ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for kultur, oppvekst og skole

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Møtested: Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 35/10 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 36/10 KOMMUNEDELPLAN KULTUR PS 37/10 PS 38/10 PS 39/10 PS 40/10 PS 41/10 PS 42/10 DISPONERING AV ØKT REFUSJONSINNTEKT FLATEBY BARNEHAGE ENDRING AV PUNKT 2.3 I KOMMUNALE VEDTEKTER FOR SFO FINANSIERING AV LEIRSKOLEOPPHOLD I SKOLENS REGI TERTIALRAPPORT KULTUR OG OPPVEKSTAVDELINGEN 2.TERTIAL 2010 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2011 KULTUR OG OPPVEKSTAVDELINGEN VALG AV NY REPRESENTANT TIL BARNEHAGESTYRET, YTRE ENEBAKK BARNEHAGE EVENTUELT Enebakk, 20. september 2010 Side 2

3 Side 3

4 PS 35/10 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/369 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 36/10 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Kommunestyret Kommunedelplan kultur Dokumenter som er vedlagt: Kommunedelplan kultur Strategisk utviklingsplan for kulturskolen Biblioteket: utdyping av status og prioriteringer Handlingsprogram idrett Høringsuttalelser fra Enebakk idrettsråd og Enebakk historielag Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Ordfører Bjerke framsatte følgende forslag: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling. Votering: Forslaget fra ordfører Bjerke enst. vedtatt. VEDTAK: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling. Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. VEDTAK: 1. Forslag til Kommunedelplan kultur vedtas. 2. Planen rulleres annethvert år. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Forslag til Kommunedelplan kultur vedtas 2. Planen rulleres annethvert år Side 5

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag Utvalg for kultur, oppvekst og skole vedtok 26. mai 09, sak 24/09 : Kulturtjenesten utarbeider forslag til Kommunedelplan kultur Prioriteringene i planen skal ledsages av kostnadsestimat Forslaget skal foreligge innen Formannskapet vedtok sak 55/10: Planen sendes ut på høring og tas deretter opp til ny behandling Planen har vært ute på høring med høringsfrist 15. august. Ved fristens utløp var det kommet inn høringsuttalelse fra Enebakk idrettsråd og Enebakk historielag. Rådmannen legger med dette fram forslag til Kommunedelplan kultur , og innstiller på at vedlagte planforslag vedtas. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser er det gjort endringer i p Handlingsplan med økonomioversikt, p Idretten, p Ragnhilds rom, p 2.15, 1 Bygdetunet Bakgrunn Vedtak i sak 24/09 i Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole, og vedtak i Fsk-sak 10/55. Saksopplysninger I arbeidet med planen har kulturtjenesten arrangert seminar hvor samarbeidspartnere fra kirke, næringsliv, lag og foreningsliv og Follo næringsråd, samt, kulturskole, bibliotek, skole og barnehagerepresentanter fra KOS- avdelingen har deltatt og kommet med innspill og forslag. Underveis har kulturtjenesten også kommunisert med ulike instanser i lag og foreningsliv, landbruk, næringsliv, skoler og barnehager. Planen omfatter hele kulturtjenestens virksomhet, bibliotek, kulturskole, kulturminnevern, tjenester og bidrag til kulturaktiviteter i regi av lag og foreninger, - idrett, sang musikk ideelle og humanitære organisasjoner, Den kulturelle skolesekken, Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset, ungdomsklubbene, og allmenne kulturtilbud til befolkningen. Planen forholder seg til Kommuneplan for Enebakk , og avdelingens innspill til Økonomiplan Forslaget har vært ute på høring i lag, organisasjoner, politiske partier, samt kunngjørt i lokalpressen og på kommunens nettsider. Ved fristens utløp var det kommet inn høringsuttalelser fra Enebakk Idrettsråd og Enebakk historielag: Side 6

7 Høringsuttalelser Enebakk idrettsråd - Handlingsplanen bør også omfatte kunstgressbane - Idrettsrådet foreslår å ta en 50 prosent prosjektstilling i administrasjonen som idrettskonsulent, f.eks i den nyopprettede friluftsseksjonen inn i handlingsplanen - Idrettsrådet foreslår at første avsnitt under tabellen i p utgår idet de mener analysen er faktabasert og lite relevant. Enebakk historielag - Under p kulturminnevern og kulturarv, mener laget at målet bør være en bygdehistorie og ikke kulturhistorie. - Under p Ragnhilds Rom opplyser historielaget at driften i Ragnhilds Rom nå er avviklet og at lokalene fra 1.januar 2010 fungerer som lagshus for Enebakk historielag. Laget leier imidlertid gjerne ut til ulike arrangementer i samarbeid med kommunen eller lag og foreninger. Kommentarer Midler til formålet er avsatt i økonomiplanen i 2011 og Som en konsekvens av dette tas tiltaket inn i handlingsplanen Det er foreslått en 20 prosent prosjektstilling med kompetanse på spillemiddelsøknader i administrasjonen. Friluftsseksjonen ligger inn under teknisk avdelingen og nye stillinger der sorterer ikke inn under kulturtjenestens ansvars/myndighetsområde. Rådmannen vurderer at det gjelder den siste setningen i avsnittet. Siste setning i avsnittet strykes. Rådmannen vurderer at gårds- og slektshistorien som allerede er skrevet sammen med en lokal kunstkulturhistorie også omfatter bygdas samlede historie på alle plan. Tekst under p Ragnhilds Rom ender i samsvar med dette - - Under p Bygdetunet skriver at historielaget at kommunen fremtidig bør ta større ansvar for vedlikehold av Bygdetunet. Historielaget har siden ivaretatt deler av dette gjennom en driftsavtale med kulturtjenesten, i tillegg til at de har ivaretatt rengjøring, omvisninger, historisk dokumentasjon og registreringer. - Historielaget peker på manglende vedlikehold av husmannsplassen de siste årene, og mener at Engerholm bør innlemmes i Bygdetunet og dermed komme inn under driftsavtalen med Historielaget. Videre oppfordres kommunen til å ta Engerholm i bruk som kultur- og lokalhistorisk formidlingssenter. Rådmannen vurderer at det under p i planen tas inn følgende setning: Driftsavtalen med Enebakk historielag reforhandles med tanke på fordeling av vedlikeholdsoppgavene. Rådmannen finner det urimelig å legge Engerholm inn under historielagets driftsavtale med kulturtjenesten samtidig som Historielaget ønsker at kommunen tar større ansvar for vedlikehold på Bygdetunet. Det har i løpet av 2010 vært gjennomført flere rydde-og vedlikeholdsoppgaver, og behov er registrert i samarbeid med teknisk avdeling. Angående bruken av husmannsplassen har den vært aktivt brukt i DKS de siste to årene i samarbeid med Enebakk bygdekvinnelag. Fra sommeren 2011 planlegges søndagsåpent koordinert med åpningstidene ved de andre samlingene og severdighetene i Kirkebygda. Dette framgår av planens kommentardel (del2) Vurderinger og begrunnelse Det foreliggende forslag til Kommunedelplan kultur gir god oversikt over, og prioriteringer av oppgaver og tiltak på hele kulturfeltet. Vurdering av innkomne høringsuttalelser framgår av kommentarene i tabellen ovenfor. Rådmannen anser at det foreliggende plandokumentet svarer på bestillingen i KOS- sak 24/09, og innstiller på at planen vedtas. Videre at planen rulleres annethvert år. Side 7

