Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll

Transkript

1 PROSJEKT BASSENGBAD Brannvesenet Sør-Rogaland IKS avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll

2 PROSJEKT BASSENGBAD Gjennomgang av internkontrollsystem og hygieniske og sikkerhetsmessige forhold ved badeanlegg som omfattes av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. i kommunene Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Rennesøy,, Sokndal, Sola,, Strand og Time. Prosjektet er gjennomført av Brannvesenet Sør-Rogaland, avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll. Følgende miljøhygienikere har vært med på å gjennomføre prosjektet: Inger Gjedrem Grethe Rettedal Janne Julseth Geir Tore Aamdal Egil Erga Elisabeth W. Haaland Hjelmeland, Strand, Forsand, Gjesdal, Klepp, Time, Hå og Sola og Finnøy, Forsand, Rennesøy, Randaberg, Lund og Sokndal. Sluttrapporten Rapporten er skrevet av Egil Erga og lest og kvalitetssikret av de øvrige miljøhygienikerne., Geir Tore Aamdal avd.leder Egil Erga miljøhygieniker 2

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING SAMMENDRAG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET RAPPORT FRA DE ENKELTE ANLEGG RESULTATER AVVIK MERKNADER KOMMENTARER KOMMENTARER TIL RESULTATENE MANGLER VED REGELVERKET OPPSUMMERING AV MANGLER VED REGELVERKET Innledning Årsmøtet i 2005 for miljørettet helsevern (MHV) vedtok i handlingsplanen for 2005 og 2006 at det skulle gjennomføres et prosjekt for å få oversikt over tilstanden i bassengbadene i medlemskommunene. (Årsmøtet samles i mars hvert år og har representanter fra hver medlemskommune). Organiseringen av MHV finnes på I prosjektet skulle forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v gjennomgås. Kommunene har tilsynsmyndighet etter denne forskriften, og denne myndigheten er i alle medlemskommunene delegert til kommunelege/helsesjef. Etter den nye organiseringen av MHV i 2004, med 17 medlemskommuner som er organisert i Brannvesenet Sør-Rogaland, hadde vi ikke full oversikt over antall bassengbad i medlemskommunene, og varierende kunnskaper om tilstanden til de forskjellige anlegg. Prosjektet tok derfor sikte på å få en oversikt over hvor mange anlegg som er tilsynspliktige (vedlegg 3), og tilstanden til de enkelte anleggene. Resultatet av funnene er beskrevet i kap. 4. Med unntak av Eigersund og Kvitsøy har alle medlemskommunene vært med på prosjektet. Det ble laget en prosjektbeskrivelse for framdriften av prosjektet (vedlegg 2). Tidsplanen ble fulgt, med unntak av sluttrapporten som ikke ble ferdig før 7 8 måneder etter at prosjektet var avsluttet. 2. Sammendrag Det er registrert 63 anlegg i medlemskommunene. 56 av anleggene har vært med på prosjektet. Det er registrert 128 avvik fordelt på 47 av anleggene (kap. 5.1). 3

