Turingtesten, symbolsystemhypotesen og kunnskapsproblemet. ITSLP /01/2008 Erik Velldal
|
|
|
- Britt Kristiansen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Turingtesten, symbolsystemhypotesen og kunnskapsproblemet ITSLP /01/2008 Erik Velldal
2 Kan maskiner tenke? Hva slags type spørsmål er dette? Empirisk / teknologisk? Filosofisk? (Copeland) Siden maskiner ikke kan ha bevissthet kan de ikke tenke. Er både premisset og slutningen feil? Eksperimenter Blindesyn Lackner & Garret
3 Turingtesten
4 Er testen allerede bestått? Flere har blitt lurt av ELIZA, AOLiza, Parry, etc.. Men kriteriene for TT ikke oppfylt. Forsøkte ikke aktivt og kritisk å identifisere en maskin. Viste ikke kontrasten mellom menneske og maskin. Eksperimentet må gjentas flere ganger. Etc..
5 Innvendinger mot turingtesten Sjimpanse-argumentet Sanseorgan-argumentet Simulerings-argumentet Blackbox-argumentet
6 Sjimpanseargumentet En sjimpanse kan ikke bestå testen Antroposentrisk Testen er for konservativ Invaliderer ikke testen, men betyr at et negativt utfall ikke er fellende.
7 Sanseorganargumentet Ingen sanseorgan, ingen referanse Hva med abstrakte begreper? Kan ikke defineres ostensivt..
8 Simuleringsargumentet En simulering av X er ikke X Jfr. forvekslingen av mann og kvinne i den opprinnelige selskapsleken, the imitation game. Forskjellige typer simulering Kunstig vs. På liksom
9 Blackbox-argumentet Behavioristisk / funksjonalistisk. Ser kun på ytre atferd. Turing: Det samme gjelder mennesker. Overser betydningen av felles biologi. Men hvordan ev. definere et designkriterium? Biologi, modularitet..?
10 Når sier vi at noe tenker? Turings indirekte tilnærming: Hvis Y utfører X, vil du da si at Y tenker? Copeland: Uansett hva vi setter inn for X så er testen ikke god nok. Tar ikke hensyn til indre prosesser. Finnes heller ingen tilfredsstillende design-kriterier. Det finnes ikke noe svar: Et definisjonsspørsmål. Jfr. paradokset om Theseus skip.
11 Når sier vi at noe tenker? Biologiske og fenomenologiske distinksjoner ikke tilfredsstillende Eksemplet om blinde reflekser hos graveveps: Ikke tenkning. Copeland: Krav om å være massively adaptable Tilpassningsdyktige indre prosesser.
12 Massively adaptable Å ha evnen til å: Legge planer Analysere situasjoner Revurdere oppfatninger i lys av ny informasjon Veie konkurrerende interesser opp mot hverandre Formulere og teste hypoteser Ta hensiktsmessige beslutninger basert på mangelfull informasjon og gjøre alt dette i den virkelige verden.
13 Massively adaptable Muliggjør forklaring av atferd utfra intensjonalitet En ikke-eksakt definisjon Evolusjonsmessig og artsmessig kontinuum Hvis en kunstig agent skulle vise seg å være massively adaptable, må vi kunne si at den tenker. Neste spørsmål: Hva slags type maskin er en datamaskin, og er dette riktig type maskin for tenkning?
14 Datamaskin = Symbolmanipulator En datamaskin manipulerer symboler v.h.a noen få fundamentale operasjoner. Symbolene kan være gitt f.eks ved en binær kode som i moderne datamaskiner; 0 / 1. Bits. Symbolene kan videre implementeres f.eks som elektrisk spenning; av / på. Vilkårlig og kovensjonsbestemt hva en gitt kombinasjon av bits representerer.
15 Binærkode Representasjon av tall n bits gir 2^n muligheter. En byte = 8 bits = 2^8 = 256 muligheter = 65 Representasjon av bokstaver F.eks ASCII = A
16 Symbolmanipulering Grammatiske regler for velformete uttrykk Komposisjonalitet eplekake = eple + kake Rekursjon deilig, varm eplekake NP N NP A + NP Tenk spiral, ikke sirkel Komposisjonalitet + rekursjon = uendelige muligheter med en endelig mengde symboler og regler
17 Symbolsystemhypotesen Universal symbol system = generalpurpose stored-program computer (Herman skal snakke mer om turingmaskiner i neste forelesning.) Hypotesen: Et universelt symbolsystem kan realisere kunstig intelligens. Sterk SSH: kun et symbolsystem er i stand tenke. Tenkning = symbolmanipulering (Vi kommer tilbake til SSSH i kapittel 9.)
