FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker - økt sikkerhet for brannmannskapene? FORFATTER(E) Are W. Brandt, Anne Steen-Hansen, Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A04137 Åpen Hans Kristian Madsen Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Are W. Brandt ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen, Adm.dir. Kjell Schmidt Pedersen Denne rapporten vurderer et utvalg nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokking for å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere innsatsen, og øke sikkerheten for brannmannskapene. I prosjektet er også læreplanene ved Norges brannskole vurdert i forhold til om utdanningen gir brannmannskapene kompetanse til å vurdere og bruke nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker. Hovedkonklusjonene kan oppsummeres slik: Det finnes mye utstyr på markedet som kan være med på å øke brannmannskapenes sikkerhet, forutsatt at utstyret blir brukt på riktig måte og i brannsituasjoner der det er egnet. Det kan være en god investering for mange brannvesen å anskaffe nye typer utstyr som er tilpasset innsats i utvalgte objekter eller områder, noe som vil kunne øke brannvesenets effektivitet. Opplæring i henhold til læreplanene ved Norges brannskole vil kunne gi brannmannskapene den kompetansen som er nødvendig for å ta nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker i bruk. NBL har i denne rapporten gitt enkelte anbefalinger om endringer i læreplanene. Forebyggende brannvern, objektsyn og planlegging av slokkeinnsats er viktige tiltak for å øke brannmannskapenes sikkerhet. Informasjonsutvekslingen mellom brannmannskaper i det brannforebyggende arbeidet og beredskapsstyrken må bidra til at innsatsplanene blir best mulig. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Sikkerhet Safety EGENVALGTE Slokking Extinguishment

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag og konklusjoner Innledning Brannmannskapenes sikkerhet ved brannslokking Faktorer som kan true sikkerheten til brannmannskapene Faktorer som kan øke brannmannskapenes sikkerhet Intervju med et heltids- og et deltidsbrannvesen Bakgrunn for intervjuene Trondheim brann- og redningstjeneste Orkdal brann- og redningsvesen Utstyr til bruk ved brannslokking Litt om utstyret som blir presentert i rapporten Slokkeutstyr Nye strålerør Høytrykksstrålerør Slokkespyd Sjaktslokkeren Høyimpuls slokkekanon Skjærslokkeren Tørrørs fastmontert slokkesystem Ubemannet høydeutstyr med slokkedyse Ubemannet slokkerobot Overtrykksvifter Alternative slokkemedier Selvlysende vannslanger Bærbart slokkeutstyr: "Portable Bush Pump" Brannslokkeren Fire Extinguisher Ball Slokkeutstyr for brann i frityrgryte: Safe Ball Systemer for informasjonsinnhenting og kommunikasjon Digitale kart, GPS Infrarødt kamera Infrarød temperaturmåler Sensor som registrerer bevegelser hos slokkemannskapet Informasjonssystem til montering i hjelm Erfaringer fra to ulike storbranner Innsatsen ved storbrannen i Trondheim, 7. desember Innsatsen ved storbrannen i Jönköping 11. februar Innsatspersonellets kompetanse Hva slags kompetanse bør brannmannskapene ha? Utdanningstilbudet ved Norges brannskole Læreplan for grunnkurs for brannkonstabler Oppbygging av læreplanen Gjennomgang av mål og hovedmomenter...43

3 Vurdering av læreplan for grunnkurs for brannkonstabler ved Norges brannskole Læreplan for internopplæring for brannkonstabel Læreplan for yrkesutdanning i forebyggende brannvern Hvilke tiltak øker sikkerheten for brannmannskapene?...49 Referanser...50

4 4 Sammendrag og konklusjoner Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på grunnlag av Stortingsmelding nr , der det heter: Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Det skal gjennomføres forsknings- og utredningsprosjekter knyttet til nytt utstyr og nye slokkemetoder i brannvesenenes innsats. Rapporten vurderer et utvalg nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokking for å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere førsteinnsatsen, og øke sikkerheten for brannmannskapene. Arbeidet er i stor grad basert på Norges branntekniske laboratoriums kunnskaper om branner og brannutvikling, og tidligere erfaringer fra prosjekter som vedrører slokkeinnsats, slokkeutstyr og brannberedskap. Innledningsvis blir ulike forhold med betydning for brannmannskapenes sikkerhet under innsats presentert og vurdert. Det er innhentet opplysninger om ulike typer utstyr som kan anvendes ved brannslokking. Dette omfatter utstyr som direkte brukes i slokkingen, slik som strålerør og slanger, men også utstyr som kan brukes til å innhente og formidle viktig informasjon i forbindelse med slokking. Vi har valgt å fokusere på slokkeutstyr som er praktisk anvendbart for norske brannvesen i dag, og som er mest mulig kostnadseffektivt. Det er også tatt med litt informasjon om mer spesielt slokkeutstyr, der noe virker lovende, men ikke er ferdig utviklet ennå, og annet utstyr som er mer kreative løsninger med begrenset nytteverdi. Det er ikke gjennomført tester ved Norges branntekniske laboratorium as (NBL) for å verifisere oppgitt informasjon på noe av det utstyret som er beskrevet i denne rapporten. Opplysningene som er gitt her er vurdert, men ikke kvalitetssikret av NBL, og kan brukes som et utgangspunkt for innhenting av mer informasjon om de ulike typer av slokkeutstyr. Trondheim brann- og redningstjeneste og Orkdal brann- og redningsvesen er intervjuet for å få informasjon fra brukerne om hva slags utstyr og hvilke metoder som benyttes i dagens brannvesen. Det er mye av det presenterte utstyret som kan være med på å øke brannmannskapenes sikkerhet, forutsatt at det brukes riktig. Ved Norges brannskole får brannmannskapene en utdanning som gjør dem skikket til å anvende slokkeutstyr av nyere type, samtidig som den teoretiske opplæringen gir innsikt i mange ulike sider ved brann, slokking og menneskelig atferd. Objektsyn, forebyggende arbeid og planlegging av innsats er også emner i undervisningstilbudet. NBL konkluderer med at dersom læreplanene blir fulgt i opplæringen, vil dette gi brannmannskapene et bredt teoretisk og praktisk grunnlag for å utøve yrket på en sikker måte, og for å kunne vurdere og bruke nye typer slokkeutstyr på riktig måte og i de rette situasjonene. Ved valg av slokkeutstyr er det viktig å vurdere utstyret i sammenheng med de brannscenariene som kan forventes å inntreffe. Dette vil variere fra brannvesen til brannvesen, alt etter hva slags bebyggelse og brannobjekter de har ansvaret for å beskytte. Risikoanalyse av brannobjektene vil være en viktig forutsetning for å lage en god plan for slokkeinnsatsen, og en god innsatsplan forutsetter samarbeid og informasjonsoverføring mellom brannmannskaper som driver