4 Den største andelen avvik skyldes mangler i IK-systemet og skriftliggjøring av rutiner, vedlikeholdsmessige mangler ved anleggene, og manglende rutiner for å hindre spredning av legionella fra dusjanlegg. Ni anlegg tilfredsstiller ikke kravene til 11 om sirkulasjonssystem. Seks anlegg tilfredsstiller ikke kravene til 14 om utjevningsmulighet. Ti anlegg tilfredsstiller ikke kravene til vannkvalitet. Det er registrert 94 merknader fordelt på 34 av anleggene (kap. 5.2). Prosjektet viser en del mangler/svakheter ved regelverket (kap. 6.2). 3. Gjennomføring av prosjektet Det er 63 badeanlegg i medlemskommunene. Av disse har 56 anlegg vært med på prosjektet. De syv resterende anlegg var ikke med av følgende grunner: Havanna Badeland i. Kommuneoverlegen i hadde sammen med Det Norske Veritas og Brannvesenet Sør-Rogaland en systemrevisjon av anlegget i samme tidsrom som prosjektet pågikk. Solahallen i Sola var stengt pga. renovering. St. Svithun skole sitt bassengbad i var stengt pga. renovering. Spa-hotell Velvære i Hjelmeland åpnet etter at prosjektet var avsluttet. Nærlandsheimen terapibasseng i Hå ble gjenåpnet etter at prosjektet var avsluttet. Basseng som eies av sameiet Erika Nissensvei 5 i. Det var usikkerhet om dette bassenget var omfattet av forskriften. Sjøberg Feriesenter på Østhusvik i Rennesøy. Anlegget var ikke kjent for oss før etter at prosjektet var avsluttet. Bassenget ved Rennesøy skole var med i prosjektet, men ble stengt for renovering etter at prosjektet var avsluttet. Alle badeanlegg i medlemskommunene ble registrert hos MHV med navn, adresse, kommune og kontaktperson (vedlegg 3). Det ble laget en tidsplan for tilsynsbesøk. Alle anlegg ble tilskrevet med dato og klokkeslett for når de ville få tilsyn. Planen ble gjennomført med noen endringer. For at alle badeanlegg skulle bli vurdert mest mulig likt, ble det laget et felles rapportskjema (vedlegg 4). Rapportskjemaet har henvisning til de forskjellige paragrafene i forskriften. Når skjemaet var ferdig utfylt ville det komme fram om det enkelte anlegg tilfredsstiller kravene i forskriften. Vi tenker her spesielt på om anleggene tilfredstiller kravene til 11, 13 og 14. Til slutt i skjemaet er det en oppsummering med antall avvik og merknader (avvik er brudd på lover/forskrifter/manglende internkontrollrutiner/manglende oppfølging av rutiner. Merknader er forbedringspotensial som ikke nødvendigvis er brudd på regelverket eller rutiner.) Skjemaet har også et spørsmål om anlegget har solsenger. Dette spørsmålet er tatt med fordi MHV har tilsyn med de hygieniske forhold i solstudio, men angår ellers ikke denne undersøkelsen. 4

5 I 2005 kom midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol. Det var naturlig å ta dette med under tilsyn av dusjanleggene, og avvik vil derfor også kunne være hjemlet i denne forskriften. Alle badeanlegg har fått tilsendt rapporten fra sitt anlegg med kopi til kommunelege/helsesjef i vedkommende kommune. MHV har ikke vedtaksmyndighet, og det er den enkelte kommunelege/helsesjef som følger opp saken med nødvendige vedtak i forhold til de avvik og merknader som er påvist. 4. Rapport fra de enkelte anlegg. Rapportene fra de enkelte anleggene er av to grunner ikke med i denne samlerapporten. De fleste rapportene er på 4 5 sider og inneholder mange tekniske opplysninger. Dette ville medføre en lang og uoversiktelig rapport. Den andre grunnen er at rapportene tilhører den enkelte kommune, og det er kommunene selv som må opplyse om innholdet i rapportene og hvordan eventuelle avvik og merknader blir fulgt opp. 5. Resultater 5.1 Avvik Det er registrert 128 avvik fordelt på 47 anlegg. Det er i gjennomsnitt 2.7 avvik pr. anlegg. Følgende ni anlegg har ikke registrert noen avvik: Gjesdal ungdomsskole Hjelmeland skole Nærbø ungdomsskole Klepphallen Bore ungdomsskole Orre skole Bryne ungdomsskole Sivdamsenteret helsebasseng Tananger ungdomsskole Antall Beskrivelse av avvik 38 Mangler internkontrollrutiner (IK-system) jf Diverse: * reinhold jf. 7. * manglende vedlikehold av anlegg og ustyr jf. 4 og 7. * manglende instruksjon til publikum jf. 10. * mangler ved førstehjelpsutstyret Mangler rutiner for å hindre spredning av Legionella fra dusjanlegg (egen forskrift). 14 Manglende prøvetakingsfrekvens (egenkontroll) jf Ikke tilfredsstillende vannkvalitet jf. 15 og Mangler instrument for å måle sirkulasjonsmengde jf Mangler utjevningsmulighet jf. 14. Disse har fått dispensasjon på følgende vilkår: - Randaberghallen til Anleggene ved Eiganes-, Hundvåg,, Sunde- og Tasta skole i har fått dispensasjon til Rennesøy skole blir renovert og får utjevningsbasseng når bassenget åpner igjen. 5