8 Saksnr: 2009/369 Arkivkode: 144 KOMMUNEDELPLAN KULTUR DEL FORORD VISJON FOR ENEBAKK KOMMUNE: Generelt MÅL OG FORSLAG TIL TILTAK Hovedmål i planperioden Generelle tiltak Bibliotek Kommunikasjon Kulturpris og stipender Kulturminnevern og kulturarv Billedkunst Kulturdager/samarbeidsprosjekter Kultur og næringsutvikling Kirken som kulturformidler Tiltak rettet mot barn og unge Kulturskolen Den kulturelle skolesekken Tverrfaglig samarbeid Junior- og ungdomsklubber Stimulering av tiltak rettet mot barn og unge med funksjonshemninger Kultur og næring Sikring av økonomiske rammer gjennom kommunale og andre tilskuddsordninger Handlingsplan med økonomioversikt DEL MANDAT NASJONALT SIKTEMÅL FOR KULTURPOLITIKKEN KULTURPLANENS VISJON RAMMEVILKÅR - STATLIGE OG LOKALE Lover Lokale rammevilkår Økonomi Utvikling, kulturbudsjettet fra KULTURENS EGENVERDI TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER OPPVEKSTMILJØET KULTUR I SKOLER OG BARNEHAGER Skolene Barnehagene BIBLIOTEKET Utvikling ENEBAKK KOMMUNALE KULTURSKOLE ORGANISERT FRITIDSVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE Idretten Korpsene Kor Teater/dramagrupper FRITIDSKLUBBENE Flateby junior/ungdomsklubb Kirkebygda miniklubb Ytre Enebakk ungdomsklubb Økonomiske rammeforutsetninger...19 Side 8

9 Side 2 av Utviklingsperspektiver for drift av fritidsklubber BILLEDKUNST GALLERIER Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset Ragnhilds rom Galleri EK MUSEER OG KULTURMINNER Bygdetunet Engerholm Hjulmakerverkstedet Kulturminneløypene KONSERTER OG FESTIVALER Kulturdagene Kirkemusikkfestival KIRKEN Kirkebyggene: Historie, arkitektur og kunst Enebakk kirke Mari kirke Kulturelle aktiviteter i kirken Kirkens rolle i Den kulturelle skolesekken KULTUREN I REGIONAL SAMMENHENG KULTUR OG NÆRINGSLIV Handlesentrene som kulturarena Kultur og historie i skreddersydde pakker LANDBRUSNÆRINGEN SOM SAMARBEIDSPARTNER...27 VEDLEGG 28 REFERANSER.. 29 Side 9

10 Side 3 av 29 1 Del FORORD Det i mange år vært et omforent mål å utvikle Enebakk som en kulturaktiv kommune. Kulturtjenesten arbeider aktivt for å nå dette målet. Størrelse og innbyggertall tatt i betraktning, har Enebakk allerede et aktivt kulturliv, hvor en stor del av befolkningen til enhver tid deltar i ulike former for kulturaktiviteter. Vi har en kulturskole med kvalitativt gode tilbud innenfor ulike fag. Vi har et velfungerende bibliotek med tilbud til alle deler av befolkningen. Vi har i vår historie kjente forfattere og kunstnere, vi har en 900 år gammel middelalderkirke, vi har vernede og fredede bygg fulle av spennende kulturhistorie, og vi har et blomstrende og variert lag og foreningsliv. Potensialet til videreutvikling og enda sterkere profilering som kulturkommune er absolutt til stede. Da er det nødvendig å vite hvor vi vil, hvordan vi skal komme dit, og hva som kreves av økonomiske og bemanningsmessige ressurser. Denne planen omfatter hele kulturtjenestens virksomhet, bibliotek, kulturskole, kulturminnevern, tjenester og bidrag til kulturaktiviteter i regi av lag og foreninger, - idrett, sang musikk ideelle og humanitære organisasjoner, Den kulturelle skolesekken, Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset og ungdomsklubbene, og allmenne kulturtilbud til befolkningen. Planen forholder seg til Kommuneplan for Enebakk , og Økonomiplan Planen er todelt: Del 1 omfatter mål og tiltak, med konkret handlingsplan for Del to forteller om aktivitetene innenfor kulturlivet, utdyper og danner grunnlag for prioriteringene. 1.2 VISJON FOR ENEBAKK KOMMUNE: Enebakk, den grønne kulturkommunen Generelt I Enebakk finnes det et stort spekter av lag, organisasjoner og foreninger. Det er en organisasjonstilknytning pr husstand på 2,5 personer. Det foregår tidvis spennende samarbeid mellom ulike grupper av amatører og profesjonelt utøvende kunstnere. Enebakk har markert seg som en interessant kulturarena både for lokale og nasjonale kulturmiljøer og kulturarbeidere. I tillegg har Enebakk et potensiale for kulturbaserte næringer og bygdeturisme. En satsing grunnlagt på en helhetlig innsats på disse områdene vil føre til at Enebakk styrker sin profil som en interessant kulturkommune. Kulturtilbud, idrett, nærmiljø og friluftsliv er med på å gjøre fritiden mer meningsfull for barn og unge. Lag og organisasjoner skaper gode sosiale møteplasser og gir alle innbyggerne Side 10

