernández Iniesta Medlem Knut Frydenlund vara Oda Berntzen vara Karethe Nedrebø Eide vara Mirela Cacan Leder Knut Frydenlund Medlem Kristina Muñoz Ledo Klakegg Medlem Johanne Vaagland Medlem Ingvild Marie Sørlie Medlem Camilla Hermansen vara Aurora Hårtveit vara Erlend Søbye Grønvold vara Nikolai Refshal Hansen Læringsmiljøpolitisk komite Leder Marte Øien Medlem Sunniva Marie Hustoft Medlem Ida Austgulen Medlem Ruben Doornebal Medlem Knut Figenschou vara Sverre Hartveit vara Einar Belck- Olsen Medlem Sverre Hartveit Velferds- og likestillingspolitisk komite Leder Christine Adriane Svendsrud Medlem Linnea Reitan Jensen Medlem Aleksander Martin Gjøsæter Medlem Jone Trovåg Medlem Maria Terese Kittilsen vara Simen Lindgaard vara Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt vara Steffen Eriksen Haneboe Leder Jonas Strisland Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

41 Medlem Kai Steffen Østensen Medlem Steffen Eriksen Haneboe Medlem Maiken Vasset Størkersen Medlem Aleksander Martin Gjøsæter vara Simen Eriksen vara Fatema Al-Musawi vara Stine Dahl Faglige komiteer De faglige komiteene er rådgivende overfor resten av organisasjonen i utviklingen av NSOs politikk innenfor sine respektive fagfelt. Komiteenes medlemmer møtes jevnlig for å jobbe med prioriteringene fra NSOs handlingsplan og mandatet fra sentralstyret. Hver komite består av fire personer, inkludert en leder. Faglig komite for realfag og faglig komite for teknologisk utdanning ble slått sammen til faglig komite for teknologi- og realfag fra og med 1. juli I 2016 har de faglige komiteene hatt følgende sammensetning: Faglig komite for helse- og sosialfag Leder Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt Medlem Camilla Jenshus Medlem Ida Susanna Fattah Medlem Endré Wenz vara Peter Øverlie vara Marte Løkken vara Torfinn Støve Madssen Leder Jorun Hansebråten Medlem Gina Kornelia Bruun Torvik Medlem Silje Reitan Medlem Ansar Qadeer Faglig komite for humanistiske fag Leder Arnfinn Storsveen Leder Rolf Bjarne Larsen Faglig komite for juridiske fag Medlem Lars Sørensen Medlem Eirik Gjerde Angelsen Medlem Sankalp Nagothu Leder Ruben K. Haugland Medlem Aleksander Milde Medlem Margrete Mork Müller Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

42 40 Medlem Amina Ibrahim Faglig komite for kunst- og designfag Leder Kine Nossen Medlem Arild Våge Berge Medlem Steinar Olberg Medlem Linnea Reitan Jensen Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Leder Morten Telle Medlem Anders Skaug Medlem Kjærsti Rønneberg Medlem Line Willersrud vara Hedda E. Vestad vara Jonas Nilsen vara Hedda Greni Leder Bjørn Iversen Medlem Rebekka Opsal Medlem Ida Gahnstrøm Andersen Medlem Pål Jakobsen Faglig komite for realfag Leder Vebjørn Andersson Medlem Roymond Olsen Medlem Bendik Deraas Medlem Jonas Virtanen Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Kent Rosenby Medlem Magnus Brekke Nygaard Leder Christine Alveberg Medlem Simen Hunding Strømme Leder Anne Helene Bakke Medlem Nina Jeanette Tollehaug Medlem Fatema Al-Musawi Medlem Amna Drace Faglig komite for teknologirealfag Leder Henrik Andersen Sveinsson Medlem Yngve Snarberg Medlem Torbjørn Smith Medlem Linn Therese Østby Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

43 41 Faglig komite for teknologisk utdanning Leder William Giffen Sæbø Medlem Magnus Bjerke Medlem Tina Årikstad Sørensen Medlem Yngve Snarberg vara Martine Rønsåsbjørg Faglig komite for økonomiskadministrative fag Leder Tommy Bjørnødegård Medlem Morten Grinna Nordmann Medlem Ingvild Mageli Medlem Hana Colakovic vara Simen Lindgaard Leder Helene Vedal Medlem Petter Stai Medlem Jonas Caesar Steen- Hansen Medlem Christian August Buchholdt Valgkomiteen Komiteen innstiller også på kandidater til arbeidsutvalget, sentralstyret og ledere for de faglige og politiske komiteene. Landsmøtet velger fire medlemmer til valgkomiteen, inkludert en leder. I 2016 har valgkomiteen hatt følgende sammensetning: Leder Lasse Heggedal Medlem Karen Marie Skaret Medlem Tord Øverland Medlem Eirin Vetaas Medlem Ingelin Rendal Johansen Leder Synne Grønvold Medlem Vegard Vikøren Medlem Anne Marte Holand Medlem Trond Ødegård Medlem André Almås Christiansen Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens (KK) hovedoppgave er å sikre at organisasjonen drives etter gjeldende styringsdokumenter, inkludert vedtekter og prinsipprogram. Komiteen har møteplikt på landsmøtet og er til stede på sentralstyrets møter. Kontrollkomiteen består av fire personer. For at det skal være overlapp mellom periodene, velger landsmøtet hvert år to medlemmer til komiteen. Kontrollkomiteens medlemmer sitter to perioder. I 2016 har kontrollkomiteen hatt følgende sammensetning: Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

44 42 Medlem Eline Stølan Medlem Anne Marte Holand Medlem Sindre Dueland Medlem Bjørn-Åge Nilsen Medlem Eivind Seljestad Medlem Bjørn Dinesen Vedtektskomiteen Vedtektskomiteen (VTK) behandler innkomne endringsforslag til NSOs vedtekter, og innstiller til landsmøtet. Vedtektskomiteen består av tre personer som velges av sentralstyret. I 2016 har vedtektskomiteen hatt følgende sammensetning: Medlem Jin Sigve Mæland Medlem Christine Alveberg Medlem Bjørn Dinesen Medlem Svein-Martin Stenseth Medlem Aurora Skagen Medlem Stein Olav Romslo Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen (PPK) utarbeider forslag til revidert prinsipprogram for NSO. Landsmøtet velger ordinært en prinsipprogramkomite hvert tredje år. Komiteen innstiller direkte til landsmøtet. I 2016 har prinsipprogramkomiteen hatt følgende sammensetning: Leder Ådne Hindenes Medlem Britt-Marie Andersson Medlem Gjermund Håkonseth Medlem Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Karoline Soot ANSATTE I NORSK STUDENTORGANISASJON Følgende har vært ansatt i 2016: Sekretariatsleder Helga Aalberg Skau Administrasjonskonsulent Bjørn-Anders Hind Hind Politisk rådgiver Karsten Werner Nielsen Politisk rådgiver Wenche D. Åsheim IKT-konsulent Tord K. Kristensen Økonomikonsulent Marianne Wergeland Organisasjonsrådgiver Marie Gjerde Rolandsen Politisk rådgiver Janne Nyhus Politisk rådgiver, permisjon Aengus Ó Maoláin Politisk rådgiver, vikariat fra Nesteren Hasani Kontormedarbeider 30 % Habon Beegsi Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

45 43 Prosjektkoordinator, BM70, prosjektstilling 25 %, til Monica Beeder Prosjektstilling, historieprosjekt, Daniel Rugaas STUDENTREPRESENTANTER I EKSTERNE UTVALG NSO nominerer og oppnevner studentrepresentanter til en rekke eksterne råd, styrer og utvalg. Dette inkluderer blant annet forberedende, rådgivende og beslutningstakende utvalg opprettet av Kunnskapsdepartementet (KD) og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det er anledning for alle studenter å stille til de eksterne utvalgene som NSO nominerer eller oppnevner til. Følgende studentrepresentanter har representert NSO i eksterne utvalg i 2016: Forsvarsdepartementet Landsrådet for Heimevernet Vara Bård Husby Espen Landsrådet for Heimevernet Medlem Bjordal Olsen International Student Festival in Trondheim Studentenes fredspris Medlem Helge Schwitters Studentenes fredspris Medlem Sondre Stai IOP Norges Utdanningsfond Håvard Vederhus utdanningsfond Medlem Helge Schwitters Kunnskapsdepartementet Arbeidsgruppe for utredning av nasjonal IKT-strategi for UHsektoren Kaja Elisabeth de Ru Medlem Arbeidsgruppe for utredning av tilskuddsordning for private høgskoler Medlem Stein Olav Romslo Ekspertkomite for vurdering av søknader om SFU Medlem Christine Alveberg Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Madeleine Sjøbrend Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Gjermund Aaseth Løkhaug Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Anja Ziolkowski Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Joakim Pedersen Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Kine Nossen Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

46 44 Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Medlem Magnus Brekke Nygaard Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Ruben K. Haugland Felles klagenemnd for studentsaker etter UoH-loven 4-7 til 4-10 Vara Mari Arnekleiv Bækkelund GNIST arbeidsutvalget Medlem Madeléne Leidland GNIST arbeidsutvalget Medlem Marita Vassnes Ida GNIST arbeidsutvalget Vara Gahnstrøm Andersen Rammeplanutvalget for femårig grunnskolelærerutdanning Medlem Tine Borg Referansegruppen for Norges landrapport til OECD om ITP Medlem Madeléne Leidland Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Medlem Kristian Myhre Styret for felles studieadministrativt tjenestesenter Vara Håkon Ohren Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Therese Eia Lerøen Medlem NOKUT - Klagenemda for høyere utdanning Vara Joanna Antoniak NOKUT - Sakkyndige Medlem Trine Oftedal Referansegruppen for sentre for fremragende utdanning (SFU) Medlem Sondre Jahr Nygaard Sondre Jahr Nygaard Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Kim Allgot Utdanningskvalitetspriskomiteen Medlem Amna Drace Nettverk for private høyskoler Nettverk for private høyskoler Medlem Tine Borg Nettverk for private høyskoler Medlem Amund Thomassen Nettverk for private høyskoler Vara Madeleine Sjøbrend Norgesuniversitetet Ekspertgruppe for arbeidsliv og digitale læringsformer Mari Arnekleiv Bækkelund Medlem Ekspertgruppe for digital vurdering Medlem Trond Ødegård Ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet Medlem Håvar Uhre Halvorsen Styret i Norgesuniversitetet Medlem Marte Øien Styret i Norgesuniversitetet Vara Ruben K. Haugland Samordna opptak Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

47 45 Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem Espen Bjordal Olsen Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Medlem Kari Ripel Eie Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Maren Lunde Nasjonal klagenemnd for opptak (Samordna opptak) Vara Caroline Lomsdalen Bendixen Senter for internasjonalisering av utdanning Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Medlem Nora Krokan Partnerskapsprogrammet for Nord-Ameria Vara Ine Sophie Atterås Programstyret for Eurasiaprogrammet og Russlandsprogrammet Medlem Joakim Pedersen Berg Programstyret for NORPART Medlem Mirela Cacan Programstyret for NORPART Vara Pål Adrian Ryen Programstyret for UTFORSK Medlem Mirela Cacan Programutvalget for ordningen for norgeskunnskap i utlandet Medlem Erin Nordal Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Medlem Helge Schwitters Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Jørgen Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Ringen Andersen Christine Adriane Svendsrud Medlem Styret for Senter for internasjonalisering av utdanning Vara Øystein Parelius Staten lånekasse for utdanning Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Kristian Myhre Klagenemnda for Statens lånekasse for utdanning Vara Ruben K. Haugland Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Jørgen Ringen Andersen Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Synne Grønvold Styret i Statens lånekasse for utdanning Medlem Øystein Parelius Styret i Statens lånekasse for utdanning Vara Pål Adrian Ryen Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Styret i SAIH Medlem Helge Schwitters Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

