Sjur la fram forslag til diskusjon. Ungdomspanelet brukte måndag og tysdag til å gå gjennom forslaget og kom fram til følgjande:

Transkript

1 Behandling i Ungdomspanelet Torgeir Vestre var ikkje til stades under avrøystinga. 6 voterande. Sjur la fram forslag til diskusjon. Ungdomspanelet brukte måndag og tysdag til å gå gjennom forslaget og kom fram til følgjande: Drift av ungdomsråd Intro Dette dokumentet inneheld eit forslag til korleis ein kan drive ungdomsråd i Møre og Romsdal fylke. Denne malen er laga med intensjon om å skape eit utgangspunkt for drift og hjelpe ungdomsråd i fylket med sitt arbeide. Majoriteten av materialet er henta frå malen til Molde Ungdomsråd, som har skapt gode arbeidsrutiner gjennom mange års drift. Materialet er omarbeida og universelt utforma av Ungdomspanelet for å kunne famne breiare. Promotering Å gjere seg kjend blant ungdommen i kommunen, som er den gruppa ungdomsråd representera, kan vere eit vanskeleg og samansett problem. Det er likevel mogleg å skape promotering med enkle grep. Ein god måte å spreie kunnskap om ungdomsråd og kva dei driv med, kan vere skulebesøk. Gjer det gjerne i forkant av eit større arrangement som rådet skal gjennomføre. Døme på arrangement kan vere UKM (Ungdommens kulturmønsting), UFT (Ungdommens fylkesting) eller ungdomskonferanse. Det kan vere fordelaktig å dele ansvaret for skulebesøk mellom medlemmar i rådet. På denne måten får fleire erfaring med å halde foredrag, samt at det er gunstig med tanke på fråvær. I desse foredraga kan ungdomsrådet sitt arbeid presenterast, samt informasjon om kommande arrangement. Alle skular bør inkluderast - frå dei i nærleik til sentrum til dei meir perifere skulane. Om skulebesøk ikkje er mogleg, kan ein nøye seg med annonsering i forkant av arrangement. På dei fleste skular får ein halde korte innlegg om det avtalast med lærer på førehand. Etter at denne runden er gjort eitt år, så burde de fleste fra 8. klasse til 3. klasse vidaregåande vite noko om rådet. Kvart år kjem det nye åttandeklassingar til skulane. Gjev åttandeklassane eit besøk kvart år i forkant av ein konferanse/arrangement. Slik får dei nye ungdommane vite om ungdomsrådet, og rådet får kontinuitet i omdømearbeidet sitt. Resultatet er at alle veit kva ungdomsrådet er og kva dei driv med. Ungdomsrådet kan gjerne ha ei facebookside og ein twitterkonto. La nokon av medlemmane få særleg ansvar for å drifte desse. Statusar kan oppdateras i ny og ne med sakar rådet har hatt til gjennomgang, møteaktivitet eller ved besøk på konferansar og liknande. Nye medlemmar/val Når det skal veljast inn nye medlemmar til eit ungdomsråd kan det vere fleire måtar å gjere dette på. Ein av desse er ved ein større konferanse som arrangerast for alle ungdommane i kommunen. Gjennomfør gjerne dette i kommunehus/rådhus, og sørg for å få inn dyktige debattantar og foredragshaldarar. Kor lenge det skal vare er opp til ein sjølv, men ein heil skuledag er eit godt utgangspunkt. Sjå utgreiing omkring ungdomskonferanse i siste del av dokumentet. Det er og mogleg å finne alternative valmetodar eller behalde allereie eksisterande variantar. Ungdomspanelet anbefala ungdomskonferanse.