11 Side 4 av 29 mulighet til å delta. Det ligger imidlertid noen begrensninger i at Enebakk ikke har lokaler som rommer mer enn 200 personer. Derfor bør det i løpet av planperioden utvikles flere kulturarenaer i tilknytning til hver krets, dvs lokaler som er tilrettelagt for konserter, utstillinger, teater m.m. Slike lokaler bør finnes i alle skolebygg, og ha universell utforming. Kommunen vil bidra til å skape gode vilkår for kunst- og kulturformidling ved så langt som mulig å tilrettelegge de økonomiske rammene og være behjelpelig med å skaffe egnede lokaler. Formålet er å koordinere kulturtiltak med fokus på å utvikle samarbeide mellom lokalt kulturliv og kommunen. Kommunen vil også legge til rette for at det finnes et kulturtilbud til befolkningen generelt gjennom å arrangere kulturdager som omfatter kunstutstillinger, konserter, litteraturformidling, kulturkafèer, idrettsarrangementer m.m. Arrangementskollisjoner og dårlig informasjon må unngås slik at alle får anledning til å delta på arrangementene, og slik at arrangøren får det publikum de håper. Etablering av en nettside for enebakks kulturliv er et ønske fra publikum. Gjennom årlige kulturstipender vil kommunen stimulere unge talenter til videreutvikling og perfeksjonering. 1.3 MÅL OG FORSLAG TIL TILTAK Hovedmål i planperioden Kulturskoletilbud til 30 % av grunnskolens elever. Varierte kulturskoletilbud med økt synlighet i alle kretser Bygge nytt bibliotek i Kirkebygda. Etablere kunstgressbane i samarbeid med idrettslagene. Ha likeverdige, rusfrie, fritidsklubbtilbud i alle kretser Anlegge utendørs kulturarena/utescene nedenfor Enebakk bygdetun Utvidelse av gymsal/idrettsbygg ved Enebakk ungdomsskole Markedsføre Enebakks kunstsamlinger, severdigheter og kulturminner Enebakk skal ha en tydelig profil for kulturbasert næring Generelle tiltak Bibliotek Utvide biblioteklokalene i Kirkebygda Styrke bibliotekets budsjett Opprette en 50 prosent fagstilling Utvide bibliotekets åpningstid til 45 timer i uken Tilby flere kulturarrangementer Bygge ut de digitale tjenestene Side 11

12 Side 5 av Kommunikasjon Etablere fellesforum for kulturaktiviteter i Enebakk Effektivisere informasjon og kommunikasjon med samarbeidspartnere gjennom å ta i bruk nye kanaler; e-post, nettsider, facebook osv Ha en proaktiv holdning overfor mediene Kulturpris og stipender Kulturpris tildeles annenhvert år ut fra gjeldende retningslinjer Ordningen med kulturstipender utvides og videreføres Kulturminnevern og kulturarv Utarbeide en brosjyre med informasjon og våre kulturminner til nyinnflyttede Skrive og utgi bygdas kulturhistorie Ta Rausjø skole i bruk som DKS tiltak Arrangere årlige Bli kjent i Enebakk turer Merke og rydde kulturminneløypene i samarbeid med Historielaget Samarbeide med skolene om kulturminneadopsjon Flytte hjulmakerverkstedet til opprinnelig lokalisering ved Tangenelva Billedkunst Månedens bilde i flere offentlige bygg Rullering av kommunens kunstsamling Samleutstilling av kommunens kunst Bruk av lokale kunstnere i skole og barnehage Kulturdager/samarbeidsprosjekter Arrangere kulturdager annenhvert år Arrangere samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle kulturkrefter annenhvert år Kultur og næringsutvikling Etablere forum for næring og kulturliv Gjennomføre et stort arrangement med næringspolitisk profil annenhvert år Side 12

13 Side 6 av 29 Samarbeide med handlesentrene og lag og foreninger om kulturaktiviteter som tilbud i sentrene Tilby guidede pakketurer til våre severdigheter Kirken som kulturformidler I samarbeid med fellesrådet Markedsføre kirken som kulturell arena Videreutvikle DKS-samarbeidet med kirken Etablere omviserordning Etablere nisjetilbud tilpasset bygningens særegenhet Arrangere kirkekonsertuke Tiltak rettet mot barn og unge Utarbeide plan for samarbeid om felles prosjekter Lage oversikter over tilgjengelige ressurser og totalt ressursbehov Lage kulturkalender Bruke kulturskolen som senter for koordinering og kompetanse Kulturskolen Videreutvikle samarbeidet mellom skole, barnehage og lag og foreninger Øke bemanningen Etablere kulturskoletilbud i alle SFO ene i kommunen Revidere kulturskolens strategiplan Utvikle kulturskolen til et lokalt kulturpedagogisk ressurssenter Utvikle et bredere tilbud Etablere dramatilbud for barn og unge i Ytre Enebakk i samarbeid med EBU Arrangere skrivekursprosjekt i samarbeid med biblioteket. Opprettholde gode vikarordninger Den kulturelle skolesekken Få DKS aktivt inn i barnehagene Videreføre de lokale tilbudene Lage et kunstprosjekt om kunstneren Erling Enger som DKS tiltak Tverrfaglig samarbeid Frie fraspark inn i skolen - samarbeid med kulturskole og idrettslag om mer fysisk aktivitet i skolen Side 13

14 Side 7 av 29 Felles plandag skole-barnehage: Workshop med lokale krefter Fellesprosjekter mellom kulturskole, barne- og ungdomsteater og idrettslag Junior- og ungdomsklubber Opprette ungdomsstyrer i alle klubbene Sikre universell utforming av alle klubblokaler. Sikre klubbansattes kompetanse gjennom nødvendig kursing Utvide åpningstidene ved to av fritidsklubbene. Øke klubbenes totale bemanning Sikre ungdommens muligheter til å bestemme drift og opplegg for aktivitet gjennom demokratiske beslutninger Stimulering av tiltak rettet mot barn og unge med funksjonshemninger Øke den årlige avsetningen til tiltak for funksjonshemmede Samarbeide med lag og foreninger om bedre informasjon om tilbudene Påse at diskrimineringsloven etterleves i kommunale bygg Kultur og næring Etablere et forum for kultur og næring innen 2011 Videreføre og videreutvikle kultursamarbeid med handlesentrene Pakke guidede turer til våre severdigheter i samarbeid med lokale kulturaktører Sikring av økonomiske rammer gjennom kommunale og andre tilskuddsordninger Opprettholde tilskuddsrammene justert for prisstigning i planperioden Opprette prosjektstilling tilknyttet spillemiddelsøknader Søke aktivt på tilskuddsordninger relatert til barn og unge Side 14

