Rapport: Minievaluering av Statens landbruksforvaltnings nettsider

Transkript

1 Rapport: Minievaluering av Statens landbruksforvaltnings nettsider Dato utført: Utført av: NetLife Research AS Forfatter: Thor Fredrik Eie Ansvarlig for oppdraget: Thor Fredrik Eie Tlf: / E-post: Adresse: Storgata 2, 0155 Oslo På nett:

2 Innholdsfortegnelse Oppsummering Om rapporten Metode Om ekspertevaluering (heuristisk evaluering) Om brukervennlighet og usability Hvorfor er brukervennlighet viktig? Kriteriene som er brukt Resultater Navigasjon Forsiden Tillit Utforming og sidelayout Tilgjengelighet for funksjonshemmede brukere Søk

3 Oppsummering Statens landbruksforvaltnings nettsider er uklare i forhold til hvem man snakker til, og informasjonen kan med fordel grupperes på flere måter enn det som er tilfellet i dag. Det bør også vurderes om nyhetsfokuset bør være like høyt som det er i dag, og om det er direkte innganger til statisk innhold som vil hjelpe målgruppen for sidene bedre. Kanskje er brukerne mest interessert i å hente skjemaer? Positive aspekter Det er positivt at det brukes rollebaserte innganger som f.eks. Gårdbruker, Næringsmiddelindustri etc. Noen av våre anbefalinger Man bør se på hvilke muligheter for andre typer organisering av innholdet som er nyttig for brukerne av siden. 3

4 1. Om rapporten Det ble vurdert hvorvidt nettstedene oppfyller retningslinjer for brukervennlige nettsider. Retningslinjene er basert på våre erfaringer fra brukertester og faglitteratur innenfor Usability. Rapporten oppsummerer resultatene fra evalueringen. 2. Metode 2.1 Om ekspertevaluering (heuristisk evaluering) Metoden ekspertevaluering ble populær innenfor utvikling av programvare rundt 1989 og er senere også blitt populær innenfor webutvikling. Den ble først foreslått som en av metodene innen Discount Usability Engineering 1. Metoden består i at eksperter på brukervennlighet går gjennom en løsning med bakgrunn i et sett retningslinjer. Forrester anbefaler å gjennomføre ekspertgjennomganger av websider i tillegg til å bruke andre usabilitymetoder Om brukervennlighet og usability Det engelske ordet usability er et konstruert ord som er satt sammen av Use og ability. Sett fra organisasjonen bak nettstedet er det et mål på om nettstedet kan bli brukt effektivt og være attraktivt slik at organisasjonens mål med nettstedet blir oppfylt. Sett fra brukernes ståsted handler det om at man klarer å gjennomføre det man ønsker med brukergrensesnittet som en hjelp og ikke en hindring. Et nettsted som er brukervennlig vil derfor være en fordel både for brukerne og for avsenderen. Ifølge kob Nielsen (kjent usabilityekspert) er et brukervennlig system: Lett å lære brukeren trenger ikke bruke mye oppmerksomhet, spesielle ferdigheter eller mye tid for å komme i gang Lett å huske brukeren kan hurtig og lett sette seg inn i systemet, hver gang det skal brukes Effektivt brukeren kan lett løse sine relevante oppgaver Pålitelig brukeren kan gi seg i kast med løsningen vel vitende om systemet vil bidra til at en trygt ledes fram på en god måte. Subjektivt tilfredsstillende brukeren er positiv til løsningen. 2.3 Hvorfor er brukervennlighet viktig? User Interface Engineering Inc. har gjennomført forskning som viser at 60 % av informasjonen som folk søker på nettsider ikke blir funnet. Dette kan medføre at mye tid kastes bort, frustrasjonen øker, at få brukere vender tilbake til nettstedet og at tilfredsheten med nettstedet går ned. kob Nielsen oppsummerer dette: "Studier av brukeratferd på web viser en lav toleranse for vanskelig design og trege nettsteder. Folk vil ikke vente. Og de vil ikke lære seg hvordan de skal bruke en hjemmeside. Det finnes ikke noe sånt som et treningssted eller manual for et nettsted. Etter skanning av hjemmesiden må folk være i stand til å forstå hvordan et nettsted fungerer øyeblikkelig etter et par sekunder på det meste." 2.4 Kriteriene som er brukt Kriteriene i evalueringen har ulik opprinnelse: 1 Molich, R. & Nielsen, J. (1990). Improving a human-computer dialogue, Communications of the ACM 33,3 (Mars) 2 Sonderegger m.fl (2002). Best practices for web site reviews. TechStrategy Research 4