5 5 forebyggende arbeid og beredskapsstyrkene. Yrkesutdanningen i forebyggende brannvern ved Norges brannskole skal føre til at det interne samarbeidet i brannvesenet blir best mulig. Hovedkonklusjonene i rapporten kan oppsummeres slik: Det finnes mye utstyr på markedet som kan være med på å øke brannmannskapenes sikkerhet, forutsatt at utstyret blir brukt på riktig måte og i brannsituasjoner der det er egnet. For noen brannvesen vil det være en god investering å anskaffe nye typer utstyr som er tilpasset innsats i utvalgte objekter eller områder. Valg av nytt utstyr bør baseres på objektsyn og risikoanalyser. Utstyr som NBL spesielt vil anbefale, er strålerør med variasjonsdyser, slokkespyd og tørrørs fastmonterte slokkesystemer. Dette er utstyr som i dag er tatt i bruk av flere brannvesen, og som man dermed har opparbeidet erfaringer med. Opplæring i henhold til læreplanene ved Norges brannskole vil kunne gi brannmannskapene den kompetansen som er nødvendig for å ta nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker i bruk. NBL mener at læreplanene er gode og dekkende, men enkelte punkter i læreplanene kan utfylles noe. Dette er beskrevet i Kapittel 6. Forebyggende brannvern, objektsyn og planlegging av slokkeinnsats er viktige tiltak for å øke brannmannskapenes sikkerhet. Informasjonsutvekslingen mellom brannmannskaper i det brannforebyggende arbeidet og beredskapsstyrken må bidra til at innsatsplanene blir best mulig. Dette er viktigere enn å ta i bruk nytt utstyr.

6 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetting Under kapittel 5.14, Kompetanse og opplæring, i Stortingsmelding nr /1/ heter det: Brannvesenenes mannskaper skal kunne gjennomføre sine oppgaver effektivt og på en slik måte at deres egen sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Det skal gjennomføres forsknings- og utredningsprosjekter knyttet til nytt utstyr og nye slokkemetoder i brannvesenenes innsats. På grunnlag av denne stortingsmeldingen henvendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved sjefsingeniør Hans Kristian Madsen seg til Norges branntekniske laboratorium as (NBL). DSB hadde et ønske om å få utført et prosjekt som omfatter problemstillinger i forbindelse med slokkeutstyr og slokketeknikker. Arbeidet ble startet i 2002, prosjektet inngår i samarbeidsavtalen mellom DSB og NBL (tidligere mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og NBL). Målsettingen for prosjektet har vært å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere innsatsen i visse type branner, og samtidig gi en større grad av sikkerhet for mannskapene. 1.2 Arbeidsbeskrivelse Gjennom å vurdere nytt slokkeutstyr, nye slokkemetoder og nye strategier ved slokking, har vi søkt å finne frem til egnet utstyr som kan forenkle og effektivisere førsteinnsatsen og øke sikkerheten for brannmannskapene. Arbeidet er i stor grad basert på NBLs kunnskaper om branner og brannutvikling, og tidligere erfaringer fra prosjekter som vedrører slokkeinnsats, slokkeutstyr og brannberedskap. Innledningsvis i rapporten er forhold som utgjør en trussel for brannmannskapenes sikkerhet beskrevet. Dette er for en stor del hentet fra en tidligere NBL-rapport som omhandlet røykdykkernes sikkerhet under slokkeinnsats /2/. Innhenting av informasjon om nytt slokkeutstyr og nye slokkemetoder er hovedsakelig utført gjennom en prosjektoppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim /3/. Gjennom intervjuer med Trondheim brann- og redningstjeneste og Orkdal brann- og redningsvesen har vi samlet informasjon om hva slags utstyr og hvilke metoder som benyttes i dagens brannvesen. Trondheim brann- og redningstjeneste er valgt som representant for et heltidsbrannvesen i en større by, mens Orkdal brann- og redningsvesen er en mellomting mellom et heltids- og et deltidsbrannvesen. Ut fra vurderingene vedrørende slokkeutstyr og teknikker, ble det underveis i prosjektarbeidet konkludert med at det kunne være hensiktsmessig å se nærmere på kompetansenivået hos brannvesenet. En av arbeidsoppgavene var å vurdere utdanningen og opplæringen av

7 brannmannskaper hos Norges brannskole i Tjeldsund. Dette ble gjort gjennom besøk på Norges brannskole i november 2003, gjennom samtaler med undervisningspersonell og kursdeltakere der, og ved gjennomgang av skolens læreplan for grunnkurs for brannkonstabler. I tilknytning til prosjektet ble det gjennomført et kurs i brannfysikk og slokketeori for brannvesenene i Sør- Trøndelag i mars

8 8 2 Brannmannskapenes sikkerhet ved brannslokking 2.1 Faktorer som kan true sikkerheten til brannmannskapene I internasjonal sammenheng er røykdykkeryrket et av de mest risikofylte yrkene, om ikke det mest risikofylte yrket av alle yrker. Det prosentvise antallet skadde og omkomne personer i internasjonal sammenheng overgår alle andre yrker /4/. Hvert år omkommer og skades det flere personer verden over i dette yrket enn i noe annet yrke. Røykdykkerne utsettes for fare på grunn av følgende risikofaktorer: Redusert sikt Varmepåkjenning, utmatting, overoppheting Giftige gasser Eksplosjon Sammenbrudd av bygning Manglende skikkethet, manglende trening og opplæring Redusert sikt Redusert sikt utgjør i seg selv ingen fare, men en indirekte fare, ved at redusert sikt hindrer røykdykkerne fra å navigere inne i bygningen. Av de tre risikofaktorene redusert sikt, varmepåkjenning og giftige gasser vil redusert sikt være den faktor som vanligvis blir først kritisk ved branner i bygninger. Mens varmepåkjenning og giftighet som regel bare blir kritisk i selve brannrommet, og i noen tilfeller i de tilstøtende rom, kan redusert sikt utgjøre en betydelig hindring for røykdykkerne, selv i deler av bygget som ligger fjernt fra selve brannrommet. Dette gjelder spesielt i høye bygninger med brann i en av de laveste etasjene, hvor det er trappesjakter som ikke er seksjonert i fra resten av bygningen (jf brannen på hotell Caledonien i Kristiansand i 1986). I slike tilfeller kan skorsteinseffekten være en betydelig drivkraft, som kan medføre en meget rask røykspredning til de øverste etasjene. Varmepåkjenningen Kritiske faktorer, som påvirker røykdykkerne og deres utstyr med hensyn til varmepåkjenningen, vil være følgende: temperaturen i brannatmosfæren branngassenes vanninnhold/fuktighet varmestrålingen i brannatmosfæren luft-/røykgasstrømningen forbi røykdykkeren eksponeringstiden i brannatmosfæren I tillegg kan vi også nevne stikkflammer, eller såkalt "backdraft", som kan oppstå når en åpner døren til et rom der det er en sterkt underventilert brann med tilstrekkelig høy temperatur. En kraftig stikkflamme vil kunne stå ut gjennom døren. Disse stikkflammene kan mer eller mindre omhylle brannmannskapene hvis de befinner seg foran døra som åpnes til brannrommet. Dette kan