15 Side 8 av Handlingsplan med økonomioversikt År Aktivitet Økonomisk konsekvens 2011 Scene Igna Amfi (Investering) 2011 Kulturskoletilbud i SFO i alle kretser innen prosent prosjektstilling i administrasjonen Beskrivelse Amfiet ved Igna har plass til personer. Skal vi ha utbytte av verdiene vi har lagt ned, må anlegget kompletteres med scene. Tiltaket er satt opp som hovedmål i kommuneplanen, og vil i tillegg imøtekomme publikumskrav (ref.kulturloven). Prosjektbeskrivelsen er klar, vi sender søknad om midler til kulturrådet 1.juni Vi søker om tilskudd fra satsingsmidlene for kulturskolen. Midlene er ikke lyst ut enda, men vi må påregne krav om egen økonomisk avsetning Styrking av kommunens ressurs og kompetanse på spillemiddelsøknader. Siden det innenfor dette området er an ansvarsfordeling mellom teknisk avd og kulturtjenesten foreslås at utgiftene deles mellom avdelingene Utvidelse av biblioteket Iflg. tidligere vedtak 2011 Inventar i nye biblioteklokaler 2011 Årlig styrking av bibliotekets budsjett 2011 Flytting av hjulmakerverkstedet 2011 Utvidelser av åpningstid jr/ungdomsklubber 2011/2012 Kunstgressbane Enebakk IF og IL Driv prosent fagstilling ved biblioteket 2012 Salg av guidede pakketurer til våre severdigheter 2012 og 2014 Kulturdager med fokus på samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle 2013 Formelt samarbeid EBU- Kulturskolen Bibliotekets hyller er utslitt. Det blir dessuten nødvendig å investere i mer hyller og annet inventar i nye lokaler Konsekvens av realisering av nye biblioteklokaler styrking av bok/mediebudsjett, midler til ny teknologi, nye medier, samt kulturarrangementer Settes opp på grunnmuren ved Tangenelva hvor det opprinnelig sto. Bygget reises på dugnad Utvidelse av åpningstiden ved fritidsklubbene med henholdsvis 3 t pr uke i 2 klubber I hh.til kommuneplan og økonomiplan Med utvidet areal og utvidede åpningstider er det nødvendig å styrke bemanningen Opprusing av skulpturene i Butenschønsamlingen, avtaler med guider, markedsføring. Her ligger det i hvert av årene imidlertid et betydelig inntektspotensiale. Ref. kommuneplanen s.27 første og siste avsnitt Kan etableres innenfor dagens ressurser som finnes, med en liten påplussing av driftstilskuddet til EBU Side 15

16 Side 9 av 29 2 Del MANDAT Med utgangspunkt i Enebakk kommunes visjon Enebakk, den grønne kulturkommunen har utvalg for kultur, oppvekst og skole i møte 26. mai 09 vedtatt at det skal utarbeides et forslag til kommunedelplan kultur Planen skal inneholde en prioritert handlingsplan med kostnadsestimat for perioden Kulturtjenesten har arrangert seminar hvor samarbeidspartnere fra kirke, næringsliv, lag og foreningsliv, skole og barnehagerepresentanter, samt Follo næringsråd har kommet med innspill og forsalg til planen. 2.2 NASJONALT SIKTEMÅL FOR KULTURPOLITIKKEN I Stortingsmelding nr 48 av Kulturpolitikk fram mot 2014 har Regjeringen sagt følgende om kulturpolitikkens siktemål: Det er viktig å leggja til rette for mangfaldet innanfor kulturlivet. Eit breitt spektrum av skapande, utøvande, dokumenterande og formidlande innsatsar frå alle delar av kulturfeltet er ei verdfull motvekt mot den einsrettande krafta ulike kommersielle krefter i samfunnet kan representera. Eit aktivt og engasjerande kulturliv er viktig både på individ- og samfunnsnivå. Ein dynamisk og pulserande kultursektor som kommuniserer godt med breie brukargrupper er eit uunnverleg aktivum for landet. Kultursektoren er kjelde til kreativ inspirasjon, kunnskap og opplevingar for alle aldersgrupper både for folk flest og for avgrensa grupper med særskilde interesser og behov 2.3 KULTURPLANENS VISJON Enebakk, den grønne kulturkommunen med forutsigbare vilkår, og arenaer der alle kan delta i kulturlivets fulle bredde. Visjonen tar opp i seg en anerkjennelse av kulturens betydning for trivsel og utvikling for innbyggerne, og en stadfesting av at Enebakk kommune ser kulturlivet som en sentral medaktør i utvikling av det Enebakk vi er enige om at vi ønsker. 2.4 RAMMEVILKÅR - STATLIGE OG LOKALE Kulturlivet i kommunene mottar ikke lenger øremerkede statlige midler til kulturformål. Det nye inntektssystemet som ble innført i 1986 medførte en praksis med rammeoverføringer, som igjen ga uforutsigbarhet for kulturlivet. Kulturlivet konkurrerer med andre, sterkt lovregulerte virksomheter om disse midlene. Fram til 2007 hadde man heller innen lov som hjemlet kulturen. Da fikk vi Kulturloven ( Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd.) Denne loven fastslår at kommunen har ansvar for at kulturlivet har forutsigbare vilkår Side 16

17 Side 10 av 29 å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang på informasjon om ordninger med økonomiske støtte og andre virkemidler og tiltak. I tillegg til kulturloven forholder kulturtjenesten seg til følgende Lover opplæringslovens 13-6 om kulturskoler Lov om folkebibliotek Lov om kulturminner Lov om film og videogram For kulturlov, lov om folkebibliotek og lov om kulturskoler sier loven fortsatt ikke noe om nivå eller kvalitet på disse tilbudene Lokale rammevilkår Kommuneplan for Enebakk Økonomiplan Lokale retningslinjer for tilskudd til kulturformål i Enebakk Lokaler for kulturell virksomhet, se vedlegg Økonomi Kulturtjenesten har i 2010 et budsjett på Budsjettet fordeler seg slik: Ansvar Budsjett 2010 Bibliotek Museer Kulturformål Kulturskole Flateby ungdomsklubb Kirkebygden ungdomsklubb Ytre Enebakk ungdomsklubb Kulturtjenesten administrasjon Den kulturelle skolesekken Sum for enheten Det er signalisert at avdelingen må regne med store innsparinger i økonomiplanperioden. Økonomisk utvikling på kulturfeltet i Enebakk de siste 5 årene: Årstall Innbyggertall Brutto driftsbudsj Drift kultur* Prosent av kommunens driftsbudsj. Kulturkroner pr innbygger 2,8 2,8 2,8 3,0 2,9 2, Side 17

