P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet onsdag 22. oktober kl. 15:30 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 15:30 Til sted: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Ole-Anton Teigen, Pål Haugstad, Sigrid Helland, Sveinung Svebestad, Hege Thorkildsen, Kirsten Ravnsborg Justad, Oddveig Gikling-Bjørnå (for Steinar Dvergsdal), Kari Redse Håskjold, Gro Bakken, Bjørn-Ole Juul-Hansen og Eugen Tømte Per Gunnar Skorge, Hilde-Kari Skarstein, Håvard Mjelde, Nina Strømnes Rodem, Synnøve Kjos Frank, Kari Rasmussen Theting, Astrid Røhmen Langaas, Ingeborg Randers-Pehrson, Øyvind Breen, Anita L. Nordhaug, Elisabeth Voldsund Andreassen og Anne Bakke Fredmund Sandvik, Espen Christophersen, Jørand Ødegård Lunde, Steinar Dvergsdal, Grete Andreassen, Elisabeth Varland og Øyvind Bergstrøm Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Omsetningsrådet 17. juni 2008 godkjennes. Sak nr 16 fra skulle vært tatt opp til behandling på møtet , men er foreløpig utsatt.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 88 Innhold: 1. Dagsorden s Godkjenning av protokoll nr juni Referatsaker s. 1 Dokument Brev fra Nortura BA - Totalmarked kjøtt og egg av 18. august 2008, om rapporter over markedssituasjonen per uke Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer i Omsetningsrådet s Kjøtt Beregningsgrunnlag for godtgjørelse av pallehold i markedsreguleringen for kjøtt s Melk Opptak av ny aksjonær i Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) AS s Grønt Bruk av FoU-kompetanse i forbindelse med gjennomgang av avrensordningen for poteter s Egg - Skjønnsmessig fastsetting av omsetningsavgift ved direktesalg av egg for 2006 og Omgjøring av vedtak for 2006 s Møteplan for Omsetningsrådet første halvår 2009 s Nytt regelverk under Omsetningsrådet s Oppnevning av medlem i Omsetningsrådet s. 87

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 88 Referatsak Dokument 3.1 Brev fra Nortura BA -Totalmarked kjøtt og egg av 18. august 2008, om rapporter over markedssituasjonen per uke

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 4 OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Oppnevning av medlem og varamedlemmer i Omsetningsrådet /505 Beskrivelse: Hjemmel: Etter forslag fra Nortura BA har Landbruks- og matdepartementet (LMD) oppnevnt medlem og varamedlem i Omsetningsrådet for perioden 15. september 2008 til 30. juni 2010, samt ny vararepresentant til Arbeidsutvalget for perioden 15. september til 30. juni Lov nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror. Vedlegg: Brev fra LMD av 10. september 2008 Møtebehandling: Vedtak: Enstemmig vedtak. Saken tas til orientering.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 88 Oppnevning av medlem og varamedlemmer i Omsetningsrådet LMD meddeler i brev av 10. september 2008, at de for perioden 15. september 2008 til 30. juni 2010, har oppnevnt Kari Redse Håskjold og Kjersti Hoff til henholdsvis medlem og varamedlem i Omsetningsrådet. Samtidig utnevnes Einar Høstbjør til varamedlem for Sveinung Svebestad for perioden 15. september 2008 til 30. juni Omsetningsrådets 19 medlemmer består nå av 8 kvinner og 10 menn. Norsk Landbrukssamvirkes medlem er per i dag ikke oppnevnt.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 5 Kjøtt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Beregningsgrunnlag for godtgjørelse av pallehold i markedsreguleringen for kjøtt / Beskrivelse: Oppdatering av beregningsgrunnlaget for godtgjørelse av pallehold i markedsreguleringen for kjøtt. Statens landbruksforvaltning foreslår å innføre en endring i praksis ved oppdatering av beregningsgrunnlaget. Hjemmel: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt nr Vedlegg: Behandling i AU: Behandling i OR: Brev av fra Totalmarked kjøtt og egg. Enstemmig vedtak. Enstemmig vedtak. Etter forslag fra Bjørn-Ole Juul-Hansen ble sekretariatet bedt om å gjennomgå prinsippene for beregning av godtgjørelse for pallehold i forbindelse med saken om satser i markedsreguleringen for kjøtt for Vedtak: Godtgjørelsen for pallehold i markedsreguleringen i 2008 skal beregnes ut fra en kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kroner pr. pall og til den aktuelle rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen for kjøtt.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 88 Beregningsgrunnlag for godtgjørelse av pallehold i markedsreguleringen for kjøtt Markedsregulator foreslår i brev av nytt grunnlag for fastsettelse av godtgjørelse av pallehold i markedsreguleringen for kjøtt, for perioden Prinsippene for godtgjørelse av markedsregulators pallehold ble fastsatt i Omsetningsrådet Godtgjørelsen for markedsregulators pallehold skal gi kostnadsdekning for et fastsatt antall paller til den til enhver tid gjeldende rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen. Verdien på en pall ble fastsatt til kr Beregningsgrunnlaget blir oppdatert hvert tredje år slik at faktisk bruk av paller i foregående treårsperiode danner grunnlaget for godtgjørelsen i påfølgende treårsperiode. Beregningsgrunnlag for godtgjørelsen av pallehold i perioden fra 2005 til og med 2007, ble fastsatt i Omsetningsrådet , og dekker kapitalkostnadene ved paller til en innkjøpspris på 1000 kroner pr. pall og til den aktuelle rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen for kjøtt. Markedsregulator viser til sin søknad fra 2005 da beregningsgrunnlaget for perioden ble lagt. Etter deres vurdering er det ikke skjedd endringer av prinsipiell art siden den gang. De faktorer som må vurderes er det antall paller som det skal beregnes kompensasjon for, samt eventuelle endringer i den gjennomsnittlige anskaffelsesprisen. Utregningen av antall paller baseres på maksimalt reguleringslager og en gjennomsnittsvekt pr. pall (fyllingsgraden). Dette er igjen basert på fastsatte erfaringstall for middelvekt pr. dyr (erfaringstall fra klassifiseringssystemet) og antall dyr pr. pall. Markedsregulator har videreført forutsetningene fra 1998 om fyllingsgrad og gjennomsnittsvekter på helt slakt og skåret vare lagret i pall ved beregningen. Som grunnlag for beregningen av godtgjørelse for perioden , er det benyttet tall for lagerutvikling av markedsregulert vare i 2005, 2006 og 2007 for henholdsvis helt slakt og skåret vare. For å finne antall paller som skal være utgangspunktet for palleholdgodtgjørelsen har markedsregulator tatt utgangspunkt i det høyeste gjennomsnittlige antall paller i bruk i siste treårsperiode. For 2005, 2006 og 2007 var det høyeste antall paller i bruk henholdsvis paller, paller og paller. Beregningen fra markedsregulator legger til grunn gjennomsnittet av disse tre årenes høyeste antall paller i bruk, og foreslår paller som grunnlag for palleholdgodtgjørelsen i kommende treårsperiode fra og med 2. halvår 2008.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 88 Slik har utviklingen i det høyeste antall paller i bruk vært, i årene : Høyeste antall paller Antall Årstall I de tidligere treårsperioder har antall paller i beregningen av godtgjørelsen for pallehold vært henholdsvis ( ), ( ), ( ) og ( ). Markedsregulator viser til at anskaffelsesverdien for paller ikke har vært justert siden 1995 og ligger langt under både pantepris og gjeldende anskaffelsespris. Prisstigningen siden 1995 har vært på 30 %. På bakgrunn av dette foreslås det å øke prisen pr. pall til kroner. Beregningsgrunnlaget for palleholdgodtgjørelsen i perioden foreslås dermed å være følgende: paller*1 300 kr/pall*rentesats i markedsreguleringen= total godtgjørelse SLFs vurdering Da prinsippene for godtgjørelse av markedsregulators pallehold ble fastsatt i Omsetningsrådet , ble det lagt som forutsetning at pallebehov, gjennomsnittlig anskaffelsespris og de øvrige forutsetningene bak beregningen må vurderes med noen års mellomrom. Beregningsgrunnlaget har blitt oppdatert hvert tredje år siden, slik at faktisk bruk av paller i foregående treårsperiode danner grunnlaget for godtgjørelsen i påfølgende treårsperiode. Slik disse prinsippene fungerer i dag, er det en rimelig beregning av antallet markedsregulator nå har gjort. Det oppfattes også som rimelig at anskaffelsesverdien bør justeres, blant annet i forhold til prisstigning, ettersom den ikke er blitt justert siden Når det gjelder gjennomsnittsvekt pr. pall var denne i perioden på 284 kg, som var tilnærmet samme nivå som i foregående treårsperiode. For årene er denne på 308 kg. Det gjennomsnittlige maksimale lageret for var på tonn som da var 700 tonn høyere enn foregående treårsperiode. For årene er dette på tonn. Gjennomsnittsvekt pr. pall og det gjennomsnittlige reguleringslageret har altså økt de tre

