FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Landbruksavdelingen SaksbehandlerJan Olsen / Øystein Lorentsen Deres ref: TØ 2008/6879 Vår dato : Vår ref : 2008/4267 Arkivnr: Innherred samkommune Enhet for Landbruk og naturforvaltning Postboks Levanger Bygging av skogsveg Vollavollen - Melaåsen Skja:kerdalen Verdal AS Verdalsbruket Vi viser til brev av med oversendelse av søknad fra A/S Verdalsbruket om skogsbilveg Vollavollen - Melaåsen. Det ble gjennomført befaring i området med deltagelse fra AS Verdalsbruket, Innherred samkommune, fylkemannens landbruksavdeling og fylkemannens miljøvernavdeling. Saksopplysninger AS Værdalsbruket, Verdal kommune søker om bygging av landbruksveg - ca meter skogsbilveg kl. 3. Av søknadsskjemaet framgår at interesser i vegen er skogbruk (100%) med et dekningsområde på daa produktiv skogsmark. Det er oppgitt å være kbm hogstmoden skog og kbm i hogstklasse 3 i veiens dekningsområde. Transportgevinsten er beregnet til kr , mens byggekostnadene anslått til kr Etter søkers vurdering har veganlegget god lønnsomhet. Vegens dekningsområde ligger over vernskoggrensa. I søknaden framgår at omsøkt veg er en forlengelse av eksisterende skogsbilveg - Årstadliene (bomveg, til Vollavollen) til Melaåsen. Eksisterende skogsbilveg tar av fra kommunal veg. Årstadliene skogveg (bygd i 1982) er ca 8 km. Vegen har dårlig kurvatur både i horisontal- og vertikalplanet (stigning i lassretning og returretning på inntil 15 %.). Vegen er ut fra dette en sommerbilveg (skogsbilveg kl. 4 jfr. "Normaler for landbruksveger"). Bonitetsfordelingen i dekningsområde er 58% middels (G 11 og G14) og 42 % lavbonitet (G 08). Ca 1/3 av kubikkmassen (3.582 kbm) står i såkalt taubaneterreng. I følge søker er det ikke planlagt andre meldepliktige veger i området. Hogstområdet grenser inn mot Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark. Det vises i den sammenheng til brev datert fra AS Verdalsbruket til Fylkesmannen der AS Værdalsbruket aksepterte Fylkesmannens forslag til grenser for nasjonalparken under forutsetning av bl.a omsøkte veganlegg. Søker anfører i søknaden at det derfor forventes at reduksjon av 1NON ikke vil vektlegges i denne konkrete saken. Aktuell veg berører urørte naturområder (INON-områder), og vil medføre et bortfall på sammen 11,16 km2 INON-områder herunder 3,21 km2 "Villmarksområder" (mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Det er et nasjonalt miljømål å ivareta 1NON-områder ved en bærekraftig arealforvaltning, (jf. St.m.nr.21 ( ) og St.m.nr.26 ( )). Det er allikevel registrert en betydelig reduksjon av areal INON-områder de senere år. Skjækerdalen m/melaåsen er videre en del av Verdalsvassdraget som er et verna vassdrag (verneplan V- 05). Dette betinger en særlig varsom arealforvaltning i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (jf. RPR 1994). Postadresse : Besøksadresse: Telefon : e-postmottak : postmottak@finnt.no Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Hjemmeside :