18 Side 11 av Utvikling, kulturbudsjettet fra KULTURENS EGENVERDI Mange har forsøkt å forklare ordet kultur. Bare i faget sosialantropologi hadde man over 150 definisjoner allerede for 30 år siden. I tillegg til at ordet i seg selv betyr å dyrke, er kulturpolitikk og kulturarbeid innen offentlig forvaltning i stor grad et virkemiddel til å skape trivsel og identitet, gode opplevelser av kunst, idrett, sang og musikk, teater og lokalhistorie. Men kultur handler også om det som folk skaper og utvikler sammen eller hver for seg. Kultur er å ivareta vår historie, vår identitet, og alt som vi fyller livet med ut over jobb og familie. Ta bort vår kulturarv, all kunst og kulturell aktivitet og se hva som blir tilbake. Når det argumenteres for ressurser til kultur, brukes ofte kulturens forebyggende og helsebringende betydning. Det er ikke nødvendig å lete etter alibi for å rettferdiggjøre kulturkroner. Kulturen har en egenverdi i gleden over å skape, i utøverens bestrebelser etter optimal formidling av budskap og prestasjoner som inspirerer og gir gjenklang i den som mottar og i opplevelser som løfter oss over hverdagen og beriker våre liv. 2.6 TVERRFAGLIGE UTFORDRINGER Kulturtjenesten samarbeider med alle kommunale avdelinger på ulike områder og ulike nivåer. Vi er avhengige av godt samarbeid med teknisk avdeling når det gjelder forvaltning av kulturanlegg, vernede og fredede bygninger, spillemiddelsøknader med mer. For optimalt utnyttelse av de ressursene som er til rådighet er det nødvendig å finne gode rutiner for dette samarbeidet. Samorganiseringen mellom Kultur- oppvekst og skole ligger i utgangspunktet godt til rette for samarbeid med skole og barnehage. Samarbeid om opplegg for Den kulturelle skolesekken kan forbedres ved at skole og barnehagerepresentanter blir en del av arbeidsgruppa som setter opp programmer og kjøreplaner slik at tilbudene blir enda bedre tilpasset og i den grad det er mulig, integrert i læreplanene. Kulturskolens lærere kan også i større grad benyttes som Side 18

19 Side 12 av 29 ressurser i kreative kulturprosjekter i skolen. Dette forutsetter at det settes av tid i lærernes arbeidsplaner samt egne lønnsmidler til formålet. En alternativ løsning for å kunne benytte kulturskolens pedagoger på er å sørge for kombinasjonsstillinger i grunnskole og kulturskolen, slik at kompetansen samles i større stillinger innenfor Enebakk kommune. Tidligere samarbeidsprosjekter gjennom Positivt skolemiljø og skoleprosjekter på Enebakk ungdomsskole, Mjær ungdomsskole, Kirkebygda skole og Ytre Enebakk skole er gode eksempler på tverrfaglige prosjekter mellom kulturskolen og grunnskolene. 2.7 OPPVEKSTMILJØET Enebakk kommune har en ung befolkning, og antall barn og unge ligger over landsgjennomsnittet. Andel barn og unge 0-15 år utgjorde i prosent av befolkningen. Til sammenligning utgjør antall pensjonister mellom 67 og 79 år 5,8 prosent. Samtidig er vi en pendlerkommune hvor ca 70 prosent av befolkningen har sitt arbeid utenfor Enebakk. Det setter store krav til det offentliges ansvar for tilrettelegging av et godt og trygt oppvekstmiljø, og byr på utfordringer både innen barnehage, skole, fritidsaktiviteter og oppvekstmiljø generelt. Oppvekstmiljø for barn og unge er ett av satsingsområdene i Kommuneplanen. Det skal tilrettelegges for fritidsaktiviteter for barn og unge i samarbeid med lag og foreninger. Enebakk har allerede et rikt lag og foreningsliv. Av kommunens 84 lag og organisasjoner retter 33 organisasjoner seg spesifikt mot barn og ungdom i alderen 6 19 år. I tillegg kommer kulturskolen med sine rundt 320 elever under 19 år og ungdomsklubbene. Det finnes ungdomsklubbtilbud i Ytre Enebakk og på Flateby, og miniklubbtilbud i Kirkebygda. Brukerundersøkelser viser at det finnes få uorganiserte ungdommer i Enebakk. Det er også et faktum at mange barn og unge er med i flere organisasjoner samtidig. De gjelder også de såkalt uorganiserte. En av utfordringene i det frivillige kulturlivet er å bevare de gode miljøene i lag og foreningsliv, og å samordne og kommunikasjon på tvers for maksimalt utbytte av totale ressurser til rådighet. 2.8 KULTUR I SKOLER OG BARNEHAGER Skolene Den nye formålsparagrafen i skolen fastslår følgende: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Videre heter det i læreplanen for grunnskolen (K06): Opplæringa må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde, form, tone og ord må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst Side 19

20 Side 13 av 29 Den kulturelle skolesekken (DKS) er ett verktøy i arbeidet for å leve opp til de nedfelte målene i formålsparagraf og læreplan. DKS er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skole og barnehage får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom skolene og kulturtjenesten. Et av målene med DKS er å medvirke til å innlemme kunstneriske og kulturelle utrykk i realiseringen av skolens læremål. DKS er en av tre grunnpilarer som regjeringens kulturpolitikk overfor barn og unge hviler på. De andre er de kommunale kulturskolene og Ungdommens kulturmønstring. Disse tre tiltakene har nylig inngått en intensjonsavtale som skal bidra til styrket og mer koordinert samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt. I Enebakk gjennomføres i dag UKM i regi av kulturskolen, og kulturskolen er sterkt inne i DKS. Vi er på vei til å etterleve denne avtalen. Erfaringene er positive, men det er absolutt muligheter for videreutvikling og forbedring. I DKS-sekken her i Enebakk finnes både profesjonelle innkjøpte produksjoner fra Akershus fylkeskommune og Rikskonsertene, og lokale tilbud som skal gjøre ungene kjent med egen kulturarv, og bygdas kunstnere og kulturarbeidere. Lokale tilbud er utarbeidet - og gjennomføres i samarbeid med Enebakk bibliotek, kulturskolen, Enebakk historielag, og Enebakk bygdekvinnelag. Framover er det et ønske fra kulturtjenesten så vel som både skole, barnehage og 3.sektor å videreutvikle samarbeidet og bygge ut de lokale tilbudene, samtidig som midler må sikres til fortsatt innkjøp av profesjonelle produksjoner Barnehagene DKS har til nå i liten grad gitt tilbud til barnehagene. Barnehagene har imidlertid et nært og godt samarbeid med biblioteket. Barnehagene inviteres til biblioteket, og barnebibliotekaren er ute i den enkelte barnehage og driver litteraturformidling. Biblioteket og barnehagene samarbeider om oppbygging av temakasser. Fra 2009 er det egne bibliotekansvarlige i barnehagene, og det planlegges forsøksvis utlån fra i første omgang én av barnehagene i kommunen. Barnehagene besøker også Enger- Butenschønsamlingene. Det er et klart uttrykt ønske fra barnehagene å bli trukket mer aktivt med i Den kulturelle skolesekken. I første omgang planlegges det å lage små produksjoner i samarbeid med kulturskolen, men det er også aktuelt å kjøpe inn produksjoner spesielt rettet mot førskolebarn. Det vil kreve en noe utvidet budsjettramme. Det planlegges også en videreutvikling av samarbeidet med biblioteket. Det kan blant annet skje gjennom flere besøk av barnebibliotekar, forfatterbesøk, flere teaterforestillinger i biblioteket, og faste møter med bibliotekansvarlige i barnehagene med faglig påfyll om barnelitteratur. I den forbindelse er det viktig at det i budsjettet tas høyde for utgifter til transport. Barnehagene ønsker å utvide samarbeidet med lag og foreninger om kulturtilbud. Er slikt samarbeid kan være med på å oppfylle intensjonen om å fremme kunnskap om lokal kultur og historie og gi barna stolthet og identitet. Side 20