2 Sakspapir Koordinator for ungdomsrådet kan skrive sakspapir. Desse bør skrivast i samsvar med forma på sakspapir som brukast elles i kommunen. Kva for saker som skal opp til behandling av ungdomsrådet vurderast i nært samarbeid mellom koordinator, leiar og nestleiar. Det er om å gjere å velje dei sakane som er av betyding for ungdom, og kor ungdom kan kome med gode innspel. Forslag til saker frå medlem i rådet Koordinator holdar auge med kva for saker som skal til politisk behandling, og kva for saker som er på høyring. Leiar og nestleiar skal presenterast for alle desse før saklistablir satt. Medlem i rådet må og ha moglegheit for å fremje ei sak. Som regel består sakslista av orienteringar frå ulike utval, oppfølgingar frå tidligare møter, arrangement (feks UKM) og høyringsuttalelsar. Møteorganisering Både medlemmar og varamedlemmar kan vere tilstade på møter. På den måten inkludera ein alle, og får mykje innspel på ulike saker. Det er berre faste medlem som har stemmerett, med mindre vara er kalla inn på møtet fordi nokon har meldt forfall. Det er leiar av ungdomsrådet som leiar møtet, medan koordinator skriv protokoll frå møtet. Ofte orienterar leiar om saklista fyrst, deretter går de gjennom sakene éin etter éin. Er det noen som har meir greie på eit område enn dei andre, er det ikkje uvanleg at vedkommande får ta over praten. Særlig om det er orienteringssaker. Da er det den som har vært med i et utval eller på en konferanse som orienterer om kva som skjedde der han/hun var. Vidare er det vanlege reglar for diskusjon som gjeld. Ein finger er innlegg, altså eit nytt tema, medan to fingre betyr kommentar. Ein av rådsmedlemma er ordstyrar. Denne rolla kan gjerne bli rullert frå møte til møte. Eventuelt kan ein la leiar styre ordet så lenge det ikkje er orienteringssaker som er oppe til behandling. Møtetidspunkt/møtelengde Møta bør leggjast opp slik at dei ikkje er samtidig som andre store møt/arrangement som skjer i kommunen. Det er òg viktig at møta er på eit tidspunkt som passar for flest mogleg i rådet slik at dei fleste kan delta. Det vil ofte bety å sette møter til etter skuletid. Å reservere de 10 dagane i 10-dagers regelen til deltaking på konferansar i kommunen og liknande kan vere lurt for å hindre fråvær. Lengda på møta kan variere. Om det er store arrangement som skal gå av stabelen om ikkje så altfor lenge, er det vanleg at desse møta treng meir tid enn møter med færre sakar å ta opp. Erfaring seier at det er betre å ha fleire møter som varar i ca. 2 timar, enn møter som er lange og tunge. Koordinator Alle ungdomsråd bør ha ein koordinator som er ansatt i kommunen. I nokre kommunar utgjer 50% av stillinga arbeid med ungdomsråd. Her er det ulik praksis frå kommune til kommune. Koordinator har ansvar for det meste av det organisatoriske i ungdomsrådet. Referat frå møta, lage sakspapir, møteinnkalling, legge møta inn på den politiske kalenderen i kommunen etc. Det er viktig at koordinator er ein passiv medspelar som ikkje styrar møta på nokon måte. Koordinator sit som regel med mykje kunnskap, men skal ikkje nemne sitt syn på ein sak med mindre koordinator er bedt om det av rådet.

3 Arrangement I løpet av året er det gode moglegheiter for eit ungdomsråd å halde arrangement. Dette bidreg til at rådet blir sett i kommunen. UKM og Ungdomskonferanse (val av nytt råd) er i den samanheng kanskje det viktigaste. Det er mange ulike arrangement som ungdomsråda blir invitert på i løpet av eit år. Vi anbefala å sende folk både til Ungdommens Fylkesting(UFT), og forberedande arrangement UFT, som en minste representasjon på ulike arrangement. Kven som skal få reise bestemmas i rådet. Del gjerne arrangementa mellom medlemmar slik at flest mogleg får delteke på noko. Det bidrar til auka motivasjon blant medlem. Alderssamansetjing Alderssamansetjinga i eit ungdomsråd er potensielt særs varierande. Dette kan føre til at samarbeid blir vanskelegare. Korleis ein taklar dette variera frå råd til råd. Erfaring frå ulike ungdomsråd seier at god spreiing er bra. I mange kommunar kan ungdom frå år stille til val og bli med i ungdomsrådet, men dette variera frå kommune til kommune. Dette fastsetjast i vedtektene. Det er gjerne ein fordel å ha nokre eldre medlemar, da desse kan stille med bilkøyring og generelt sett sit på meir erfaring enn dei yngre. Kjønnsfordeling Kjønnsbalanse i ungdomsråd kan være vanskeleg. Vår oppmoding er at ein ikkje fastsetjer eit forhold gutar/jenter som skal gjelde til ei kvar tid. Forsøk heller å få tak i ungdommen som er mest engasjert, men jobb for ein viss balanse i den grad det er mogleg. Prinsippet om kjønnsbalanse burde ikkje vere eit hinder for å få dei mest engasjerte og arbeidsvillige ungdommane inn i rådet. Veg inn til politikken Det er ein fordel for et ungdomsråd å ha politikerkontaktar. Desse politikerkontakter ein god veg inn i det politiske systemet i kommunen som gjer at ein blir høyrt. Politikerkontaktene kan (helst) møte opp på ungdomsrådet sine møter. Dei skal først og fremst observere og vere tilgjengelege dersom rådet lurar på noko. Har dei ein faktaopplysning eller ein replikk får dei talerett. Om det er noko de ynskjer å spørje rådet om er og det greitt. Politikerkontaktar er gull verdt. Bruk dei for det dei kan! Spørsmål som sår tvil Dersom det oppstår situasjonar der det er tvil om kva rådet skal meine/gjere, avgjer ein det ved avstemming eller einigheit. Når det stemmas er det berre medlemmar som har stemmerett. Dersom nokon av medlemmane er borte, får vara stemme. Det holdar med enkelt fleirtall for at rådet har bestemt seg for sin meining. Arbeidsfordeling Alle i rådet har ansvar for at det skal fungere godt. Difor er det viktig at fleire tar på seg ansvar slik at ikkje all byrda fell på ein enkelt person. Møtedeltagarane får sjølv melde si interesse for ulike ansvar og konferansar. Av og til er det få/ingen som ynskjer å ta på seg oppgavane. Da er det vanlig at leiar vurdera om han/ho har tid. Om leiar ikkje har tid, kan nokon andre frå rådet nemnast. Ved planlegging og gjennomføring av større arrangement og konferansar, er det lurt å setje ned ei arbeidsgruppe på 3-4 personar, der ein av dei fungerer som