48 46 Styret i SAIH Vara Johanne Vaagland Styret i SAIH Medlem Christine Adriane Svendsrud Styret i SAIH Vara Sondre Stai Universitets- og høgskolerådet Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Madeleine Sjøbrend Analysegruppe for harmonisering av karakterskalaen Medlem Stein Olav Romslo Arbeidsgruppe - Strategi for fremmedspråksatsing Medlem Silje Christine Andersen Arbeidsgruppe for bestått/ikke bestått Medlem Madeleine Sjøbrend Arbeidsgruppen for vurdering av de generelle karakterbeskrivelsene Medlem Susann Strømsvåg Arbeidsutvalget til NRØA Medlem Tommy Bjørnødegård Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Vilde Coward Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Knut Jørgen Vie Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Vidar Tyldum Fillingsnes Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora Medlem Knut Figenschou Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Stine Moengen Holst Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Eirik Gjerde Angelsen Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Aleksander Milde Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Medlem Ruben K. Haugland Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag Vara Sindre Bjørheim Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Vebjørn Andersson Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Bendik Deraas Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag Medlem Roymond Olsen Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Christine Alveberg Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Magnus Brekke Nygaard Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Ruben K. Haugland Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

49 47 Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag Medlem Aleksander Martin Gjøsæter Forskningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg Forskningsutvalget Vara Tine Borg Forskningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend Forskningsutvalget Vara Amund Thomassen Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Ida Susanna Fattah Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Silje Reitan Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Eivind A. Valestrand Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Medlem Jorun Hansebråten Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfag Nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Medlem Torfinn Støve Madssen Marion Aslaksen Ravna Medlem Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Henrik Johansen Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag Medlem Hummam Bhutta Nasjonalt fagråd for biofag Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Medlem Assad Mohammad Munir Ida Cathrine Sandli Ida Cathrine Sandli Nasjonalt fagråd for biofag Medlem Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag Medlem Linn Sørvig Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Kjetil Holtmon Akø Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie Medlem Per Ivan Grini Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem Gina Othelie Green Nasjonalt fagråd for gresk og latin Medlem Kristoffer Aunevik Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Anne Tjønndal Nasjonalt fagråd for idrett Medlem Maria Hagen Nasjonalt fagråd for informatikk Medlem Sverre Johann Bjørke Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

50 48 Nasjonalt fagråd for mediestudier Medlem Arnfinn Storsveen Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Tale Krogsæter Aarre Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Sharjeel Ahmad Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Ruben K. Haugland Nasjonalt fagråd for statsvitenskap Medlem Tale Krogsæter Aarre Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Ann Beathe Dimmen Sæther Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolkning Medlem Claes Krogsgaard Ericsson Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Øyvind Sundstrøm Nasjonalt fagråd for tysk Medlem Astrid Skogvang Nasjonalt fagråd for utviklingsstudier Medlem Sunniva Marie Hustoft Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem Annette Lindseth Nasjonalt profesjonsråd for barnevern Medlem Geir Kristian Bendiksen Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem Christine Adriane Svendsrud Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning Medlem Christina Evelyn Dang Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Martin Minde Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Jakob Eidal Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Vara Kristin Tufteland Kroken Signe Rottem Dahl Medlem Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Medlem Siri Eidnes Nasjonalt profesjonsråd for ergoterapi og ortopediingeniørfag Bettina Nordbø Tranøy Medlem Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Kjersti Rennestraum Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Helene Kongerud Nasjonalt profesjonsråd for ernæring Medlem Siri Halland Nesse Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

51 49 Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Torbjørn Jonassen Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning Medlem Andreas Thorbjørnsrud Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Markus Fosseli Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim Nasjonalt profesjonsråd for fysioterapi Medlem Daniel Solheim Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Asad Ali Nasjonalt profesjonsråd for medisin Medlem Torfinn Støve Madssen Nasjonalt profesjonsråd for odontologi Medlem Badra Hussain Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem Anders Lillevik Thorsen Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning Medlem Kristoffer Wilhelmsen Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Morten Borgen Nasjonalt profesjonsråd for radiografiutdanning Medlem Marianne Strømodden Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Cornelia Rendum Nasjonalt profesjonsråd for sosialt arbeid og velferdsfag Medlem Hanna Joelsson Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Mia Andresen Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Jorun Hansebråten Nasjonalt profesjonsråd for sykepleie Medlem Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem Joakim Bunjaku Bakke Nasjonalt profesjonsråd for vernepleie Medlem Line Bekkelund Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid Medlem Steinar Olberg Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Anders Skaug Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

52 50 Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Morten Telle Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Rebekka Opsal Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Silje Marie Bentzen Ida Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Gahnstrøm Andersen Nasjonalt råd for lærerutdanning Medlem Hedda E. Vestad Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Jørgen Apeland Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem William Giffen Sæbø Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Tina Årikstad Sørensen Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Yngve Snarberg Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Tina Årikstad Sørensen Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Linn Therese Østby Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Medlem Bjørn Dinesen Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Morten Grinna Nordmann Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Tommy Bjørnødegård Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ Jonas Steen- utdanning Medlem Caesar Hansen Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Simen Lindgaard Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Helene Vedal Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning Medlem Chris Alexander Stokvik Norsk matematikkråd Medlem Marte Pedersen Stalsberg Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad Norsk matematikkråd Medlem Sigurd Nybø Vagstad Representantskapet til UHR Medlem Synne Grønvold Representantskapet til UHR Medlem Therese Eia Lerøen Samarbeidsorgan Helsedirektoratet og Universitets- og høgskolerådet Medlem Even Holth Rustad Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Øyvind Dammerud Studieadministrativt utvalg i Universitets- og høgskolerådet Medlem Knut Figenschou Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

53 51 Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Synne Grønvold Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Therese Eia Lerøen Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Susann Strømsvåg Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Tine Borg Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Pål Adrian Ryen Styret i Universitets- og høgskolerådet Medlem Marianne Andenæs Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Amund Thomassen Styret i Universitets- og høgskolerådet Vara Madeleine Sjøbrend Utdanningsutvalget Medlem Tine Borg Utdanningsutvalget Medlem Susann Strømsvåg Utdanningsutvalget Vara Therese Eia Lerøen Utdanningsutvalget Vara Synne Grønvold Utdanningsutvalget Medlem Madeleine Sjøbrend Utdanningsutvalget Medlem Amund Thomassen Utdanningsutvalget Vara Marianne Andenæs Utdanningsutvalget Vara Pål Adrian Ryen ARRANGEMENT OG DELTAKELSE I tillegg til å arrangere sentralstyremøter og landsmøtet, har NSO blant annet arrangert konferanser, holdt kurs for medlemmer, og vært representert på internasjonale arrangement. Arrangement i regi av NSO Kursgruppesamling januar Ledersamling februar Regionmøter (Elverum, Bodø, Kristiansand) april Global Student Voice (GSV) seminar, Bergen, mai European Students Union (ESU) Board Meeting 70, Bergen, mai Avspark august Studentnach 15. august Kursgruppesamling september Høstkonferansen med ledersamling oktober 80-årsmarkering for den organiserte studentbevegelsen i Norge 19. november 134 Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

54 Kurs holdt for medlemmer HiOA Velferdstinget i Trondheim UiA NDH 3.2. UiO 6.2. UiS NMBU HiOA UiT NTNU HiSF UiA 9.3. HiOA NTNU UiB UiB UiT Velferdstinget i Trondheim 6.9. HiVO UiO VTOA HiL NTNU NTNU HiHM NPH HiHM/HiL UiO UiT HiL UiT UiA LDH UiS HiB HiSF NiH HiHM/HiL UiO HSN UiT Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

55 Internasjonale arrangement hvor NSO har vært representert ICWG møte i arbeidsgruppen januar Internasjonaliseringskonferansen, SiU, mars European Students Convention mars Konferanse, Student-centered learning april Nordisk ordförande möte (NOM) april Congress on Student Solidarity juni #globalstudentvoice, Brasil, september European Students Convention 29. september til 2. oktober Study Session Budapest oktober Nordisk ordförande möte (NOM) november Landsmøte DSF november European Students Union (ESU) Board Meeting november til 3. desember Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Årsrapport fra Norsk studentorganisasjon side

56 Landsmøtet Sakspapir 54 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Rapport om NSOs kostnadsnivå 1 2 Vedlegg i saken: 1. Rapport KØG Komite for økonomigjennomgang 3 RAPPORT OM NSOS KOSTNADSNIVÅ FORMÅL Ta rapporten til komité for økonomigjennomgang (KØG) til orientering, samt diskutere resultatet av gjennomgangen SAKSPRESENTASJON Etter landsmøtets vedtak under behandling av handlingsplan for 2016/2017, ble det vedtatt at NSO skulle «utrede hvorvidt organisasjonens kostnadsnivå er fornuftig, og om det er mulig å redusere kostnader i organisasjonen uten dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen.» For å arbeide med dette punktet besluttet sentralstyret under sentralstyremøte to i perioden 2016/2017 å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå kostnadsutviklingen i organisasjonen. Komite for økonomisk gjennomgang (KØG) ble opprettet med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport som inneholder: o En redegjørelse for kostnadsutviklingen til NSO fra stiftelsen i 2010 og frem til i dag. o En ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske gjennomslag. o Komiteens vurdering av hvilke utgifter i rammebudsjettet som kan reduseres, sammenlignet med 2016, uten at det får dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen til NSO. Arbeidsgruppen skal utarbeide spørsmål til referansegruppen og motta innspill. Rapporten avleveres innen 31. desember Gruppenes sammensetning finnes i rapporten. Arbeidet KØG har hatt tre møter i NSOs lokaler i Oslo, to halvdagsmøter og et heldagsmøte. I arbeidet med rapporten har komiteen benyttet seg av Google drive slik at alle kunne jobbe med dokumentet samtidig for å holde en jevn fremdrift, samt ha lik tilgang til all informasjon. Corporate Communications var med på to av møtene; først for å avklare oppdraget og deretter for å legge frem deres foreløpige funn. LM Rapport om NSOs kostnadsnivå 2 sider

57 Den 22. desember ble rapporten sendt over til referansegruppen for innspill og kommentarer. Disse ble innarbeidet i det endelige dokumentet fra KØG. Rapporten ble avlevert på fristen den 31. desember VURDERING Sentralstyret synes KØG har levert et solid arbeid gitt den korte tidshorisonten for arbeidet. Sentralstyret har vurdert funnene i KØGs rapport. Disse er blant annet sett i sammenheng og gjort rede for i våre politiske vurderinger for innstilling til rammebudsjettet og vedtekter. Disse er nærmere begrunnet i sak LM Rammebudsjett for 2018 og sak LM NSOs vedtekter INNSTILLING Rapport om NSOs kostnadsnivå tas til orientering. LM Rapport om NSOs kostnadsnivå side 2

58 56 LM Rapport om NSOs kostnadsnivå vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT OM NSOS KOSTNADSNIVÅ 1. Innledning På bakgrunn av handlingsplanen vedtatt på landsmøtet 2016, ble det på sentralstyremøte to (SST 2) vedtatt et mandat for å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede kostnadsnivået i organisasjonen og mulige kutt. Fristen for å overlevere rapporten ble av sentralstyret satt til Arbeidsgruppen har hatt to halvdagsmøter og et heldagsmøte i en periode på seks uker, og ferdigstilte rapporten Corporate Communications ble koblet på arbeidet for å få en ekstern vurdering, og deltok på to av møtene for avklaringer med tanke på oppdragets art, samt for presentasjon av en foreløpig rapport. Arbeidsgruppen bestod av følgende medlemmer: Pål Adrian Ryen Nestleder NSO Ida Austgulen Politisk komite, LMPK Mari Ingleson Medlem NHH Kristian Sjøli Sentralstyret Marie Gjerde Rolandsen Organisasjonsrådgiver NSO Helga Aalberg Skau Sekretariatsleder NSO, arbeidsgruppens sekretær Det ble i tillegg til arbeidsgruppen nedsatt en referansegruppe. Denne har hatt som oppgave å gi innspill på et utkast til rapporten etter spørsmål fra arbeidsgruppen. Innspillene ble tatt med inn i den ferdigstilte rapporten. Referansegruppen bestod av følgende medlemmer: Andreas Olsbø - Sentralstyret Ola Kristoffer Nestvold Sentralstyret Kai Steffen Østensen Medlemslag, UiA Even Opsal Medlemslag BI Christian Buchholdt FKØA Amund Thomassen Arbeidsutvalget Morten Edvardsen Annen interesseorganisasjon, El-bilforreningen Landsmøtet 2016 vedtok følgende punkt i handlingsplanen: Utrede hvorvidt organisasjonens kostnadsnivå er fornuftig, og om det er mulig å redusere kostnader i organisasjonen uten dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen. Vedtatt mandat ved SST2 2016: Arbeidsgruppen skal utarbeide en rapport som inneholder: o En redegjørelse for kostnadsutviklingen til NSO fra stiftelsen i 2010 og frem til i dag. o En ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske gjennomslag. 31 sider

59 o Komiteens vurdering av hvilke utgifter i rammebudsjettet som kan reduseres, sammenlignet med 2016, uten at det får dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen til NSO. Arbeidsgruppen skal utarbeide spørsmål til referansegruppen og motta innspill. Spørsmål til referansegruppen Spørsmål 1: Hva kan kuttes i rapporten, og hva bør utdypes? Spørsmål 2: Stemmer rapportens innhold med referansegruppas opplevelse av virkelighetsbeskrivelsen? Spørsmål 3: Med grunnlag i rapporten, hva er din oppfatning av NSO sin økonomi? 2. Sammendrag NSOs landsmøte bestilte våren 2016 en utredning for organisasjonens kostnadsnivå og om det var mulig gå gjøre kutt uten at dette ville få dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevnen. Det ble på Sentralstyremøte 2 høsten 2016 vedtatt et mandat og en prosess for hvordan dette skulle gjennomføres. Det ble bestemt at det skulle settes ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Arbeidsgruppen har stått for arbeidet, herunder analyser og produksjon av rapport, og referansegruppen har vært involvert for å svare på spørsmål og komme med innspill på den endelige rapporten. I løpet av arbeidet har arbeidsgruppen, heretter referert til som KØG (komite for økonomigjennomgang), bestilt en ekstern evaluering av NSOs politiske arbeid. Denne er gjennomført av Corporate Communications (CC), som har holdt KØG løpende oppdatert på fremdriften i sitt arbeid. Denne rapporten har vært med på å danne et grunnlag når mulige innsparinger har blitt vurdert. KØG har gått gjennom regnskap, økonomirapporter, handlingsplaner og sett på deltakelse på NSOs arrangementer i sin analyse. Komiteen har på hver enkelt post i budsjett og regnskap sett på muligheter for innsparinger og eventuelle kutt. Gruppens brede sammensetning, samt den eksterne rapporten, har skapt mange gode diskusjoner på, og refleksjoner rundt organisasjonens drift. I sin forståelse av NSO sin gjennomslagskraft og hva som påvirker denne har den eksterne evalueringen vært sentral. Komiteen har avslutningsvis kommet med forslag til hva vi mener vil være mulige innsparinger som ikke vil ha dramatiske konsekvenser for gjennomslagsevne, men det er ikke slik at komiteen anbefaler samtlige. Komiteens anbefalte mulige innsparinger er på tilsammen kroner , eller 4,38 % sammenlignet med budsjettet for Definisjoner og avgrensing 1.2. Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig. Gjennom handlingsplanen har landsmøtet bedt om en utredning av hvordan kostnadsnivået i NSO kan reduseres uten at dette får dramatiske konsekvenser for organisasjonens gjennomslagsevne. Vurderinger knyttet til NSOs oppbygging og struktur er ikke en del av arbeidsgruppens mandat, og Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 2

60 blir derfor heller ikke drøftet i denne rapporten. En organisasjonsgjennomgang ble gjennomført i 2012/2013 av en egen Komite for organisasjonsgjennomgang (KOG), og innspill fra denne har blitt benyttet i komiteens arbeid. Følgelig anser ikke komiteen det som sin rolle å legge ned arrangementer og arenaer som finnes i organisasjonen, men økonomien til disse vil bli berørt i rapporten. Arbeidsgruppen har basert sitt arbeid på mandatet fra sentralstyret, organisasjonens budsjetter og regnskap, handlingsplaner, samt en ekstern rapport fra Corporate Communications. I arbeidet har arbeidsgruppen, i tråd med sitt mandat, gjennomgående vektlagt sammenhengen mellom NSO sine utgifter og politiske gjennomslagsevne. Det er krevende å sette et kvantitativt mål for gjennomslagsevne, da gjennomslag kan ha mange former og det er mange aktiviteter som bidrar til gjennomslag. Formålet med NSO sitt arbeid og målestokken for dens gjennomslag er påvirkning på statsbudsjettet, stortingsmeldinger, lovendringer, og politiske prosesser som påvirker universitets- og høyskolesektoren. NSO jobber kontinuerlig med å forbedre studentenes studiehverdag både faglig og sosialt. Herunder studentboliger, tiltak både for å forebygge og forbedre psykisk helse, og styrke det faglige utbyttet gjennom varierte undervisningsformer og studentmedvirkning. Det er lett å observere endringer i lovverk og andre nasjonale prosesser, men NSO sin påvirkning og skyld i at disse forekommer er mer vanskelig å observere. Arbeidsgruppen har derfor bestilt en rapport fra Corporate Communications om NSO sitt politiske påvirkningsarbeid på nasjonalt nivå, og i hvilken grad dette arbeidet fører fram som tenkt. Med utgangspunkt i handlingsplanene som landsmøtet har vedtatt og den nevnte eksterne analysen, forsøker denne rapporten å si noe om hvorvidt NSO lykkes med å få gjennomslag, og hvilke aktiviteter som kan sies å bidra til dette. NSO sin formålsparagraf peker også på at organisasjonen skal fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningsaker blant studentene. Medlemmene skal representeres gjennom demokratiske prosesser for NSOs politiske og organisatoriske beslutninger. Dette hensynet må alltid ivaretas og danner et bakteppe for komiteens arbeid. På bakgrunn av regnskap, budsjetter, tidligere interne utredninger fra, deltakertall på arrangementer og prognoser for kommende år, har arbeidsgruppen jobbet med å besvare de andre mandatpunktene på en helhetlig måte. Mandatet nevner rammebudsjettet spesifikt, men arbeidsgruppen har sett seg nødt til å operere med de spesifiserte budsjettene og regnskapene for å oppnå nødvendig presisjon i sitt arbeid. Arbeidsgruppens anbefalinger til innsparinger går også i hovedsak til det spesifiserte budsjettet, med de følgene det vil få for rammene. Arbeidsgruppen har arbeidet med et prinsipp om konsensus for de veivalg og anbefalinger som har blitt gjort. Det foreligger følgelig ingen dissenser eller innvendinger fra medlemmene til den ferdige rapporten. 4. Gjennomslag med utgangspunkt i handlingsplaner ( ) Studentkravet lyder som følger: - Bygging av 3000 studentboliger årlig i regi av studentsamskipnadene. - Studiestøtte pålydende 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) fordelt over 11 måneder. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 3

61 NSOs handlingsplaner Studentboliger og studiestøtte - Hovedprioriteringer Studentboliger og studentenes økonomi har vært nevnt i alle handlingsplanene fra 12/13 til 16/17, men det er ikke før i 13/14 det ble formulert at NSO hadde en tydelig hovedprioritering. Da var denne studentboliger, uten at det forelå et tallfestet mål. Studiestøtten blir her nevnt med mål om 1,5 G, men er ikke hevet frem som en hovedprioritet. Fra 14/15 har NSO to tydelige hovedprioriteringer, 11 måneders studiestøtte tilsvarende 1,5 G og 3000 studentboliger. Vi har sett stor fremgang i bygging av studentboliger de senere årene, og i budsjettet for 2017 er det bevilget penger til 2500 studentboliger. Gjennom bred enighet på Stortinget har det også blitt vedtatt en opptrappingsplan for å nå 11 måneders studiestøtte i Dette fører til at studiestøtten kommer til å øke i omfang, men det er ikke laget noen konkret plan for hvordan og eventuelt når målet om 1,5 G skal være oppnådd. Gratisprinsippet og lik rett til utdanning. Gratisprinsippet og lik rett til utdanning er pilarer som står sterkt i studentbevegelsen og er nevnt i alle handlingsplanene og arbeidsprogrammene i den aktuelle perioden, og som har vært oppe til debatt ved flere anledninger de siste årene. Dette gjelder spesielt det faktum at vi har gratis høyere utdanning for alle i Norge. Dette har blitt brakt på banen gjennom forslag om skolepenger for internasjonale studenter, blant annet som forslag i statsbudsjettet for 2015, men også til generell debatt gjennom leserinnlegg og kronikker. NSO, med god støtte fra samarbeidspartnere (organisasjoner og partier), har lykkes med å slå dette ned gang på gang. NSO er raskt ute dersom dette det løftes en debatt om skolepenger og er tydelige i sitt budskap. Undervisningsformer Studiekvalitet og undervisningsformer omfavner mye, men vi har her valgt å trekke frem de følgende punkter: - Digitalisering - Studentaktiv forskning - Open Access publisering Disse er gjengangere i flere av handlingsplanene og arbeidsprogrammene. Ved disse kan vi vise til varierende grad av gjennomslag. Digitalisering: Her har det vært tydelig hva NSO ønsker, men det er begrenset hva som kan gjøres på nasjonalt nivå. Digitalisering må også prioriteres i de enkelte institusjonenes budsjetter, og det er noen som har vært raskere på banene enn andre, dette på grunn av godt arbeid lokalt. Det er en tydelig trend i sektoren at det satses på digitalisering, men det er i hovedsak digital eksamen som har fått fokus så langt. Studentaktiv forskning: Her går arbeidet noe tregere, og det er vanskelig å se noen stor endring siden dette ble satt på dagsorden. Open Access forskning: I den grad det har kommet noe gjennomslag her må det nevnes at dette har blitt satt på dagsorden og har blitt en pågående og kontinuerlig debatt i sektoren. Det er også noe både institusjoner, og nasjonale og internasjonale myndigheter er opptatt av. Blant annet har Brekke-utvalget kommet med en rapport som etterspør nasjonale retningslinjer. EU har vedtatt at Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 4

