Jordtap på nedbørfeltnivå
|
|
- Karina Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Nr. 9(80) 2014 Jordtap på nedbørfeltnivå Kan vi skille mellom påvirkning av vær og jordarbeiding? Robert Barneveld Inga Greipsland Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø
2 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk Jord og Miljø Bioforsk Soil and Environment Fredrik A. Dahlsvei , Ås Tel.: (+47) Tittel/Title: Jordtap på nedbørfeltnivå: kan vi skille mellom påvirkning av vær og jordarbeiding? Forfatter(e)/Author(s): Robert Barneveld, Inga Greipsland, Marianne Bechmann Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Mai 2014 Åpen 8278 Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 9(80) N/A Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Strategisk Institutt-satsning (Catchy-prosjektet) Kontaktperson/Contact person: Robert Barneveld Stikkord/Keywords: Jordtap, jordens eroderbarhet, nedbørens erosivitet Soil loss, soil erodibility, rainfall erosivity Fagområde/Field of work: Hydrologi, jordfysikk Hydrology, soil physics Sammendrag: Tilskuddssystemet for tiltak mot jordtap har vært på plass i flere år. Tidsseriene i JOVA-databasen viser at andel areal under høstpløying har minket i samme periode. Selv om høstpløying er erstattet av jordarbeidingstyper som reduserer jordens eroderbarhet, registreres det ikke en negativ tendens i jordtapstallene på nedbørfeltnivå. Erosjonsrisiko gjennom årene er antatt å variere med to parametere: klima og jordarbeiding. Ved bruk av data tilgjengelig i JOVA-databasen er det mulig å kvantifisere jordarbeidingens effekt på erosjonsrisiko og å skille den fra værets variabilitet gjennom årene. Den foreliggende metode krever finjustering men en første analyse viser at været har større effekt på jordtap enn jordarbeiding. Resultatene viser at korrelasjon mellom sedimenttap og erosivitet er mer tydelig enn korrelasjon mellom sedimenttap og jordarbeidingsfaktor, og det kan derfor se ut til at værforhold er viktigere enn tiltak. Men ser vi på de to faktorene i sammenheng er ikke lenger bildet så tydelig. Det er behov for ytterlige undersøkelser før sikre konklusjoner kan trekkes. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge/Norway Akershus Ås, Ski, Nes Skuterud, Mørdre Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Jannes Stolte Marianne Bechmann
3 1. Bakgrunn JOVA-prosjektet har overvåket vannkvalitet og -kvantitet i mer enn 20 år. I denne perioden har tilskuddsordningene ført til at andelen høstpløyd areal har minket betydelig, spesielt på kornarealene. På tross av denne utviklingen har det ikke vært registrert tydelige trender i konsentrasjoner i bekkene overvåket i JOVA programmet (Hauken et al., 2012). JOVA har en stor database tilgjengelig som inneholder både en rekke fysiske data om avrenning og klima, og informasjon om dyrkingskalenderen på matrikkelnivå. Er det mulig å kvantifisere effektiviteten av tilskuddene ved hjelp av denne databasen? Det er like viktig som det er utfordrende å vurdere tilskuddsordningens effektivitet med hensyn til tap av jord, næringsstoff og plantevernmidler. Denne utfordringen gjelder forskjellige romlige skalaer, men er spesielt komplisert på nedbørfeltnivå. Der spiller et mangfold av hydrologiske prosesser i tett sammenheng med hverandre og med en bred variasjon av menneskelige aktiviteter. Disse prosessene og aktivitetene påvirker hverandre i større og i mindre grad innenfor en sesong og gjennom årene. Å isolere et mindre antall av disse variablene kan gjøres med erosjonsmodeller eller statistikk. I modellstudier er det vanlig å bruke modeller til å vurdere tiltakseffekter, eller til å estimere jordtap i jordbruksog/eller klimascenarioer. Bioforsk har erfaring med forskjellige erosjonsrisikomodeller. Noen av dem blir brukt til å beregne langvarige gjennomsnitt (USLE, PESERA), andre, mer prosessorienterte modeller, fokuserer på mindre episoder. På grunn av modellenes inputdatakrav er det vanskelig å kalibrere en