9 9 medføre dødelige forbrenningsskader på brannmennene hvis de ikke er forberedt på dette, for eksempel ved å bøye seg godt ned. Varmefølelsen som røykdykkerne erfarer, innenfor sine mange lag av beskyttelse, er sterkt avhengig av røykdykkernes bekledning. Den er imidlertid også sterkt avhengig av fuktigheten eller vanninnholdet i røykgassene. Det kan føles atskillig varmere i et brannrom straks etter en har slokket med vann enn før slokkingen startet, selv om slokkingen har medført at temperaturen i rommet er blitt lavere. Ved slokking av branner i rom kan varme røykgasser, som inneholder mye vanndamp, strømme mot røykdykkere. Slike strømmer kan forårsake meget betydelige varmebelastninger, og dermed føre til alvorlig forbrenning av bar hud. Røykdykkere bør derfor ha brannvernbekledning som dekker kroppen fullstendig. Kritiske tilstander for brannmenn (utstyrt med vanlig brannvernbekledning) med hensyn til temperatur og varmestråling i brannatmosfæren er gitt i Tabell 2-1 nedenfor. Disse verdiene vil også selvsagt være sterkt avhengig av typen brannvernbekledning. Tabell 2-1: Kritiske tilstander for brannmenn (utstyrt med vanlig brannvernbekledning) med hensyn til temperatur og varmestråling i brannatmosfæren /5/. Risiko/risikofaktor Temperatur Varmestråling Farlig/risikabel tilstand: C 1-4 kw/m 2 Ekstrem tilstand: C 4-10 kw/m 2 Kritisk tilstand: >235 C >10 kw/m 2 Røykens giftighet Når det gjelder røykgassenes giftighet, er det i første rekke utvikling av karbonmonoksid (CO), eller kullos, som vanligvis vil utgjøre den største trusselen med hensyn til giftighet. Dette fordi CO vil være den giftige gassen som vil være i størst konsentrasjon, selv om denne gassen på langt nær er den giftigste branngassen. I spesielle situasjoner kan imidlertid andre gasser, slik som blåsyre (HCN) og saltsyre (HCl), utgjøre en større trussel. Dette fordi disse gassene er ganger giftigere enn CO. Ved for eksempel brann i stoppede møbler med mye polyuretanskum kan giftvirkningen av HCN overgå giftvirkningen av CO. Likeledes kan giftvirkningen fra HCl være den viktigste faktor ved brann i for eksempel kabler laget av PVC. Eksplosjon En røykeksplosjon kan oppstå når en brennbar blanding av gass og luft antennes. Dette er en hendelse som skiller seg fra ordinære branner ved at energien frigis vesentlig raskere. Røykeksplosjoner skjer generelt som et resultat av ufullstendig forbrenning. En høy konsentrasjon av oksygen og pyrolysegasser i røykgassene, sammen med en antennelseskilde, er forhold som kan generere røykeksplosjoner.

10 10 Vanligvis skjer dette ved frigjøring av en betydelig trykkbølge med kort varighet. Denne trykkbølgen kan forårsake store skader på både mennesker og bygninger, avhengig av typen eksplosjon. Under en eksplosjon frigjøres det også betydelige mengder varme, som gjør at slike eksplosjoner som regel etterfølges av en rask brannutvikling. Sammenbrudd av bygning En annen meget alvorlig fare for brannmenn er sammenbrudd av bygningen eller av konstruksjonsdeler under slokkearbeidet. Dette kan skje etter lengre tids branneksponering av viktige bærende konstruksjoner, slik at de har mistet mesteparten av sin bæreevne, eller som følge av en røykeksplosjon. Slike situasjoner kan få katastrofale følger for røykdykkere i bygningen. De kan i verste fall bli begravd i brannruinene, eller de kan bli innesperret i bygningen. Det er viktig at opplysninger om bygningens brannmotstand og andre branntekniske forhold er registrert, og at denne informasjonen på forhånd er lett tilgjengelig for brannvesenet ved utrykning. 2.2 Faktorer som kan øke brannmannskapenes sikkerhet Følgende faktorer vil kunne påvirke brannmannskapenes sikkerhet: Slokketeknikk, slokkestrategi, slokkeutstyr og slokkemiddel Brannvesenets innsatstid Fysisk skikkethet Opplæring/trening - Praktisk opplæring - Teoretisk opplæring Bekledning Åndedrettsvern Annet beskyttelsesutstyr Kunnskap om brannobjektet Det er altså mange flere faktorer som påvirker sikkerheten til brannmannskapene enn slokketeknikker og slokkeutstyr. Slokketeknikk og slokkestrategi Hovedhensikten med brannvesenets innsats er følgende prioriterte rekkefølge: 1. Redde mennesker, inklusive å ta vare på sin egen sikkerhet 2. Hindre brannspredning 3. Minimalisere det økonomiske tapet på grunn av brannen Når brannvesenet ankommer brannstedet har de forskjellige valgmuligheter med hensyn til:

11 11 1. Slokkestrategi, det vil si overordnet ledelse av rednings- og slokkeinnsatsen, hvordan og hvor fra skal brannen angripes (defensiv/utvendig slokking eller offensiv/innvendig slokking) 2. Slokkeutstyr og slokkemiddel (vann, type strålerør, vannslange, vanntrykk, vanntilførsel, konsentrert stråle, spray eller vanntåke, skum, inert gass, pulver etc.) 3. Slokketeknikker (konsentrert stråle, spray eller vanntåke, skum, inert gass, pulver) 4. Ventilasjon av brannrom og bygning (åpning av luker i taket eller vinduer dører, eventuelt lage hull i taket, bruk av vifter og overtrykksventilasjon) Det finnes et utall av kombinasjoner av de ovennevnte valgene som brannvesenet har når de ankommer en branntomt. Hvilken kombinasjon som er den mest optimale på grunnlag av brannvesenets primære mål, vil være avhengig av følgende forhold: 1. Mannskapenes sikkerhet 2. Hvorvidt det er mistanke om at det er personer i bygningen eller ikke 3. Brannens tilstand ved brannvesenets ankomst til brannstedet (røykutvikling, brann i del av objekt, overtent brann i rom, overtent bygning etc.) 4. Brannvesenets ressurser med hensyn til slokkeutstyr og annet utstyr, mannskap, vanntilførsel etc. 5. Objektets beskaffenhet Det er opplagt at de valg som gjøres med hensyn til de ovennevnte faktorer, påvirker både mulighetene for å redde mennesker effektivt, slokkeeffektiviteten, risikoen for mannskapene og materielle tap i forbindelse med brannen. Dette er ofte konkurrerende hensyn som brannvesenet må vurdere i hver enkelt situasjon. Redning av mennesker medfører nesten alltid en risiko for brannmannskapene. Det samme gjelder effektiv slokking og å minimalisere tapene i forbindelse med brannen ved at brannen angripes offensivt, det vil si at et røykdykkerlag tar seg inn i brannbygningen. Defensive angrepsteknikker eller defensiv slokking, det vil si slokking av brannen fra utsiden av bygningen vil alltid være den tryggeste metoden for brannmannskapene, men denne metoden medfører lav slokkeeffektivitet og uforholdsmessige store vannskader i bygningen. Offensiv slokking vil derimot medføre effektiv slokking av brannen ved at et røykdykkerlag tar seg inn i bygningen, slik at brannen angripes og slokkes ved dens kjerne, med betydelig mindre vannforbruk sammenlignet med defensiv slokking. Den store ulempen ved denne slokkestrategien er at den medfører økt risiko for brannmannskapene i kritiske situasjoner, som for eksempel overtenning av rom eller "backdraft"-situasjoner. I situasjoner hvor det er mistanke om at det befinner seg mennesker i en bygning som er i brann, må brannvesenet uansett alltid velge en offensiv angrepsmåte, ved at et røykdykkerlag går inn i bygningen for å søke etter mennesker som kan være sperret inne. Svenske undersøkelser har vist at valg av slokkestrategi synes å ha større betydning for resultatet av slokkeinnsatsen enn valg av slokketeknikk /6/. Dette vil trolig i enda større grad gjelde for brannmannskapenes sikkerhet. Derfor må man ikke bare fokusere på slokketeknikken i forbindelse med brannmannskapene sikkerhet, men også den overordnete slokkestrategien som brannvesenet velger når de ankommer brannstedet. Brannvesenets angrepsstrategi vil avhenge av mange faktorer. Det finnes ikke en slokkestrategi, slokketeknikk eller et slokkeutstyr som er anvendelig i alle situasjoner. I situasjoner hvor en metode, strategi eller teknikk er anvendelig, kan denne metoden vare anvendelig kun i en del av

12 12 brannutviklingen eller slokkearbeidet. Slokkestrategi, slokketeknikk og slokkeutstyr må som regel endres etter hvert som slokkearbeidet skrider frem. Brannvesenets innsatstid Jo lengre innsatstiden 1 er for brannvesenet ved branner i bygninger, jo lengre kan brannutviklingen i bygget ha kommet. En langt fremskredet brann kan medføre økt risiko for røykdykkere å ta seg inn i bygningen, for å redde mennesker eller gjennomføre offensive angrep for å slokke brannen mer effektivt. I SINTEF-rapporten En analyse av det norske brannvesenet fra 1989 /7/ ble det påvist at innsatstiden hadde mindre betydning for skadeomfanget enn hva man tidligere hadde antatt, men at det var en viss tendens til økning i skadeomfang når innsatstiden ble mer enn fem minutter. Det er ingen grunn til å anta at forholdet mellom innsatstid og skadeomfang er vesentlig annerledes i dag. Hva brannvesenet vet på forhånd, og hva brannmannskapene gjør når de kommer frem, er viktigere enn at innsatstiden reduseres fra for eksempel 15 til 10 minutter. Fysisk skikkethet Brannmannskapenes skikkethet med hensyn til fysikk, trening, opplæring og kunnskaper vedrørende brannutvikling, er et viktig punkt for røykdykkernes sikkerhet. En høy grad av skikkethet vil redusere farene som en røykdykker utsettes for. Det er derfor viktig at røykdykkerne er godt skikket vedrørende alle sider som berører røykdykkerinnsatsen. Dette betyr at røykdykkerne må være i god fysisk form og være godt forberedt, blant annet ved hjelp av grundig trening og opplæring, på flest mulig situasjoner i forbindelse med røykdykkerinnsatsen. Opplæring/trening Alt nytt slokkeutstyr og nye slokketeknikker krever nøye vedlikehold og generell opplæring i bruk av utstyret i realistiske brannøvelser. Videre er det viktig å trene inn taktikk og teknikk i forbindelse med slokking og røykdykking, slik det er beskrevet i Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking 2003 fra DSB /8/. I 4-13 i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen stilles det krav om at øvelser skal gjennomføres med alt personell som inngår i beredskapen /9/. Veiledningen til forskriften utdyper dette /10/. DSB har også utarbeidet en håndbok i øvelser for brannvesenet /11/. At røykdykkere er godt forberedt og trenet, samt har gode teoretiske kunnskaper og forståelse med hensyn til alle faser av brannutviklingen, er kanskje et av de viktigste punktene når det gjelder sikkerheten for disse mannskapene. Det hjelper lite å ta i bruk avansert slokkeutstyr og slokketeknikker, samt andre hjelpemidler, hvis ikke mannskapet har tilstrekkelig kunnskap og er trent i bruken av dette utstyret. Grundig opplæring og realistisk trening vil være en forutsetning for anskaffelse og benyttelse av nytt utstyr og nye teknikker. Praktisk opplæring Realistiske fullskala brannøvelser er selvsagt den beste form for trening for både røykdykkere og slokkemannskaper. Det viktigste med slike øvelser er at en venner seg til den brutale virkeligheten som brannmennene vil møte i virkelige branner, og at de trener inn riktige reaksjonsmønstre og fremgangsmåter. 1 Innsatstiden er tiden fra brannen blir meldt til brannvesenet, og til brannvesenet er klar til å starte slokkeinnsatsen.