5 Mange er basert på våre erfaringer blant annet gjennom brukertester og andre analyser. Noen av retningslinjene som er benyttet er hentet fra forskning og publikasjoner fra andre internasjonale usability eksperter, som for eksempel Steve Krug, kob Nielsen og B.J Fogg (på tillit). 3. Resultater Koder brukt i tabellene Forklaring Kriteriet er oppfylt i løsningen Kriteriet er IKKE oppfylt i løsningen Kriteriet delvis oppfylt 3.1 Navigasjon Navigasjonshjelpemidler på et nettsted har flere formål: God navigasjon forteller oss implisitt hvor vi bør starte og hvilke valg vi har. Navigasjonen gir brukeren holdepunkt og veiskilt. Ved å synliggjøre hierarkiet kan navigasjonen fortelle brukeren hva nettstedet inneholder. God navigasjon bygger tiltro til nettstedets eiere. Menyer Vurdering av nettstedet 1. Er det valgt et fornuftig og konsistent menysystem? Det er brukt noen svake menybegreper i menyen, er f.eks. en høring en publikasjon, eller er det aktuelt stoff? Aktuelt er et sekkebegrep som har lite informasjon om hva som faktisk skjuler seg under det Logoen er ikke klikkbar for å komme til forsiden 2. Er navigeringsverktøyene tydelige? Innrykket i venstremenyen kunne vært tydeligere for å vise at det er et hierarki Grått på grått gir lav kontrast i venstremenyen 3. Er det brukt meningsbærende URL er slik at brukeren enkelt kan sende disse? 5

6 Adressene på sidene er komplekse, f.eks &p_d_c=&p_d_v=2525&p_d_i=-181&p_d_c=&p_d_v=2525&p_d_i=- 301&p_d_c=&p_d_v=2259&p_d_i=-583&p_d_c=&p_d_v=2259 En bedre adresse ville vært 4. Gir menyer god tilbakemelding på hvor du er i strukturen? Anbefaling Et viktig prinsipp innen Usability er at brukeren skal få god feedback om hvor man er i strukturen til enhver tid. Dette gjøres ved: Å markere menyvalgene til den seksjonen som brukeren er i Markere for brukerne hvor de er i en prosess Gi brukeren en sti som viser hvor i hierarkiet han eller hun er Dette gir brukeren en bra oversikt over hvor de er i strukturen og gjør navigasjonen enklere. Manglende brødsmulestier ( Du er her: Publikasjoner > Årsmeldinger) Det er for lite forskjell på valgte/ikke-valgte menyvalg i venstremenyen, ved at rødfargen som brukes er for lik de grå menyalternativene 6