21 Side 14 av BIBLIOTEKET Bibliotekets formål er i henhold til biblioteklovens veiledende retningslinjer å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal gi den enkelte best mulig anledning til å tilegne seg faglige og allmenndannende kunnskaper, videst mulig informasjon og orientering om aktuelle samfunnsspørsmål, mulighet for personlig utvikling, kulturell og menneskelig opplevelse. Biblioteket skal, gjennom en aktiv og utadvendt virksomhet utbre kjennskap til litteratur, formidle kulturverdier, kunnskap og informasjon og gi grunnlag for debatt og meningsutveksling Utvikling I Stortingsmelding nr. 23 ( ) Bibliotek: kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i en digital tid har Regjeringen bl.a. sagt følgende om folkebibliotekenes utvikling: Folkebibliotekene skal være: Åpne, attraktive og tilgjengelige møteplasser Læringssentre Opplevelsessentre Skal ha fagpersonale i dialog med brukerne Arenaer for kultur- og litteraturformidling Være viktige aktører for å styrke brukernes informasjonskompetanse og digital kompetanse Digital tjenesteformidler I Kommuneplan for Enebakk står det at biblioteket skal videreutvikle sine tilbud overfor kommunens innbyggere når det gjelder kultur, kunnskap og informasjon. Biblioteket skal være en brukerorientert kunnskapsbedrift og et faglig kompetansesenter hvor personalet til enhver tid er oppdatert. Biblioteket samarbeider internt i kommunen og eksternt med lag og foreninger, og har biblioteksamarbeid med flere regioner. For å kunne gi best mulig tilbud er det behov for nytt bibliotek/utvidelse av arealet i Kirkebygda. Tidligere veiledende arealnormer for folkebibliotek satt som målsetting: 10 innbyggere pr m2. Dette ville med dagens innbyggertall bety et bibliotek på 930m2. De fysiske rammer og tilgjengeligheten bør tilrettelegges slik at biblioteket også kan fungere som en sosial møteplass. De nye lokalene bør utformes slik at alle aldersgrupper og bibliotekets differensierte virksomhet blir tilgodesett, inklusive bibliotekets samlinger og publikumsarealer, studieplasser, brukeropplæring og øvrig virksomhet. Biblioteket har i dag følgende tilbud utlån av bøker og medier informasjonsinnhenting og innlån fra andre bibliotek leseombudsvirksomhet (del av Den kulturelle spaserstokken) litteraturformidling ( Litterær lunsj ), forfatterbesøk og andre arrangementer for voksne litteraturformidling, forfatterbesøk, eventyrstund og andre arrangementer for barn og ungdom Side 21

22 Side 15 av 29 lesestimulerende tiltak, herunder sommerens lesekampanje annet utadrettet arbeid bibliotekbesøk for skoler og barnehager depotordning for barnehager og helsestasjoner oppbygging, vedlikehold og utlån av temakasser til barnehagene opplegg for brukeropplæring, kildekritikk og foreldremøter på skolene miniutstillinger SeniorSurf. (dataopplæring) samarbeid internt og eksternt i kommunen og i fylket Med nye og utvidede lokaler blir det behov for å øke bibliotekets bok- og mediebudsjett, og å styrke bemanningen. Sentrale føringer, bibliotekets drift og utviklingsmuligheter er nærmere beskrevet i vedlegg nr 2.10 ENEBAKK KOMMUNALE KULTURSKOLE Tilbyr barn og unge opplæring innen sang, dans, musikk og visuell kunst som tegning og maling. Kulturskolen har som mål å videreutvikle seg til en kulturskole som dekker 30 % av elevmassen på grunnskolenivå. Kulturskolen skal ta hensyn til alle elevers potensial, tilhørighet og kulturbakgrunn. Undervisningen tar utgangspunkt i at alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, fantasier og tanker gjennom kreativ utfoldelse. Dette kan skje gjennom godt tilrettelagte tilbud, tilrettelagte arenaer innenfor scenisk opptreden, gode sosiale arenaer, samarbeid med frivillige organisasjoner som for eksempel korps, kor, teatergrupper, Follo og Nedre Romerike kulturskoler med flere. Kulturskolens har i dag til sammen 11 deltidsansatte i administrasjon og undervisningsstillinger som sikrer dagens gode drift. Alle pedagogene har pedagogisk høgskoleutdanning fra kunst og musikkhøgskoler. Kulturskolen har kapasitet til 350 elevplasser men 330 elevplasser er i bruk. Dette tilsvarer ca 23. prosent av grunnskolens elevmasse. De ubenyttede elevplassene i dag fordelt på piano og dans. En utfordring kan være at kulturskoletilbudene varierer i de ulike kretsene, og vi konkurrerer med private tilbud og idrettslagene innen noen av fagene. Vi må møte denne konkurransen og bli det beste og gunstigste alternativet. Samarbeid med konkurrentene vil også kunne føre til nye gode tilbud for barn og unge. Statlige føringer er tydelige på at kulturskolen skal mer inn i SFO, og funksjonen som lokalt ressurssenter for kulturlivet skal styrkes. Kulturskolen er et lokalt kompetansesenter innenfor kunst og kultur. Den kan yte service til alle som ønsker å benytte seg av tilbudene eller være en god samarbeidspartner for skoleverket og det øvrige kulturlivet i Enebakk kommune. Enebakk kulturskole arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på undervisningstilbudene samt det pedagogiske ståstedet i forhold til lokale behov og forutsetninger. Kulturskolen skal være en moderne, brukerorientert skole som ivaretar elevenes interesser og repertoarønsker. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert gjennom fagdager i Region Østs kulturskolenettverk, kurs og andre kompetansehevende tiltak. Side 22