modell som kan simulere jordtap over lengre perioder. Å finne en korrelasjon mellom jordtap og forklarende faktorer krever en tidsserieanalyse basert på en forenkling. I praksis betyr det at det må defineres et mindre sett variabler som forventes å forklare forskjellige jordtapsverdier gjennom overvåkningsperioden. Relevante faktorer i erosjonsrisikokartlegging beskriver jordfysikk, klima, jordarbeiding og topografi. Fysiske faktorer som jordfysikk, topografi osv. er relativt konstante over tid, mens klima og jordarbeiding endres. Hovedspørsmålet til denne analysen er derfor formulert som: Kan JOVA data i kombinasjon med værdata brukes til å kvantifisere tiltakseffekt og hvor stor denne effekten er i forhold til effekten av klimavariabilitet? Delmål er: 1. Kan vi isolere og kvantifisere jordarbeidingens effekt på jordoverflatens eroderbarhet? 2. Kan vi kvantifisere nedbørerosivitet med de data som er tilgjengelige? 3. Kan vi kvantifisere erosiviteten av snøsmelting? 4. Er effekten av redusert jordarbeiding signifikant i forhold til den naturlige variasjonen? Tre nedbørsfelt blir undersøkt i denne studien: Mørdre og Skuterud i Akershus Fylke og Kolstad i Hedmark. Barneveld et al. Bioforsk Rapport nr. 9(80)
4 2. Metodologi Utgangspunktet for metodologien var Universal Soil Loss Equation (USLE), og måten den skiller mellom de forskjellige faktorene for å beregne erosjonsrisiko på årsbasis. E=R*K*LS*C*P (1) hvor E er erosjonsrisiko (kg ha ¹ år ¹), R er nedbørerosivitet, K jordens eroderbarhet, LS er en terrengfaktor, C er en plantedekke-/dyrkingsfaktor og P er en tiltaksfaktor. C og P er ofte kombinert til CP. Mens K og LS er uforanderlige faktorer, R og CP varierer fra periode til periode (Alexandritis et al., 2013). Tiltak påvirker CP og R representerer den naturlige variasjonen. CP og R sammen er representative for de mest foranderlige forhold gjennom året og årene. Eroderbarhet under forskjellige jordarbeidingstilstander CP kalles dyrkingsfaktor i denne teksten. CP er en funksjon av veksttype, jordarbeiding og tiltakstype. Tiltak i den opprinnelige USLE-formelen er tiltak som kommer i tillegg til de vanlige dyrkingsaktivitetene. Eksempler er grasdekke, dammer, vegetasjonssoner osv. I denne undersøkelsen antas det at ingen av disse tiltakstyper er aktuelle. De eneste foranderlige bakgrunnsfaktorene er jordarbeiding og plantevekst. Det betyr at det som først og fremst må kvantifiseres er den relative betydning av jordarbeiding og plantevekst i forhold til en hvis standard. Den viktigste kilden til en slik kvantifisering er JOVAs database om dyrkingsaktiviteter. Med informasjon (dato og type) om hver dyrkingsaktivitet til hvert (del)skifte er det mulig å sette tall på de forskjellige vekstfasene og dyrkingsaktivitetene. I en vanlig erosjonsmodell skulle disse tallene bli kalibrert med feltmålinger; oftest fra ruteforsøk. Siden denne undersøkelsen handler kun om relative forandringer i CP, er det antatt at en CP tabell bør fokusere på forholdsvis riktige verdier istedenfor absolutt aktuelle. Verdien for harving for eksempel er estimert litt høyere verdi enn feltforsøk vanligvis viser. Siden denne metoden ikke bare skal brukes til analyser på årsbasis men også til mindre perioder, ble CP verdiene definert variabelt gjennom vekstsesongen. I noen av vekstfasene var CP antatt konstant, mens i andre var en start og en slutt verdi definert. Tabell 1: CP faktor som funksjon av jordarbeidingstype og tid. jordarbeidingstype start slutt pløying kjemisk brakking slodding grubbing harving såing kotepløying Pløying er vanligvis brukt som et 'worst case' forhold. 2. Se forklaringen i teksten. 