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 88 siste årene i forhold til foregående treårsperiode. Markedsreguleringens oppgave er bl.a. å kunne håndtere de periodene hvor tilførslene er store, og dette er bakgrunnen for at beregningen tar utgangspunkt i de høyeste lagertallene for det enkelte år. Det siste året har det vært underskudd på de fleste kjøttslagene i markedet, og reguleringslageret gikk betydelig ned i antall tonn i 2007 sammenlignet med de to foregående år. Det forventes heller ikke overskudd i markedet for kjøtt i nærmeste framtid. I tillegg vil det fra ikke lenger kunne gjennomføres markedsregulerende tiltak (avsetningstiltak) for sau, purke og rånekjøtt finansiert med omsetningsavgift, jf. St.prp. 69 s. 43, og det er også satt i gang en gjennomgang av markedsordningene på kjøttsektoren. Det kan derfor virke urimelig at det nå foreslås å øke antall paller for kommende treårsperiode. SLF mener at det å oppdatere beregningsgrunnlaget for palleholdgodtgjørelsen oftere enn hvert tredje år, vil kunne gi et riktigere bilde av markedssituasjonen og kostnadene knyttet til markedsreguleringen i kjøttsektoren. SLF foreslår derfor å foreta beregningen av palleholdgodtgjørelsen hvert år, på grunnlag av de gjeldende prinsipper fra Omsetningsrådets vedtak Slik vil palleholdgodtgjørelsen for 2009 kunne fastsettes på basis av høyeste antall paller de tre foregående år (2008, 2007, 2006) i tilegg til de andre prinsippene, for ett år av gangen. Dette vurderes å være lite ressurskrevende ut fra at dataene finnes enkelt elektronisk tilgjengelig. Det vil også kunne fange opp store svingninger i markedet raskere, uavhengig av om dette skyldes overskudd eller underskudd i markedsbalansen. SLF foreslår videre at dette tas inn i saken om fastsettelse av satser i markedsreguleringen for kjøtt, og implementeres i markedsregulators forslag til satser. Slik anses dette også som en forenkling av saken framfor å ha egen sak i Omsetningsrådet på oppdatering av beregningsgrunnlaget hvert tredje år. Ut fra dette, foreslår SLF å legge markedsregulator sitt forslag om beregningsgrunnlag på paller og pallepris på kr til grunn for Dette medfører at palleholdgodtgjørelsen for 1. halvår 2008 på kr som ble vedtatt i Omsetningsrådet , vil justeres i tilsvarende sak for 2. halvår I forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt nr , heter det følgende om pallehold: Til dekning av kostnader av pallehold som markedsreguleringen medfører ytes en godtgjørelse med et beløp som fastsettes pr. halvår. SLFs forslag om å foreta en oppdatering av beregningsgrunnlaget hvert år, er derfor ikke i konflikt med forskriftens bestemmelse om at beløpet fastsettes hvert halvår.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 6 Melk OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Opptak av ny aksjonær i Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) / Beskrivelse: Hjemmel: Vedlegg: Behandling i AU: Behandling i OR: Vedtak: Q-Meieriene ber i brev av om Omsetningsrådets godkjennelse av overdragelse av aksjer i Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) AS til Synnøve Finden ASA. Samtidig ber Q-Meieriene om godkjennelse av en styresammensetning for som fraviker noe fra aksjonæravtalens bestemmelser. Lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5 jf. 1 jf. forskrift av 25. september 1991 nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet jf. aksjonæravtale for Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) AS, pkt Brev fra Meieriene av med vedlegg: - referat fra styremøte i melk.no den aksjonæravtale Enstemmig vedtak. Enstemmig vedtak. Synnøve Finden ASA godkjennes som aksjonær i Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) AS. Avviket i forhold til styresammensetning for godkjennes for perioden.