62 all forskning som er finansiert av EU skal være tilgjengelig i Open Access innen Det er fortsatt et stykke å gå når det kommer til dette punktet. Hva angår studiekvalitet vil det i januar 2017 bli lansert en Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Denne er et resultat av NSO sitt arbeid, og vi venter i skrivende stund på hva denne vil inneholde. Global Student Voice (GSV) I mai 2016 var Norge, NSO, Voss og Bergen vertskap for en samling med internasjonale studentorganisasjoner fra hele verden. Målet var å starte arbeidet med å skape en global studentstemme (GSV), og denne samlingen resulterte i Bergenserklæringen, som i ettertid har blitt signert av flere land som ikke var til stede. Allerede i arbeidsprogrammet fra 12/13 står det «For å fremme studentenes rolle og studentmedvirkning vil NSO bidra til å styrke internasjonalt studentsamarbeid, med fokus på kvalitet i og tilgang til høyere utdanning». Samarbeid på tvers av landegrenser er vektlagt i samtlige handlingsplaner og arbeidsprogram som er gjennomgått. Neste møte for GSV er lagt til São Paulo, Brasil i mai/juni 2017, og det er et klart mål fra NSO sin side at det her skal stiftes en global studentorganisasjon. Dette arbeidet er tidkrevende og må følges nøye opp. Internasjonalisering Internasjonalisering har fått et større fokus de senere årene, med dagens regjering som har satt det høyt på agendaen i regjeringsplattformen. Her legges det både vekt på gevinsten av at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, men også at internasjonale studenter kommer til Norge. Dette gjenspeiles også i mediebildet, hvor kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært frempå med at internasjonalisering skal være regelen heller enn unntaket slik det er i dag. Sammen med SIU (Senter for internasjonalisering i utdanningen) og ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) arbeider NSO stadig med å se etter løsninger som vil gjøre det lettere og mer attraktivt for norske studenter å dra på utveksling, gjennom blant annet økt fokus på informasjonsarbeid og arbeidet for bedring av de økonomiske vilkårene til studenter som reiser ut. Den foreslåtte nye finansieringsmodellen legger også opp til at institusjonene skal få større bevilgninger for studenter som reiser på utveksling, med særlig fokus på utveksling gjennom Erasmus+. I det nye finansieringssystemet bevilges det kroner per student for vanlig utveksling, og kroner per student for Erasmus+ utveksling. Dette er en økning fra kroner per student som da var lik ved vanlig utveksling og Erasmus+. Læringsmiljø Læringsmiljø har i økende grad fått plass i handlingsplanene og arbeidsprogrammene, og NSOs fokus på dette har økt de senere årene, blant annet gjennom opprettelse av en Læringsmiljøpolitisk komité, og at det nå er en egen stilling i AU dedikert til fag og læringsmiljø. Infrastruktur NSO har gjennom flere perioder jobbet for at Regjeringens kommende langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal inneholde en satsning på bygg, herunder både nybygg og vedlikehold av eksisterende bygg. Dette er det vanskelig å se noe resultat av før langtidsplanen foreligger. 5. Ekstern evaluering Arbeidsgruppen har sett det som utfordrende å vurdere ens egen gjennomslagskraft og ønsket derfor en objektiv vurdering av NSOs politiske påvirkningsarbeid. Sentralstyret spesifiserte dette til å inkludere en ekstern vurdering av hvilke aktiviteter som bidrar mest til NSOs politiske Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 5

63 gjennomslag. Arbeidsgruppen har derfor bedt CC om en analyse av NSOs politiske gjennomslagskraft. Metode CC har gjennomført en dokumentanalyse av NSOs handlingsplaner, politiske dokumenter og budsjett, for deretter å vurdere i hvor stor grad dette kan finnes igjen i politiske resultater. For å vurdere dette har det også blitt gjennomført kvalitative intervjuer av beslutningstakere som NSO arbeider for å påvirke. De som er intervjuet er: - Bjørn Haugstad (H), Statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen - Marianne Aasen (Ap), medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - Iselin Nybø (V), første nestleder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen - Kyrre Lekve (SV), tidligere statssekretær for kunnskapsminister Tora Aasland/Kristin Halvorsen Et slikt utvalg av respondenter sikrer at rapporten gjenspeiler både tidligere- og dagens regjering, opposisjonspartier, samt sentral representant for regjeringens støttepartier. Dette utvalget gir med andre ord et representativt bilde av hvordan NSOs politiske påvirkningsarbeid blir oppfattet av sentrale beslutningstakere på Stortinget. Respondentene har blitt intervjuet med en semistrukturert intervjuguide som også har gitt anledning for intervjuobjektene å snakke fritt og ledig. Grunnet liten mulighet for anonymisering av respondentene, har ikke denne rapporten anledning til å publisere direkte sitater eller transkripsjoner fra intervjuene. Analyse CC har fremhevet at politisk arbeid og gjennomslag er krevende og tar lang tid. For å kunne påvirke politisk utvikling må derfor interesseorganisasjoner opparbeide seg en posisjon som gjør at man kan oppnå politiske seire. Dette krever at man har god kjennskap til det politiske landskapet, hvordan utøve lobbyvirksomhet, samt jobbe målrettet og kontinuerlig for å bli hørt. Evnen til å arbeide strategisk og målrettet over tid krever at organisasjonen har et solid fundament å stå på. CC har videre vurdert 5 prinsipper for effektiv politisk påvirkning, hvor de har målt NSOs arbeid opp mot disse. Respondentene har i sine intervjuer blitt bedt om å vurdere NSO etter nettopp disse prinsippene, og det er deres tilbakemeldinger som i stor grad har lagt grunnlaget for observasjonene som er gjort. Forståelse av hva organisasjonen ønsker å oppnå NSO har blitt vurdert til å ha en bevissthet om hva som er realistiske mål, og har gjort godt grunnarbeid med sine politiske saker. Videre trekkes det frem at NSO har klart definerte mål som både er konkrete og kvantifiserbare. Organisasjonens kjennskap til beslutningstakere og hvem som påvirker disse. NSO har full oversikt over beslutningstakere og andre viktige premissleverandører. Påvirkningsarbeidet er ikke begrenset kun til partier i posisjon, men pleier kontinuerlig kontakt med mulige samarbeidspartnere. Blant de som er trukket frem er evnen til å påvirke ungdomspartier og viktige premissleverandører for partiene. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 6

64 Organisasjonens kjennskap til den politiske prosessen NSO vurderes til å ha svært god prosessforståelse og er tidlig nok inne i den politiske prosessen slik at man kan oppnå mest mulig gjennomslag. NSO arbeider langsiktig og kontinuerlig for å påvirke politisk utviklingsarbeid. Evnen til å ha budskap som har effekt NSO har i årevis jobbet strategisk med sitt budskap, og har spesielt lykkes med å gi politisk gevinst når man får gjennomslag. NSO har blitt vurdert til å ha konstruktive innspill i den offentlige debatten, og lette og forståelige budskap som politikerne kjenner til. Evnen til å kommunisere budskapet NSO anses å ha en svært god direkte dialog med de man jobber for å påvirke, som er supplert med godt mediearbeid og innspill til de formelle prosessene. I tillegg har man også evnen til å ta i bruk virkemidler som sikrer oppmerksomhet, som f.eks. markeringer. Rapporten har særlig utpekt evnen til å opprette god og kontinuerlig kontakt med de man prøver å påvirke og samarbeide med, som særdeles god. Det fremheves at dette er et krevende arbeid ettersom NSO skifter ut ledelse årlig, noe som vanskeliggjør kontinuerlig og sammenhengende arbeid over tid. Rapporten fra CC trekker videre frem at dette arbeidet gjøres enklere på grunn av et stødig kontinuitetsbærende ledd, sekretariatet. Respondentene nevner blant annet at NSO er lett gjenkjennelige på tross av skiftende ledelse og trekker frem grundig skolering og overlapp som avgjørende faktorer i dette arbeidet. Dette er avhengig av å ha ressurser som følger opp NSOs arbeid over lengre perioder enn ett år i arbeidsutvalget. Anbefalinger fra ekstern rapport CC har vært tilbakeholden i å gi klare økonomiske anbefalinger, men har pekt på forhold som de mener må ivaretas for å sikre fremtidig politisk gjennomslag: - Betydningen av å ha godt forankrede, og klare prioriterte kampsaker har vært, og vil være, en nøkkel til suksess. NSOs organisatoriske robusthet gjør at politikere føler seg trygge på at de krav NSO fremmer på vegne av studentene, har legitimitet blant medlemmene. Det er av avgjørende betydning for å få gjennomslag. - Kontinuitet og skolering framstår som et annet avgjørende viktig område. Politikerne legger stor vekt på at NSO er gjenkjennelige, de fremhever at kvaliteten på de innspillene de får er svært høy, og at tilliten til at NSOs faglighet er viktig for dem. I og med at NSOs politiske ledelse vanligvis skiftes ut årlig er det (deres) oppfatning at verdien av skolering og erfaring i organisasjonen er viktig for fremtidig politisk gjennomslag. Arbeidsgruppens vurdering av ekstern rapport Gruppen er meget fornøyd med tilbakemeldingene i den eksterne rapporten. Det er tydelig at NSO jobber systematisk og godt med politisk påvirkning, og at man har flere seire og gjennomslag å vise tilbake til. Det er spesielt positivt å se at innsatsen og arbeidet blir lagt merke til, og at de man jobber med å påvirke trekker frem NSO som en god samarbeidspartner. Det er også tydelig at ressursene man har til rådighet bidrar direkte til politisk gjennomslag og at dette er en viktig faktor for det fremtidige arbeidet. Videre mener arbeidsgruppen det er positivt at NSO har klart å opparbeide seg et rykte som en dyktig lobbyist som blir lyttet til, og som politikere ønsker å jobbe med. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 7

65 Fordi det er vanskelig å måle hver enkelt aktivitet NSO gjør frem mot politisk gjennomslag, er det viktig for det videre arbeidet å ta høyde for en kombinasjon av intern politisk utvikling, skolering av organisasjonen i flere ledd, konsistent og profesjonelt politisk budskap og kommunikasjon. Det er etter komiteens mening viktig å se på hvilke kostnader som gjør det mulig å fortsette med å oppnå de samme resultatene, eller forbedre NSOs gjennomslagskraft ytterligere. 6. Økonomisk utvikling NSO i perioden , og sammenligning med tilsvarende organisasjoner Kostnadsfordeling regnskap Kostnadsfordeling regnskap Av kakene skissert over ser en at NSO har hatt en rimelig stabil fordeling av de økonomiske ressursene gjennom de siste årene. Hvor stor andel av de økonomiske ressursene som brukes i de ulike delene av organisasjonen er rimelig satt, og veksten er jevnt fordelt utover. Dette vitner om at organisasjonen har en klar prioritering og vet hvordan de ønsker å bruke de tilgjengelige ressursene. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 8