3. Denne verdien er dårlig begrunnet fordi kotepløying er effektiv i perioder uten ekstreme nedbørs- eller snøsmeltepisoder, men samtidig kan det føre til mye erosjon i dråg når det er høye nedbørs- eller snøsmelteintensiteter. En rekke andre nevnte dyrkingsaktiviteter, som gjødsling, fjerning av halm osv., ble ikke vurdert som relevant eller var for vanskelig å estimere (med liten aktuell forekomst). Effekten av plantevekst ble simulert gjennom å anta en gradvis nedgang in CP i perioden mellom såing og høsting (da plantedekke er maksimal). Dato (dag) ved såing og høsting er tilgjengelige for hver delskifte i JOVA-databasen. CP-tilstanden for hvert delskifte ble beregnet for hver dag. Siden avrennings- og sedimentmålingene i JOVA-feltene er rapportert i blandprøveperioder (BPP) av ulike lengder (10 til 40 dager), måtte en gjennomsnittlig CP faktor som gjelder hele nedbørsfeltet bli beregnet. Et lite program ble utviklet som tar bøndenes Barneveld et al. Bioforsk Rapport 9(80)
5 jordarbeidingsoversikt som input i kombinasjon med skifteareal og start- og sluttdato til hver BPP. Følsomheten av gjennomsnittlig CP for et helt nedbørfelt for CP-størrelsen som definert i Tabel 1 er ikke vurdert. Nedbørerosivitet Nedbørintensitet ble beregnet med samme metoden som den i Revised Universal Soil Loss Equation (RUSLE; Meusburger et al., 2012). Timeverdier for nedbør ble hentet fra Landbruks Meteorologisk Tjeneste (LMT) for de samme periodene som JOVA avrenning og sedimenttap var tilgjengelige for. Nedbørerosivitet i en hvis periode er produktet av den totale kinetiske energien for samme periode og dens maksimum-intensitet (Brown and Foster, 1987). m i n k=1 R= 1 (EI n 30) k j=1 (2) hvor R er gjennomsnittlig nedbørerosivitet (MJ mm ha-1 periode-1), n antallet perioder, mj antall erosive episoder i år, j og EI30 en indexverdier for nedbørerosivitet for en enkle episode. Episode-erosivitet er definert slik at: EI=EI 30 =( 0 r=1 e r v r) I 30 hvor EI er erosivitetsindexen, e r er enhet nedbørsenergi (MJ ha-1, mm-1) og v r nedbørsmengden (mm). I første gjennomgang identifiseres 'erosive events': enten (i) en totalmengde per episode av mer enn 12,7 mm, eller (ii) maksimal nedbørintensitet i episoden over 25,4 mm/time. En episode skilles fra den neste av en mellomperiode på 6 timer med mindre enn 1,27 mm nedbør. (3) Erosivitet under snøsmelting Siden vårperioden er en viktig periode for årlig jordtap, og fordi denne ikke er med i den vanlige erosivitetsfaktoren, er spørsmålet aktuelt om det er mulig å inkludere denne perioden. Samme beregning som for nedbørerosivitet ble brukt. LMT stasjonene i Skuterudog Mørdrefeltet har målt snødybde tilgjengelig, men dataene er stort sett upålitelige og, ofte, manglende. Lufttemperatur og nedbør var allikevel tilgjengelig. En vanlig metode for å simulere snøsmelting er såkalte degree-day modeller. Slike modeller er ofte brukt når bare temperaturserier er tilgjengelige. Prinsippet er enkelt: mengden vann som renner ut av et snødekke har en vis korrelasjon med lufttemperaturen. n i= 1 M = DDF n i= 1 T + Δt hvor M er mengde smeltevann (mm), DDF en grad-dag faktor (mm -1 d -1 C -1 ) og n er antall perioder med lengde t. I denne undersøkelsen ble samme prinsippet brukt. Snødekket bygges opp i timer med nedbør og temperatur mindre en -1 C. Snøsmelting i modellen skjer på dager når det er 2 eller flere timer med temperatur over 0 C. Snøsmelting (SM) viser en sammenheng med lufttemperatur ifølge: SM = atb SWE hvor a er en kalibreringsfaktor og b SWE snøens vannekvivalent (Snow-Water Equivalent). Modellen for snødybde og DDF ble kalibrert med målt snødybde for noen perioder som ble vurdert pålitelig og komplett. Beregningen av erosivitet krever en korreksjonsfaktor mellom mengde smeltevann og mengden som når jordoverflaten. Denne er avhengig av snødybde. En terskelverdi på 0,045 m SWE (eller 0,30 m snødybde) ble anvendt for å skille mellom situasjonen hvor smeltevannet faktisk rakk helt ned til bakken og hvor det ikke gjorde det. (4) Barneveld et al. Bioforsk Rapport nr. 9(80)