2 Side 2 av 5 Søker har vurdert kostnadene ved alternativer til vegbygging. Kostnadene ved terrengkjøring utgjør om lag 125 kr /kbm. Samlet transportgevinst er beregnet til 190 kr/kbm. Ved bruk av vinterbilveg er kostnadene anslått til 20 kr/kbm. Søker anfører at det ligger en forholdsvis stor økonomisk risiko med dette opplegget og da spesielt når drifta er tilknyttet en så lang skogsbilveg i utgangspunktet. Videre påpekes at disse driftsformene ikke fremmer økonomien/ tilgjengeligheten ved senere behandling av skogen. Av "Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket" framgår at det ikke skal gis støtte til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveger som fører til reduksjon av "villmarkspregede områder". Videre framgår at tilskudd til miljøtiltak i skog bl.a. kan gis til dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil reduserer "villmarkspregede områder" (jf. 6). Kommunen er i dag vedtaksmyndighet på dette området. I samtale med reindriftsnæringen er det opplyst at området brukes til beite vinter og vår. I følge søker vil omsøkt veg mest sannsynlig ikke bli brøytet med tanke på vinterdrifter, aktuelle driftsperioder er sommer og høst. Området er godt egnet for sommerdrift. Saken er forelagt fylkesmannens fagavdelinger med følgende merknader: Fylkesmannens generelle vurderinger. I henhold til "Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål" (Landbruks- og matdepartementet med hjemmel i Skogbrukslova) kan ikke bygging av nye landbruksveger eller ombygging av eksisterende veger iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Formålet er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av veiframføringen (feks. bolig- og hytteeiendommer, rettigheter til eksempelvis beite, jakt eller ferdsel på arealene og eventuelt andre konkrete brukerinteresser i området, jfr. Rundskriv M-2/1997). Er overfor nevnte hensyn ikke tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger. Kommunen skal fatte vedtak om å godkjenne vegutformingen og byggingen, sette vilkår for godkjenningen, jf forskriften 3-4, eller nekte hele eller deler av veganlegget bygget. Av Rundskriv M-2/1997 om forskriften, framgår bl.a. at innenfor rimelige grenser må søkeren akseptere at kommunens vedtak kan føre til økonomiske konsekvenser, men det understrekes at det ikke er adgang til å gjøre slike vedtak at arealer veien skal betjene ikke kan drives regningssvarende. Det betyr at søknader kan avslås når det kan dokumenteres at et planlagt vegprosjekt gir vesentlige negative miljøkonsekvenser, og det samtidig finnes alternative vegeller transportløsninger som gjør at arealet vegen skal betjene kan drives regningssvarende. Landbruksavdelingen vurderinger: Omsøkt veg gir atkomst til et betydelig skogområde med store skogressurser. Tiltaket er i tråd med nasjonale og regionale signaler med bakgrunn i viktigheten av å øke avvirkningen. Men ut fra miljøkvalitetene som berøres (villmarkspregede naturområder) er det nødvendig å vurdere om alternativer som vinterbilveg eller terrengtransport eller en kombinasjon av disse eventuelt andre løsninger, gir grunnlag for en rasjonell og regningssvarende drift. Det er oppgitt i søknaden at det er kbm hogstmoder skog i vegens dekningsområde (skogbruksplan 2000). Med reduksjon for hogstavfall m.v. og flerbrukshensyn vil dette kunne utgjøre et salgskvantum på om lag kbm, hvorav ca kbm i taubaneterreng.