6 5.2 Merknader Det er registrert 94 merknader fordelt på 34 anlegg. Det er i gjennomsnitt 2,8 merknad pr. anlegg. 22 anlegg hadde ingen merknader. Merknadene fordeler seg på følgende områder: Merknadene er ikke talt opp slik vi har gjort for avvik. Beskrivelse av merknader Mangler i IK-systemet jf. 4. Her var merknadene at anlegget har et IKsystem, men at det mangler rutiner som bør rettes. Mangler rutiner for kalibrering av måleutstyr. Med noen få unntak er det ingen anlegg som har rutiner for kalibrering av måleutstyret. Dette er det ikke krav til i forskriften og er Mangler rutiner for å hindre spredning av Legionella fra dusjanlegg (egen forskrift). Mangler ved sikkerhetsutstyret jf. 7. Mangler instruks til publikum jf. 10. Det blir tatt for få prøver av badevannet jf. 17. Mangler utstyr til å måle sirkulasjonsmengden jf. 11. Mangler ved vedlikeholdet jf. 7. Mangler ved reinholdet jf Kommentarer 6.1 Kommentarer til resultatene beskrevet nærmere i kap Her var merknaden ofte at anlegget har rutiner for å hindre spredning av Legionella, men at rutinene ikke er skriftlige. Dette kan gjelde mangler ved alarmtelefon, redningsutstyr, førstehjelputstyr m.v. Har blitt vurdert som merknad fordi anleggene har rutiner som ikke er skriftlige, og/eller mangler oppslag med nødvendige instrukser. Det går ikke fram av rapportene hvorfor dette ikke er registrert som avvik. Her vil merknaden som oftest være at det er reinholdsrutiner, men at det er mangler ved rutinene. Merknadene kan også være at det ikke er rutiner for å hindre reinholdsmidler i å komme inn i sirkulasjonssystemet. Etter at forskriften trådte i kraft var det krav om at alle anlegg skulle tilfredsstille krav til 11 sirkulasjonssystem, 13 bunnavløp og 14 utjevningsmulighet. Anleggene skulle innen være bygget om slik at de tilfredsstilte disse kravene. Så langt vi kan se tilfredsstiller alle anlegg kravene til 13. Ni anlegg tilfredsstiller ikke kravene til 11 fordi de mangler utstyr til å måle sirkulasjonsmengden, mens seks anlegg ikke tilfredsstiller kravene til 14. Fem av anleggene har fått midlertidig dispensasjon, mens anlegget ved Rennesøy skole bygges om og vil få utjevningsmulighet. Spørsmålet om bunnavløp var ikke tatt med i rapportskjemaet. Ut fra vårt kjennskap til anleggene tror vi at alle anlegg tilfredsstiller kravene til 13, men tar et lite forbehold da vi ikke har spurt spesielt om dette. 6

7 Det var ni anlegg som ikke hadde noen avvik. Disse anleggene er i vedlikeholdsmessig god stand og det er utarbeidet IK-rutiner. Den største andelen avvik (38) skyldes mangler i IK-systemet og manglende skriftliggjøring av rutiner. Manglende rutiner kan f.eks. være beskrivelse av hvem som har ansvar for utleie og drift av bassenget. Det kan gjelde opplæring av badevakter og oppsikt med personsikkerheten under bruk. Eksempel på dette kan være et skolebasseng hvor skolen har ansvar for bruk i skoletiden, mens en annen etat har ansvar for anlegget når det brukes til offentlig bading eller leies ut til lag og organisasjoner. En annen etat igjen kan ha ansvar for det tekniske anlegget som bl.a. står for vaktmestertjenester, vedlikehold og reinhold. Den nest største andelen avvik (31) fordeler seg på forskjellige vedlikeholdsmessige sider av anleggene. Flere anlegg har vært gjennom store og omfattende rehabiliteringer og er i vedlikeholdsmessig bra stand, mens noen anlegg ikke er i så god vedlikeholdsmessig stand. Den tredje største andelen avvik (20) skyldes manglende rutiner for å hindre spredning av legionella fra dusjanlegg. Fjorten avvik skyldes manglende prøvetakingsfrekvens. Vi ser stadig oftere at det kuttes ned på antall prøvetakinger for egenkontroll av bassengvannet. Flere anlegg tar bare prøver om morgenen, men ingen prøver utover dagen. Dette er registrert som avvik. Avviket begrunnes med at hvis det bare skal tas en prøve, må det i anlegget sitt IK-system dokumenteres at det ikke er behov for flere prøver. Prøven må i så fall tas når anlegget har størst belastning. Ti avvik skyldes at vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende. For alle avvik var det for høyt innhold av bundet klor i badevannet. De fleste av disse anlegg har hatt tilsyn tidligere og fått merknader om de samme forhold. Dette er anlegg som hele tiden sliter med utilfredsstillende vannkvalitet. Ni avvik skyldes manglende instrument for å måle sirkulasjonsmengden mens seks avvik skyldes manglende utjevningsmulighet. Den store andelen anlegg som ikke har merknader skyldes bl.a. ulik vurdering blant miljøhygienikerne som gjennomførte tilsynene. Dette ser vi bl.a. på at alle anlegg i, med unntak av 3, ikke hadde merknader. Denne ulike vurderingen kan skyldes at avvik som ble registret i, i de øvrige kommunene ble gitt som merknader. En annen årsak kan være at anlegg i ved tidligere tilsyn har fått merknader som ikke er fulgt opp, og som nå vurderes som avvik. Dette kan også gjelde andre kommuner som har hatt tilsyn tidligere. Grensen mellom avvik og merknader kan være vanskelig og bygger ofte på skjønn. Når det gjelder manglende rutiner for kontroll av spredning av Legionella har det blitt vurdert ulikt om det er avvik eller merknad. Noen anlegg har hatt gode rutiner, noen anlegg har hatt rutiner som ikke er skriftlige, mens noen anlegg har hatt skriftlige rutiner som ikke ha vært fullstendige nok. Den samme ulike vurderingen gjelder også hvilke krav det skal stilles til prøvetakingsfrekvens jf 17. 7