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 88 Opptak av ny aksjonær i Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) Opptak av ny aksjonær Punkt 5 i aksjonæravtale for Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) AS (melk.no), inngått mellom Q-Meieriene AS (Q-Meieriene) og Tine BA (Tine), regulerer forhold omkring opptak av ytterligere aksjonærer og forkjøpsrett. I henhold til punkt 5.3, skal opptak av nye aksjonærer og omsetning av aksjer i selskapet godkjennes av Omsetningsrådet så lenge selskapet mottar omsetningsavgiftsmidler. Det er også nedfelt at eierandelen til enhver tid skal være fordelt slik at markedsregulator eier 50 % av aksjene og de øvrige aksjonærene de resterende 50 % med et likt antall på hver, jf. punkt 5.1. Aksjonærene skal dessuten tilrettelegge for opptak av ytterligere aksjonærer i selskapet, jf. punkt 5.2. Ifølge protokoll fra styremøte i melk.no har Q-Meieriene fått styrets godkjennelse av en overføring av halvparten av selskapets aksjer i melk.no til Synnøve Finden. Q-Meieriene og Synnøve Finden vil etter dette hver ha en eierandel på 25 % forutsatt at overdragelsen godkjennes av Omsetningsrådet. Det fremgår for øvrig at markedsregulator ikke ønsker å benytte sin forkjøpsrett etter vedtektenes 10 jf. aksjonæravtalens punkt 5.2. Q-Meieriene påpeker at de vil sørge for at Synnøve Finden tiltrer aksjonæravtalen. I følge aksjonæravtalen punkt 5.4 har aksjonærene plikt til å sørge for at nye aksjonærer tiltrer avtalen. SLF anser at en aksjeoverdragelse som det her søkes godkjennelse for vil være i overensstemmelse med de forutsetningene som ligger til grunn for opprettelsen av et opplysningskontor på melkesektoren og at den er i tråd med bestemmelsene i både vedtekter og aksjonæravtale. SLF legger også til grunn for sin anbefaling at aksjonærene sørger for at den nye aksjonæren tiltrer aksjonæravtalen. Styresammensetning I brevet fra Q-Meieriene påpekes videre at styresammensetningen for vil være at Q-Meieriene får to representanter, Tine to representanter og Synnøve Finden en representant. Bakgrunnen for dette er ønsket om å ha en viss kontinuitet i styret i en overgangsfase, hvor både Meieriene og Synnøve Finden har nye representanter i styret samtidig som Tines to styrerepresentanter også er relativt nye i styret. I henhold til vedtektenes 7 heter det at styret skal ha fra fire til syv medlemmer, etter generalforsamlingens nærmere beslutning. En beslutning i generalforsamlingen om å øke antall styremedlemmer er derfor ikke avhengig av samtykke fra Omsetningsrådet. Konsekvensen av bestemmelsene i aksjonæravtalens punkt 3.1 annet avsnitt, tabellen som viser modellen styrmedlemmene skal utnevnes etter, innebærer imidlertid en begrensning. Av tabellen fremgår at når selskapet har tre aksjonærer skal det være minimum fire styremedlemmer. Antall styremedlemmer utnevnt av markedsregulator skal være 2 når antall styremedlemmer er mindre enn seks. Antall styremedlemmer utnevnt av øvrige aksjonærer