3 Side 3 av 5 Transport etter godkjent skogsbilveg betales av industrien, mens skogeier må betale transport i terrenget. Dette gjør at bygging av bilveger gir en transportgevinst. I denne saken er netto transportgevinsten om lag 100 kr/kbm (kostnadene ved terrengtransport fratrukket anleggskostnadene). Eksisterende skogsbilveg (8 km) inn til Vollavollen må ut fra stigning både i retur- og lassretning, klassifiseres som sommerbilveg (v.kl. 4). Slike veger er bygget for transport av tømmer i barmarksperioden, i motsetning til helårs landbruksveg (v.kl. 3). I denne saken kan det derfor ikke forventes at det kan kjøres tømmerbil om vinteren på eksisterende veg. En ombygging av eksisterende veg til v.kl 3 (helårs landbruksveg) vil gi en merkostnad på minst 1,5 til 2 mill. kroner. Prosjektet vil med dagens rammebetingelser ikke være regningssvarende. Det betyr at vinterbilveg som alternativ til å bygge permanent veg som omsøkt, ikke er et reelt alternativ i denne saken. Kostnadene ved terrengtransport har økt vesentlig de siste årene og grovt sett anslås at skogen med dagens rammebetingelser kan forsvare om lag 1 km terrengkjøring på sommer og 2 km på vinter. En transportløsning for området basert på terrengtransport og eksisterende skogsbilveg vil derfor medføre at kun deler av området vil kunne drives regningssvarende. Tyngre taubaneutstyr er i dag montert på lastebil og dermed avhengig av godkjent bilveg. Det vil derfor være vanskelig å ta ut denne delen av skogen (salgskvantum på om lag kbm) dersom omsøkt veg ikke bygges. Et eventuelt tilskudd til dekning av merkostnadene vil imidlertid øke drivbart kvantum. Ved fordeling av midler til kommunene, vil Fylkesmannen i denne sammenhengen ta med i vurderingen eventuelt behov for støtte til alternativ transport for å ivareta villmarkspregede naturområder. Vernskogbestemmelsene for Verdal kommune åpner for hogst av inntil daa i såkalt "mindre utsatte deler av vemskogbeltet", unntaksvis kan større flater aksepteres. (I de mest utsatte områder og der flatehogst benyttes, må flatestørrelsen begrenses til omkring 5 daa.) Dersom området av kommunen blir vurdert som "mindre utsatt", vil ikke bestemmelsene ha negativ innvirkning på gjennomføringen av skogsdrifta. Det villmarkspregede naturområdet ligger i nasjonalparken, mens grensa for inngrepsfrie naturområder (alle kategorier) tangerer eksisterende veg. Det betyr at all vegbygging øst for eksisterende veg vil berøre INON og dermed også det villmarkspregede naturområdet. Relativt store skogområder tilhørende AS Værdalsbruket ble en del av nasjonalparken. I prosessen ble foreslått grense akseptert av AS Værdalsbruket under forutsetning av at eksisterende skogsveg kunne forlenges. I denne saken kan landbruksdirektøren vanskelig se at det finnes alternative transportløsninger som er regningssvarende, og at vegen ut fra dette kan bygges. Ut fra status på eksisterende skogsbilveg, vil omsøkt veg få status som vegklasse 4. Miljøvernavdelingens vurderinger: Som nevnt innledningsvis er Skjækerdalen m/melaåsen en del av Verdalsvassdraget som er et verna vassdrag (verneplan V- 05) og forutsetter en særlig varsom arealforvaltning i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (jf. RPR 1994). Miljøvernavdelingen vurderer imidlertid at vassdragsverdiene og vemeverdiene knyttet til vassdragsvernet ikke blir vesentlig berørt dersom eventuelle elve-/bekkekryssinger gjennomføres på en skånsom måte.