8 6.2 Mangler ved regelverket Etter at forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. trådte i kraft 1. august 1996, er det ikke gjort endring i forskriften. Prosjektet viser at det er svakheter ved regelverket og det bør vurderes om forskriften skal oppdateres. Kalibrering av måleutstyr Alle anlegg har måleutstyr for egenkontroll av badevannet jf. 17, men utstyret er av varierende kvalitet. Forskriften har ikke krav til kontroll/kalibrering av måleutstyret. De fleste anleggene har ikke rutiner for slik kontroll. Vi har sett måleutstyr som er ti år gammelt og som ikke har vært kalibrert siden det ble kjøpt. Leverandørene har så langt vi vet heller ikke anbefalinger om hvordan og hvor ofte utstyret skal kalibreres. Det er meget varierende kvalitet på plassen hvor egenkontrollen utføres. Måling for egenkontroll bør være et lite minilaboratorium med tilgang til arbeidsbord, god belysning og med muligheter for å vaske utstyret. Det bør også være håndvask med kaldt og varmt vann. Antall vakter I 9 er det krav til driftsrutiner for tilfredsstillende oppsikt med personsikkerheten, men det er ikke krav til hvor mange badevakter det skal være i forhold til antall badende. Det er nok vanskelig å få til et slikt krav, fordi det er så mange typer anlegg fra små terapibasseng med en terapeut som behandler en pasient, hotellbasseng hvor gjestene får nøkkel til bassenget og styrer sin egen sikkerhet, til store offentlige badeanlegg med mange badende i bassenget på en gang. Unntatt fra dette er skolebading hvor badingen er en del av undervisningen. Opplæringsloven har krav om at det skal være minst en vakt/lærer pr. 15 badende. Selv om det ikke kan settes eksakt tall på antall vakter, bør det være et krav i forskriften om at det enkelte anlegg gjør en risikoanalyse både av sikkerheten for de badende, og hvor mange vakter anlegget vurderer at det er behov for. Ved f.eks. et hotellbasseng bør det være et krav at minst to må bade samtidig hvis ikke anlegget er overvåket på annen måte. Krav til overløp Krav til overløpsrenner er ikke presist nok jf. 12. I merknadene til denne paragrafen heter det at: Det finnes flere utforminger av overløpsrenner som tilfredsstiller bestemmelsens krav om overløpsrenner. De såkalte skvalperennene tilfredsstiller ikke dette kravet da de ikke har god nok skimmereffekt og fordi de fleste slike renner ikke er utformet til å ta den største momentbelastningen i bassenget, og sikre at vann aldri kan renne tilbake til bassenget fra rennene. På dette punktet har rapportskjemaet vi har brukt, ikke vært godt nok. Dette punktet var ikke tatt med i skjemaet, og vi har derfor ikke fått registrert hvor mange anlegg som har overløp som tilfredsstiller kravene i forskriften. Rapportskjemaet som er vedlagt er oppdatert på dette punktet. Merknaden til forskriften bør beskrive nærmere hvilke overløp som tilfredsstiller kravene i forskriften. Krav til kvaliteten på filtersand Det er ingen krav til kvaliteten på filtersand der sand brukes som rensemedium, og det er ofte vanskelig å komme til filtertankene for kontroll av sanden. Vi har f.eks. sett anlegg som har hatt den samme sanden i 15 år uten at den er skiftet. Hvis et anlegg har problemer med for høyt innhold av bundne klorforbindelser, kan en årsak være nedsatt renseeffekt på filtersanden. Flere anlegg som har hatt problemer med for høyt innhold av bundet klor har 8