18 Multippel realiserbarhet Vi skiller mellom funksjonalitet (høyt nivå) og fysisk implementering (lavt nivå). Er menneskehjernen en organisk realisering av et universelt symbolsystem? Kjernen i Turings idé var nettopp at tenkning er uavhengig av fysisk realisering.
19 Multippel realiserbarhet Babbages Analytical Engine (1837)
20 Kritikk av AI Intelligensen ligger ofte kun hos programmereren, ikke programmet. Løsningen på et problem ligger ofte i representasjonen av problemet. Programmererens bidrag Selve problemløsningen er ofte bare blind prøving-og-feiling Teknikker for problemløsning verdiløse uten kunnskap. To sider av samme sak.
21 Kritikk av AI "Current claims and hopes for progress in making computers intelligent are like the belief that someone climbing a tree is making progress toward reaching the moon." Stuart Dreyfus Mikroverden-tilnærmingen ikke skalérbar
22 Kunnskapsproblemet Organisering, oppdatering, relevans.. Politiet nektet å gi studentene tillatelse til å demonstrere fordi de fryktet voldelige sammenstøt. de advokerte væpnet revolusjon. Hvem er de? Nødvendig med commonsensisk kunnskap, generell verdenskunnskap?
23 Rammeproblemet John McCarthy og Patrick J. Hayes 1969 Opprinnelig knyttet til formell logikk Mer generelt knyttet til problemet med representasjon og resonnering i dynamiske domener Hvordan kan vi unngå å eksplisitt definere hva som (ikke) påvirkes av en gitt handling? Et av de dypeste problemene for AI
24 CYC Prosjekt som forsøker å håndkode consensus reality. Startet av Douglas Lenat i Ontologi med flere hundretusen termer og en kunnskapsbase (KB) med millioner av fakta og regler om verden; common-sense Kritisert for inkonsekvente og mangelfulle ontologiske definisjoner. Det jobbes med å integrere CYC med metoder for maskinlæring og NLP.
25 Ideer for presentasjoner i gruppene Argumentér for og imot hvorvidt turingtesten gir en god indikasjon på om en maskin kan tenke eller ikke. Sammenlikn egenskapene til noen forskjellige chatbots. Gi en analyse av en dialog med en chatbot. (hva fungerer? hva går galt? hvorfor?) Forklar hva som menes med et ekspertsystem. Gi minst ett eksempel på et slikt system og forklar hva det gjør. Hva går Sapir-Whorf-hypotesen ut på? Gi eksempler på evidens for og imot denne hypotesen. Hva går symbolsystemhypotesen ut på? Hvilke meritter ligger til grunn for at John von Neumann blir kalt den moderne computerens far? Forklar hvordan Babbages analytiske motor fungerte. Hva var spesielt med Babbages maskin i forhold til tidligere forsøk på å skape en computer? Man skiller gjerne mellom to skoler innenfor kunstig intelligens: En som legger hovedvekt på indre prosesser og en som legger hovedvekt på ytre atferd og funksjonalitet. Diskuter de to retningene (gi gjerne eksempler på programmer, forskere, påstander, etc. fra de to "leirene"). Hva menes med rammeproblemet? Gi en historisk oversikt over utviklingen av datamaskiner mht hvor raske de er og hvor stort lager de har. Gi en kort presentasjon av CYC. Gi eksempler på kritikk av prosjektet.