23 Side 16 av 29 Kulturskolens strategiplan følger vedlagt ORGANISERT FRITIDSVIRKSOMHET FOR BARN OG UNGE Barn og unge i Enebakk har mange tilbud om organiserte fritidsaktiviter. Barne- og ungdomsorganisasjonene har til sammen 2661 medlemmer under 20 år. Disse fordeler seg på 2105 i idrettsorganisasjoner, 203 i sang og musikkorganisasjoner og 353 i humanitære og ideelle organisasjoner. Det må tilføyes at mange i denne aldersgruppen er medlemmer i flere organisasjoner samtidig. I tillegg til tilbudene gjennom frivillige lag og organisasjoner har barn og unge i alderen år tilbud gjennom de kommunale fritidsklubbene. Kulturtjenesten ser det som en utfordring å bidra til å få til en bedre oversikt over, og koordinering av fritidstilbudene til barn og unge. Samtidig er det en målsetting å opprettholde og videreutvikle det gode samarbeidet med 3. sektor gjennom blant annet dialogmøter og samarbeid om ulike kulturarrangementer i regi av organisasjonene, eller i egen regi. Gjensidig praktisk og økonomisk støtte til gjennomføring er nøkkelord i denne sammenhengen. Det er også et ønske å stimulere de unges interesse og engasjement gjennom å initiere og bidra økonomisk til samarbeidsprosjekter mellom medlemmene og profesjonelle krefter innenfor de ulike uttrykk Idretten Idretten i Enebakk organiserer et svært høyt antall barn og unge i alderen 6 20 år, totalt sett har idrettens organisasjoner i Enebakk 6202 medlemmer, og det er stor aktivitet innen de ulike lag. Oversikt over medlemmer i idrettsorganisasjonene i Enebakk: Medlemmer av Enebakk Idrettsråd 0 19 år år 0 19 år år Enebakk Idrettsforening Enebakk Pistolklubb Driv IL Enebakk Vannskiklubb Enebakk Jeger og Fiskerforening Fortuna Rideklubb Enebakk Motorsport Klubb Enebakk/Driv Fotball Østmarka Golfklubb Enebakk Klatreklubb,* Sum Dette betyr at 61 prosent av Enebakks befolkning er medlem i et av bygdas idrettslag. Det må nevnes at blant de 6202 medlemmene er 1660 medlemmer i Østmarka Golfklubb, hvor en stor del av medlemmene rekrutteres fra Oslo og omliggende kommuner. Side 23

24 Side 17 av 29 En utfordring for idrettslagene er å beholde barn og unge som aktive medlemmer slik at de opprettholder god fysisk aktivitet inn i voksenlivet. Likeledes er det en uttalt målsetting å øke de motoriske ferdighetene hos barn i førskolealder. Her har også barnehagene et ansvar for å sørge for tilstrekkelig fysisk aktivitet. Økt bevissthet omkring folkehelseperspektivet er også et anliggende for idretten i arbeidet med å nå målene. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring understreker nødvendigheten og behovet for kommunale/fylkeskommunale planer for fysisk aktivitet I Kommuneplanen for Enebakk er følgende hovedmål nedfelt for idretten: Enebakk kommune skal la hensynet til folkehelse og miljøet være styrende for all kommunal virksomhet Enebakk kommune skal samarbeide med lag og foreninger for å skape gode tjenester og aktiviteter På grunnlag av en vurdering av behov for arealer og anlegg innenfor idrett og fysisk aktivitet er det utarbeidet prioriterte handlingsprogram Handlingsprogrammet følger vedlagt. Det vises for øvrig til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Korpsene Det er i dag 4 korps i Enebakk et skolekorps i hver krets, og et voksenkorps, Enebakk Janitsjar. De siste årene har korpsbevegelsen generelt hatt problemer med rekrutteringen. Det har også vært merkbart i Enebakk. Rekrutteringen er imidlertid på vei opp i Enebakk skolekorps. Til sammen spiller 114 personer i korps i Enebakk, hvorav 93 barn og unge under 19 år. Kulturskolen har hatt formelt samarbeid med to av skolekorpsene om undervisningstimer. Fra kulturskolens side er det et ønske om et tettere samarbeid, men samarbeidet er tidvis sårbart pga langtidssykefravær i lærergruppa. Undervisningsbehovet i skolekorpsene bør imidlertid dekkes av kulturskolen. I tillegg til dette ville det være ideelt å ansette korpsdirigentene gjennom kulturskolen. Dette har vist seg så langt å være vanskelig ut fra flere forhold, men det arbeides kontinuerlig for å utvide samarbeidet. Kulturtjenesten har en oppfatnng av det dette ville styrke rekrutteringen til korpsene Kor Enebakk har et rikt og variert kormiljø som dekker et vidt spekter av repertoar og konsertaktiviteter. Det finnes kor innen alle nivåer fra barnekor, blandakor, bygdekor og kammerkor med tilnærmet profesjonelt nivå. Flere av korene er også innmeldt i egne landsomfattende kororganisasjoner som arrangerer kompetansehevende tiltak, korseminarer og stevner. Side 24

25 Side 18 av 29 Korene opptrer med egne konserter og i kulturarrangementer av forskjellig slag i hele Enebakk, og deltar i konkurranser og på stevner. Ett av korene, Alla Camera, har gjort seg bemerket i europeisk sammenheng gjennom å hente hjem gjevt sølv og gull flere ganger Teater/dramagrupper Enebakk Dramatiske Sælskab ble etablert i 1983, og er i dag et veletablert dramatilbud lokalisert til Flateby. Sælskabet fremfører årlig revyer, og andre oppsetninger på Flateby Samfunnshus. De har også høstet masse lovord når de år om annet har deltatt på revyfestivalen på Høylandet. Sælskabet har etter hvert ervervet seg gode kontakter i amatørteatermiljøene, og de besitter mye kompetanse. De har også eget lys og lydanlegg og egne folk til å betjene disse. I 2004 etablerte Sælskabet et barneteatertilbud som gjennom de årene det har eksister har vokst seg stort og sterkt. Enebakk barne- og ungdomsteater EBU, har de siste årene framført juleforestillinger både på Flateby samfunnshus, i C-arealet på Mjær ungdomsskole og i Edderkoppen teater i Oslo. EBU har også flere ganger deltatt med små produksjoner under Verdensdagen for psykisk helse og Bygdedagen. Ved Mjær ungdomsskole har det utviklet seg et teatermiljø gjennom lærerrevyene. 9.klasse elever lager hvert år en produksjon som de framfører for foreldre og slektninger, og Danseburet på Vik lager også spennende danseforestillinger som framføres både for foreldrene og for et større publikum på Vågsentret. Kulturtjenesten ønsker å se på mulighetene for å etablere et dramatilbud for barn og unge i Ytre Enebakk i samarbeid med kulturskolen, Enebakk barne- og ungdomsteater, og eventuelt danseburet på Vik FRITIDSKLUBBENE Fritidsklubbenes mål er å nå fram til unge med ulike sosiale forutsetninger, og legge særlig vekt på å nå den delen av barn og ungdom som ikke finner seg til rette i andre fritidstilbud. Enebakk kommune driver i dag fritidsklubb i alle kommunens tre kretser. Tilbudene drives på ulikt nivå og med ulik åpningstid. På Flateby er det juniorklubb og ungdomsklubb med henholdsvis 3 og 4 timer pr uke. I Kirkebygda er det miniklubb med 3 timer pr uke I Ytre Enebakk er det ungdomsklubb med 3,5 time pr uke Miniklubb omfatter barn i 1. 4.klasse Juniorklubb omfatter barn i 5. 7.klasse Ungdomsklubb omfatter ungdom i 8.klasse til og med fylte 17 år. Tilbudet er forskjellig fra klubb til klubb ut i fra de lokaler man har tilrådighet Flateby junior/ungdomsklubb har gode nyoppussede lokaler i Flateby Samfunnshus, der det er tilbud om diskotek, biljard, bordtennis, air-hockey, fotballspill, pc med internett, playstation og kafè. Forskjellen i drift av Side 25