13 13 Teoretisk opplæring Det er meget viktig at både slokkemannskaper og røykdykkere har gode kunnskaper vedrørende brannutvikling, røykspredning, slokketeknikk, redning av mennesker og bygningsmessig respons i alle faser av en brann. Spesielt er det viktig å gjenkjenne signaler eller kriterier på når brannen nærmer seg overtenning, eller situasjoner hvor en kan oppnå "backdraft" når en åpner døra til brannrommet. Videre er det viktig å ha en god forståelse for branngassenes bevegelse, både i selve brannrommet og hele bygningen. Det er også viktig å kjenne til bygningskonstruksjoners brannmotstand, slik at en unngår sammenbrudd av bygningen under røykdykker- og slokkeinnsatsen. Brannmotstanden kan variere sterkt med materialbruk og konstruksjonstype. Bekledning Bekledningen kan være avgjørende for den innsatsen som røykdykkerne og slokkemannskapet skal gjøre. Utilstrekkelig bekledning kan føre til både mindre effektiv slokking av brannen og søk/redning av mennesker. Det er derfor viktig at røykdykkerne benytter bekledning som er tilpasset forholdene de utsettes for. Åndedrettsvern Åndedrettsvernet utgjør, av alt det utstyret en røykdykker må iføre seg, kanskje den største hindringen ved røykdykkeroperasjoner. Bruk av åndedrettsvern er imidlertid absolutt nødvendig under alle faser av røykdykkerinnsatsen, selv ved de uskyldigste branntilløp i en bygning. Dette gjelder også ved etterslokking og brannvakt, samt under verdisikrings- og oppryddingsperioden etter en brann. Dette fordi blant annet eksponering for CO og andre giftige gasser kan bli faretruende høy også i slike situasjoner. Effektiv beskyttelse mot giftige gasser er svært avhengig av gassmaskens tetting. CO-forgiftning kan være en alvorlig fare for røykdykkere som mislykkes i å oppnå skikkelig tetting for masken. Det har også vært en rask utvikling og forbedring av røykdykkernes åndedrettsvern de senere årene. Denne utviklingen har blitt fremskyndet av de stadig forverrede og komplekse forhold som brannvesenet daglig står ovenfor. Dette skyldes blant annet innføring av ny materialteknologi og produksjonsprosesser, hvor man benytter stoffer som utvikler giftige gasser når de blir eksponert for en brann. Den stadig økende bruk av nye plastmaterialer og andre nye kjemiske produkter er et godt eksempel på dette. Det er gjort forbedringer i kontinuiteten med hensyn til trykket i masken, forbedret lufttilførsel og forbedret konstruksjon av utløpsventilen til åndedrettsvernet. Videre er det gjort forbedringer i forbindelse med kombinasjonen av hjelm og maske. Hjelmen og visiret dekker hele ansiktet, og bruken av nye materialer har medført at håndteringen, levetiden og maskekomforten er blitt betydelig forbedret. Maskene har nå en mye større bredde på utsynsvinduet og forbedrede kommunikasjonsmuligheter, samtidig som maskelekkasjen er betydelig redusert på grunn av forbedrede tetningsprofiler. Anvendelsen av nye materialer har sikret større motstand mot termiske, kjemiske og mekaniske påkjenninger og forbedrede lesemuligheter, samt at en unngår dogg på visiret /12/.

14 14 3 Intervju med et heltids- og et deltidsbrannvesen 3.1 Bakgrunn for intervjuene NBL gjennomførte i uke intervju med et heltids- og et deltids-brannvesen. Brannmester/brigademester Arve Flatås i Trondheim brann- og redningstjeneste og varabrannsjef Leif-Harald Bremnes i Orkdal brann- og redningsvesen ble intervjuet. NBL fikk i tillegg se hvilke typer utstyr de to brannvesenene er i besittelse av. Mens Trondheim har et typisk heltidsbrannvesen, er nok ikke Orkdal brann- og redningsvesen på noen måte et typisk deltidsbrannvesen, men mer en mellomting mellom et heltids- og et deltidsbrannvesen. Dette gjelder spesielt med hensyn til det utstyret som Orkdal brann- og redningsvesen rår over, og hvor godt oppdatert de er med hensyn til nytt utstyr og nye slokketeknikker og slokkestrategier. 3.2 Trondheim brann- og redningstjeneste Trondheim brann- og redningstjeneste er et heltidsbrannvesen med fire brannstasjoner, hvorav en er bemannet med innkallingsmannskaper. Det er totalt 146 personer ansatt i Trondheim brann- og redningstjeneste. Beredskapsdivisjonen består av 97 personer. Fremkommeligheten i Trondheim oppleves til tider som et stort problem. I tillegg er det et problem at det ikke er noen standard på kumlokkene, noe som har medført at det er behov for tilgang til fire forskjellige verktøy for å åpne lokkene. Det hadde vært ønskelig om Trondheim brann- og redningstjeneste ble rådspurt når det gjaldt byplanlegging som har direkte innvirkning på brannvesenets muligheter for å gjøre jobben sin. Den pressede økonomien i brannvesenet fører til redusert bemanning og til at det er vanskelig å få aksept for anskaffelse av nytt utstyr. På det rent slokketekniske ligger de største utfordringene i slokking av brann i såkalte gårder med tre i trappehus og etasjeskiller. En annen stor utfordring er slokking på tak og loft, hvor slokkeinnsatsen ofte må skje via taket. Dette medfører stor risiko for brannmannskapene. I tillegg er slokking av brann i skip og båter med stålskrog en spesiell utfordring. All innsats har de senere årene blitt sikrere ved at røykdykkermeldingen fra DSB har blitt innført i de interne rutinene som handlingsplaner. Det har også blitt fokusert på bruk av vanntåke ved hjelp av strålerør eller slokkespyd (les mer om disse typene slokkeutstyr i kapittel 4.2). De senere årene har Trondheim brann- og redningstjeneste anskaffet og tatt i bruk nye strålerør med variasjonsdyse, fått bedre slanger og verneutstyr, samt gått over til lettere komposittflasker. De har også to slokkespyd på prøve. Trondheim brann- og redningstjeneste synes generelt at de er godt utstyrt, spesielt på personlig verneutstyr, bekledning, hjelmer og masker. De ser også positivt på å være med på utvikling av nytt utstyr som sjaktslokkeren mot pipebranner (se kapittel 4.2.4).