7 Linker 5. Er det tydelig hva som er lenker og mulig å klikke på? Vurdering av nettstedet Anbefaling Følg konvensjoner. Det mest tydelige er blå understreket tekst på lenker og lilla understreket tekst på besøkte lenker. Et viktig prinsipp innen usability er at brukeren skal få god feedback om hvor man er i strukturen til enhver tid. Dette gjøres ved: Å markere menyvalgene til den seksjonen som brukeren er i Markere for brukerne hvor de er i en prosess Gi brukeren en sti som viser hvor i hierarkiet han eller hun er Vær konsekvent. Dersom noen lenker får understreking på mouseover, bør alle få det. Dersom en skal ha lenker som ser forskjellige ut (for eksempel i overskrifter) bør det være slektskap mellom de ulike måtene å vise lenkene på. En kan for eksempel ha samme farge eller understreking på alle lenkene. Alle lenker i tekst er understreket. Bra! Litt variabel kvalitet på lenketekster. Man bør i størst mulig grad unngå Les mer, og heller bruke ord som beskriver hva innholdet man kommer til er. 6. Går det klart frem hvor linkene vil føre deg (internt, eksternt, ny side etc) og er det tydelig hvis lenken tar deg til et.pdf dokument eller lignende? Anbefaling Vis tydelig når brukerne blir tatt til et annet nettsted og marker hva slags filtype det er snakk om og hvor stor filen er. Eks: årsrapport 2005 (PDF, 275 KB) Det mangler angivelse av hvor store f.eks. skjemaene er. Litt kryptisk med (B) og (N), slik at det bør skrives Bokmål og Nynorsk helt ut. På publikasjoner mangler både filformat og størrelse i listen I tekst mangler det angivelse av at man kommer til en PDF-fil Mangler informasjon om at det åpnes et nytt vindu Tips: Publikasjonstype bør også være klikkbart for å få se alle publikasjoner innen denne kategorien 7

8 7. Er det brukt fortrinnsvis tekstlinker og ikke bildelinker?, men mange grafiske innganger mangler lenker, som for eksempel bilder på nyhetssaker på forsiden. Anbefaling Vår erfaring fra andre løsninger er at slike grafiske innganger bør gjøres tydelig klikkbare for at brukerne fort skal legge merke til at det er innganger. Dette gjøres enten ved å bruke tegn: >>, understrekede lenker eller ved å legge en knapp på selve banneren. I tekst og artikler er det brukt tekstlenker Noen av bannerne på høyresiden (Melkekvoter, nedsatt toll etc) vil i noe grad oversees fordi brukerne oppfatter dette som reklamebannere (les for mer informasjon om banner blindness) 8. Matcher ordet på linkene sidene som dukker opp?. Det er brukt noen Les mer ift. nyhetssaker, og flere sider bruker lenkene skjema uten at det går tydelig frem hvilket skjema dette peker på. (f.eks. Salg av melkekvoter) 3.2 Forsiden Forsiden er viktig for å gi brukeren et godt førsteinntrykk og hurtig fortelle brukerne hva de kan gjøre på siden og hvordan de kommer seg der de ønsker. Forsiden 9. Fortell hva ditt nettsted tilbyr som er av verdi for brukerne og hvordan ditt nettsted skiller seg fra andre tilsvarende nettsted Vurdering av nettstedet. Om oss-siden er vanskelig å forstå og byråkratisk skrevet Hva kan jeg spørre SLF om? 10. Ha med en tagline som eksplisitt oppsummerer hva dette nettstedet/bedriften er Legg inn en ensetnings beskrivelse (i vanlig språk) om hva SLF gjør 8

9 11. Bruk grafikk til å forsterke og støtte opp under innholdet på sidene, og ikke bare for å pynte på nettsidene. Nyhetssakillustrasjonene har lite med saken å gjøre Ikonbruken på rolleinngangene er vanskelige, et aks er en gårbruker og et egg er næringsmiddelindustri? 12. Ta med en sidebeskrivelse i tittellinjen til hver side Tittelbeskrivelsen følger bare toppnivået i venstremenyen 13. Ha med link til forsiden fra undersider i tillegg til klikkbar logo. Ikke inkluder en aktiv link til forsiden på forsiden. Mangler klikkbar logo Forside som tekstlenke, bra! 14. Logoen bør være godt synlig og gjerne ligge oppe til venstre på siden 15. Finnes det informasjon om hvem som er ansvarlig for nettstedet og en e-post til noen der man kan melde om feil ved løsningen 16. Sidestrukturen skal synliggjøre viktige funksjoner, prioritere det viktigste og ikke virke forvirrende på brukerne. Nyhetsfokuset er kanskje for høyt i forhold til målgruppene? Er det nyheter alle brukerne er opptatt av når de besøker SLF? Rolleinnganger er bra, men kan fint prioriteres enda høyere enn i dagens løsning 3.3 Tillit B.J Fogg gjorde et studie av hva som økte brukernes tillit til et nettsted og hva som svekket den. Kriteriene under er basert på dette studiet. Principle of Real-World Feel A Web site will have more credibility if it highlights the people or organization behind the content and services it provides. - B.J Fogg 9