4 gruppeleiar. Gruppa arbeider med koordinator, og rapporterer til resten av rådet om korleis det går med arbeidet undervegs. Partipolitisk sjølvstende I ungdomsrådet sitt arbeide representerer ungdområdmedlemmar ungdommen i kommunen. Difor er det viktig at dei er bevisst si rolle, og ikkje er farga av partipolitikk i ungdomsrådet sitt arbeid. Medlemmane kan vere aktive i partipolitikken, men som nemnd ikkje i arbeidet i ungdomsrådet. Å ha retningslinjer for dette er viktig. Dette er ein måte å gjere det på. Om det er mer de lurer på er det bare å sende ein mail til Ungdomspanelet. Det ligg også ved eit forslag til vedtekter som er henta frå MoldeUngdomsråd ved dette dokumentet. Kort samandrag: 1. Val av medlem til ungdomsrådet bør skje på en ungdomskonferanse i kommunen der alle har moglegheit til å delta og fremje sitt kandidatur. 2. Når ungdomsrådet skal setjas saman bør ein ha større fokus på gode kandidatarenn på riktig kjønnsfordeling. 3. Alder til medlemmane bør vere år gamle. 4. Ha ei valordning som gjer at halvparten av medlemmane skiftast ut kvartår. Lat faste medlem bli valt for to år. 5. Ungdomsrådet bør halde foredrag for nye ungdomsskuleelevar kvart år i forkantav nytt val. 6. Ungdomsrådet vel sjølv kven dei ynskjer å ha som leder. 7. Ungdomsrådets medlem bør ha dei same rettighetane som vanlege medlem i andre utval i kommunen som f.eks. Råd for funksjonshemma og Eldreutvalget 8. Ungdomsrådet bør ha ein koordinator som er ansatt i kommunen. Helst bør koordinator ha fastsatt noko prosentar av stillinga sin til ungdomsarbeid. Koordinator står for mykje av organiseringa i ungdomsrådet og skriver sakspapir. 9. Saker som takast opp i ungdomsrådet vel leiar i samarbeid med koordinator og nestleiar. 10. Ungdomsrådets saker består hovudsakleg i høyringssvar, arrangement for og med ungdom, generell representasjon av ungdommen i kommunen og deltaking i varierte arrangement og utval. 11. Ungdomsrådet bør ha politikerkontaktar som sit i kommunestyret, slik at dei har nokon å ta kontakt med om dei lurer på noko, eller ynskjer å rette søkelyset mot noko som ikkje fungerer. 12. Ha mange kortare møter i staden for nokon få, veldig store møter.