15 15 For å øke effektiviteten og sikkerheten for mannskapene ønsker Trondheim brann- og redningstjeneste å utføre mer realistiske øvelser på alle nivåer, og hyppigere praktiske øvelser innen alle ledd av slokkeinnsatsen. Bruk av såkalte table top -øvelser (blanding av øving på papiret, diskusjon og undervisning) er et annet alternativ. 3.3 Orkdal brann- og redningsvesen Orkdal brann- og redningsvesen er et deltidsbrannvesen med tre fast ansatte. De representerer en kommune med relativt god økonomi, og med et veldig engasjert mannskap. Dette gjør at Orkdal brann- og redningsvesen antakeligvis ikke er typisk for de fleste deltidsbrannvesen i Norge. De er velutstyrt med hensyn til både slokkeutstyr og verneutstyr. Orkdal brann- og redningsvesen mener at de ikke har spesielt store problemer verken med utstyr eller mannskaper i den daglige innsatsen. På det rent slokketekniske området ligger de største utfordringene i slokkeinnsats ved brann i blokker og høyhus, på grunn av manglende høyderedskap. Orkdal brann- og redningsvesen kompenserer dette med hyppig kontroll av disse bygningene. De er også i ferd med å se på muligheten for å samarbeide med det lokale el-tilsynet om innkjøp av høyderedskap som begge kan benytte. Et annet problemområde er slokking på tak og loft hvor slokkeinnsatsen ofte må skje via taket, noe som medfører stor risiko for brannmannskapene. Industribranner med høyspent strøm er også en spesiell utfordring ved slokkeinnsats. Røykdykkermeldingen fra DBE har blitt implementert i de interne rutinene som handlingsplaner. Videre er det blitt trent på offensiv slokking, med spesiell fokus på å slokke tørt og med riktig bruk av vann. Det har også blitt fokusert på bruk av vanntåke ved hjelp av strålerør og slokkespyd. Orkdal brann- og redningsvesen er ett velutstyrt deltidsbrannvesen, de senere årene har de anskaffet og tatt i bruk nye strålerør med variasjons dyse, fått bedre slanger og verneutstyr samt gått over til lettere kompositt flasker, de har også flere slokkespyd. I tillegg har de anskaffet infrarødt termometer. Selv om Orkdal brann- og redningsvesen generelt er godt utstyrt med hensyn til utstyr og bemanning så er det et sterkt ønske om mer tid til teoretisk og praktisk opplæring av mannskapet kombinert med mer realistiske øvelser. De ønsker seg også opplæring i bruk og innkjøp av overtrykksventilasjon ( Positive Pressure Ventilation PPV). Ellers så utrykker Leif-Harald Bremnes at han har store forhåpninger til den nye deltidsreformen med grunnkurs for deltidsbrannvesen og håper dette vil gi et betraktelig løft i det generelle kunnskapsnivået ved alle deltidsbrannvesen i Norge.

16 16 4 Utstyr til bruk ved brannslokking 4.1 Litt om utstyret som blir presentert i rapporten I dette kapittelet er det presentert et utvalg av slokkeutstyr som finnes på markedet. Slokkeutstyret er beskrevet og vurdert hver for seg, og uten noen prioritert rekkefølge. Mye av informasjonen om slokkeutstyret er funnet via internett, eller hentet fra brosjyrer fra produsenter eller leverandører. Omtalen av utstyret er derfor basert på forhandlernes egne beskrivelser. NBL har ikke selv kontrollert tekniske opplysninger eller effektiviteten av de ulike produktene, og våre vurderinger er derfor basert på NBLs erfaring og kunnskaper om brannutvikling og slokking. Det er ikke gjennomført tester ved Norges branntekniske laboratorium for å verifisere oppgitt informasjon på noe av det utstyret som er beskrevet i denne rapporten. Opplysningene som er gitt her er derfor ikke kvalitetssikret av NBL, men kan brukes som et utgangspunkt for innhenting av mer informasjon om de ulike typer av slokkeutstyr. Vi har valgt å fokusere mest på slokkeutstyr som er praktisk anvendbare for norske brannvesen i dag, og som er mest mulig kostnadseffektive. Det er også tatt med litt informasjon om mer spesielt slokkeutstyr, der noe virker lovende men ikke er ferdig utviklet ennå, og annet utstyr er mer kreative løsninger med begrenset nytteverdi. Det er innhentet opplysninger om ulike typer utstyr som kan anvendes ved brannslokking. Dette omfatter utstyr som direkte brukes i slokkingen, slik som strålerør og slanger, men også utstyr som kan brukes til å innhente og formidle viktig informasjon i forbindelse med slokking. Det er også tatt med beskrivelser av utstyr av mer eksperimentell karakter, for å vise spennet i produkter beregnet på brannslokking. Noe av dette utstyret kan kanskje ha en fremtid, men krever nok mer dokumentasjon og utprøving før det tas i bruk av norske brannvesen. Utstyret er gruppert under to overskrifter: Slokkeutstyr og Systemer for informasjonsinnhenting og kommunikasjon. Det kan være en god investering for mange brannvesen å anskaffe nye typer utstyr som er tilpasset innsats i utvalgte objekter eller områder. Type utstyr som kan være aktuelt kan vurderes på grunnlag av objektsyn og risikoanalyser. Hvis man vurderer å anskaffe noe av utstyret som er presentert her, bør det innhentes mer dokumentasjon om slokkeegenskaper, slokkeeffekt, påvirkning på miljø og sikkerhet for slokkemannskaper. Dokumentasjonen bør vurderes av kyndig personell, og gjerne suppleres med relevante tester og øvelser, slik at man vår undersøkt om utstyret virker etter hensikten.

17 Slokkeutstyr Nye strålerør På internettsiden firetactics.com er det presentert et prosjekt kalt 3D Water-Fog Attack. Hensikten med prosjektet er å undersøke om det er viktige forskjeller mellom ulike spraydyser i forhold til å kjøle varme røykgasser i bygningsbranner /13/. To ulike uavhengige studier har konkludert med at dysen Task Force Tips Ultimatic (også kalt TFT Ultimatic) er den som har vist de beste resultatene med hensyn til brannslokking og avkjøling av branngasser i storskalaforsøk: Anders Handell, Universitetet i Lund, utførte i år 2000 en undersøkelse på oppdrag av Stockholm brannvesen som gikk ut på hvilken type strålerør/dyse som var best egnet ved avkjøling av branngasser /14/. Til dette arbeidet benyttet han seg av avansert datateknologi, samt live brannsituasjoner for å kunne evaluere effektiviteten til mange forskjellige typer dyser. Maarit Tuomisaari ved det branntekniske laboratoriet ved VTT i Finland. foretok en lignende undersøkelse i 1994 /15/. Verdier som ble målt i disse undersøkelsene var blant annet hvor lang tid det tok før brannen var under kontroll, strømningsraten og total vannmengde som ble brukt. I tillegg ble aspekter som service, pålitelighet, funksjonalitet og økonomi vektlagt. Det målte trykket var det samme som er oppgitt av produsenten, strømningshastigheten på vannet er relativt høy, og dysen ble vurdert til å ha det beste spraymønstret. I følge firetatctics.com, så anvendes denne dysen av London Fire Brigade, og det arbeides med å utstyre Stockholm brannvesen med TFT Ultimatic. TFT Ulitimatic-strålerør/dyse er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 TFT Ultimatic strålerør/dyse. Bildet er hentet fra referanse /16/.