4 Side 4 av 5 I denne saken er det hensynet til IKON-områder og "Villmarksområder " som veier klart tyngst og medfører de største miljøkonfliktene, uavhengig av både nasjonalparkgrenser og nedbørsfelt for verna vassdrag. Omsøkte veg redusere urørte naturområder (INON-områder) i betydelig omfang. Til sammen vil 11,16 km2 INON-områder gå tapt herunder 3,21 km2 "Villmarksområder". Det er et uttalt nasjonalt miljømål å ta vare på resterende INON-områder gjennom en bærekraftig arealforvaltning, (jf. St.m.nr.21 ( ) og St.m.nr.26 ( )). Det er allikevel registrert en betydelig reduksjon av areal INON-områder de senere år, der særlig skogsbilveger, traktorveger og kraftutbygging medført til dette bortfallet. I søknaden vises det til brev datert til Fylkesmannen der Værdalsbruket aksepterte Fylkesmannens forslag til grenser for nasjonalparken under forutsetning av at det senere kunne bygges et veganlegg innover mot nasjonalparkgrensa. Miljøvernavdelingen legger til grunn at etablering av Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark ikke skal hindre uttak av tømmer inn mot parkgrensen. Miljøvernavdelingen er innforstått med at det i forbindelse med forhandlingene og etablering av grenser for nasjonalparken ble gitt en aksept fra vernemyndighetenes side på at det fra Verdalsbrukets side kunne komme på tale med en forlengelse av eksisterende vei for å kunne utnytte skogen inn til nasjonalparken. Vår forståelse av dette var imidlertid en forlengelse på inntil m slik det ble framlagt i forbindelse med vemeplanarbeidet, mens resten av tømmeret kunne tas ut gjennom driftsveger og/eller vinterveg. Vi viser i denne sammenheng til brev fra Verdalsbruket til Fylkesmannen der det ble gitt uttrykk for bl.a. at:... "Driftsvegavstander på 3-5 km er intet problem med dagens driftsmetoder. Vi har meget gode resultater med entreprenørdrifter på disse avstander. Myrer er heller intet problem, når man velger de riktige vintre - noe vi har mulighet for"... (brevkopi vedlagt). Befaringen i området avklarte at store deler av området må kunne anses som egnet for alternative utaksmetoder for deler av kubikkmassen. Miljøvernavdelingen mener derfor at det både ut fra terrengforhold og gunstige lokalklimatiske vinterforhold, bør være mulig å etablere alternative til omsøkte veg for uttak av tømmer. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil understreke at bevaring av IKON-områder, herunder "Villmarksområder', er et viktig nasjonalt miljømål. Miljøvernavdelingen mener derfor at i denne saken bør alternativer til vegbygging være høyt prioritert og vurderes nøye ved fordeling/ tildeling av statlige og kommunale tilskudd. I denne saken kan som også nevnt under landbruksavdelingens vurderinger fylkesmannen vurdere fordelingen av økonomisk støtte for dekning av merkostnader ved bygging av redusert veganlegg. Også en redusert veglengde vil redusere INON-området, men i betydelig mindre grad enn for framlagte søknad. Fylkesmannens miljøvernavdeling vil på grunnlag av at omsøkte veg vil medføre en stor reduksjon av IKON-områder, gå imot vegbygging i den lengde som er omløkt og tilrår at det alternativt bygges et kortere veganlegg kombinert med økonomisk støttefor dekning av merkostnader dette medfører.

5 Side 5 av 5 Med hilsen el T ^^ jersti Kinderås (e. ) 4 Fylkesskogsjef Jan Olsen Saksbehandlers telefon: Vedlegg: - kopi av brev fra A/S Verdalsbruket datert

6 6

7 r -I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruk savdelingen c1 3. -Statens Hus :., < s 7700 Steinkjer JL/IH 7660 Vuku den, 3/6-98 Telefon: Verdal Telefax: Bankgiro: Postgiro: Org.nr. NO MVA J Nasjonalpark. Konsekvensutredning skogbruk. Vedlagt oversendes våre tall. Arealet innenfor plangrensen er delt på 5 områder. Se vedlagte kart. I tillegg er det tatt ut data for 3 små "tvisteområder" (a, b, og c) i Skjækerdalen - etter avtale med miljøvernavdelingen. (Se kart). Vi har tatt med såvel hogstklassedelt produksjonsskog som "viltskog" (- med produksjon under 1 m3/da xår). Av en total kubikkmasse på ca , står ca. i viltskogen m Som det fremgår av tallene, er det område 2. Tverådalen og 4. Midtre Skjækerdal som har størst skogbruksmessig interesse. 3. Forlandet er også et godt skogområde. Driftsveiavstander på 3-5 km er intet problem med dagens driftsmetoder. Vi har meget gode resultater med entreprenørdrif ter på disse avstander. Myrer er heller intet problem, når man velger de riktige vintre - noe vi har mulighet for. Skulle dere trenge ytterligere opplysninger, er det bare å ta kontakt. Vedlegg

8 I