9 montert UV-anlegg som ekstra desinfeksjon, og fått bundet klor ned på et akseptabelt nivå igjen. Forskriften bør ha krav til at anleggene i sine IK-rutiner beskriver hvilken sandkvalitet anlegget kan bruke, og hvor ofte sanden skal byttes ut. Krav til aktivt karbonfilter Det er ingen krav til kvaliteten på kull i et karbonfilter. Problemstillingen er her hvor lenge kullet er aktiv før det må skiftes ut. Ved de anlegg som har karbonfilter er det ulik praksis for rengjøring, og utskifting av kullet. Mens ett anlegg har rutiner for å skifte kull en gang i året, er det anlegg som har hatt det samme kullet i flere år. Vårt inntrykk er at det er anbefalinger fra de ulike leverandører som er med og bestemmer dette. Forskriften bør ha krav til at anleggene i sine IK-rutiner beskriver hvor ofte kullet i et karbonfilter skal skiftes ut. Krav til vannmåler I merknader til 11 heter det at: "Med dagens renseteknikk bør sirkulasjonsmengden være minst 2 m³ vann/time pr. badende. Når bassengbadet er i bruk bør ny tilførsel av vann være over 30 liter pr. badende pr. dag. For bassenger med temperatur 34 ºC eller høyere, bør sirkulasjonsmengden være over 60 liter pr. badende pr. dag. I sirkulasjonssystemer hvor det totale vannvolumet er under 4 m³, bør alt vann skiftes ut minst en gang pr. uke." Flere anlegg har ikke målere som måler vannforbruket til anlegget (utenom dusjer o.l.). Når anlegget ikke vet hvor mye vann som forbrukes totalt, kan de heller ikke følge dette kravet nøyaktig. Forskriften bør ha krav til at anleggene har instrumenter som måler vannforbruket som brukes i sirkulasjonssystemet. 6.3 Oppsummering av mangler ved regelverket På bakgrunn av denne undersøkelsen bør det vurderes å gjøre følgende endringer i forskriften: 1. Krav til at måleutstyret rutinemessig skal kalibreres, og at det er lagt til rette for vask av utstyr og håndvask. 2. Krav til at det enkelte anlegg i sine IK-rutiner gjør en risikoanalyse av sikkerheten til de badende, og hvor mange vakter det enkelte anlegg selv vurderer det er behov for. 3. Forskriften bør beskrive nærmere hvilke overløp som tilfredsstiller kravene. 4. Krav til at anleggene i sine IK-rutiner beskriver hvilken sandkvalitet anlegget kan bruke, og hvor ofte sanden skal byttes ut. 5. Krav til at anleggene i sine IK-rutiner beskriver hvor ofte kullet i et karbonfilter skal skiftes ut. 6. Krav til at anleggene har instrument som måler vannforbruket i sirkulasjonssystemet. For å få vurdert regelverket blir denne rapporten sendt til bl.a.: Helse- og omsorgsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 9

10 Vedlegg 1 Brev til kommuneleger/helsesjefer (Dette brevet ble sendt som e-post til kommunelegene ) Til kommuneleger/helsesjefer i medlemskommunene Brannvesenet Sør-Rogaland IKS avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO 5 GJENNOMFØRING AV PROSJEKT BASSENGBAD Vedlagt følger beskrivelse av Prosjekt bassengbad som miljørettet helsevern vil gjennomføre høsten/vinteren Prosjektet er i samsvar med handlingsplanen som ble vedtatt på årsmøtet i mars Forutsetningen for arbeidet i den enkelte kommune er at kommunene selv ønsker at vi skal gjennomføre prosjektet. Prosjektet vil kreve en del ressurser som gjør at vi nok må trappe ned noe på andre deler av virksomheten i denne perioden. Det videre arbeidet med prosjektet vil bli tatt opp i orienteringsmøtene vi skal ha i kommunene i september De kommuner som ikke ønsker å bli med på prosjektet kan gi tilbakemelding om dette på møtet og velge en annen prioriteringen av vårt arbeide i sin kommune. Vi vedlegger prosjektbeskrivelse slik vi ser for oss framdriften i prosjektet sammen med oversikt over navn og adresser på bassengbad i den enkelte kommune. Eventuelle endringer/rettinger av adresselista kan vi gjøre på møtet i september. Vi venter ingen tilbakemelding på denne henvendelsen. Med hilsen Egil Erga 10