10 Det som øker brukernes tillit mest er: Faktorer som øker tilliten Vurdering av nettstedet 17. Organisasjonens fysiske adresse er vist på nettstedet 18. Nettstedet oppgir telefonnummer 19. Oppgir en kontaktadresse 20. Nettstedet oppgir navn på personen som har skrevet artikler 21. Nettstedet lenker til informasjon på andre nettsted Det som svekker tilliten mest er: Faktorer som svekker tilliten Vurdering av nettstedet 22. Lenker som ikke fungerer Få, men noen 23. Det er vanskelig å skille innhold fra reklame Ikke relevant, men noen av høyresidebannerne ser reklameaktige ut 24. Sjelden oppdatering God oppdateringsfrekvens 25. Nettstedet tar lang tid å laste ned 3.4 Utforming og sidelayout Sidestrukturen skal synliggjøre viktige funksjoner, prioritere det viktigste og ikke virke forvirrende på brukerne. Innholdet skal være enkelt å finne frem i, og gi viktig informasjon som brukerne trenger og ønsker. Layouten skal hjelpe brukeren til å forstå løsningen og til å utføre de oppgavene som han eller hun kom for. Kriterium 26. Finnes det mulighet for en utskriftsvennlig versjon, eller linker som Skriv ut denne siden? Er disse plassert fornuftig Vurdering av nettstedet, men bør vises både på toppen og i bunnen på høyresiden 10

11 27. Er klikkbare elementer utformet slik at det er tydelig at de er klikkbare Anbefaling Brukere skanner nettsider og viktige lenker bør man se umiddelbart. Derfor bør lenkene være tydelige. Forskningen viser at blå understrekede lenker fortsatt er det som er mest effekivt. (Pearson & van Schaik, 2003). 28. Tekst og spesielt instruksjoner bør være tilpasset brukernes tendens til å skanne gjennom informasjonen og ikke lese den nøye Godt eksempel på god scannbar tekst: Biogass og klimaregnskap på dårlig scannbar tekst: Nye takster i PNS 29. Sørg for gode kontraster mellom tekst og bakgrunn Venstremenyen har for dårlig kontrast 30. Fonter og skriftstørrelse på lik tekst bør være konsistent løsningen igjennom 3.5 Tilgjengelighet for funksjonshemmede brukere Det er viktig å fokusere på at nettsider skal være tilgjengelige. Ofte er det ikke så mye som skal til for å gjøre en nettside tilgjengelig for eksempelvis blinde brukere. Her har vi tatt utgangspunkt i noen av de mest sentrale kravene om tilgjengelighet til offentlige nettsider. Disse tilsvarer også tilgjengelighetskravene til AAD og norge.no. Et eksempel er blinde brukere: Blinde bruker spesialprogrammer, ofte kalt skjermlesere, som fanger innholdet på en nettside eller et program, og formidler det videre som syntetisk tale eller som punktskrift i en såkalt leselist. En skjermleser er avhengig av at innholdet finnes i tekstlig form enten ved tekst som vises for alle eller ved tekst som vises bare for de som trenger det (for eksempel tekstlige beskrivelser av bilder). Krav Vurdering av nettstedet 11