18 18 Et strålerør bør tilfredsstille følgende funksjonskrav: Midlere dråpediameter i området 0,2-0,3 mm. Dråpediametre under 0,15 mm vil ikke egne seg, fordi vannet får for liten kastelengde, og fordi dråpene ikke i tilstrekkelig grad kan styres dit de gir størst slokkeeffekt. Dråpediametre over 0,3 mm egner seg ikke til innvendig slokking av brann i normale rom, fordi dråpene er så store at de ikke fordamper helt før de når gulvet. Vannføring fra ca. 100 l/min og regulerbart oppover. Dette er viktig for å kunne øke vannføringen ved behov. Minst 120º som største konvinkel. For at vannet skal kunne tilføres så raskt som mulig til hele volumet, må strålerøret kunne gi vannet fra seg i paraplyform. Strålerøret skal ikke bare brukes for å slokke brannen, men også fungere som beskyttelse for brannmannen. Konvinkelen må derfor være justerbar, og kunne skrus til minst 120º. Strålerørstrykk på 5-6 bar. Trykket i strålerøret må ikke være for lite, fordi det vil gå ut over kastelengden. Det må heller ikke være for stort, fordi strålerøret kan bli for tungt å arbeide med. Lav vekt. Enkelt å betjene. Vurdering av variasjonsdyse-strålerør Dette er et hjelpemiddel som bør være obligatorisk for alle heltids- og deltidsbrannvesen. Variasjonsdyse-strålerøret står for en liten økonomisk investering, men kan ha stor innvirkning på røykdykkeres sikkerhet og effektivitet i arbeidet. For å benytte et variabelt strålerør kreves det kun grunnleggende røykdykkerutdannelse, samt praktisk trening.

19 Høytrykksstrålerør Høytrykksstrålerøret er spesielt konstruert for å produsere fin vanntåke. Det kan i mange sammenhenger bli benyttet på samme måte som et konvensjonelt strålerør som er beskrevet tidligere. Forskjellen er at et høytrykksstrålerør vil kunne produsere mindre vanndråper som lettere kan fordampe og skape en inert atmosfære. De små dråpene lar seg også lettere frakte med tilluftstrømmen, slik at brannen kan dempes og fare for overtenning reduseres. Et høytrykksstrålerør vil også bruke mindre vann og dermed begrense sekundærskadene fra brannslokkingen. Figur 4-2 Høytrykksstrålerør. Bildet er hentet fra referanse /28/. Vurdering av høytrykksstrålerør For å kunne benytte et høytrykksstrålerør, forutsettes det at utrykningskjøretøyene er utstyrt med høytrykkspumper. I tillegg kreves det et ekstra slangeutlegg med høytrykksslanger. En effektiv bruk av høytrykksstrålerør krever også at innsatspersonellet er godt trent i bruken av dette utstyret. Siden hver dråpe er så liten kan kastelengden på vannet fra slikt utstyr ofte være begrenset. Det kreves derfor at innsatspersonellet er flinke til å lese brannbildet, slik at høytrykksstrålerøret blir benyttet der det har stor effekt uten at dette øker risikoen for innsatspersonellet.

20 Slokkespyd Det finnes flere typer og produsenter av slokkespyd (også kalt slokkespiker eller slokkelanse). Selve slokkespydet er utformet som et rør med dyse i enden. En konisk hette sørger for beskyttelse av selve dysen, samt at den letter gjennomtrengning av tak eller vegger. Slokkespydet koples på vannslangen, og kan føres gjennom vegger, tak og vinduer. Når spydet er plassert, settes vannet på, og vannet spres som en vanntåke inne i rommet. På spydet er det ofte montert en festehake, slik at det enkelt kan festes til veggen eller taket. Dermed blir operatøren fristilt til andre oppgaver. Utstyret er enkelt i bruk, funksjonelt og effektivt. I tillegg medfører det små økonomiske investeringer. Eksempel på slokkespyd er vist i Figur 4-3. Figur 4-3 Slokkespyd med aktiveringsventil. Bildet er hentet fra referanse /17/. Slokkeeffekten til vanntåke er beskrevet og dokumentert gjennom en rekke publikasjoner både nasjonalt og internasjonalt, og mye av dette er oppsummert i SINTEF-publikasjonene Vanntåke anvendt i bygninger. Utredning om forsknings- og utviklingsbehov fra 2003 /18/ og Vanntåke slokketeknologi status 2000 fra 2000 /19/. I kapittel 5 er erfaringer fra to storbranner beskrevet, en brann der tåkespiker ble benyttet, og en der tåkespiker ikke ble benyttet. Vurdering av slokkespyd Dette er et relativt nytt slokkeutstyr som allerede flere brannvesen i Norge har investert i. Slokkespyd representerer en relativt liten investering (ca. 9000,- for et sett med to slokkespyd), og de er enkle og trygge i bruk. Utstyret krever lite ekstra opplæring av brannmannskapene, noe som medfører at totalutgiftene ved anskaffelse er lave.

21 Sjaktslokkeren Sjaktslokkeren er basert på samme teknologi som slokkespydet. Den benytter samme dysekonstruksjon som en type slokkespyd. Dysen er koblet til en tynn stålomspunnet slange som beskytter den mot store varmepåkjenninger. Sjaktslokkeren kan fires ned i en sjakt, for eksempel i en pipe hvor det brenner. Når sjaktslokkeren er plassert nede i sjakten kan vannet bli tilført dysen. Utstyret er utviklet av slokkeentreprenør Bjørn Hansen, Lillehammer, i samarbeid med Trondheim brannvesen. Vurdering av sjaktslokkeren Dette er et utstyr som ennå ikke er ferdig utprøvd, og så vidt NBL kjenner til ikke generelt tilgjengelig på markedet. Grunnen til at sjaktslokkeren allikevel er tatt med her, er at den er et eksempel på et enkelt og lite kostbart produkt som kan effektivisere og øke sikkerheten for innsatspersonell ved for eksempel pipebranner.

22 Høyimpuls slokkekanon En høyimpuls slokkekanon fungerer ved at vann blir skutt ut ved hjelp av høytrykksluft fra en håndholdt slokkekanon. Komprimert luft på 25 bar blir plassert i et bakkammer av slokkekanonen, mens vann blir plassert i det fremste kammeret. Ved hjelp av en utløsermekanisme åpnes kammeret, og vannet blir slynget ut. På grunn av turbulensen vil vannet som kommer ut av kanonen brytes ned i små dråper. Dråpene vil ha en diameter fra ca. 100 til 700 mikrometer. Dette fører til økt kjøleeffekt og stor fordampning grunnet den store vannoverflaten som blir generert. Dette, kombinert med høy utgangshastighet på vannet, fører til at dråpestørrelse og kastelengde kan optimaliseres. En av fordelene med impulsteknologi er den lille mengden vann som er nødvendig. Dette gjør at utstyret er mobilt, og man kan bruke det uavhengig av en konstant vannforsyning. Man kan også tilsette brannhemmende midler til vannet, slik som for eksempel ulike sorter tørre kjemikalier, skumdannere, saltvann, tørr sand og sement. Impulsteknologi kan tilpasses ulike formål. Slokkekanonen kan monteres på et kjøretøy (på taket eller inne i varebil) eller helikopter, den kan monteres i tunneler, eller den kan monteres fast på bakken for å beskytte et byggverk. Fastmonterte høyimpuls slokkekanoner er et av tiltakene som brukes for å beskytte norske stavkirker mot brann /20/. IFEX 3000 vanntåkesystem er et slikt slokkeutstyr, og systemet med vanntanker og pressluftflasker er vist i Figur 4-4 og Figur 4-5. Figur 4-4 IFEX 3000 vanntåkesystem med vanntanker og pressluftflasker. Bildet er hentet fra referanse /21/.