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 88 skal være fordelt med likt antall. Hvis generalforsamlingen vedtar en økning til fem, er dette ikke i overensstemmelse med disse forutsetningene idet de øvrige aksjonærene får ulikt antall styremedlemmer. Det vil derfor i utgangspunktet være nødvendig med en endring av aksjonæravtalen på dette punkt dersom generalforsamlingen vedtar at selskapet skal ha fem styremedlemmer med den aksjefordeling som det legges opp til. SLF forstår imidlertid henvendelsen slik at den avvikende styresammensetningen kun er aktuell i en overgangsfase, for perioden All den tid de involverte partene enstemmig går inn for den foreslåtte fordeling av styremedlemmene ser ikke SLF grunnlag for å hindre dette. Det er positivt at styret er opptatt av å bevare kontinuiteten i sitt arbeid. Videre antas det at denne fordelingen ikke er i strid med selskapets formål og heller ikke kommer i konflikt med Omsetningsrådets interesser. SLF er imidlertid opptatt av at organisering og styring av melk.no ikke undergraver ansvars- og rollefordelingen mellom Omsetningsrådet og markedsregulator. En bør derfor tilstrebe å bevare modellen for styresammensetningen slik den er nedfelt i gjeldende aksjonæravtale. SLF gir sin tilslutning til den foreslåtte styresammensetning for SLF påpeker samtidig at endringer i aksjonæravtalen skal godkjennes av Omsetningsrådet så lenge selskapet mottar omsetningsavgiftsmidler og disse midlene i hovedsak finansierer selskapets virksomhet, jf. aksjonæravtalens punkt 7.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 7 Grønt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Bruk av FoU-kompetanse i forbindelse med gjennomgang av avrensordningen for poteter / Beskrivelse: Omsetningsrådet (OR) har satt av inntil kr for å dekke kostnader i forbindelse med Statens landbruksforvaltnings (SLFs) kjøp av FoU-kompetanse (eksterne aktører) knyttet til gjennomgang av avrensordningen for poteter, jf. ORs vedtak av SLF har leid inn kompetanse fra Bioforsk Øst for å utrede nærmere alternativ bruk av avrens fra potetsektoren. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har bidratt gjennom deltagelse i arbeids-/sekretariatsgruppe og gjennom konkrete innspill til rapport som er utarbeidet i forbindelse med gjennomgangen, jf. vedlegg. Hjemmel: Lov nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Vedlegg: Behandling i AU: Behandling i OR: Vedtak: Gjennomgang av avrensordningen for poteter (unntatt offentlighet). Enstemmig vedtak. Enstemmig vedtak. Omsetningsrådet godkjenner Statens landbruksforvaltning sitt kjøp av FoU-kompetanse i forbindelse med gjennomgang av avrensordningen for poteter. Kostnadene utgjør totalt kr (kr til Bioforsk Øst og kr til NILF) og belastes fondet for omsetningsavgift hagebruk.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 88 Bruk av FoU-kompetanse i forbindelse med gjennomgang av avrensordningen for poteter LMD har i brev til SLF av gitt mandat for arbeidsgruppe knyttet til gjennomgang av avrensordningen for poteter. Av brevet går det blant annet fram: Arbeidsgruppen skal foreta en helhetlig gjennomgnag av dagens ordning i forhold til formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. Gruppen skal videre vurdere mulige endringer i avrensordningen og alternative avsetningsmuligheter for avrenspotet, herunder omsetningsleddenes rolle. Alternative løsninger skal vurderes i forhold til mulige effekter for matpotetkvalitet og effekter for industriproduksjonen av glukose, stivelse og potetspirt. Alternative løsninger skal vurderes i lys av en eventuell ny WTO-avtale. Arbeidsgruppen skal videre foreta en vurdering av behovet for sensitiv behandling i en eventuell ny WTO- avtale for aktuelle varenummer. I forbindelse med gjennomgang av avrensordningen for poteter innstilte SLF overfor OR på at arbeidet burde styrkes med noe innleid FoU-kompetanse. OR har satt av inntil kr til kjøp av slik kompetanse, jf. OR sitt vedtak i møte Alf Vederhus fra LMD har ledet arbeidsgruppe der Arne Vasaasen og Arne Oftedal fra LMD har deltatt. Bjørn Skjeppe, Randi Evju Schweigaard og Mari Vengnes har deltatt fra SLF. I tillegg har Anders Nordlund, innleid utreder fra NILF, bidratt i utredningsarbeidet. Per Steinsholt og Ingvar Hage fra Bioforsk Øst har utredet mulige alternative anvendelser for avrenspotet. Deres arbeid følger som eget vedlegg til utredningsdokumentet Gjennomgang av avrensordningen for poteter, jf. vedlegg. Gjennomgangen av avrensordningen for poteter ble i første rekke gjort som forberedelse knyttet til årets jordbruksforhandlinger. Rapporten fra arbeidet er unntatt offentlighet.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 8 Egg OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: Skjønnsmessig fastsetting av omsetningsavgift ved direktesalg av egg for 2006 og Omgjøring av vedtak for /554 Beskrivelse: Det skal betales omsetningsavgift ved all omsetning av egg. Omsetningsrådet fastsetter årlig en skjønnsmessig beregning av avgift for produsenter som ikke har oppgitt sitt direktesalg, eller som har oppgitt for lavt direktesalg i forhold til den beregnede produksjon. For eggprodusenter som ikke har oppgitt sitt direktesalg, eller som har oppgitt for lavt direktesalg i forhold til den beregnede produksjon for 2007, fastsettes omsetningsavgiften ved skjønn. Det er avdekket produsenter som ikke har blitt avkrevd avgift for direktesalg av egg i 2004, 2005 og Krav fra 2004 og 2005 anses foreldet. Avgift for 2006 skal for enkelte produsenter fastsettes ved skjønn. Etter at Omsetningsrådet 16. oktober 2007 fastsatte avgift for direktesalg av egg i 2006 ved skjønn har det fremkommet nye opplysninger. Det anmodes om at Omsetningsrådet omgjør skjønnsvedtakene for to produsenter Hjemmel: Behandling i OR: Vedtak: Lov 10.juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 8 og forskrift 20.desember 1996 nr om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift 5 og 6, og lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) av 18.mai.1979 nr og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar1967. Enstemmig vedtak. 1. Omsetningsavgiften fastsettes for et skjønnsmessig beregnet direktesalg av egg i 2007 for følgende produsenter: Produsent Beregnet ant. Kg Produsentnummer Omsetningsavgift kr 0,60 pr kg Historikk ANDERS RUNDSVOLL ,30 Skjønn 02,03 og 04 ARNLJOT VULLUM ,60 Skjønn 02,03,04,05 og 06 AUKRUST GARD OG URTERI ,20 Skjønn 04, 05 og 06. BRANDAL OLE KNUT ,80 Skjønn 02,03,04,05 og 06 BRANDSTORP MASKIN JENS P BRANDSTORP ,40 Skjønn 06

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 88 DANIEL HOVDE ,20 Ingen EGIL CHRISTOPHER HOEN ,60 Skjønn 06. GAUSTAD OLUF MAGNE ,00 Skjønn 04, 05 og 06. GRÆSLI EGG JIM FJORDEN ,20 Skjønn 05 og 06 HELGA SLETTEHAUG ,20 Ingen HORTEMO SIGURD ,20 Ingen HULDA BØRÅHOLM ,10 Ingen HÅKON BREKKE ,20 Skjønn 06 JENS EIDE ,20 Ingen JENS MARTIN SOLBERG ,20 Skjønn 06. MARTIN K AASLIE ,20 Ingen MUSTORP OLE PETTER ,20 Ingen OVE HANSEN ,40 Ingen PETTER ARNFINN BJØRNLI ,20 Ingen RAMTJERNÅSEN - JARL H. RAMTJERNÅSEN ,60 Ingen SKJÆVELAND GARDSUTSALG ,40 Ingen SOLBERG KNUT ,60 Skjønn 06. STEINAR ROGNSTAD ,20 Ingen STEN RINO BONSAKSEN ,20 Skjønn 06 TONE MERETE PETTERSEN ,20 Skjønn 05 og 06 TOR-ERIK ERTZAAS ,20 Skjønn 06 LANDBRUKSPRODUKTER BENESTAD ANS ,80 Skjønn 04,05 og 06 Sum totalt ,60 2. Omsetningsavgiften fastsettes for et skjønnsmessig beregnet direktesalg av egg i 2006 for følgende produsenter: Navn Produsentnummer/org.nr Beregnet ant. kilo Omsetn. avgift kr 0,80 pr kg Historikk ENÅSEN GÅRD ANS v/ Kjell André Solbakken ,80 Ingen EIRIK HINNALAND ,00 Ingen STEINAR VORPENES MEKANISKE ,60 Ingen

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av Omsetningsrådets vedtak om skjønnsfastsettelse fra 2006 omgjøres for følgende produsenter: Navn Produsent-nummer Beregnet ant. kilo Omsetn. avgift kr 0,80 pr kg Historikk BRANDSTORP MASKIN JENS P BRANDSTORP Hadde høns, men spesielle forhold medførte opphold i produksjonen av egg i januar og februar 2006 LANDBRUKS- PRODUKTER BENESTAD ANS Produsenten som fikk fastsatt avgift for 2006 ved skjønn har ikke produksjon av egg.