26 Side 19 av 29 juniorklubb og ungdomsklubb er at man på ordinære juniorklubbkvelder gjerne arrangerer små lokale mesterskap i dans, bordtennis osv., mens ungdomsgruppa ikke ønsker organisert aktivitet på vanlige klubbkvelder. Ungdomsklubben drives derfor kun som et sosialt treffsted hvor ungdommen kan møtes for å høre musikk, danse, prate osv Kirkebygda miniklubb Holder til i egne lokaler ved siden av kultur og oppvekstadministrasjonen. Miniklubben er tilrettelagt særskilt for de yngste skolebarna. På klubben tilbys forskjellige formingsaktiviteter, det bakes boller og stekes vafler. Det finnes også diskotek, biljardbord og playstation, men musikken blir gjerne som bakgrunn til annen aktivitet. Klubben har også en liten kiosk. Det er ikke juniorklubbtilbud og ungdomsklubbtilbud i Kirkebygda Ytre Enebakk ungdomsklubb har nyoppussede lokaler på Bjerkely. Klubben har tilbud om bordtennins, diskotek, playstation, forskjellige brett/kortspill og kiosk. I tillegg til den ordinære driften i de forskjellige klubbene legges det til rette for spesielle arrangementer/prosjekter som konserter med lokale rocke-band, grilling, vinterferie/sommerferieaktiviteter, halloween- markering osv. Klubbene har i dag 6 ansatte, hvorav 2 har fagutdanning. Klubbdriften er basert på samspill med ungdommene selv, frivillige, foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det ytes et godt kvalitativt tilbud innenfor gjeldene budsjettramme ved alle klubbene Økonomiske rammeforutsetninger Fritidsklubbene har gjennom flere år manglet penger til å kunne skifte ut og supplere utstyr, Rammen har heller ikke vært tilstrekklig til å kunne utvikle aktivitetstilbudet eller gjennomføre spesielle arrangementer/prosjekter uten at man har måtte søke midler fra andre budsjettkapitler innenfor kulturtjenesten. Kommunestyret vedtok imidlertid i forbindelse med behandling av budsjett 2010 og økonomiplan å øke rammen for drift av fritidsklubbene med kr gjennom hele planperioden. Den økte rammen vil i 2010 bli benyttet til utskifting av inventar og utstyr. Fra og med 2011 vil vi se på muligheten og interessen for å bruke store deler av ressursen til å utvide åpningstiden ved en fritidsklubb med 3 timer pr uke, resten av styrkingsmidlene, ca kr , vil bli fordelt som driftsmidler mellom de tre klubbene og benyttet til bevaring av kompetanse, samt vedlikehold av utstyr Utviklingsperspektiver for drift av fritidsklubber. Klubbene skal være rusfrie tilbud.. Erfaring viser at ungdommens preferanser når det gjelder rusmidler er i stadig endring. Det er derfor vesentlig at kompetanse på dette området opprettholdes og oppdateres med kursing av ansatte med jevne mellomrom. Side 26

27 Side 20 av 29 For å kunne nå målsettingen om å drive sosialpedagogisk miljøarbeid er det viktig å ha god kompetanse blant ansatte. Det bør legges vekt på å ansette medarbeidere med minimum fagbrev som barn og ungdomsarbeider. En målsetting er å dempe unges søken til tilbud utenfor kommunegrensen. Det må jobbes aktivt i alle ungdomsmiljøene for å fange opp hvilke endringer som skjer, og hvilke aktiviteter ungdommen ønsker. Dette kan gjøres ved å opprette ungdomsstyrer ved den enkelte ungdomsklubben, og man kan jobbe tettere med elevrådene og barn og unges kommunestyre. For å sikre at klubbene blir et tilbud for alle skal lokalene være av universell utforming. Dvs at lokalene må være tilgjengelige og tilrettelagte for brukere med fysisk funksjonshemming BILLEDKUNST Enebakk har en aktiv kunstforening hvor over halvparten av foreningens medlemmer er utøvende. To ganger i året arrangerer foreningen medlemsutstillinger med stor deltagelse. Foreningen har også egne malekvelder og arrangerer turer og kurs. Enebakk kommune eier en stor kunstsamling som består av 573 arbeider inkludert arbeidene til Ragnhild Butenschøn og Erling Enger. Kommunens egen kunst er spredd rundt i alle offentlige bygg i Enebakk. Kulturtjenesten ønsker å samarbeide med Enebakk kunstforening om en utstilling av kommunens billedkunst. Biblioteket har i flere år hatt en ordning med månedens bilde i Biblioteket. Her får lokale kunstnere anledning til å vise seg fram. Ordningen er veldig populær og kulturtjenesten ser for seg at den kan utvides til å gjelde flere offentlige bygg i Enebakk GALLERIER Kunstsamlingene i Det gamle herredshuset ble etablert i første halvdel av 90 tallet. På 80-tallet ble det kjøpt inn to malerier av enebakkunstneren Erling Enger. Dette skulle være begynnelsen på en permanent samling av Erling Engers kunst som det var fattet vedtak om på slutten av 80-tallet. Noen år senere donerte Per Enger, kunstnerens sønn en samling tegninger, akvareller og malerier til Enebakk kommune, og disse, sammen med de innkjøpte bildene og bilder som senere er kommet til gjennom innkjøp av gaver utgjør i dag Engersamlingen. I 1991 i forbindelse med kulturdagene hadde enebakkunstneren Ragnhild Butenschøn en retrospektiv utstilling av sine skulpturer i 2. etasje i Det gamle herredshuset. Året etter ble den faste samlingen av hennes skulpturer etablert i de samme lokalene. Dette ble gjort mulig gjennom at familien deponerte samlingen hos kommunen gjennom en avtale hvor det er nedfelt forpliktelser i forhold til eksponering, skjøtsel og bekjentgjøring. Samlingene har åpent hver søndag i sommerhalvåret, og på henvendelse til kulturtjenesten innenfor arbeidstiden resten av året. Skulpturene må nå restaureres, og det arbeides med å få satt av ressurser til denne jobben som kommunen er forpliktet til å besørge. Side 27