23 23 Figur 4-5 Detaljbilde av IFEX 3000 høyimpuls slokkekanon. Bildet er hentet fra referanse /22/. Vurdering av IFEX 3000 vanntåkesystem Dette er et avansert utstyr som krever et relativt høyt kunnskapsnivå hos brukeren. IFEX 3000 er et bærbart system uten behov for ekstern tilknytning, og dette kan være både en styrke og en svakhet. Utstyret er veldig mobilt, og kan brukes på vanskelig tilgjengelige steder med manglende vannforsyning. Ulempen er at brukeren av utstyret mister sikkerhetslinen sin i form av slangen, samt at den personlige sikkerheten som ligger i bruken av strålerøret for å beskytte seg selv mot varmen er redusert. Dette gjør at bruken av dette utstyret begrenses. Investeringskostnadene og vedlikeholdskostnadene vil være relativt store, noe som også gir en begrensning i utbredelsen av utstyret.

24 Skjærslokkeren Beskrivelsene av utstyret i dette avsnittet er hentet fra referansene /23/ og /24/. Skjærslokkeren bruker vann under høyt trykk både som skjære- og slokkemiddel. Ved å sende vann gjennom en spesialdyse, kan man oppnå et høyt trykk og et fint skjæreinstrument. Snittet blir rent og jevnt, og kuttingen avgir ikke noe varme. For å kunne skjære raskt i harde materialer, blir vannet tilsatt abrasiver. Et abrasiv er et finkornet skjæremiddel, gjerne jernkiseloksid, som følger vannstrålen. Eksempel på en skjærslokker er vist i Figur 4-6. Figur 4-6 Skjærslokker, en håndlanse Cobra. Bildet er hentet fra referanse På håndtaket er det to avtrykksmekanismer, en for vann og en for abrasiver, som via en radiosender styrer tilførselen fra pumpen. Håndtaket er utstyrt med et anslag som kan vris, og dermed kan man holde munnstykket stødig på plass mot materialet man skal skjære i. Standardtanken rommer 20 liter abrasiv, noe som er nok til 18 minutters kontinuerlig skjæring. Pumpen drives av en dieselmotor i størrelsesorden 70 kw, dette innebærer at den må monteres på en utrykningsbil, eller monteres på en henger med egen motor. Pumpen leverer et vanntrykk på 260 bar. Slokking med skjærslokkeren fører til lite vannskader, og forsøkene viser at vannet fordeler seg jevnt i hele rommet og kjøler branngassene. Vanndråpene i strålen senker temperaturen mer effektivt enn tradisjonelle variasjonsdyser. Problemet med dette utstyret er at det stiller store krav til koordinering av den utvendige slokkeinnsatsen og røykdykkernes arbeid inne i bygningen. Samtidig er området i nærheten av vannstrålen et risikoområde, og det vil være farlig å oppholde seg i et område på et par meter framfor strålen. Det er viktig å huske på at skjærslokkeren oftest må benyttes i kombinasjon med annet utstyr, og at den derfor skal ses som et supplement til øvrig utstyr. Som hulltagningsmetode, for å ventilere ut branngasser, er metoden effektiv, men vel tidkrevende. Som supplement til konvensjonelle hulltagningsmetoder fungerer den bra, da man kan arbeide fra kurven uten å måtte gå på taket. Vurdering av skjærslokkeren Dette er et krevende slokkeutstyr. Det krever relativt store investeringer (SEK ,- for selve utstyret), i tilegg til ressurser i forbindelse med vedlikehold og opplæring av brukere. Skjærslokkeren har vist stor effektivitet der den er tatt i bruk, men det forutsettes et ekstra høytrykks slangeutlegg og betjening av en ekstra høytrykkspumpe. Dette gjør at utstyret er mest egnet for brannvesen med kasernerte styrker med ressurser og muligheter for opplæring i bruk av skjærslokkeren.

25 Tørrørs fastmontert slokkesystem Dette systemet er en kombinasjon av et fast slokkesystem og et aktivt system operert av brannvesenet. Slokkeanlegget monteres som et tradisjonelt sprinkleranlegg, men det blir ikke koplet opp mot det offentlige vannettet. I stedet avsluttes rørsystemet i et åpent tilkoblingspunkt hvor brannvesenet kan koble seg på. Med et slikt system vil rørene normalt ikke inneholde vann, og kan derfor monteres på frostutsatte steder uten ekstra frostsikring. Dette gjør at systemet kan installeres både på kaldloft og på fasader for å beskytte mot brannspredning. Ved slokking i kaldt vintervær bør det første slokkevannet være oppvarmet til ca 40 o C, eller slokkevannet bør tilsettes små mengder frostvæske for å forhindre frysing i rørene /25/. Tørrørs vanntåkeanlegg installert på kalde loft er et av tiltakene som er tatt i bruk i forbindelse med brannsikring av den gamle trehusbebyggelsen i Røros. Anleggene er dimensjonert for å forhindre overtenning på loftene. Eksempel på et system installert i Røros er vist i Figur 4-7. Figur 4-7 Et tørrørs vanntåkesystem installert i den gamle trehusbebyggelsen i Røros. Bildet til venstre viser hvordan røret er lagt på utsiden av bygningen, og hvor det går inn i loftsrommet til huset til venstre. Bildet til høyre viser tilkoplingspunktet i gatenivå for vannforsyning til anlegget. Bildene er hentet fra referanse /25/. Vurdering av tørrørs fastmontert slokkesystem Dette er et system som ligger litt på kanten av hva som kan defineres som utstyr som blir benyttet av brannvesenet. Det er tatt med her som et eksempel på tiltak som kan øke sikkerheten for innsatspersonell, og effektivisere slokkeinnsatsen. Siden dette normalt er et tørt slokkesystem så er faren for feilutløsning med påfølgende sekundærskader minimalisert. Dette sammen med reduserte krav til frostsikring gjør at installasjonskostnadene blir lave og fleksibiliteten blir stor. NBL mener at brannvesenet bør vurdere denne type løsninger i større grad enn det som er tilfellet i dag.