11 Vedlegg 2 PROSJEKT BASSENGBAD Prosjektbeskrivelse Arbeidet vil bli lagt opp slik Gjennomføres uke nr./måned Dato for gjennomført 1. Oppdatere oversikt over godkjenningspliktige basseng i medlemskommunene. 2. Orientere kommunelegen om prosjektet og få deres godkjenning. 3. Orientere de ansvarlige for bassengbadene om prosjektet og tidspunkt for tilsynsbesøk. 4. Tilsynsbesøk * gjøre seg kjent med det enkelte basseng og internkontrollrutinene (bruk skjema tilsyn bassengbad ). * se spesielt om anleggene tilfredsstiller kravene til 11, 13 og 14 jf. 23. * se spesielt på vannkvaliteten jf. 15, 16 og 17 * se spesielt på beredertemperaturen og rutiner for reingjøring av dusjhoder Skjer fortløpende Skjer fortløpende 45/05 07/06 5. Eventuelle oppfølgende tilsynsbesøk Februar- april Evaluere resultatene fra tilsynsbesøkene og skrive brev til bassengbad som ikke tilfredsstiller forskriften med krav om oppfølging. 7. Sluttrapport. Rapporten legges fram for fagrådet og medlemskommunene. Fortløpende Juni

12 Vedlegg 3 Oversikt over badeanlegg som er registrert i medlemskommunene (Eigersund kommune er ikke med i oversikten) Navn på Dato for virksomhet Adresse Kontaktperson tilsyn Kommune 1. Giskehallen Jønningsheiv. 47, 4316 Bademester Tor Leif Andersen 2. Varatun helsebasseng Postveien 181, 4307 Vaktmester Gro Gitlesen 3. Riskahallen Nøtteskjellveien, 4310 Hommersåk Bademester Hilde Handeland Larsen 4. Riskatun helsebasseng Jødestadv. 247, 4311 Hommersåk Vaktmester Torbjørn Vatne 5. Øygard ungdomsskole Eddav. 4, 4327 Vaktmester John Sirevåg 6. Høyland ungdomsskole Austråttv. 11, 4306 Vaktmester John Sirevåg Holbergs g 19, Vågsgjerd terapibad Vaktmester Gro Ditlesen 8. Sandvika fellesanlegg Sandvikbakken 36, Havanna Badeland Hanaveien 17, 4327 Martin Kvalbein daglig leder 10. Finnøy sentralskole Judaberg, 4160 Finnøy v/rektor Finnøy 11. Forsand kulturhus 4110 Forsand v/kjell Espedal Forsand 12. Gjesdal ungdomsskole Solåsveien 33, 4330 Ålgård v/jarle Bjelland - Drift og utbygging Gjesdal 13. Oltedal skole Bygdaveien 54, 4333 Oltedal v/jarle Bjelland - Drift og utbygging Gjesdal 14. Ålgård bo og aktiv. Ole Nielsens vei 20, 4330 v/jarle Bjelland - Drift og senter Ålgård utbygging Gjesdal 15. Hjelmeland ungdomsskole 4130 Hjelmeland v/rektor Hjelmeland 16. Hyttene på Sande Nordsjøvegen 462, 4053 Ræge Kirsten Birkemo Hjelmeland 17. Spa-hotell Velvære 4130 Hjelmeland Leif Magne Kleppa Hjelmeland 18. Nærbø ungdomsskule Torlandsveien, 4365 Nærbø v/rektor Hå 19. Vigrestad ungdomsskule Vigrestad, 4362 Vigrestad v/rektor Hå 20. Hå sjukeheim Lyngveien 14, 4365 Nærbø v/driftsleder Ståle Bergsagel Hå 12