66 Personalkostnader og sum av andre kostnader Se vedlegg, regnskap driftskostnader Gjennom årene har NSO økt sine utgifter med kroner , fra henholdsvis kroner i 2011 til kroner i I 2016 ble det budsjettert med en ytterligere økning til kroner Grafen viser hvordan denne økningen har slått ut på de ulike delene av regnskapet. En kan se at postene for personalkostnader, kontordrift, landsmøtet og konferanser er de postene som har økt mest. Frifond Som medlem av Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvalter NSO frifondsmidler på vegne av LNU. Disse pengene er en pott som NSOs medlemmer kan søke til for tiltak og arrangementer tilknyttet det øverste studentdemokratiet ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Disse pengene tildeles etter søknad i AU-møtene, og saksbehandler for disse er Organisasjonsrådgiver. Arbeidet tilknyttet frifondsmidlene går på oppfølging av søknader, innhenting av mer informasjon dersom det skulle være behov for det, kontroll av at søknad er innenfor de gjeldende retningslinjer og godkjenning av rapport og regnskap før utbetaling. Frifond var i 2016 budsjettert med kroner , det samme for Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 9

67 Se vedlegg, regnskap driftsinntekter Driftsinntekter Av regnskapene ser vi at inntektsgrunnlaget til NSO stort sett er uendret siden stiftelsen. For å sikre en fortsatt sunn økonomisk utvikling må Inntekter ses i sammenheng med rammebudsjett, og være i balanse innen 2019 for å oppnå egenkapitalkravet på 50%. Driftstilskudd pr student er kroner 23, og utgjør i dag ca. 14 millioner kroner. Som det kommer frem av inntektskurven har NSO sine inntekter holdt seg stabile, samtidig som utgiftene øker blant annet på grunn av lønns- og prisvekst. Dersom NSOs inntekter forblir på dagens nivå vil handlingsrommet etterhvert spises opp av lønns- og prisvekst. På sikt må Landsmøtet derfor vurdere tiltak for å motvirke tap av handlingsrom, da dette vil svekke organisasjonens mulighet til å gjennomføre aktivitet og på denne måten svekke gjennomslagsevnen. NSOs inntekter spesifiseres under. 1. Driftsstøtte Vedtektene 2.4 Driftstilskudd Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet medlemmene representerer. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2. Statstilskudd Dette er en statlig støtteordning til velferdsarbeid over kapittel 270, post 74, i statsbudsjettet og utgjør i dag ca. kroner i støtte. 3. Andre inntekter Dette er midler NSO får overført fra LNU, og ligger per i dag på kroner i frifondmidler. Disse midlene går ikke inn i driftsbudsjettet, da det er midler som medlemslag benytter etter Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 10

68 behandling av enkeltsøknader. Restmidler på denne posten deles ut flatt til alle medlemslag, slik at posten står i null ved årsskifte. Sammenligning med andre organisasjoner: Den største utgiftsposten på budsjettet er personalkostnader (sentralleddets lønn), med 49 prosent av de totale utgiftene i Arbeidsgruppen har hentet inn regnskap fra fire andre organisasjoner for å sammenligne fordelingen mellom personalkostnader og andre kostnader. Grafikken viser fordelingen mellom lønnskostnadene og andre driftskostnader regnskapsåret 2015 for Landsorganisasjonen (LO), Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), ANSA og Natur og Ungdom. Man kan ikke likestille NSO med andre organisasjoner direkte, men får et bilde av hva som er normal, eller sunn drift hos lignende aktører *Natur og Ungdom oppgir i regnskapets Note 6 Frivillig arbeid, at kostnadene til saksarbeidene er lave fordi sentralstyrets medlemmer fungerer som ulønnet fagsekretariat. Den ulønnede arbeidskraften oppgis å tilsvare 7 årsverk. 7. Aktiviteter Oppgaver og aktivitet gjennom NSO-året (grønn = organisasjonsarrangementer, burgunder = interne aktiviteter, og blå = 80 års jubileet) 1 1 Hentet fra: LO: LNU: ANSA: pdf Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 11

69 En stor del av sentralleddets oppgaver er knyttet til å forberede og gjennomføre arrangement i form av konferanser, interne og eksterne seminarer, ledersamlinger, sentralstyremøter, landsmøtet og kursgruppesamlinger. Omfanget av denne typen aktiviteter har gradvis økt siden stiftelsen av NSO i 2010, og skyldes blant annet en noe økt frekvens på SST-møter sammenlignet med møtefrekvensen i tidligere Landsstyret, ledersamlinger, 80-årsjubileum, NOM-møte og BM i Norge. Forberedelsene til kommende arrangementer starter ofte allerede før det førstkommende arrangementet er gjennomført. Disse forberedelsene inkluderer praktiske oppgaver knyttet til blant annet programutforming, organisering av sted for arrangementet, invitasjoner, bistand med reiser, overnatting, bevertning, svare på henvendelser fra deltakere, ajourføre deltakerlister, forberede innlegg, gjennomføre interne planleggingsmøter med mer. Formelle møter, hovedsakelig i form av sentralstyrets møter og landsmøtet, krever i tillegg utarbeiding av saker, gjennomføring av interne møter for drøfting og innstilling, behandle endringsforslag, forberedelser av protokoller og lignende. Hele kontoret bidrar til disse forberedelse og gjennomføring av disse arrangementene, uavhengig av stillingstittel. 381 Natur og Ungdom: Mottatt på e-post fra daglig leder (regnskapet venter på godkjenning, derfor ikke kunngjort). Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 12

70 Utgiftsposter i NSOs driftsbudsjett (vedlegg 1, økonomirapport og budsjett 2016), og budsjettprosess: 384 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 13

71 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 14

72 Post 4 i budsjettet, informasjonskostnader Budsjett 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap Informasjonskost Trykksaker Effekter Web Analyser Øvrig info. materiell Kampanjer Herunder trykksaker, profilering, webside, analyse og utredninger, samt øvrig informasjonsmateriell. Analyser og utredninger gir grunnlag for å bygge opp en sterk faglig kompetanse, og er et redskap for å utarbeide ny politikk. Gjennom gode analyser og utredninger får NSO et kildemateriale som formidler og underbygger organisasjonens politikk og satsingsområder. Dette er avgjørende for kvaliteten NSO leverer overfor beslutningstakere, og for evnen til å skape interesse og engasjement for organisasjonens saker, både i media og lokalt på institusjonene. De øvrige kostnadene i budsjettposten dekker nokså stabile behov til blant annet profileringsartikler, trykksaker og drift av NSOs nettside, student.no. Dette underbygges av konklusjonen til CC om at NSO oppfattes å ha gode, saklige og velbegrunnede argumenter. Kampanjer ble de første årene lagt inn som fast budsjettpost, men grunnet varierende bruk og med det vanskeligheter med å budsjettere en slik post, ble dette tatt ut som en egen budsjettpost fra og med 2014, og underlagt post 15 Fond. Når man ser på utviklingen i disse kostnadene over de siste årene, kan man se en halvering i perioden 2011 til En del av denne halveringen kan forklares med at kampanjeposten ble flyttet i En ytterligere forklaring er at NSO i 2011 var en ung organisasjon, hvor noe høyere informasjonskostnader er å forvente. Blant utgiftspostene kan en se at 4.1 Trykksaker og 4.5 Øvrig informasjonsmateriell varierer noe fra år til år, noe som skyldes ulikt behov. I posten 4.2 Effekter kan en se en jevn slak økning, men disse utgiftene har holdt seg rimelig stabile. En av postene med størst variasjon i kostnadsomfang er 4.3 Web. Dette kan forklares med arbeid med design, optimalisering/gjennomgang etc. på student.no de første årene. Nedgangen i 2015 skyldes avvikling av intranettet. Økningen i 2016 skyldes arbeidet med videreutvikling av student.no, hvor søkefunksjonen har blitt optimalisert og mobilversjonen forbedret. Posten 4.4 Analyser varierer avhengig av hvor mange, og hvor omfattende analyser som har vært mulig å gjennomføre i det aktuelle året. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 15

73 Arbeidsgruppen merker seg at informasjonskostnadene har blitt kraftig redusert i løpet av årene som har gått, og vurderer dermed at eventuelle store reduksjoner i posten vil få konsekvenser for handlingsrommet og gjennomslaget til organisasjonen. Det vil redusere NSOs evne til å utføre analyser og utredninger som brukes for å få gjennomslag for politiske saker. Det vil også redusere tilgjengelighet og utvikling av funksjonalitet på student.no, samt synlighet i form av profilartikler, gaver og brosjyremateriell. Post 5 i budsjettet, personalkostnader Herunder lønn, pensjon, avtalefestede personalkostnader, forsikringer, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader. Posten dekker personalkostnader for arbeidsutvalgets 6 medlemmer og 9,3 stillinger i sekretariatet. Hele NSOs politiske og organisatoriske aktivitet initieres, gjennomføres og følges opp av mennesker. Ressursene brukes til å gjennomføre de politiske og organisatoriske tiltakene som landsmøtet bestiller gjennom handlingsplanen, budsjettene og øvrig politikk. På grunn av stor arbeidsbelastning i sentralleddet vedtok landsstyret i 2014 at det skulle opprettes en ekstra stilling i sekretariatet. Etter opprettelsen av denne stillingen har antall ansatte vært uendret. Lønnskostnader Sekretariatet: (all overtid og pensjon, og sosiale kostnader for sekretariatet posteres på avtalefestede personalkostnader i budsjettet, og er derfor inkludert i lønnskostnadene), dvs ( /9,30=) per årsverk. Lønnskostnader AU: (AU-tur posteres under interne seminarer, og kommer i tillegg til lønnskostnaden), dvs ( /6=) per årsverk. Gjennomsnittlige lønnskostnader for lønnstakere, her sekretariatet og AU, er kroner per stilling. Denne summen innebefatter alle kostnader knyttet til hver ansatt, herunder: arbeidsgiveravgift, feriepenger, sosiale kostnader og lignende. Oppdatering på fagområder, nettverksbygging, eksterne konferanser, møter med samarbeidsorganisasjoner og medlemslag, lobbing, informasjon og høringer, anses etter en internevaluering å være de tiltakene som gir mest politisk gjennomslag. Alle medlemmene av arbeidsutvalget og sekretariatet er direkte eller indirekte involvert for å realisere disse tiltakene. Spesialisert politisk og organisatorisk kunnskap hos medarbeidere krever høy kompetanse innen både politikk og organisasjon. Komiteen har kommet frem til at et gjennomsnittlig årsverk i sekretariatet koster kroner For AU er summen kroner Dette inkluderer lønn, pensjon, personalforsikringer, feriepenger, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader. Det er altså store summer å spare på å kutte en stilling i enten sekretariatet eller i AU, men NSO har en moderat lønnspolitikk og ligger med denne på nivå med andre organisasjoner en kan sammenligne seg med, som f.eks. LNU. En eventuell reduksjon i posten personalkostnader får direkte konsekvenser for organisasjonens evne til å få gjennomslag. Ved en reduksjon kan ikke organisasjonen fortsette med dagens aktivitetsnivå, fordi vi kommer til å mangle de menneskelige ressursene NSO trenger for å opprettholde det. Ved reduksjon av nivå på kompetanse eller antall medarbeidere vil kostnadene knyttet til lønn reduseres noe, men gå på bekostning av aktivitet og spisskompetanse blant de ansatte. Kompetansen har en markedspris, hvor organisasjonen konkurrerer med etablerte organisasjoner, stat og kommune, med tanke på arbeidsforhold og -vilkår. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 16