26 Ideer for presentasjoner i gruppene (HRJ) Hva er en turingmaskin og hvilken betydning har den hatt for utviklingen av kunstig intelligens? Forklar P ikke lik NP. (Cooks formodning). Gi forbindelse til travelling salesmans problem. Ukebladet TIME hadde en oversikt over de 100 mest fremtredende vitenskapsmenn i forrige århundre. Der var både Alan Turing og Kurt Gödel med. Hva er de kjent for der? Hvorfor- og når- er"gyldighet" enklere enn "sannhet"? Beskriv noen syntaktiske kalkyler fra AI. Hvordan passer Mary Shelleys "Frankenstein" inn i vår beskrivelse av "den mest avanserte teknologi"? Gi forbindelsen mellom kontekstfrie språk og stakkautomater (pushdown automater). Gi en oversikt over debatten rundt universalspråk og universelle klassifikasjoner rundt år En endelig automat er en digital maskin med endelig hukommelse. Hvordan samsvarer dette med en endelig automat som en turingmaskin som bare beveger seg i en retning. Hvilke utfordringer møter vi i maskinoversettelse fra et språk til et annet?
27 (xkcd.com)
Kort repetisjon fra 3. forelesning. Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme
Kort repetisjon fra 3. forelesning Hva er identitetsteori? Type identitet og tokenidentitet Identitetsteori og reduksjonisme Hva taler for typeidentitetsteori? Oppløser problemet med mental-fysisk interaksjon
I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.
Forelesning 4 Tall som data Dag Normann - 23. januar 2008 Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte Før vi tar pause skal vi velge to til fire tillitsvalgte/kontaktpersoner. Kontaktpersonene skal være med
Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall
Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 4: Tall som data Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. januar 2008 Før vi tar pause skal vi velge to til
(Først litt mer om konneksjonisme, og så) maskinlæring. ITSLP /04/2008 Erik Velldal
(Først litt mer om konneksjonisme, og så) maskinlæring ITSLP1100-15/04/2008 Erik Velldal En liten oppsummering fra forrige gang.. Vi så litt på forskjellen mellom datamaskiner (von Neumann-arkitektur)
Kapittel 3: Litt om representasjon av tall
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
Disposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4.
MNFIT-272 Kunstig intelligens Forelesning 4. Emner: Søkesystemer - styring og kontroll av søk - søkesystemer i praksis Produksjonssystemer - regelbasert søking - som generell problemløsningsmodell - praktiske
INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme
INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme Erik Velldal Universitetet i Oslo 19. april 2016 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Kort om makroer I dag Kap. 4 Metasirkulær
INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2016 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 20. januar 2016 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Regulære språk OBS: Lov å
INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning
INF2820 Datalingvistikk V2014 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk 19. januar 2014 2 I dag: 1. Time: Datalingvistikk: motivasjon og eksempler Praktisk informasjon 2. Time: Endelige tilstandsteknikker
Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
Funksjonalisme, kort oppsummering
Funksjonalisme, kort oppsummering Ambisjon: å gi funksjonelle definisjoner av alle mentale termer To typer av funksjonalisme: Maskinfunksjonalisme Kausal-teoretiskfunksjonalisme Funksjonalisme som teori
Forskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00
Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
INF2810: Funksjonell Programmering. En Scheme-evaluator i Scheme
INF2810: Funksjonell Programmering En Scheme-evaluator i Scheme Erik Velldal Universitetet i Oslo 27. april 2017 Tema 2 Forrige forelesning Strømmer og utsatt evaluering Kort om makroer I dag Kap. 4 Metasirkulær
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK [email protected] ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET
INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 1: INTRODUKSJON Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 19. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:35) Velkommen til INF1800! Introduksjon
Forskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret
INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator
INF2810: Funksjonell Programmering En metasirkulær evaluator Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 26. april 2013 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Memoisering Kort om makroer
Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn
INF2810: Funksjonell Programmering. En metasirkulær evaluator
INF2810: Funksjonell Programmering En metasirkulær evaluator Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 26. april 2013 Tema 2 Forrige uke Strømmer og utsatt evaluering Memoisering Kort om makroer
Hvordan fant man på å lage datamaskiner?
Hvordan fant man på å lage datamaskiner? Manchester museum of science and industry: Deutsches Technikmuseum Berlin: Hvilken som var den første avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den
INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser
INF2810: Funksjonell Programmering Oppsummering og eksamensforberedelser Erik Velldal & Stephan Oepen Universitetet i Oslo 18. mai 2017 I dag 2 Kort oppsummering Praktisk om eksamen Hvem vant konkurransen
Kapittel 5: Mengdelære
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 9: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 17. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-17 15:56) MAT1030 Diskret
Utforskeren. Stille gode spørsmål
Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,
LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010
IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1
IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #1 Erik Velldal Universitetet i Oslo 22. august 2017 Tema for i dag 2 Introduksjon Hva er språkteknologi? Hva er IN1140? Praktiske detaljer Grupper Obliger
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030
Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:03) MAT1030
MAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 26: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 5. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:27) Forelesning 26 MAT1030 Diskret Matematikk 5.