13 v/daglig leder Rudolf 21. Nærlandparken A/S Tårnveien 6, 4365 Nærbø Haugland Hå 22. Auglend skole Hj Johansens g 32, 4019 v/kjetil Berg Eiganes skole Dues v 35, 4023 v/kjetil Berg Hundvåg skole Hundvågv. 75, 4085 Hundvåg v/ketil Berg - St Svithuns g 40 A, 4009 v/kjetil Berg Kannik skole 26. Madlamark skole Rappv. 17, 4041 Hafrsfjord v/kjetil Berg Revheim skole Revheimsv. 128, 4043 Hafrsfjord v/kjetil Berg - v/kjetil Berg Roaldsøy skole Roaldsøy, 4085 Hundvåg 29. Sunde skole Sundev. 10, 4049 Hafrsfjord v/kjetil Berg Tasta skole Randabergv. 165, 4027 v/kjetil Berg St. Svithun skole Brattebergg. 18, 4013 v/kjetil Berg - Gamle Dusevikv. 4, 4029 v/kjetil Berg Vardenes skole 33. Hetlandshallen Skolevollen 15, 4017 v/ottar Voll- Park og idrett 34. Tasta svømme- og idrettshall Fredtunveien 10, 4026 v/ottar Voll - Park og idrett 35. v/frode Dydland - Park svømmehall Lars Hertervigsgt. 4, 4005 og idrett 36. Gamlingen Tjodolvsgate, 4010 v/frode Dydland - Park og idrett 37. Clarion Hotel Ny Olavskleiv 8, 4008 Gunnar Pettersen 38. Radisson SAS Royal Hotel PB 460 Sentrum, 4002 Per Henriksen 39. Universitetet i Pb 2557 Ullandhaug, 4091 Kjell Kjeldsen 40. Solborg Folkehøyskole Tjensvollv. 44, 4021 Mindor Vårvik 41. Stvg. sanitetsfor. bo- og akt.senter Magnus Karlsonsgt. 11, 4021 Øyvind Orstad 42. Vellaget Erika Nissensvei Erika Nissensvei 5, 4022 v/ansvarlig for basseng 43. Klepphallen Stasjonsveien, 4352 Kleppe v/kirsten Olafsrud Vestvik Klepp Verdalsveien 35, Bore ungdomsskule Kleppe v/rektor Klepp 13

14 45. Orre skule Pollestadveien 321, 4343 Orre v/rektor Klepp 46. Lund ungdomsskole Eikelandsveien, 4460 Moi v/rektor Lund 47. Lundheim folkehøyskole Eikelandsveien 29, 4461 Moi v/rektor Lund 48. Fysioterapi avd. Torvmyrveien 4, 4070 Randaberg v/sjefsfysioterapeut Randaberg 49. Grødem skole Fjordsolv. 8, 4070 Randaberg v/rektor Randaberg 50. Randaberghallen Torvmyrveien 13, 4070 Randaberg v/daglig leder Knut Christensen Randaberg 51. Harestad skole Torvmyrveien 7, 4070 Randaberg v/rektor Randaberg 52. Goa skole Kyrkjeveien 48, 4070 Randaberg v/rektor Randaberg 53. Rennesøy skole Vikevåg, 4150 Rennesøy v/rektor Rennesøy Hanasandveien 784, Sjøberg Feriesenter Rennesøy Tommy Ditlevsen Rennesøy 55. Sokndal Gamlev. 20, 4380 Hauge i ungdomsskole Dalane v/rektor Sokndal 56. Solahallen Kornbergveien 24, 4050 Sola v/oppsynsmann Nils Norheim Sola 57. Dysjalandhallen Tjelta, 4054 Tjelta v/oppsynsmann Lizette Prøsch Sola 58. Sola hs-senter Soltunveien 8, 4050 Sola v/vaktmester Inge Jansen Sola 59. Tananger ungdomsskole Skoletunet 1, 4056 Tananger v/bademester Nguyen Anh Dung Sola 60. Jørpeland ungdomsskole 4100 Jørpeland v/tor Arne Tungland Strand 61. Jonsokberget bo- og rehabiliteringssenter 4101 Jørpeland v/tor Arne Tungland Strand Arne Garborgsvei 42, 62. Sivdamsenteret 4340 Bryne avd.sjef Oddvar Listog Time 63. Bryne ungdomsskole Sveinsvollveien 5, 4340 Bryne v/rektor Time 14