74 Dersom Arbeidsutvalget reduseres med for eksempel et medlem, vil dette øke arbeidsmengden på de resterende 5 betraktelig, og det må følgelig gjøres en tydelig omprioritering i hva organisasjonen skal fokusere på. Det vil redusere kapasitet til å delta i politisk debatt, politiske møter, og det vil redusere kapasitet til å holde kontakt med NSOs medlemmer. 458 Post 6 i budsjettet, kontordrift Budsjett 2016 Regnskap 2015 Regnska p 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi- og papirkostnader Litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie Kontorforsikring Kontingenter/tilsk udd Revisjon Juridisk bistand Herunder kontor og data, lisenser, husleie, kontorforsikringer, kontorrekvisita, kopi- og papirkostnader, litteratur og tidsskrifter, telefoni- og porto og revisjon. Postene er i all hovedsak faste kostnader, hvor husleie utgjør den største. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 17

75 I kostnader knyttet til kontordrift er det mest naturlig å merke seg et tydelig økning i de totale kostnadene fra regnskapsåret 2012 til regnskapsåret Denne økningen skyldes i all hovedsak posten 6.6 Husleie. I 2013 vokste NSO ut av lokalene som ble leid av NITO i Lakkegata. Dette førte med seg en økning i posten på om lag kroner Lokalene i Holbergs gate er vesentlig større og har gjort det mulig å legge flere aktiviteter til egne møtelokaler, inkludert sentralstyremøter og samtidige møter for flere komiteer. Tidligere ble mange slike aktiviteter lagt til konferansehotell eller møtelokaler som NSO leide av blant annet NITO. Bruk av egne møtelokaler har også redusert det logistikkarbeidet det innebærer å arrangere møter og samlinger eksternt, noe som sparer sentralleddet for mye merarbeid, spesielt i forbindelse med sentralstyremøter. Flyttingen til Holbergs gate har også i stor grad bidratt til en forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. De øvrige kostnadspostene holder seg rimelig stabile fra år til år. Dette skyldes først og fremst at dette er faste kostnader som er knyttet til kontordrift. En kan imidlertid merke seg at posten 9.2 Kontorrekvisita varierer noe. Det var noe høyere kostnader knyttet til driftsåret 2011 og 2012, før kostnaden ble betydelig redusert i Fra 2013 har den hatt en liten, men kontinuerlig, vekst fra år til år. Posten 9.4 Litteratur og tidsskrifter er blant postene som også har hatt en kontinuerlig vekst fra år til år. Dette skyldes blant annet at en i 2013 begynte med abonnement hos NTB fra mai måned. Dette førte med seg en ytterligere økning i 2014 da dette var første året med dette abonnementet hele året. Abonnementet gir NSO tilgang til NTBs nyhetstjeneste og deres journalister, og anses som et viktig verktøy for medieovervåkning slik at organisasjonen til enhver tid vet hva som skjer i sektoren, og kan være raskt ute med en kommentar eller reaksjon. Dette oppfattes som en stor og viktig del av den jobben NSO gjør. De fleste postene er faste kostnader som er nødvendig for å opprettholde driften av kontoret. En eventuell reduksjon på post 6.1 Kontor- og datautstyr ett år må hentes inn igjen på senere budsjetter fordi det dreier seg om arbeidsverktøy som jevnlig må vedlikeholdes for at sentralleddet kan gjøre oppgavene sine. Post 7 i budsjettet, reiser innland og utland Herunder ICWG, Interne seminarer, organisasjonskurs og UHR. Dette er kostnader som har holdt seg rimelig stabile siden De årlige variasjonene skyldes i hovedsak variasjoner i hvilke poster kostnader har blitt utgiftsført. Videre varierer det hvor mye og hva slags reiseaktivitet det er behov for. På reiser innland føres reise- og oppholdskostnader i forbindelse med møter, konferanser, seminarer, kurs medlemslagsbesøk og lignende som gjennomføres av NSO. På post 7.2 Reiser utland føres delegasjonsbesøk, European Students Convention (ESC), European Quality Assurance Forum (EQAF) og Board Meeting i European Students Union (ESU). Post 7.3 International Cooperation Working Group (ICWG) er en arbeidsgruppe tilknyttet ESU, hvor NSO deltar. Gruppen samarbeider om internasjonale saker, inkludert initiativet til GSV. I 2011 eksisterte det ikke en egen budsjettpost til interne seminarer. Det som i dag føres her ble da ført på andre personalkostnader, reiser innland og overlapp. Organisasjonskurs er reiser- og opphold i forbindelse med gjennomføring av kurs for NSOs medlemmer. De fleste kursene holdes i starten av semestrene. Det omfatter også seminarer for kursgruppen til NSO, hvor disse møtes for kompetanseheving og utvikling av kursporteføljen. Utgiftene er i forbindelse med kurs organisasjonen har avholdt hos medlemmene, i tillegg til egen kurssamling for kursgruppen og AU. Variasjonene i denne posten skyldes varierende mengde kursforespørsler fra medlemmene. Høsten 2013 ble det ikke avholdt seminar for kursgruppen. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 18

76 Et eventuelt kutt i budsjettpost Reiser innland og utland vil få direkte konsekvenser for NSOs mulighet til å delta på politiske arenaer, kontakt med medlemmer og samarbeidspartnere, samt opplæring av tillitsvalgte. Ikke minst er NSOs evne til å påvirke internasjonale prosesser berørt av denne budsjettposten. Å påvirke internasjonale prosesser er viktig fordi EU legger føringer som også påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Post 8 i budsjettet, sentralstyremøter Dette er kostnadene knyttet til landsstyremøter, og sentralstyremøter da en gikk over til sentralstyreordning i medio Denne endringen i er det som har gitt størst utslag i denne posten, med en kraftig reduksjon fra andre halvår av Vedtektene krever at sentralstyret skal avholde minst seks møter i året. Den saksforberedende prosessen er tilnærmet lik den som organisasjonen tidligere hadde med landsstyret. Fordi sentralstyret er et mindre organ enn landsstyret var, er det litt mer rom for å avholde møter over færre dager. Det er viktig at sentralstyret også har en sosial arena for mer uformell kontakt. Derfor blir det gjerne lagt inn middag eller andre aktiviteter etter møtet, noe som gir noen ekstra utgifter. De fleste sentralstyremøtene har vært lagt til NSOs kontor i Oslo, da det innebærer en halvering av kostnadene, sammenlignet med å avholde møtene i andre byer. Det sparer samtidig organisasjonen for den ekstra arbeidskraften det innebærer å arrangere møter utenfor kontoret. Antallet sentralstyremøter kan ikke reduseres i og med at møtefrekvensen er vedtektsfestet. Et eventuelt kutt på denne posten kommer til å legge begrensninger på hvilken standard man velger med tanke på kost og losji. Post 9 Landsmøte Posten for landsmøtet har økt fra kroner i 2011 til kroner i Det største hoppet i kostnaden påløp i 2013 med et beløp på ca. kroner Denne økningen skyldes at det fra dette året var flere deltagere på landsmøtet, og møtet måtte følgelig flyttes til et større konferansehotell. Fra og med landsmøtet i 2017 er antallet delegater låst til 181. Det er en reduksjon sammenlignet med de siste årene. Likevel har vi også sett en utvikling hvor en stadig større andel av medlemmene stiller med delegater, og at flere av de som har observatørstatus i henhold til vedtektene stiller på landsmøtene. Landsmøtet er NSOs viktigste arena for politiske vedtak. Det er også der de viktigste personvalgene skjer. Landsmøtet er et langt og krevende møte for alle deltakerne. NSO har alltid vektlagt at alle skal kunne delta på organisasjonens arenaer på lik linje, og at det skal tilrettelegges for deltakere med spesielle behov knyttet til blant annet fysisk tilgjengelighet, mat og overnattingsforhold. I 2012 vedtok landsstyret derfor at NSOs landsmøter skal ha hotellstandard på rammene og kostnadsnivået. Standarden har betydning for søvn, trivsel, praktisk gjennomføring, inkludering og at man skal kunne gjennomføre aktiviteter på en profesjonell og sikker måte. NSOs landsmøte er et av de største landsmøtene i Norge. For å sikre at alle får delta i den demokratiske prosessen som et landsmøte er, har NSO hele tiden dekket kostnadene knyttet til reise, overnatting og bevertning for alle delegater og observatører. At et konferansehotell står for nokså store deler av den praktiske tilretteleggingen for deltakerne, gjør at NSO er i stand til å arrangere landsmøtene uten å leie inn ekstra arbeidskraft, noe som hadde vært en kostnadsgivende utgift. I 2017 er landsmøtet planlagt avholdt i Tønsberg, hvor kostnadene for gjennomføring er lavere enn i Lillestrøm. En eventuell reduksjon av budsjettposten får innvirkning på hvordan NSO arrangerer sine landsmøter, dersom NSO skal fortsette praksisen med å ikke kreve egenandel for deltakelse. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 19

77 Regnskapet for landsmøtet er fordelt slik: - Refusjon gjester/observatører etc. - Møte kurs honorarer etc. - Reiseutgifter - Overnatting - Diettkostnader - Diverse kostnader Post 10 i budsjettet, komiteer: Aktivitetene til de faglige og politiske komiteene er i stor grad regulert av mandatet som årlig vedtas av sentralstyret. Komiteene regulerer selv sin møtefrekvens for å løse oppgavene de er gitt. Valgkomiteens (VK), kontrollkomiteens (KK) og vedtektskomiteens (VTK) oppgaver er regulert av vedtektene. VK er spesielt avhengig av å delta på flere arrangement for å komme i kontakt med tillitsvalgte. Samtidig har også fysiske møter en viktig funksjon for å integrere og sosialisere de tillitsvalgte i komiteene. En reduksjon på denne posten kommer først og fremst til å ha betydning for hvor ofte komiteene har anledning til å møtes. Det er hovedsakelig på møtearenaene komiteene gjennomfører sine oppgaver, og bidrar til å gjennomføre handlingsplanene, men vi ser muligheter for å digitalisere noe av arbeidet. Arbeid kan gjøres uten å møtes, men et fravær av fysiske samlinger har innvirkning på kvaliteten av arbeidet i tillegg til det sosiale aspektet. Det kan igjen ha innvirkning på rekruttering både til og fra komiteene. Post 11 Konferanser Herunder konferanser, ledersamlinger, temamøter/seminarer og regionmøter. Denne posten inkluderer både reise og opphold til disse arrangementene. Altså belastes ikke post 7 Reiser innland og utland med disse aktivitetene. Konferanser og møter med mer enn deltakere avholdes hovedsakelig på utdanningsinstitusjoner og leide konferanselokaler. På grunn av medlemmene på institusjonene er kostnadene til å leie lokaler der veldig lave, sammenlignet med for eksempel konferansehotell. Kostnader knyttet til de ulike konferansene og ledersamlingene over de siste fire årene har disse fordelt seg slik: Konferanse Antall deltagere Kostnad Kostnad per deltager Lokalisering 2012 Avspark 114 kr ,00 kr 2 184,56 Høstkonf 71 kr ,00 kr 3 954,06 Nettverk 53 kr ,00 kr 4 990, Avspark 115 kr ,00 kr 3 403,44 Høstkonf 95 kr ,00 kr 5 052,53 Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 20