IN uke 1. Komme i gang med programmering
IN1000 - uke 1 Komme i gang med programmering Plan for forelesingen Hva er programmering? Skrive og kjøre våre første program Variabler Feilmeldinger Innlesing fra tastatur Beslutninger (if) Plan for forelesingen
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
Frivillig respons utvalg
Design av utvalg Andel college-studenter som er konservative? Andel ungdom som ser tv-reklame om ny sportssykkel? Gjennomsnittelig inntekt i en populasjon? Ønsker informasjon om stor populasjon Tid, kostnad:
INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser
INF2810: Funksjonell programmering INF2810: Funksjonell Programmering Oppsummering og eksamensforberedelser Erik Velldal Universitetet i Oslo 28. mai 2015 I dag Kort oppsummering Praktisk om eksamen Hvem
SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon
Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar
PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger
Linjen for Datateknikk Valg av emner i vårsemesteret - 3. årskurs. Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
Linjen for Datateknikk alg av emner i vårsemesteret 3. årskurs Bård Kjos Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap 1 Studiestruktur 3., 4. og 5. årskurs Semester Emner 10 Hovedoppgave 9 Ikketekn.
Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen
Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
Innhold. Forord Prolog Inspirasjonskilder Innledning... 21
5 Innhold Forord.... 9 Prolog... 13 Inspirasjonskilder.... 17 Innledning... 21 Kapittel 1 Et bakteppe for prestasjoner.... 27 1.1 Kvalitet... 28 Brukerfokus......................................... 28
INF Algoritmer: Design og effektivitet
INF 4130 Algoritmer: Design og effektivitet Velkommen Forelesere: Stein Krogdahl, steinkr at ifi.uio.no Petter Kristiansen pettkr at ifi.uio.no Lærebok: Algorithms: Sequential, Parallel, and Distributed,
Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM
Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
Årsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner
Forelesning 14 og induksjon Dag Normann - 27. februar 2008 Oppsummering Mandag repeterte vi en del om relasjoner, da spesielt om ekvivalensrelasjoner og partielle ordninger. Vi snakket videre om funksjoner.
HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
Forskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Ifi. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap
Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret. Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Spørsmålet Analoge Digitale Videre
Hvilken datamaskin var den første? Spørsmål: Hvilken datamaskin var den første? Svaret Det avhenger av hva man mener med en datamaskin. Antikythera Den første datamaskin Er dette verdens første datamaskin?
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser
INF2810: Funksjonell programmering INF2810: Funksjonell Programmering Oppsummering og eksamensforberedelser Erik Velldal & Stephan Oepen Universitetet i Oslo 31. mai 2016 I dag Kort oppsummering Praktisk
Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39
Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Konstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
Grunnleggende testteori
1 Grunnleggende testteori Industri - og software produkt Industriprodukt: Fysisk produkt Testes under produksjon og til slutt om produktet oppfyller kravene Tilpasses, endres, redesignes, og justeres så
MAT1030 Forelesning 10
MAT1030 Forelesning 10 Mengdelære Roger Antonsen - 24. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-25 08:27) Kapittel 5: Mengdelære Oversikt Vi har nå innført de Boolske operasjonene, union snitt komplement
Datamaskinens oppbygning
Datamaskinens oppbygning Håkon Tolsby 18.09.2014 Håkon Tolsby 1 Innhold Hovedenheten Hovedkort Prosessor CISC og RISC 18.09.2014 Håkon Tolsby 2 Datamaskinens bestanddeler Hovedenhet Skjerm Tastatur Mus
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
INF2810: Funksjonell Programmering. Oppsummering og eksamensforberedelser
INF2810: Funksjonell Programmering Oppsummering og eksamensforberedelser Erik Velldal & Stephan Oepen Universitetet i Oslo 31. mai 2016 I dag 2 Kort oppsummering Praktisk om eksamen Hvem vant konkurransen
Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk
Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj