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 88 Skjønnsmessig fastsetting av omsetningsavgift ved direktesalg av egg I henhold til forskrift av nr 1343 om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift 5 og 6, skal produsenter som selger egg til andre enn godkjente eggpakkerier betale omsetningsavgift en gang i året, med utgangspunkt i innsendt produsentoppgave. Omsetningslovens 8 viser blant annet til følgende: Kan det ikkje etter dei uppgåvone og andre upplysningar som ligg fyre, fastsetjast sikkert kor stor avgiftssummen er, skal Omsetningsrådet etter sitt skyn fastsetja summen med endeleg verknad. På bakgrunn av dette kan Omsetningsrådet etter skjønn fastsette omsetningsavgift for eggprodusenter som ikke oppgir sitt direktesalg til Statens landbruksforvaltning, eller som oppgir for lavt direktesalg i forhold til forventet produksjon, uten å begrunne avviket. Opplysninger som ligger til grunn for saksbehandlingen: Søknad om produksjonstilskudd for verpehøns Leveranser av egg til godkjente eggpakkerier Direktesalg av egg oppgitt i produsentoppgavene Omsetningsavgift på egg Beregnet produksjon pr. høne, frittgående: henholdsvis 16 kg under og 17 kg over 1000 dyr Beregnet produksjon pr. høne, burhøns: henholdsvis 17 kg under og 18 kilo over 1000 dyr Det regnes 108 kg pr år til eget forbruk. Dersom det på et senere tidspunkt skulle fremkomme nye relevante opplysninger kan Omsetningsrådet omgjøre skjønnsvedtaket i henhold til forvaltningsrettslige regler. Omsetningsavgift for et skjønnsmessig beregnet direktesalg av egg i 2007 For avgiftsåret 2007 legges 27 saker frem for Omsetningsrådet for en skjønnsmessig fastsetting av avgiften. 15 av disse produsentene har også fått fastsatt avgiften ved skjønn tidligere. Det totale kravet om omsetningsavgift utgjør kr ,60 med grunnlag i en beregnet produksjon på kg. Dette volum vil også ligge til grunn for ilegging av forskningsavgift og matproduksjonsavgift for samme periode. Omsetningsavgift for et skjønnsmessig beregnet direktesalg av egg i 2006 Våren 2008 ble det avdekket at noen produsenter ikke var blitt avkrevd omsetningsavgift for direktesalg av egg for 2004, 2005 og Av ulike årsaker har disse produsentene ikke blitt fanget opp via fagsystemet EGGsys, som benyttes ved innkreving av avgiften. Brukerskifter og feil i produsentnummer ved levering til eggpakkeri kan være årsak til manglende oppfølging i fagsystemet.

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 88 Statens landbruksforvaltning anser krav fra 2004 og 2005 som foreldet jf. foreldelsesloven 2 jf. omsetningslovens 9. Hovedregelen er at fordringer foreldes 3 år fra da fordringen oppstår. Ifølge omsetningslovens 5 svarer produsenten for avgiften i det de selger, leverer eller får oppgjør for varen. Det innebærer at krav om avgift for januar 2006 foreldes tidligst januar Det foreslås at omsetningsavgiften for 2006 fastsettes ved skjønn for følgende produsenter: Navn ENÅSEN GÅRD ANS v/ Kjell André Produsentnummer/org.nr Beregnet ant. kilo Omsetn. avgift kr 0,80 pr kg Solbakken ,80 Ingen EIRIK HINNALAND ,00 Ingen STEINAR VORPENES MEKANISKE ,60 Ingen Historikk Omgjøring av skjønnsmessig beregning av omsetningsavgift 2006 Omsetningsrådet vedtok i møtet den 16.oktober 2007 skjønnsmessig fastsatte avgifter for 27 produsenter for direktesalg av egg for avgiftsåret I henhold til forvaltningslovens 35 kan et vedtak omgjøres dersom det ikke er til skade for den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, dersom vedtaket er ugyldig, eller dersom det følger av vedtaket selv. I skjønnsvedtaket av 16.oktober er det tatt høyde for omgjøring som følge av nye opplysninger. I ettertid har to eggprodusenter kommet med nye og relevante opplysninger, der det fremgår at skjønnsmessig fastsatt avgift på direktesalg er gjort på feil grunnlag. Statens landbruksforvaltning anbefaler derfor en omgjøring av vedtaket for følgende to produsenter: Vedtaket fra 2007: Navn Produsentnummer Beregnet ant. kilo Omsetn. avgift kr 0,80 pr kg Historikk BRANDSTORP MASKIN JENS P BRANDSTORP LANDBRUKS- PRODUKTER V/ODD BENESTAD Ingen historikk Skjønn 2004,2005

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 88 Foreslås omgjort til: Navn Produsentnummer Beregnet ant. kilo Omsetn. avgift kr 0,80 pr kg Historikk BRANDSTORP MASKIN JENS P BRANDSTORP LANDBRUKS- PRODUKTER BENESTAD ANS Hadde høns, men spesielle forhold medførte opphold i produksjonen av egg i januar og februar Produsenten som fikk fastsatt avgift for 2006 ved skjønn har ikke produksjon av egg. Statens landbruksforvaltning har fått opplyst at Landbruksprodukter v/ Odd Benestad ikke var riktig adressat for avgiftskravet i 2006, og vedtaket må anses ugyldig. Det foreslås at nytt vedtak fattes hvor kravet rettes mot riktig skyldner, Landbruksprodukter Benestad ANS. Krav mot ny skyldner er ikke foreldet jf. foreldelsesloven 2. Brandstorp Maskin ved Jens P. Brandstorp har i ettertid fremvist regnskap som viser at de ikke hadde direktesalg av egg i januar og februar 2006, slik at avgiften kan settes lavere. En endring av vedtaket vil være til gunst for Brandstorp Maskin, og det anmodes om at foreslått endring vedtas.

21 Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 9 OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): OR: Møteplan Omsetningsrådet første halvår /505 Beskrivelse: Behandling i OR: Fastsettelse av møtedatoer for Omsetningsrådet Enstemmig vedtak. Vedtak: Følgende møtedatoer fastsettes for Omsetningsrådet for første halvår 2009: Torsdag 30. april Tirsdag 16. juni

22 Statens landbruksforvaltning Side: 22 av 88 Møteplan Omsetningsrådet første halvår 2009 Det blir foreslått to møter i Omsetningsrådet i første halvår Det legges opp til et møte medio juni der satser for reguleringstiltak for 2. halvår fastsettes, samt maksimalsats for omsetningsavgift for korn i tillegg til eventuelle endringer i avgiftssatsene for de andre sektorene.

23 Statens landbruksforvaltning Side: 23 av 88 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 10 AMT OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Regelverk under Omsetningsrådet /502 Beskrivelse: I overensstemmelse med konklusjonen i rapporten Regelverk under Omsetningsrådet, avgitt av en prosjektgruppe med representanter fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), fattet Arbeidsutvalget i møte , og Omsetningsrådet i møte slikt enstemmig vedtak: 1 SLF gis i oppdrag å utarbeide forslag til ny forskrift og retningslinjer med basis i anbefalingene i rapporten Gjennomgang regelverk under Omsetningsrådet og som kan erstatte dagens regelverk uten at det foretas realitetsendringer. 2 Forslag til forskrift og retningslinjer legges frem for behandling i Arbeidsutvalget og Omsetningsrådet. Forslagene ble sendt på høring Høringsfristen utløp Denne innstillingen er bygget på vedtakene i AU og OR samt innspillene fra høringsinstansene. Hjemmel: Lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5 jf. 1. Vedlegg: Behandling i AU: Utkast til forskrift og retningslinjer. Steinar Hauge fremmet i møtet følgende forslag til vedtak: Sekretariatet bes om å utrede et alternativt forslag hvor det utarbeides én forskrift på hvert markedsområde. Forslaget var begrunnet i at det vil gi en struktur på regelverket som gjør det lettere å finne frem til alle relevante bestemmelser som gjelder en sektor. Sekretariatets forslag til vedtak ble vedtatt mot en stemme (Steinar Hauge). Behandling i OR: Steinar Hauge fremmet i møtet følgende forslag til vedtak: Sekretariatet bes om å utrede et alternativt forslag hvor det utarbeides én forskrift på hvert markedsområde. Forslaget var begrunnet i at det vil gi en struktur på regelverket som gjør det lettere å finne frem til alle relevante bestemmelser som gjelder en sektor. Arbeidsutvalgets forslag til vedtak ble vedtatt mot to stemmer (Steinar Hauge og Bjørn- Ole Juul-Hansen). Vedtak: 1 Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer.

24 Statens landbruksforvaltning Side: 24 av 88 Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av kjøtt. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av korn. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av egg. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av epler, honning og matpoteter. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av melk og melkeprodukter. Retningslinjer for tilskudd til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Retningslinjer for tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg. 2 Regelverket under punkt 1 trer i kraft straks. 3 SLF gis i oppdrag å oppdatere og å modernisere regelverket i samsvar med de normer som gjelder for god lovteknikk.

25 Statens landbruksforvaltning Side: 25 av 88 Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer Vedtatt av Omsetningsrådet 22. oktober 2008 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11 jf. forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering av jordbruksråvarer 01. juli 2003 nr Formål - avgrensning 2 Definisjoner 3 Markedsregulator 3-1 Markedsregulators rolle 3-2 Administrative oppgaver hos markedsregulator 3-3 Administrasjonskostnader 3-4 Kontroll og dokumentasjon 3-5 Tilskudd/godtgjørelse 4 Forsyningsplikt 4-1 Kjøtt 4-2 Korn 4-3 Melk og melkeprodukter Forsyningsplikten til produksjon av flytende melkeprodukter Forsyningsplikten til produksjon av ikke flytende melkeprodukter Fordeling av melk til produksjon Leveranseplan med stipulerte fraktkostnader Justering av leveranseplan ved endrede prognoser Priser og vilkår Leveringsforhold hos mottakende meieri Plikter hos mottakende meieriselskap 4-4 Egg 5 Mottaksplikt 5-1 Kjøtt 5-2 Korn Mottaksplikt fra kornprodusent Mottaksplikt fra kornkjøpere 5-3 Melk og melkeprodukter Mottaksplikt på rå melk, gårds- og seterost, fjell- og gårdssmør samt fløte fra alle ku- og geitemelkprodusenter Mottaksplikt på smør fra uavhengige meieriselskaper 5-4 Egg Generelt Godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg 6 Informasjonsplikt 7 Sluttbestemmelser

26 Statens landbruksforvaltning Side: 26 av Fullmakt 7-2 Ikrafttreden 7-3 Opphevelse av forskrifter Formål - avgrensning Markedsreguleringens formål er gjennom et sett av virkemidler å bidra til at markedsreguleringen kan gjennomføres på en mest mulig effektiv måte og å bidra til uttak av avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse. Markedsreguleringen gjelder bare norskproduserte varer. Tilskudd skal i samsvar med omsetningsloven utformes konkurransenøytralt i forhold til produsentene og omsetningsleddene. 2 Definisjoner a) Markedsregulator: Nortura BA, Norske Felleskjøp BA og Tine BA. b) Uavhengige aktører: Virksomhet som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. c) Markedsbalanse: At innenlandsk forbruk av jordbruksvarer tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import og at omsetningen av norskproduserte varer skjer til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Markedsbalansen knytter seg til råvarenivå. d) Reguleringsvare: Norskprodusert vare som blir regulert gjennom ulike avsetningstiltak. e) Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av et produkt innenlands og tollen på produktet er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. f) Målpris: Pris på råvare fastsatt i jordbruksoppgjøret. g) Noteringspris: Den pris markedsregulator oppnår på noteringspunktet på målprisproduktet. h) Dekningsgrad: Forholdet mellom markedsregulators tilførsler i den aktuelle uke og bestillinger hos markedsregulator. i) Overføringskostnader: Omfatter ekstraordinære transport- og behandlingskostnader som markedsregulator har i forbindelse med overføringstransporten og som ikke er dekket på annen måte. j) Korn: Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljefrø og andre arter fastsatt av Statens landbruksforvaltning som omsettes gjennom markedsordningen for korn. k) Kornkjøper: Foretak som kjøper korn fra produsent gjennom markedsordningen for korn. l) Meieriselskap: Andelslag, aksjeselskap, annet selskap eller annen juridisk enhet som kjøper eller på annen måte tar imot melk, fløte eller myse til videre foredling eller produksjon av melkeprodukter. m) Melk: flytende ku- og geitemelk, ubehandlet eller varmebehandlet (termisert eller pasteurisert). n) Rå melk: Ubehandlet melk.

27 Statens landbruksforvaltning Side: 27 av 88 o) Melkeprodukter: Bearbeidede produkter av melk p) Tilvirkningskostnad: Direkte og indirekte kostnader i foredlingen som er påløpt frem til det aktuelle reguleringstiltaket. q) Tilvirkningsverdi: Varens verdi ut fra påløpte tilvirkningskostnader frem til markedsregulators sentrallager. r) Egg: Skallegg. s) Eggprodukter: Heleggpulver, heleggmasse, eggehvite (fersk og frossen) og eggeplomme. t) Felleskjøpsgruppen: Medlemsorganisasjoner i Norske Felleskjøp 3 Markedsregulator 3-1 Markedsregulators rolle Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse. Markedsregulator har ansvaret for effektivt og konkurransenøytralt å gjennomføre markedsregulering slik at kostnadene blir lavest mulige. På basis av løpende markedsprognoser skal markedsregulator vurdere avsetningsmuligheter innenlands, og ved behov iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med denne forskrift med tilhørende regelverk. Markedsregulator plikter å gjennomføre markedsreguleringen slik at en oppnår mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av de jordbruksvarer som er omfattet. 3-2 Administrative oppgaver hos markedsregulator Markedsregulator skal løpende utarbeide pris- og markedsprognoser, vurdere markedsbalansen og foreta prisnoteringer som ved forespørsel skal legges fram for Omsetningsrådet. Markedsregulator skal foran hvert år foreslå omsetningsavgift på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak, til administrative oppgaver hos markedsregulator og Statens landbruksforvaltning, til eventuelle andre tiltak godkjent av Omsetningsrådets arbeidsutvalg og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. Alle oppgaver vedrørende reguleringsvirksomheten skal fremmes halvårlig, spesifisert pr. måned, for Omsetningsrådet av eller gjennom markedsregulator med mindre annet er bestemt. Alle bevilgningsoppgaver skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 3-3 Administrasjonskostnader Til dekning av kostnader som administrasjon av markedsreguleringen medfører, ytes godtgjørelse som fastsettes årlig av Omsetningsrådet på grunnlag av budsjett fremmet av markedsregulator. Godtgjørelsen godkjennes deretter av Omsetningsrådet på basis av fremlagt regnskap pr. kalenderår.

28 Statens landbruksforvaltning Side: 28 av Kontroll og dokumentasjon Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt, fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskrift med tilhørende regelverk blir overholdt. Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt kan kreve fremlagt de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å utøve slik kontroll og for å forvalte markedsreguleringstiltakene på en tilfredsstillende måte. 3-5 Tilskudd/godtgjørelse Tilskudd/godtgjørelse er betinget av at Omsetningsrådet disponerer det nødvendige beløp til formålet. 4 Forsyningsplikt Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre forsyninger til alle forbruksområder til noenlunde ens priser og gi uavhengige aktører tilgang til råvarer på likeverdige vilkår. 4-1 Kjøtt Forsyningsplikten gjelder for norskprodusert slakt på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen og regulert vare jf. liste for definisjon av reguleringsvare i kjøttsektoren fastsatt av Omsetningsrådet. I en normal markedssituasjon skal markedsregulator søke å gi alle aktører samme dekningsgrad med norsk råvare, med utgangspunkt i aktørenes bestillinger. Når det er underskudd av ferske hele slakt innenlands og tollen på kjøtt er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser, kan markedsregulator fordele varemengdene best mulig mellom aktørene på grunnlag av deres ordinære kjøp av kjøtt. I slike situasjoner kan forsyningene til uavhengige aktører med egen slakting avkortes med sikte på lik dekningsgrad med norsk råvare. Henvendelser om leveranser fra nystartede produksjonsbedrifter skal i den grad de ikke er urimelige, imøtekommes. 4-2 Korn I den aktuelle markedssituasjon der Felleskjøpsgruppen normalt har underdekning av norsk korn, begrenses inntil videre forsyningsplikten til å gjelde ved salg av reguleringsvare. Ved salg av reguleringsvare i regi av markedsregulator skal varen tilbys alle aktører gjennom anbudskonkurranse. Dersom et reguleringstiltak er iverksatt etter anbudskonkurranse, er det ikke nødvendig å gjennomføre ny anbudskonkurranse ved salg av reguleringsvaren. 4-3 Melk og melkeprodukter Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre alle meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen for melk tilgang på råvarer til vilkår som fremgår nedenfor. Forsyningsplikten gjelder for norskprodusert melk på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen. Markedsregulator kan ikke pålegges forsyningsplikt til foretak som lokalt

29 Statens landbruksforvaltning Side: 29 av 88 foredler melk med fritak fra overproduksjonsavgift etter forskrift om fritak for overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Det kvantum melk som under prisutjevningsordningens prioritetsregler er tilgjengelige for den aktuelle anvendelse skal fordeles med utgangspunkt i meieriselskapenes bestillinger. Kravspesifikasjon for rå melk som omfattes av forsyningsplikten fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg Forsyningsplikten til produksjon av flytende melkeprodukter Til produksjon av flytende melkeprodukter har markedsregulator forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper på en slik måte at disse stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier, men årlig oppad begrenset til 15 mill. liter melk pr. anlegg. For forsyninger utover dette, stilles krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantum settes til enhver tid til det dobbelte av det kvantum melk som på månedsbasis veies inn fra egne leverandører. Til det meierianlegg som Tine er pålagt å selge på Østlandet (jf. Konkurransetilsynets vedtak av 17. oktober 2002), har markedsregulator forsyningsplikt på en slik måte at dette stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier, men årlig oppad begrenset til 30 mill. liter melk pr anlegg. For forsyninger utover dette, stilles det krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantum settes til enhver tid til det dobbelte av det kvantum melk som på månedsbasis veies inn fra egne leverandører Forsyningsplikten til produksjon av ikke flytende melkeprodukter Til andre anvendelser enn flytende melkeprodukter har markedsregulator en forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper på en slik måte at disse stilles på lik linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier Fordeling av melk til produksjon Grunnlaget for fordeling av melk er den samlede prognose for avtaleåret for prisutjevningsordningen for melk. Markedsregulator skal på grunnlag av prognosetall som er stadfestet fra Statens landbruksforvaltning, fordele melk ut fra meieriselskapenes prognostiserte behov og i henhold til bestemmelsene over Leveranseplan med stipulerte fraktkostnader På basis av den forholdsmessige fordeling etter bestemmelsen over skal markedsregulator utarbeide månedlig leveranseplan til de enkelte meieriselskapene som ønsker tilført melk under forsyningsplikten. Planen skal omfatte det avtaleåret prognosen gjelder for. Det må når det gjelder overføringsopplegg, tas hensyn til hva som er mulig å gjennomføre innenfor de til enhver tid gjeldende forskrifter og tilgjengelige ressurser. I leveranseplanen forutsettes det at det leveres et volum tilpasset hele vogntog og/eller gårdstankbil, og på dette grunnlag angis en stipulert gjennomsnittlig fraktkostnad på de aktuelle månedlige kvanta. Leveranseplanen og beregningen av stipulert gjennomsnittlig fraktkostnad overvåkes av Statens landbruksforvaltning. Alle meieriselskaper som ønsker tilført melk under