6 Relativ tiltakseffektivitet Selv om denne undersøkelsen hadde metodologiutvikling som hovedmål, er det fristende å se på noen av resultatene. Den statistiske modellen som skal anvendes til en slik sammenligning må møte to krav: den må speile noe sammenhengen mellom R og C (i USLE blir produktet av alle variablene brukt), og den må ha en vektfaktor til både R og C. En potensfunksjon kan gjøre det. Formen blir da: SEDI=R a C b k (5) hvor a og b er potenser som tilsvarer variablenes vekt og k en konstant. En kurvetilpassing ble kjørt i GNUplot. Sammenligningen mellom R og C krever også at begge variablene er på samme skala. Kurvetilpassing med flere faktorer krever estimering av startverdi for de tre faktorene. Dette ble utført i et regneark. Barneveld et al. Bioforsk Rapport 9(80)
7 3. Resultater Figur 1. viser resultatet av beregningene for jordarbeidingsfaktoren, C, for Skuterud-, Mørdre- og Kolstadfeltet i perioden fra 1992 til og med Figur 1: Jordarbeidingsfaktor gjennom 20 år for tre JOVAnedbørfelt. Det er to viktige aspekter å påpeke i figuren. Det første er variasjonen innenfor et år: det vises en tydelig nedgang i løpet av vekstsesongen og en øking etterpå (untatt Kolstad). Forklaringen til det merkelige mønsteret i Kolstad mangler foreløpig. Det andre er den negative trenden gjennom gjeldende periode. Trenden er nesten konstant negativ. Unntaket er perioden fra 2002 til og med Her vises det en midlertidig økning spesielt Mørdrefeltet. I samme perioden har jordarbeidingsfaktorene vært mer eller mindre stabile for Skuterudfeltet. Beregnet nedbørerosivitet er mer variabelt enn C-faktoren gjennom året. Figur 2 viser resultatet for de sommerperiodene som hadde LMT-data tilgjengelig 1 for Skuterud- og Mørdrefelt.de sommerperiodene som hadde LMT data tilgjengelig for Skuterud- og Mørdrefelt. 1 a) Meteostasjonen er på plass og b) har årlige tidsserier tilgjengelig som er stort sett komplett. Barneveld et al. Bioforsk Rapport nr. 9(80)
8 Figur 2: Nedbørerosivitet i perioder uten snøsmelting for Mørdre og Skuterud Snødekke- og smeltemodellen ble kalibrert for vinterperiodene. Kalibreringen viste at a=0,08 i kombinasjon med b=0,15 gir det beste resultatet (Fig.3). Figur 3a: Simulert og målt vannmengde i snøen (SWE) for våren 2006 (kalibrering Mørdre). Figur 3b: Simulert og målt vannmengde i snøen (SWE) for våren 2004 (validering Mørdre). De samme kalibreringsfaktorene ble brukt for både Mørdre og Skuterud. Til beregning av R under snøsmeltforhold ble en terskelverdi på 0,30 m snødybde brukt. Denne verdien er ikke basert på målinger eller litteratur. Figurene 4a og b viser beregnet R for snøsmelt- og regnperioder for Mørdre- og Skuterudfeltet (separat). Barneveld et al. Bioforsk Rapport 9(80)
9 Figur 4a: Nedbørserosivitet (R, MJ mm ¹ ha ¹ vp ¹): regn. Det vises at snøsmelting i Skuterudfeltet er mer intensiv enn i Mørdre. Forklaringen kan være at smelteperiodene i Mørdre vanligvis er litt lengre. Det forventes en hvis korrelasjon mellom nedbør- eller snøsmelterosivitet og avrenningsmengde og jordtap. Figur 5 viser denne korrelasjonen for a) avrenning og b) sedimenttap. På grunn av avvikende jordfysiske forhold i vinter, ble dataene fordelt i to grupper: vinter (snøsmeltdominert) og sommer (periodene med kun nedbør). Figur 5: Avrenning og sedimenttap som funksjon av erosivitet. Forskjellen mellom vinter- og sommerforhold er tydelige: samme erosivitet i vinter fører til høyre avrennings- og jordtapverdier enn om sommeren. Forklaringen består stort sett av to uavhengige variabler: jordoverflatens tilstand m.h.t. jordarbeiding og fryse-/tineprosesser. Merk at resultatene til de to nedbørfeltene i Figur 5a og 5b kan ikke sammenlignes (ingen av de andre USLE-faktorer er med i punktskyene). Regresjonsanalysen resulterer i relativt lave r² verdier; kun erosivitet er sannsynligvis ikke en tilfredsstillende forklarende faktor for jordtap. Figur 6. viser årlige gjennomsnittsverdier for C, R og jordtap for de to nedbørfeltene. Barneveld et al. Bioforsk Rapport nr. 9(80)