5 VEDTEKTER FOR MOLDE UNGDOMSRÅD OG UNGDOMSKONFERANSEN 1 Molde ungdomsråd (MUR) ung og engasjert! 2 MUR skal fremme barn og unge sine interesser i Molde kommune. Dette gjør MUR ved å være en høringsinstans for kommunale styrer og råd, et informativt organ og en pådriver og deltaker for aktiviteter for og med ungdom. 3 MUR er demokratisk og partipolitisk uavhengig. 4 MUR velges av Ungdomskonferansen i Molde. I tillegg velger formannskapet 3 politikerkontakter som en ressurs for rådet, og som kanal for MUR sine meninger inn i det politiske systemet. Vedtektene skal vedtas av kommunestyret, etter forslag fra MUR. 5 MUR består av 7 faste medlemmer og 7 varamedlemmer. Valgperioden for medlemmene er to år, men slik at 3 ev. 4 faste medlemmer står på valg hvert år. Varamedlemmene velges for ett år, i prioritert rekkefølge. 6 MUR velger selv: leder og nestleder andre funksjoner som rådet ønsker (eks. PR ansvarlig, UKM ansvarlig) representanter til kommunale råd og utvalg representanter til Ungdommens fylkesting arbeidsgrupper for å jobbe med konkrete saker/tiltak, og for å iverksette vedtak fra ungdomskonferansen Det skal alltid være minst ett fast medlem i MUR i hver arbeidsgruppe 7 MUR har 10 møter i året. I spesielle situasjoner kan det i samråd med koordinator innkalles til fleire møter. Innkalling til møtene distribueres til både medlemmer, varamedlemmer og politikerkontakter. Faste medlemmer har møteplikt på møtene, og skal melde fra til koordinator tidligst mulig ved forfall. Ved forfall fra fast medlem innkalles et varamedlem. Varamedlemmet har da samme rettigheter og plikter som de faste, valgte medlemmene. Når et varamedlem har møtt i MUR en gang, går innkallingen videre

6 til neste varamedlem på den prioriterte listen ved neste forfall/innkalling til møte. Slik kan flere varamedlemmer få delta i beslutninger i formelle møter. Alle varamedlemmer kan møte på MUR sine møter, og har som varamedlem talerett på møtene. Kun faste medlemmer, og innkalte varamedlemmer ved forfall, har forslags- og stemmerett. 8 Vedtak i MUR gjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Det må være minst 5 stemmeberettige til stede for at MUR kan fatte gyldig vedtak. 9 MUR får møtegodtgjørelse etter kommunens reglement og satser, dvs. at dette gjelder faste medlemmer og innkalte varamedlemmer ved forfall. For første møte etter nyvalg/ungdomskonferansen, på hovedplanmøtet før UKM og for siste møtet i valgperioden, får alle fremmøtte medlemmer og varamedlemmer møtegodtgjørelse. Dette fordi møtet krever involvering og aktiv deltakelse av alle. Utbetaling av møtegodtgjørelse gjøres etter utgang av hvert kvartal. 10 MUR skal samarbeide med elevrådene og delta på kommunalt elevrådsmøte. 11 MUR kan gis anledning til å legge fram rådets syn for kommunens politiske hovedutvalg i saker under rådets interesseområde, etter utvalgsreglementets 4-6. Ungdomsrådet skal selv velge hvem som skal legge fram rådets syn for utvalget/utvalgene. Den som legger fram rådets syn skal avklare dette med utvalgets leder i god tid før møtet starter. 12 MUR skal arbeide aktivt med å motivere for deltakelse, og få til en rekruttering som viser mangfold: Dvs. med medlemmer fra ulike deler av kommunen, fra forskjellige skoler og klassetrinn, med etnisk bredde og kjønnsbalanse i tråd med likestillingslova. 13 MUR skal ha en koordinator som er ansatt i Molde kommune. Koordinatoren skal: i samråd med leder for MUR forberede saker for behandling i rådet sørge for innhenting av nødvendige opplysninger og uttalelser, og utarbeide innstillinger til rådet føre protokoll for møtene som sendes formannskap, rådmann, hovedutvalg, medlemmer,varamedlemmer og politikerkontaktene være med å jobbe med prosjekter og tiltak som MUR engasjerer seg i 14

7 VEDTEKTER FOR UNGDOMSKONFERANSEN Ungdomskonferansen holdes i løpet av februar/mars, og er åpen for alle i alderen år i Molde kommune Skolene får invitasjon til Ungdomskonferansen med minst 5 ukers varsel Forslag som ønskes behandlet må være kommet til MUR senest 3 uker før konferansen Saksliste, årsmelding og innkomne forslag skal være tilgjengelig senest 2 uker før konferansen. Innkalling til konferansen skal også sendes ordfører, rådmann og politiske utvalg,musikkrådet og idrettsrådet. Disse har møte- og talerett på konferansen. Ungdomskonferansen skal: Velge møteledere, etter forslag frå MUR Godkjenne sakslisten Behandle årsmelding fra MUR Behandle innkomne forslag Behandle forslag til handlingsplan fra MUR Velge ungdomsråd, i tråd med vedtektene Protokoll fra konferansen sendes elevrådene, og adressatene som er nevnt i 13 i disse vedtektene. Samrøystes vedtak i Ungdomspanelet Ungdomspanelet vedtek innhaldet i dokumentet «Mal for ungdomsråd».