12 31. Finnes det tekstbaserte alternativ til ikke-tekstlig innhold, som for eksempel meningsfylte alt -tekster for bilder? Anbefaling: Alt-tekster til ikke-tekstlig innhold er nødvendige for å gjøre blinde og svaksynte i stand til å bruke nettstedet. Bilder som bare er grafiske elementer bør ha tomme ALT-tekster. Hvis ikke leser noen skjermlesere filnavnet på bildet som ofte er langt og uforståelig. 32. Er siden leselig når den presenteres uten CSSinstruksjoner?. Bruker i stor grad tabeller for å formatere innholdet, og dette frarådes. 33. Er nettsiden fri for blinkende eller bevegelig tekst, bilder eller annet som får skjermen til å flimre? 34. Brukes det frames? 35. Er nettsidens funksjoner også tilgjengelige for dem som ikke har støtte for skript/ programmer eller forskjellige plug-ins 36. Gir kombinasjonen av forgrunns- og bakgrunnsfarge tilstrekkelig kontrast? venstremenyen har problemer 37. Finnes det en måte å hoppe over faste elementer/menyer og direkte til innholdet på siden? Anbefaling: En skjermleser leser opp alt innhold på nettsiden slik at f.eks. en blind bruker kan benytte den. En måte å forenkle navigasjonen er å legge en skjult lenke øverst til venstre som gjør at brukeren kan hoppe direkte til innholdsfeltet på siden slik at de slipper å få lest opp hele menyen for hver side man går inn på. 38. Er det mulig å justere skriftstørrelsen i nettleseren?, med innebygd funksjonalitet i nettleseren 12

13 39. Hvis det er brukt tabeller til layout, er da disse satt slik at de leses i en fornuftig rekkefølge Anbefaling: Ideelt sett burde det ikke brukes tabeller til layout, men bare stilsett (CSS), også for plassering av elementer. Dette gir bedre tilgjengelighet, kortere nedlastingstid og mye større fleksibilitet i forhold til å endre på designet av sidene. Når tabeller er brukt er det viktig at de leses i en fornuftig rekkefølge for f.eks. skjermlesere. Dersom man for eksempel bruker tabeller inne i andre tabeller, blir det vanskelig å lese nettstedet i rett rekkefølge. 40. Har lenker meningsbærende navn 3.6 Søk Search is the user s lifeline for mastering complex websites. J. Nielsen Kriterier innen Søk 41. Har nettstedet et søkefelt som går igjen på alle sider i tillegg til eventuelle spesialiserte søk? 42. Søkefeltet på siden bør kunne inneholde minst 25 tegn. Det er plass til 14 synlige tegn, men søkefeltet har ingen begrensning på hvor mange tegn som kan tastes. 43. Aktiviseres søk når man trykker enter og finnes det en tydelig søkeknapp? 44. Er det tydelig skille mellom vanlig søk og avansert søk. Tips: I flere brukertester har vi sett at en del brukere misforstår hva Avansert søk er og derfor ikke benytter det. Det ser ut som andre betegnelser som Flere søkemuligheter eller Spesifiser søket fungerer bedre. 45. Er det tydelig hva man kan søke etter 46. Unngå å angi relevans med stjerner, prosent eller andre former for rangering. 13

14 47. Er treffene man får relevante? 48. Er det enkelt for brukerne å endre søkekriteriet fra treffsiden? søkefeltet bør dupliseres i hovedfeltet på resultatsiden 49. Økes lesbarheten av søkeresultatlisten ved klare og tydelige overskrifter, korte og konsise setninger og korte paragrafer? 50. Er det mulig å sortere resultatene og er denne funksjonen gjort enkel å bruke sorteringsvalgene har svært små klikkflater, og man kan ikke klikke selve overskriften for å endre sorteringsrekkefølgen. Anbefaling: Det bør være mulig å sortere etter dato og relevans 51. Finnes antall treff og tydelig navigasjon til de neste sidene med treff. 52. Er det enkelt å forstå logikken i avansert søk, men noe rydding av skjemaet anbefales 14