10 Figur 6: Årlig gjennomsnitt av C, R og sediment for Mørdre og Skuterud. Det vises at korrelasjonen mellom nedbørerosivitet og jordtap er tydeligere enn den mellom jordens eroderbarhet og jordtap. Korrelasjonen ble kvantifisert med modellen som i likning 5. Figur 7. viser det endelige resultatet for de to nedbørfeltene for både sommer og vinter (separat). Figur 7: Målte mot simulerte jordtapverdier per periode for Mørdre og Skuterud. Barneveld et al. Bioforsk Rapport 9(80)
11 4. Konklusjon og anbefalinger Nedbørerosivitet ble beregnet med de tallene som var tilgjengelige uten å justere formlene 2 og 3. Den høyeste tidsoppløsning tilgjengelig for de betraktede felt var 1 time. Det er ikke klart hvordan en høyere oppløsning i tid ville ha påvirket resultatene. Tallene blir til slutt kun brukt til sammenligning, så absolutt nøyaktighet er ikke et formål i denne studien. Uansett er det en risiko at frekvensen av mindre, mer intensive, nedbørepisoder har økt i de siste 20 år. De blir da underrepresentert i de endelige erosivitetstallene. Selv om vi har utviklet en metode for å sammenligne erosiviteten av forskjellige snøsmeltperioder, er det fremdeles usikkert om de beregnete verdiene har den samme enheten som nedbørerosivitet. Spørsmålet om hvordan snøsmeltens erosivitet kan beregnes slik at den kan sammenlignes med nedbørens erosivitet er fremdeles aktuelt. Samtidig må de jordfysiske forhold i den (delvis) frosne jordprofilen blir representert i en eroderbarhetsvurdering (d.v.s. som jordparameter). Korrelasjonen mellom temperaturforhold og erosjonsprosessen er tvetydig: frost kan øke jordens resistans mot avrenning men minker samtidig infiltrasjon. Tabellen som ble brukt til å kvantifisere jordarbeidingsfaktoren er ikke basert på målinger eller modellkjøringer. En forbedret tabell vil sannsynligvis forbedre korrelasjonen mellom C og R og sediment. Til slutt påpeker vi at beregning av bare erosjonsrisiko med (R)USLE eller andre modeller ikke vil forutse mengde målt sediment i et utløp nøyaktig. Sammenligning av beregnet erosjonsrisiko med sedimentmålinger kan ikke skje uten å vurdere partikkelens vei gjennom landskapet. Spørsmålet er aktuelt om en implementering av sedimentkonnektivitetsbegrepet kan anvendes til å finne et forhold mellom jordtap på plotnivå og jordtap på nedbørfeltnivå. Kan metoden beskrevet i denne rapporten gi en vurdering av hvor viktig nedbørens erosivitet er i forhold til jordarbeidingens effekt? Hvis vi ser på den forholdsvis sterke korrelasjon mellom erosivitet og sedimenttap er konklusjonen positiv. Denne korrelasjonen er såpass mye tydeligere enn den mellom sedimenttap og jordarbeidingsfaktoren at det er fristende å si at vær er viktigere enn tiltak. Ser vi på de to faktorene i sammenheng som i Fig.7, da er bildet ikke lenger så tydelig. For å kvantifisere hvor viktig tiltak er i forhold til værets variasjon kreves det derfor en bedre implementering av de parametere som de ble skissert i denne studien. Barneveld et al. Bioforsk Rapport nr. 9(80)
12 Litteratur Alexandritis, T.K., Sotiropoulou, A.M., Bilas, G., Karapetsas, N. and Silleos, N.G., The effects of seasonality in estimating the C-factor of soil erosion studies. Land Degradation and Development. DOI: /ldr.2223 (accessed ). Brown, L. C. and Foster, G. R., Storm erosivity using idealized intensity distributions. Transactions of the ASAE 30, p Hauken, M. Bechmann, B., Stenrød, M., Eggestad, H. O. & Deelstra, J Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Sammendragsrapport for overvåkingsperioden fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Bioforsk Rapport 7 (78). 71s. Meusburger, K., Steel, A., Panagos, P., Montanarella, L. and Alewell, C., Spatial and temporal variability of rainfall erosivity factor for Switzerland. Hydrology and Earth System Sciences 16, p Barneveld et al. Bioforsk Rapport 9(80)
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerSpredt avløp i jordbrukslandskapet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerOvervåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,
Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et
DetaljerJordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender
Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag
Detaljerlandbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra
Klimaendringer og prosessbaserte modeller for landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra Bioforsk Jord og miljø Hvilke modeller (prosessbaserte) brukes nå/har vært brukt EUROHARP prosjektet NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL)
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerHvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
DetaljerFosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head
DetaljerNæringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket
Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
Detaljerbetydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra
Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;
DetaljerNye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø
Nye erosjonsrisikokart Sigrun H. Kværnø Bakgrunn Erosjon en trussel mot jord- og vannkvalitet Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989 Basert på jordsmonnkartet Viktig verktøy for landbruksforetak
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerEffekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko
Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerAvrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag
Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning
DetaljerGrøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø
Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand
DetaljerModeller for landbruk i Norge
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter
DetaljerREFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
DetaljerErfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad
Hydrologi i mindre nedbørfelt Erfaringer fra JOVA-felt Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad Bioforsk Jord og miljø JOVA felter Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoff og
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerPartikler i drensvann
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 93 2006 Partikler i drensvann Undersøkelse av grøftevann fra arealer med ulik arealtilstand og topografi Hans Olav Eggestad Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerInnparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
DetaljerPåføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 8 2011 Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta Liv Jorunn Hind, Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
DetaljerJordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet
Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»
DetaljerKlimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere
DetaljerBioforsk. Report. i grøfteavrenning i
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerEffekter av redusert jordarbeiding
Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerSak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater
DetaljerGIS avrenning for Vestfold 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 68 2007 GIS avrenning for Vestfold 2006 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerKVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerHva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger
Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Hva er modeller? EUs vanndirektiv og bruk av modeller på ferskvann Muligheter og begrensinger Håkon Borch (BIOFORSK) & Tor Haakon Bakken (SINTEF Energi
DetaljerDimensjonering av lukkinger og samlegrøfter i landbruksområder
Dimensjonering av lukkinger og samlegrøfter i landbruksområder Vestfold NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 5 2017 Atle Hauge Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Dimensjonering av lukkinger og samlegrøfter
DetaljerAgricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 94 2018 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Alexander Engebretsen, Torsten Starkloff
DetaljerKartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.