78 76 Vinterkomf 66 kr ,00 kr 4 295, Avspark 99 kr ,00 kr 3 586,91 Høstkonf 75 kr ,00 kr 2 489,17 Vinterkomf 61 kr ,00 kr 2 212,90 Ledersamling 28 kr ,00 kr 4 229,50 Vårkomf kr , Avspark 102 kr ,00 kr 3 488,95 Vårkomf 68 kr ,00 kr 2 522,09 Høstkomf 60 kr ,00 kr 2 836,02 Ledersamling 41 kr ,00 kr 3 012,10 Ålesund Ledersamling 25 kr ,00 kr 1 636,04 Oslo Ledersamling 30 kr ,00 kr 3 306,73 Gjendesheim Ledersamling 31 kr ,00 kr 1 903,19 Oslo Ut fra denne oversikten kan en merke seg at gjennomsnittskostnaden per deltager har vært noe synkende over perioden. En kan likevel registrere at kostnaden per deltager varierer en del, og avhenger både av størrelse på arrangementet, og hvor det blir gjennomført. En konferanse med om lag 100 deltakere er vesentlig dyrere per deltager enn en konferanse med deltakere. Kostnader tilknyttet regionmøter har fordelt seg slik: Deltagere Kostnader Kostnad per deltager Lokasjon kr ,00 kr 2 874,94 Tromsø, Sogndal og Telemark kr ,00 kr 3 104,59 Bodø, Levanger, Stavanger og Drammen Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 21

79 kr ,00 kr 3 115,15 Alta, Trondheim, Bergen og Lørenskog kr ,00 kr 2 271,74 Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo Kostnadene per deltager knyttet til regionmøtene har holdt seg rimelig stabile. Allikevel kan man se en klar sammenheng mellom kostnad for møtet, og om det avholdes på steder som er nærmest der de fleste av deltagerne bor. Det er jevnt over lavest kostnader ved å avholde arrangementene i Oslo på grunn av reiseavstand og at færre har behov for overnatting på hotell. For å oppfylle organisasjonens mål om å fremme engasjement blant studentene, er det et mål å jevnlig samle ulike grupper av tillitsvalgte, både fra medlemmene, og tillitsvalgte sentralt og eksternt. Dette gjør at NSO bidrar til fellesskap på tvers av institusjoner. Arrangementer bidrar videre til rekruttering, og mobiliserer studenter som vil jobbe med felles mål. Samholdet styrkes og gir en trygg plattform. Samtidig er dette arenaer for erfaringsutveksling og kompetansebygging for alle som deltar. Størrelsen på posten varierer avhengig av det til enhver tid gjeldende politiske landskapet og kapasiteten i sentralleddet. NSO dekker kostnadene til reise og opphold for deltakerne på disse arrangementene, slik at alle får den samme muligheten til å delta. Arbeidsgruppen ser at denne posten henger direkte sammen med hva man leverer av arrangementer og skoleringer til organisasjonens medlemmer. Store reduksjoner av denne posten kommer til å få innvirkning på hvor mange og hvor store arrangement NSO kan ha, og hvilken standard man legger seg på i gjennomføringen, dersom NSO skal fortsette praksisen med å ikke kreve egenandel for deltakelse. Post 12 i budsjettet, Frifond: Vedtatt av NSOs sentralstyre Gjeldende fra Retningslinjer for tildeling av Frifondsmidler: Midlene skal gå til lokale, organiserte aktiviteter relatert til studentpolitisk arbeid. Aktivitetene må være knyttet til det øverste studentdemokrati ved utdanningsinstitusjonen. Målsetningen for bruk av midlene er å øke interessen for- og engasjementet innen studentpolitikk. Frifondsmidlene er bevilget via LNU. Det er ikke NSOs egne midler, men NSO fordeler dem videre til medlemmene basert på innkomne søknader. Budsjettprosess i NSO I henhold til vedtektenes 3.1 og 3.2 vedtar landsmøtet årlig et rammebudsjett for NSO. Rammebudsjettet gjelder for påfølgende kalenderår. På bakgrunn av rammebudsjettet fra landsmøtet vedtar sentralstyret et spesifisert budsjett for organisasjonen. Prosessen frem mot budsjettbehandlingene er som følger: 1. På bakgrunn av inneværende budsjetter, regnskap og politiske og organisatoriske prioriteringer, utarbeider arbeidsutvalget en innstilling på rammebudsjett til siste sentralstyremøte før nyttår. 2. Sentralstyret behandler og innstiller på rammebudsjett på første møte over nyttår. 3. Landsmøtet vedtar rammebudsjettet, som trer i kraft påfølgende kalenderår. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 22

80 På bakgrunn av landsmøtets vedtak utarbeider arbeidsutvalget en innstilling på spesifisert budsjett til sentralstyret. 5. Innen årets utløp vedtar sentralstyret et spesifisert budsjett for kommende kalenderår innenfor rammene i budsjettet fra landsmøtet. Den nåværende modellen, hvor landsmøtet vedtar et rammebudsjett og sentralstyret et spesifisert budsjett, ble innført i Tidligere vedtok landsmøtet et budsjett for inneværende budsjettår, som deretter ble revidert av landsstyret i NSO (landsstyremodellen ble avviklet i 2014). 8. Prognose for økonomisk utvikling Av regnskapene ser vi at inntektsgrunnlaget til NSO stort sett er uendret siden stiftelsen. Hvis vi legger til grunn at inntektsnivået forblir uendret, samtidig som lønns- og prisvekst følger Norges Banks prognoser på henholdsvis ca. 2,9 og 2,5 prosent per år, vil økonomien til NSO utvikle seg i nærheten av dette. Lønnskostnader Andre kostnader* Inntekter** Driftsresultat 2017 kr ,00 kr ,00 kr ,00 -kr , kr ,00 kr ,00 kr ,00 -kr , kr ,00 kr ,13 kr ,00 -kr , kr ,00 kr ,58 kr ,00 -kr , kr ,00 kr ,39 kr ,00 -kr , * Basert på budsjetterte kostnader for 2017, og en årlig prisvekst på 2,5 % ** Basert på at driftsstøtte, statstilskudd, andre inntekter og finansinntekter holder seg stabilt Hvis organisasjonen holder dagens kostnadsnivå vil egenkapitalen trolig reduseres med i underkant av kroner , de neste fem årene. NSO sin egenkapital var per kroner Økonomiske analyser 4/2016, Statistisk sentralbyrå: 9. Konklusjon og anbefalinger 9.1 Mulige kutt Komiteen har i mandatet blitt bedt om å vurdere hvilke utgifter som kan reduseres uten at det får dramatiske konsekvenser for organisasjonens gjennomslagsevne. I Tabell 1 Mulige kutt identifisert av komiteen synliggjøres de kuttene komiteen mener kan gjennomføres uten nettopp disse konsekvensene. Til sammen utgjør kuttene en reduksjon i budsjettet på kroner , 7,49 %, sammenlignet med Mot 2016 utgjør kuttene kroner Tallene brukt videre viser til budsjettet for 2017, der annet ikke er spesifisert. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 23

81 79 Tabell 1. Mulige kutt identifisert av komiteen Budsjett etter kutt Budsjett 2017 Kutt mot 2017 Kutt i % 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Informasjonskostnader % 4.1 Trykksaker % 4.2 Profilering/effekter % 4.3 Web % 4.4 Analyser/utredninger % 4.5 Øvrig. Info. Materiell % - 5 Personalkostnader % - 6 Kontordrift % 6.0 Kontordrift minus husleie % 6.1 Kontor- og datautstyr % 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor % 6.3 Kopi- og papirkostnader % 6.4 Litteratur og tidsskrifter % 6.5 Telefoni og porto etc % 6.6 Husleie og felleskostnader % 6.7 Kontorforsikring % Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 24

82 Kontingenter/tilskudd % 6.9 Revisjon % - 7 Reiser og representasjon % Reiser og representasjon Innland % Reiser og representasjon Utland % 7.3 ICWG % 7.4 Interne seminarer % 7.5 Organisasjonskurs % 7.6 UHR % - 8 Sentralstyremøter % - 9 Landsmøte % 10 Komiteer % Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK og VTK Konferanser % Konferanser % Ledersamlinger % Temamøter/seminarer % Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 25

83 Regionmøter % 12 Frifond % 13 Diverse kostnader % Sum utgifter ,49 % Resultat/sum % Komiteen har i rammebudsjettet post 4 Informasjonskostnader funnet mulighet til et kutt på kroner , tilsvarende 24%. Dette er en reduksjon i profileringseffekter, øvrig materiell og analyser/utredninger. Informasjonsmateriell som finansieres over disse postene bidrar ikke nevneverdig til NSO sitt gjennomslag på nasjonalt nivå. Tatt i betraktning et allerede eksisterende forråd av bannere og lignende vil ikke reduksjonen i 4.2 gi et betydelig utslag i hverdagen. Kutt i 4.4 betyr en reduksjon i antall eksterne analyser organisasjonen kan bestille, her vil man kunne kutte i en selvbestilt undersøkelse og dermed skåne samarbeidet med Universitas. Et visst nivå av analyser og undersøkelser er nyttig for å gi data til bruk i utformingen av politikk og påvirkningsarbeid. Komiteen ser også muligheter til kutt i det øvrige informasjonsmaterialet produsert og delt ut av organisasjonen, dette kan oppnås gjennom økt digitalisering. For budsjettpost 6 Kontordrift har komiteen identifisert en mulig reduksjon på kroner , dette tilsvarer 2 % av hele post 6, men 5 % etter at vi har trukket fra husleien i post 6.1. Komiteen ser det ikke hensiktsmessig å beskrive konkrete kutt, men mener at et flatt kutt oppgitt i prosent eller kroner som skal tas ut av sentralleddet over en viss tidsperiode er til det beste. Dette være seg alt fra to til fem år. En kritisk gjennomgang av de som selv benytter disse ressursene kan gi besparing gjennom økt digitalisering, lengre levetid på kontor- og datautstyr, litteratur og lavere forbruk generelt. Det er dog avgjørende at man gir tid til at et slikt kutt kan tas ut mest mulig ansvarsfullt og hensiktsmessig. Komiteen har ikke funnet grunnlag til å vurdere en endring i husleien (altså flytting av kontoret) og har derfor tatt utgangspunkt i driftskostnadene eksklusive husleien i sine vurderinger av størrelsen på et kutt. Budsjettpost 7 Reiser og representasjon inneholder etter komiteens syn muligheter til kutt, da på kroner , tilsvarende 8%. Komiteen har ikke beregnet et kutt i post 7.1, da det har vært et ønske fra organisasjonens medlemmer med flere besøk og det anses av komiteen å være en vesentlig post i arbeidet med andre deler av organisasjonens formål. I post 7.2 anses det å være mulig med en reduksjon. Ved representasjon utenlands er det mulig å redusere antallet representanter man sender på hvert arrangement. Det er også en utfordring i bestillinger til reiser på enkelte arrangementer at man ikke mottar beskjed om arrangementene i god nok tid i forveien Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 26