30 Statens landbruksforvaltning Side: 30 av 88 forsyningsplikten kan få innsyn i grunnlaget og de beregninger som er gjort, så langt forretningsmessige forhold tilknyttet de ulike meieriselskaper tillater dette. Månedlig leveranseplan skal aksepteres skriftlig av de aktuelle meieriselskaper innen 1 uke etter at de har mottatt den, og det planlagte volum er deretter bindende både for markedsregulator og for meieriselskapene Justering av leveranseplan ved endrede prognoser Ved endringer i leveransen av rå melk og/eller anvendt kvantum hos et meieriselskap av slikt omfang at ny prognose kreves under prisutjevningsordningen, skal meieriselskapet gi melding til Statens landbruksforvaltning og markedsregulator, og leveranseplanen om nødvendig justeres. Justeringen av leveranseplanen skal gjennomføres så snart de nye prognosene er stadfestet av Statens landbruksforvaltning Priser og vilkår Forsyningsprisen på melk fastsettes med utgangspunkt i markedsregulators noteringspris, tillagt de overføringskostnader mv. som markedsregulator i den forbindelse har adgang til å belaste mottaker. Transportopplegg for overføring/levering av melk planlegges og styres av markedsregulator. Ved leveranser av melk skal mottakende meieriselskap dekke transportkostnadene ut fra hvor melken er beregnet hentet (beregnet transportavstand ut fra prioritering mellom anvendelser). Transportkostnadene beregnes pr måned ut fra leveringsplan. Dersom et meieriselskap bestiller volum som ikke er tilpasset hele lass, kan det gjøres mot dekning av de merkostnader dette medfører Leveringsforhold hos mottakende meieri Det er en forutsetning for leveranseopplegget at leveringsforholdene hos de enkelte meieriselskap er tilpasset de volumer som ønskes levert. Hos meieriselskapet må det være tankbilhall for tilfredsstillende utvendig vask og innvendig tankvask og desinfeksjon. Dersom det oppstår ekstra kostnader for avsender/transportør pga leveranseforhold hos mottaker, skal mottaker dekke dette Plikter hos mottakende meieri Meieriselskapene skal utarbeide en årsplan som oversendes markedsregulator innen 1. november. Årsplanen skal være spesifisert pr. måned og vil danne utgangspunkt for blant annet markedsregulators prognoser og budsjett for melkeanvendelsen. Meieriselskapene skal innen onsdag hver uke ha sendt markedsregulator sin bestilling av melk for kommende uke. Bestillingene skal være spesifisert pr ukedag og skal på månedsbasis samsvare med den skriftlige aksepterte leveranseplanen. Ved betydelige avvik mellom faktisk egenmelksgrunnlag eller det prognosegrunnlaget som er som er lagt til grunn for praktisering av forsyningsplikten, jf. første avsnitt, kan Statens landbruksforvaltning frata aktuelle meieriselskap retten til suppleringsleveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet frata meieriselskapet retten til å motta melk for en lengre periode.

31 Statens landbruksforvaltning Side: 31 av 88 Mottakere av melk i henhold til 4-3-1, opp til henholdsvis 15 og 30 mill. liter melk, og i henhold til plikter i alle uker å ta imot minimum 80 prosent av siste 3 måneders gjennomsnittlige ukentlige mottak av melk. Ved mottak av mindre melk enn hva disse beregningene tilsier kan Statens landbruksforvaltning begrense meieriselskapenes rett til leveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet utelukke meieriselskapet retten til å motta melk for en lengre periode. Mottakere av melk plikter å ta imot den melk de har bestilt i henhold til andre ledd. Dersom et meieriselskap likevel må endre bestilt melkemengde etter gjeldende bestillingstidspunkt gis markedsregulator anledning til å fakturere meieriselskapet for de merkostnader som måtte oppstå. Mottakere av melk har anledning til full driftsstans for gjennomføring av nødvendig og planlagt teknisk vedlikehold eller ombygging. Lengden på en slik driftsstans skal korrespondere med det vedlikeholdet eller ombyggingen som skal gjennomføres. Slik begrunnet driftsstans skal være meldt markedsregulator senest 2 måneder før driftsstansen finner sted, og være i samsvar med den skriftlige aksepterte månedlige leveranseplanen. Dersom det er betydelige avvik mellom faktisk og meldt driftsstans, kan Statens landbruksforvaltning begrense meieriselskapets rett til leveranse i en etterfølgende månedsperiode. Ved gjentagende slike avvik kan Omsetningsrådet utelukke meieriselskapet fra forsyningsplikten for en lengre periode. Bestemmelsen kan fravikes ved avtale. Eventuell avtale skal sendes Statens landbruksforvaltning til orientering. 4-4 Egg Forsyningsplikten gjelder for norskproduserte konsumegg på det regulerte nivå i verdikjeden, jf. jordbruksavtalen. I en normal markedssituasjon skal markedsregulator søke å gi alle aktører samme dekningsgrad med norsk råvare med utgangspunkt i aktørenes bestilling. Når det er underskudd av konsumegg innenlands og tollen på egg er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser, kan markedsregulator fordele varemengdene best mulig mellom aktørene på grunnlag av deres ordinære kjøpt av egg. I slike situasjoner kan forsyningene til uavhengige aktører med egen leveranse av egg fra primærprodusent avkortes med sikte på lik dekningsgrad med norsk råvare. Ved underskudd av konsumegg, skal ikke konsumegg gjennom forsyningsplikten nyttes for å dekke opp underdekning av industriegg som produksjonsgrunnlag ved eggproduktfabrikk. Henvendelser om leveranser fra nystartede produksjonsbedrifter skal i den grad de ikke er urimelige, imøtekommes. 5 Mottaksplikt Markedsregulators mottaksplikt skal sikre alle primærprodusenter avsetning for sin produksjon, til de vilkår som gjelder på det aktuelle mottaksanlegg på det tidspunkt leveransen finner sted, til samme priser og leveransevilkår som for egne leverandører.