Kartografi for AR5 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 153 2017 Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Kartografi for AR5 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Knut Bjørkelo,
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94
DetaljerFosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 85 214 Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark Anne Falk Øgaard og Inga Greipsland Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head
DetaljerAgricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016
Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 60 2017 Sigrun H. Kværnø, Stein Turtumøygard, Thor Endre Nytrø Divisjon for miljø og naturrressurser
DetaljerOvervåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol.8 (51) 2013 Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon Sesong 2012 Juliana I. S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen og Eva Borowski Bioforsk
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94
DetaljerBruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
DetaljerKUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN
KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerKorn og husdyrområder
Hva er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?? Bioforsk ved Lillian Øygarden Korn og husdyrområder Hva er en
DetaljerGIS avrenning for Ås 2005
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 73 2007 GIS avrenning for Ås 2005 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013. Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013. Bioforsk Jord og miljø
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) 2013 Våsjøen Kjemisk overvåking og fisk vinteren 2013 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1430 Ås Tel.: (+47) 40 60 41
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
Detaljer4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater
4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen
DetaljerKLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP. Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO
KLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO EROSJON- avrenning av partikler, næringsstoffer- effekt vannkvalitet.behov for miljøtiltak.
DetaljerPilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren
Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerGIS avrenning for Vestfold 2007
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 87 2008 GIS avrenning for Vestfold 2007 Stein Turtumøygard og Lillian Øygarden Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 03 246
DetaljerLysimeterforsøk på Særheim 2013
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 101, 2016 Lysimeterforsøk på Særheim 2013 Tap av næringsstoffer ved bruk av husdyr- og mineralgjødsel MARIANNE BECHMANN, RIKARD PEDERSEN, INGA GREIPSLAND OG GEIR
DetaljerVegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt
192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no
Detaljer1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerKan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra
Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerMiljøeffekter av jordbruksdrift
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 145 2012 Miljøeffekter av jordbruksdrift Modellering av erosjon og næringsstofftap Sigrun H. Kværnø, Marianne Bechmann og Csilla Farkas Bioforsk Jord og miljø Forord Rapporten
DetaljerHvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
DetaljerRegionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet
Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019
DetaljerKost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
DetaljerSak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for vannområde Morsa
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma
DetaljerKostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet
Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak
DetaljerNIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG
VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang
DetaljerVann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima. Helen K. French m.fl.
Vann, snø, is og virkninger på vannmengder og forurensningstransport i et endret klima Helen K. French m.fl. NORKLIMA prosjekter Pollution risks and water management at airports and roads in a changing
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
DetaljerSnøtetthet. Institutt for matematiske fag, NTNU 15. august Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk
Snøtetthet Notat for TMA424/TMA4245 Statistikk Institutt for matematiske fag, NTNU 5. august 22 I forbindelse med varsling av om, klimaforskning og særlig kraftproduksjon er det viktig å kunne anslå hvor
DetaljerEffekter av redusert jordarbeiding
Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet har vært å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Prosjektet omfatter flere delprosjekter, som spenner fra
DetaljerKlima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerOvervåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
DetaljerVannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune
Vannområde Leira - Nitelva Sekretariat Skedsmo kommune www.elveliv.no Vannområde Leira Nitelva, Landbruksgruppa Referat fra møte 8.1.13 Til stede: Svein Hetland, Prosjektleder Ann-Kathrine Kristensen,
DetaljerJordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko
Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerBruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt
Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,
DetaljerP-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
DetaljerMETEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000
NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE INSTITUTT FOR TEKNISKE FAG Department of Agricultural Engineering 1432 ÅS METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 ISBN 82-7636-012-2 METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
DetaljerKorleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
DetaljerKapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk
Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og
DetaljerPaleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland
Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland Prosjektets formål Å rekonstruere Hersjøens utvikling siden omtrent 1800 Å vurdere om mulige variasjoner i algemengden skyldes
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerBeskrivelse av tilskuddsordninger tiltak
Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.
DetaljerErosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerRevidert karakterisering av vannforekomster i jordbruksområder
Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 53 2015 Revidert karakterisering av vannforekomster i jordbruksområder En GIS-basert analyse av jordbrukets påvirkning på elver og bekker Stein Turtumøygard og Eva Skarbøvik
Detaljer