84 til å kunne overholde økonomireglementet i bestillingene, noe som gir økte kostnader da resier til utlandet har vesentlig høyere kostnad enn innenlands. Post 7.3 går til et internasjonalt prosjekt som i de nærmeste årene vil avsluttes eller inngå i annen normal drift, komiteen ser derfor et klart potensiale til kutt her. Rapporten til CC gjør det klart at erfaringsoverføring og kompetansebygging i sentralleddet er essensielt for organisasjonens påvirkningsarbeid og gjennomslagsevne på nasjonalt nivå. Komiteen har med bakgrunn i dette ikke funnet grunnlag for kutt i 7.4 og 7.5. I rammebudsjettets post 8 Sentralstyremøter har komiteen funnet mulighet til en reduksjon tilbake til nivået fra 2016, altså et kutt på kroner , eller 32 %. Regnskapstallene fra andre halvdel av 2015 viser en gjennomsnittskostnad på kroner per sentralstyremøte. Denne har imidlertid vært noe høyere i Et budsjett på kroner vil gi en ramme på henholdsvis kroner eller kroner per møte ved å arrangere henholdsvis 6 eller 8 møter i året. Dette er etter komiteens syn tilstrekkelig til å avholde møter på den standard resten av organisasjonens møter avholdes på, samt en fleksibilitet til å kunne legge et møte utenfor Oslo om man skulle ønske det. Budsjettet for 2016 var på kroner og for 2017 har Landsmøtet vedtatt et budsjett på kroner Komiteen foreslår derfor at man går tilbake på nesten hele denne økningen på kroner Med bakgrunn i landsmøtets vedtak om en reduksjon av antall deltakere og beregning gjort av komiteen på kostnaden per deltaker for tidligere landsmøter er det funnet mulighet til en reduksjon på kroner, eller 16 %, i budsjettpost 9 Landsmøte. Kostnaden per deltager har vært kroner 3 748, kroner 5 118, kroner og kroner i henholdsvis 2012, 2013, 2014 og En reduksjon på posten til kroner for landsmøtet gir en ramme på kroner for 260 deltakere. For budsjettets post 10 Komiteer har komiteen vurdert det mulig å kutte kroner , altså 11 %. Komiteen er klar over at det til landsmøtet våren 2017 er foreslått endringer i vedtektene som muligens vil påvirke denne budsjettposten, men dette er ikke tatt med i betraktningen da komiteen har lagt dagens situasjon til grunn for sin utredning. Da komiteene oppfattes å allerede jobbe ressurseffektivt og koste organisasjonen lite, legges det til grunn at kuttet tas ut gjennom digitalisering av enkelte møter eller andre tilsvarende tiltak. Organisasjonenes konferanser som budsjettert i post 11 Konferanser er ikke vedtektsfestet, og er slik å forstå som et tilbud til medlemmene og en møteplass mellom sentralledd og lokalledd. Komiteen ser her mulighet for et kutt på totalt kroner , 24 %, mot budsjettet for Organisasjonens konferanser og møter som inngår i post 11 gjøres etter komiteen syn stort sett så kostnadseffektivt som man kan forvente med den standarden som legges til grunn. Generelle besparelser kan oppnås gjennom en strengere håndhevelse av økonomireglementet, hvor det i dag utøves mer skjønn enn man er nødt til. Komiteens vurderinger knyttet til standard og kostnader per deltakere tilsier at det sterkeste kuttet som kan gjøres er i 11.1 Konferanser. Man vil da redusere med en konferanse per år, enten det som i dag er kjent som Avspark eller Høstkonferansen. Komiteen har ikke funnet muligheter til kostnadskutt i budsjettpostene 12 og Komiteens anbefalinger Komiteen har i det foregående kapittelet redegjort for mulige kutt som ikke vil gå dramatisk utover organisasjonens gjennomslagsevne. Det er likevel slik at komiteen ikke ser det som hensiktsmessig å anbefale organisasjonen å gjennomføre samtlige av disse. I Tabell 2, Komiteens anbefalinger fremstilles de kuttene komiteen anbefaler. Til sammen utgjør dette et kutt på kroner Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 27

85 , eller 4,38 % av det totale budsjettet, sammenlignet med Det budsjetterte resultatet for organisasjonen vil da gå fra et underskudd på kroner til et overskudd på kroner. Komiteen mener disse kuttene unngår å ramme gjennomslagsevnen på en dramatisk måte, og samtidig verner om viktig kjernevirksomhet. Anbefalingene gir i liten grad reduksjon i tilbudet til organisasjonens medlemmer, men vil markant innskrenke handlingsrommet i budsjettet. Sett i sammenheng med tidsforskjellen fra vedtak av rammebudsjettet til budsjettårets start og organisasjonens manglende mulighet til å flytte penger mellom rammene, vil dette være kutt som merkes i det daglige gjennom redusert fleksibilitet. Tabell 2. Komiteens anbefalinger Budsjett m/ anbefaling Budsjett 2017 Kutt mot 2017 Kutt i % 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Informasjonskostnader % 4.1 Trykksaker % 4.2 Profilering/effekter % 4.3 Web % 4.4 Analyser/utredninger % 4.5 Øvrig. Info. Materiell % - 5 Personalkostnader % - 6 Kontordrift % 6.0 Kontordrift minus husleie % 6.1 Kontor- og datautstyr % 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor % Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 28

86 Kopi- og papirkostnader % 6.4 Litteratur og tidsskrifter % 6.5 Telefoni og porto etc % 6.6 Husleie og felleskostnader % 6.7 Kontorforsikring % 6.8 Kontingenter/tilskudd % 6.9 Revisjon % - 7 Reiser og representasjon % Reiser og representasjon Innland % Reiser og representasjon Utland % 7.3 ICWG % 7.4 Interne seminarer % 7.5 Organisasjonskurs % 7.6 UHR % 8 Sentralstyremøter % 9 Landsmøte % 10 Komiteer % Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK og VTK Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 29

87 85 11 Konferanser % Konferanser % Ledersamlinger % Temamøter/seminarer % Regionmøter % 12 Frifond % 13 Diverse kostnader % - - Sum utgifter ,38 % Resultat/sum % Komiteen anbefaler ikke å gjennomføre kutt i 4.4, dette i lys av rollen analysene og utredningene som dekkes over denne posten spiller i NSO sitt nasjonale påvirkningsarbeid, samt at medlemmer av NSO og andre også benytter disse i sitt arbeid. Komiteen anbefaler å gjennomføre kuttene i resten av ramme 4, da dette ikke vil ramme hverken NSO sitt påvirkningsarbeid eller medlemmene. For kontordrift anbefaler komiteen et kutt, men med svakere styrke. Anbefalingen er et kutt i kontordrift eksklusive husleie på 5 %, altså kroner Videre tas slike kutt enklest om kontoret blir gitt anledning til å bruke noe tid på å gjennomføre det, og på denne måten bedre identifisere hvor det kan gjøres forsvarlige besparelser og eventuelt justere dette. Komiteen anbefaler derfor at sentralleddet gis to år til å kutte 5% i kontordriften, og at hvor og hvordan dette gjøres er opp til sentralleddet. Videre anbefales det for budsjettpost 7, 8 og 9 å opprettholde kuttene fra tabell 1, med unntak av post 7.2 hvor kuttet svekkes noe. Et svakere kutt i utenlandsreiser anbefales i lys av utfordringene knyttet til bestilling av slike reiser til en del arrangementer, komiteen er derfor bekymret for at kuttet vil kunne gi uønskede konsekvenser. Videre er NSO sentrale i arbeidet med den Globale Studentstemmen, et arbeid med potensiale for større gjennomslag på den internasjonale utdanningsarenaen for studenter i alle land. Anbefalingen fra komiteen er at kuttet i 7.2 nedjusteres Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 30

88 til kroner , eller 19 %. Dette begrunnes også med at stiftelsen av en Global studentorganisasjon vil kunne medføre økt reiseaktivitet. For budsjettpost 10 anbefaler komiteen å gjennomføre kuttene som beskrevet i tabell 1. Det vil være uheldig om organisasjonens komiteer i hver behandling av budsjettet blir en salderingspost, men det er likevel slik at det anbefalte kuttet på kroner , 11% vil la seg gjøre. Komiteen vil likevel presisere at et ytterligere kutt i posten, all den tid komiteene er ment å fylle sin nåværende rolle i organisasjonen, vil sette nettopp denne rollen i fare. Komiteen har i spørsmålet om konferanser, post 11, valgt å ikke anbefale kutt av en konferanse. Det ligger som tidligere nevnt ikke til denne komiteen å kutte møteplasser og arenaer i organisasjonen. Komiteen er derfor fornøyd med kun å påpeke hva man kan spare på å kutte en av de to årlige konferansene og overlate vurderingen til det vedtaksføre organ. Det er verdt å merke seg at NSO sine konferanser per i dag gjennomføres på en kostnadseffektiv måte som gir lite rom for myke kutt. Kutt i denne posten vil derfor måtte tas gjennom færre deltakere, redusert standard eller færre konferanser. Reduksjon av konferanser vil redusere behovet for overtid og forberedelser. I sin rapport trekker CC frem forankring hos medlemsmassen som en av årsakene til NSOs gjennomslagsevne. Dersom det kuttes i en av disse konferansene vil det ikke nødvendigvis gi redusert gjennomslag på kort sikt, men på lang sikt kan dette føre til at forankringen av politikken i organisasjonen svekkes, og gjennom dette påvirke organisasjonens evne til gjennomslag. Videre er disse konferansene viktige for rekruttering av engasjerte tillitsvalgte til NSO. Avspark er en viktig skolerings- og samlingsarena for både nye og gamle tillitsvalgte, og høstkonferansen åpner for at et bredere spekter av engasjerte studenter kan involveres i NSOs arbeid. 9.3 Veien videre Komiteen har i det overstående kommet med sine vurderinger på hvor det er mulig å gjøre besparelser uten at dette skal få dramatiske konsekvenser for NSOs gjennomslagsevne. Selv om det ikke står eksplisitt i mandatet ser komiteen det som hensiktsmessig å komme med noen betraktninger på hvordan NSO bør jobbe med sin økonomi i fremtiden. Dagens situasjon er slik at landsmøtet vedtar et rammebudsjett på våren året før dette trer i kraft, mens SST vedtar det spesifiserte budsjettet på SST3 i desember innenfor rammene satt av landsmøtet. Å planlegge så langt frem i tid kan være utfordrende når budsjettet skal strammes inn, og det er derfor viktig å kunne ha en viss fleksibilitet til å gjøre nødvendige justeringer dersom behovet skulle oppstå. Komiteen anbefaler at det åpnes for at sentralstyret reviderer budsjettene, også utover rammene. Dette vil gi den fleksibiliteten organisasjonen trenger, og komiteen mener dette vil sikre en tryggere økonomistyring. Vedlegg 1 til sak LM : Rapport om NSOs kostnadsnivå side 31