15 Vedlegg 4 Rapportskjema Brannvesenet, Sør-Rogaland IKS avd. miljørettet helsevern og skjenkekontroll Navn på anlegget TILSYN BASSENGBAD Adresse Adm. Ansvarlig Driftsansvarlig Dato for tilsyn Dato for forrige tilsyn Tilsynet utført av Solsenger: 4. Ansvar. Internkontroll Har virksomheten et internkontrollsystem (IK-system)? Et IK-system bør inneholde: a) beskrivelse av mål og hensikten med badeanlegget b) beskrivelse av hvordan anlegget er organisert (ledelse, organisasjonskart, ansvar oppgaver, delegering m.v.) c) prosedyrer for etterlevelse av bestemmelsene i kap. II, III og IV d) prosedyre for avvikshåndtering e) prosedyre for korrigerende tiltak f) prosedyre for revisjon av internkontrollsystemet g) plan for utarbeidelse av dokumentasjon som gir oversikt over badeanlegget drift årsrapporter o.l.) Ja Nei Merknader 15

16 5. Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene Har virksomheten rutiner for informasjon til tilsynsmyndighetene om uforutsette forhold som kan medføre helsemessig risiko (f.eks. klorsvikt, sirkulasjonssvikt o.l.)? 7. Krav til badeanlegg og omkringliggende arealer Finnes det skriftlige rutiner som sikrer hygienisk tilfredsstillende reinhold i badeanlegget? Sikkerhetsutstyr Finnes følgende sikkerhetsutstyr i tilknytning til badeanlegget: a) telefon b) alarmanlegg c) redningsutstyr d) førstehjelpsutstyr e) er det instruks for bruk av sikkerhetsutstyret Er det tilfredsstillende merking av fall i bassengdybden? Er golvet utformet slik at vann blir ledet bort og ikke kan renne tilbake til bassenget/sirkulasjonssystemet? Dersom anlegget har badstu: Er badstuovnen(e) skjermet? Finnes det temperaturfølere/termostater i badstuen(e)? 8. Sanitæranlegg ved badeanlegg Temperatur på varmtvannsbereder > 65 0 C Temperatur på tappestedet > 55 0 C Er det rutiner for reingjøring av dusjhoder? Se veileder fra Folkehelseinstituttet 16

17 9. Opplæring og oppsikt med personsikkerheten Har driftspersonell deltatt på kurs om drift av bassengbad, eller på annen måte fått nødvendig opplæring?. Har badevakter fått opplæring i førstehjelp? Er det rutiner for kontroll med personsikkerheten i badeanlegget? 10. Instruks for brukere Finnes det oppslag om kroppsvask og personlig hygiene i dusjer og garderober? 11 (23). Sirkulasjonssystem Total vannvolum: Badevannstemperatur: Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonsmengde:. 3 vann/time Mengde nytt vann tilført pr. dag: liter pr. badende Hvor mange badende tillates å være i bassenget samtidig? Tilsettes kjemikalier som brukes i renseprosessen med automatisk doseringsinnretning? Finnes det måleutstyr til å registrere sirkulasjonsmengden? Dersom anlegget har flere sirkulasjonssystem: Måles sirkulasjonsmengden for hvert sirkulasjonssystem? Renseanlegget: Filtertype: Sandfilter, diatomitt, kullfilter, UV. Dersom anlegget har kullfilter: Er det rutiner for jevnlig rengjøring av kullfilteret? 17

18 12 Overløp Beskriv overløpet (Deck level, skvalperenne o.l.) Hvor stor del av vannet renner i overløpet? 14 (23). Utjevningsmulighet Har bassenget utjevningsmuligheter i sirkulasjonssystemet som tilfredsstiller kravene i forskriften? 15. Desinfeksjon Tilfredsstiller desinfeksjonen av badeanlegget kravene i forskriften? 16. Vannkvalitet Tilfredsstiller vannkvaliteten kravene i forskriften? 17. Analyser og prøvetakingsfrekvens Oversikt over hvilke parameter det blir analysert på, og hvor ofte. Måles innholdet av klor ved utløpet av bassenget, før filtrering og før tilsats av nytt klor? 18. Krav til boblebad Er driften av boblebadet i tråd med kravene i forskriften (se merknad til 18)? Oppsummering Antall avvik* Antall merknader** Underskrift *avvik er brudd på lover/forskrifter/manglende internkontrollrutiner/manglende oppfølging av rutiner **merknader er forbedringspotensial som ikke nødvendigvis er brudd på regelverket eller rutiner 18